Ta del 2/2016

Magasinet for Delta #2 | juni 2016 | 68. årgang

Unge medlemmer sier hva de vil ha side 28

Lønnsoppgjøret

side 4

Enige etter krangel om feriedag

side 8

Flower power-jente fra Løkka ble kultur-dame i Drammen

side 18

Innhold Ta del nr. 2, juni 2016

18

3

Leder

4 Tid for lønnsoppgjør 7

Deltalederen

8 Feriedag tapt og gjenvunnet 12 Stipend i ny drakt 15 20 spørsmål om ferie 15

12

18 Portrett: Lena Hillestad 24 Aktivitet gir innhold til dagene 26 På ung-camp i Hemsedal 31 Trivsel med langvakter

26

34 Jubileum i Asker og Bærum 36 Vestfold ruster seg til sammenslåing 38 Frispark: Vegen fra intensjon til finale 40 Ekspertråd: Delta Direkte svarer, arbeidsliv, likestilling og diskriminering, pensjon

r e da k tør

Ta del | Postboks 9202 Grønland, 0134 Oslo | t e l e fon 02125 kon tor Lakkegata 23, Oslo | n e t t tadel.no u tgi v e r Delta – en arbeidstakerorganisasjon i YS Opplag 68 122 | Isbn 0800-4382 | Redaksjonen avsluttet 2. juni 2016 de sig n Katinka Odner, Itera | t ry k k Ålgård Offset | for si de foto Siv M. Bjelland, På bildet: Unge medlemmer fra region Vest; Maria Geelmuyden (foran) og Lisa Gulbrandshøy

Audun Hopland audun.hopland@delta.no r e da k sjon s se k r e tæ r

Siv M. Bjelland siv.bjelland@delta.no jou r n a l i st e r i de t t e n u m m e r : Hege Heløe hege.heloe@delta.no Gunhild Lervåg gunhild.lervag@delta.no

leder Audun Hopland

Ferietid Tiden er inne for den tradisjonelle tre ukers sommerferien. I min barndom betydde det Hardanger med ljåslått, høyonn, høysnue, fiske fra robåten, gå i fjellet og å se etter sauene. På søndagen var det helgefred.

For noen generasjoner siden var det praktisk talt ikke ferie og man måtte jobbe ti-tolv timer seks dager i uken. Ordet ferie kommer fra det latin – feriae – som var religiøse festdager da en ikke drev forretninger.

«Ferie» var et norsk fremmedord på 1800-tallet.

Sterke fagforeninger fikk ferie først. Typograf-forbundet fikk tre dagers sommer­ferie på 1890-tallet og Litografforbundets en uke betalt ferie fra 1907.

I arbeidervernloven fra 1936 ble retten til ferie lovfestet. Fra 1937 skulle alle ha to ukers ferie. Ferieloven fra 1947 utvidet dette til tre uker. I 1964 ble ferien utvidet til fire uker. Felles for utvidelsene var at de kom etter at mange yrkesgrupper allerede hadde fått mer ferie via tariffavtaler.

I 1976 fikk arbeidstakere over 60 år rett til enda en ferieuke. Ferieloven av 1988 setter ferien til 25 virkedager; 31 for dem over 60 år.

Delta får på forsommeren og før jul mange henvendelser fra medlemmer om ferie, og ferieavvikling. Har du noe å spørre om, ta først kontakt med din tillits­ valgte. Til rådgivingssenteret Delta Direkte 02125 kan du spørre om ferie og om andre områder som gjelder

— «Ferie» var et norsk fremmedord på 1800-tallet.

3 | ta del juni 2016 | ferie

deg som ansatt. Du kan også kontakte et av Deltas regionkontorer og søke råd. Oppstår det konflikt ­mellom arbeidsgiver og ansatt kan Deltas a­ dvokater vurdere saken. At ferieloven kan være k­ revende å ­forstå har vist seg i en tvist ved Ahus. Nylig ble det forlik i saken mellom ansatt Grete Sørhagen og Ahus, der hun var ansatt fra 1998 til mai i fjor. Hun viste da til at hun hadde en feriedag til rest, noe Ahus benektet.

Uten Delta ville kampen alene mot en stor arbeids­ giver vært svært krevende. Hun stod på sitt og sykehuset tilbød et forlik da det spisset seg til. Mer om denne saken kan du lese på side åtte.

På side 15 finner du vår årlige spalte «20 spørsmål om ferie». Der kan du lese om for eksempel ferieavvikling, hva skjer når man blir syk i ferie og om hvor mye eventuell restferie du kan søke om å overføre til neste år.

De landene hvor arbeidstakerne har mest ferie har like økonomiske, kulturelle, politiske og religiøse ­tradisjoner. Sosialdemokratier med høy andel av ­organiserte arbeidstakere topper lista over de landene som har mest ferie.

Norsken, dansken og svensken har fra 26 til 28 feriedager. Frankrike har 33 feriedager. Sør-Korea, USA og Mexico har fra 11-14 feriedager. Vi har en god ferielov i vårt land, arbeidstakerne blir sikret ferie så de ­kommer bedre rustet tilbake på jobb og arbeidsgiver får motiverte medarbeidere.

Så nå er det bare å pakke kofferten, bilen, båten, campingvogna, sekken hva nå enn planene måtte bli, og komme seg i feriemodus. God sommer!

lønnsoppgjøret

Gjennomslag for fagarbeider med tilleggs­­utdanning er en viktig seier for Delta i hoved­tariffoppgjøret.

Det betyr at ­kompetanse nå gir uttelling på alle nivåer.

Kommuneoppgjøret gir uttelling for alle ENIGE: Klokken 04.00 natt til lørdag 30. april var (fra venstre) Jan Olav ­Birkenhagen, (Akademikerne), Steffen Handal (Unio), Per Kristian Sundnes (KS), Mette Nord (LO) og Erik Kollerud (YS) enige om ny tariff­ avtale.

Foto: Siv M. Bjelland

¡ Siv M. Bjelland

– ys-kommune er fornø yd med forhandlingsløsningen i kommuneoppgjøret, sier leder Erik Kollerud i YS Kommune (YS-K).

Partene i kommuneoppgjøret ble enige lørdag 30. april.

– YS Kommune har fått på plass en egen stillingsgruppe for fagarbeidere med fagskoleutdanning fra 2017. Det har, gjennom mange oppgjør, vært et viktig krav for YS-K. Dette er en viktig seier for oss, sier Kollerud.

4 | ta del juni 2016 | ks-oppgjøret

Det innføres 16-års ansiennitetsstige for alle stillingsgrupper, og en samordning av høyskolegruppene.

– Vi får altså til lik lønn for utdanning av lik lengde. Dette innebærer et solid løft for mange av høyskolegruppene i YS Kommune, understreker Kollerud.

– Alt i alt har vi fått et resultat som treffer våre grupper på en så god måte som det var mulig å få til i dette oppgjøret, sier Kollerud.

Se delta.no for mer info om resultatet

fakta • Y S Kommune har fått på plass en egen stillingsgruppe for fagarbeidere med fagskoleutdanning fra 2017 – en viktig seier for Delta.

•A lle grupper får 16-års ansienni­ tetsstige og høyskolegruppene samordnes.

• Utdanning av lik lengde får da lik lønn, som vil gi et løft for mange av høyskolegruppene i YS Kommune.

lønnsoppgjøret

God løsning i Spekter Helse-oppgjøret Lizzie Ruud Thorkildsen i YS Spekter Helse er fornøyd med resultatet.

Foto: Karl Haakon Sævold

Det skal nedsettes et partssammensatt utvalg som skal gjennomgå ulike sider ved kompetansekrav og avlønning i stillinger som krever fagarbeiderutdanning.

– Det er viktig at partene ble enige om at sykehusene må jobbe med å legge til rette for økning av antall læreplasser, sier Ruud Thorkildsen.

‑ YS-Spekter er fornøyd med forhandlings­ løsningen i oppgjøret i spesialisthelse­tjenesten, sier forhandlingsleder Lizzie Ruud Thorkildsen i YS Spekter Helse. ¡ Siv M. Bjelland

– vi har fåt t til et akseptabelt resultat. Det gjenstår forhold som det blir viktig å jobbe videre med i senere oppgjør, framholder forhandlingslederen.

Det blir gitt et generelt tillegg til alle på 9.000 kroner. Minstelønnssatsene er økt.

Ambulansepersonell

Thorkildsen er fornøyd med at partene er enige om å henstille om at forsikringsordninger for ambulansepersonell kartlegges.

Partene er enige om at Paramedicutdanningen er et viktig kompetansehevende tiltak for ambulansepersonell.

Relevant kompetanse utover grunn­ utdanningen skal vurderes lønns­messig.

Veileder for lokale forhandlinger

Det skal utarbeides en veileder for lokale forhandlinger i helseforetakene.

– Alt i alt har vi fått et resultat som treffer våre grupper på en så god måte som det var mulig å få til i dette oppgjøret, sier Ruud Thorkildsen.

Øvrige lønnsoppgjør i Delta Tariffoppgjørene fortsetter for flere av Deltas tariffområder. Delta forhandler for medlemmer innen en rekke tariffavtaler.

Disse tariffområdene gjenstår idet bladet går i trykken: • SAMFO • Konkurranseutsatte bedrifter i KS • Bedrift • PBL • FUS barnehagene • KA (kirken) • Virke - HUK Per 2. juni var det forhandlingsbrudd i: • Energiavtale I og II – i brudd og går til mekling (uvisst når) • Vinmonopolet AS – brudd per 2. juni • Norlandia Barnehagene – brudd per 2. juni • Avinor – planlagt mekling medio juni Se delta.no for oppdatert info fra lønnsoppgjørene i Delta som foregår i perioden mai–august.

Oslo: Lønnsvekst i Oslo kommune – Det generelle lønns­tillegget sikrer både l­avtlønte og de med ­høyere inntekt en ­aksep­tabel lønnsvekst, sier leder i YS-K Oslo, ­Elisabeth Rasmussen. ys kommune i oslo ble natt til 1. mai enige med Oslo kommune i lønnsoppgjøret. Oppgjøret sikrer Deltas medlemmer i Oslo kommune et generelt tillegg på to prosent av årslønnen, eller minimum 8.500 kroner.

I tillegg er 0,35 prosent av årslønnsmassen med virkning fra 1. mai, satt av til å justere enkeltstillinger.

5 | ta del juni 2016 | spekter helse og oslo

– Det generelle tillegget sikrer både lavtlønte og de med høyere inntekt en akseptabel lønnsvekst, sier leder i YS-K Oslo, Elisabeth Rasmussen.

Justeringsforhandlinger

YS Kommune Oslo er fornøyd med at det i år blir justeringsforhandlinger.

Det er mange stillinger og stillingska-

tegorier som det er behov for å justere utover det generelle tillegget.

Pensjon

Partene er også enige om å åpne for å forhandle om ny pensjonsordning i mellomoppgjøret 2017.

lønnsoppgjøret

Meklingsløsning i staten ga bedre resultat Deltas medlemmer i staten har fått et betydelig bedre resultat gjennom mekling enn tilfellet var ved bruddet i forhandlingene 1. mai. ¡ Siv M. Bjelland

– vi hadde ønsket at den videre prosessen rundt offentlig tjeneste­ pensjon også hadde blitt avklart. Det satte arbeidsministeren en stopper for allerede før meklingen, og det mener jeg er et demokratisk problem, sier Trond Ellefsen, 2. nestleder i Delta. Ellefsen representerer Delta i YS Stat. Han er fornøyd med det samlede resultatet.

Partene i tariffoppgjøret i staten ble enige med Riksmeklerens hjelp natt til

torsdag 26. mai. Halvparten av lønnstilleggene skal fordeles sentralt og halvparten lokalt gjennom forhandlinger i de enkelte etater og virksomheter. Det er resultatet av meklingen for statsansatte.

YS Stat forhandler på vegne av Deltas medlemmer som er ansatt i staten.

Meklingsresultatet i korthet

• Generelt lønnstillegg til alle på 1,15 prosent med virkning 1. mai av rammen fordeles lokalt med virkning fra 1. juli.

• Til sammen fyller dette rammen fra front-

• Resten

faget på 2,4 prosents lønns­økning i år.

• Nye forhandlingsbestemmelser, som

gir partene på virksomhetsnivå betydelig mer ansvar for fordelingen av den lokale lønnsmassen. Samtidig vil det fortsatt bli gitt generelle tillegg i de sentrale forhandlingene.

• Ingen endringer i pensjonsbestemmelsene i forbindelse med dette oppgjøret.

Også LO Stat og Unio kom til enighet med staten, og unngikk streik.

Se mer på delta.no og ys.no

YS-forbund i staten

YS-forbund med medlemmer i ­staten: AVYO, Befalets Felles­organisasjon, ­Bibliotekarforbundet, Delta, Lærernes Yrkesforbund, ­Norges Politilederlag, Skolelederforbundet, Norsk Tollerforbund, Parat, Personellforbundet, Skatte­etatens landsforbund, Stafo og Kriminalomsorgens Yrkesforbund.

Tyveri er den vanligste skaden

Har du forsikret favorittferiestedet ditt?

på hytter

Du har gjerne mer verdier på hytta enn du tror. Med en god innboforsikring er du sikret om noe skulle skje.

Nå kan du kjøpe YS Hytteinnbo, en spesialpriset innboforsikring for deg som er medlem i Delta. Forsikringen gjelder hytter i Norge og koster bare 450 kroner for en innbosum på 500 000 kroner.

A13_0484/06.2016

Kjøp forsikringen på gjensidige.no/ys eller ring 03100.

6 | ta del juni 2016 | STATEN

2. nestleder i Delta Trond Ellefsen (foran) og resten av YS Stat sine forhandlere brøt natt til søndag 1. mai forhandlingene med staten.

Her er han sammen med leder i YS Stat, Pål N. Arnesen (til venstre), Anne Henriksen i Avio og Fredrik Støtvig i Norsk Tollerforbund.

Foto: Liv Hilde Hansen

delta-lederen Erik Kollerud

Tariff og kongress

Når dette skrives, er hovedtariffoppgjøret på hell.

På flere store tariffområder har vi kommet i havn innenfor moderate og ansvarlige rammer. Likevel har vi fått gjennomslag for sentrale Delta-krav gjennom mange år. Ikke minst skal vi i kommunene endelig få en egen stillingsgruppe for fagarbeidere med fagskoleutdanning, slik at også denne gruppen skal få uttelling for sin kompetanse. Dessuten har vi fått en samordning av stillingene for høyskoleutdannede, med en harmonisering av avlønning. Det bidrar til lik lønn for utdanning av lik lengde.

For kommuneansatte klarte vi for første gang på mange år å bli enige gjennom forhandlinger, uten å gå veien om riksmekleren. Det er en styrke, og viser at systemet fungerer. I staten ble det derimot brudd og mekling. Meklingen har gitt oss et bedre resultat både når det gjelder fordeling av økonomi og forhandlingsbestemmelser enn vi ville oppnådd hvis vi hadde akseptert statens tilbud i de ordinære forhandlingene.

— Kom med dine innspill. Hva mener du vil prege framtiden, og hva er det viktigste Delta jobber med i neste fireårsperiode?

7 | ta del juni 2016 | DELTALEDEREN

Når dette leses, ligger trolig hele hovedtariff­ oppgjøret bak oss. Da er det forberedelsene til ­høstens kongress som står høyest oppe på vår agenda. Hvert fjerde år kalles representantskapet, som er Deltas øverste organ, for kongress.

Kongressen skal vedta Delta sin politikk, strategi, utviklingsplaner og velge hovedstyre for perioden 2017-2020. Som grunnlag for disse vedtakene skal organisasjonen, medlemmer og tillitsvalgte, ­involveres på en demokratisk måte. Denne prosessen er godt i gang, og står blant annet på programmet på sommerens samlinger for tillitsvalgte landet rundt.

Det vil i tillegg gis mulighet for å komme med innspill via både nettsider, sosiale medier og på andre relevante måter. Her vil jeg oppfordre alle til å engasjere seg og bidra til at Delta fortsetter å utvikle seg som en god og relevant organisasjon for medlemmene.

Kom med dine innspill. Hva mener du vil prege framtiden, og hva er det viktigste Delta jobber med i neste fireårsperiode?

Til sist vil jeg ønske alle en riktig god og velfortjent sommerferie.

Grete Sørhagen og hennes gode og nærmeste kollega gjennom mange år, 1. sekretær Anne Simonsen. Foto: Audun Hopland

Erstatning for tapt feriedag 8 | ta del juni 2016 | FERIETVIST

reportasje

¡ Audun Hopland

Sakens kjerne grete sørhagen begynte som 1. sekretær ved Ahus i 1998. Da hun avsluttet arbeidsforholdet i mai 2015 var det en uløst tvist mellom henne og arbeidsgiver om en feriedag hun hadde til rest etter 2014.

En halvannet år gammel tvist mellom ansatt Grete ­Sørhagen og Akershus ­universitetssykehus (Ahus) om en feriedag ble nylig løst ved ­forlik. ­Sørhagen får u ­ tbetalt en feriedag for en ikke ­avviklet feriedag i 2014 og 15.000 kr i erstatning ­for ­velferdstap. «Motparten tok til fornuften», sier hun.

I desember 2014 tok Sørhagen kontakt med tillitsvalgt ved Ahus. Hun innhentet råd fra Delta og fra Sykehuspartner HF om personalsystemet GAT som viste til at etter at ferieuken var avviklet i 2014 hadde Sørhagen ikke avviklet en feriedag som falt på lørdag 17. mai. GAT trekker ikke feriedager som faller på høytids- og helligdager. Arbeidsgiver overstyrte ­personalsystemet og nektet Sørhagen å ta ut restferiedagen i romjul 2014. Sykehuspartner HF mente GAT var programmert feil og at feriedagen var avviklet slik at det ikke var en feriedag til gode.

? Er du fornøyd med forliket?

– Jeg er meget godt fornøyd med resultatet. Det aller ­viktigste for meg, er at dette forhåpentligvis skal endre ­praksis for hvordan sykehuset avregner feriedagene, og at det gjøres likt ved alle avdelinger/enheter, sier Grete ­Sørhagen, som gikk av med AFP i mai 2015.

Saksøker tok 30. juli ut forliksklage med påstand om både erstatning for ikke-avviklet feriedag og oppreisning. Forliks­rådet fant saken for vanskelig og innstilte saken 13. oktober 2015.

? Har du hele tiden trodd at du ville vinne fram med ditt krav?

– Jeg leste meg veldig inn i ferieloven, har hele tiden vært ganske sikker på at jeg hadde rett, og jeg har fått støtte fra mange hold utenfor Ahus-systemet. Men, jeg må innrømme at jeg har vært litt usikker på utfallet av saken fordi jeg møtte motstand fra nesten alle innenfor systemet, inkludert min egen sjef og tillitsvalgt i Delta. ? Oppfatter du at medvirkningen fra Deltas advokat førte til et forlik?

– Jeg antar at han fikk HR-avdelingen til å sette seg inn i saken. Det ville de neppe gjort uten at han hadde presset på.

Da de endelig innså realitetene, fikk jeg jo ubetinget medhold.

9 | ta del juni 2016 | FERIETVIST

Etter korrespondanse i et par ukers tid så ble det sendt begrunnet krav til arbeidsgiver som etter hvert vedgikk at det på grunn av ferielovens paragraf 5 kom en feriedag til rest. Advokat i Delta, Vegard Veggeland, ble koplet inn i saken. Så presiserte arbeidsgiver om at feriedagen kommer til avvikling i 2015 og at dette vil være en ulønnet feriedag, da Sørhaugen ikke jobber på lørdager. Arbeidsgiver la feriedagen til en dag som uansett var arbeidsfri.

Deltas advokat viste til odelstingsproposisjon nr 54 (1986-87): «Kommunal- og arbeidsdepartementet vil peke på at restferien ikke kan deles ved ensidig beslutning av arbeidsgiveren, ….» Personalsystemet GAT hadde påpekte at det forelå en feriedag til rest, og Sørhagen oppfattet at hun hadde denne dagen til disposisjon på et ønsket tidspunkt.

I begynnelsen av 2016 fremmet advokat Veggeland krav om erstatning for en arbeidsdag Sørhagen har jobbet framfor å ta ut en feriedag. Han krevet også erstatning for velferdstap, begrunnet med at ferie ikke er avholdt og belastning som følge av konflikten med arbeidsgiver. Tre uker etter at Deltas advokat Vegard Veggeland tok ut stevning til Nedre Romerike tingrett, ble det inngått forlik i saken.

reportasje

? Hva synes du om å måtte bruke advokat for å få arbeidsgiver med på å finne en løsning på ­tvisten som oppstod da din feriedag ble fjernet?

– Det skulle være unødvendig. Ahus er tross alt en statsbedrift som bør ha kompetanse om ferieavvikling. For meg dreide ikke striden seg først og fremst om en feriedag. Den var ikke så viktig. Jeg har nok brukt langt mer tid enn den ene dagen på selve prosessen. Men jeg reagerte på måten saken ble håndtert på. Det virket som om de mente at loven var laget med tanke på turnusarbeidere og ikke for kontorpersonale med «normal» arbeidstid. Hvorfor man tolket det sånn, fikk jeg aldri noe svar på. I tillegg var det litt urent trav i løpet. Det ga meg inspirasjon.

Etter min oppfatning er det «normal» arbeidstid som er det normale i ferieloven, og turnusarbeid er et spesialtilfelle som krever tilleggsbestemmelser, ikke omvendt. Jeg har hele tiden ment at loven er tydelig, men man må jo lese den, og ikke bare avfeie saklige motargumenter. ? Hvordan synes du arbeidsgiver bruker sin ­styringsrett ved sykehuset?

– Det er det vanskelig for meg å si noe konkret om. Sjefen er jo sjef. Men generelt mener jeg at rasjonaliseringen er i ferd med å gå for langt, og med alle omorganiseringene blir det veldig mye uro og utskiftinger blant personalet.

Dette gjelder ikke spesielt for oss merkantile, men for hele registeret av ansatte. Og så kan det virke som om pasienten forsvinner oppe i all møtevirksomheten. ? Hva synes du om arbeidsgivers kjennskap til lover, avtaler og rettigheter som gjelder de ansatte?

– Det vet jeg for lite om, utover akkurat den saken som berørte meg. Forhåpentligvis står det generelt bra til. Men i mitt tilfelle, ble jeg ikke imponert. ? Hva synes du er den viktigste grunnen til å være med i en fagforening?

– Sammen blir man jo sterkere. Dessuten er det en betryggelse å kunne få personlig støtte i enkeltsaker, slik jeg har fått nå. ? Hva fikk deg i sin tid til å melde deg inn i Delta?

– Det var nok ikke noen nøye overveid handling fra min side, men de andre ved merkantilenheten var medlemmer, og da ble det naturlig. ? På hvilken måte har arbeidsforholdene endret seg for din type stilling?

10 | ta del juni 2016 | FERIETVIST

– Som i veldig mange andre jobber, merkes den teknologiske utviklingen. Mer og mer blir utført elektronisk og oppgavene endres deretter. Vi har ikke så mange dikta­foner lenger, for å si det på den måten. Men datamaskiner er ikke ufeilbarlige de heller, og de har ikke kritisk sans som oss mennesker. Samtidig som mange av «våre» funksjoner er overført til fagpersonalet som ikke alltid får tid til å opp­ arbeide tilstrekkelig erfaring med programmene, kan det fra tid til annen få uheldige og kjedelige følger. Så, vi sekre­ tærene må passe litt på dem, vet du!

Vi merker også at det har blitt lengre vei til beslutningstakerne. Da vi på Finstadtunet gikk tomme for kulepenner eller Valium, tok vi en tur i bokhandelen - eller på apoteket i Ski, uten noe mer hokuspokus. Nå er prosessen mer omfattende, og alle varer kommer fra Lørenskog. Men jeg går ut fra at endringene er vel begrunnet fra kompetent hold, og at det er til beste for både sykehuset, ansatte og pasientene. ? Hva gjorde du før du begynte ved Ahus?

– Min første, faste jobb var på innkjøpsavdelingen hos Mustad & Søn der vi skaffet varer til produksjon av blant annet fiskekroker og glidelåser. Jeg sluttet imidlertid da jeg fikk barn. Så var jeg hjemmearbeidende kombinert med noen strøjobber fram til 1997 da jeg begynte på medisinsk sekretær­utdanning. ? Hva fikk deg til å begynne ved Ahus?

– Jeg ble faktisk headhuntet, ha-ha. Som arbeidssøkende fikk jeg i september 1998, før Ahus-tiden, en henvendelse fra

GODE KOLLEGER: Grete Sørhagen (til venstre) på besøk på sin ­tidligere arbeidsplass ved Ahus, sammen med mangeårig kollega og venn, Anne Simonsen. Foto: Audun Hopland

? Hvordan har du hatt det på jobben som 1. sekretær ved sykehuset?

– Det har vært en meget god, trivelig og interessant arbeidsplass med hyggelige ansatte og generelt bra arbeidsforhold. Jeg begynte som sagt, i 1998 på Finstadtunet som da ble drevet av Akershus Fylkeskommune.

Senere ble institusjonen overdratt til Aker sykehus, fra 2009 Oslo Universitetssykehus. Etter ti års ansettelse flyttet vi til leide lokaler på Bjørkås sykehjem hvor vi holdt til i halvannet år mens de bygde ny døgnenhet i Ski. I september 2009 flyttet vi inn i nye lokaler i Vestveien med tre poster á 11 senger. Deretter ble enheten utvidet med ytterligere en post, også med 11 senger.

Vi var kun to merkantile på døgnenheten, en på akuttenheten, de øvrige merkantile på Driftspsykiatrisk senter (DPS) holdt til på poliklinikken i Ski sentrum. Vi to på døgnenheten har hatt et meget bra samarbeid, og også med det øvrige personalet, både behandlere og pleiepersonell på enheten.

I tillegg til ordinære sekretærfunksjoner har jeg også vært sekretær i Folloklinikkens B.I.L og deltatt flere år i arbeidsgruppen til «Åpen Dag». Ansettelsesforholdet fra OUS HF ble overført til Ahus i januar 2011. ? Hvordan har du det som pensjonist, og hva f­ yller du tiden med?

– Jeg har det meget godt som pensjonist, reiser mye – både til fjells og til varmere strøk. Koser meg med herlige barne­barn og familie for øvrig, samt gode venner. Jeg trener ­aerobic, går turer – til fots og på ski. Og så har jeg endelig funnet fram symaskinen igjen!

11 | ta del juni 2016 | FERIETVIST

Foto: Audun Hopland

lederen ved Finstadtunet i Ski om jeg var interessert i en sekretærjobb. Og det var jeg jo, så jeg takket ja. Siden vi bor i nærheten, var det også i ideell avstand fra hjemmet.

Advokat Vegard Veggeland uttaler: det spesielle med saken er at den dreier seg om en lørdag som arbeidstaker har som alminnelig fridag (dag­ arbeidstaker).

Uka i ferieloven består av seks virkedager, inkludert lørdag, slik at man vanligvis trekkes for lørdagen når man har ferie hele uka. Da medlemmet tok to uker ferie på våren, kom 17. mai på en lørdag den ene uka. Arbeidsgiver ga seg fort på det første spørsmålet og sa at det var riktig at hun hadde én feriedag til gode. Men man mente at arbeidsgiver hadde styringsrett i forhold til når den ene dagen skulle avvikles. Derfor måtte feriedagen anses som avviklet på en av de andre lørdagene som hadde fri. De viste til at dette i henhold til ferieloven er virkedager. Hva med dette?

Ferieloven gir ikke noen løsning på oppdeling av feriedager. Oppdeling av feriedager beror prinsipielt på avtale mellom arbeidstaker og arbeidsgiver.

Loven gir imidlertid arbeidstaker krav på sammenhengende avvikling av ferie. Dette betyr at i uker der det kommer helge-høytidsdager kan arbeidstaker kreve ferien forlenget inn i påfølgende uke. Da vil disse dagene komme på reelle arbeidsdager. Med dette utgangspunktet vil avtaleforholdet mellom partene måtte forstås slik at feriedager som står til rest skal kunne tas ut på arbeidsdager.

Det er også verdt å merke seg at ferielovens paragraf tre tilsier at loven i utgangspunktet ikke kan fravikes til skade for arbeidstaker med mindre det er åpning i loven for å inngå avtale. Det følger videre at enhver avtale som svekker de rettigheter arbeidstaker ellers ville ha hatt, må være konkret og skriftlig.

Arbeidsgiver har - etter drøftinger - styringsrett når de gjelder den nærmere plasseringen av eventuell restferie og plasseringen av ekstraferieuker (unntatt de over 60 år som også kan ta ut enkeltdager). Slik styringsrett skal eventuelt utøves på grunn av saklige driftshensyn. Som oftest foreligger det et system for å få tatt ut ferie slik at det oppnås enighet om dette.

¡ Siv M. Bjelland

Nye muligheter MED STIPEND

I arbeidslivet øker kravene til fagkunnskap og ­kompetanseutvikling. Stipendordningen i Delta gir flere mulighet til å kvalifisere seg. utdanningsnivået i befolkningen øker i takt med samfunnsutviklingen.

Stadig flere personer over 16 år har høyere utdanning, og tendensen er økende, viser tall fra Statistisk sentralbyrå. Andelen med grunnskole som høyeste utdanning nådde i 2008 et ­historisk lavt tall på under 30 prosent.

For ufaglærte er det færre jobber å velge mellom, og det forventes fagbrev i stadig flere jobber.

– For å ta del i utviklingen må du oppdatere deg. Her kommer stipendordningen inn. Den gir en mulighet, sier avtroppende spesialrådgiver i Delta, Kristin Vik.

Populær ordning

Gjennom stipendordningen kan du søke om støtte til kursavgift, reiseutgifter og noe nødvendig utstyr, som lærebøker.

– Stipendordningen er en av de viktigste og mest populære medlems­fordelene i Delta. Den gjør våre medlemmer mer attraktive på arbeidsplassen. Stipendordningen er også et verktøy for å verve

12 | ta del juni 2016 | stipend

medlemmer, sier Vik. Stipendordningen i Delta er tenkt som en del av et spleiselag, et bidrag.

Arbeidsgiver må også være med å bidra.

– Arbeidsgiver har et viktig ansvar for kompetanseutviklingen til sine ansatte, understreker Vik. Delta dekker opptil kr 15.000. Du får opptil 40 prosent av de reelle utgiftene. Reiseutgifter, men ikke overnatting ­dekkes. Aktiviteten må være yrkesrettet.

Alle utgiftene må dokumenteres.

Vektlegger formell utdanning

At satsene for uformelle kurs har gått ned er en viktig endring i den reviderte stipendordningen i Delta.

– Formell utdanning er mest attraktivt for våre medlemmer, derfor er det prioritert. Tilskuddene til kurs og konferanse er noe nedprioritert, men det er fortsatt mulig å søke tilskudd til dette, sier Vik. – I takt med at færre arbeidsgivere etterspør ufaglærte blir fagskolen blir en stadig viktigere arena for å spisse kompe­tansen. Denne gruppen p ­ remieres

i lønnsoppgjøret. Spesialfagarbeider heter denne kategorien. Spesialisering av fagarbeidere er noe vi i Delta har jobbet med i mange år. Fagskolen blir stadig mer aktuell. Dette kan man søke støtte til. All utdanning det søkes støtte til må være offentlig godkjent av NOKUT, sier Vik.

Gruppesøknad ny mulighet

Nytt av året er at det kan søkes støtte som gruppe. Flere på arbeidsplassen kan ta kurset sammen og sende inn felles søknad om stipend. Dette er aktuelt blant annet for portørene. I Stavanger ønsker arbeidsgiver å tilby kurs for p ­ ortører.

Gruppesøknad vil gjøre det enklere for mange ansatte å søke om stipend.

Eksempel: Hvis flere ufaglærte vil gå opp som praksiskandidater må de ta kurs, ofte hos private tilbydere, som kan være dyrt. Ofte har de brukt opp voksenretten.

Voksenrett er en lovfestet rett for voksne til å fullføre videregående opplæring. Fra og med det året du fyller 25 år har du som har fullført grunnskolen eller tilsvarende i Norge eller et annet land, men ikke

— Er du ambulansearbeider og er på makramé-kurs blir det litt på siden, men for en aktivitør kan det være innenfor. rådgiver i delta, kristin vik

fullført videregående opplæring, etter ­søknad rett til videregående opplæring.

Hva søkes støtte til?

Tillitsvalgte har en viktig rolle i å sette seg inn i og veilede i hvordan det skal søkes.

– Vi mottar rundt 1.000 søknader i året. I utgangspunktet får alle innfridd søknaden, så fremt dokumentasjonen er i orden. Ta gjerne en telefon før du sender søknaden. Det rareste folk har søkt om støtte til er babysvømming, sier rådgiver Audhild Vad, som sammen med Annie Kaasa (hovedansvar) behandler stipendsøknadene.

Innfrir alle søknader

– Paramedic er en videreutdanning for ambulansearbeidere. Vi mottar mange søknader om støtte til å ta paramedic.

Noen steder er det obligatorisk å ha paramedic-utdanning. Noen arbeidsgivere dekker hele eller deler av utdanningen.

En del søker støtte til å ta fagbrev, som barne- og ungdomsarbeidere, sier Vad.

– Vi gir også støtte til de mange videre­ utdanningene som eksisterer på høyskole- og universitetsnivå, presiserer hun.

Det som skaper størst hodebry for er manglende dokumentasjon. Audhild Vad liker best å motta søknader på epost.

Flest søknader mottas i januar, februar, august og september. Men mange søker i desember, og for å få refundert utgiftene i inneværende år må søknaden være levert innen 15. desember.

– Flere søker nå enn før. Søkertallet har økt jevnt og trutt. Folk fra hele landet og ulike yrkesgrupper søker. Både i byer og mer grisgrendte strøk. Det har hendt at hele paramedic-kull søker støtte, sier Vad Delta håper å snart kunne tilby et elektronisk søknadsskjema. Enn så lenge må det leveres søknadsskjema på epost eller rett og slett på godt gammeldags papir sendt i posten.

Gir studentene et puff tannpleierne i delta ønsker endrin­ gene i velkommen. I januar 2016 ­startet det nye videreutdannings­tilbudet i tannpleie og helsefremmende arbeid for tann­pleiere opp. Et toårig nettbasert og samlingsbasert deltidsstudium som gir 60 studiepoeng (45 studiepoeng fra videreutdanningen i tannplaie gir fritak hvis du går videre på master). Det opp­ lyser Benthe Hansen som er fagutvikler i Norsk Tannpleierforening (NTpF) i Delta.

Masterstudiet i helse­fremmende arbeid er et tverrfaglig studium ved Høyskolen i Sørøst-Norge, Campus Vestfold (tidligere høyskolen i Vestfold), et deltidsstudium over to år gir 120 studiepoeng.

Opptakskravet til masterstudiet er bachelorgrad eller tilsvarende.

– Dette betyr mye for vår gruppe.

Flott at stipendordningen nå er r­ ettet mer mot kompetansegivende utdanning. Det er bra for våre g­ rupper, og andre. Da gis det støtte til en o ­ rdentlig videreutdanning, ikke bare småkurs.

Kjempeviktig og utrolig bra, sier leder for tannpleierne Hilde Aga. – Nye retningslinjer er ryddig og ordentlig og gir en retning på stipendordningen. Videreutdanning er det som det er mest aktuelt for våre grupper å bruke det til. 15.000 kr i året er veldig bra. Det gir en stimulans til å komme i gang. Videreutdanning k­oster så mye, også i gså i form av tapt arbeids­ fortjeneste for dem som ikke får ­tilskudd under videreutdanningen, sier Aga. Hilde Aga, leder for tannpleierne.

Rådgivere i Delta, Kristin Vik (til venstre) og Audhild Vad. Alle foto: Siv M. Bjelland

13 | ta del juni 2016 | stipend

Portører applauderer gruppestipend Arkivfoto: Audun Hopland

på pilotpros jek tet ved Universitetssykehuset i Stavanger var de blant de første til å undervise i det nye portør­faget.

– Utrolig bra at vi nå kan søke som gruppe, sier leder i yrkesorganisasjonen Portørene i Delta, Leif Moen (bildet).

Han er blant de interne lærekreftene på pilotprosjektet på Universitetssykehuset i Stavanger (UiS) for det nye portørfaget. Moen mener de får brukt ressursene bedre på denne måte. Han ser fram til å kunne benytte muligheten til å sende gruppesøknad om stipend.

Portørfaget ble nylig etablert som eget lærefag gjennom et samarbeid mellom både arbeidsgiversiden og arbeidstakersiden ved Delta og Fagforbundet.

Deltakerne på pilotprosjektet i Stavanger kommer fra Ullevål, Rikshospitalet, Arendal og Kristiansand og skal ta eksamen nå i juni.

– Vi ser frem til å utvikle utdanningen videre. Først og fremst må vi evaluere pilotkursene når de er gjennomført. Målet er å få til et nasjonalt kurskonsept. Når kursinnholdet er endelig fastlagt, vil det bli arrangert flere kurs over hele landet.

– Da vil Delta bidra til å legge forholdene til rette for at alle medlemmene i Portørene skal få tatt kurset. Ikke minst vil de kunne søke økonomiske støtte gjennom Deltas stipendordning, sier Moen.

Viktig når du skal søke stipend:

Kvinnesamarbeid i over 20 år Kvinner på tvers er et samarbeid mellom kvinnedominerte fag­ foreninger, kvinneorganisasjoner og andre interesseorganisasjoner som har pågått i mer enn 20 år.

Mellom 25 og 30 organisasjoner står bak og deltakerne kommer fra hele landet.

– Du kan bli med, og ­påmeldingen er åpen fram til start, sier hovedtillitsvalgt for Delta i Oslo, Elisabeth Rasmussen, medlem i arbeidsgruppen.

Påmelding og info: http://www.kvinnerpatvers.no/ kvinner.pa.tvers@gmail.com Følg med på Facebook!

1. Bekreftelse fra arbeidsgiver

(dette mangler i 90 prosent av søknadene).

2. Dokumentasjon på alle

­utgifter du søker dekket.

STIPEND til medlemmer i Oslo

Stiftelsen for den tidligere Oslo-avdelingen av KFO kan yte stipend i forbindelse med yrkesrettet kompetanseheving til medlemmer under Nettverk Delta Oslo. Styret i stiftelsen har fastsatt følgende kriterier:

• Stipend ytes i form av refusjon for dokumenterte utgifter. • Avgjørelse om stipend foretas innen Det ytes inntil 50 prosent av dokumenterte utgifter.

• Maksimum stipend er kroner 5 000,- per år.

• Søknadsfrist er 30. juni og 31. desember i hvert år.

14 | ta del juni 2016 | stipend

30. september og 31. mars hvert år.

• Søknadsblankett fås ved henvendelse til HTV-kontoret i Lakkegata 19-23 eller til lokal hovedtillitsvalgt (HTV) i Oslo.

TJUE SPØRSMÅL OM FERIE Her finner du svar på de tjue vanligste spørsmålene om rettigheter i forhold til ferie og ferieavvikling. ¡ Torhild S. Johannesen og Sveinung Berger

Bading fra Ormsund brygge i Oslofjorden.

Foto: Hans Hognestad

15 | ta del juni 2016 | ferie

1 Hvor lang ferie har jeg når jeg jobber i full stilling?

I full stilling har du etter ferieloven rett til 25 virkedager ferie, det vil si fire uker og en dag (Gro-dagen). Du kan kreve 18 virkedager sammenhengende ferie i hovedferieperioden 1. juni til 30. september. Restferien (sju virkedager) kan du kreve å få samlet innenfor ferieåret.

Virkedager er etter ferieloven mandag til og med lørdag. Søndager eller lovbestemte helge- og høytidsdager er ikke virkedager.

I tillegg til ferien etter ferieloven får du fem virkedager ferie dersom du er ansatt i en virksomhet som har tariffavtale. Disse «ekstra» feriedagene ble forhandlet fram ved tariffoppgjøret i 2000 og utgjør, sammen med Gro-dagen, den femte ferieuken. Virksomheter som ikke har kollektiv tariffavtale for sine ansatte gir som oftest også ansatte den femte avtalefestede ferieuken.

vor lang ferie har jeg når jeg 2 H arbeider deltid?

I deltidsstilling har du de samme rettig­hetene som de med full stilling.

For eksempel gir en arbeidsuke med tre arbeidsdager seks virkedager ferie.

Etter ferieloven regnes også fridager i ferieuken med som feriefritid. Kort sagt: En arbeidsuke er en ferieuke uavhengig av hvor mange arbeidsdager og fridager du har i ferieuken(e). r det spesielle regler for meg 3 E som er over 60 år?

Fyller du 60 år i år, får du seks virke­ dager ekstra ferie. Deles denne ferien, har du bare krav på å få så mange arbeidsdager fri som du normalt har i løpet av en uke. Arbeider du for eksempel tre dager hver uke og tar ut denne feriefritiden i enkeltdager, får du tre arbeidsdager fri.

4 Hvem har rett til feriepenger?

Alle som er ansatt hos en arbeidsgiver har rett til feriepenger.

5 Hvor mye får jeg i feriepenger?

Etter ferieloven får du 10,2 prosent av det du har opptjent hos din arbeidsgiver i opptjeningsåret (12 prosent for de som har fem ferieuker). Er du over seksti år forhøyes prosentsatsen med 2,3 prosent. Opptjeningsåret er året forut for ferieåret. Eksempel: I opptjeningsåret 1.1.2015 til 31.12.2015 ­tjener man opp feriepenger til ferieåret 1.1.2016 til 31.12.2016.

vis jeg ikke får feriepenger 6 H – hvordan stiller det seg med ferie da?

Dersom du tiltrer hos en arbeidsgiver senest 30. september i ferieåret har du rett til full feriefritid selv om du ikke får feriepenger for feriefritiden.

Tiltrer du etter 30. september i ferieåret har du rett til seks virkedager feriefritid.

Tiltrer du etter 15. august i ferieåret har du ikke krav på å ta ferie før etter 30. september.

Har din arbeidsplass avtale­festet ferie, har du også rett til å ta den avtale­festede ferien. Å ha rett til betyr ikke at du må ta ut ferie hvis du ikke har opptjent feriepenger hos nåværende arbeidsgiver. Unntaket er dersom arbeidsgiver ­stenger den virksomheten du jobber og, og arbeidsgiver heller ikke har mulighet til å tilby deg jobb et annet sted.

Eksempel: En sengepost på et sykehus stenger fire uker om sommeren.

Du har kun opptjent feriepenger til­ svarende to ferieuker i helseforetaket.

Du avvikler to ferieuker og får tilbud om å jobbe i to uker på en annen post/ enhet som ikke holder stengt.

5 Kan jeg selv bestemme når jeg vil ha feriepengene utbetalt?

Etter ferieloven skal feriepenger utbetales siste lønningsdag før ferien. Du kan likevel kreve utbetaling senest en uke før. Det er anledning til å avtale andre utbetalingstidspunkt i tariff­ avtalen. I kommunal sektor, helseforetak (Spekter) og de fleste andre

← E iffeltårnet, Paris Aktiv gutt i Bergen → Alle foto: Siv M. Bjelland

tariff­områdene der Delta er part, er det avtalt at feriepengene utbetales i juni. an jeg selv bestemme når jeg 8 K vil ha ferie?

Nei, ikke bestemme, men du kan ønske. Din arbeidsgiver skal i god tid drøfte med deg eller din tillitsvalgt når du skal ha ferie. Blir dere ikke enige, fastsetter arbeidsgiver når du får ferie.

Er du over seksti år, kan du selv bestemme tiden for avvikling av ekstraferien. Arbeidsgiver skal ha varsel minst to uker i forveien.

Har du ikke opptjent feriepenger for alle ferieukene, se spørsmål 6 9 H ar jeg rett til å ta ut fire uker sammenhengende ferie?

Nei, kun tre uker. Du kan kreve å få en hovedferie som omfatter 18 virke­dager i hovedferieperioden 1. juni – 30. september. Om du ønsker å avvikle fire uker eller mer, må dette avtales med arbeidsgiver in arbeidsplass holder stengt 10 M i tre uker i sommer. Er jeg nødt til å ta ut ferien min i denne perioden?

Ja, med mindre du inngår avtale med arbeidsgiveren om å jobbe et annet sted i virksomheten, jf. også svar til spørsmål 6.

11 Kan jeg la være å ta ut ferie?

Ferieloven skal sikre at du får feriefritid og feriepenger. Arbeidsgiver skal sørge

for at du får 25 virkedager feriefritid hvert ferieår. Dersom du ikke får tatt hele eller deler av ferien, kan du inngå skriftlig avtale med arbeidsgiveren om å få overført inntil tolv virkedager (to uker) ferie til neste ferieår. I tillegg kan du overføre den avtalefestede ferien.

Ferie som ikke er avviklet pga sykdom eller foreldrepermisjon, overføres til neste år. Det er ikke adgang til å få ikke avviklet ferie utbetalt i penger. vem har ansvar for å informere 12 H om feriens plassering, og hvor lang tid i forveien har jeg krav på å få vite når ferien skal tas?

Arbeidsgiver har ansvaret for å informere deg om tidspunktet for din feriefritid. Du har krav på å få underretning om fastsetting av ferien tidligst mulig og senest to måneder før ferien tar til, såfremt ikke særlige grunner er til ­hinder for dette. Se også spørsmål 8.

13 J eg er gravid. Kan arbeidsgiver pålegge at jeg avvikler ferie i tiden jeg har foreldrepermisjon med lønn?

Nei, ikke uten at du er enig. Du kan avtale med arbeidsgiver at permisjonen avbrytes med det antall ferie­dager du tar ut.

Foreldrepermisjonen forlenges da tilsvarende. Du kan også overføre tolv virkedager til neste ferieår (samt eventuelt den avtalefestede ferien). Disse feriedagene kan du etter avtale med arbeidsgiveren ta etter p ­ ermisjonsperiodens utløp.

14 J eg arbeider i halv stilling og arbeider annenhver uke.

Kan jeg selv velge når jeg vil ha ferien min?

var fastsatt før du sa opp, skal den følges. Ferien vil bare kunne endres ensidig av arbeidsgiver ved uforutsette hendinger, se også spørsmål 20.

Nei. For ansatte som jobber hver annen uke er det vanlig at ferien avvikles i to arbeidsuker og to friuker. Se også spørsmål 8.

18 J eg arbeider vanligvis på søndager. Kan jeg kreve å få fri søndag i forbindelse med ferieavviklingen?

vilke rettigheter har jeg 15 H dersom jeg blir syk i ferien?

Når ferieperioden er på seks virkedager eller mer har du krav på å få fri enten søndag umiddelbart før ferien starter eller søndag umiddelbart etter at ferien avsluttes.

Du har krav på å få ferien erstattet senere dersom du blir syk. Du må levere sykemelding fra lege til arbeidsgiver for perioden du har vært syk, og krav om erstatningsferie må f­ remmes umiddelbart etter at du kommer ­tilbake fra ferie. va skjer om jeg ikke får tatt ut 16 H all ferien min i år?

Etter skriftlig avtale med arbeidsgiver kan inntil tolv virkedager overføres til neste år. I tillegg har du krav på å få overført inntil tolv virkedager ferie hvis ferien ikke er avviklet på grunn av sykdom. Det er også mulig å overføre den avtalefestede ferien. Se spørsmål 11.

17 J eg har sagt opp jobben min.

Kan arbeidsgiver pålegge meg å ta ut ferien i oppsigelsestiden?

Ja, arbeidsgiver bestemmer plasseringen av ferie på vanlig måte. Dersom tidspunkt for ferieavviklingen allerede

19 J eg går av nattvakt mandag morgen før ferien. Kan jeg kreve at ferien starter først på tirsdag?

Ja. Ferien kan ikke starte på mandag når du går av nattvakt mandag morgen. Siden du arbeider på mandag kan dagen ikke telle som feriedag etter loven. Derfor må ferien i dette tilfellet starte på tirsdag. an arbeidsgiver endre ferie 20 K som allerede er avtalt?

Arbeidsgiver kan endre fastsatt ferie­ fritid på grunn av uforutsette hendelser. Endring av ferie skal på forhånd drøftes med deg. Når ferien allerede er avtalt og arbeidsgiver gjør endringer, kan du kreve å få erstattet dokumenterte merutgifter som du blir påført ved en slik endring. Tillitsvalgte bør ­kontaktes og bistå deg her.

For feriespørsmål kontakt Delta Direkte, tif. 02125

← ← På sykkel i Danmark ← Blomsterflor i Oslo Stort bilde: Balos strand og lagune, Kreta

portrett

PORTRETTINTERVJU

Yrke:

Navn:

Lena Hillestad

Alder:

63 år

Hjemsted: Familie:

Tillitsverv: Funfacts:

Rådgiver ved Drammensbiblioteket Drammen

G ift, to sønner, en svigerdatter og et barnebarn på to år

Leder i Kulturforbundet i Delta N yter sin sjokolade med andakt. Liker bedre å sitte i båt, enn å sykle.

Aktuell med:

Har alltid på seg noe lilla. Kan ikke synge. Har småbruk i Modum

Velferdsteknologi for eldre, Vindtornfestivalen, å fronte biblioteket som møteplass for alle.

18 | ta del juni 2016 | portrett

HER JOBBER JEG: Lena Hillestad utenfor arbeidsplassen langs bredden av Drammenselva.

¡ Siv M. Bjelland Ç Drammen

Foto: Siv M. Bjelland

Lena fra Grünerløkka Lena Hillestad i Kulturforbundet har s­ ansen for å røske opp i kulturlivet, og å få fram ulike syn. Men det er et langt stykke fra opprørsk dikterkunst til skudd fra ekte pistol.

19 | ta del juni 2016 | portrett

portrett

Lena Hillestad demonstrerer dataspillene i Seniorgamerprosjektet,som er tilgjengelig på Drammensbiblioteket som et fast ukentlig tilbud.

– Ikke vær så redd for det kontro­ versielle. Det er et stort problem i Norge at vi er så redde for det. Hvis alle er enige hele tiden risikerer man at det på et tidspunkt eksploderer. Det er det som skjer når for eksempel Odins soldater dukker opp. Det bobler under over­flaten, sier Lena Hillestad.

Alle foto: Siv M. Bjelland

pistolskuddene i påsken kom brått og uventet. Mange fryktet at den danske dikteren Yahya Hassan var i ferd med å miste grepet etter at han ble arrestert om kvelden 21. mars fordi han skjøt en 17-åring i foten. Hassan var invitert til Vindtornfestivalen i Drammen april. Der skulle han snakke om ytringsfrihet og poesi i samtale med Vebjørn Selbekk. «Nå er det usikkert hva som skjer», kunne vi lese praktisk ansvarlig Lena Hillestad for poesifestivalen uttale til NRK.no

— Kultur skaper de gode møtene Like før dette var vi i Drammen for å intervjue henne, Kulturforbunds-lederen i Delta, kulturarbeideren, prosjektlederen, festivalarrangøren og «alt-mulig-kvinnen« ved Drammensbiblioteket om hvordan hennes evne til n­ ytenkning og gjennomføringskraft har satt spor.

Flower power-jente

Lena Hillestad var en gang en eventyrlysten jente som vokste opp og var en del av 1960-tallets hippiekultur på Grüner­ løkka i Oslo. Det var Beatles, flower power, miljøvern og bibelsmugling bak jernteppet. Kledd i frikete og hjemmelagde anti-mote klær reiste hun ut i verden og ville redde den. En stund gjorde hun det. Så giftet hun seg i 1977 og havnet Drammen. Hun har bodd der siden.

– Da jeg var ung hadde jeg troa på at jeg kunne forandre mye. Så ble jeg desillusjonert. Men vi må ikke miste troa.

Kultur former framtida.

For en som er en «doer» som henne kommer det alltid nye muligheter.

20 | ta del juni 2016 | portrett

– Jeg tror jeg er den typen menneske som får ting til å skje.

Hun utstråler optimisme og virketrang. Stilen er gjennomført. Elegant og avslappet – alltid med noe lilla. Hun leder energisk veien til kontorplassen hun deler med gode kolleger ved Drammensbiblioteket i et lite, hypermoderne landskap med barske betongvegger og god takhøyde.

Øst møtte vest

Oppveksten var i et typisk arbeiderstrøk på Oslos østkant.

Hun tenkte lite over klasseskiller før hun begynte på gymnas på Hartvig Nissen på vestkanten.

– Øst og vest møttes på en unik måte der. Det var en aktiv tid med mye å engasjere seg i; Vietnamkrigen, kamp mot normerte prøver, kamp mot «EEC og dyrtid» og mye annet.

Der oppdaget hun at det var noe som het dannelse.

– Skolekameratene fra vestkanten kjente til klassikere innen litteratur og musikk som var helt ukjent for meg, selv om jeg kom fra et «lesende» hjem.

Hun tilhører en generasjon der mange opplevde at veien fra arbeiderklassestrøket til det dannede kulturlivet gikk via høyere utdanning. Examen philosophicum, forberedende prøve til universitetet, har vært en gullgruve hun fortsatt nyter godt av.

– Den ga meg en forståelse jeg ikke så verdien av før mange år senere. Fremdeles har jeg nytte av kunnskapen jeg fikk der. Jeg utdannet meg til en jobb i den norske kirke. Der var jeg ansatt i mange år før jeg endte i Drammensbiblioteket der jeg er nå.

Barndommen på museum

I sin tidligste barndom bodde hun i et lite trehus på Enerhaugen med ett rom og kjøkken. I 1960 blir i den gamle trehusbebyggelsen revet og sju år gamle Lena Hillestad flytter med foreldre sine.

«BØKENE ER MINE BESTE VENNER»: Det hyper­ moderne ­Drammensbiblioteket har også plass til de tradisjonelle bøkene.

BETYR NOE: Jakkemerket for Vindtornfestivalen og ­Delta-nøkkelring.

– Jeg følte meg veldig gammel da jeg en gang tok med familien til folkemuseet på Bygdøy og viste dem de gamle husene som er flyttet dit fra Enerhaugen. Litt artig da, ikke alle har en barndom som er på museum.

Det er en «veldig stille» og sjenert jente med skjørt og hjemmestrikka, tjukke røde strømper som begynner i første klasse på Grünerløkka skole. Ifølge bestevenninnen fra barne­skolen så hun litt gammeldags ut og snakket med ­veldig lav stemme.

Hun er ikke så stille nå lenger. Hun forandret seg gradvis ettersom hun kunne bestemme hvordan hun ville framstå sjøl.

Hun er ikke den som roper, men hun sier tydelig hva hun mener.

18 år gammel dro hun alene til New York sammen med denne bestevenninnen. Med hver sin lille sekk og foreldrenes velsignelse, Hillestad dro videre alene med Greyhoundbuss til sommerskole i San Fransisco.

De var fem jenter som var mye sammen på skolen. De er fortsatt mye sammen.

— Litt artig da, det er ikke alle som har en barndom som er på ­museum Ble avisbud og kul

Hun liker å uttrykke seg gjennom farger, klær og iøynefallende smykker.

Fra hun var 12 år begynte hun å gå med avisene. Da fikk hun egne penger som hun kunne bruke på å kjøpe de klærne hun ville.

«Da ble hun veldig kul. Hun hadde en mørk militærjakke med gullstriper hun gikk med i mange år. Ingen av oss hadde tenkt at hun skulle bli den av oss som skulle stå på en talerstol. At hun har blitt en talsperson som snakker i mikrofon, det er bra!», sier barndoms­ venninnen fra Grünerløkka, Angelica.

21 | ta del juni 2016 | portrett

GULL Å VÆRE MED PÅ: Å takke ja til å jobbe med seniorgamer åpnet mange nye dører.

Løssluppen kreativitet

Da vi møttes var hennes neste prosjekt Vindtornfestivalen, som var 6.-9. april. Triztan Vindtorn, som festivalen har fått sitt navn fra, var drammensgutt og også opptatt av å uttrykke seg gjennom klær og performance.

– Han sydde alle klærne sine og tok ikke seg selv så høytidelig. Alt som appellerer til litt løssluppen kreativitet har vi godt av. Årets tema var poesi og ytringsfrihet, med rebellen Yahya Hassan som trekkplaster. Redaktør, journalist og forfatter Vebjørn Selbekk, kjent i forbindelse med karikaturstriden, var invitert for å samtale med Hassan. Begge har fått ­problemer etter å ha ytret seg kritisk mot islam.

Hillestad er ikke redd for verken politisk eller religiøs kontro­vers, hvis det er i opplysningens og trosfrihetens navn. I 20-årene arbeidet hun i Misjon bak Jernteppet og smuglet inn bibler i Øst-Europa, før hun studerte kristendom og ­jobbet som menighetssekretær og klokker. Nå er det det lokale menighetsrådet som nyter godt av hennes religiøse engasjement, utenom jobben.

Fascinasjonen for Yahya Hassan

Yahya Hassan sine dikt er historien om hans egen oppvekst i Danmark, med palestinske foreldre. Han ble litterær superstjerne i Danmark etter sin poesidebut i 2013 der han tok et oppgjør med de gammeldagse kjønnsrollene og holdningene

portrett

i innvandrermiljøene i Danmark, men også med fortiden som ungdomskriminell.

– Hva er det ved Yahya Hassan som gjør ham så interessant?

– Jeg beundrer ham for at han klarte å ta et oppgjør med miljøet sitt. Han setter ord på erfaringene sine på en måte som gjør at vi lesere blir berørt. Det er vondt å lese det, men viktig at det blir sagt.

— Jeg beundrer ­Yahya Hassan for at han klarte å ta et ­oppgjør med miljøet sitt.

Han skriver sterke dikt, på en spesiell måte Pistolskuddene

Hun satt i en båt på ferie i Østfold, da hun fikk en tekst­ melding fra politiet.

– Det var veldig overraskende at Hassan ble arrestert. Det ble en hektisk påske. Alle var jo bortreist.

Hassan var blitt varetektsfengslet for fire uker siktet for å ha avfyrt fem skudd, hvorav to av dem traff en 17-åring. Hva med festivalen? Hillestad uttalte seg til mediene.

– Jeg tenkte med en gang at en plan B måtte opp. Jeg liker ikke å avlyse. Men det var veldig leit! Vi hadde sett fram til at han skulle komme. Han er en person med en unik historie og en unik bok. Jeg var litt svett. Det var det mest spesielle arrangementet i festivalen hvor verdiene biblioteket står for kom ekstra tydelig fram.

Hassan ble likevel hovedpersonen. Vebjørn Selbekk sa ja til å bli med videre. Det ordnet seg greit med at Hassans norske forlegger, Dan Andersen, stilte.

– Det ble en ganske ålreit løsning!

Ifølge biblioteksjef Monica Nyhus har Hillestad en egen evne til å kommunisere ro og profesjonalitet utad, selv om det koker internt.

– Det ble en krevende situasjon, men det taklet vi fint fordi Lena er veldig flink i slike situasjoner. Vi landet godt synes jeg, sier Nyhus.

22 | ta del juni 2016 | portrett

Uregelmessig arbeidstid en følgesvenn

Hele yrkeslivet har Hillestad hatt stillinger som har passet til hennes interesser: Å lage aktiviteter, arrangementer og å ha nær kontakt med mennesker i forskjellige livsfaser.

– Uregelmessig arbeidstid har vært min følgesvenn.

Hun gjør jobben som leder for Kulturforbundet på fritiden, i motsetning til hva mange tror. I tillegg til bloggen hun bidrar til på sidene til Drammensbiblioteket, har hun hatt helt eller delvis ansvar for fire Facebook-sider: Vindtornfestivalen, Seniorgamer, Kulturforbundets og sin egen.

– Nå har heldigvis Trine Thorbjørnsen tatt over Facebooksiden til Kulturforbundet. Jeg gjør ikke alt alene.

Hillestad sier hun alltid har vært aktiv, uten å tilhøre noe politisk parti. Hun har også vært i KFO/Delta nesten hele sitt yrkesaktive liv.

Samfunnsengasjementet går tilbake til ungdomstida. De var frikete og gikk på politiske og religiøse møter – var alvorlige jenter som syntes at fulle ungdommer var teite. Istedenfor å sjekke gutter satt de inne og leste politiske bøker om EEC og «Den stille våren» av Rachel Carson, om den ødeleggende effekten av plantevernmidler. Helt til mora til Hillestad sa: «Dere må komme dere ut på fest og finne dere noen gutter».

De var også religiøst søkende, gikk på hindu- og Bahaimøter og ble med i Children of God. «Det varte bare en kort periode, men satte sterke spor», forteller venninnen.

Slutt på å si hysj

Bøkene har fulgt henne siden barndommen på Grünerløkka.

Barn kunne låne seks bøker om gangen. De fikk ikke lov til å se på voksenbøkene, og ingen skulle si noe. Hysj! Men biblioteket har forandret seg mye. Det er hun ikke lei seg for.

– Sånn er det ikke lenger. Nå er biblioteket en møteplass.

Smittende spilleglede

Seniorgamer har fått eldre med lettere demens i Drammen til å kjenne på så mye glede ved å spille bowling på dataspill at det har vakt både nasjonal og internasjonal oppsikt.

– Spillene gir både fysisk og mental trim. Plusset er at man ikke tenker på det som trening.

I 2007 utga Kulturforbundet boka «Kultur former samtida» om hvordan og hvorfor kultur virker. Sammenhengen mellom kultur og helse vies en egen del av boka. Seniorgamer er et praktisk eksempel på at kultur fremmer helse.

– Sånn sett har det vært gull å være med på det her, å bruke datateknologi i demensomsorgen.

Gøy med teknologi

Hillestad mener både kulturarbeidere og helsearbeidere bør få velferdsteknologi inn i utdannelsen sin.

– Jeg tror vi bare ser begynnelsen på hva som åpner seg her.

Drammensbiblioteket ligger i en kunnskapspark. ­Biblioteket har satset på spill siden åpningen i 2007. Seniorgamer er avsluttet som prosjekt. Men det spilles fremdeles hver uke, både i biblioteket, på Villa Fredrikke og på Fjell bibliotek.

En opptelling viser at hun har holdt over 50 foredrag om Seniorgamer i store deler av landet. Avslutningen var i Cape Town i Sør-Afrika på den internasjonale bibliotek-konferansen IFLA, og ble en opplevelse for livet.

– Det var en veldig positiv opplevelse.

Hillestad er ikke av dem som ser mørkt på bibliotekets framtid.

– Bibliotekene samarbeider med mange. Det er gratis og det har ingen politisk slagside. Det tjener vi på.

kulturforbundet i delta Kulturforbundet organiserer ansatte i offentlig og ­privat sektor, frivillige og frilansere. Arbeidsplasser er for eksempel bibliotek, musikk-og kulturskoler, museum, galleri, ungdomsklubb, kulturhus, kino, kulturinstitusjoner, utdanningsinstitusjoner, festivaler, kulturorganisasjoner, skoleverk, frilansvirksomhet, og selvstendig næringsvirksomhet.

Kulturforbundet er aktiv innen: Bibliotek, kunstog kulturformidling, musikk, dans, drama og visuelle fag og museum.

Kulturforbundet er tilsluttet Delta – en partipolitisk ­uavhengig arbeidstakerorganisasjon, som igjen er ­medlem i Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund, YS.

Lena Hillestad i perioden 1968-1970, som tenåring under oppveksten på Grünerløkka i Oslo (nede til høyre). Foto: Privat

KAPP DET GODE HÅP: Lena Hillestad på den berømte odden ved ­kysten av Atlanterhavet på Cape-halvøya i Sør-Afrika, ikke langt fra Cape Town. Foto: Privat 23 | ta del juni 2016 | portrett

arbeidsplassen min

¡ Hege Heløe

Dagsenter gir innhold til dagene Aktivitør Dagrunn Seim har arbeidet ved Furuset sykehjem i snart 31 år, og er høyt verdsatt.

ROLF (til venstre) er på dagsenteret tre ganger i uken. Han benytter anledningen til å handle på senteret mens han er på dag­senteret, og får varene med seg i transporten hjem. Det gjør godt å komme ut og treffe andre.

REIDAR kommer seg til dagsenteret for egen maskin. Han er der fem dager i uka, og har gjort dette i snart åtte år. Reidar er enkemann og bor alene. Dagene blir lange. På ­dagsenteret treffer han likesinnede. Her får han frokost, formiddagskaffe og middag. – Det er hyggelig at personalet spiser sammen med oss, sier han.

UKAS HØYDEPUNKT: På lesegruppa deltar de friskeste av ­dagsenterets brukere. De setter stor pris på at aktivitør Dagrunn Seim leser høyt for dem, og på samtalene underveis.

Alle foto: Hege Heløe

24 | ta del juni 2016 | aktivitør på dagsenter

dagsenteret legger til ret te for å opprettholde aktivitetsnivået for de som bor hjemme.

– Uten dagsenteret vil mange måttet flytte på sykehjem, sier aktivitør Dagrunn Seim.

Tirsdag er det lesestund. Fem brukere lytter oppmerksomt til aktivitør Dagrunn Seim som leser høyt fra boken Per av Aksel Fuggeli. Underveis i høyt­ lesningen stopper hun opp og stiller passende spørsmål og utfordrer brukerne.

– Det er ukas høydepunkt for mange, sier Seim.

– Vi har lest mye forskjellig. Snåsamannen, bøker om gamle Oslo og Oscar Braathen er blant favorittene, forteller Seim.

Dagens nyheter, kjendisstoff og politikk diskuteres også. Den gode samtalen som oppstår som er gull verdt.

– De eldre deler sin livsvisdom med meg, sier hun.

Det er en voksen gjeng som aktivitør Dagrunn Seim leser for. Den eldste på lesegruppa er 98 år. De andre er alle over 80, noen også over 90 år.

– De som er med på lesegruppa vår er de friskeste. De er i høyeste grad oppegående og deltar aktivt i ­samtalen. To av karene kommer på egen hånd. De kommer hit i all slags vær. Resten blir hentet hjemme av min kollega, forteller Seim.

Viktig nettverk

Frank begynte å komme til dagsenteret

25 | ta del juni 2016 | aktivitør på dagsenter

da kona måtte flytte inn på syke­hjemmet.

Han er her tre dager i uka og trives. Men han måtte overtales til å komme.

– Ingenting kunne vært bedre, sier Frank.

Dagsenteret betyr mye og er et viktig nettverk. Her treffer de like­ sinnede, spiser et måltid, gjør aktiviteter sammen med andre og får ulike underholdningstilbud. Det er foruten lesegruppen også blant annet trim hver dag, bingo, sangstund med musikkterapeut. De setter pris på aktivitøren.

– Gudskjelov at vi har Dagrunn. Vet ikke hva jeg skulle gjort om jeg ikke hadde hatt dette tilbudet, sier Reidar.

- De aller fleste er avhengig av hjelp for å komme hit. Da jeg startet her i 1985 kom de eldre hit for egen maskin.

Det var få eller ingen som brukte rullator eller rullestol. Det var forholdsvis friske eldre som brukte dagsenteret for å sosialisere og få aktivitet i hverdagen.

I dag er situasjonen en annen, sier Seim.

Kommunen kjøper plasser og tjenester av sykehjemmet. Den erfarne aktivitøren forteller at de som kommer hit er langt dårligere enn tidligere.

– Mange av som kommer hit i dag har demens, noen er også fysisk svekket.

Våre arbeidsoppgaver er en god del forandret som følge av dette.

Videreutdanning innen demens

– Jeg har tatt tilleggsutdanning i demens, for blant annet å kunne møte de nye utfordringene, sier Seim.

Seim er eneste aktivitør og jobber i et team med to hjelpepleiere.

– Vi gjør arbeidsoppgaver på tvers av funksjon, sier Seim.

Seim mener at bydelen må bli tydeligere i sin bestilling av plass ved dagsenteret på sykehjemmet.

– Så dårlige som mange av brukerne er så burde vi hatt ekstra bemanning, mener Dagrunn Seim.

nyhet

TTIP og TISA

skaper engasjement Folk engasjerer seg for å bevare­mat­ sikkerhet, demokrati og forbruker­ rettigheter. Arbeidsplasser vil bli berørt av de to internasjonale avtalene.

¡ Siv M. Bjelland

Mange flere enn forventet møtte opp en mørk mandagskveld da YS, UNIO og LO arrangerte folkemøte i Førde 29. februar. Sammen med Liz Helgesen (Unio) og Rolv Rynning Hansen (LO) var Frode Sandberg (YS) innleder.

¡ Siv M. Bjelland

Vil vite mer om vanskelig tema

Folk lot seg ikke skremme av de ­vanskelige forkortelsene TTIP og TISA. – Tilbakemeldingene er at folk ønsker å vite hva dette betyr for dem, sier arrangør på vegne av Delta region Vest og YS, hovedstyremedlem Elin Schei Stuhaug.

– Mange, inkludert meg selv, synes dette er vanskelig og at mye av det vi har fått vite vekker bekymring, sier Stuhaug.

Streiken utløste lokalt samarbeid GLADE FOR ENGASJEMENT: Foredrags­ holder fra YS, internasjonal rådgiver Frode Sandberg, og hovedstyremedlem i Delta fra region Vest, Elin Schei Stuhaug er godt fornøyd med oppslutningen om folke­møtet i Førde der de ­pågående ­forhandlingene om verdens største handels­avtaler, TTIP og TISA, var tema.

Foto: Siv M. Bjelland

26 | ta del juni 2016 | ttip og tisa

handelsav talene tisa og t tip vil påvirke helsetjenester, utdanning og andre offentlige tjenester som er viktige for befolkningen. Det vil også få konsekvenser for den norske modellen, som lønnsoppgjørene er en viktig del av, og arbeidslivet for øvrig. Dette vekker økende bekymring.

Etter det gode samarbeidet knyttet til storstreiken mot endringene i arbeidsmiljøloven har de tre hovedsammenslutningene, YS, LO og Unio valgt å videreføre samarbeidet for å påvirke myndighetene i saker felles interesser. En slik sak er TTIP og TISA, de to store handelsavtalene som det pågår forhandlinger om i disse dager, og som forventes å påvirke Norge i stor grad.

TTIP

TISA

Transatlantic Trade and Investment Partnership (TTIP) er en omfattende handelsavtale som nå forhandles mellom EU og USA.

Trade in Services Agreement (TISA) forhandles mellom 50 land, inkludert Norge, og omfatter de fleste tjenestesektorer, unntatt luftfart, rettsvesen, forsvar og trygdetjenester.

Kritikere mener avtalen vil forringe både arbeider-, forbruker og miljøstandarder, og begrense det politiske handlingsrommet rundt forhandlingene.

Hvert land kan unnta tjenesteområder som det ikke ønsker å gi utenlandske tilbydere markedsadgang til.

Avtalen vil berøre Norge gjennom EØS-avtalen, og ved at USA og EU er to av våre viktigste handelspartnere.

— Folk ønsker å vite hva dette betyr for dem hovedstyremedlem elin schei stuhaug

Folk bryr seg

– Bra initiativ! Det er fint å samarbeide.

Dette var en positiv erfaring for oss som var med og holdt innlegg for å sette kinkige og kontroversielle temaer som TTIP og TISA på dagsorden ved å ha et folkemøte om det, sier fagansvarlig for internasjonalt arbeid i YS, Frode Sandberg.

Han stilte som innleder på vegne av YS på folkemøtet i Førde.­

27 | ta del juni 2016 | ttip og tisa

Tjenesteområder som ikke er unntatt kan bli vanskelig eller umulig å tilbakekalle gjennom en mekanisme som k­ alles frys-skralle. Kritikere mener TISA bygger på ­prinsipper som vil uthule et lands demokratiske verdier til fordel for internasjonale finansinteresser.

Hvorfor skal vi bry oss?

Hvorfor skal vi bry oss om de internasjonale handelsavtalene TTIP og TISA? Det var spørsmålet i radioprogrammet Ekko på NRK radio tidligere i vår. Økt folkelig engasjement var et av poengene forbrukerpolitisk direktør i Forbrukerrådet, Audun Skeidsvoll nevnte i programmet.

– Jeg tror diskusjonen er i ferd med å bli reist. Jeg tror det kommer flere stemmer inn i offentligheten nå, som har en tydelig politisk retning i dette.

Da Skeidsvoll holdt en innledning for en gruppe mennesker for ikke så lenge siden trodde han det bare skulle møte opp noen få, men så var det hele 250 personer i salen.

– Jeg opplevde en sterk grad av entusiasme knyttet til at dette kan bli en sak som vi faktisk skal stå opp for, også i Norge. (ISDS, Investor State Dispute Settlement) er en ny tvisteløsningsmekanisme – men trenger vi den? Trenger vi at et kinesisk forsikringsselskap går til sak mot staten Belgia? Trenger vi at Philip Morris går til sak mot staten Australia? Dette har skjedd. Forbrukerorganisasjonene er redde for en chill out-effekt. For når du vet at du risikerer et milliardsøksmål ved å ta en beslutning, så kan det hende at du velger å ikke gjøre det, sa Skeidsvoll.

Den norske regjeringens inkludering av ISDS «investorstat-domstol» i sin modell for bilaterale handelsavtaler, er kontroversielt. Det at bedrifter kan saksøke stater, overprøve regjeringer, altså å gi bedrifter økt makt på bekostning av det enkelte lands folkestyre er noe som anføres av alle parter som den viktigste grunnen til å ikke bli en del av TTIP.

reportasje

UNGE ARBEIDSTAKERE OM GRUNNER TIL Å ORGANISERE SEG

– Tilby meg gjerne en kopp kaffe Fagforeninger forgubbes sakte men sikkert, men hvor går veien til de unges hjerter?

Vi var på med på UngCamp med Delta iH ­ emsedal og tok en prat med noen av våre unge medlemmer.

¡ Siv M. Bjelland Ç Hemsedal

1. Hvordan havnet du her/i Delta?

2. Hva er drømmejobben?

3. Hva er viktig for deg – som elev/lærling/student/ ungrepresentant?

Når du skal ut i jobb? →

ALT FOR DELTA UNG: Unge medlemmer på ungcamp med tautrekking blant postene i den avsluttende lagkonkurransen. Alle foto: Siv M. Bjelland 28 | ta del juni 2016 | ungcamp

Live Marie Osa

alder: 23 år hjemsted: Sandane i Sogn og Fjordane studerer: Bachelor i sosialt arbeid ved Universitetet i Stavanger funfact: Liker best kokosbitene i twistposen 1. Da det var yrkesdag på skolen, og Delta hadde stand, fikk jeg en bag og ble vervet som medlem.

2. Jeg drømmer om å jobbe med barn som virkelig trenger det. Å hjelpe unger ansikt til ansikt, ikke papirarbeid. Gjennom organisasjonen Kolibri håper jeg å dra til Brasil. Kolibri er en organisasjon som hjelper ungdommer og familier med å livnære seg. Å jobbe for dem er virkelig givende. Neste år planlegger Sigrid og jeg å dra til Tanzania og jobbe på barnehjem. Vi er mentorer for utenlandske barn som kommer til Norge, et prosjekt for å hindre «drop out» hos barn av innvandrere. En gang i uka finner vi på noe, alt fra å sitte på kafe og gjøre lekser, til å gå på skøyter.

Dette gir også ti studiepoeng.

3. For oss som er studenter betyr ­stipendet fra Delta mye. I arbeidslivet vil jeg ha trygge rammer, slippe usikkerhet om timeplanen og hvem som er på jobb og hvem som gjør hva. Å få bruke seg selv og være kreativ er viktig for meg. Da jeg jobbet på en barne­ skole fikk jeg det. Sigrid og jeg var med på streiken med Delta i Bergen. Hvis jeg ikke hadde kommet inn i Stavanger, og jeg hadde fortsatt å jobbe, ville jeg nok stilt som tillitsvalgt.

29 | ta del juni 2016 | ungcamp

Sigrid Myrmæl Dalland alder: 19 år hjemsted: Fusa i Hordaland studerer: Bachelor i sosialt arbeid ved Universitetet i Stavanger funfact: Har svart belte i karate

1. Jeg ble vervet av Live. At dere kommer og setter opp en stand og deler ut en kaffekopp er det som skal til.

Så enkelt. Mange studenter har lyst på en gratis kaffe! Da denne turen kom opp så jeg det som en mulighet til å bli mer engasjert og se hva Delta er. Dnb har en Snapchat-kanal du kan følge som handler om livet som ­student. I fadderuka presenterte de seg selv, på forelesning, bilde av klasserommet, bøkene, studentøkonomi.

På Snapschat kan du være mer personlig. Delta må komme seg på Snap!

2. Live og jeg vil det samme, dra til utlandet og jobbe med ungdommer. Arbeid i barnevernet betyr mye papirarbeid og saksbehandling. Jeg vil jobbe praktisk, gjerne dra tilbake til USA der jeg var på utveksling.

3. Jeg har jobbet på sykehjem, i bo­fellesskap, i hjemmesykepleien og på en restaurant. Jeg opplever det som lett å kommunisere med min sjef ved fri og bytting av vakter. Jeg er ikke så redd for å spørre. Da Delta streiket i Bergen var jeg med, sammen med Live. Jeg har nettopp flyttet for meg selv og vurderer innboforsikringen Delta tilbyr gjennom Gjensidige.

Simon Pettersen Grip alder: 29 år hjemsted: Fredrikstad yrke: Kokk tillitsverv: Avtroppende vara region Øst funfact: Skateboarder i 14 år, styreleder i lokal skateboard-klubb i Østfold

1. Som vararepresentant ville jeg gjerne være med her. Jeg har gode erfaringer fra tidligere camper. Det er alltid hyggelig. Jeg blir kjent med nye folk og har det moro.

2. Jeg har akkurat fått drømmejobben ved Dypedalsåsen eldresenter i Hvaler kommune. Fra å jobbe på et stort kjøkken med mindre innflytelse kan jeg nå komme med forslag og bli lyttet til. Jeg jobber med dietter, det har jeg lang erfaring med. Gjennom kommunen, som eier bygningen, søkte vi om å få ta inn lærlinger til høsten og fikk ja. Da blir jeg instruktør for lærlingen. Jeg er heldig som har en leder som ikke bare gikk til ­kommunen, som har en begrenset kvote til l­ærlinger, men som gikk gjennom andre kanaler gjennom ­stiftelsen som eier bygningen. Da fikk vi det til. Jeg er veldig fornøyd.

3. Jeg gikk i flere år i en deltids­ stilling. Jeg flyttet tilbake til Fredrikstad og søkte en femti prosent stilling.

Det er viktig at deltidsansatte får ­fortrinnsrett til å få utvidet stillingen.

Jeg hadde fortsatt jobbet deltid om jeg ikke hadde fått den jobben jeg har nå.

Jarle Bjørgo Onarheim

alder: 24 år hjemsted: Bergen yrke: Ambulansearbeider femti prosent studerer: Tar opp fag til medisin­ studiet femti prosent tillitsverv: Nyvalgt ungtillitsvalgt for region Vest funfact: Har svart belte i tae­ kwondo, har aldri lært å plystre 1. Jeg er med på Delta Camp for tredje gang. Jeg har bare hatt kjekke opplevelser! Jeg har hatt nytte av å være i Delta. Det er kjekt sosialt og bra å få svar på spørsmål om forhold som gjelder arbeidsplassen, ledelse og arbeidstid.

2. Å bli lege er målet. Hva slags lege vet jeg ikke – kanskje luftambulanse, barnelege eller legevaktlege et sted i distriktet.

3. Det er godt å ha foreningen i ryggen for oss som ikke kan alt regelverket.

Jeg skulle bare ønske at vi var enda flere medlemmer. Jeg håper de som er her sprer erfaringene sine så vi kan få flere medlemmer. Mulighetene til å søke stipend, regler om minstelønn.

Det visste vi ikke fra før! En medlemsmasse på førti prosent (blant unge) er for lite. Alle burde vite hvor viktig det er å ha en stor medlemsmasse.

Se forrige side for spørsmål

Madelen Nilsen

alder: 22 år hjemsted: Fyllingsdalen i Bergen studerer: Lærling i barne- og ungdomsarbeiderfaget funfact: Aktiv på fritiden med turer og trening 1. Jeg ble medlem gjennom yrkesopplæringen i Bergen, hvor Delta og Fagforbundet pleier å komme. Jeg valgte Delta på grunn av det sosiale.

Det er første gang jeg er med på UngCamp. Delta finner på hyggelige aktiviteter i Bergen, blant annet bowling. Jeg er med gjennom Maria, som er med her.

2. Nå holder jeg på med fylkes­ mesterskapet i barne- og ungdomsarbeid. Målet er å komme videre til NM. Det blir veldig spennende! Jeg deltar sammen med Silje. Vi skal finne på en gøyal aktivitet sammen med de fem barna på scenen, og begrunne valget. ­Samarbeidet mellom meg og partneren og rolle­modellene vi er for barna blir vurdert av dommerne.

3. Det er bra at vi kan få vite mer om Delta, og kjekt at Amanda fortalte med egne ord hvordan det har vært å være ungrepresentant. Nå når jeg skal søke jobb har jeg lyst til å ha en hundre prosent stilling. Jeg er glad for at Delta kan gi råd om hvordan jeg skal søke jobb.

Synne Benedichte Antonsen

alder: 22 år hjemsted: Oslo studerer: Tannpleier, ferdig våren 2016 tillitsverv: Nyvalgt ungrepresentant region Øst funfact: Har danset klassisk ­ballett i over 14 år og jazzballett i åtte år 1. Jeg har vært student­representant for mitt kull og ble med på Ung­Camp etter at lederen for tannpleier­ foreningen la ut info på «Fronter» på skolen. Jeg kom med i Delta via Amanda.

2. Den har vi fått! Jeg drømte om å jobbe på en privat klinikk. Jeg ønsket å jobbe med alle mennesker.

Tannklinikken på Smestad oppfyller drømmen. Jeg har fulgt i Amandas fotspor gjennom hele studiet, nå tar jeg over jobben hennes.

3. Delta må være mer informative; stipend, forsikringsordningen, lån gjennom Gjensidige, hjelp fra Delta til å se på arbeidsavtalen, at du kan ringe/sende epost til Delta Direkte er gode medlemsfordeler. Ida og jeg tror begge vi har havnet på ryddige arbeidsplasser, men man vet kanskje ikke alltid hva man signerer på.

Øvrige ungrepresentanter

Ida Helene Wang

alder: 21 år hjemsted: Oslo studerer: Tannpleier, ferdig våren 2016 tillitsverv: Nyvalgt vararepresentant for region Øst funfact: Har drevet med ridning siden hun var tre-fire år og hadde egen dressurhest da hun var 14 år kjøpt med tilskudd fra konfirmasjonspengene.

1. Jeg går på tannpleierutdanningen sammen med Synne. Vi fra Oslo ble lett kjent med de andre, selv om vi bare var fire. God stemning og fine aktiviteter!

2. Den har vi fått! Jeg har fått jobb hos en kjeveortoped (reguleringstannlege) i Storgata. Jeg har alltid drømt om kjeveortopedi. Jeg har erfaring som pasient. Det er her interessen kommer fra. Jeg ønsket å jobbe på en privatklinikk.

3. Jeg har akkurat kjøpt leilighet i Nydalen, med lån fra Gjensidige gjennom Delta-medlemskapet. Delta må bli mer synlig. Vi visste ikke at vi medlem i Delta, heller ikke at vi har mulighet for å søke stipend. Å få noen til å se gjennom arbeidskontrakten slik at det er ordentlig og trygt når du skal ut i jobb.

31 | ta del juni 2016 | ungcamp

Amanda Dalila Sahnoun

alder: 26 år hjemsted: Oslo yrke: Tannpleier tillitsverv: Avtroppende ­ungrepresentant region Øst funfact: Danser salsa 1. Norsk tannpleierforening (NTpF) kom på besøk på studiet, og jeg meldte meg inn. Jeg ble valgt inn i Delta i 2011, og i Delta Ung i 2012.

De fire årene har gått sykt fort!

2. Nå skal jeg jobbe hundre prosent på Egertorget som selvstendig næringsdrivende tannpleier. Det er drømmejobben! Det er mange valgmuligheter innen tannpleie. Vi har akkurat fått masterstudiet.

3. På representantskapsmøtet sist var vi fra Delta Ung framme og fikk stemme over våre egne saker, og har fått sakene gjennom. Det er det største. Å få landsdekkende camper til å bli en tradisjon der folk kommer tilbake og tar med venner. Det er jeg stolt av. Det var hele poenget, og å engasjere de unge og få de med.

Og jeg har fått en etterfølger, som ønsker det! Nå stiller jeg til valg ordinært i Delta til høsten.

Region Sørvest: Aina Storm Vararepresentanter: Thea Lindanger, Kristine Gjermo, Stine Zaal, Marte Helene Bydall, Helen Surdal, Andreas Lunde Østerøy.

Region Sørøst: Caroline Regine Christina Arnesen.

Vararepresentanter: Maysa Silva de Lira, Sirilux Phinjanchot, Michaella Veerasamy Region Øst: Synne Benedichte Antonsen Vararepresentant: Ida Helene Wang Løvold Region Innlandet: Inger Lise Friis Opsahl Vararepresentanter: Cecilie Våbenø, Iselin Justad Region Vest: Jarle Onarheim Vararepresentanter: Maria Geelmuyden, Madeleine ­Ulsmåg, Live Marie Osa, Sigrid Dalland Myrmæl, Lisa ­Gulbrandsøy.

Region Midt: Melissa Jasmin Engen Ringsø Vararepresentanter: K ­ ristoffer Vikan, Michael De Ramos, Thea Liavaag Ellefsen, Merete ­Vibstad, Arnat Bunsophon.

Region Nord: Jim-Andre ­Andreassen ­Vararepresentanter: Siv-Ragnhild Bjørnstad, Rikke Marie Kristiansen, Julie ­Andreassen, Ådne Ovesen, Carina Grøttem.

reportasje

Vernepleier Anne-Stine Klåpbakken, sykepleier Elin Kleven, førskolelærer Trine G. Arnesen, vernepleier Lena Ulven og sosionom Ida Mathea Haga viser stolte fram det nye avlastningssenteret.Alle foto: Gunhild Lervåg

¡ Gunhild Lervåg Ç Brumunddal

Trivsel med langvakter på nybygd senter - Huset har endret måten vår å jobbe på. Her har vi flere muligheter, sier Lena Ulven. De ansatte fikk være med i planleggingen av det nye avlastnings­ senteret for barn og unge i Brumunddal. prosessen fr am til avlastningssenteret åpnet i november 2015, var lang, men resultatet er fantastisk, mener de ansatte.

– Vi har det fineste avlastningssenteret i landet!

Vernepleier og plasstillitsvalgt for Delta, Lena Ulven, viser gjerne fram det nye senteret. Her er det lekerom, terapibad, sanserom, stue med stort lerret for filmvisning og glade farger.

Alt er på ett plan og godt tilrettelagt for både barna og ansatte. Barna har store rom i ulike farger, og det er ­romslige bad i tilknytning til rommene. For noen barn og unge som har behov for ekstra skjerming, er det egne leiligheter. Det er også overnattingsrom for pårørende.

Senteret har åtte vanlige avlastningsplasser, to leiligheter og to kriseplasser.

Alle rom er utstyrt med moderne hjelpe­midler, og det er heiser i alle rom.

– Og så er det bedre luft. Vi er veldig

32 | ta del juni 2016 | langvakter

fornøyde nå. Det var så dårlig der vi var. Dette er helt fantastisk.

– Hva gjør omgivelsene med barna?

– Barna er mye roligere her. Nå kan de lettere trekke seg tilbake når det blir for mye for dem, sier vernepleier Lena Ulven.

De som er på avlastning her er i ­alderen 0–18 år. Noen er her ei helg i måneden, andre er her 80 prosent av tida, mens andre er her 50 prosent.

Barna som er her, har ulike diagnoser.

Huset hvor det holdt til før, var mye trangere og mulighetene færre. Fordelen med det var at det var lettere å holde oversikten. Nå må de jobbe på en annen måte, men Lena Ulven og de andre ansatte opplever at det har gått greit å etablere nye rutiner i de nye lokalene.

– Vi har bare dyktige folk og en god leder, så det går bra.

Jobber på tvers av profesjoner

De ansatte kan velge mellom to typer turnus: • Todelt turnus hvor de veksler mellom ordinære dag- og kveldsvakter. I tillegg kommer langvakter (13 timer) hver fjerde helg.

• Lang langturnus: 13 timers vakter i sju dager i strekk. Vaktene går enten fra sju om morgenen til 20 om kvelden, eller fra ni og morgenen til 22 om kvelden.

På avlastningssenteret jobber både hjelpepleier, barne- og ungdomsarbeider, vernepleier, sykepleier, barnevernspedagog, sosionom, psykiatrisk sykepleier, omsorgsarbeider og pedagog sammen.

– Vi samarbeider godt på tvers, sier Lena Ulven.

Hun er plasstillitsvalgt for de 19 Delta-medlemmene som jobber på avlastningssenteret.

13 timers vakter

Lena Ulven viser fram terapibadet.

Taket over det rosa badekaret glitrer som stjernehimmelen en klar vinternatt.

eksempel for å trene. Denne ordningen gjelder ikke for helgedagene.

– Hvordan er det etter sju dager med langvakter?

– På den sjuende dagen er jeg jo ­sliten, men ikke spesielt sliten, sier Lena.

Hun har gått i ordinær todelt turnus før, og foretrekker langturnus.

Kollega Ann-Hege Syversen har bare langvakter i helgene, men ønsker å gå over til lang langturnus.

Turnusen går over åtte uker: Sju dager på jobb, ei uke fri, ei uke bakvakt hvor du er tilgjengelig og må stille på jobb hvis noen er syk, så en uke helt fri, så ei uke på jobb, deretter tre uker helt fri.

Dette utgjør 100 prosent stilling I tillegg er det rene nattvakt-stillinger på senteret.

Frivillig med langvakt-turnus

Avlastningssenteret er delt inn i tre avdelinger. To av avdelingene har lange langvakter, mens en avdeling har vanlig todelt turnus. Langvakter er frivillig, bortsett fra i helgene.

I to år har de hatt langvakter, og evalueringene viser at alle trives med det.

33 | ta del juni 2016 | langvakter

Alle aldersgrupper går i denne turnusen, ikke bare de yngste ansatte.

– Hva er bra med langturnusen?

– Kontinuitet for barna, det er det viktigste av alt, svarer Lena kjapt.

Hun har positive erfaringer og opplever også at det er bra for privatlivet.

Også kollegaen Ida Mathea Haga er fornøyd med langvaktene.

Vil helst ha langturnus

På dagtid går barna på skole, og da er det roligere på jobb. Da kan de ansatte bruke tid på planlegging og kontorarbeid. De ansatte har også 1,5 timer pause på dagen når de har lang­vakter.

I pausen kan de gå fra jobben, for

Tillitsvalgte følger med

Hovedtillitsvalgt Roger Bekkevold i Ringsaker kommune er glad for at turnusen fungerer så godt på avlastningssenteret.

– Vi har hatt forsøk med at sykepleiere gikk langturnus på sykehjem i kommunen. Det gikk ikke, det ble for slitsomt. Langturnus passer godt for boliger og avlastningssenter. Vi må hele tida følge med på om langturnusen fungerer, sier Deltas hovedtillitsvalgt i Ringsaker kommune, Roger Bekkevold.

reportasje

Stilfullt jubileum Med finstasen på og ­stemningen på topp feiret Delta-medlemmer i Asker og Bærum 60-års jubileum 10. mars i Bærum rådhus.

Det er nå ca 1.000 Delta-medlemmer i de to ­kommunene.

– hjertelig velkommen. Festsalen er nyoppusset og det er generøst av ordføreren å la oss få låne den. Det er ­viktig å feire. Jeg synes ikke det er lenge siden vi var her sist da KFO i Asker og Bærum var 50 år, sa hovedtillitsvalgt i Bærum kommune siden 1999, Else Steenberg Barth. Hun viste til den svenske forfatteren Stig Johansson som i sin tid sa: «Alla desse dagar som kom och gick, inte visste jag at de var livet».

– «KFO - det naturlige valg», hadde vi som slagord. Folk lurte på hva bokstavene betydde. Det het også «KFO tilfredsstiller alle dine behov». Noen mente dette kunne fortolkes litt vel omfattende, sa Steenberg Barth, i sin gode tale. Sener på festkvelden satte hun stor pris på at sin tidligere kollega Arild Nilsen fikk Deltas erkjentlighetsmerke i sølv. – Han er lugn og omsorgsfull type med kloke beslutninger, sa hun om sin tidligere kollega

Hilsen fra hovedstyret

– Gratulerer med jubileet. Seksti år er jo ingen høy alder, men mye skjer i store familier. Delta er nå en stor bredde-

34 | ta del juni 2016 | jubileum

organisasjon i offentlig tjenesteyting, nå med hele 71.400 medlemmer. Vi har vært partipolitisk uavhengig siden 1898, sa Mette Vilhelmshaugen, hovedstyremedlem i Delta, til de over 80 feststemte. Hun la vekt på at medlemmene i viktige velferdsyrker bidrar sterkt til å sørge for å levere gode offentlige tjenester.

– Takk for den jobben dere gjør hver dag. Nå mer enn noen gang er det viktig at vi står sammen. Vi må alle være med på å sørge for at nye arbeidstakere ser nytten av å være i nettopp Delta. Med vilje til å fornye oss for å møte framtidens krav, vise handlekraft, engasjement og åpenhet er jeg sikker på at vi vil lykkes, sa Vilhelmshaugen og takket de hovedtillitsvalgte i Asker og Bærum for den fine festen.

Delta Bærum sin historie

Hovedtillitsvalgt Yngve T. Ludvigsen fortalte om «gamle dager»: – Vår historie er fra 1. mars 1956 med konstituerende generalforsamling for «Bærum kommunale funksjonærers forening», BKFF, partipolitisk nøytral. Formål: a) å ivareta

¡ Audun Hopland Ç Bærum

Hovedtillitsvalgt Else Steenberg Barth gratulerer Delta-medlemmene i Asker og Bærum med jubileet.

Foto: Audun Hopland

medlemmenes økonomiske, faglige og sosiale interesser og b) å samarbeide med andre organisasjoner med lignende formål. Kommunale Funksjonærers Landsforbund (KFL), var på møtet representert ved organisasjonssekretær hr. Jens Jonassen og lønnsforhandler hr. overrettssakfører Joh. Kr. Welhaven, som orienterte om virksomheten. Forbundets «normalvedtekter» for dets lokalforeninger ble vedtatt. ­Kontingenten lå flatt til kr 12,- per år. Den 3. mars 1956 ble første styremøte avholdt med tre saker: 1. Å henstille til forbundet om å søke om forhandlingsrett med kommunen.

2. Å innkalle til ekstraordinær generalforsamling i nær framtid for omvalg av styre. Nåværende styre betrakter seg som midlertidig valgt.

3. Verving av medlemmer – samtlige funksjonærer skulle få innbydelse til medlemskap. I innbydelsen (mot ­formannens stemme) skulle det opplyses om ekstraordinær general­ forsamling for omvalg av styret.

31. mai 1956 – Ekstraordinær generalforsamling:

Av 46 medlemmer møtte 13, samt Jens Jonassen og Joh. K. Welhaven fra KFL. Formann Ørnulf Jacobsen ble gjenvalgt.

Foreningen orienterte om at de ville framsette krav om en generell lønnsøkning på 24 prosent.

Ellers er det å nevne at styrets sekretær, fru eller frøken Kate Jerpseth (vites ikke), hadde en alldeles nydelig og til fingerspissene pertentlig og sirlig håndskrift. Det står skrevet at «lønningene ble ivrig diskutert. I møtereferatet kan man lese det nedslående resultat: «For vårt vedkommende ble det absolutt ingen begunstigelse». Det ble for øvrig besluttet å sende telegram til Oslo kommunes funksjonærers forenings 50-års jubileum.

27. mars 1957 – foreningens første ordinære general­ forsamling etter ett år, samlet 14 av i alt 75 medlemmer.

14. mai 1957 – refereres avtale og overenskomst med ­kommunen.

35 | ta del juni 2016 | jubileum

HEDERSGJEST, nå pensjonist, mangeårig hovedtillitsvalgt i Bærum kommune, Arild Nilsen, fikk fortjent Delta sitt erkjentlighetsmerke i sølv for sin ­innsats av regionleder John Hybertsen.

Foto: Audun Hopland

reportasje

De minste vil bli større I Vestfold er det stemning for å slå sammen kommuner.

Tillitsvalgte i de berørte kommunene var nylig samlet til nyttig erfaringsutveksling i regi av Delta.

– Bruk Deltas hefte om kommunereformen. Det står svært mye nyttig her, sier rådgiver Anne Lise Krogh.

Foto: Hege Heløe

36 | ta del juni 2016 | xxx

vestfold er Norges minste fylke.

Korte avstander mellom de 14 kommunene har gjort det enkelt og naturlig å samarbeide på tvers av kommunegrenser. At Vestfold ble det første fylket som lanserte kommunesammenslåing etter den nye kommunereformen er derfor ikke så overraskende.

– Det politiske klimaet i fylket er i tråd med regjeringen og vi tror at det har gått opp for mange kommuner at inntektssystemet er i endring. Dette har nok fungert som en slags økonomisk pisk slik at flere små kommuner ikke våger gjøre annet enn å slå seg sammen, sier rådgiver i Delta, Anne Lise Krogh.

Tillitsvalgte støtter hverandre

Noen av de tillitsvalgte merker ikke store forandringer, mens andre igjen må dekke et større område. De må også bli enige seg imellom hvem som skal stille til valg som hovedtillitsvalgt for Delta i den nye kommunen.

– Vi har hovedtillitsvalgte som griper muligheter og som veileder hverandre.

Vi trenger oppegående tillitsvalgte og plasstillitsvalgte, men alle kan ikke være hovedtillitsvalgt, sier regionleder Bitte Fosseid Lund.

Fortsetter som tillitsvalgt

Bente Høybråten har vært hovedtillitsvalgt i Stokke kommune i ett år. Hun fikk kommunesammenslåingen i fanget og ble dermed kastet ut i en krevende øvelse.

– Det har vært spennende, lærerikt og ikke minst krevende. Det er veldig mye å passe på. Heldigvis har vi regionskontoret som gir oss god hjelp underveis. Jeg har også et godt samarbeid med hovedtillitsvalgte i Sandefjord og Andebu.

Hun synes at prosessene har gått for fort og ville hatt bedre tid til høringsuttalelser.

– For meg som ikke har frikjøp, så tar dette arbeidet mye av min fritid. Frikjøp i slike prosesser hadde gjort det enklere, sier Høybråten.

Hun har sagt ja til å stille som kandidat til hovedtillitsvalgt i nye Sandefjord kommune.

Nyttige møter

– Det er verdifullt å dele erfaringer, tips og råd, sier Krogh.

I de to første erfaringsutveklingsmøtene var det hovedtillitsvalgte fra Andebu, Stokke og Sandefjord som ble invitert. Til det tredje møtet i april møtte hovedtillitsvalgte fra de andre kommunene som i år besluttet å slå seg sammen. Her møtte Helle Natland fra Larvik kommune, Åse Hejdenberg fra Nøtterøy kommune, Tone Henrichsen fra Hof kommune, Annichen Lilaas Olsrød fra Holmestrand, Bente Høybråten fra Stokke kommune, Per Gunnar Roggert fra Sandefjord kommune.

– Dette nettverket gir påfyll av energi.

Vi har en ensom jobb og det er viktig å bruke nettverket. Vi trenger hverandre, sier Bente Høybråten, hovedtillitsvalgt i Stokke kommune.

Foto: Hege Heløe

37 | ta del juni 2016 | kommunesammenslåing

¡ Hege Heløe

Bakgrunn – kommune­ sammenslåinger i Vestfold I statsråd 24. april 2015 ble det besluttet å slå sammen kommunene Stokke, Andebu og Sandefjord til Sandefjord kommune fra 1. januar 2017.

5. februar 2016 ble det i statsråd besluttet at kommunene L­ arvik og Lardal skal slås sammen til Larvik kommune med virkning fra 1. januar 2018.

I statsråd 18. mars 2016 ble det besluttet at kommunene Hof og Holmestrand skal slås sammen til Holmestrand kommune og at kommunene Nøtterøy og Tjøme skal slås sammen til Færder kommune med virkning fra 1. januar 2018.

Med dette som bakteppe ­besluttet Deltas regionskontor i Vestfold å bidra til å gjøre de hovedtillitsvalgte som er involvert i kommunesammenslåing best mulig forberedt på den nye hverdagen med ny kommunestruktur.

frispark Andreas Hompland

andreas hompland sosiolog, skribent og scenarist

Vegen frü ­ intensjon til finale

Illustrasjon: Hallvard Skauge

38 | ta del juni 2016 | kommentar

Kommunekampen endar med straffespark etter ekstra­omgangar. spelet har bølga fram og tilbake i kampen om kommunereforma. Regjeringa gjekk offensivt ut, med Erna Solberg som tanksenter og Jan Tore Sanner som spiss. Det skulle bli meir demokrati, sunnare miljø, sterkare profesjonalitet og betre tenestar. Regjeringslaget forsterka stallen med Signy Vabo og andre ekspertar for å ta heile banen i bruk og skapa større og meir funksjonelle samfunnsutviklingsområde.

Det lokale laget la seg i forsvar og satsa på hissige gjennombrot når angriparane hadde trøytna av å staga mot muren.

Dei gjekk hardt til for å visa at smått kan vera best. I det hadde dei heimepublikum med seg, same kva ekspertkommentatorane sa, og same kva dei viste til av statistikk. Det flagra med gule kort, og det blei delt ut åtvaringar for stygt spel – både til aggressive bakspelarar og til høge olbogar frå midtbanespelarar i senter.

— Jan Tore ­ Sanner har vist seg som ein ­strategisk ­dyktig ­manager. undervegs i k ampen endra trenaren på regjerings­benken taktikk og retorikk. Det gjekk frå ulemper til utfordringar, frå økonomisk og byråkratisk innsparing til kvalitet og kompetanse, frå innbyggartal til tenester, frå bakstreveri til barnvern, frå kommunalisme til kommersialisme, frå nærhet til representativitet, frå sanering til samordning, frå ufornuft i dei ytste periferiane til rasjonalitet i sentrumsnære strøk.

Kampen låste seg. Kommunesamanslåingsproblematikken blei like ugjennomtrengelig som ordet er uleselig. Mange begynte å innstilla seg på at det kunne enda med uavgjort, som det gjorde då Ragnar Christiansen og Jørn Rattsø ville ha større kommunar på 90-taletl, utan at kommunalminister Erna Solberg fekk avsetning på dei frivillige gulrøtene.

39 | ta del juni 2016 | kommentar

Alternative utfall av kampen kunne bli eit meget heiderlig nederlag for lokallaget, eller ein knapp og skuffande siger for regjeringslaget. men jan tore sanner viste seg som ein dyktig manager.

Han bytta strategi: frå strenge føringar til åpne nabosamtalar, frå uvilje til utval, frå utgreiingar til intensjonar, frå forhandlingar og forskrifter til innbyggarundersøkingar. På overtid gjorde coachen også ein meisterlig vri: Han kasta innpå eit nytt inntektssystem som skapte kaos og oppgitthet i motstandarane sitt forsvar. Spelreglane skifta frå frivillig til ufrivillig frivillighet, med ufrivillig tvang for dei frivillig små.

Dette er ein taktikk som kan analyserast etter det velkjende hovudsporet i all politikk og undersøkande og gravande journalistikk: Follow the money.

1. juli er det slut t på andre omgang. Regjeringslaget pressar hardt, med sterke sponsorar i ryggen, men fortsatt står det uavgjort, og mange har prøvd å hala ut tida, så det blir ekstraomgangar. Sikkert også straffespark og returkampar.

Nasjonale politikarar som er vonbrotne over negative kommunestyre og uklare utfall av lokale folkerøystingar med tippe­kupong, set sin lit til handlekraftige ordførarar. Tida er inne for dei folkevalde til å ta på seg ei siviliserande byrde.

Dei treng ikkje velja seg eit nytt folk; dei skal bare overprøva det gamle - til deira eige beste. i haustk ampen skal også dei kongelige fylkesmennene på banen med tilråding. Deretter skal stillinga vurderast av Statens kartverk og appellutvalet i departementet. Før det endar med eit generalistoppgjer i Stortinget. Der kjem det nok til å bli eit rimelig breitt forlik, for elles blir det tallause revansjoppgjer, og så har dei det gåande.

I det lange løp sigrar nok dei som er mest uthaldande og har dei største administrative og økonomiske musklane. Men både i serie og harde cup-bataljar kjem det overraskingar der noen små vinn over store og meir robuste lag. Bare sjå på L­ eicester.

Det er jo det som er fotballens og folkestyrets sjarm.

ekspertråd Delta Direkte | Arbeidsliv | Likestilling og diskriminering | Pensjon

Bytte vakt med kollega mange som arbeider i turnus opplever til tider at spesielt helgevaktene kolliderer med viktige hendelser i privat­livet. Anders og familien hadde i likhet med mange andre fått invitasjon til konfirmasjon i mai. Han tok kontakt med sin leder for å få avspasere noen timer han hadde til gode, og innarbeide resten senere. Leder ga beskjed at eneste mulighet til fri, var hvis han fikk en kollega til å bytte arbeidshelg med han. Dette var ikke så lett siden mai er en måned hvor mange har behov for ulike typer fri, og det som kan gå for den ene passer ikke alltid den andre. Til slutt fikk han imidlertid ja fra Anne.

Anders var glad og lettet over at det ordnet seg til slutt. Han ga beskjed om dette til sin leder som satte endringene inn i turnusplanen. Mai kom, og Anders jobbet Annes helgevakter i begynnelsen av måneden. To uker senere skulle Anne jobbe Anders sin helg, men dagen før ble hun syk og kunne heller ikke jobbe helgevaktene. Hun varslet leder om sykdom, som igjen tok kontakt med Anders om at han må jobbe helgen «sin».

Ganske fortvilet ringer Anders til Delta Direkte siden han ikke visste hva han skulle gjøre. Leder holdt på sitt selv om Anders hevdet dette var feil. Rådgiver i Delta Direkte ga Anders medhold i at siden det avtalte byttet var godkjent av leder og innført i turnusen, hadde han ingen forpliktelser til å dekke opp for sine opprinnelige vakter. Siden det ikke var tillits­valgt i på arbeidsplassen, ble han oppfordret til å kontakte hovedtillitsvalgt i kommunen hvis leder fortsatt stod på sitt. I etterkant fikk vi vite at dette ble nødvending. Heldigvis løste det seg med telefonisk kontakt med leder, og ekstravakt ble innleid de aktuelle dager.

Det er viktig at når ansatte bytter vakter, blir dette godkjent av leder. Hvis ikke kan det medføre ubehagelige konsekvenser for de involverte ansatte.

unn viken rådgiver i delta direkte

— Det er viktig at når ansatte bytter vakter, blir dette godkjent av leder.

Som medlem i Delta kan du ringe eller skrive til rådgiverne i Delta Direkte. Vi kan orientere deg om dine rettigheter, og hos oss kan du få veiledning om hvordan du skal gripe an en vanskelig situasjon på jobben. Ingen spørsmål er for store – og ingen er for små. Når du ringer eller skriver til Delta Direkte er det din tur til å få hjelp. Sammen med tillitsvalgte og ansatte i Deltas ressurs-og servicesenter strekker vi oss for å ivareta Deltas medlemmer når det trengs. I Ta Del vil du framover bli kjent med mange av temaene du kan få veiledning om fra Delta Direkte.

40 |40ta |del ta mars del juni 20162016 | fagdag | delta direkte

ekspertråd Delta Direkte | Arbeidsliv | Likestilling og diskriminering | Pensjon

Tariffoppgjøret i KS 2016

torhild s. johannesen seniorrådgiver arbeidslivsavdelingen i delta

i hovedtariffoppgjøret for kommunesektoren kom partene i år til enighet uten mekling. Det er en seier for alle parter å kunne enes om et forhandlingsresultat, etter mange tariffperioder med mekling. Delta fått innfridd flere krav som har vært fremmet gjennom mange tariffperioder.

Kravet om fagarbeider pluss, det vil si stillingsgruppen for fagarbeider med ettårig fagskoleutdanning, (60 fagskolepoeng), som første gang ble fremmet i 2006, ble innfridd med virkning fra 1.august 2017.

Delta har også tatt opp med KS at 60 studiepoeng fra høyskole etter fagskoleutdanning må gi samme avlønning/innplassering som fagarbeider med ettårig fagskoleutdanning.

16 års ansiennitetsstige for fagarbeider- og høyskolegruppene slik at disse fikk identisk ansiennitetsstige med undervisningspersonalet.

Den G-regulerte lønnsgarantien for tjue års ansiennitet er erstattet med en sikringsbestemmelse etter 16 år som partene selv regulerer.

En harmonisering av lønnen til høyskolegruppene tilsvarende undervisningspersonalets utdanningslengde gjennomføres over tariffperioden. For å få på plass dette og andre elementer i tariffoppgjøret ble partene i år enige om å forhandle en toårig avtale, 2016 -2017.

For mer informasjon www.delta.no

41 | ta del juni 2016 | arbeidsliv

— ­Delta har fått ­innfridd flere krav som har vært fremmet ­gjennom mange tariffperioder.

• Sentrale differensierte generelle tillegg for 2016 gis fra 1.mai (egen tabell)

• Sentrale differensierte generelle tillegg for 2017 gis fra 1. august (egen tabell)

Tradisjonelt har det vært avsatt pott til lokale forhandlinger høsten samme år som hovedoppgjøret. I 2016 er det ikke avsatt pott til lokale forhandlinger for kapittel 4.

• Sentralt avsatt pott til lokale forhandlinger er avsatt med virkning fra 1.september 2017 med en ramme på 0,9 prosent.

• Lederne i kapittel 4. Stillingskoder 7003, 7453, 7951 og 7954 får:

• Per 1.mai 2016 et lønnstillegg på 2,4 prosent (av den ­enkeltes grunnlønn per 30.april 2016)

• Per 1. august 2017 et lønnstillegg på 2,0 prosent (av den enkeltes grunnlønn per 30. april 2017)

• Partene er enig om å fortsette forhandlingene om pensjon i tariffperioden.

Heltidskultur var også et tema i årets oppgjør, jf. heltids­ erklæringen fra 2013 og 2015. Heltidskultur utvikles gjennom forankring, involvering og gode lokale prosesser, jf. veileder utarbeidet av partene. Bruks av fortrinnsrett, merarbeid, utlysning av stillinger og kompensasjon bør være tema lokalt for å få flere hele stillinger.

ekspertråd Delta Direkte | Arbeidsliv | Likestilling og diskriminering | Pensjon

Nedbemanning – diskriminert på grunn av graviditet?

hanne bjurstrøm likestillings- og diskrimineringsombud

— Det er ikke lov til å legge vekt på ­graviditet og foreldrepermisjon i vurderingen av om du skal sies opp ved nedbemanning.

42 | ta del juni 2016 | likestilling og diskriminering

i forbindelse med nedbemanning hos min arbeidsgiver ble samtlige gravide, sykmeldte eller ansatte som var eller skulle ut i svangerskaps­permisjon valgt ut. Vi ble informert om at ansatte skulle ­vurderes i henhold til kriteriene kompetanse, ansiennitet, faglig dyktighet og sosiale forhold, men kriteriene ble ikke fulgt i praksis. Jeg er gravid og ble oppsagt. Er det lov til å legge vekt på graviditet og uttak av foreldrepermisjon i en ned­bemanningsprosess?

det er ikke lov til å legge vekt på graviditet og foreldrepermisjon i vurderingen av om du skal sies opp ved nedbemanning. Dette er diskriminering og forbudt etter likestillingsloven. Likestillingsloven åpner for at det kan gjøres unntak fra forbudet. Adgangen til å gjøre unntak i saker om forskjellsbehandling på grunn av foreldre­ permisjon i arbeidslivet er imidlertid svært begrenset.

Arbeidsgiver har opplyst at de har lagt vekt på kompetanse, ansiennitet, faglig dyktighet og sosiale forhold. Du skriver imidlertid at kun de som var sykemeldt, gravide eller i foreldrepermisjon ble sagt opp. Dette taler for at arbeidsgiver kan ha vektlagt andre, usaklige hensyn i utvelgelsesprosessen.

Saken reiser også spørsmål om brudd på arbeidsmiljølovens bestemmelser om oppsigelsesvern ved graviditet og foreldrepermisjon. Dette er imidlertid noe ombudet ikke kan vurdere.

Dersom du ønsker en vurdering av om arbeidsgiver har brutt arbeidsmiljøloven, må saken reises for domstolene. Dersom du ikke ønsker dette, eller fristen for å gå til søksmål har gått ut, kan ombudet vurdere om det har skjedd brudd på like­ stillingsloven. Da er det ingen frister å forholde seg til. Vi anbefaler deg å kontakte fagforeningen din for bistand i saken.

ekspertråd Delta Direkte | Arbeidsliv | Likestilling og diskriminering | Pensjon

Hva vil jeg få hvis jeg ­trapper ned og søker om AFP fra KLP jeg er nå 62 år og lurer på hva jeg vil få hvis jeg trapper ned til 80 eller 60 prosent stilling. den beste måten å finne ut det på er å bruke en av de kalkulatorene som er tilgjengelig via klp.no eller NAV. Dette gir de best anslagene på hva du vil få både nå, ved 65 og 67 år. kari bakken rådgiver i kommunal landspensjonskasse – klp

— ­Det avgjørende for hvor stor AFP du får, er hvor stor inntekt du har hatt de tre beste av de fem siste årene.

43 | ta del juni 2016 | pensjon

Siden du er født i 1954 vil beregningene av hva du vil få fra 67 år ikke være nøyaktige. 1/10 av din folketrygd skal beregnes etter de nye folketrygdreglene og hvordan KLP skal samordne denne delen av din folketrygd er ikke fastsatt enda.

AFP fra 62 skal reduseres på grunn av inntekt. Det avgjørende for hvor stor AFP du får, er hvor stor inntekt du har hatt de tre beste av de fem siste årene. De årene som teller er årene til og med året før uttaksåret. Jo mer du har tjent de tre beste årene i forhold til sluttlønn, jo mindre inntektsreduksjon vil du få. Det betyr mer i samlet pensjon og inntekt.

Siden jeg er like gammel som deg gikk jeg inn og fikk opp beregningene for meg selv, for å illustrere nivået.

Hvis jeg går ned til 80 prosent stilling i løpet av 2016 vil jeg få en samlet inntekt og pensjon på 94 prosent av dagens lønn. Tilsvarende vil jeg sitte igjen med 83 prosent av samlet lønn hvis jeg går ned til 60 prosent stilling i år. Gå inn og lek med kalkulatoren for din egen del.

Uansett kommer vår generasjon godt ut ved å kombinere pensjon og inntekt i dagens ordning, selv om pensjonen reduseres for inntekt. Jo lavere lønnsutvikling du har hatt de sist par årene før du tar ut AFP, jo mer kan du tjene ved siden av AFP før den reduseres. Det er altså ikke sånn at vi ikke kan jobbe ved siden av pensjon - heldigvis.

Returadresse: Ta del, Delta, Postboks 453 4896 Grimstad

Boliglån fra 1,95 %

Delta Boliglån fra 1,95 % Rekordmange medlemmer har flyttet boliglånet over til Gjensidige Bank. Som Delta-medlem får du ekstra gode betingelser. Har du sjekket medlemsfordelene dine i Gjensidige Bank?

Delta medlemsfordeler: • 1,95 % på Boliglån UNG inntil 85 % av boligens verdi • 1,95 % på Boliglån inntil 50 % av boligens verdi • 2,05 % på Boliglån inntil 75 % av boligens verdi • 1,99 % på fleksilån inntil 70 % belåning, kredittramme under 1 mill.

• Ingen etableringskostnader Les mer på gjensidige.no/ysbank eller ring oss på 03100 Priseksempel Boliglån inntil 50 % av verdigrunnlag. Eff.rente 2,02 %, 2 mill., o/25 år, totalt: 2.543.546,-. Gjelder for medlemmer i Delta som bruker banken aktivt. Oppgitte priser er nominelle rentesatser per 10.05.2016 for nye lån og kan bli endret.

Gjensidige_Delta_210_297_trykk_v2.indd 2

12.05.2016 11.17