GODKJENTE FIGURER – FINFELT

C15 Bredde/Høyde: 15/12,5 cm

Tønne Bredde/Høyde: 14,5/16 cm

Stripe Bredde/Høyde: 22,5/7,5 cm

Dråpe Bredde/Høyde: 11/14,5 cm

Hjul Bredde/Høyde: 8/23 cm

Mini 1/10

Bredde/Høyde: 18/12 cm

Prisme Bredde/Høyde: 20/10 cm

Minismåen Bredde/Høyde: 9/15 cm

Mini P Bredde/Høyde: 16/8,5 cm

Mini 1/4 Bredde/Høyde: 15/10 cm

Sirkel Diameter: 11 cm

Mini 1/3 Bredde/Høyde: 14/13 cm

Mini 1/9 Bredde/Høyde: 19/11 cm

Merk: Arrangør kan velge å la siktekanten telle som treffsone for alle klasser eller utvalgte klasser.

Finfeltfigurer kan benyttes på grovfelt. C15 og Tønne har maksavstand på 160 m. Øvrige figurer har maksavstand på 130 m. (Kikkertklassen og HK416 har maks 85m). Når siktekant inngår i treffsonen er maksavstand for C15 og Tønne 200 m. Øvrige finfelt-figurer har maksavstand 160 m. Kikkertkl. og HK416 har maks 100m.

I de offisielle mesterskapene fra samlagsstevner og oppover anbefaler DFS at det kun benyttes godkjente figurer. Arrangører står imidlertid fritt til å lage sine egne figurer, eller å gjøre kombinasjoner med de som er godkjent. Dette kan gjøres i lokale og åpne stevner for å gi mer variasjon i oppleggene. Figurenes oppbygging og inndeling er slik:

Finfelt:

Grovfelt:

2 cm tangeringskant

Yttertreff

Innertreff

2 cm siktekant (normalt ikke treff, men arrangører kan velge å la siktekanten telle for alle eller utvalgte klasser)

2 cm tangeringskant

Yttertreff

Innertreff

Maksavstander

DFS har vedtatt maksimalavstander for hver enkelt godkjent feltfigur. Dette for å sikre at arrangører ikke legger opp til for høy vanskelighetsgrad på sine opplegg. Det er i fastsettelsen av program for stevnet minst like viktig å ta hensyn til skyttere i de lavere klassene, som de aller beste.

På feltskytinger med inntil 6 hold (36 skudd) er det tillatt at ett av holdene er over den fastsatte maksavstand. På feltrunder med 7 hold (42 skudd) eller flere kan inntil to hold plasseres over maks. Samme regelverk gjelder for feltopplegg med både kjente og ukjente avstander. I mesterskapsomganger med begrenset deltakelse gjelder ingen krav til maksavstander. Det samme gjelder alle hold i lukkede konkurranser med forhåndsuttatte skyttere.

MESTERSKAPSPROGRAM FELTSKYTING - GROVFELT

Klasse Avstand Antall hold Antall skudd Skytestilling Skytetid Merknad

Kl. 2-5, V55, eldre junior og åpen klasse Oppgitt/ukjent 5 5 x 6

Klasse 1 Oppgitt/ukjent 5 5 x 6

Minst ett hold knestående.

Ferdigstilling

Liggende

Ferdigstilling

Kikkertklassen*, og HK416 Oppgitt/ukjent (eget opplegg) 5 5 x 6 Liggende Ferdigstilling

Klasse 2-5, V55, eldre junior Oppgitt/ukjent 2 2 x 6

Klasse 2, V55, og eldre junior Oppgitt/ukjent 2 2 x 6

Ett hold kne, ett hold ligg. Ferdigstilling

Ett hold kne, ett hold ligg. Ferdigstilling

Etter arrangørens bestemmelser 30 skudd hovedskyting

Etter arrangørens bestemmelse 30 skudd hovedskyting

Etter arrangørens bestemmelse 30 skudd hovedskyting

Etter arrangørens bestemmelse. 12 skudd finaleomgang

Etter arrangørens bestemmelse. Anbefales lengre skytetid enn kl. 3-5.

12 skudd finaleomgang

Alle hold i feltskyting har utgangsstilling ferdigstilling. Det oppfordres til å ha eget opplegg for klasse HK416 og Kikkertklassen også i åpne stevner. Det er ikke egen finale for klasse 1, åpen klasse, HK416 og Kikkertklassen.

* Kikkertklassen kan skyte finfelt med samme program som klasse eldre rekrutt på stevner der det ikke er grovfelt.

MESTERSKAPSPROGRAM FELTSKYTING - FINFELT

Klasse Avstand Antall hold Antall skudd Skytestilling Skytetid Merknad hold kne, ett hold ligg.

* Avvik fra 100 meter skal oppgis.

** Klasse nybegynner ung og nybegynner voksen skyter ikke finaleomgang.

*** Enkeltskuddsvåpen skal ha ett minutt lengre skytetid.

Vær nøye slik at avstanden blir eksakt 100 meter.

Eksempelvis flyttes treffpunktet for kaliber .22 ca 2,5 cm ned på 105 meter og ca 6 cm om avstanden er 110 meter.

Standplass

I feltskyting kan det være vanskelig å lage til standplasser i terrenget som oppfattes like for alle skyttere, men dette skal etterstrebes. For å få faste og fine snøstandplasser, må disse “pakkes” i god tid før stevnet (minst 14 dager). Normen er minimum 1 m standplass pr skytter, pluss 1 m ekstra på hver side for å gi plass til blant annet linksskyttere. På standplasser med stillingsbytte bør minimum avstand mellom hver skytter være 1,30 m, pluss 1 m ekstra på hver side. Dette slik at naboskytter ikke blir forstyrret av stillingsbytter og innretning mot et nytt mål. Er det ”stor vinkel” mellom holdene kan dette kreve enda bredere standplass.

SKIVESTATIV - FANGSKIVE

Det anbefales at figurene monters på hvite stativer/skivebakgrunner. Dette for å gi et godt siktebilde for skytteren, samt for å gi muligheter for å se om skudd som mangler sitter i fangskiva eller ikke. Skivebakgrunnens størrelse øker med skyteavstanden. Denne norm anbefales:

· Skyteavstand 100m: Fangskivehøyde 50 cm

· Skyteavstand 200m: Fangskivehøyde 70 cm

· Skyteavstand 300m: Fangskivehøyde 110 cm

· Skyteavstand 400m: Fangskivehøyde 140 cm

· For skyteavstander mellom eller utover det som er foreslått tilpasses dette tilsvarende.

Det er ikke uvanlig å feste figurer på pinner slik at snøen fungerer som siktebakgrunn. Dette er mest aktuelt på hold over 400m. Fangskiver vil her bli uforholdsmessig store, i tillegg vil det på så lange avstander ikke være så utsatt for skyggevirkninger i snøen i kulenedslaget bak skivene. Slike skyggevirkninger gir ofte svært ulike sikte-/skyteforhold. Bakgrunner bør derfor benyttes ut til 400m. Når bakgrunner benyttes er det samtidig en sterk anbefaling om at alle skudd i den hvite i bakgrunnen klistres.

Montering Av Figurer

Figurene monteres på skivebakgrunnen med en avstand mellom figurene slik at skytteren kun ser sin egen figur i hullkornet. Som minimum figuravstand senter – senter på figuren gjelder denne norm:

· Skyteavstand 100m: 50 cm

· Skyteavstand 200m: 70 cm

· Skyteavstand 300m: 100 cm

· Skyteavstand 400m: 130 cm

· For skyteavstander mellom eller utover det som er foreslått tilpasses dette tilsvarende.

Vær spesielt oppmerksom på at figurene på endene av stativene ikke plasseres for langt ut til siden slik at det blir dårlig siktebakgrunn.

Det vanligste er å benytte stativer med 5 og 5 figurer, men 4 og 4 benyttes også en del. I de tilfeller det er 5 figurer på stativet velger mange arrangører å plassere den midterste figuren litt høyere, dette slik at det er lettere å finne fram til egen skive. Det er viktig at figuren som plassers høyere ikke plasseres så høyt at skytteren på denne skiven får et dårligere siktebilde enn de andre. Malen for skivebakgrunnshøyde gir muligheter for å heve den midtre figuren 10 – 20 cm avhengig av avstanden det skal skytes på. Det er ikke vanlig med skivenummerering ved tradisjonelle feltstevner i DFS, men dette behovet øker med mange skyttere i laget, og om figurene for flere hold står tett ved hverandre.

Spakst Rrelser

Anviserspakens størrelse bør ha en minimum diameter i millimeter tilsvarende skyteavstanden i meter. Dvs. en skyteavstand på 300m krever en anviser spak som er minimum 30 cm i diameter. Om spaken er sirkulær, firkantet eller rektangulær spiller ingen rolle, men det anbefales at treffpunktmarkørspaken er rund. Fargen på spaker bør være fluoriserende rød eller tilsvarende.

Oppslag P Standplass

Et oppslag som viser figur, skytestilling og skytetid bør være slått opp ved standplass.

KJENTE ELLER UKJENTE AVSTANDER I GROVFELT ?

På dette området er feltskytternes ønsker delte. De mest iherdige ønsker seg normalt stevner med ukjente avstander, mens de mindre erfarne synes utfordringene er store nok selv med kjente avstander. Tradisjonene rundt kjente / ukjente avstander varierer fra region til region. Det er heller ikke uvanlig med tre kjente og to ukjente hold i samme stevne. Ved ukjente avstander bør de som deltar fra arrangørlaget ikke være innvolvert i opplegget på forhånd. Disse bør skyte i første lag, slik at de kan hjelpe til med arrangementet etterpå. Dette laget bør også inneholde deltakere fra andre skytterlag.

Fastsetting Av Program

Arrangøren lager tidlig i planleggingsfasen et utkast til program. Her må det tas hensyn til terrengets muligheter og begrensninger. Eksempelvis bør ikke de mest vindutsatte standplassene benyttes til knehold. Arrangører bør være ekstra bevisst på bruk av vertikale striper/ hjul/ s-figurer i knestående om det er sjanser for variable vindforhold stevnedagen. Disse figurene vil forsterke effekten av ulike konkurranseforhold på dager med variabel vind.

Behovet for tid mellom hvert lag vil variere ut fra det opplegg arrangøren velger. Faktorer som påvirker dette er; bruk av dobbelthold, antall skiver, mannskaper, avstand til dekning for anvisere osv. En norm er at 20 minutter mellom hvert lag ved 10 skyttere i laget er romslig med tid når det skytes kun ett hold fra hver standplass, og anvisningen kan foregå uavhengig av andre hold.

Innskytingshold hvor skytterene kan se figurene selv, blir

Innskytingshold

Feltskyting foregår i en tid av året det fortsatt skytes mye innendørs. Skyttere som har bare ett våpen, og særlig ungdomsskyttere som benytter lagsvåpen, vil ikke alltid kunne møte like innskutt. Derfor oppfordres det til at arrangører av feltstevner tilbyr et innskytingshold før selve feltrunden starter. I finfelt er det et krav om innskytingshold på samlags- og landsdelskretsmesterskap. Som et alternativ på andre stevner kan man legge opp til et enklere førstehold, som skytterne får se etter serien, men de som er for dårlig innskutt vil fortsatt bomme! På landsdelskretsstevner og samlagsmesterskap skal det være innskytingshold i finfelt.

Lav Vanskelighetsgrad Tidlig I Sesongen

Det vil være gunstig innledningsvis i sesongen om det arrangeres noen stevner med et noe lavere vanskelighetsnivå enn det mesterskapene normalt går på. Dette slik at disse stevnene kan benyttes som trenings og innskytingsstevner. At det i stor grad benyttes kjente avstander er en forutsetning, samt at skytterne gis anledning til å se sine skiver der dette er mulig. Det går også an å benytte erfarne anvisere som kan gi nøyaktige tilbakemeldinger over radio om det skytes på lengre avstander. Målet med disse stevnene er å få med nye feltskyttere, de som er rekruttert som voksne nybegynnere, og ikke minst de som rykker opp fra ungdomsklassene.

I finfelt bør et slikt stevne kun benytte de største figurene, og skytterne bør få se alle sine serier. Det er også et alternativ med en egen innskytingsarena der skytterne kan skyte så mange serier de ønsker før de starter på feltrunden.