» Situasjonen i dag vider at det er viktig med en sterk fagforening som kjemper for rettferdig fordeling. Leder Øyvind Hov Randmæl
Vi lever i en tid preget av stor politisk og økonomisk usikkerhet. Den pågående krigen i Ukraina, globale inflasjonsutfordringer og økende polarisering i samfunnsdebatten skaper uro og uforutsigbarhet.
Økte energi og råvarepriser påvirker hverdagen til mange, og vi ser hvordan dette setter press på både privatøkonomi og offentlig sektor.
Samtidig er Norge i en særstilling. Den norske økonomien står relativt sterkt, med synkende prisvekst og lav arbeidsledighet. Dette gir oss et godt utgangspunkt for å møte fremtidige utfordringer med optimisme, men det forutsetter at vi opprettholder tilliten til våre institusjoner og fortsetter å arbeide for en bærekraftig og rettferdig utvikling.
Lønnsoppgjør – vi krever reallønnsvekst!
De lokale forhandlingene for 2024, i både kommune og stat, er nå gjennomført og resultatene ser gode ut for mange av våre medlemmer. Samtidig vet vi at ikke alle får den uttellingen de fortjener. Dette viser hvor viktig det er med en sterk fagforening som kjemper for rettferdig fordeling. Vi er nå godt inne i 2025, og et nytt mellomoppgjør står for tur. AVYOs krav er tydelig: Vi krever reallønnsvekst for alle våre medlemmer! Vi jobber målrettet for at årets oppgjør skal gi et rettferdig resultat som sikrer økt kjøpekraft og anerkjenner den viktige jobben våre medlemmer gjør hver eneste dag.
Ny IA-avtale – et sterkt partssamarbeid er nøkkelen
Den nye IAavtalen er på plass, og nå starter det viktige arbeidet med å omsette ambisjonene til konkrete resultater. Målet om å redusere sykefraværet og styrke arbeidsmiljøet er avgjørende både for den
enkelte arbeidstaker og for samfunnet som helhet.
For å lykkes er et godt partssamarbeid på arbeidsplassen helt nødvendig. Det er her det viktigste arbeidet skjer. Som tillitsvalgte og arbeidsgivere må vi sammen finne gode løsninger for tilrettelegging, forebygging og oppfølging av sykmeldte. AVYO vil bidra aktivt i dette arbeidet og jobbe for at våre medlemmer får den støtten de trenger for å stå i jobb og ha et godt arbeidsliv.
Landsstyremøte 2025
AVYO i Delta gjennomfører sitt landsstyremøte 18.–19. mars hvor vi skal vedta handlingsplan og budsjett. Vi har etter pandemien hatt stor og utvidet aktivitet med opplæring av tillitsvalgte, samlinger for hovedtillitsvalgte og vara, oppfølging av avdelingsstyrene og deltakelse på avdelingenes seminarer og fagdager. Vi må se på hvordan vi kan få mest mulig ut av de ressursene vi har, og jeg ser frem til å fatte viktige beslutninger og vedtak som legger et godt grunnlag for AVYOs arbeid det neste året, men også gir et godt grunnlag for årene som kommer.
Takk til våre tillitsvalgte – hjertet i AVYO
AVYOs avdelinger i Delta er nå godt i gang med sine årsmøter, og vi ser engasjementet blomstre i diskusjoner og vedtak. Jeg vil rette en stor takk til alle dere som har påtatt dere styreverv, og til våre nyvalgte tillitsvalgte. Den innsatsen dere legger ned er uvurderlig – dere er hjertet i AVYO.
Vi i administrasjonen ser frem til å samarbeide tett med dere for å styrke AVYO ytterligere. Sammen bygger vi en organisasjon som står sterkt for våre medlemmer, både lokalt og nasjonalt.
Vi står sammen, vi står sterkt – og vi gir oss ikke før vi har oppnådd de beste resultatene for alle!
organisering av Arbeids- og velferdsdirektoratet
Grunnopplæring i rolla som tillitsvalt 11
YS-lederen om den nye IA-avtalen 2025–2028 12–13
I februar deltok nestleder
Unni Sorter på Demokratikonferansen arrangert av YS, LO og Unio.
Hvorfor organisere seg?
Vår verden er i en stadig endring. I etterkrigstiden opplevde vi stadig bedre rettigheter både som borgere og som arbeidstakere. Dette er rettigheter vi har begynt å ta som en selvfølge. I disse dager ser vi at endringene tar en annen retning
UNNI SORTER, nesteleder i AVYO og etatstillitsvalgt i Nav
Vi har den siste tiden begynt å se resultatet av at autokratiet har fått mer makt. Stadig større deler av verden styres av noen få maktpersoner, dette ser vi nå tydelig blant annet i USA og Russland. Samtidig har diktatur og militærmakter gjenerobret land som tidligere gikk i en mer demokratisk retning, slik vi ser blant annet i Myanmar. Alt dette kan virke til å være fjernt fra oss og det er vanskelig å se hvordan det vil treffe oss i hverdagen. Men etter et besøk i Finland februar 2025, hvor vi hørte innlegg fra den norske ambassadøren, finske fagforeninger og eksperter, ser vi at dette er en tendens også i Europa. Fagforeningene i Finland kunne fortelle at etter kun to år ved makten har den høyreradikale regjeringen ved lovgivninger fjernet velferdsgoder og tidligere avtalte goder. Vi ser altså at opparbeidede rettigheter kan tas bort fra oss mye raskere enn vi klarte å opparbeide de samme rettighetene.
» Fagforeningene i Finland kunne fortelle at etter kun to år ved makten har den høyreradikale regjeringen ved lovgivninger fjernet velferdsgoder og tidligere avtalte goder
YS ARRANGERTE SAMMEN MED LO og
Unio en demokratikonferanse 13. februar. Her fikk vi et innblikk i hvordan menneskerettighetsforkjempere og tillitsvalgte i fagforeninger blir forfulgt. En helt klar oppfordring fra mennesker som opplever at grunnleggende menneskerettigheter fjernes, slik som ytringsfriheten, er at vi må mobilisere før endringene treffer oss. Dette ble raskt virkelighetsnært når den amerikanske visepresidenten benyttet sikkerhetskonferansen i München 14. februar til å angripe Europas ytringsfrihet. Han sa klart at den måtte reguleres sterkere. I Norge er det ingen av våre politiske partier, som kan danne regjering, som nedsnakker partsamarbeidet og grunnleggende menneskerettigheter. Samarbeidet mellom regjering og organisasjonene både på arbeidstaker og arbeidsgiversiden, er en verdi vi setter høyt i norsk demokrati. Det er derfor vanskelig å se for seg at vi vil få radikalisering i Norge.
som plattformarbeid gjør at mange må jobbe som frilansere eller selvstendig næringsdrivere, og i konkurranse med andre selge sin arbeidskraft billig. De opplever å måtte jobbe mer for lavere lønn og de bærer risikoen helt alene. De har ikke rettigheter på sykepenger, dagpenger og andre goder som ansatte har tilgang til. Wolt er et eksempel hvor plattformarbeidere blir benyttet. Plattformarbeid likner mye på det vi tidligere kalte «løsarbeidere» og som vi jobbet hardt for å få slutt på. Vi ønsker at alle skal ha ordnede forhold og bli ivaretatt som arbeider.
VI SER OGSÅ AT AVTALTE SPILLEREGLER blir ignorert av utenlandske selskaper. I Sverige har ansatte i Tesla streiket siden januar i 2024 for å få tariffavtale. De står i en kamp mot verdens rikeste mann som tenker han ikke behøver å bry seg med arbeidstakers rettigheter eller loven i de landene han opererer i. Respekten for fagforeninger er fraværende og streikebryteri er blitt det normale.
VI FINNER DET INTERESSANT at autokratiet og maktpersoner går regelrett til angrep på tillitsvalgte og fagforeningene. Ved å benytte sin maktposisjon undergraver de viktigheten, latterliggjør og i ekstreme tilfeller forfølger tillitsvalgte og fagforeningsledere. Maktpersoner tjener på at vi ikke organiserer oss og står sammen. De vet at sammen er vi sterke, og det er kun ved å stå sammen vi kan være en motvekt og sørge for opprettholdelse av de rettighetene våre foreldre har kjempet frem. Fagforeninger har fremdeles en viktig jobb og i Norge må vi ta inn over oss at det å være organisert blir vanskelig i mange land rundt oss.
LIKEVEL BLIR VI DIREKTE BERØRT av verdensøkonomien og de trender som kommer på arbeidsmarkedet. Nye trender
I NORGE ER DET HØY TILLIT til fagforeningene samtidig som mange er uorganisert. Derfor må vi i tiden som kommer synliggjøre jobben vi gjør, og det vi gjør må oppleves som relevant for ansatte og innbyggerne. Vi har en tro på at vi kan være den nødvendige motvekten til radikalisering og ivareta de verdiene vi har i Norge, demokrati og like rettigheter uavhengig av hvem du er, hvilke kjønn du har eller hvem du elsker. Men tiden for å begynne å mobilisere er allerede nå, også her.
Ministermøte og evaluering av medbestemmelse
UNNI SORTER, nesteleder i AVYO og etatstillitsvalgt i Nav
Ijanuar hadde vi besøk av vår arbeids– og inkluderingsminister, Tonje Brenna. Vi utfordret henne rundt hvilke planer hun har for velferdsforvaltningen og hvordan hun har tenkt å jobbe for at vi skal kunne levere på våre tjenester.
En del av jobben som sentralt tillitsvalgt i AVYO er å jobbe med politisk påvirkning. Politikerne må ha kunnskap om hvordan deres beslutninger får konsekvenser for de ansatte i Nav. Det er oss ansatte i forvaltningen som må sette i live de løftene politikerne gir til innbyggere.
VI MØTTE EN MINISTER som uttrykte ydmykhet for den jobben ansatte i Nav utfører og det presset de står i. Hennes rolle er både å gi oss et oppdrag og samtidig snakke vår sak ut mot media og inn mot Regjeringen og Stortinget. Hun var lydhør for våre tilbakemeldinger. Vi fortalte henne om situasjonen ute i tjenestelinjen og i ytelseslinjene. Ansatte som behandler saker og som møter våre brukere står i et stort press, og det er vanskelig å kunne levere godt på det oppdraget som er gitt oss fra politikerne. Vi fortalte at det er vanskelig for ansatte på Nav-kontorene å nedprioritere brukere over 30 år fordi vi skal satse på ungdommen. Ansatte ønsker å bistå alle som trenger bistand fra Nav. Vi snakket om at kvalitet i arbeidet er viktig for brukernes rettssikkerhet, og kvalitet krever tid og
ressurser. For at ansatte skal kunne bruke sitt faglige handlingsrom må de ha tid til det. Videre diskuterte vi blant annet tillitsreformen, hvilket var initiert fra regjeringen i Hurdalsplattformen, utvidet satsning på oppfølging i egenregi og hvordan tidlig oppfølging av sykemeldte kan gjøre noe med sykefraværet og antall uføre i Norge. Alt dette krevet en økt bevilgning til Nav. Brenna opplevdes som en kunnskapsrik minister som var tydelig på at hun ville bruke det vi formidlet til å argumentere for at det må bevilges en større andel av statsbudsjettspotten til Nav.
Evaluering av medbestemmelsen
Samme dag som vi hadde besøk av Brenna hadde vi evaluering av medbestemmelsen i etats-MBA. Vi har årlige møter med de tillitsvalgte i etatens MBA, arbeids- og velferdsdirektøren og toppdirektørene. I dette møtet har vi en åpen evaluering av hvordan vi mener medbestemmelsen har fungert.
I ÅRET SOM GIKK har vi hatt noen utfordringer rundt medbestemmelsen. Det var saker hvor arbeidsgiver tok ensidige beslutninger, som 11-5 og 11-6 saken og i sakene rundt ansettelser av toppdirektører i etaten. Disse hendelsene gjorde at vi måtte ta en ekstra evaluering i oktober 2024. I det møtet fikk vi en enighet om hvordan vi skulle få bedre prosesser fremover.
» Vi møtte en minister som uttrykte ydmykhet for den jobben ansatte i Nav utfører og det presset de står i.
Arbeidsminister, Tonje Brenna, deltok under evalueringen av etats-MBA i februar. Fra venstre: Tonje Brenna, Unni Sorter og Hans Christian Holte. Foto: Nav
AVYO OPPLEVER at vi siden evalueringen i oktober har hatt god medbestemmelse i etatens MBA. Vi går dypere inn i strategiske saker som budsjett og IT-utvikling. Vi har god tid til drøfting, og arbeids- og velferdsdirektøren tar beslutninger i møtet sammen med de tillitsvalgte. Strategisk kompetanse og oversikt er tidkrevende. Vi tror at som beslutningsorgan kan vi bli bedre og mer effektive for å treffe godt på saker i 2025. Men for å få gode beslutninger er vi helt avhengig av å få innspill fra våre medlemmer i Nav. Derfor oppmuntrer vi alle til å se på dagsorden som sendes ut før hvert møte i etatens MBA, og å se om det er noen saker dere ønsker å gi innspill på.
På vegne av Nav er etatstillitsvalgt, Unni Sorter, med på utvikling av opplæringsfilmer om medbestemmelse. Foto: Nav v/Michael Mo
ESPEN FRANKMOEN
seniorrådgiver
Ny organisering av Arbeids- og velferdsdirektoratet
Etter drøftinger og forhandlinger i direktoratetsog etatens medbestemmelsesapparter, er ny organisering av Arbeids- og velferdsdirektoratet besluttet. Organisering som virkemiddel er sentralt for å virkeliggjøre etatens virksomhetsstrategi Nav 2030. Mandatet for arbeidet med utvikling av organisasjonen ble vedtatt i januar 2023, etter behandling i etatens medbestemmelsesapparat (etatsMBA). Mandatet fastsatte at den overordnede målsettingen med prosjektet er å legge til rette for at Nav har en organisering som støtter opp om ambisjonene i Nav 2030.
I mars 2024 ble det vedtatt et oppdatert mandat og det ble i tillegg fastsatt to nye hovedmål for arbeidet: – Etablere en ny organisasjonsmodell for direktoratet og sikre at ny organisasjonsmodell iverksettes fra mai 2025.
– Den nye organisasjonsmodellen skal støtte opp under et sterkt faglig og strategisk arbeids- og velferdsdirektorat med bedre samhandling og som legger til rette for bedre tjenester til brukerne.
Fremforhandlede endringer i etatsMBA EtatsMBA fremforhandlet den 25. november 2024 ny organisering av nivå 1 (direktørnivå) for Arbeids- og velferdsdirektoratet.
Enheter representert i arbeids- og velferdsdirektørens ledermøte:
Tre tjenesteområder
• Ytelser
• Arbeid (inkl. styringslinje til Nav Kontaktsenter)
• Velferd og levekår (inkl. styringslinje til Nav Hjelpemidler og tilrettelegging)
Felles- og støttetjenester
• Brukeropplevelse (ny avdeling på nivå 1)
• Mennesker og organisasjon (dagens HR-funksjon)
• Juridisk avdeling (med faglig ansvar for Nav Klageinstans)
• IT-avdelingen
• Kommunikasjonsavdelingen
• Kunnskapsavdelingen (statistikk, analyseseksjon, kunnskapsbasert læring, politikk og lederstøtte m.m.)
• Økonomi- og styringsavdelingen
Assisterende direktør
Det opprettes en stilling som assisterende arbeids- og velferdsdirektør. Assisterende arbeids- og velferdsdirektør plasseres i samme organisatoriske boks på organisasjonskartet som arbeids- og velferdsdirektøren. Følgende føringer legges til grunn:
• Assisterende direktør gis oppgaven med å lede direktoratets medbestemmelsesapparat.
• Assisterende direktør får blant annet ansvar for utvalgte tverrgående oppgaver i direktoratet.
• Vesentlige endringer i assisterende direktørs oppgaveportefølje skal drøftes med etatsMBA.
Nav Klageinstans
Juridisk avdeling får faglig ansvar for Nav klageinstans (KA), som organiseres som egen avdeling, men rapporterer faglig til juridisk direktør og deltar i utgangspunktet ikke i direktørmøtet.
HR-funksjonen vil hete «Mennesker og organisasjon»
HR-funksjonen er ennå ikke eskalert og detaljert ferdig med henhold til innhold. Det skal gjennomføres et arbeid med å tydeliggjøre målbildet for HR-funksjonen i etaten og hvilken rolle Mennesker og organisasjon skal ha på strategisk, taktisk og operativt nivå overfor etaten og avdelingene i direktoratet.
Medbestemmelse
For å styrke medbestemmelsen i Arbeids- og velferdsdirektoratet, er partene enige om at de i løpet av første kvartal 2025 forhandler om nødvendige justeringer i tilpasningsavtalen.
Følgende føringer ligger til grunn for justeringene:
• De tre tjenesteområdene og IT-avdelingen etableres som egne arbeidsområder etter hovedavtalen med egne medbestemmelsesapparat. Dette etableres som en prøveordning.
• Nav Klageinstans etableres som et eget arbeidsområde etter hovedavtalen med eget MBA. I tillegg skal dagens underliggende enheter etableres som egne arbeidsområder under Nav Klageinstans med egne MBA-er.
• Frikjøpsgraden til tillitsvalgte i direktoratet økes fra 1,4 til 3 årsverk totalt. Økningen gjøres forholdsmessig for hver av organisasjonene.
Fremforhandlede endringer i direktoratets MBA 9. desember kom arbeidsgiver og direktoratets medbestemmelsesapparat (dMBA) til enighet om organiseringen av nivå 2 og 3 (underliggende nivåer). Hvert av de nye tjenesteområdene har underliggende tjenesteenheter på nivå 2 i tjenesteområdet i direktoratet. Organisering av IT-avdelingen medfører at det etableres sju enheter på nivå 2 i avdelingen. Hver av disse vil ha underliggende enheter på nivå 3.
4.10.-'-
*/(%0#'.%' !"#$%&'()'*+,('-$ ./$0+(-'00'('//+1/
Kort oppsummering av forhandlingsresultatet i dMBA
• Inndelingen i de tre ulike tjenesteområdene er i stor grad uendret.
• Dagens informasjonsforvaltning i ytelsesavdelingen flyttes til IT-avdelingen
• Kompetansemiljø for produktledere samles i IT-avdelingen i ny organisasjon.
• Den nye avdelingen for brukeropplevelse bemannes i stor grad med ansatte fra dagens designseksjon i IT-avdelingen. I tillegg flyttes ansvaret for klart språk fra Kommunikasjonsavdelingen til brukeropplevelse.
• Ansvaret for økt gjenkjennelighet på tvers av fagsystemer flyttes fra dagens «Digital ansattopplevelse» til avdelingen for brukeropplevelse
• Internt i IT-avdelingen blir det betydelige organisatoriske endringer.
• I Økonomi- og styringsavdelingen opprettes det en ny seksjon for utbetaling av ytelser, og dagens PO utbetaling legges til den nye enheten, i tillegg til oppgaver fra seksjon for økonomi- og styringssystemer.
Konstruktive forhandlinger
AVYO opplever at det er mange interessenter og faglige perspektiver som har fått presentert sine standpunkter og argumenter i hvordan «det nye» direktoratet skal se ut. I arbeidet med å utvikle et beslutningsgrunnlag forut for selve forhandlingene, har mange ulike hensyn blitt drøftet mellom ledelse, fagpersoner, ansatte og tillitsvalgte. Før jul 2024 fikk vi et nytt organisasjonskart på plass etter forhandlinger. Forhandlingene ble av AVYO ansett som konstruktive, hvor mange ulike hensyn til slutt ble komprimert inn i en omforent helhet, - protokollen som stadfester hvordan direktoratet rent boksologisk skal se ut fremover.
Spennende organisering
En uttalt målsetting i arbeidet med å virkeliggjøre
Ny organisering på nivå 1 som ble besluttet i november 2024. Kilde: Nav
tankegodset i Nav 2030 er at organisering er et virkemiddel og å nå målene i virksomhetsstrategien. Organiseringen er nå på plass. Den nye organisasjonsmodellen skal iverksettes fra mai 2025. Intern organisering, samhandlingsrutiner og personalløpene er faktorer det må gjøres et godt stykke arbeid i og rundt for å nå gode løsninger i den enkelte enhet. AVYO mener utgangspunktet i den nye organisasjonsmodellen er godt. Tida frem mot mai må nå brukes klokt. Vi må jobbe for at direktoratet skal gjøre hele etaten bedre til å drive brukernære tjenester med høy kvalitet. Balansen mellom kvalitet i forvaltningsoppdraget og IT-utvikling blir uhyre viktig fremover. Begge disse to hensynene må få tilstrekkelig oppmerksomhet for et bra helhetlig sluttprodukt, til det beste for etaten som helhet, til det beste for den enkelte bruker.
Kilde: Nav
En blid gjeng i etatsMBA etter signering av protokollen på kvelden 25. november 2024. Foto: Nav v/Hanne Røvig Schjold
AVYO i Delta sin historie
Dette året feirer AVYO 75 år! Vi har tatt en titt i arkivene for å se på forbundets historie.
ANNE S. HENRIKSEN, spesialrådgiver
Stiftelsesdatoen til forbundet sentralt er 22. januar 1950. Noen av lokalforeningene var stiftet før denne datoen. Dette var Bergen og Hordaland trygdekassers funksjonærforening som ble stiftet 29. januar 1940. Vest-Agder ble stiftet 27. september 1945, Aust-Agder 16. juli 1948 og Oslo og Akershus 22. januar 1950.
DA FORBUNDET BLE ETABLERT var det fordi en del ansatte så behovet for å stå sammen og for å kunne påvirke situasjonen på arbeidsplassen sin. Organisasjonen skulle være for og av tilsatt i trygdekassene, og den skulle være partipolitisk uavhengig. Formålsparagrafen var tydelig, da som nå: Fremme økonomiske, faglige og sosiale interesser. «Overenskomster om lønns og arbeidsvilkår, faglig og annet opplysningsarbeid blant tjenestemennene og samarbeid med innen- og utenlandske organisasjoner i den utstrekning det finnes formålstjenlig for å fremme saker av interesse for medlemmene». Alt dette er minst like viktig i dag, som det var i 1950.
TIL STIFTELSESMØTET kom fire av avdelingene, pluss en gjest fra Trygdekassen for sjømenn i utenriksfart. Navnet ble Norske Trygdekassetjenestemenns forbund (NTLF). Niels Gelius Nielsen fra Arendal ble valgt til vår første formann. Landsmøteperiodene var da på to år. Han satt i to perioder som leder. Han gikk så til
rollen som viseformann, som den gang var benevnelsen for nestleder. Denne rollen hadde han fram til landsmøtet i april 1959. Ny formann fra 1954 ble R. E. Østgaard fra Oslo.
DET BLE AV ULIKE ÅRSAKER IKKE
AVHOLDT LANDSMØTE I 1958. På landsmøtet i april 1959 var «det lite villighet blant medlemmene til å påta seg tillitsverv, men etter en del parlamentering», som det står i protokollen, ble Ivar Aaserud fra Fana valgt som formann. Av det gamle styret var det kun Østgaard fra Oslo som fortsatte, men da som styremedlem. Her ble det også diskutert at landsmøtene burde ha en ny fast frekvens, som på dette tidspunktet var to år.
NESTE LANDSMØTE BLE AVHOLDT I JUNI
1960, hvor forbundet også feiret 10 år. Her ble Hans Georg Langeland fra Hordaland valgt til formann og Nils Gelius Nielsen kom tilbake i styret som viseformann. Bedriftslegeordning og vervekampanje stod på sakslisten under møtet. En annen viktig sak under landsmøte var ønsket om at trygdekassene, altså de som jobbet ute lokalt, skulle ha lik ferie som de som jobbet i sentraladministrasjonen (Rikstrygdeverket). Denne saken ble det besluttet å sende til STAFO, som var AVYOs hovedsammenslutning på det tidspunkt.
Det ble ingen endring på valg av formann og viseformann på landsmøtet i juni 1962.
SÅ BLE DET NYTT LANDSMØTE I AUGUST 1963. Årsaken til at to-årsperioden ikke ble holdt, skrives det ikke noe om. Her ble Randi Landbø, vår første kvinnelig formann valgt. Det står i protokollen at «Langeland hadde bestemt nektet gjenvalg og det samme hadde Gelius Nielsen gjort». Sammenslåing av trygdekasser, reisevei, dekning av utgifter, flytting og muligheter for lån til ny bolig for ansatte i Trygdeetaten, var tema i 1963.
PÅ LANDSMØTET I MAI 1965 var lørdagsfriordningen, endring av Tjenestemannsloven og lønn tema. I 1967 ble landsmøtet
avholdt i Trondheim og Randi Landbø fortsatte som leder.
LANDSMØTET I 1969 ble avholdt i Bergen. Saker på agendaen var kurs for trygdetjenestemenn og arbeidstid i trygdekassene. Forbundets navn ble endret til Trygdetjenestemennenes Landsforbund –TTL og Randi Landbø fortsatte ved roret.
I 1971 VAR LANDSMØTET i Kristiansand. Lørdagsfriordningen var fortsatt tema og det var enighet om at den ikke var tilfredsstillende. Arbeidspresset ved trygdekontorene var stort, og det nye styret fikk fullmakt til å jobbe videre med saken, og om en eventuell henvendelse til bestemmende myndigheter. Valgkomiteens forslag til nytt styre ble enstemmig vedtatt.
LANDSMØTET I 1975 ble avholdt på Stranda i Møre og Romsdal. Jon Robstad ble gjenvalgt som formann. Her diskuterte de en sak angående vedtektsendring, innmeldt fra Nordre Nordland, om § 7 pkt. 3, bokstav d: «Det bør tas hensyn til sentralstyrets sammensetning, slik at representantene ikke bor for langt fra hverandre». Den ble foreslått fjernet og forslaget ble vedtatt med 15 mot 5 stemmer.
I 1977 BLE JAN ERIK GULBRANDSEN valgt som formann. Han satt som leder fram til landsmøtet i 1987. I denne perioden fikk forbundet tillitsvalgte på heltid og ansatte i sekretariatet. I 1976 satte landsstyret ned et utvalg med sikte på datautviklingen, og i 1978 fikk 10 kontor innført EDB (elektronisk databehandling). Det ble hevdet at dette ville gi innsparing av personell. Det ble også gjennomført en del møter med staten angående fleksitidsordningen.
PÅ LANDSMØTET I MAI 1973 på Hurdalssjøen ble Randi Landbø utnevnt som forbundets første æresmedlem. Hun hadde frasagt seg gjenvalg etter å ha vært formann i 10 år. Jon Robstad fra Vest-Agder ble valgt som ny formann.
PÅ LANDSMØTET I FØRDE I 1985 kom det forslag om å endre benevnelsen på formann og nestformann til leder og nestleder. Dette forslaget fikk ikke flertall, men avdelingene fikk anledning til å bruke benevnelsene dersom de ønsket det. Det ble vedtatt en endring av ordet tillitsmann til tillitsvalgt. Det kom også inn forslag om å melde TTL ut av STAFO, men forslaget fikk ingen stemmer.
KIRSTEN M. ANDERSEN ble valgt til leder i 1987 og satt i denne rollen fram til 2002. På landsmøtet i 1987 ble Landsmøteperioden endret fra to til tre år. Navnet på forbundet ble endret til Trygdetilsattes Landsforbund – TTL, mot 7 stemmer.
PÅ LANDSMØTET JUNI 1990 i Tromsø kom forslaget om endring av benevnelsene formann og nestformann opp igjen. Vedtektsendring krever 2/3 flertall og ›
forslaget fikk bare 46 av 94 stemmer og dermed falt forslaget.
UNDER LANDSMØTET PÅ LILLEHAMMER
1996 kom saken om utmeldelse av STAFO opp igjen. Tilknyttingsutvalgets forslag var at vi fortsatt skulle bli i STAFO – og slik ble det. Det ble også fremmet nytt forslag om endring i vedtektene fra formann og nestformann til leder og nestleder, men forslaget falt.
PÅ LANDSMØTE I STAVANGER I 1999 ble det vedtatt to resolusjoner. Den første omhandlet Trygdeetatens dataverktøy og at de ikke fungerte godt nok som styringsverktøy, måleinstrument og verktøy for sikring av kvalitet. Den andre resolusjonen var krav til Rikstrygdeverket om iverksetting av grunnopplæring for alle fagområder. Tidligere styremedlem Per Tore Nilsen fra Nordland ble valgt til æresmedlem.
DET BLE STORE ORGANISATORISKE
ENDRINGER i Trygdeetaten og EDB ble innført i hele etaten som gav en del utfordringer i organisasjonen. To leverandører ble valgt: Info-trygd og Nor-trygd. Disse ble fordelt på landets trygdekontor. Medlemstallet hadde på denne tiden nærmest tidoblet seg fra starten i 1950.
PÅ LANDSMØTET I BERGEN I JUNI 2002
ble Anne S. Henriksen valg til leder. TTL sin tilknytningsform var igjen oppe til
behandling. Det ble vedtatt å gjennomføre en juridisk utredning knyttet til konsekvenser. Saken skulle så tas på ekstraordinært landsmøte som ble avholdt i desember 2003. Det ble vedtak om utmelding av STAFO med 73 mot 2 stemmer. TTL ble et selvstendig forbund i YS med virkning fra 1. juli 2004.
PÅ LANDSMØTET I GEIRANGER JUNI 2005 var det klart at velferdsforvaltningen skulle omorganiseres i løpet av andre halvår 2006. TTL sitt landsstyre fikk fullmakt til å vedta nytt navn og som kjent ble det AVYO.
PÅ LANDSMØTET I OKTOBER 2017, på Holmenkollen Park Hotel, ble Øyvind Hov Randmæl valgt som leder. Han hadde da vært nestleder på heltid, siden landsmøtet i Geiranger i 2005.
ARBEIDET MED å se om det var en farbar vei for AVYO å bli et selvstendig forbund i Delta startet høsten 2017. Til gang til tariffavtalen i kommunal sektor var hovedårsaken, da AVYO nå organiserte kommunalt ansatte i Nav-kontorene.
I 2018 ble det nedsatt ulike utvalg som leverte sine forslag til ledelsen i AVYO og i Delta. På ekstraordinært
landsmøte i mars 2020 ble det vedtatt at AVYO skulle inngå som en selvstendig organisasjon i Delta, med et prøveår fra 30. april 2021. I april 2021 vedtok ekstraordinært landsmøte at vi skulle fortsette som selvstendig forbund i Delta. Dette etter en evaluering av prøveåret. Det viktige for våre medlemmer var at AVYO ikke skulle tape noen posisjoner på dette, og det har vi heller ikke gjort. Vår leder er medlem av hovedstyret i Delta, sektorstyret i YS Stat, og hovedstyret i YS. Vi har også fast plass i sektorstyret for YS kommune. Medlemstallet har steget jevnt og trutt og vi har nå ca. 4.000 yrkesaktive medlemmer.
PÅ LANDSMØTET I NOVEMBER 2024 ble landsmøteperioden vedtatt til å være fire år.
» At samlingane var fysisk, opplevde vi gav eit betre læringsutbytte då ein fekk kontinuitet i opplæringa, blei trygg på med-deltakarar, samt bygd relasjon med kurshaldarane.
Grunnopplæring i rolla som tillitsvalt
Våren 2024 gjennomførte vi tillitsvaltopplæring i regi av Delta. Opplæringa føregjekk over åtte dagar, fordelt på tre fysiske samlingar i Ålesund. Vi var ei gruppe på 25 deltakarar, der dei fleste var kommunalt tilsette. Deltakarane hadde variert yrkesbakgrunn og kom frå mellom anna opplæringssektoren, helsesektoren, kommune og Nav. Opplæringa gav stort utbytte for dei tillitsvalte, uavhengig av statleg eller kommunalt tilsetjingsforhold.
Kurshaldarane var stødige i si rolle, med god kompetanse, og var opptatt av å sjå den enkelte med stort fokus på læring, inkludering og samspel med deltakarane.
I første samling var det fokus på rolla som tillitsvalt og kommunikasjon. Vi gjekk igjennom Delta som organisasjon, lover og tariff, og tydinga av god kommunikasjon samt praktisk trening.
I andre samling hadde vi om arbeid og fritid, ansettelse, arbeidstid, arbeidsmiljø og ferielova. Sjølv om majoriteten av deltakarane var kommunale, vart både det kommunale og statlege lovverket gjennomgått.
Tredje samling var den mest praktiske, med særleg vekt på forhandlingar. Det
vart simulert lokale lønnsforhandlingar, med reelle krav, prioriteringar og forhandlingsmøte med arbeidsgivar.
Samla innehaldt dei tre modulane i opplæringa ein god balanse mellom teori og praksis. Som tillitsvalte blei vi kjent med kvarandre på tvers av sektorar, og fekk innsikt i kvarandre sin arbeidskvardag og kva utfordringar den enkelte står i.
Felles var ynskje om å oppretthalde og forbetre arbeidsvilkår for det enkelte medlem. Deltakarane var frå heile Møre og Romsdal, og det var nyttig å få innsikt i likskapane og ulikheitene rundt om i fylket. At samlingane var fysisk, opplevde vi gav eit betre læringsutbytte då ein fekk kontinuitet i opplæringa, blei trygg på meddeltakarar, samt bygd relasjon med kurshaldarane. Det var også ein fordel at kursa gjekk over fleire dagar, då det gav moglegheit for å gå i djupna på fagstoffet, samt at det gav rom for å stille spørsmål og å få gode svar. Kurset la opp til aktiv deltaking, og det var god dialog mellom deltakarane seg i mellom og kurshaldarane.
Gjennom kurset vart vi utfordra både individuelt og i grupper, med større og mindre oppgåver. Vi trur vi kan snakke for alle, når vi seier at alle hadde personleg utbytte, utvikling og vart tryggare i si rolle som tillitsvalt. Ikkje minst har det vore svært sosialt, og vi har fått knytt nye kontaktar. Kurset anbefalast varmt for alle tillitsvalte, båe nye og dei som alt innehar rolla.
Helsing Gry Venaas, Nav Ålesund Sunniva Liaset Djupvik, Nav ytre Søre Sunnmøre
TEKST: GRY VENAAS OG SUNNIVA
LIASET DJUPVIK
YS-lederen om den nye
IA-avtalen
2025–2028
Høsten 2024 ble det brudd i forhandlingene om en ny IA-avtale (inkluderende arbeidsliv). I midten av februar 2025 kalte statsråd Brenna partene inn på teppet. Resultatet ble en ny IA-avtale for 2025-2028. Hvordan har veien frem til den nye avtalen vært, og er den norske modellen fortsatt løsningen?
INGER MARIE URAN
Islutten av januar var partene samlet under Arbeidslivs- og pensjonspolitisk råd (ALPR). Deltakerne inkluderer den sittende arbeidsministeren og de åtte hovedorganisasjonene, som møtes jevnlig for å snakke sammen om utfordringer i arbeidslivs- og pensjonspolitikken.
– Når IA-avtalen var tema under ALPR i januar, gav det ingen nærmere løsning, forteller YS-leder Hans-Erik Skjæggerud.
Spol tiden frem til 12. februar hvor Arbeids- og inkluderingsminister, Tonje Brenna, kalte partene inn til et møte. Samme dag signerte partene en ny IA-avtale. Hvor startet egentlig IA-eventyret og hvorfor ble det ingen enighet før nyttår?
AVYO har snakket med YS-lederen, Hans-Erik Skjæggerud, som gir oss et innblikk i hvordan situasjonen har vært og hvorfor saken til slutt havnet på statsrådens og departementets bord.
Skjæggerud, YS leder. Foto: NTB kommunikasjon
» Jeg tenker at hovedpoenget med avtalen har vært en trepartsavtale som har sett helheten, og som partene i arbeidslivet har hatt ansvaret for, forteller Hans-Erik
Et tilbakeblikk
IA-avtalen går tilbake til 2001 som i praksis betyr at det har vært en trepartsavtale rundt mål om å få redusert sykefravær og øke inkludering i arbeidslivet i nesten et kvart århundre. Formen har vært ulik underveis, men den har hele tiden hatt koplingen til sykelønnsordningen som noen har omtalt som en fredning.
– Jeg tenker at hovedpoenget med avtalen har vært en trepartsavtale som har sett helheten, og som partene i arbeidslivet har hatt ansvaret for, forteller Hans-Erik.
I teorien er det Stortinget og politikere som bestemmer velferdsordningene i
Norge, herunder også sykelønnsordningen. I praksis har ikke IA-avtalen vært en sak i Stortinget som følge av at det har vært omfattet av en trepartsavtale.
– Vi fikk en betydelig endring av avtalen i 2018 under Solberg-regjeringen. YS var ikke helt fornøyd med disse endringene, og fra 2018 skulle alle virksomheter ha tilgang til virkemiddelapparatet. Tidligere var det spesifikke krav som ble stilt til bedriftene for at de skulle få en IA-avtale og med det fulgte også en dedikert IA-rådgiver fra Arbeidslivssentrene. Nå som den nye avtalen skulle gjelde for alle virksomheter var det frivillig å ha en avtale lokalt på virksomhetsnivå.
– Erfaringene vi gjorde oss gjennom avtaleperioden, var at vi mistet litt grep. Det var fortsatt gode virkemidler, bransjeprogram og kunnskapsoppsummeringer av de verktøyene og virkemidlene som skulle gi mer kunnskap om det som virket og ikke virket, men det fikk også noen konsekvenser ved at den lokale forankringen ble svekket.
– Da vi nå skulle gå inn i en ny forhandling, så starter vi opp veldig tidlig med bakgrunnsarbeid for å være best mulig
YS’ inntektspolitisk konferanse ble gjennomført i slutten av februar hvor også finansminister, Jens Stoltenberg deltok. Foto: Terje Bergersen
Hans-Erik
» – Blant annet var vi tidlig ute med å anerkjenne behovet for en IA-avtale der vi vektlegger kunnskapsinnhenting og det å være åpen for å se på alle forhold som påvirker sykefraværet, herunder også sykelønnsordningen
forberedt til forhandlingsperioden. Alt tydet på at det kom til å bli en ny IA-avtale før nyttår, men slik ble det ikke, forteller Skjæggerud.
En polarisert debatt
Da de formelle forhandlingene startet høsten 2024 ble også sykefraværsstatistikken i fra Nav for andre kvartal publisert. Den viste at sykefraværet har gått betydelig opp, noe som startet en polarisert debatt rundt sykelønnsordningen. NHO nektet å skrive under ny IA-avtale som fredet sykelønnsordningen, som igjen trigget et mot-ultimatum fra LO. – Slik situasjonen utartet, ble det vanskelig å bli enige om en ny IA-avtale. Fra YS sin side har vi forsøkt å være konstruktiv. Blant annet var vi tidlig ute med å anerkjenne behovet for en IA-avtale der vi vektlegger kunnskapsinnhenting og det å være åpen for å se på alle forhold som påvirker sykefraværet, herunder også sykelønnsordningen. YS har aldri tenkt at kunnskapsinnhenting skal være en trussel imot sykelønnsordningen. Tvert imot så har vi tenkt at den type innsikt bare ville styrke sykelønssordningen, forteller YS-lederen.
IA-avtalen 2025-2028
Da partene ble innkalt til møte med statsråden 12. februar 2025, ble de enig om en ny IA-avtale. YS-lederen forteller at han på et tidspunkt var usikker på om det faktisk skulle bli en avtale med de to steile frontene mellom LO og NHO.
» – Vi er nå klare for å samle oss om det som er det eneste fornuftige – en ny og styrket IA-avtale
– Det er bra at LO og NHO til slutt valgte å lete etter noe de begge kunne gå videre med. YS har hele tiden ment vi trenger en ny IA-avtale som gjør at vi kan fortsette arbeidet med å redusere sykefraværet og øke inkluderingen i arbeidslivet. – Vi er nå klare for å samle oss om det som er det eneste fornuftige – en ny og styrket IA-avtale. Dette innebærer at vi får ro rundt sykelønnsordningen mens vi jobber med å realisere innholdet i IA-avtalen. Vi ser virkelig frem til å jobbe videre med de tiltakene vi allerede vet virker når vi skal bygge gode og forebyggende arbeidsmiljøer. Ikke minst viderefører vi nå det gode og forebyggende arbeidet gjennom arbeidslivssentrene i Nav.
– YS fastholder at full lønn ved sykdom gir trygghet og forutsigbarhet for alle, samtidig som det sikrer et rettferdig system for de som trenger det mest. Nå må vi hente inn kunnskap om alle forhold som kan påvirke sykefraværet. Det gjelder også sykelønnsordningen, sier YS-lederen.
Et skifte i ytringsklimaet
Skjæggerud forteller at han opplever et skifte i det politiske debattklimaet som følge av ytre påvirkninger. Med brudd i
forhandlingene om en ny avtale og en statsråd som til slutt må ta ansvaret i egne hender, kan det ha rokket ved trepartssamarbeidet i Norge?
– IA-avtalen er nært knyttet til trepartssamarbeidet i Norge. Det at vi ikke fikk en ny avtale i stand før nyttår har ikke vært en bra sak for trepartssamarbeidet. Noen av partene valgte å bruke én enkeltstående kvartalsrapport i fra Nav i 2024 for å fremme sine interesser, det er veldig uheldig.
– Norge har et stort ansvar, med den historiske bakgrunnen i den modellen vi har, for å ikke være med på polariseringsdreiningen som skjer i hele verden. Vi merker også at debattklimaet i Norge er mer spisset, og denne situasjonen rundt IA-avtalen som foregikk i en periode før vi fikk ny avtale, kan ha vært en del av det. Det påligger et stort ansvar på oss i YS, LO, NHO, de andre partene i arbeidslivet og myndighetene med å holde debattklimaet på et fornuftig og rasjonelt nivå, avslutter YS-lederen.
Scan QR-kode for å lese den nye IA-avtalen 2025–2028
Lønnsforhandlinger 2024/2025
I 2024 var det hovedoppgjør og med nye hovedtariffavtaler.
I staten ble resultatet slik:
• Økonomisk ramme på 5,2 %
• Alle fikk et sentralt tillegg på 0,75 % fra 1. mai 2024
• Det ble avsatt 2,15 % til lokale forhandlinger som er en historisk stor pott
Av den lokale rammen, forsøkte AVYO å sikre alle medlemmer med ytterligere kr. 6.500,- på vårt nivå (sentralt) før resterende av de 2,15 % fordeltes ut til driftsenhetene. Her ble det dessverre ikke enighet mellom organisasjonene på vår avtale.
Frist for gjennomføring av lokale forhandlingene var opprinnelig 15. februar 2025, men Nav søkte om utsettelse og fikk fristen utsatt til 1. mars.
I skrivende stund er det fortsatt noen som er i innspurten av forhandlingene i Nav. Av de som er ferdige, ser vi allerede en del ulikheter i resultatene. Noen har valgt å fordele hele potten likt til alle, andre har individuelle vurderinger eller en kombinasjon.
I kommunen ble resultatet slik:
• Det ble gitt sentrale lønnstillegg mellom kr 22.000,- og kr 37.000,- avhengig av ansiennitet og stillingsgrupper.
• Avsetning på 1,1 % til lokale forhandlinger.
• Frist for gjennomføring av lokale forhandlinger var 15. oktober 2024.
Det er viktig å merke seg at det kan være ulike frister fra kommune til kommune når det gjelder lokale forhandlinger. Sjekk derfor med din kommunale hovedtillitsvalgt i Delta. Frist for å framsette krav kan være tidlig på sommeren for enkelte kommuner.
Hvorfor tok det så lang tid før vi kom i gang med lokale forhandlinger i staten?
Arbeidsgiver (staten) har lenge ønsket én hovedtariffavtale for ansatte i staten.
YS-Stat har også jobbet aktivt for dette.
YS-Stat fikk igjennom en del endringer i ny hovedtariffavtale, 2024–2026, som en tilpasning inn mot en avtale. En av tilpasningene var å gå bort fra lønnstrinn og over til årslønn. En annen var størrelse på avsetning til lokale forhandlinger versus sentrale tillegg.
Akademikerne Stat og Unio Stat gikk
til brudd og dermed måtte saken avgjøres med en kjennelse i Rikslønnsnemda. LO Stat gikk ikke til brudd, men uravstemningens resultat førte til at de valgte å gå til frivillig mekling i Rikslønnsnemda. Det var da kun oss i YS-Stat som hadde en ny og gjeldende hovedtariffavtale.
Resultatet fra nemda var at Akademikerne og Unio fikk fortsette med egne avtaler og at LO Stat ble tvunget over på vår avtale. Det betyr at LO Stat og YS Stat har to likelydende avtaler. De uorganiserte som jobber i Nav er tilknyttet den største avtalen, som per i dag er YS Stat/ LO Stats avtale.
Alle statlige tariffparter måtte avvente resultatet av kjennelsene i Rikslønnsnemnda før de kunne sette i gang med lokale forhandlinger og det er årsaken til forsinkelsen. Etterbetaling for lønnsoppgjøret 2024 forventes utbetalt i mars/april i år.
Under YS’ Inntektspolitiske konferanse i februar deltok finansminister, Jens Stoltenberg, som var tydelig på at det bør være rom for reallønnsvekst i 2025. Her sammen med YS-leder, Hans-Erik Skjæggerud. Foto: Martin Müller
RUNE HORGMO forhandlingsleder i arbeids og velferdsetaten for AVYO.
HOVEDOPPGJØR
Hovedtariffavtalene løper for to år om gangen. De årene avtalen utløper, forhandles det både om økonomi og om de andre bestemmelsene i avtalen. Dette kalles hovedoppgjør. Det året det ikke er hovedoppgjør brukes betegnelsen mellomoppgjør.
Lønnsforhandlinger 2025:
I disse dager går startskuddene for årets lønnsforhandlinger. De ulike forbundene forbereder sine krav inn mot årets mellomoppgjør.
Ut fra TBU-tall (teknisk beregningsutvalg), SSB, Norges bank og finansministerens utsagn på YS’ inntektspolitiske konferanse, bør det være rom for reallønnsvekst for alle.
Både stat og kommune starter forhandlingene 24. april og har en frist til å komme i mål 30. april.
Parallelt med jobbingen opp mot årets forhandlinger, jobbes det mot hoved-
oppgjøret 2026. AVYO vil fortsatt jobbe for en likelydende avtale for alle ansatte i staten.
Kompetente forhandlingsledere og gode individuelle krav:
AVYO sine hovedtillitsvalgte, med statlig ansettelsesforhold, er også våre forhandlingsledere på de ulike driftsenhetene. Når det gjelder kommunale forhandlingsledere, er det hovedtillitsvalgte i Delta for den aktuelle kommunen.
Ta kontakt med din plasstillitsvalgt eller Deltas regionskontor om du er
FRONTFAGET
Det norske forhandlingssystemet er basert på ideen om at lønnsveksten i landet ikke skal være større enn konkurranseutsatt sektor kan tåle. Forhandlingene for de mest konkurranseutsatte sektorene forhandles derfor først, og blir retningsgivende for hva man kan forvente å oppnå de andre områdene.
ØKONOMISK RAMME
Uttrykk som betegner den totale kostnaden ved et lønnsoppgjør, herunder lønnstillegg, overheng og lønnsglidning.
MELLOMOPPGJØR
Tariffoppgjøret i året mellom to hovedoppgjør. I mellomoppgjøret forhandles det oftest først og fremst om økonomi.
kommunalt ansatt og ikke vet hvem det er.
AVYO vil også i år sette opp webinar med tema; «Hvordan skrive et godt lønnskrav», så følg med på aktivitetskalenderen på avyo.no!
Ønsker du mer informasjon?
Scan QRkode for å lese om forhandlingene og relevante datoer på Delta.no.
OVERHENG
Overheng er en betegnelse på hvor mye lønnsnivået ved slutten av året ligger over gjennomsnittsnivået for hele året. Overheng beregnes for å kunne sammenligne lønnsutviklingen fra år til år mellom ulike grupper.
GENERELLE TILLEGG
Lønnstillegg som gis til alle, i motsetning til for eksempel individuelle eller gruppevise tillegg.
REALLØNNSVEKST
Lønnsvekst etter at prisstigningen er trukket fra.
Statens arbeidsgiverportal (dfo.no)
LØNNSGLIDNING
Lønnsglidning blir beregnet som forskjellen mellom den lønnsøkningen som blir avtalt for en periode gjennom et tariffoppgjør og den lønnsøkningen som faktisk skjer i den samme perioden. Forskjellen inneholder for eksempel lønnsutvikling gjennom lokale tillegg ut over sentralt avtalt pott og tillegg gitt gjennom forhandlinger på særlig grunnlag gjennom året.
Kilde:
En dag i Nav Kontaktsenter – en jobb med mening
Nav Kontaktsenter (NKS) er Navs førstelinje og spiller en avgjørende rolle i å sikre at brukerne får den informasjonen og veiledningen de trenger.
TEKST: KRISTINE JOHANSEN
rådgiver Nav Kontaktsenter ØstViken
Jeg heter Kristine Johansen og er rådgiver i Nav Kontaktsenter ØstViken. Jeg har jobbet her siden januar 2019, og i løpet av de siste seks årene har jeg hatt ulike roller som har gitt meg bred innsikt og en dypere forståelse i Navs oppgaver og utvikling.
Vi håndterer over 5 millioner henvendelser årlig, noe som utgjør mellom
16 000–20 000 brukermøter hver dag, via telefon, chatbot/chat, ”Skriv til oss” og sosiale medier. Vårt mål er å gi rask, korrekt og tilpasset informasjon, for å veilede brukerne i Navs digitale løsninger. Rundt 70 % av henvendelsene blir løst hos oss i førstelinje, mens vi ved behov setter brukere i kontakt med riktig enhet. Ved å avlaste andre enheter som Navkontor og Nav Arbeid og ytelser fra mange av spørsmålene og henvendelsene, kan våre kolleger fokusere og jobbe mer effektivt med saksbehandling.
Henvendelsene dekker et bredt spekter av temaer inkludert arbeid, helse, internasjonale saker, familie, pensjon, gjeldsrådgivning, sosiale tjenester og flere andre områder. Vi betjener også arbeidsgivere og samarbeidspartnere som leger og behandlere.
Nav Kontaktsenter er fordelt på 12 kontaktsentre over hele landet og har rundt 1000 medarbeidere. Styringsenheten, som koordinerer driften, har hovedkontor i Bodø.
Jeg har en bachelorgrad i regnskap og revisjon. Selv om den ikke er direkte relevant for jobben min, har den gitt meg en ryddig og systematisk tilnærming til arbeidsoppgavene.
Jeg har alltid hatt en brennende interesse for mennesker og et ønske om å hjelpe andre. Derfor ble jeg tiltrukket av denne jobben, som lar meg kombinere min faglige bakgrunn med muligheten til å gjøre en forskjell i menneskers hverdag. Nav Kontaktsenter har gitt meg nettopp denne muligheten – en meningsfull arbeidsplass med faglige utfordringer og givende oppgaver.
En variert arbeidshverdag
Hverdagen i Nav Kontaktsenter byr på nye utfordringer og muligheter. Arbeidsdagen starter med besvarelse av skriftlige meldinger fra brukere kl. 08:00, etterfulgt av telefonbetjening fra kl. 09:00. Min spesialisering er internasjonale saker, men jeg håndterer også henvendelser knyttet til arbeid, helse og andre områder. For eksempel mottar vi skriftlige henvendelser fra brukere som trenger hjelp med å registrere seg som arbeidssøkere via Navs selvbetjeningsløsning. Ved å veilede brukerne steg for steg, kan vi raskt avklare misforståelser og sikre en smidig prosess. Jeg kan for eksempel få en telefonhenvendelse fra en bruker som er usikker på sine rettigheter til dagpenger eller sykepenger. Gjennom en grundig gjennomgang av våre digitale løsninger, kan jeg hjelpe vedkommende med å finne den nødvendige informasjonen, noe som resulterer i raske og effektive samtaler.
» Derfor ble jeg tiltrukket av denne jobben, som lar meg kombinere min faglige bakgrunn med muligheten til å gjøre en forskjell i menneskers hverdag.
Henvendelsene mottas via ulike kanaler, og vår kanalstrategi sikrer at brukerne opplever et helhetlig og sømløst møte med Nav – de får riktig svar raskt, uansett hvilken kanal de benytter.
Arbeidsdagen bli strukturert av avdelingen «trafikk og produksjonsstyring». De planlegger våre oppgaver basert på behov. Trafikk og produksjonsstyring har blant annet også ansvar for prognose og bemanningsplaner for oss veiledere i Nav Kontaktsenter. Bemanningsplanen gir en balansert arbeidsflyt der vi veksler mellom direkte veiledning over telefon, chat og skriftlige meldinger. Ved økt pågang i en kanal, justeres timeplanen for å møte behovet, og vi har 27 minutter med oppgavetid mellom øktene til å følge opp saker vi har opprettet, og/eller for intern kompetanseheving. Oppgaver som legges til oppgavetid inkluderer faglige avklaringer med fagansvarlig, ringe tilbake til bruker etter avklaringer, ferdigstillelse av oppgaver opprettet under samtaler, samt utsendelse av post til ikkedigitale brukere.
Vi har fullt fokus på rett pålogging til rett tid – det er mange som venter når vi åpner telefonlinjene klokken 09:00
og videre gjennom dagen. Hver veileder skal være logget på i henhold til gjeldende overlapp som er tre minutter før oppsatt tid. Dette betyr at de siste tre minuttene av en planlagt 30minutters oppgavetid brukes til å sikre riktig pålogging til telefonvakter, noe som gir 27 minutter reell oppgavetid. Telefoniøkter kan vare opptil 75 minutter. Vi har dyktige fagansvarlige og fagkoordinatorer som bistår med faglig støtte i løpet av arbeidsdagen.
Vi jobber tett med tillitsreformen og NKS har vist hvordan tillitsbasert ledelse, og handlingsrom under ansvar, kan bidra til enda bedre tjenester for våre brukere. Vi legger også stor vekt på selvledelse og jobber også aktivt med dette, noe som innebærer at vi må være bevisste på egen arbeidshverdag, strukturere oppgavene våre effektivt og ta ansvar for egen utvikling.
Rekrutteringsprosessen i Nav Kontakt
Mye av dagen består av å sitte på telefon for å hjelpe Navs brukere med ulike spørsmål og henvendelser.
» Vi jobber tett med tillitsreformen og NKS har vist hvordan tillitsbasert ledelse, og handlingsrom under ansvar, kan bidra til enda bedre tjenester for våre brukere.
senter er grundig, med omfattende tester og intervjuer for å sikre at de rette kandidatene blir ansatt. De fleste starter med opplæring på arbeid og helselinjene før de spesialiserer seg videre. Dette gir en solid faglig base og sikrer at vi kan gi brukerne korrekt og oppdatert informasjon.
Brukermøter
Vårt mål er at brukerne skal møte «ett Nav» og oppleve seg sett i sin livssituasjon. Dette gjelder også arbeidsgivere og andre samarbeidspartnere. Vi jobber med en kanalstrategi som sikrer at ›
brukerne får riktig svar raskt, møter Nav i den kanalen de har behov for, og opplever oss som en støttespiller.
Arbeidsrettet veiledning er en sentral del av vårt samfunnsoppdrag. Vi veileder både jobbsøkere og arbeidsgivere med mål om å mobilisere arbeidskraft. Dette innebærer blant annet å informere om jobbmuligheter, mulighet for utdanning og hvordan man kan benytte Navs digitale tjenester for jobbsøk. En god samtaleteknikk og evne til å stille åpne spørsmål er essensielt for å skape refleksjon og motivasjon hos brukerne.
Noen samtaler kan være utfordrende, spesielt når brukerne befinner seg i vanskelige livssituasjoner. Vi kan oppleve både trusler og hets, men vi har gode rutiner for å håndtere slike situasjoner, blant annet gjennom faglig støtte fra kolleger, fagansvarlige og ledere. Ved behov har vi mulighet for debrief etter krevende samtaler, enten med en kollega eller med en leder. Dette sikrer at vi som veiledere har nødvendig støtte og verktøy til å håndtere krevende brukermøter på en profesjonell og trygg måte.
Utfordringer og utvikling
Som i alle jobber finnes det utfordringer. Det kan være høyt arbeidspress, komplekse saker, behov for stadig å holde seg oppdatert på regelverk og rutiner. Et område som skaper henvendelser og bekymring er der arbeidsgiver har bestridt sykmeldingen til en arbeidstaker. Her er det en saksbehandlingstid per dags dato på 10 måneder. Det kan virke som at flere arbeidsgivere betviler sykmeldinger uten at de har hatt dialog med bruker, noe som igjen kan føre til frustrasjon over Nav. Men det er nettopp disse utfordringene som også gjør jobben spennende og utviklende. I tillegg har vi mulighet til å jobbe inntil 40 % på hjemmekontor.
Jeg har videreutviklet meg faglig gjennom kurs og studier ved siden av jobben, noe som gir meg en bredere forståelse av faget og styrker min kompetanse i møte med brukere og kolleger.
Arbeidsmiljø og fellesskap
En av de største godene ved å jobbe i Nav Kontaktsenter er det gode arbeidsmiljøet. Jeg setter stor pris på samarbei
På kontorene i Fredrikstad har de en aktivitetsbasert arbeidsplass med åpne landskap.
det med kolleger, ledelsen og det faglige fellesskapet vi har. Vi sitter i åpent landskap og jobber i en ABWløsning (aktivitetsbasert arbeidsplassløsning) som gir fleksibilitet og mulighet til å samarbeide med kolleger på tvers av team. I tillegg deltar jeg aktivt i sosiale tilstelninger og faglige diskusjoner, noe som igjen bidrar til både trivsel og faglig utvikling.
» En av de største godene ved å jobbe i Nav Kontaktsenter er det gode arbeidsmiljøet.
Hvorfor AVYO?
Som medlem av AVYO i Delta har jeg en ekstra trygghet i arbeidshverdagen. Å være del av en fagforening som jobber for våre rettigheter og et godt arbeidsmiljø er viktig for meg. Gjennom AVYO i Delta får jeg støtte og bistand ved behov, samt muligheten til å være med å påvirke arbeidsforholdene våre. I tillegg gir medlemskapet faglige ressurser og et sterkt fellesskap med andre i samme sektor. Jeg ble plasstillitsvalgt for AVYO i Delta i 2023 og ble nylig gjenvalgt for en ny periode på to år. Gjennom dette vervet har jeg fått verdifull opplæring, noe som har styrket min kompetanse og forståelse for både medlemmenes behov og samarbeidet med ledelsen. I tillegg har jeg fått verdifull opplæring som har bidratt til å utvikle min evne til å håndtere komplekse saker og organisere arbeidet på en effektiv måte. Jeg ser på vervet som en viktig del av mitt engasjement i NKS.
Jobben i NKS er variert og utrolig givende. Hver dag får jeg muligheten til å gjøre en forskjell, lære noe nytt og utvikle meg videre. Med ett godt samarbeid og støtte fra ledelsen i min driftsenhet, Nav generelt og AVYO, ser jeg frem til å fortsette mitt arbeid i en jobb som virkelig betyr noe og som jeg er veldig stolt av.
TRETTI TUSEN FINE TING
Vi forsikrer alt du har. Innboforsikringen dekker blant annet tyveri, brann og vannskader. Som medlem i AVYO Delta får du forsikringen til en ekstra lav pris. Og er du under 30 år – får du 30 % rabatt.
Les mer på gjensidige.no/ys
YS Innbo til medlemspris
Helfo i utvikling
Helfo har et mangfold av arbeidsoppgaver og i likhet med andre statlige organisasjoner har det også her vært stort omstilling gjennom årene. Sammenlignet med Nav er Helfo en mindre organisasjon som betyr at endringer i stor grad kan gjennomføres raskere. De er langt fremme i skoa digitalt, og mye har skjedd siden
Helfo skilte lag med Trygdeetaten. Her er to eksempler fra ansatte i Helfo som forteller om utviklingen som har vært og hvordan deres arbeidshverdag er i dag.
Hei! Jeg heter Bodil Irene Østli og jobber som saksbehandler i Helfo i en avdeling som heter legemidler og utstyr. Min bakgrunn er 19 år som apotektekniker i apotek.
Da jeg begynte i 2007 jobbet jeg med apotekoppgjør. Det vil si alle refusjoner på blå resept som blir sendt til oss. Når disse kom inn satt vi og tastet inn alle refusjoner i saksbehandlingsverktøyet Infotrygd. Dette var en tidkrevende jobb. For å ikke snakke om alle blå resepter vi fikk tilsendt til vårt kontor! Det var mengder med resepter som var bilag til apotekoppgjørene. Vi hadde et helt rom med resepter i papirform, og det var litt av en jobb å arkivere og merke dette. Etter hvert kom reseptoppgjørene inn automatisk, og e-resept.
Fra 2011 har jeg jobbet med søknad tilknyttet legemidler og næringsmidler.
MIN ARBEIDSHVERDAG består av å ta imot søknader fra leger som søker om individuell refusjon på blå resept. Når noen reiser til apoteket med en blåresept så betaler man kun egenandel. Den resterende summen som velferdsnorge står for, den skal Helfo betale.
I noen tilfeller så finnes det ikke en forhåndsgodkjenning på et legemiddel på blå resept. Dersom det ikke foreligger, blir det sendt en individuell søknad til Helfo som må vurdere om bruker har rettigheter til blå resept. Her er det et regelverk vi følger.
I mellomtiden kan du ha fått legemiddelet på hvit resept slik at du kan hente ut legemiddelet selv om prisen da blir dyrere. Når du eventuelt får godkjent blåreseptsøknaden (individuell refusjon/søknad) så kan du søke om å få mellomsummen mellom blå og hvit resept dekket som om du har hatt blå resept hele tiden. Slike refusjoner jobber jeg også med.
ET EKSEMPEL PÅ LEGEMIDDEL hvor det må foreligge en individuell søknad, er Ozempic som har vært mye omtalt i media den siste tiden.
I tillegg jobber jeg med søknader på næringsmidler.
I vår seksjon har vi også refusjoner på IVF (fertilitetsbehandling), bidrag og legemidler til yrkesskade. I tillegg
er jeg tillitsvalgt i AVYO for våre medlemmer i vår avdeling på Sola, i Tønsberg og Fredrikstad.
DET HAR SKJEDD EN STOR UTVIKLING fra håndskrevne og maskinskrevne papirsøknader til digitale søknader. Tidligere hadde vi mapper med papirsøknader, og den gangen var det bare fra fire fylker. Slik det er nå så behandler vi søknader fra hele landet. Alle i avdelingen på Sola, i Tønsberg og Fredrikstad «plukker» fra samme sted i våre digitale systemer.
Slik det er nå så blir mesteparten av søknadene behandlet automatisk og bruker får et svar med en gang. Så jeg og mine kollegaer arbeider med det som kommer til manuell behandling. Mange av søknadene kan vi vurdere selv, men en del går også til rådgivende farmasøyt eller rådgivende lege.
Med digitaliseringen så får brukeren raskt svar, men antall søknader fortsetter å øke for hvert år. Vi har stor inngang på søknader, og mange av de som kommer til manuell behandling er tidkrevende. Antall søknader kommer også an på hvilke legemidler som blir satt over fra forhåndsgodkjent på blå resept til individuell søknad. Et slikt eksempel er Ozempic som gikk over til individuell søknad 1. juli 2024.
DET HAR SKJEDD STORE ENDRINGER i Helfo siden jeg startet. Særlig når det gjelder saksbehandling og digitalisering som har påvirket direkte min arbeidshverdag. Men med gode saksbehandlingsverktøy og stadig utvikling så blir det til det beste for bruker. Og det er de vi jobber for, at de skal få et raskt vedtak som mulig. Vi har også blitt omorganisert en del ganger, og nå fra 1. mars 2025 er det ny organisasjonsløsning i Helfo. Jeg ser frem til nye og spennende endringer i Helfo.
BODIL IRENE ØSTLI saksbehandler i Helfo legemidler og utstyr
CATHRINE MARTHINIUSSEN førstekonsulent ved Helfos Servicetjenester i Tønsberg
Jeg jobber på servicetjenester i Helfo, og her jobber jeg som veileder på telefonitjenestene for private brukere. Jeg har jobbet med dette i 19 år.
I dag jobber jeg som avklaringsstøtte på fagområdene våre utland og Europeisk helsetrygdkort.
Avklaringsstøtte har både første kontakt med brukere, men vi er også en støtte for Helfos veiledere. De kan ringe meg for å avklare utfordrende spørsmål, eller de kan sette over samtalen fra brukere. Når jeg sitter som avklaringsstøtte besvarer jeg også forespørsler på e-post.
DA JEG STARTET I JOBBEN I 2006 het vi Nav helsetjenesteforvaltning som er forløperen til Helfo. Jeg husker den gangen vi satt ni stykker i et bomberom nede i Trygdegården i Tønsberg.
Vi svarte ut fastlegetelefonen for Region Sør, så det var ikke så mange henvendelser. Legemiddeltelefonen var den andre linja inn. Der fikk vi kun henvendelser fra apotekene og vi fikk kanskje en telefonsamtale om dagen. Jeg husker at dette var en telefon som alle kviet seg for å ta – da måtte vi nemlig slå opp i Infotrygd.
Det har skjedd mye på disse årene. I startfasen satt vi omtrent hele dagen og ventet på at telefonene skulle ringe. Servicetjenester har nå ca. 40 veiledere, så avdelingen har ekspandert betraktelig med betydelig økt trafikk. I tillegg har vi fått flere tjenester siden den gang. Nå har vi god oversikt over inngående samtaler, har en godt styrt bemanningsplan og gode rutiner for opplæring. Vi har også noe vi kaller for fagportalen som er et felles oppslagsverk i tillegg til helsenorge.no. Før satt vi med «flipp-mapper» og bladde i egne notater. Det er ingen tvil om at vi nå sikrer likere og riktigere kvalitet ved å ha et felles oppslagsverk.
NOEN SITUASJONER HAR KREVD ekstra mye av avdelingen de siste årene. Vi har blant annet hatt Informasjonstelefonen for korona og Utøya-telefonen for pårørende. Vi er omstillingsdyktige og klarer å gjennomføre disse oppdragene i tillegg til alle de andre oppgavene våre. Spesielt Informasjonstelefonen under pandemien krevde mye av Helfo. Vi måtte finne ressurser fra flere andre avdelinger og jobbet lange kvelder i en lang periode.
BRUKERREISEN har endret seg mye. Samtalene har blitt mye mer komplekse og brukerne trenger ofte hjelp til å løse flere problemstillinger samtidig. Det kan være alt fra hjelp til fastlegebytte til veiledning på helsenorge for å nevne noe.
VI HAR GODE RESULTATMÅLINGER som viser fornøyde brukere. Folk er fornøyde selv om det er litt ventetid på linjene. Vi tilbyr også tilbakering-funksjon som gjør at folk ikke trenger å bruke så mye tid i køen. Arbeidssituasjonen har endret seg mye over tid. Nå har vi gode ergonomiske tilpasninger, free seating, opplæringsløp, godt oppslagsverk og mulighet for hjemmekontor.
ETTERSOM FLERE AV TJENESTEOMRÅDENE til Helfo er blitt automatiserte, er brukeropplevelsen forbedret. Jeg husker spesielt det ble en merkbar forskjell da frikort 1 og 2 ble automatisert. Frikort var en av tjenestene med ekstreme mengder restanser før automatiseringen, og mange samtaler som handlet om nettopp frikort. Dette har vært og er en spennende reise å være med på. Vi har fått til mye, og vi jobber kontinuerlig med å forbedre oss både faglig og med stort fokus på service.
» Brukerreisen har endret seg mye. Samtalene har blitt mye mer komplekse og brukerne trenger ofte hjelp til å løse flere problemstillinger samtidig. Det kan være alt fra hjelp til fastlegebytte til veiledning på helsenorge for å nevne noe.
Jenny Windå PLASSTILLITSVALGT
NAV FAMILIE- OG PENSJONSYTELSER, STORD
» Jeg heter Jenny Windå og er plasstillitsvalgt på NFP Stord der vi jobber med foreldrepenger og barnetrygd. Jeg har vært plasstillitsvalgt i et år og har under året lært meg enormt mye og utviklet meg til både en trygg og stolt plasstillitsvalgt. Det som opptar meg, er rettferdighet og alltid være tilgjengelig.
Jeg er stolt over mine medlemmer. Vi spiller på lag og gjør hverandre gode. Medlemsmassen har under året nesten doblet seg, og jeg tror grunnen til det er vårt gode samhold. Vi har en teamsgruppe der vi diskuterer stort og smått. Vi har ofte møter der jeg informere om hva som rører seg i AVYO, Delta, Nav og på vår egen enhet. Vi serverer pizza to ganger per år, feirer bursdager, har årlige julebord og er først å fremst aktive i diskusjoner. På våre møter er det høyt under taket der ingen spørsmål er for dumme. Ved nyansettelser inviterer vi til et «Lære å kjenne AVYO»møte. Her får den nyansatte treffe de andre medlemmene, som forteller om grunner til at de har valgt nettopp AVYO. Jeg viser en PowerPoint med bilder
Hedlund-Pedersen PLASSTILLITSVALGT
av ledere i AVYO, hovedtillitsvalgt og andre viktige personer. Vi viser bilder fra utenlandsturer vi hatt sammen, Delta arrangementer vi deltatt på og hva som skjer i AVYO og Delta fremover. Vi går gjennom Delta appen og fordeler, der medlemmene spiller inn sine erfaringer med fordelene. Mange av mine nye medlemmer sier etterpå at de valgte AVYO grunnet av at vi er politisk upartiske, at vi gjennomfører utenlandsturer ca. annen hvert år og at det virker som om vi har det gøy sammen.
Som plasstillitsvalgt tror jeg at det er viktig at man er synlig og sosial, og ikke redd for å stå i de vanskelige sakene. Vi er et godt felleskap som står sterke sammen.
NAV FAMILIE- OG PENSJONSYTELSER VADSØ
» Mitt navn er Lena Hedlund Pedersen, og jeg kommer fra kystens perle, Havøysund. Nå bor jeg i Alta sammen med familien min, og jeg har jobbet i Nav siden 2009 på ulike fagområder. De siste seks årene har jeg jobbet med barnebidrag, noe jeg trives svært godt med.
Jeg er plasstillitsvalgt ved Nav Familie og pensjonsytelser Vadsø, som består av to lokasjoner – Vadsø i øst og Alta i vest. Siden 2020 har jeg hatt rollen som tillitsvalgt, en oppgave jeg finner svært givende. Vi har 29 medlemmer, jevnt fordelt mellom lokasjonene. For å sikre best mulig oppfølging av medlemmene har vi valgt å ha vararepresentanter både i Vadsø og Alta. Vi arrangerer medlemsmøter omtrent tre til fire ganger i året, basert på innmeldte saker eller temaer vi anser som viktige å drøfte. Det er tydelig at lønn er det som opptar medlemmene mest, og vi gjør vårt beste for å gi gode råd –enten det gjelder lønnssamtaler eller krav. I tillegg er de opptatt av gode arbeidsvilkår, hvor siste nevnte har vært på agendaen også i MBA og AMUmøter.
Jeg ser på medlemspleie som en viktig faktor for å synliggjøre Avyo. Hver høst arrangerer vi en medlemsuke. Vi har også brukt å servere gløgg og pepperkaker i førjulstiden, gitt en liten oppmerksomhet til medlemmene til jul og påske, som for eksempel noe godis med en hyggelig hilsen. For å skape gode samtaler og fellesskap kombinerer vi enkelte medlemsmøter med felles lunsj, som gir rom for en mer uformell dialog. Etter årsmøtet samles vi til en årlig middag i en hyggelig og sosial setting. Årets høydepunkt er fagseminaret, arrangert av styret i Finnmark.
For å verve nye medlemmer til AVYO er det viktig å synliggjøre fordelene ved medlemskap og fellesskapet ved å være fagorganisert. Vi tillitsvalgte i Alta og Vadsø har alltid
en samtale med nyansatte om viktigheten av å være organisert. I tillegg deler vi ut informasjonsskriv og profileringsartikler. Jeg opplever at eksisterende medlemmer også spiller en viktig rolle ved å dele sine erfaringer, og invitere kollegaer med på møter eller sosiale sammenkomster, noe som også har ført til medlemskap hos oss. Noe jeg er veldig takknemlig for.
Som tillitsvalgt får jeg verdifull innsikt i arbeidsmiljøutfordringer og muligheten til å bidra med konkrete forbedringer som styrker trivselen. Jeg opplever også et godt samarbeid med ledelsen. På min enhet har vi blant annet deltatt i HelseIArbeid som et pilotprosjekt for å forebygge og redusere sykefravær, noe som har bidratt til et sterkere fellesskap og forhåpentligvis enda bedre inkludering. Samarbeidet med ledelsen og andre aktører gir også nyttig erfaring og læring, noe jeg ser på som svært verdifullt i rollen som tillitsvalgt.
Å få kunne være tillitsvalgt handler for meg om å lytte, forstå og kjempe for medlemmenes beste – og det er en oppgave jeg brenner for!
Lena
Lene Jeanette Østlid, PLASSTILLITSVALGT NAV AURSKOG-HØLAND
» Nav Aurskog- Høland har kontor på Bjørkelangen, i Aurskog- Høland kommune. Vi har litt over 18000 innbyggere som vi leverer tjenester til, og er fra 1.mars 46 ansatte. Vi har et godt arbeidsmiljø, og fra nyttår har vi 9 nye medarbeidere. Dette da integrering har blitt en del av Nav. I denne forbindelse har vi bygget om kontoret, for å få flere arbeidsstasjoner. Resultatet har blitt veldig bra!
I starten av året 2024 var vi to medlemmer i AVYO ved kontoret – jeg ble selv vervet inn da. Siden da har vi vokst jevnt og trutt, og er nå 8 medlemmer. Vi har ulik utdanning/ bakgrunn, og arbeider med ulike fagområder ved kontoret. Vi er en fin gjeng med godt samarbeid inn og utad av kontoret vil jeg si. Sammen skaper vi gode løsninger!
Jeg har tidligere vært verneombud her på kontoret. Tillitsvalgt har jeg imidlertid ikke vært, og foreløpig føler jeg meg svært ny på dette. I skrivende stund har jeg ikke vært på grunnopplæring som skal være i februar, men jeg ser frem til det. Å være tillitsvalgt gir et kompetanseløft og en innsikt som er
Øyvind
verdifull, og man får gleden av å delta i kontorets medbestemmelsesapparat. Fremover blir det lønnsforhandlinger, og det blir både spennende og utfordrende.
Medlemmene har gitt tilbakemeldinger om at årsak til at de valgte Avyo var forsikringsordningene og medlemsordningene, at Avyo hadde et godt rykte, og at det var en god rekrutterer.
Til slutt vil jeg rette en takk til AVYOs avdelingsleder, Hege Ekra, som alltid er raskt på pletten til å svare når vi på lokalkontoret har noen spørsmål. Generelt er min erfaring at det er et svært godt miljø i AVYO, med mange løsningsdyktige folk.
Steinklev PLASSTILLITSVALGT NAV ARBEIDSLIVSSENTER AGDER
» Jeg jobber på Nav arbeidslivssenter i Agder, og har vært plasstillitsvalgt der siden sammenslåingen av Aust- og Vest-Agder i 2019. Før det hadde jeg diverse verv i AVYO Aust-Agder.
AVYO er en stor forening i Nav Agder, men er en liten forening ved Nav arbeidslivssenter. Hos oss er det Akademikerne som er størst. De som rekrutteres til Nav arbeidslivssenter, har flere års erfaring fra arbeidslivet, og mange av dem har allerede hatt tillitsverv i sin organisasjon der de jobbet før. Derfor er verving vanskeligere enn andre steder. Det vi derimot kan gjøre, er å gjøre en god jobb både for medlemmene våre og for arbeidslivssenteret som sådan. Vi har et utrolig godt fungerende partssamarbeid lokalt hos oss, med en ledelse som er både åpen og lyttende, og med organisasjoner som tenker helhet fremfor enkeltmedlemmer.
I og med at Nav arbeidslivssenter leverer tjenester i hele Agder, er vi IArådgiverne spredt på tre forskjellige lokasjoner. En av tingene jeg som tillitsvalgt har god erfaring
med, er at jeg har en kort samling med medlemmene mine før hvert MBA. Vi får saklisten en uke før møtet, og jeg samler «mine» fysisk eller på Teams et par dager før møtet. Dermed sikrer jeg at jeg ikke er i møtet som «privatperson,» men at jeg faktisk representerer dem som har valgt meg. Det som preger Nav arbeidslivssenter akkurat nå, er selvsagt at vi nettopp har fått en ny IAavtale, som gjelder ut 2028. Vi opplever stor etterspørsel etter bistand fra virksomhetene vi har samarbeidet med, og det blir stadig viktigere å jobbe for at flest mulig kan jobbe mest mulig så lenge som mulig. Der har vi på Nav arbeidslivssenter mye god kompetanse å bidra med, uansett hvilken organisasjon vi er medlem i. Norge har verdens beste sikkerhetsnett, og det må også Nav jobbe hardt for å beholde.
Møt Navs nye Hovedverneombud – Hofi
Holmfridur, eller Hofi som har vært hennes kallenavn fra barndommen, kommer fra Island og startet som Navs hovedverneombud i januar 2025. Før det har hun flere års erfaring som verneombud, noen år som vara og hovedverneombud på fylkesnivå, og en kort periode som vara hovedverneombud på nasjonalt nivå. Hofi har jobbet mange år i Nav arbeidsrådgivning (ARK) som ergoterapeut, og en kort periode som veileder før hun startet i jobben som jobbspesialist. Fra tidligere av har hun også viktig arbeidserfaring fra kommunal virksomhet, som kommer godt med når det kommer til partnerskapet, stat og kommune.
INGER MARIE URAN
Hofi opplever at rollen som verneombud har blitt mye mer synlig i den senere tid, spesielt etter pandemien og den tragiske hendelsen i Årstad 2021. Arbeidstilsynets tilsyn i 2022 har også bidratt til å sette vernetjenesten i fokus. Som verneombud har du en stor «påse-rolle» når det kommer til Arbeidsmiljøloven.
– Det er viktig for oss å ha et godt samarbeid med ledelsen og organisasjonene, hvor tillit og informasjon mellom partene er essensielt. Jeg tenker at en av mine viktigste oppgaver er å være en slags bro mellom de ansatte og ledelsen når det gjelder arbeidsmiljøspørsmål. Det handler om å lytte, følge opp bekymringer og jobbe systematisk med arbeidsmiljøet. Verneombudene kan ofte bli sett på som en “vaktbikkje” kanskje særlig på grunn av vår påse-rolle. Jeg ønsker at vi skal være kjent som en løsningsfokusert ressurs i samarbeid med ledelsen.
Når man er ny i en rolle, så dukker også spørsmålet opp: hvorfor ønsket du å bli hovedverneombud i Nav?
– Som vara for etatshovedverneombud, var det naturlig at jeg ble spurt om å stille til valg, og om jeg var villig til å ta denne
» Som etatens hovedverneombud får jeg en unik mulighet til å bidra til at alle ansatte opplever et trygt og rettferdig arbeidsliv
rollen og vervet. Det har ikke vært et bevisst karrierevalg, men hjertet mitt har alltid vært opptatt av arbeidsmiljø. Så jeg tenkte at som etatens hovedverneombud får jeg en unik mulighet til å bidra til at alle ansatte opplever et trygt og rettferdig arbeidsliv. Det er en rolle med stort ansvar, men også med påvirkningskraft, og det motiverer meg. Da jeg ble spurt om å bli hovedverneombud, så var det en forutsetning for meg at jeg hadde tillit hos alle organisasjonene og hovedverneombudsnettverket.
Har du noe du brenner spesielt for i din rolle som sentralt hovedverneombud?
– Det er flere saker som jeg synes er veldig viktig å jobbe med, men spesielt et trygt arbeidsmiljø har høy prioritet. Vi er både kommunalt og statlige ansatte i Nav, og vi har et samlet arbeidsmiljø.
Sikkerheten for ansatte i Nav er helt avgjørende, ettersom vi jobber med brukere som kan være i sårbare livssituasjoner. Det er helt avgjørende at vi har klare rutiner, gode sikkerhetstiltak og en god felles sikkerhetskultur. Ansatte og brukere skal være trygge i våre lokaler, og det er viktig at lokalene er godt egnet for å ivareta sikkerheten på best mulig måte. Her må jeg også nevne avvikssystemet vårt, og viktigheten å jobbe med denne i alle våre linjer.
Vi har hatt utfordringer med at vi ikke kan levere inn avvik på sosiale tjenester, fordi databehandleravtaler med kommunene ikke har vært på plass. Det har derfor vært vanskelig å få en total oversikt over avvikene, og gir en forskjell mellom kommunalt og statlig ansatte. Dette har
Holmfridur Jonsdottir (Hofi) startet sin jobb som Navs hovedverneombud januar 2025.
» Vi må ha søkelys på å kunne ivareta ansatte som er på jobb, og ikke minst på hvordan vi kan få ansatte tilbake fra sykemelding.
vært uheldig, men kommer forhåpentlig snart på plass.
Hvordan jobber dere med sykefraværet i Nav?
– Vi har hatt en lengre periode med høyt sykefravær hos ansatte i Nav. Det jobbes mye med sykefraværet, og det krever at vi jobber kontinuerlig og med langsiktig fokus. Det er viktig at vi jobber
forebyggende og på individnivå, og medarbeider undersøkelsen MUST vil kunne gi oss noen svar på veien videre. Vi må ha søkelys på å kunne ivareta ansatte som er på jobb, og ikke minst på hvordan vi kan få ansatte tilbake fra sykemelding.
– Jeg får dessverre tilbakemeldinger om at det er utfordrende for ansatte å være gradert sykemeldt, fordi man har like stor portefølje og arbeidsoppgaver. Det er også vanskelig for ledere å organisere dette på en annen måte, fordi arbeidsoppgavene må gjøres, og brukere må følges opp.
Hva er arbeidsmiljøutvalgets (AMU) rolle i Nav?
– Arbeidsmiljøutvalget er vernetjenestens øverste og viktigste organ. Her jobber vi med å sikre et godt arbeids-
miljø for ansatte, hvor vi kan kartlegge, risikovurdere, følge opp og iverksette tiltak for å bedre vårt arbeidsmiljø. Jeg synes dette er en av mine viktigste arenaer, og jeg ser viktigheten av å få en god struktur og kjennskap til dette organet.
– Jeg vil også jobbe for at vi arbeider mer systematisk med HMS (helse, miljø og sikkerhet), at dette er synlig som en rød tråd i arbeidshverdagen vår. Det handler om hvordan vi organiserer, planlegger og gjennomfører arbeidet, og at ansatte og brukere skal føle seg trygge på jobben.
Hvordan kan man forbedre samarbeidet mellom ledelsen, verneombud og tillitsvalgte?
– Nøkkelen i dette er at man samarbei- ›
» For å lykkes med trepartssamarbeidet, så har jeg laget meg en teori på tre ord: kunnskap, og med det menes god kunnskap om hverandres roller, respekt og samarbeid.
der. For å lykkes med trepartssamarbeidet, så har jeg laget meg en teori på tre ord: kunnskap, og med det menes god kunnskap om hverandres roller, respekt og samarbeid. Vi må stå støtt i vår egen rolle og kjenne forskjellene i de ulike rollene. – Et eksempel på det er at også ledelsen må få tid og arbeidsro til å gjøre sin del av jobben. Så lenge de viser meg at de er sitt ansvar bevisst, så skal vi andre partene gi de tilstrekkelig tid og ro til å gjøre det de skal gjøre.
Kan du fortelle litt om organiseringen av bedriftshelsetjenesten (BHT) i Nav? – I Nav har vi noe som heter fellesordning, som i utgangspunktet er en ordning som er tenkt for små og mellomstore bedrifter. BHT har et oppdrag hvor de primært skal jobbe forebyggende og bistå arbeidsgiver og vernetjenesten i arbeidet med helse, miljø og sikkerhet. Spørsmålet er hvordan vi på best mulig måte skal organisere BHT i Nav. Det er et ønske å ha en bedriftshelse-
tjeneste som er både er lett tilgjengelig og til det beste for ansatte. Etter vedtak i Etats-AMU har arbeidsgiver nå satt sammen en arbeidsgruppe som skal jobbe med innsiktsarbeid og komme frem til hva som vil være den beste måten å organisere BHT ordningen i Nav, hvor vi i tillegg har de kommunale ordningene eller fellesavtaler. Det vil være viktig at arbeidsgiver sørger for at BHT blir godt kjent både i og med organisasjonen, og blir koblet opp mot viktige samarbeidspartnere, som for eksempel når Arbeidslivssentrene følger opp Nav-enheter med høyt sykefravær. Per i dag får vi signaler om at etaten ikke har tilstrekkelig nytte av BHT-ordningen sett opp i mot formålet, og det håper vi å få gjort noe med nå.
Ansatte opplever at det kan være vanskelig og utfordrende å si ifra om kritikkverdige forhold. Hva tenker du kan gjøres for å endre dette?
– Vi må jobbe for en god åpenhetskultur, og kommunisere at tilbake-
Medlemsundersøkelsen
meldinger og innspill tas imot med alvor. Det skal ikke få konsekvenser å si ifra om kritikkverdige forhold i arbeidsmiljøet, det ville vært imot loven.
– Vi har nettopp fått et bedre avvikssystem på plass for de statlige tjenestene hvor ansatte kan melde ifra, og jeg mener at vi må endre måten vi ser på dette med å melde avvik. Det skal ikke være skummelt eller negativt å melde avvik, men en måte å endre og gjøre forbedringer på vårt arbeid.
En hilsen til AVYOs medlemmer:
Jeg vil oppfordre alle til å ikke være redd for å bruke stemmen sin, si ifra hvis noe ikke fungerer, enten det gjelder fysiske forhold, psykososialt eller organisatorisk arbeidsmiljø. Husk å svare på MUSTen!
AVYO ønsker å takke alle våre medlemmer som deltok i årets medlemsundersøkelse!
Vi har trukket en heldig vinner av gavekort som i år er Heidi Jenssen Strand som jobber på Nav Kontaktsenter Troms og Finnmark.
Gratulerer!
Nytt om pensjon
– endringer fra 1. januar 2025
TEKST: BARBRO MANGEN, seniorrådgiver i AVYOs administrasjon.
Pensjonskalkulatoren på nav.no kan tas i bruk
Pensjonskalkulatoren har tidligere ikke fungert for de som er født i 1963 og senere og som er ansatt i offentlig sektor, men nå fungerer den også for denne aldersgruppen. Løsningen er enkel og intuitiv, så det er bare å sette i gang og bruke den!
Scan QR-kode og logg deg inn på pensjonskalkulatoren:
Økt inntektsgrense for AFP fra Statens pensjonskasse
Personer født i 1963 eller senere som er medlemmer av en tjenestepensjonsordning i offentlig sektor, vil fra 2025 omfattes av nye regler.
Den livsvarige AFP vil ikke bli avkortet mot arbeidsinntekt ved siden av pensjonen og administreres av tjenestepensjonsordningene.
For medlemmer født i 1962 eller tidligere økes beløpsgrensen for hvor mye man kan tjene ved siden av AFP fra 15.000 kroner per år til 32.247 kroner. Denne endringen gir større fleksibilitet for pensjonister som ønsker å kombinere pensjon med arbeid.
Avvikling av forsørgingstillegg
Retten til ektefelletillegg og barnetillegg til alderspensjon bortfaller fra 1. januar 2025. Disse tilleggene har vært under gradvis utfasing siden 1. januar 2023. Pensjonsbloggen
For dem som er medlem i Statens Pensjonskasse, så anbefales det å abonnere på Pensjonsbloggen.
Du kan melde deg på nyhetsbrevet via nettsiden pensjonsbloggen.spk.no eller scan QR-koden.
https://avyo.shop.idegroup.no/profilartikler
Verv en venn eller kollega
Husk at du får 500 kroner på konto for hver lærling eller yrkesaktive medlem du verver.
AVYOs hovedtillitsvalgte og avdelingsledere
HOVEDTILLITSVALGTE:
Nav i Øst-Viken
Hege Christensen
Nav Sarpsborg 47 31 43 60 hege.christensen@nav.no
Nav i Oslo
Mona Ludvigsen
Nav Nordre Aker 93 44 02 24 mona.ludvigsen@nav.no
Nav i Innlandet
Elin Løkken
Nav Arbeidslivssenter Innlandet 952 72 622 elin.lokken@nav.no
Nav i Vest-Viken
Hans Kristian Opsahl
Nav Drammen 922 46 841 hans.kristian.opsahl@nav.no
Nav i Vestfold og Telemark
Erik Syvertsen
Nav Sandefjord 92 28 24 68 erik.syvertsen@nav.no
Nav i Agder
Tor Mindrebø
Nav Arbeidslivssenter Agder 99 43 35 85 tor.mindreboe@nav.no
Nav i Rogaland
Janne Rafshol
Nav Rogaland 97 56 09 93 janne.rafshol@nav.no
Nav i Vestland
Inger Mari Røli
Nav Bergen Sør 93 21 22 25 inger.mari.roli@nav.no
Nav i Møre og Romsdal
Sissel Beate Karlsen
Nav Ålesund 98 86 53 41 sissel.beate.gronvik@nav.no
Nav i Trøndelag
Odd Robert Johnsen
Nav Værnesregion 920 21 324 odd.robert.johnsen@nav.no
Nav i Nordland
Anne Lise Eriksen
Nav Narvik 90 80 98 00 anne.lise.eriksen@nav.no
Nav i Troms og Finnmark
Sindre Ailo Olsen Nav Senja–Sørreisa 949 87 907 sindre.ailo.olsen@nav.no
Nav Direktoratet
Daniel Engehagen Arbeids og velferdsdirektoratet 484 00 162 daniel.engehagen@nav.no
Nav Arbeid og ytelser
Elma Cokljat
Nav Arbeid og ytelser Romerike 984 80 670 elma.cokljat@avyo.no
Nav Hjelpemidler og tilrettelegging
Eva Nodeland
Nav Hjelpemidler og tilrettelegging 92 21 34 25 eva.nodeland@nav.no
Nav Økonomi stønad (NØS)
ElsaBirgitte Nilsen
Nav Økonomi stønad 91 13 10 18 elsa-birgitte.nilsen@nav.no
Nav Klageinstans
Vidar Håland
Nav Klageinstans Sør 99 71 17 10 vidar.haland@nav.no
Nav Kontaktsenter
Julie N. Nynes
Nav Kontaktsenter Vestland 908 88 766 julie.njastad.nynes@nav.no
Nav Kontroll
Kjell Arild Friestad
Nav Kontroll Vest 960 48 674 kjell.arild.friestad@nav.no
Nav Familie- og pensjonsytelser
Norunn Kjenstad
Nav Familie og pensjonsytelser Oslo 988 78 051
Norunn.Kjenstad@nav.no
Nav Økonomi pensjon (NØP)
Cecilie Ødegaard
Nav Økonomi pensjon 97 71 35 65 cecilie.odegaard@nav.no
Nav Økonomiteneste (ØT)
Marie Austrheim
NAV Økonomiteneste Leikanger 994 57 164 Marie.austrheim@nav.no
