10 VIKTIGE FAKTORER I ET GODT FELTSTEVNE

· God veimerking

· Stort og romslig stevnelokale med muligheter for innendørs skifting

· Et variert program i ei feltløype som ikke er for lang

· Gode og tydelige standplassledere som kan reglementet

· Faste og tørre standplasser – ikke søle og møkk

· Innskytingshold / muligheter for å se sine skiver

· Grundige og nøyaktige anvisere – gjelder også anvisning av treffpunkt

· Gode skivebakgrunner som gir et godt siktebilde

· Skiveoppsett i grupper slik at det er lett å finne fram til egen skive

· God resultatservice – også på hjemmesiden samme dag

Helt Greit Gj Re Det Enkelt

Det er veldig bra med tradisjonelle feltstevner i terrenget, men ikke la det være en begrensning for å arrangere. Enkle arrangement er også bra, og det vil være med å supplere stevnetilbudet. Her følger tre tips til hvordan man kan arrangere enkle opplegg:

TIPS 1: Ingen anvisere

For å begrense antall medhjelpere på et arrangement, kan det være aktuelt å lage en feltløype hvor skytterne selv går fram og ser på skivene. Dette kan være enten inne på skytebaneområdet eller et annet sted. I praksis vil et slikt arrangement ta lenger tid pr. lag, men kan være en aktuell arrangementsform på for eksempel interne skytinger og mindre stevner. En slik konkurranseform vil i tillegg være veldig lærerik for skytterne, ettersom de da vil se med egne øyne hva de har skutt.

TIPS 2: Skytemaskin fra skytebanen

Skytingen foregår fra banestandplassene, hvor man lager 2 feltstandplasser på 100 m og 1 feltstandplass på 2/300 meter eller motsatt. Det skytes 2 ganger fra hver feltstandplass. Man begynner med innskytingshold og fortsetter med 5 tellende hold deretter. Antall skyttere pr. lag vil avhenge av kapasiteten på standplass, men 4-5 skyttere vil være normalt.

Et stevne arrangert på denne måten krever minimalt med arbeidskraft, eksempelvis 3-6 kjappe anvisere, 2 standplassledere (en på 100m og en på 2/300 meter standplass), 2 i påmelding/resultatservice/opprop og 1 i kiosk.

TIPS 3: Felt på elektronikk

De fleste skytterlag har i dag elektroniske skiver, og de fleste elektroniske skivemodellene har muligheter for skyting på feltfigurer. For variasjon i avstander på grovfelt, kan man benytte både 100 meter og 2/300 meter. Om mulig kan man også trekke standplassen noe fram. Man kan variere med skytetider, utgangsstillinger og annet for å gjøre dette mer spennende. Det er også mulig å å benytte vanlig ringskive på enkelte hold. Man kan for eksempel si at 9 eller bedre er treff. Dette er en rask og effektiv måte å arrangere på, og det krever minimalt med mannskap.

Bemanningslisten

En bemanningsliste må inneholde hvem som er stevneleder og hvem som er standplassledere. Videre må det framkomme hvem som skal ha påmelding, resultatservice, være presseansvarlig, være anvisere, stå for veimerking, være vaktposter/sette ut varselskilter, bemanne kiosken, være reservemannskaper etc. I tillegg bør det i bemannings-listen framkomme hvem som skal delta i klargjøring av standplasser, rigging og nedrigging av opplegget, samt sørge for premieoppgjør og utsending av resultatlister. Tid og sted for klargjøringer og stevne-dagen må være med, samt et telenummer til stevneleder i tilfelle noen må melde forfall. En bemanningsliste bør senest sendes ut 3 uker før stevnet.

Standplassledere

Standplassledere skal ha tilstrekkelig med kunnskap om de alminnelige sikkerhetsregler og DFS sitt skytereglement. Det er arrangørens ansvar å oppnevne kvalifiserte standplassledere. Når disse står oppført i bemanningslisten for stevnet er dette å regne som skytterlagets godkjenning av den enkelte. Er det slik at standplasslederne mangler kvalifikasjoner må laget sørge for opplæring på forhånd. Vi anbefaler at standplassledere tar e-kurs. Dette finner du på kurs.dfs.no. De viktigste regler for en standplassleder står også lenger bak i denne veiledningen. Avhengig av standplassleders erfaring som skyteleder klarer én person normalt å håndtere 8 – 10 skyttere på standplass samtidig. Med flere skyttere bør det i tillegg være en standplasskontrollør. Behovet for kontrollører øker også om skytterne er uerfarne.

Det understrekes at standplassleder er ansvarlig for alt som skjer på standplass og har myndighet over skyttere, publikum, presse, egne funksjonærer, anvisere / anvisersjef (unntatt er dømming av skudd – der er anviser-sjefens avgjørelse endelig).

I feltskyting er utgangsstillingen ferdigstilling for alle klasser. Etter endt skyting på alle hold skal våpen visiteres iht. gjeldende regler.

STANDPLASSLEDELSE / KOMMANDO / ORIENTERING

Det bør av stevneledelsen lages instrukser for den enkelte standplass/standplassleder. På forsiden i instruksen står programmet med kommandoer, mens opptreden ved aktuelle hendelser er beskrevet på baksiden. Lenger bak i dette heftet finnes et eksempel på en slik instruks. Om mulig lamineres instruksene slik at de tåler dårlig vær.

Anvisning

Det er viktig med samband mellom anvisere og standplass. Dette for å avklare diverse forhold, og ikke minst av sikkerhetsmessige grunner. Anviser bør bære refleksvest. Følgende regler for anvisning:

Anvisning av treff og innertreff

· Anviseren står med ryggen mot standplass og rett foran skiven som anvises.

· Ved anvisning holdes spaken rolig i 2-3 sek. Når det ikke anvises holdes spaken gjemt bak kroppen.

· Først anvises antall treff i figuren, deretter antall innertreff. Spaken tas bort i ca. 1-2 sekunder mellom anvisning av treff og innertreff.

· Ved feil anvisning føres spaken først 2 ganger rundt i en sirkulær bevegelse før riktig antall treff og innetreff anvises.

Anvisning av tendens/middeltreffpunkt

· Anvisning av tendens skjer ved at treffanviser gjør dette umiddelbart etter at den enkelte skive er anvist, eller ved en egen anviser som følger ca fem skiver bak.

· Dette skjer ved at anviseren stiller seg på den side som serien sitter sideveis. Ved serier som sitter rett under eller over velger anviseren vilkårlig side.

· Deretter plasseres spaken i ytterkant av skivestativet på det tenkte sted som utgjør linjen fra sentrum av figuren gjennom samlingens middeltreffpunkt. Så føres spaken inn langs denne linjen til spaken berører figurens ytterkant. Spaken holdes så i ro i 2 – 3 sekunder før den føres ut samme vei.

· En serie hvor det ikke er noen klar tendens anvises ved å føre spaken 2 ganger rundt figurens ytterkant i en sirkulær bevegelse.

· En serie som sitter tett og fint midt i figuren anvises ved å blinke med spaken foran figuren.

Dømming av skudd

· Skudd som tangerer figuren eller figurens delelinjer skal dømmes inn. Det skal ikke brukes tolk, men en patron kan benyttes som ”skuddføler” for å dømme skuddet og for å kjenne om det er flere treff i samme hullet.

· Ved dømming av skudd skal tvilen komme skytteren til gode. Det vil også si i de tilfeller det mangler et treff, og særlig i de tilfeller det er en tett og fin gruppe. Så sant det ikke er for mange skudd i en annen skive, og skytteren bekrefter å ha skutt seks skudd kommer tvilen skytteren til gode slik at skuddet som mangler dømmes inn til beste skutte verdi. Det er bedre at en skytter får ett treff for mye en gang i blant, enn at en som har skutt godt straffes for dette!

· Anvisere er ansvarlig for å sette på nye skiver om det viser seg vanskelig å dømme skivene. Særlig er behovet til stede for å bytte skiver jevnlig i finfelt, dette behovet avtar med økt skyteavstand.

Protest på anvisning

Se nest siste side.

Eks: 5/1. Skudd som tangerer treffsonen er treff. Skudd i sikte-sonen er bom. Er det tvil om antall skudd, skal tvilen alltid komme skytteren til gode.

Eks: 5/2. Ofte kan det være vanskelig å se delelinjene fordi klistrelapper er satt over. Her gjelder også regelen om at tvil skal komme skytteren til gode. I begge disse eksemplene burde figurene allerede vært byttet ut.

Omskyting Ved Feilskyting

Det er ulike regler for omskyting på papp og elektronikk. Under skyting på elektroniske skiver teller alle skudd som er registrert i skiva, også bom. Ved skyting på pappfigurer, teller kun skudd som er registrert som treff/innertreff. Skudd i bakgrunnsmaterialet (altså bom) telles ikke med, selv om også det hvite klistres for hver skyting. Eksempler finnes i Skytterboka § 8.143 og 8.144. Omskytingstabell for skyting på pappfigurer:

Skutt Maks Tellende Minimum Tellende

Huskeliste For Stevnelederen

(kryss av etter hvert som ting er i orden) Elektronisk versjon kan lastes ned fra www.dfs.no

Gi samlaget fullmakt til å endre planlagt tidspunkt for stevnet slik at det passer inn med samlagets/kretsens øvrige terminliste. Legg gjerne arrangementet til samme dag som et nabolag har stevne. Dobbeltstevner trekker normalt noen flere skyttere. q

Kalle inn og gjennomføre innledende planleggingsmøte for å drøfte hovedrammer for konkurransen med komitémedlemmer og andre sentrale funksjonærer. q

Vurdere aktuelle områder for stevnet, og avklare eventuell bruk med grunneiere. Sjekk ut hvordan det ligger an med skyggevirkninger – dette gjelder spesielt om figurene settes på pinner i snøen. Når sted er valgt gjøres avtaler med grunneiere og naboer varsles. q

Gjøre avtaler om bruk av forsamlingslokaler. Herunder spesielt pris, opplåsing, reingjøring, bruk av kjøkken, parkering, våpen inne i lokalet osv. Sjekk også kirketider, om det er kirker i nærheten. q

Bestille transport der dette er nødvendig for å bringe skytterne til og fra konkurranseområdet. q

Vurdere spesielle sikkerhetstiltak, herunder sperring av veier og løyper, rikosjettfare, tilholdssted for anvisere, koordinering av anvisning mellom flere hold osv. Iverksette planlagte tiltak. q

Utarbeide en foreløpig plan og program for stevnet. Husk å starte med et innskytingshold om det er muligheter for dette. q

Sørge for sikkerhetsgodkjenning fra Politiet. q

Så lenge stevnet er terminfestet, skal samlaget skal registrere stevnet i arrangementskalenderen på dfs.no. Arrangøren sørger for at aktuell informasjon legges inn. q

Organisere forhåndspåmelding der dette er aktuelt. q

Sette opp forslag til bemanningsliste, og sørge for utsending/ distribusjon av denne. q

Kalle inn til dugnader for å klargjøre standplasser og skivebakgrunner. q

Sørge for annonsering av ”Skarpskyting” med tid og sted i lokalaviser. q

Lede arbeidet med rigging og nedrigging av opplegg. Materiellet lagres slik at det i størst mulig grad kan benyttes opp igjen. q

Gjøre avtaler vedrørende salg og servering. q

Sørge for bestilling av medaljer og premier. Levering minst 14 dager før stevnet. Husk premier til NU. q

Sørge for veimerking til stevnekontoret. q

Følge opp bemanningsliste slik at det settes inn eventuelle reserver i fbm. forfall. q

Følge opp nøkkelpersonell i bemanningslisten, slik at det er sikkerhet for at disse møter. I tillegg må de gis opplæring i sin jobb om de mangler kunnskap om denne. q

Tilrettelegging for pressen med kontaktpersoner, forhåndsinformasjon osv. Legge ut presselister på hjemmesiden umiddelbart etter stevnet. q

Sørge for at innskudd og arrangementsavgift leveres lagets kasserer stevnedagen. q

Sørge for resultater på lagets hjemmeside i løpet av kvelden stevnedagen. q

Stå for medalje og troféutdeling i fbm. stevnets slutt. Ikke avhentede premier merkes med navn. Når premier tas med av andre, skal navn noteres. q

Legge inn resultatene på “Mitt DFS” samme dag som stevnet avsluttes. q

Gi en oppmerksomhet til grunneiere. Eksempelvis en blomst. q

Eksempel P Instruks For Standplassleder

Elektronisk versjon for redigering kan lastes ned fra felt.dfs.no

Standplass for hold nr….. er ved ……………

Orientering før skytterne går inn på standplass:

- Jeg ønsker skytterne velkommen til standplass nr ……

(På hold 1 tar standplassleder et opprop)

- Det skal her skytes 6 skudd i ……. skytestilling mot …………. (figur)

- Avstanden er ………………..

- Skytetiden er ……………. sekunder/minutter

- Middeltreffpunkt markeres umiddelbart etter at den enkelte skive er anvist

- Protester på anvisning må fremmes umiddelbart etter at skiven er anvist

- Fra alle skytterne er inne på standplass gis det 2 minutter til klargjøring

- Spørsmål

- Trekk inn på standplass

Når siste skytter er på plass på standplass

- Skytterne får 2 minutter til klargjøring og lading fra nå Etter 2 minutter

- Sikre våpen innta ferdigstilling

- Det kommer klar om 10 sekunder fra NÅ – KLAR – ILD

- STANS over de to siste sekunder av skytetiden

- Gjør våpen klar for visitasjon

Etter at våpen er visitert kalles anviserne fram.

- Skytter på skive nr. ............ kontrollerer føring av resultater.

Når anviserne er klare

- Anvisning kommer

- Skive 1 …......... 6/3

- Skive 2…………..5/1 osv

- Er det protester på anvisningen

- Lykke til videre – dere følger nå veien……….

Aktuelle Hendelser For Standplassleder

· Våpenbrudd: Her gjelder regelen om at skytteren skal gis anledning til å skyte hele serien på nytt (normalt i et senere lag) når feilen er utbedret. Resultatet i omskytingen blir tellende. Våpenbrudd vil si at det er fysisk brudd i en del i våpenet, funksjoneringsfeil gir ikke rett til omskyting. Den mest vanlige våpenbruddfeil er tennstempelbrudd.

· For mange skudd i skiva (papp): Treff i bakgrunnsmateriale, figurens tangeringskant eller siktekant teller ikke med. Ved 7 treff i figuren med samme kaliber får skytteren de 6 beste treffene. Ved 8 treff eller flere med samme kaliber skal skytteren skyte om – resultatet av omskytingen teller. Dog skal skytterens endelige resultat være mellom de seks beste og seks dårligste treff etter den første serien. Ved slik beregning av maks/ min resultat legges til grunn at det er to skyttere som har skutt hele sin serie i samme skive. Eksempelvis gir 10/4 minimum 4/0 og maks 6/4. En skytter som i omskytingen oppnår 3/2 får godskrevet 4/0. Oppnår skytteren i omskytingen 5/3, blir dette resultatet tellende. Skyttere kan velge å ikke skyte om – da blir skytteren gitt det laveste resultatet som kunne blitt oppnådd i omskytingen. Er det 12/12 i en skive er det ikke behov for omskyting – resultatet blir uansett 6/6. Ved feilskyting med forskjellige kaliber gis skytteren sitt resultat uten omskyting om anviser er i stand til å skille treff etter kaliber.

· Protest på anvisning: Skyttere har anledning til å protestere på dømming av skudd /anvisning. Protesten skal framsettes muntlig umiddelbart etter at skiven er anvist. Ved protest kontrollerer umiddelbart anvisersjef skiven på nytt enda grundigere. Den avgjørelse anvisersjefen nå kommer fram til er endelig og kan ikke ankes. Ved protest, skal ikke treffpunkt på bom spesifiseres ytterligere enn vanlig tendens-/middeltreffpunktsanvisning for hele serien.

· Skudd før Ild – etter Stans: Skudd før KLAR regnes som vådeskudd og får ingen konsekvenser for skytteren. Klargjøringen stanses – våpen visiteres, deretter klistrer anviserne eventuelle treff. Når anviserne er i dekning starter klargjør-ingen på nytt.

· Ved skudd mellom KLAR og ILD registrerer standplassleder hvem som skjøt for tidlig uten å avbryte kommandoen. Etter endt serie trekkes skytterne ett treff av beste verdi. Det trekkes tilsvarende ved skudd etter STANS.

· Feil kommando: Ved feil kommando er dette å regne som arrangørfeil. Det skal her søkes å finne fram til mest mulig smidige løsninger. Eksempelvis om det ropes STANS for tidlig gis skyttere som ønsker det anledning til å skyte om. Disse skytternes skiver klistres uten anvisning før omskyting. Protest med krav om omskyting etter anvisning avvises.

· Bruk av fotoapparater / video: Det er ikke tillatt å ta bilder eller filme mot skivene under skyting og mens det står treff i figurene. Dette er mest aktuelt i finfelt.

· Plutselig ujevne skyteforhold: Viser det seg at det blir forbigående vesentlig dårligere sikt, eller at det kommer noen ekstra kraftige vindkast, skal standplassleder så fremt tiden tillater holde igjen serien til forholdene igjen blir normale for dagen. Det kan være vanskelig å forutse om det vil bli bedringer igjen i forholdene, men å se det litt an når det inntreffer plutselige værforverringer bør etterstrebes.