DELTA OPPVEKST
7 gode råd for deg som vil øke din kompetanse
MØT BARNE- OG UNGDOMSARBEIDER SOLVEIG KRISTOFFERSEN HAUSKEN (37)
Slik har vi det på jobb i barnehage, skole og SFO/AKS
➔ Alarmerende funn om vold og krenkelser
➔ Hvordan takle utagerende barn og unge?
➔ Å stå i jobb som senior i barnehage
RAMONA (35): – Delta hjalp meg inn i fast jobb
DELTA OPPVEKST
UTGIVER:
Delta Oppvekst
Besøksadresse:
Lakkegata 23
Postadresse:
Pb. Lakkegata 23, 0187 Oslo
Organisasjonsnummer: 985
880 492
Telefon:
02125 eller 905 69 099
E-post: jill.lothe@delta.no
Dette heftet er produsert av Avdeling for kommunikasjon, politikk og marked for Delta Oppvekst, en yrkesorganisasjon i Delta.
Avdelingsleder:
Lise Boeck Jakobsen
Redigering og produksjonsansvar: Siv M. Bjelland
Bidragsytere: Siv M. Bjelland (tekst og foto), Marius Drivenes Breyholtz (tekst), Einar Hanisch (tekst), Carina Johansen (foto), Jill H. Lothe (tekst), Jeanette Langaas (tekst), Gunhild Lervåg (tekst og foto), Per Tandberg (tekst og foto).
Formgiving: Erlend Lans
Pedersen/Mediamania
Trykk: Panzerprint
Forsidefoto:
Carina Johansen
På jobb for å gjøre en forskjell
Hver dag går tusenvis av ansatte innen oppvekstfeltet på jobb for å gjøre en forskjell i barns og unges liv. Noen møter barn i barnehagen med åpne armer og trygge fang, andre hjelper elever i skolen med å mestre både fag og følelser. Noen gir elever i SFO/AKS en meningsfull ettermiddag, mens andre igjen bistår med spesialpedagogisk støtte eller tilrettelegging for de mest sårbare barna. Felles for oss alle er at vi står i en jobb der relasjoner er viktigst, og hvor rammene vi jobber innenfor har stor betydning for hva vi faktisk får til.
I dette temaheftet løfter vi frem noen av de mest sentrale spørsmålene vi som ansatte i oppvekstsektoren møter i hverdagen. Hvordan kan vi håndtere krevende situasjoner med utagerende barn? Hva gjør det med oss som ansatte å stå i et yrke der vold og krenkelser dessverre har blitt en del av virkeligheten? Og hvordan kan vi samtidig utvikle oss, styrke vår kompetanse og sikre gode arbeidsforhold gjennom hele yrkeslivet?
Bemanning er en gjenganger i debatten, og ikke uten grunn. Når det mangler folk på jobb, rammer det både barna og de ansatte. For høy arbeidsbelastning kan føre til utmattelse, redusert arbeidsglede og i verste fall sykemeldinger. I dette heftet ser vi nærmere på alarmerende funn fra Questback-undersøkelser om bemanning, vold og krenkelser, og Kari Stamland Gusfre ved Læringssenteret gir konkrete råd for hvordan man kan håndtere utfordrende situasjoner.
Vi håper dette temaheftet kan gi deg innsikt, inspirasjon og verktøy du kan bruke i hverdagen.
Og husk – vi står sterkere sammen. Delta Oppvekst er her for deg, hver dag!
HILSEN JILL LOTHE
Leder i Delta Oppvekst
Følg @deltaoppvekst på Facebook og Instagram for oppdateringer og aktuelt stoff for deg og yrkesgruppen!
VOLD OG KRENKELSER
Ansatte har
ropt varsko
Undersøkelse avdekker alvorlige utfordringer
SIDE 6
Å STÅ I JOBB TIL PENSJONSALDER
Stadig flere ansatte over 50 år
Seniorsamtale et virkemiddel
SIDE 26
KREVENDE SITUASJONER Hvordan
møte dette?
Kari Stamland Gusfre om å møte utagering og vold
SIDE 10
POSITIVITET ER SUPERKRAFTEN
Solveig har drømmejobben
Gikk i tante Gørilds fotspor
SIDE 30
MIN DAG PÅ JOBB
Tryggheten
betyr mye
Ramona fikk hjelp, har nå fast jobb og høyere lønn
SIDE 12
FLERE UNGE SLITER PSYKISK
Undervisning i livsmestring
Hvor stor er effekten?
SIDE 34
DELTA OPPVEKST | MIN DAG PÅ JOBB
– Tålmodighet er mitt hemmelige våpen
TEKST:
SIV M. BJELLAND FOTO: BENTE ORMSETH
– Beskriv en typisk dag på jobb?
– Dagen starter som assistent i skolen. Jeg hjelper til der fram til SFO begynner rundt klokken 13–14. Jeg spiser sammen med elevene, og deretter er vi ute og leker før vi går inn igjen og er der til elevene blir hentet. Det er en vanlig dag for meg.
– Hva klarer du deg ikke uten på jobb?
– God søvn. Hvis jeg har dårlig søvn, kan det gå utover tålmodigheten min. Tålmodighet er viktig, og det er også å ha god energi for å takle de ulike situasjonene som oppstår.
– Ditt viktigste arbeidsredskap?
– Å være aktiv og energisk, og interessert i å bygge gode relasjoner med elevene. At jeg er ganske aktiv til vanlig, er noe jeg tar med meg inn i jobben. Jeg merker at jeg holder godt følge med energinivået til ungene. Det er et arbeidsredskap jeg får god bruk for, så jeg kan være sammen med ungene og delta i leken. Jeg har også god tålmodighet, noe som hjelper i relasjonen med dem. Dette er de to tingene jeg kanskje er best på.
– Har du fått hjelp av Delta, og eventuelt til hva?
– Ja, jeg fikk vite av tillitsvalgt at det var en avtale om betalt spisepause og litt kortere arbeidstid, så hun ordnet at jeg kunne slutte halv tre med betalt pause, og hjalp meg også å få på plass arbeidskontrakt.
– Hva er ditt hemmelige våpen hvis noe går dårlig på jobb?
– Tålmodigheten er kanskje mitt hemmelige våpen.
«Jeg fikk vite av tillitsvalgt at det var en avtale om betalt spisepause og litt kortere arbeidstid, så hun ordnet at jeg kunne slutte halv tre med betalt pause.»
– Hva er det beste med din jobb?
– Relasjonen med ungene. Det gir veldig mye å ha samtaler med dem og høre hva de sier. Man får seg ofte en god latter.
– Hva drømte du om å bli da du var liten?
– Jeg ville bli fotballspiller. Før det igjen ville jeg bli lærer. Det er nok fordi mamma er lærer. Derfor er det gøy at jeg jobber på en skole nå.
– Hvis du skulle valgt et annet yrke, hva ville det vært?
– Jeg ville nok valgt noe innenfor et lag, for eksempel fysioterapeut. •
NAVN: Henrik Olset
ALDER: 20 år
ARBEIDSSTED: Volsdalen skole og SFO i Ålesund kommune
STILLING: Vikar som assistent i 68 prosent fordelt på skole og SFO. Tilkallingsvikar i tillegg slik at det i praksis blir flere timer.
UTDANNING: Videregående toppidrettslinje fire år med fotball og studiespesialisering
BOSTED: Hatlane
«Denne undersøkelsen bekrefter det ansatte i skoler og barnehager har ropt varsko om i lang tid: Når bemanningen er for lav, går det ut over både barn og voksne. »
Alarmerende funn:
Lav bemanning fører til økt vold og krenkelser
En undersøkelse fra Delta Oppvekst avdekker alvorlige utfordringer i skoler og barnehager.
Skade på ansatte og barn. Prosent
Flere ansatte har delt sine opplevelser og bekymringer i undersøkelsen.
– Det er skremmende hvor ofte
vi opplever vold og trusler på jobb. Vi trenger flere voksne per barn for å kunne håndtere situasjonene bedre.
– Krenkelser fra barn er et stort problem, spesielt når vi er underbemannet. Det er viktig at avviksmeldinger følges opp og at vi får den støtten vi trenger.
– Vi trenger bedre opplæring i hvordan vi skal håndtere vold og krenkelser. Det er viktig at vi føler oss trygge på jobb.
Undersøkelsen viser en sammenheng mellom lav bemanning og økt forekomst av og vold og krenkelser. 963 personer har svart.
SKADER OG VOLD
En av fire ansatte har selv blitt skadet på jobb, mens nesten halvparten har vært vitne til at kollegaer har blitt skadet. Situasjonen er verst i avdelinger med flere enn ti barn per voksen, hvor 52 prosent av de ansatte har opplevd skader. Nesten halvparten av de ansatte har også vært utsatt for vold eller trusler fra barn, med en betydelig større risiko i avdelinger med høyere andel barn per voksen.
KRENKELSER
Fire av ti ansatte har blitt utsatt for krenkelser fra barn, og mer enn tre av fire har vært vitne til at kollegaer har blitt krenket. Igjen
er risikoen høyere i avdelinger med flere barn per voksen.
AVVIKSMELDINGER
Rundt halvparten av de spurte mener at avviksmeldinger sjelden eller aldri følges godt opp. Dette gjelder spesielt i avdelinger med mange barn per voksen, hvor tiltak etter uønskede hendelser ofte uteblir.
LAV BEMANNING HAR EN HØY PRIS
Delta Oppvekst mener at resultatene i undersøkelsen understreker behovet for bedre bemanning og oppfølging av avvik for å sikre tryggere arbeidsforhold i oppvekstsektoren.
– Denne undersøkelsen bekrefter det ansatte i skoler og barnehager har ropt varsko om i lang tid: Når bemanningen er for lav, går det ut over både barn og voksne. Når én av fire ansatte selv blir skadet på jobb, og
VOLD OG KRENKELSER | DELTA OPPVEKST
– Jeg har vært vitne til at kollegaer har blitt skadet flere ganger. Det er uholdbart at slike hendelser ikke følges opp med nødvendige tiltak.
Kommentar fra
Jill Lothe er leder i Delta Oppvekst og etterlyser flere voksne på jobb.
nesten halvparten har vært utsatt for vold eller trusler, er det ikke lenger snakk om enkelthendelser – det er et symptom på en bemanningssituasjon som ikke er bærekraftig, sier leder i Delta Oppvekst, Jill Lothe.
Hun opplever at lav bemanning skaper utrygge situasjoner.
– Ikke fordi barna er «vanskelige», men fordi de ikke får den støtten, veiledningen og omsorgen de trenger. Ingen ansatte skal gå på jobb med frykt for å bli slått, sparket eller krenket. Ingen barn skal måtte håndtere sin egen frustrasjon alene, sier Lothe.
Hun mener det er helt avgjørende at politikere og arbeidsgivere tar dette på alvor. Flere ansatte betyr tryggere barn, færre skader og et bedre arbeidsmiljø. Det er ikke bare en investering i arbeidsforhold – det er en investering i barns oppvekst.
– Vi trenger flere voksne i barnehager og skoler. Og vi trenger arbeidsgivere som tar
avviksmeldinger på alvor og sikrer at uønskede hendelser får reelle konsekvenser –ikke bare havner i en skuff, sier Lothe.
FORESLÅTTE TILTAK
For å forbedre situasjonen, foreslår Delta Oppvekst flere tiltak:
• Økt bemanning: Redusere antall barn per voksen for å sikre bedre oppfølging og tryggere arbeidsforhold.
• Bedre oppfølging av avvik: Sikre at avviksmeldinger følges opp og at nødvendige tiltak iverksettes raskt.
• Opplæring og støtte: Gi ansatte bedre opplæring i håndtering av vold og krenkelser, samt tilby støtte og veiledning ved behov.
• Forebyggende tiltak: Iverksetteforebyggende tiltak for å redusere risikoen for vold og krenkelser, som for eksempel bedre rutiner og retningslinjer for konflikthåndtering. •
undersøkelsen.
DELTA OPPVEKST | TIPS
Hvordan takle utagerende barn og unge?
Utagering og vold er et økende problem. Hvordan møte dette?
TEKST: SIV M. BJELLAND
ILLUSTRASJONSFOTO: COLOURBOX
Kari Stamland Gusfre ved Læringsmiljøsenteret har jobbet mye med temaer som mobbing og utfordrende atferd i skoler og barnehager. Her er hennes råd.
Barnehage, skole og skolefritidsordningen (SFO) har som sitt samfunnsmandat at de skal inkludere alle barn og deres ulike adferd og uttrykk. Det er viktig å være bevisst og åpen for at det mangfoldet vi har i samfunnet, også skal finnes i barnas oppvekstmiljø. Disse arenaene gir barn muligheten til å øve seg på å være en del av mangfoldet. – Når man møter barn med utfordrende adferd, som vold, er det viktig å tenke på inkludering i fellesskapet, i stedet for å tenke at barnet ikke passer inn. Tankesettet vårt om jobben er avgjørende.
Statistikk viser en økning i opplevd vold fra barn, noe som påvirker arbeidsmiljøet negativt.
– Vi må være varsomme med å definere enkelte atferdsuttrykk som noe unormalt ved barnet. All adferd er uttrykk for samspillet mellom personlige egenskaper og miljø, og vi må konsentrere oss om å forbedre miljøet fordi det er der handlingsrommet vårt er. Det gjelder også for de voksne som står i krevende situasjoner. De bør føle seg som en del av et støttende miljø med kollegaer og ledere, noe som øker deres kapasitet til å håndtere utfordringer. God opplæring og kompetanse er viktig. Den autoritative voksenrollen innebærer å bygge nære relasjoner til alle
barn, spesielt de som trenger det mest. Støttestrukturer rundt disse barna er essensielt. Assistenter og fagarbeidere i SFO trenger kompetanse om hjernens utvikling og hvordan man kan hjelpe barn med å regulere seg.
– Stabile strukturer og trygge voksne som kan kontrollere egne emosjoner er det aller viktigste.
Skoler bør ha praksiser der kollegaer kan støtte hverandre. Evnen til å se barn innenfra ved å være en varm og trygg voksen kan læres, og det er viktig å inkludere også SFO-ansatte i samarbeidet rundt barnet. I krevende saker
– Når man møter barn med utfordrende adferd, som vold, er det viktig å tenke på inkludering i fellesskapet, i stedet for å tenke at barnet ikke passer inn. Tankesettet vårt om jobben er avgjørende, sier Kari Stamland Gusfre.
Kari Stamland Gusfre er førstelektor i pedagogikk ved Læringsmiljøsenteret, Universitetet i Stavanger, avdeling Porsgrunn. Foto: UiS
bør SFO-ansatte ha tilgang til veiledning fra PP-tjenesten eller BUP.
– Ansatte må få opplæring i å avverge akutte situasjoner. Forebygging er viktigst, og et støttende arbeidsmiljø er avgjørende. Det er viktig å anerkjenne at dette er utfordrende. •
«Stabile strukturer og trygge voksne som kan kontrollere egne emosjoner er det aller viktigste.»
NAVN: Ramona Neculita
ALDER: 35 år
ARBEIDSSTED: Bigset barnehage, Hareid kommune
STILLING: Fagarbeider, 100 prosent stilling
UTDANNING: Sosialarbeider og bachelor i historie fra Romania
BOSTED: Ulsteinvik
MIN DAG PÅ JOBB | DELTA OPPVEKST
– Delta hjalp meg inn i fast jobb
En Delta-tillitsvalgt hjalp Ramona Neculita (35) slik at hun fikk hel og fast stilling, og fikk oppjustert lønna. Tryggheten betyr mye. I tillegg elsker hun jobben sin.
I HAREID: PER TANDBERG (TEKST OG FOTO)
Typisk dag på jobb:
– Ingen dager er like, men vi har noen rutiner. Vi åpner klokken 06:45 og har frokost hver dag. Deretter går vi alltid ut, uansett vær. Etter lunsj sover barna litt, og vi ansatte får tid til andre oppgaver.
Hva klarer du deg ikke uten på jobb?
– Godt humør.
Viktigste arbeidsredskap:
– Jeg brenner for å hjelpe andre, både da jeg jobbet med fattige barn i Romania og her i Norge. Det kommer innenfra.
Hjelp fra Delta:
– Min lokale hovedtillitsvalgt, Margrethe Longva, hjalp meg med å få fast og hel stilling, samt lønnsspørsmål. Det er jeg veldig takknemlig for. Å ha hel og fast stilling har gitt meg en trygghet som betyr mye for meg.
Beste med jobben:
– Jeg får energi fra barna, og ser hvordan de utvikler seg nærmest fra dag til dag. Barnas behov utvikler seg også hele tiden, og da må
jeg også være der for dem til det de trenger der og da. Det gjør arbeidsdagen variert og spennende.
Drømte om å bli:
– Først lege, men etter hvert kom interessen for barn. Jeg tror jeg gjør en god jobb.
Hvis du skulle valgt et annet yrke:
– Jeg har en bachelor i historie og prøvde meg som historielærer, men det var ikke meg. Arkeologi interesserte meg, men det var vanskelig å kombinere med familie og andre planer. Så da jeg utdannet meg til sosialarbeider hjemme i Romania falt liksom brikkene på plass.
Jeg elsker jobben jeg har nå. •
Ramona Neculita kom fra Romania til Norge med utdanning i bagasjen. Her med gode kolleger.
Hva betyr det for deg å ha ekstra utdanning utover fagbrev?
For 16 år siden tok jeg en ettårig videreutdanning kalt «Barn med spesielle behov». Vi ble fagarbeidere+ og var det eneste kullet, da kurssenteret ble lagt ned kort tid etter. Dette var en intern Espira-utdanning som ga studiepoeng og 650 kroner ek stra i måneden.
Den gang het Espira Barne bygg, og Barnebygg eide kurs senteret på Botn. De satset sterkt på akademi, og vi del tok på mange kurs og videreutdanninger. Vi kunne velge temaer vi brant for, og det var et kjempebra opplegg med deltakere fra ulike barnehager i Norge.
På den tiden jobbet jeg med «en til en»-barn og fant utdanningen relevant og lærerik.
FAGARBEIDER MED TILLEGGSUTDANNING:
Solveig Kristoffersen Hausken (37) er barne- og ungdomsarbeider med videreutdanning i «Barn med spesielle behov», og ansatt i den private barnehagen Espira Østrem (60 %) og i Karmøy kommune (47,4%). Foto: Carina Johansen
TIPS | DELTA OPPVEKST
1
MOTIVASJON OG INTERESSE
Oppvekstfeltet er i stadig utvikling og hvor det er kontinuerlig behov for å fylle på ny og oppdatert kompetanse. Det er derfor viktig å vise interesse og motivasjon for kompetanseutvikling.
UNDERSØK HVILKE
TILBUD SOM FINNES
Det er en rekke videreutdanningstilbud for de som jobber i barnehage skole og SFO. Sett deg inn i relevante videreutdanningstilbud på fagskole, samt universitet og høyskole.
3
2
Snakk med din leder
Ta gjerne initiativ til å snakke om kompetanseutvikling med din leder. Ha god kommunikasjon og avklar med arbeidsgiver før du påbegynner kompetanseutviklingen.
7 GODE RÅD TIL DEG SOM VIL STYRKE DIN KOMPETANSE
TEKST: EINAR HANISCH
4
Bidra til læringskultur
Vær en positiv bidragsyter til at det skal være en god læringskultur på din arbeidsplass.
6
DIALOG MED TILLITSVALGT
5
BRUK MULIGHETENE I LOV- OG AVTALEVERK
Sett deg inn i hvilke muligheter lov- og avtaleverk gir til kompetanseutvikling.
7
DELTAS STIPENDORDNING
Ha tett dialog med tillitsvalgte.
Sett deg inn i Deltas stipendordning.
DELTA OPPVEKST | MIN DAG PÅ JOBB
God til å beholde roen
TEKST
OG FOTO: SIV M. BJELLAND
Dette gir meg følelsen av å ha hatt en god dag på jobb:
– God søvn gir meg energien til å ha en god dag på jobb.
Beskriv med noen få ord en typisk dag på jobb?
– Jeg starter dagen med en kopp kaffe og hilser på kolleger, foreldrene, leder og barna. Arbeidsdagen går videre med å tilrettelegge aktiviteter for barna.
Hva klarer du deg ikke uten på jobb?
– Mobiltelefonen min, energien min, kaffe, å ha hatt god søvn og frokost med te.
Ditt viktigste arbeidsredskap? Mobiltelefon og hodetelefoner.
Har du fått hjelp av Delta?
– Jeg har fått gode råd.
Hva er grunnen til at du er medlem i Delta?
– Jeg hadde hørt mye positivt fra andre medlemmer, og fikk et godt inntrykk av Delta.
Hva er ditt hemmelige våpen hvis noe går dårlig på jobb?
– Jeg tenker meg om, holder roen og finner en løsning.
Hva er det beste med din jobb?
– Barna, gode kolleger og daglige aktiviteter.
Hva drømte du om å bli da du var liten?
– Å jobbe med barn.
Hvis du skulle valgt et annet yrke, hva ville det vært?
– Å skape og sette i gang egne prosjekter i eget firma.
Hva gjør du på fritiden for å koble av fra jobb?
– Ber til Gud, leser, går på tur, inviterer en venn med ut. •
«God søvn gir meg energien til å ha en god dag på jobb.»
NAVN: Azza Hamad Alsowafy
ALDER: 46 år
ARBEIDSSTED: Lohøgda barnehage
STILLING: Barne- og ungdomsarbeider
UTDANNING: Fagarbeider, studerer deltid som barnehagelærer ved OsloMet
BAKGRUNN: Innvandrer / araber
BOSTED: Stovner i Oslo, opprinnelig fra Oman
FAGFORENING
PÅ ETT MINUTT
HVA JOBBER DELTA MED? HVORDAN JOBBER VI?
ILLUSTRASJONER: COLOURBOX OG SIV M. BJELLAND
Hvert år forhandler vi på vegne av deg for at du skal få høyere lønn.
➔ Garantert minstelønn
➔ Likelønn mellom kjønn
➔ Mer utdanning = økt lønn.
Du skal alltid ha en skriftlig arbeidsavtale.
➔ Prøvetid?
➔ Fast jobb
➔ Nei til ufrivillig deltid!
➔ Arbeidstid
En tariffavtale gir bedre rettigheter enn loven.
➔ Alle bør ha en tariffavtale.
➔ Tillitsvalgte følger opp avtalen.
➔ Beholde og fornye rettigheter
Tenker du at du har det så fint på jobben at du ikke trenger en fagforening? Ta en kikk på det fagforeningen gjør med for medlemmene sine – slik at du og andre skal fortsette å ha det fint på jobb.
TEKST: PER TANDBERG
Alle har rett på 4 uker og én dags ferie etter loven.
➔ Tariffavtale = 12 prosent feriepenger
➔ Tariffavtale = 5 uker ferie
➔ Rett til utsatt ferie på grunn av sykdom
Arbeidsmiljøloven skal sikre deg et godt, trygt og rettferdige arbeidsmiljø.
➔ Din stemme skal høres!
➔ Tilpasset arbeid etter dine «evner».
➔ Trygt både faglig og sosialt
Arbeidslivet utvikler seg raskere enn noen gang.
➔ Du skal forbli en attraktiv arbeidstaker.
➔ Arbeidsgiver skal oppmuntre til at du stadig lærer noe nytt.
➔ Hjelp til å møte teknologisk utvikling.
DELTA OPPVEKST | MITT YRKE
Som barnehagelærer jobber du aldri alene
Barnehagelærer Konrad Brevik vet hva han ikke klarer seg uten på jobben: Humor!
I TRONDHEIM: GUNHILD LERVÅG (TEKST OG FOTO)
Konrad nøler ikke når han blir spurt om hva han ikke klarer seg uten på jobb. Det er humor, spesielt i litt utfordrende situasjoner, som på dager med mye sykefravær. Men i tillegg til humor og kaffe, trengs god ledelse, mener Konrad. I Korsvika barnehage er det en ledelse som lytter og rom for å si meningen sin uten at det blir tatt ille opp, forteller han.
31-åringen skulle egentlig bli elektriker, men i stedet fulgte han moras råd om å bli barnehagelærer. Hun jobber i barnehage, så hverdagen med barn hadde Konrad hørt mye om. 24 år gammel var Konrad ferdig utdannet og fikk jobb i hjembyen Trondheim. Det har han ikke angret på.
Som barnehagelærer jobber han mye med planlegging og organisering. Han lager også pedagogiske opplegg og har et pedagogisk ansvar for sju av barna på småbarnsavdelingen.
– HVA LIKER DU BEST MED JOBBEN?
– Dagene er veldig varierte. Det er utfordrende og hektisk. Som barnehagelærer jobber du aldri alene, du har alltid noen å
sparre med, og vi hjelper hverandre. Jeg liker å finne gode løsninger og å se utviklingen hos barna.
– Hvis jeg har en dårlig dag, lyser jeg opp når jeg møter ungene i avdelingen. De viser så tydelig at de verdsetter deg.
– HVA ER DITT VIKTIGSTE ARBEIDSREDSKAP?
– Bruk av kroppsspråk og tone er viktig når man jobber med små barn. Jeg må ha et tydelig kroppsspråk som barna forstår, og jeg må tolke deres kroppsspråk. Dette er et fysisk yrke, vi bruker kroppen hele dagen.
HVEM VIL DU ANBEFALE YRKET TIL?
– Du må være glad i å jobbe med folk, møte problemer som utfordringer og like å stå i en hektisk hverdag. Du bør ikke forvente at det går som planlagt, det er mye som påvirker hva som skjer i en barnehage. Det gjør jobben artigere. •
«Hvis jeg har en dårlig dag, lyser jeg opp når jeg møter ungene i avdelingen. De viser så tydelig at de verdsetter deg.»
NAVN: Konrad Brevik
ALDER: 31 år
STILLING OG
ARBEIDSTED: Barnehagelærer i Korsvika barnehage i Trondheim. Skifter jobb til assisterende styrer i Fillan barnehage på Hitra
UTDANNING: Barnehagelærer med videreutdanning i barnehageledelse
En balansert tilnærming til skjermbruk – til barnets beste
Skal vi la skjermene styre barn og unges oppvekst, eller skal vi finne en fornuftig balanse?
TEKST: JILL LOTHE OG JEANETTE LANGAAS
FOTO: SIV M. BJELLAND OG COLOURBOX
Skjermbrukutvalgetes rapport (NOU 2024: 20) gir oss et solid kunnskapsgrunnlag for å forstå hvordan digital teknologi påvirker læring, helse og sosial utvikling. Delta Oppvekst mener at en nyansert tilnærming er nødvendig – der vi bruker teknologi som et verktøy, men ikke som en erstatning for viktig analog samhandling.
SKJERMEN ER IKKE PROBLEMET
– MEN BRUKEN AV DEN
Det digitale(i)livet er en integrert del av barns oppvekst, men hvordan teknologien brukes, er avgjørende. Utvalget påpeker at skjermbruk i seg selv verken er god eller dårlig – det som betyr noe er sammenhengen det
«Digitale verktøy kan støtte læring og inkludering, men de kan også være en kilde til distraksjon og dårlig konsentrasjon.»
SKJERMBRUKUTVALGET SINE ANBEFALINGER:
• Utvikle nasjonale retningslinjer for skjermbruk i skoler og barnehager.
• Fremme tiltak som reduserer skjermtid og øker fysisk aktivitet blant barn og unge.
• Støtte foreldre med verktøy og ressurser for å håndtere barnas skjermbruk.
• Oppmuntre til videre forskning på skjermbrukens langsiktige effekter.
Leder i Delta Oppvekst, Jill Lothe, og nestleder Jeanette Langaas.
«Delta
Oppvekst mener vi må styrke barn og unges mulighet til å være en del av et trygt, variert og inkluderende fellesskap – både på og utenfor skjermen.»
brukes i. Digitale verktøy kan støtte læring og inkludering, men de kan også være en kilde til distraksjon og dårlig konsentrasjon.
VI TRENGER MER ENN SKJERMTID
– VI TRENGER FELLESSKAP
Delta Oppvekst mener vi må styrke barn og unges mulighet til å være en del av et trygt, variert og inkluderende fellesskap –både på og utenfor skjermen.
Teknologi er kommet for å bli, men vi må bruke den klokt. •
DELTA OPPVEKST STØTTER EN BALANSERT TILNÆRMING:
• Variasjon i skolen: Digital teknologi bør brukes pedagogisk, men ikke erstatte analoge læringsformer. Fysiske bøker og skriveferdigheter må fortsatt ha en sentral plass.
• Alderstilpasset skjermbruk: For de yngste bør skjermbruken være begrenset og alltid skje sammen med voksne.
• Bevisst skjermbruk i barnehage og skole: Skjermtid må ha en pedagogisk hensikt og ikke brukes som enkle løsninger for underholdning.
• Digital kompetanse for ansatte: Barnehage- og skoleansatte må få opplæring i hvordan teknologi kan brukes pedagogisk – og når den ikke bør brukes.
• Foreldrerollen er viktig: Foreldre må få bedre veiledning i hvordan de kan skape gode digitale vaner hjemme.
LURER DU PÅ NOE OM JOBBEN? | DELTA OPPVEKST
TOPP 5 HENVENDELSER TIL DELTA DIREKTE
2. Tarifflønn
I hovedsak spørsmål knyttet til lønnsoppgjør og hvilken lønn som er riktig i henhold til lønnstabell
4. Lokale lønnsforhandlinger
Spørsmål knyttet til kravskjema, resultat og hvordan lokale forhandlinger fungerer
5. Lønn
Vi får mange henvendelser om lønn, blant annet trekk i lønn på grunn av for mye utbetalt lønn og lønn ved endring eller omplassering av en stilling
Marius Drivenes Breyholz
1. Permisjon
Vi mottar henvendelser som dreier seg om ulike typer permisjon, og særlig knyttet til velferdspermisjon.
3. Arbeidstid
Dette er en kategori som skal fange opp de henvendelsene der vi ikke har en passende underkategori. Litt varierende hva som ligger av henvendelser her, men ser det er noen henvendelser knyttet til planleggingstid, hvor mange timer man skal jobbe i løpet av en uke, og tilpassing av arbeidstid
HAR DU SPØRSMÅL?
Delta Direkte er et tilbud til deg som er medlem eller tillitsvalgt i Delta. Våre rådgivere er klare til å hjelpe deg mandag til fredag kl. 08–20.
• Ring 02125
• E-post: direkte@delta.no
• Chat
TEKST: MARIUS DRIVENES BREYHOLZ FOTO: SIV M.BJELLAND
«Å føle at man blir sett og hørt i den livssituasjonen man er i, betyr mye.»
Siv Kile er positiv til en seniorsamtale med sjefen: – Å føle at man blir sett og hørt i den livssituasjonen man er i, betyr mye. Foto: Privat
Å STÅ I JOBB SOM SENIOR | DELTA OPPVEKST
Stadig flere blir som Siv
Barnehagene får stadig flere ansatte over 50 år. Mangelen på arbeidskraft øker. Hvordan kan flere bli lengre i yrket?
TEKST: SIV M. BJELLAND
Siv Kile (56) er fagarbeider og har jobbet i Blåbærlyngen barnehage i Horten siden 2002. Hun stortrives, men hun kjenner at det også er et krevende yrke å bli eldre i.
Helseplager er den viktigste årsaken til at ansatte slutter, viser en rapport utarbeidet for KS fra januar 2025.
Når man har krysset seniorgrensen og blitt 55 år, kan det være et godt tidspunkt å snakke med arbeidsgiver om resten av arbeidslivet. Tema kan være arbeidsbelastning, tilpassede arbeidsordninger og opplæringsbehov.
Siv Kile en aktiv person. Hun sykler, går mye tur og trener i helsestudio. For å koble av strikker hun og gjør yoga. Hun tenker at hun er heldig som er i god form. Hun har jobbet med barn hele tiden.
– Det er meg! Jeg trives godt med det. Jobben i barnehagen er givende. Å jobbe med barn gir meg mye glede.
– Hvor lenge ser du for å deg å jobbe?
– Som det er nå, med såpass store
DELTA OPPVEKST | Å STÅ I JOBB SOM SENIOR
barnegrupper, ser jeg for meg å gå av når jeg er 62 år. Ofte, særlig mot slutten av dagen, er det mange barn på få voksne.
Hun kunne tenkt seg å stå lenger i jobb, hvis hun klarer. I medarbeidersamtalene har det hittil vært mest snakk om det faglige ved jobben.
– Hvis du fikk tilbud om en seniorsamtale, ville du takket ja?
– Ja, jeg ville det. Å føle at man blir sett og hørt i den livssituasjonen man er i, betyr mye.
Både kommunale og private arbeidsgivere er opptatt av seniorpolitiske tiltak for å beholde eldre arbeidstakere og erfaring i barnehagene. Et tiltak er å ta en seniorprat som en del av medarbeidersamtalen.
Når hun ser rundt seg, opplever Siv Kile
TIPS!
Derfor er det lurt med seniorsamtale
Ved å gi seniorene oppmerksomheten de fortjener, kan arbeidslivet beholde eldre ansatte lenger.
1. Øke bevisstheten rundt seniorpolitikk
2. Bidra til å sette realistiske mål for karriereutvikling og opplæring
3. Redusere risikoen for diskriminering på grunn av alder
Tipsene har vi funnet på simployer.no hvor du kan finne flere råd om seniortiltak.
Kilde: simployer.no
ikke at det å være senior i arbeidslivet ses på som attraktivt.
– Det er leit, synes jeg. Sånn vil ikke jeg ha det.
Mye er positivt med å være en erfaren, eldre ansatt, tenker hun.
– Vi er ferdige med unger, har lite fravær og høy arbeidsmoral. Hvem vil ikke ha sånne som oss på jobb? •
«Vi er ferdige med unger, har lite fravær og høy arbeidsmoral. Hvem vil ikke ha sånne som oss på jobb?»
Hva mener arbeidstakerorganisasjonen Delta om private barnehager?
Arbeidstakerorganisasjonen Delta støtter et mangfold av barnehager, inkludert private barnehager. De mener at ansatte i både private og kommunale barnehager skal ha likeverdige arbeidsbetingelser, inkludert lønn, pensjon og arbeidsvilkår. Delta er opptatt av at midlene som overføres til private barnehager skal brukes til å gi et godt barnehagetilbud og sikre gode arbeidsforhold.
Solveig Kristoffersen Hausken er tillitsvalgt i Karmøy kommune og ansatt i den private barnehagen Espira Østrem. Foto: Carina Johansen
LAST NED DELTA-APPEN DU OGSÅ!
DU FÅR:
• Kontakt med din tillitsvalgte
• Rådgiving på Delta Direkte hverdager 08-20
• Oversikt over medlemsfordeler
• Nyheter og informasjon
Viktig med et godt arbeidsmiljø
TEKST: SIV M. BJELLAND FOTO: CARINA JOHANSEN
Viktig sak på jobb:
– Det er viktig at vi er der for barna og at vi som jobber i barnehagen har et godt arbeidsmiljø. Dette smitter over på barna.
Typisk dag på jobb: – Å bli møtt med klemmer og «god morgen».
Vi tar temaet for måneden i morgensamlingen og følger ukeplanen med turer, forming, måltider, bleieskift og utelek.
Hva klarer du deg ikke uten på jobb?
– Skikkelige uteklær.
Viktigste arbeidsredskap: – Å gi omsorg til barna og megling når det trengs.
NAVN: Solveig Kristoffersen Hausken
ALDER: 37 år
ARBEIDSSTED: Espira
Østrem 60% (47,4% i Karmøy kommune)
STILLING: Barnehagelærer på dispensasjon
UTDANNING: Barne- og ungdomsarbeider med videreutdanning i «Barn med spesielle behov»
BOSTED: Vea, med mann, to døtre og hund
Hjelp fra Delta:
– Delta Direkte-telefonen er flittig i bruk, og under streiken i 2021 var Delta fantastisk dyktige.
Medlemskap i Delta:
– Jeg ble medlem etter et personalmøte i 2007 med Geir, en tillitsvalgt i Tysvær kommune.
Fordeler med Delta Oppvekst: – Gjelder vår yrkesgruppe.
Hemmelig våpen på jobb: – Positivitet.
Beste med jobben:
– At alle kjenner hverandre og vil hverandre vel.
Hva kan bli bedre?
– Flere ansatte og økt bemanningsnorm.
Drømte om å bli:
– Å jobbe i barnehage, som tante Gørild.
Hvis du skulle valgt et annet yrke:
– Jeg trives her jeg er.
Hva driver du med når du ikke er på jobb?
– Sysselsetter barna mine på aktiviteter, går tur med venninner og hunden, og nyter hyt-
DELTA OPPVEKST | SKOLE-HJEM SAMARBEID
NYSKAPENDE GREP VEKKER OPPSIKT
– Ingen yrkesgrupper er overflødige når det gjelder å se et barn
Horten kommune har gjort noe som har bidratt til at flere barn fullfører skolegangen.
TEKST: SIV M. BJELLAND ILLUSTRASJON: COLOURBOX
Horten kommune har innført et nyskapende skole-hjem samarbeid som har fått oppmerksomhet for sine resultater. Initiativet, ledet av Thomas GangsøBolstad, innebærer å tilby psykisk helsehjelp til barn og unge direkte på skolene. Dette inkluderer terapeuter på ungdomsskoler og barneskoler, samt et team som bistår barnehagene og helsestasjonen. Samarbeid med barnehager og helsetjenesten er også en del av prosjektet.
– Det at vi legger denne hjel-
pen ut til arenaene hvor barna befinner seg og behandler dem og deres familier med det som utgangspunkt, er nytt. Det grepet har vi fått oppmerksomhet for.
Teamet skal være tilgjengelig der barna er.
Erfaringene viser at dette tiltaket har hjulpet mange barn som ellers ikke ville fått nødvendig hjelp. Et av barna kom tilbake etter å ha vært borte fra skolen i 1,5 år og fullførte ungdomsskolen med vurdering i alle fag.
Prosjektet understreker viktigheten av fleksibilitet og samarbeid mellom ulike yrkesgrupper for å sikre at barn får hjelpen de trenger.
Thomas GangsøBolstad leder initiativet som innebærer å tilby psykisk helsehjelp til barn og unge direkte på skolene. Foto: Privat
– Vi klarer å hjelpe en god del barn som ellers ikke ville blitt hjulpet. Noe av det viktigste er at de får rett hjelp til rett tid, så problemene ikke vokser seg for store.
– Hvilken rolle kan medlemsgruppene til Delta Oppvekst spille, fagarbeidere og assistenter?
– Alle skolens ansatte som barna er trygge på, og som kan
Samarbeid mellom hjem og skole
Barn og unges viktigste arenaer for utvikling er i hjemmet og på skolen. Samarbeidet mellom disse to arenaene har stor betydning for elevenes helse, trivsel og læring, og for skolens arbeid med å utvikle et inkluderende fellesskap.
Kilde: Udir.no
hjelpe i mikroøyeblikkene i løpet av en skoledag, er vesentlige for å hjelpe barnet. Ingen yrkesgrupper er overflødige når det gjelder å se et barn. •
LIVSMESTRING PÅ TIMEPLANEN
Skoleelever rapporterer om flere psykiske problemer og bruker mer medisiner enn før.
TEKST: SIV M. BJELLAND
FOTO: COLOURBOX
I2020 ble folkehelse og livsmestring innført som et tverrfaglig tema i grunnskolen og videregående skoler. Dette betyr at temaet tas inn i ulike fag, i stedet for å være et eget fag. Regjeringen har satt opplæringsmål, men hvordan skolene gjennomfører dette varierer.
HeaLS-prosjektet undersøker effektene av denne reformen og gir råd om hva som fungerer godt og hva som kan forbedres. Målet er å gi innspill til fremtidige skolereformer. Undersøkelsen kombinerer informasjon fra skolene om hvordan de gjennomfører folkehelse og livsmestring med registerdata for å vurdere elevenes psykiske helse, skoleprestasjoner, skolemiljø og frafall. Dataene samles inn nasjonalt og analyseres anonymt.
ring er det største som har skjedd innen psykisk helse og helsefremmende arbeid på mange år, sier ansvarlig for HeaLS, psykologiprofessor Egil Nygaard.
– Er dagens elever sykere enn før?
– Vi vet ikke om dagens elever har dårligere psykisk helse, men de rapporterer om flere problemer og bruker mer medisiner. Om det er fordi det er større oppmerksomhet om psykisk helse og flere som jobber med dette, vet vi ikke, forklarer Nygaard.
Professor Egil Nygaard ved Universitetet i Oslo er ansvarlig for HeaLSprosjektet (foto: UiO)
– Innføringen av folkehelse og livsmest-
Prosjektet startet høsten 2023 og varer til høsten 2028, finansiert av Det Europeiske Forskningsrådet (European Research Council – ERC). Resultatene vil bli formidlet tilbake til skolene for å forbedre elevenes trivsel og læring.
– Noen studier viser at undervisning i livsmestring har positiv effekt for elevenes psykiske helse, og ikke minst for skoleprestasjonene. •
FOR DEG | DELTA OPPVEKST
SOM DELTA-MEDLEM STÅR DU ALDRI ALENE
Over 100.000 medlemmer kan ikke at feil! Med medlemskap
i vår fagforening står du sterkere på arbeidsplassen og får større muligheter til å påvirke.
Trygghet
Delta jobber for at hverdagen din skal bli bedre, at du skal føle deg trygg og ha et godt arbeidsmiljø. Mange tar godene vi har i dag som en selvfølge. For Delta er det viktig at også dine barn og barnebarn er sikret gode rettigheter og trygghet i arbeidslivet.
HJELP NÅR DU TRENGER DET
Delta tilbyr rådgiving til deg og alle andre medlemmer mandag til fredag 08-20. Ring 02125, send e-post til direkte@delta.no eller chat via delta.no, og du får svar fra en av våre rådgivere. Ingen andre fagforeninger har det samme tilbudet. I tillegg har vi 3000 tillitsvalgte som kjenner din arbeidsplass og taler din sak.
Faglig utvikling
Våre yrkesorganisasjoner jobber for dine yrkesfaglige interesser og gir deg muligheter til faglig utvikling og fellesskap.
Vi jobber for at:
• Kompetansen din skal bli verdsatt
LØNNSUTVIKLING
Delta jobber for at du skal ha:
• Gode lønns- og arbeidsforhold
• En rettferdig inntektsutvikling
• Rettigheter til overtidsbetaling
• Rett til ferie, sykelønn, permisjoner og god pensjon.
• Forsvarlige arbeidstidsordninger
Gå inn på delta.no og finn ditt fagtilbud!
• Du skal få mulighet til å lære hele livet
• Du skal få økt lønn etter videreutdanning
• Kvaliteten på tjenestene skal bli best mulig
Medlemsfordeler og rabatter
Som medlem i Delta og YS er det mye penger å spare! Faktisk så mye at du kan spare inn det medlemsskapet koster og mer til. De to første månedene er gratis. Slik blir det enklere for deg å prøve ut Deltas medlemstilbud.
MEDLEMSFORDELER
Våre rabattavtaler sikrer deg gode tilbud på forsikringer, banktjenester, reiser og fritidstilbud.
Delta Oppvekst – for deg som jobber med barn og unge
Delta Oppvekst er yrkesorganisasjonen for deg som jobber med barn og unge i barnehage, skole, skolefritidsordning (SFO), ungdomsklubb eller institusjon – enten du er assistent, barne- og ungdomsarbeider eller pedagog. Vi har også et eget medlemstilbud for barnepleiere.
Som en partipolitisk uavhengig organisasjon tilknyttet Delta og YS, jobber vi for gode lønns- og arbeidsvilkår, faglig utvikling og et sterkere fellesskap. Medlemskap gir deg trygghet i arbeidslivet, juridisk rådgivning, kurs og faglige nettverk.
Stå sterkere sammen –blimedlemidag!
