Profilen Nr. 2 2025

PROFILEN Medlemsblad for AVYO • nr. 2 2025

www.avyo.no

Lønnsoppgjøret 2025 Side 4–5

Ny IA-avtale 2025–2028 Styrke gjennom samspill

Side 6–7

PROFILEN UTGIS AV: AVYOs sentralstyre v/Øyvind Hov Randmæl

AVYOs viktigste oppgave er å sikre » medlemmene reell innflytelse over egen arbeidshverdag og det krever at vi er tett på der beslutningene tas.

REDAKSJON: Administrasjonen

Leder Øyvind Hov Randmæl

SENTRALSTYRETS MEDLEMMER: Leder Øyvind Hov Randmæl – Oslo Mobil 977 84 316 Sekretariatet AVYO oyvind.randmal@avyo.no Nestleder Unni Sorter – Vest Viken Mobil 94 18 50 51 Nav Asker unni.sorter@avyo.no Styremedlem Kristine Hauge Jameson – Hordaland Mobil 411 72 486 Nav Hjelpemiddelsentral Vestland kristine.hauge.jameson@nav.no Styremedlem Karoline Sofie Nilsen – Vestfold Mobil 930 92 008 Helfo dokumentsenter Karoline.sofie.nilsen@helfo.no Styremedlem Julie N. Nynes – Hordaland Mobil 908 88 766 Nav Kontaktsenter Vestland julie.njastad.nynes@nav.no Styremedlem Sindre Ailo Olsen – Troms Mobil 949 87 907 Nav Senja–Sørreisa Sindre.ailo.olsen@nav.no Styremedlem Einar Hermo – Trøndelag nord Mobil 930 89 204 Nav Midtre Namdal, Namsos Einar.hermo@nav.no 1. varamedlem Hege Christensen – Øst-Viken Mobil 414 19 001 Nav Sarpsborg Hege.christensen@nav.no 2. varamedlem Sølve Leiros Kristensen – Agder Mobil 970 86 025 Nav Kristiansand Solve.leiros.kristensen@nav.no 3. varamedlem Eline Sætren – Rogaland Mobil 924 86 310 Nav Rennesøy og Finnøy Eline.setren@nav.no Tilsattes rep. sentralstyret: Rune Horgmo Tlf. 452 85 050 rune.horgmo@avyo.no Redaksjonen avsluttet: 02.06.2025 Opplag: 5800 Layout og trykk: BK Trykkpartner AS

Et arbeidsliv som virker, for alle ARBEIDSLIVET ER I ENDRING. Ikke bare teknologisk, men sosialt, strukturelt og politisk. Ny IA-avtale er på plass, NOU-er legges frem, lønnsoppgjør forhandles og reformer rulles ut samtidig som sykefra­ været øker og forskjellene i samfunnet vokser. For AVYO er ikke dette bare utviklings­ trekk vi observerer, men det er realiteter som påvirker våre medlemmer hver dag.

Behandlingstid på sykepenger og andre stønader og ytelser fra Nav er eksempel på dette. AVYOs viktigste oppgave er å sikre medlemmene reell innflytelse over egen arbeidshverdag og det krever at vi er tett på der beslutningene tas. Derfor sitter vi ved bordet når tariffkrav formes, når IA-­ strategier skal realiseres, når nye tiltak som ungdomsgarantien skal testes ut i praksis, eller når vi må finne nye måter å løse oppgavene på gjennom medbestemmelse i Nav og Helfo. Vi bruker stemmen vår – og vi bruker den høyt.

VÅR HOLDNING ER TYDELIG: Et godt

arbeidsliv er et inkluderende arbeidsliv.

Det betyr ikke bare at folk skal «få plass», men at arbeidsgivere og myndigheter må gjøre mer for å sikre at flere kan stå i jobb - også de med helseutfordringer, nedsatt funksjonsevne eller hull i CV-en. Den nye IA-avtalen gir noen verktøy, men uten et forpliktende lokalt partssamarbeid og reell prioritering av forebyggende arbeidsmiljøarbeid, kommer vi ingen vei.

VI ER OGSÅ BEKYMRET for at politiske s­ ignaler utfordrer etablerte rettigheter.

Rettig­heter for minoriteter, kvinner i arbeid, og for ansatte i offentlig sektor utfordres i stadig flere land, også her hjemme. Derfor er det på sin plass å slå fast at fagforeningskamp handler om mer enn lønn.

Det handler om rettferdighet, trygghet og verdighet for alle.

AVYO I DELTA er den største fagfor­eningen innen YS i Nav og Helfo. Vi får mange faglige innspill fra en engasjert medlemsmasse via tillitsvalgte og medlemmer som sitter i førstelinjen, og arbeider direkte med personbrukere og bedrifter. Vi mottar en rekke høringer som vi gir innspill på direkte til departement, YS, eller gjennom Delta.

Vi har vært tydelige i våre hørings­svar og vil fortsette å være en tydelig faglig stemme for dem som står i førstelinjen i velferdsstaten og for de som er avhengig av de tjenester Nav og Helfo leverer. Det er ikke bare riktig, det er nødvendig.

TARIFFOPPGJØRET ER OVER og har gitt oss en krevende løsning i staten og for våre medlemmer er det en stor del av p ­ otten som ligger til lokale forhandlinger. Det vi må passe på er at det blir en rett­ferdig lønnsutvikling til alle, når det kun er en liten del av oppgjøret som fordeles til alle på vår tariffavtale gjennom generelle tillegg.

Størstedelen av oppgjøret forhandles i høst med virkningstidspunkt fra 1. mai. Da blir det viktig å ta i bruk alle virke­midlene som ligger i tariffavtalen, det kan både gis generelle tillegg, gruppetillegg og individuelle tillegg. Dette er en krevende oppgave både for tillitsvalgte, men også for arbeidsgiver.

VI GÅR HØSTEN i møte med full styrke og AVYOs medlemmer skal fortsatt bli hørt.

Som det står i vårt prinsipprogram, er kompetanse og erfaring viktige bidrag i utviklingen av gode offentlige tjenester. Sammen med våre tillitsvalgte og medlemmer vil vi fortsette arbeidet for et mer rettferdig, inkluderende og bærekraftig arbeidsliv. Tusen takk til alle dere som bidrar til dette. Øyvind Hov Randmæl Leder i AVYO

NO - 8146

2

AVYO-PROFILEN 2 • 2025

Innhold rges offen NOU No

ninger

tlige utred

NOU 2025:

Kvinners

2025: 5

se

arbeidshel

ak skap og tilt

5

Kunn

Kvinners else

arbeidsh

Kvinnearbeidshelseutvalgets NOU 2025:5

8–10

Lønnsoppgjøret

4–5

Ny IA-avtale 2025–2028

6–7

Kvinnearbeidshelseutvalgets NOU og høringsprosessen

8–10

Høringer – AVYO i Delta påvirker der det gjelder

11

Hvorfor LHBTIQ+-rettigheter er fagforeningskamp

AVYO-PROFILEN 2 • 2025

16–18

Pilotprosjekt i Nav: ungdomsprogrammet

20

Felles opplæring i medbestemmelse for tillitsvalgte og ledelse i Nav

21

AVYOs plasstillitsvalgte

22–23

Deltas 2. nestleder om dagens beredskapssituasjon

24–25

Info fra redaksjonen

26–27

Nettbutikken

24–25

15

Et aktivt halvår i hele organisasjonen Min arbeidshverdag: IA-veileder

Møt Deltas 2. nestleder Ola Yttre

12–14

AVYOs hovedtillitsvalgte og avdelingsledere Sjekk ut våre medlemsfordeler

28 30–31 32

3

LØNNSOPPGJØRET 2025

Lønnsoppgjøret 2025 Mellomoppgjøret i staten er i gang, og vi vet at mange av dere har spørsmål og forventninger. I AVYO jobber vi tett med våre tillitsvalgte for å sikre at dine interesser blir hørt – både sentralt og lokalt.

RUNE HORGMO, ØYVIND H. RANDMÆL OG UNNI SORTER

Statlig del

Årets mellomoppgjør i staten er noe vi vet engasjerer mange av våre medlemmer.

Det ligger et betydelig arbeid bak for­ handlingene, både fra arbeidsgiversiden og fra fagforeningene. I AVYO har vi tett dialog med våre hovedtillitsvalgte som har forhandlingsfullmakt i de delegerte oppgjørene, og i de lokale forhandlingene i Nav og Helfo.

I forkant av oppgjørene innhenter vi innspill fra tillitsvalgte og medlemmer om hva som bør prioriteres i AVYOs krav til Deltas forhandlingsutvalg. De siste årene har tilbakemeldingene vært tydelige: Det er ønskelig med både generelle tillegg og lokale forhandlinger.

Samtidig har mange uttrykt at dersom det skal gjennomføres lokale forhand­ linger, må potten være stor nok til å rett­ ferdiggjøre den betydelige innsatsen som

Overlevering av YS Stat sitt krav 24. april i år. Fra venstre: Øyvind H. Randmæl, leder i AVYO, Marit Solheim, 1. nestleder i Delta, Ivar Sømhovd, leder i SkL. Foto: Delta/Per Tandberg

4

Det er ønskelig med både »generelle tillegg og lokale forhandlinger

kreves – både i forberedelser og gjennom­ føring. Det handler om å bruke tiden vår klokt, og sikre at resultatet står i forhold til innsatsen.

Videre i forhandlingsløpet: Fra AVYO til YS Stat

Når AVYOs forhandlingsutvalg utfor­ mer kravene våre til Delta, bygger vi på innspillene fra våre hovedtillitsvalgte.

Disse kravene behandles deretter i Deltas forhandlingsutvalg, som representerer alle statsansatte organisert i Delta.

Her har AVYO en sterk stemme. Både Rune Horgmo, spesialrådgiver i AVYO,

og Øyvind Hov Randmæl, leder i AVYO, sitter i forhandlingsutvalget. AVYO er det klart største forbundet i Delta-stat med nesten dobbelt så mange medlemmer som det nest største, Skatteetatens Landsfor­ bund (SkL). Samtidig er det viktig å huske at også flere mindre forbund er represen­ tert, og deres interesser skal også ivaretas.

Etter at Deltas krav er vedtatt, sendes de videre til YS Stat – som er den formelle parten i forhandlingene med staten. I YS Stats hovedstyre representerer Øyvind Hov Randmæl (AVYO) og Ivar Sømhovd (SKL) alle Deltas statlige medlemmer.

Delta er det tredje største forbundet i YS Stat, som inkluderer blant annet:

• Befalets Fellesorganisasjon • Kriminalomsorgens Yrkesforbund • Norsk Tollerforbund • Parat • SAFE • Skolelederforbundet • Stafo • Negotia • Yrkestrafikkforbundet Med så mange ulike medlemsgrupper er det naturlig at det oppstår ulike priori­ teringer. I år var det særlig krevende å enes om hvilken profil kravet skulle ha, nettopp fordi forbundene har ulik medlemsmasse og behov. Eksempelvis har noen medlemsgrupper større utfordrin­ ger med likelønn mellom kjønn enn hva andre har. Likevel klarte vi å samle oss om et felles krav med både generelle tillegg og lokale forhandlinger.

Resten kjenner dere til – oppgjøret var krevende, men YS Stat og staten kom til enighet innen fristen 30. april kl. 24:00.

Vi mener resultatet er godt og vil stå seg over tid. Samtidig har vi et klart ønske for neste års hovedoppgjør om at partene kan bli enige om én felles tariffavtale i staten.

Informasjon om resultatet av oppgjøret er sendt til alle medlemmer på e-post via Deltas nyhetsbrev. Du finner også infor­ masjon på sosiale medier og på nettsidene til både AVYO og Delta.

AVYO-PROFILEN 2 • 2025

LØNNSOPPGJØRET 2025

Unni Sorter, nestleder i AVYO, representerer AVYO i Delta og våre medlemmer i KS-område. Her sammen med Rune Horgmo ved kravoverleveringen.

resultatet er godt »og Vivilmener stå seg over tid

AVYO i kommunesektoren: Forhandlinger i KS-området AVYO har også medlemmer i kommu­ nesektoren, og vi er representert i YS Kommunes sektorstyre og forhandlings­ utvalg. Det er vår nestleder, Unni Sorter, som representerer AVYO i Delta og våre medlemmer i KS-området – altså alle kommuner utenom Oslo.

Delta har en sterk posisjon i KS-områ­ det, og det er Deltas leder, Trond Ellefsen, som fungerer som forhandlingsleder på vegne av YS. Med solid kompetanse på kommunale forhold og medlemmenes behov, spiller Delta en sentral rolle i for­ handlingene.

Forhandlingene i kommunesektoren foregår ofte parallelt med forhandlingene i staten. I år startet prosessen med et oppstartsmøte 24. april hvor alle deltok med sine delegasjoner. Dette møtet er den mest formelle delen av forhandlingene, med stor medieoppmerksomhet, fotogra­ fering og intervjuer.

Selve forhandlingene startet noen dager senere, med sektorstyret og fagpersoner til stede. Fristen for enighet er vanligvis natt til 1. mai, og det blir ofte lange dager og netter frem mot fristen. Media følger tett med, og forhandlingslederne møter AVYO-PROFILEN 2 • 2025

Kravoverlevering på statlige side. Fra venstre: Marit Solheim, 1. nest­leder i Delta, Gisle Norheim, Statens personaldirektør, Jens B. Jahren, leder YS Stat og Øyvind Hov Randmæl, Leder i AVYO. Foto: Vetle Daler

pressen straks det enten blir enighet – eller brudd.

I år valgte YS Kommune å bryte for­ handlingene. Vi mente at arbeidsgivers siste tilbud ikke ivaretok våre medlemmer godt nok. Forhandlingene gikk derfor til mekling og det ble varslet et uttak til streik på 935 medlemmer i YS Kommune.

Fristen for meklingen var natt til 28. mai, og etter krevende mekling ble YS Kom­ mune og KS enige i lønnsoppgjøret for kommunene. Det ble dermed ingen streik.

Vi har fått gjennomslag for reallønnsvekst i en tøff tid for mange, og alle er sikret et tillegg på minst 14.500 kroner. Rammen for oppgjøret ligger på nivå med front­ faget. Du finner mer informasjon om resultatet på delta.no.

Sammen står vi sterkere

Tariffoppgjørene handler ikke bare om tall og prosenter – de handler om arbeids­ vilkårene våre, om rettferdighet og om å bli sett og hørt som ansatt. I AVYO jobber vi hver dag for at dine interesser skal bli ivaretatt, både i de store linjene og i det som gjelder din arbeidshverdag.

Vi vet at mange av dere har spørsmål, innspill og erfaringer som er verdifulle i dette arbeidet. Derfor oppfordrer vi deg til å ta kontakt med din lokale tillitsvalgte – enten du har noe på hjertet, ønsker å bidra mer aktivt, eller bare vil vite mer om hva som skjer.

Jo flere som engasjerer seg, jo sterkere står vi – sammen.

5

IA

Ny IA-avtale 2025–2028:

Hva betyr den for deg som AVYO-medlem?

Den nye IA-avtalen er på plass, og den gjelder hele arbeidslivet. Men hva betyr det i praksis – og hvordan kan vi som tillitsvalgte og ansatte bidra til et mer inkluderende arbeidsliv?

Styrket partssamarbeid og forebygging

ØYVIND HOV RANDMÆL, leder i AVYO

IA-avtalen (Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv) for perioden 2025–2028 bygger videre på tidligere avtaler, men med et tydeligere søkelys på forebygging, samarbeid og kunnskaps­deling. Målet er å redusere sykefravær og frafall, og å legge til rette for at flere kan stå lenger i jobb – særlig eldre arbeids­takere.

har de klart å snu sykefraværsutviklingen og de ser at det nytter.

At det oppnås best resultat når arbeidsgivere, verne­ombud og tillitsvalgte jobber sammen om arbeidsmiljø og involverer de ansatte, bør ikke være en stor overraskelse for noen.

PARTENE I ARBEIDSLIVET, arbeidsgiver- og arbeidstaker­organisasjonene har et felles ansvar i IA-arbeidet og har forpliktet seg til å styrke det lokale partssamarbeidet, da det er på arbeidsplassen det vik­ tigste IA-arbeidet skjer. Det må utvikles gode rutiner for sykefraværsoppfølging og disse skal etterleves.

Bedriftshelsetjenesten skal brukes mer aktivt inn i dette arbeidet og kunnskapen om forebyggende arbeidsmiljøarbeid vil være viktig og bør kunne få økt oppmerksomhet med den nye IA-avtalen. Det er utviklet god nettbasert informasjon, veiledere og verktøy som kan benyttes. Disse verktøyene skal bli lettere tilgjengelig for de som ønsker å bruke dem. Et eksempel er opplæring som tidligere lå bak innlog­ ging på Arbeidsmiljøportalen. Idébanken, som driftes av Nav, har veldig mye bra informasjon, verktøy og gode eksempler som i mye større grad kan benyttes, både av arbeidsgivere, tillitsvalgte og verneombud.

VERKTØY SOM «EN BRA DAG PÅ JOBB», «Barne­ hageneHMS» og «Tidlig inn» har vært sentrale i dette arbeidet. Disse verktøyene kan bidra til bedre arbeidsflyt, mer motivasjon og mindre sykefravær.

Hvert bransjeprogram har nettsider der tiltak som benyttes er nærmere beskrevet, eller det er lenker til sider om IA-arbeid.

Per i dag finnes det bransjeprogram for blant annet barnehage, sykehjem, sykehus, persontransport, bygg og anlegg, næringsmiddelindustrien og leverandør­ industri (olje og gass). Det er igangsatt et arbeid for å få til et bransjeprogram for det offentlige, her er Nav en av de virksomhetene en tenker på. Foreløpig vet jeg ikke nok om dette til å utdype det noe nærmere i denne artikkelen. Vi som er med i ulike bransjepro­ gram for YS har opprettet et nettverk for å utveksle erfaringer fra programmene og skal ha et første møte i disse dager.

Bransjeprogram – målrettet innsats der behovet er størst

Nav Arbeidslivssenter – en viktig støttespiller

Programmene retter seg mot bransjer med høyt sykefravær og frafall, og tilbyr skreddersydde tiltak og verktøy. Jeg er medlem i styringsgruppa for bransje­ program barnehage og det er gledelig å se at det er nedgang i sykefraværet for de 74 barnehagene som deltar i programmet. Barnehagene erfarer at ved å jobbe systematisk med arbeidsmiljø og rolleforståelse 6

»

Barnehagene erfarer at ved å jobbe systematisk med arbeidsmiljø og rolle­ forståelse har de klart å snu sykefraværsutviklingen og de ser at det nytter.

Nav Arbeidslivssenter er en sentral aktør i IA-­ arbeidet. De tilbyr gratis rådgivning og støtte til virksomheter som ønsker å jobbe systematisk med arbeidsmiljø og sykefravær. For å få bistand må det foreligge dokumentert dialog mellom partene lokalt, noe som skal styrke samarbeidet mellom ledelse og tillitsvalgte. Arbeidslivssenteret kan blant annet bidra med veiledning i sykefraværsopp­følging, tilrette­ AVYO-PROFILEN 2 • 2025

IA

Ønsker du å lese mer?

Scan QR-kode til idebanken.org

Scan QR-kode til arbeidsmiljøportalen.no

leggingstiltak og hjelpemidler, kurs og opplæring, og tilgang til verktøy og metoder for forebygging.

AVYO HAR VÆRT I DIALOG med våre tillitsvalgte og medlemmer på arbeidslivssentrene på bakgrunn av tilbakemeldinger om hvordan deres arbeidsmiljø er. Ressurssituasjonen oppleves som knapp og det rapporteres tilbake at flere opplever at arbeidslivs­ sentrene har blitt en salderingspost på fylkenes budsjett. AVYO har satt IA på dagsorden i Nav, ikke bare hvordan vi jobber ut mot arbeidsgivere, men også i hvilken grad Nav selv benytter den kompe­ tansen som finnes i arbeidslivssentrene. Her tror jeg det er mye å gå på.

Hva betyr dette for deg som AVYO-medlem?

Som medlem i AVYO – enten du jobber i Nav eller Helfo – er du en viktig del av IA-arbeidet. Det er på den enkelte arbeidsplass at avtalen skal virke. Derfor er det avgjørende at både ledere, tillitsvalgte og ansatte samarbeider om å skape et godt og inklu­ derende arbeidsmiljø. Noen spørsmål du og dine kolleger kan stille dere er om risikofaktorer i eget

Tillitsvalgte skal være pådrivere for IA-arbeidet lokalt.

Det innebærer å kreve drøftinger med arbeidsgiver om IA og arbeidsmiljø og bidra til felles opplæring og bevisstgjøring. Det kan også være å følge opp kolleger som trenger tilrettelegging og være en brobygger mellom ansatte og ledelse.

»

AVYO har satt IA på dagsorden i Nav, ikke bare hvordan vi jobber ut mot arbeidsgivere, men også i hvilken grad Nav selv benytter den kompetansen som finnes i arbeidslivssentrene.

arbeidsmiljø er kartlagt og gjort kjent. Har vi felles mål for å redusere sykefravær og vet vi hvilke mulig­ heter som finnes?

BLANT VIRKEMIDLENE er tilrettelegging både

organisatorisk, psykososialt eller fysisk, tilskudd til ekstern ekspertbistand, kompetansetiltak for ansatte som ikke kan vende tilbake til tidligere jobb, Helse­ IArbeid – forebyggende helsetilbud for muskel- og psykiske plager, Navs virkemidler som lønnstilskudd, hjelpemidler, rådgivning og kurs, samt ressurser som Idebanken og Arbeidsmiljøportalen som tilbyr verktøy, fakta og veiledere.

Sammen for et arbeidsliv med plass til alle

IA-avtalen er ikke bare en avtale på papiret – den er et verktøy for å skape bedre arbeidsplasser. I AVYO ønsker vi å bidra til at avtalen blir levende i praksis. Det krever innsats, samarbeid og vilje til å gjøre en forskjell – lokalt, hver dag.

AVYO-PROFILEN 2 • 2025

7

KVINNEARBEIDSHELSEUTVALGET

Kvinnearbeidshelseutvalgets NOU og høringsprosessen 1. april overleverte Kvinnearbeidshelseutvalget sin rapport til arbeidsog inkluderingsminister Tonje Brenna. Utvalget ble oppnevnt 8. mars 2024, og arbeidet resulterte i den offentlige utredningen «Kvinners arbeidshelse – kunnskap og tiltak» (NOU 2025: 5).

HEGE HERØ, avdelingsleder for samfunnspolitikk i YS-sekretariatet og fagansvarlig for IA-avtalen og likestilling

U Hege Herø er YS’ representant i Kvinnearbeidshelseutvalget.

tvalget ble ledet av Nina Tangnæs Grønvold og bestod av represen­ tanter for partene i arbeidslivet sammen med forskere og representanter for fagmyndigheter, til sammen 16 perso­ ner. YS’ representant i utvalget var Hege Herø, som er avdelingsleder for samfunn­ spolitikk i YS-sekre­tariatet og fagansvarlig for IA-avtalen og likestilling.

Utvalget fikk et svært bredt mandat, og innenfor den knappe tidsrammen var det nødvendig å foreta visse avgrensninger.

Hovedfokus ble dermed på to oppgaver: Utvalget skulle lage en kunnskapsstatus om kvinners arbeidshelse og komme med forslag til tiltak.

Utdrag fra mandat:

s offentli NOU Norge

er

ge utredning

beidshelse

NOU 2025:

Kvinners ar

5

Kunnskap og

tiltak

2025: 5

God helse medfører ofte god arbeidsevne, samtidig som det å være i arbeid for mange er helsefremmende i seg selv. Utgangspunktet for utvalgets oppdrag og arbeid er kvinners arbeidshelse. «Arbeidshelse» defineres som helse­ forhold som helt eller delvis skyldes utøvelsen av arbeidet og påvirk­ninger fra arbeidsmiljøet. Det er godt dokumentert at ulike arbeidsmiljøforhold har betydning for arbeidshelse, fravær fra og manglende deltagelse i arbeidslivet.

Dette kan være både organisatoriske forhold, som arbeidstid, tilsettings­forhold, heltid/deltids­arbeid mv., samt fysiske, kjemiske og psykososiale utfordringer i arbeidsmiljøet.

idshelse Kvinners arbe

[...]

Tema for utvalgets arbeid vil derfor være både arbeidsmiljøets og arbeids­­for­holdenes betydning for kvinners helse (arbeidshelse) og tilknytning til arbeidslivet og hvordan rammebetingelser og oppfølgingstiltak i arbeidslivet kan bidra til å styrke tilknytningen til arbeidslivet for kvinner som av ulike årsaker (herunder stor totalbelastning, omsorgsoppgaver, seksuell trakas­sering og vold) har helseutfordringer.

Scan QR-koden for å lese NOU 2025:5 8

Ønsker du å lese hele mandatet?

Scan QR-kode

AVYO-PROFILEN 2 • 2025

KVINNEARBEIDSHELSEUTVALGET

Utvalget skulle lage en »kunnskapsstatus om kvinners arbeidshelse og komme med forslag til tiltak.

Utvalget leverte derfor en omfattende kunnskapsoppsummering som beskri­ ver kvinners arbeidshelse, sykefravær og arbeidsmiljøutfordringer. I tillegg foreslår utvalget 47 tiltak som skal bidra til redu­ sert sykefravær og frafall. Mange av for­ slagene er knyttet tett opp til IA-­avtalen for 2025-2028, og vil kunne forsterke dette arbeidet.

Høringsprosess

Nå er utredningen sendt på offentlig høring, med svarfrist 1. oktober 2025.

Slike høringer er åpne for alle som ønsker å levere innspill, både organisasjoner og enkeltpersoner. Som hovedorganisasjon svarer YS som regel på vegne av medlems­ forbundene, men det er også mulig for forbundene å sende inn egne høringssvar dersom man for eksempel representerer spesielle yrkesgrupper eller andre interes­ ser som det er ønskelig å synliggjøre.

Hvis du ønsker å påvirke innholdet i høringsuttalelsen til YS, må du sende innspillet ditt til hh@ys.no innen 15. august.

AVYO-PROFILEN 2 • 2025

Utvalgets anbefalinger Hva betyr egentlig «kvinners arbeids­ helse»? Utvalget valgte å definere arbeids­ helse som helseforhold som helt eller delvis skyldes utøvelsen av arbeidet og påvirkninger fra arbeidsmiljøet, det vil si hvordan arbeidet planlegges, organiseres og gjennomføres.

Oppsummert anbefaler utvalget at en satsing på kvinners arbeidshelse og arbeidstilknytning må omfatte følgende innsatsområder: • Systematisk forebyggende og helse­ fremmende arbeidsmiljøarbeid i ­virksomhetene • Arbeidsorganisering og lederstrukturer som fremmer god kvinnearbeidshelse i virksomhetene • Partssamarbeid som fremmer kvinners arbeidshelse • Nasjonale tiltak og verktøy som ­fremmer kvinnearbeidshelse • Arbeidsliv tilpasset kvinners livsfaser • Vold og overgrep utenfor arbeidet må følges opp i virksomhetene • Forskningssatsing og styrket data- og dokumentasjonsgrunnlag om kvinners arbeidsmiljø, arbeidshelse og livsfaser

Utvalget la til grunn at tiltaksforslagene som inngår i satsingen på kvinners arbeidshelse og arbeidstilknytning skal:

• sette arbeidsgivere og arbeidstakere på den enkelte arbeidsplass bedre i stand til å jobbe målrettet, forebyggende og helsefremmende med arbeidsmiljø­ forholdene, for å fremme arbeidshelse og arbeidstilknytning • bidra til at arbeidet tilrettelegges slik at arbeidstakere med helseutfordringer kan stå i arbeid, og at sykmeldte kan komme raskere tilbake • ansvarliggjøre virksomhetene og ­partene i arbeidslivet i det forebyggende arbeidsmiljøarbeidet • legge til rette for effektiv myndighets­ oppfølging og et velfungerende parts­ samarbeid om målrettet, forebyggende og helsefremmende arbeidsmiljø- og tilretteleggingsarbeid • bidra til å utvikle nødvendig kunnskap og kompetanse, og fremme bevisst­heten om betydningen av et godt arbeidsmiljø i virksomhetene

› 9

KVINNEARBEIDSHELSEUTVALGET

Hva har YS ment om utredningen?

Vi er glade for at utvalget har greid å syn­ liggjøre det enorme potensialet som ligger i en systematisk satsing på forebyggende arbeidsmiljøarbeid i kvinnedominerte virk­ somheter. På disse arbeidsplassene utsettes arbeidstakerne for en krevende kombinasjon av emosjonelle krav og fysiske belastninger, noe som kan medføre sykefravær knyttet til diagnosegruppene lettere psykiske lidelser og muskel/skjelett-lidelser.

Så hvordan kan vi legge til rette for bruk av ressursene våre på en måte som gavner både fellesskapet og individene på kort og lang sikt? Samfunnets omkostninger på grunn av kvinners helserelaterte fravær og frafall fra arbeidslivet er rundt 59 milliarder kroner per år. Kostnadene for samfunnet er enorme, samtidig som de helsemessige belastningene for den enkelte kan være tunge.

Kvinnearbeidshelseutvalget har lansert hele 47 tiltak som kan bidra til å gjøre en forskjell. Vi foreslo at det utarbeides en nasjonal arbeidsmiljøstrategi, og at kvin­ ners arbeidshelse blir et satsingsområde.

Og statsråd Tonje Brenna sa allerede ved overrekkelsen at hun vil invitere partene i arbeidslivet til å drøfte hvordan vi kan utvikle en slik arbeidsmiljøstrategi.

For vi kan ikke se på kvinners »arbeidshelse med et kjønns­ nøytralt blikk – da risikerer vi i stedet å bli kjønnsblinde.

systematisk. Først da kan vi få redusert det arbeidsrelaterte sykefraværet og frafallet.

For vi kan ikke se på kvinners arbeidshelse med et kjønnsnøytralt blikk – da risikerer vi i stedet å bli kjønnsblinde.

Vi i YS er også spesielt glade for at utvalget foreslår at det må etableres et kompetanse­ tilbud for arbeidslivet om vold i nære rela­ sjoner. Arbeidstakere som er eller har vært utsatt for vold og overgrep kan ha behov for oppfølging og tilrettelegging på arbeidsplas­ sen. Det er viktig at berørte arbeidsgivere og virksomheter får tilgang til relevant kunnskap og virkemidler. Dette problemet har YS tatt opp på nasjonalt nivå i treparts­ samarbeidet, og tiltaket vil være en god oppfølging av Norges forpliktelser i henhold til ILO-konvensjon 190.

Scan QR-koden for å lese hele utredningen som er på høring

Vi må også få mer kunnskap om kvinners arbeidsvilkår – og bruke disse kunnskapene

Vi er glade for at utvalget har greid å »synliggjøre det enorme potensialet som ligger i en systematisk satsing på forebyggende arbeidsmiljøarbeid i kvinne­ dominerte virksomheter.

10

AVYO-PROFILEN 2 • 2025

HØRINGER

Unni Sorter, nestleder i AVYO og etatstillitsvalgt i Nav og Espen Frankmoen, etatstillitsvalgt i Nav på høring i Arbeids- og sosialkomiteen.

Høringer

– AVYO i Delta påvirker der det gjelder ESPEN FRANKMOEN, etatstillitsvalgt i Nav

E

n høring er en prosess hvor offentlige myndig­ heter, som regjeringen eller Stortinget, innhenter synspunkter og informasjon fra berørte parter og eksperter før de fatter beslutninger i viktige saker. På denne måten er høringer en demokratisk mekanisme som sikrer berørte og aktuelle parter muligheten for å påvirke forut for beslutninger. Høringer kan være både skriftlige og muntlige.

Skriftlige høringer: Berørte parter, som interesseorga­ nisasjoner eller enkeltpersoner med spesiell kunnskap, inviteres til å sende inn skriftlige uttalelser om en sak.

Eksempler på skriftlige høringer er foreslåtte endringer i lov- og regelverk eller behandling av offentlige utred­ ninger (NOUer), med mer.

innspill kommer fra hele medlemsmassen, avhengig av tematikken for den enkelte høring.

Innspill fra medlemmer og tillitsvalgte er av stor faglig verdi Faglige innspill fra medarbeidere som utøver rygg­­ raden i forvaltningen, det seg være Nav eller Helfo, er av­­gjørende for gode beslutninger i avgjørelser som berører velferdsordningene. Høringer bidrar til å belyse saker fra flere sider og sikre at beslutningene tas på et godt informert grunnlag. Derfor er faglige innspill fra våre medlemmer av stor verdi i det å lage gode hørings­ innspill. Skriftlige høringer sendes ut til avdelings­ lederne i AVYO, som videresender disse til avdelingens med­lemmer.

Muntlige høringer: Møter hvor berørte parter, interes­ seorganisasjoner eller eksperter gir muntlige kom­ mentarer og svarer på spørsmål fra en komité. Et godt eksempel her er når AVYO i Delta deltar i muntlige høringer i Arbeids- og sosialkomitéen på Stortinget rundt statsbudsjettet.

AVYO i Delta påvirker der det gjelder

Høringer er en aktuell og nyttig påvirkningsarena som AVYO vet å benytte. AVYO deltar aktivt med høringsinnspill i både skriftlig form og i muntlig form.

I mange år har vi levert gode faglige innspill i skrift­ lige høringer. De siste fire årene har vi også deltatt i muntlige høringer på Stortinget. Det er AVYO sentralt som deltar i muntlige høringer på løvebakken. Skriftlige AVYO-PROFILEN 2 • 2025

Kilde: regjeringen.no

11

EPSU – LHBTIQ+

Frihet, likhet, fellesskap:

Hvorfor LHBTIQ+-rettigheter er fagforeningskamp «LHBTIQ+-rettigheter er fag­foreningsrettigheter!» Dette slagordet har EPSU brukt i sitt arbeid for å styrke rettighetene til LHBTIQ+-personer i Europa.

SINDRE AILO OLSEN, sentralstyremedlem i AVYO og HTV AVYO avd. Troms og Finnmark

I DENNE ARTIKKELEN skal jeg forklare hvorfor det er viktig – og kanskje enda viktigere nå, i et stadig mer presset poli­ tisk klima, både i Europa og verden ellers.

EPSU ER, enkelt sagt, en europeisk para­

plyorganisasjon for fagforeninger som organiserer ansatte i offentlige tjenester.

Den representerer millioner av offent­ lig ansatte, og AVYO er en selvstendig organisasjon i EPSU som betaler med­ lemsavgift for å støtte det internasjonale arbeidet.

LHBTIQ+ ER EN SAMLEBETEGNELSE for

alle som bryter med tradisjonelle forvent­ ninger til kjønn og hvem man blir tiltruk­ ket av – for eksempel homofile, lesbiske, bifile, transpersoner, interkjønn, queer eller personer som utforsker sin identitet (questioning). Pluss-tegnet står for andre identiteter som ikke-binære og aseksuelle.

I EN AV PROFILENS utgaver i 2024 skrev

jeg et reisebrev fra Europa. Jeg hadde vært på tur med unge tillitsvalgte og besøkt Tsjekkia, Belgia, Frankrike og Sveits. Der møtte vi folk som jobbet i EPSU – for et engasjement de har! Det var utrolig motiverende å høre dem snakke, med stor innlevelse, om arbeidet de gjør opp mot 12

Sindre Ailo Olsen, sentralstyremedlem i AVYO og representant i EPSUs LHBTIQ+ nettverk.

AVYO-PROFILEN 2 • 2025

EPSU – LHBTIQ+

EU og medlemsorganisasjonene. Ett tema de var spesielt opptatt av, var rettighetene til LHBTIQ+-personer i arbeidslivet.

JEG HAR NÅ FÅTT ÆREN av å være med i

EPSUs relativt nye LHBTIQ+ nettverk.

På vårt møte i mars ble det knyttet kontakter på tvers av landegrenser, og vi diskuterte hvordan vi skal jobbe videre internasjonalt. I Profilen nr. 1 2025 skrev nestleder i AVYO, Unni Sorter, om hvorfor det er viktig å organisere seg. Rettig­heter som arbeidere har kjempet for i årevis, kan forsvinne raskt – og uten en sterk fagbevegelse står man utrygt. Det samme gjelder LHBTIQ+-rettigheter. Men er de to sakene en og samme sak?

TOLERANSE, YTRINGSFRIHET og retten til å organisere seg er grunnleggende verdier – både i arbeidslivet og for skeive rettig­ heter. Når disse verdiene svekkes ett sted, påvirker det oss alle. I mange europeiske land ser vi nå skremmende tendenser.

Politiske krefter som, under dekke av «tradisjonelle verdier», aktivt begrenser LHBTIQ+-rettigheter.

Vi må ikke la oss forføre av »krefter som skjærer bort rettig­ heter bit for bit.

for andres rettigheter i solidaritet, vil vi til slutt alle stå uten.

I UNGARN ble det i 2024 vedtatt en

grunnlovsendring som åpner for å forby Pride-arrangementer og slår fast at det kun finnes to kjønn. Loven begrunnes med «barnevern» og gir politiet rett til å bruke ansiktsgjenkjenning mot deltakere på skeive rettighetsarrangementer.

I SLOVAKIA diskuterer nasjonalforsamlin­

AVYO-PROFILEN 2 • 2025

Vær ekstra på vakt når du får informasjon som virker overraskende, skremmende eller gjør deg sint. Sjekk hvem som står bak informasjonen du får. Noen kan spre feilinformasjon med vilje.

gen grunnlovsendringer som skal forby adopsjon for alle utenfor heterofile, gifte par – og fastslå at det bare finnes to kjønn.

JEG VIL ANBEFALE dette generelt i hver­

I BULGARIA ble det nylig vedtatt en lov som forbyr omtale av ikke-heterofile identiteter i offentlige skoler. Samtidig strammes det inn på muligheten til å endre kjønn i offisielle dokumenter.

I LYNGDAL KOMMUNE vedtok kommune­

FOR MEG handler ikke tradisjonelle ver­

dier om ekskludering og undertrykking.

Jeg tenker heller på idealer som «Liberté, Égalité, Fraternité» – frihet, likhet og brorskap. Disse verdiene harmonerer med toleranse og retten til å være den man er. Vi må ikke la oss forføre av krefter som skjærer bort rettigheter bit for bit.

Til slutt er det ikke noe igjen å forsvare.

Jeg tenker også på diktet «Likegyldighet» av Martin Niemöller: «Først tok de... men jeg brydde meg ikke, for jeg var ikke...»

Moralen er enkel. Om vi ikke står opp

Regnbueflagget representerer ikke bare én organisasjon, men synlighet, trygghet og likeverd. La det også være sagt, mange meninger deles i sosiale medier om organisasjonen FRI, men leser man deres vedtekter og plattform, blir det klart at mye av kritikken er feilinformert, enten med uhell, men jeg frykter med vilje.

Kan jeg bare få lov å nevne her at i Direk­­­­ to­ratet for samfunnssikkerhet og bered­ skap, (DSB) sin nye brosjyre om egen­ beredskap er det et eget punkt om å være kilde­kritisk, og de skriver:

I ITALIA rapporterer aktivister om måned­

lige angrep med homofobe motiver.

Lovforslaget mot homofobi og transfobi har vært blokkert i årevis, mens hatkrimi­ nalitet og hets øker.

VI I NORGE er ikke immune mot slike utviklinger. Kristelig Folkeparti har i år foreslått å forby regnbueflagget i skole­ gårder, fordi det angivelig er et politisk symbol. AVYO er partipolitisk uavhengige – og det samme gjelder regnbueflagget.

dagen. Spesielt i sosiale medier, og igjen, spesielt når det gjelder utsatte grupper som skeive.

styret i 2024 at man ikke kan ha regnbue­ flagg på kontorpulten i offentlige konto­ rer. De mente det var et politisk budskap.

Her må vi være årvåkne. Hvis det å vise støtte til LHBTIQ+-personer kalles poli­ tikk, hvor går grensa neste gang? Hva med et AVYO-nøkkelbånd, sekk eller pin? Alt dette er jo tilsynelatende en politisk støtte til fagorganisering.

I RAPPORTEN «Seksuell orientering, kjønnsmangfold og levekår» fra 2021, utgitt av Institutt for samfunnspsykologi ved Universitetet i Bergen, kommer det frem at over 70 % av transpersoner har 13

›

EPSU – LHBTIQ+

oss stå sammen. »ForLarettferdighet.

For verdighet. For hverandre.

opplevd diskriminering – mange også vold, seksuell vold og trusler.

1 av 3 transpersoner har forsøkt å ta sitt eget liv. Over 60 % av homofile og bifile rapporterer at de ble mobbet i skole­ alder. Transpersoner og bifile er særlig utsatt for vold, mobbing og trakasse­ ring – og mange unge skeive opplever ensomhet og utenforskap, til tross for økt åpenhet i samfunnet. En annen undersøkelse fra 2024 gjort av NTNU viser at 3 av 10 elever på videre­gående mener det ikke er aksept for å være homofil, mens 4 av 10 rapporterer det samme for trans og ikke-binær,

blant annet. Politiets trusselvurdering for 2025 peker også på økende hatkriminali­ tet mot LHBTIQ+-personer, særlig etter terroren 25. juni 2022.

SÅ NÅR NOEN SPØR: «Har dere ikke fått rettighetene deres? Hvorfor må dere gå i tog? Hvorfor må dere flagge på arbeids­ plassen, eller skole?» – da er svaret: Fordi rettigheter må forsvares, og vedlike­holdes.

De kan tas fra oss like raskt som de ble gitt. Og vi er langt fra å være i mål, som jeg håper har kommet frem av det jeg har skrevet så langt.

GJENNOM EPSUS LHBTIQ+ nettverk vil vi jobbe målrettet for å dele strategier og erfaringer. Akkurat nå i skrivende stund er det en EU-høring om hvorvidt unionen skal ha en egen LHBT+-strategi. Blant tilbakemeldingene til høringen er det dessverre mange som snakker varmt om «tradisjonelle verdier» – med diskrimi­ nerende undertone. Derfor trengs sterke stemmer fra fagbevegelsen. Vi kan påvirke politikken, men bare om vi står sammen.

HVA KAN DU GJØRE, DA? Som Pink Floyd

sang: «All in all, you’re just another brick in the wall.» Men akkurat denne muren må stå sterkt. Vær den brikken. Stå støtt sammen med LHBTIQ+-gruppa – enten du er støttespiller, eller selv er en del av den. Solidaritet her er utrolig viktig. For som Pete Seeger sang: «Solidarity forever, for the union makes us strong.»

La oss stå sammen. For rettferdighet. For verdighet. For hverandre.

P.S.

I 2024 var jeg så heldig å få bli med som AVYOs representant på studiereisen arrangert av NOFS.

14

Hvis jeg får lov å komme med et relevant filmtips her på tampen, så anbefaler jeg på det sterkeste å se Striking with Pride: United at the Coalface fra 2024. Den viser et fantastisk eksempel på hvordan LHBTIQ+ gruppen sto sammen med fag­ bevegelsen i en svært tøff tid, og hvordan det endret folks syn på gruppen i sin helhet.

AVYO-PROFILEN 2 • 2025

AVYO SENTRALT

AVYO sentralt

– Et aktivt halvår i hele organisasjonen ØYVIND H. RANDMÆL, RUNE HORGMO, ANNE S. HENRIKSEN

Det har allerede vært gjennomført flere samlinger og opplæringer for tillitsvalgte og avdelingsstyrene.

Fra venstre: Espen Frankmoen, Marita Borgersen og Rune Horgmo.

A

VYO sentralt har lagt bak seg et svært aktivt første halvår i 2025.

I løpet av denne perioden har vi deltatt på årsmøter og seminarer i samtlige av våre 17 avdelinger. Det mest omfat­ tende, og viktige AVYO sentralt gjennom­ fører årlig, er oppfølging og opplæring av tillitsvalgte og avdelingsstyrer. I tillegg har årets landsstyremøte vært gjennomført.

Aktiviteten har vært høy – og vi har lagt ned ressurser på mange områder som skal komme medlemmene til gode.

Vi har representert AVYO på en rekke sentrale arenaer, blant annet i medbe­ stemmelsesapparatet, arbeidsmiljøutvalg og arbeidsmøter i regi av Nav. Høringer, personalsaker og vervearbeid har vært en viktig del av hverdagen, i tillegg til utvik­ ling og distribusjon av profilartikler og arbeidet med vårt medlemsblad, Profilen, – som krever innsats fra hele administra­ sjonen.

AVYOs leder har deltatt aktivt i styrer og utvalg i YS, YS Stat og Delta. Arbeidsutvalg og ulike oppgaver knyttet til Delta har også vært en del av porteføljen. I tillegg har flere av oss i administrasjonen vært AVYO-PROFILEN 12••2025 2025

Landsstyremøte ble gjennomført 18.–19. mars i år.

dypt involvert i mellomoppgjøret, både gjennom forhandlingsutvalg i AVYO, Delta, YS Stat og YS Kommune. Årsmøtene og seminarene i avdelingene har vært avholdt både fysisk og digitalt.

AVYO sentralt har deltatt i alle møter og bidratt med innlegg om AVYOs arbeid med aktuelle og viktige saker. Vi ønsker å rette en stor takk til alle som har tatt imot oss – engasjementet, diskusjonene og dia­ logen vi har møtt, inspirerer og gir retning for arbeidet vårt videre.

De fysiske møtene har vist seg å være særlig verdifulle, ikke minst fordi de gir rom for uformelle samtaler under lunsj og middag, der det er mulig. Her får vi enda mere verdifull innsikt i hva medlemmene og de tillitsvalgte er opptatt av.

AVYOs vedtekter §10 nr. 8 og 9 om­ handler gjennomføring av årsmøter. Vi ser at praksis varierer noe mellom avde­ lingene, og vi har derfor lovet å utvikle rutiner og kjøreplan som kan være til hjelp ved gjennomføring av møtene i 2026. Årets møter har også gitt rom for gode diskusjoner om avdelingenes aktiviteter, og hvordan de best kan forvalte sin del av kontingenten. Avdelingene disponerer 30 % av kontingentene fra sine medlemmer, resterende disponeres av AVYO sentralt.

Vi har oppfordret deltakerne til å komme med innspill til avdelingene om hvilke aktiviteter som bør prioriteres. Det er bred enighet om viktigheten av medlemsmøter, seminarer og sosiale møteplasser, som treffer flest mulig.

Verving har vært et viktig tema på års­ møtene. Det jobbes ulikt med dette rundt om i landet, og vi ser at det er potensiale for å bli enda bedre. Et sterkt medlems­ grunnlag gir oss tyngde i forhandlinger og bedre muligheter til å kjempe for medlem­ menes interesser.

I AVYO har vi 17 avdelinger fra sør til nord hvor mye av hovedfokuset dreier seg om medlemspleie. AVYO sine avdelinger har egen økonomi, noe som gjør det mulig å tilby ulike aktiviteter som seminarer,

temadager, pizzalunsjer til medlemsmøter med mer. De ulike aktivitetene besluttes i avdelingenes årsmøter av medlemmene.

AVYO har vedtekter, prinsipprogram og rolledokument som avdelingene skal jobbe etter. Omtrent halvparten av rollene i styrene er på valg på årsmøtene hvert år.

Det betyr at det ofte er en del nye personer i styrene. For å få en felles forståelse og praksis i avdelingene, har AVYO sentralt reist ut til avdelingene og hatt møter med styrene med valgkomité og revisorer.

Her går vi igjennom rolledokumentet og forventningene til de ulike rollene i styret.

Dette gir gode diskusjoner og god læring for de ute og oss som kommer fra AVYO sin administrasjon. Gode eksempler fra de ulike avdelingene blir ofte adoptert av andre avdelinger.

Oppsummert har første halvår vært travel for AVYO sin administrasjon, men også svært meningsfullt. Og viktig for det arbeidet som skal gjøres videre. Vi vil takke alle tillitsvalgte og medlemmer for inn­satsen, engasjementet og de gode innspillene. Sammen bygger vi en sterkere organisasjon for framtiden.

AVYO er aktivt i dialog med politikere på Stortinget. Denne våren møtte nestleder i AVYO, Unni Sorter, stortingsrepresentant og leder for Arbeids- og sosialkomiteen, Freddy André Øvstegård (SV).

15

Min arbeidshverdag

En dag som gir meg inspirasjon og god sammenheng Mine roller i Nav er IA-veileder i Samhandlingsmodellen Nav Oslo, SYFO og kollegaveileder for Nav Ullern og leder for AVYO i Delta avdeling Oslo.

GUNN-BERIT LILLEHEIM, IA-veileder

Min formelle bakgrunn er kognitiv adferds­terapeut. I tillegg har jeg tatt en rekke velferd- og ledelses­studier ved det som i dag er OsloMet.

IA-veileder – Inkluderende arbeidsliv er noe jeg brenner for.

I denne rollen er jeg en arbeids­giver­ støtte ute i næringslivet i Oslo. Hoved­ sakelig gjelder det bistand og veiledning knyttet til ansatte med mye fravær.

Gjennom dialog er min hovedoppgave

Gunn-Berit Lilleheim jobber som IA-veileder ved Nav Arbeidslivssenter i Oslo.

16

å forhindre at den ansatte faller ut av arbeidslivet. Jeg er også en del av syfoteamet på Nav Ullern.

Arbeidsdagen min starter med å gå igjennom og svare på mailer og teams meldinger, før jeg reiser ut og har møter på arbeidsplasser. Jeg samarbeider tett med andre IA-veiledere og IA-­ rådgivere ved Arbeidslivssenteret i Oslo, tillitsvalgte og arbeidsgivere. Målet er å hjelpe ledere med å redusere syke­ fraværet ute på arbeidsplassen og gi innspill til tiltak som øker trivsel.

IA-rådgiver fra Nav arbeidslivssenter har ansvar for å bistå virksomhetene i det forebyggende arbeidsmiljøarbeidet.

IA-veileder fra Nav-kontor har ansvar for den individuelle sykefraværsopp­ føl­gingen. Jeg gir råd og veiledning i sykefraværssaker som er hyppige,

Som IA-veileder er jeg et »effektivt koblingspunkt på syke-

fraværssaker utover eget kontor.

­ jentagende og langvarige. Som IA-­ g veileder er jeg et effektivt koblingspunkt på sykefraværssaker utover eget kontor.

ARBEIDSLIVSSENTERET I OSLO er et ressurs- og kompetansesenter der det først og fremst jobbes på systemnivå.

Det vil si at det gis bistand til at virksomhetene selv skal jobbe systematisk med arbeidsmiljøspørsmål. Enheten ligger midt i Oslo, hvor de ansatte har kompetanse på å gi næringslivet hjelp til å redusere sykefraværet. Noen fagdisipliner som kan nevnes er organisasjons­ utvikling, psykologi, sosiologi, pedagogikk, markedskompetanse og jus.

Arbeidsområdene er delt opp i bransje­program. En bransje er beteg­ nelsen av næringer. Eksempelvis barnehagebransjen, sykehusbransjen, privatnæring bransje med mer.

UNDER IA-AVTALEN 2019–2024 ble det opprette bransjeprogram for barnehage, bygg og anlegg, næringsmiddelindustrien, leverandørindustrien olje og gass, rutebuss og persontransport, sykehjem og sykehus. Bransjene ble valgt på bakgrunn av potensial for å redusere sykefravær og frafall.

Jeg har arbeidserfaringer fra bransjeprogram innen barnehage- og transportbransjen. Barnehager er stort sett mindre enheter der flere ansatte jobber tett sammen i små miljøer. Transport­bransjen er imidlertid en bransje med mange

AVYO-PROFILEN 2 • 2025

ansatte som utfører dagens oppgave med få kollegaer i nærheten.

I MIN ARBEIDSDAG bidrar jeg med å styrke ledere i samtaler de bør ta med sine ansatte som har helseutfordringer.

Dette omhandler generelle rettigheter og krav i arbeidsforhold. Jeg hjelper til med å gi en felles forståelse rundt ansattes medvirkningsplikt, arbeidsgivers tilretteleggingsplikt og når det er brudd på en arbeidsinstruks.

Høsten 2024 og frem til nå er jeg i møter med ledere i en større privat virksomhet med 150 ansatte, skolebransjen og Bydel Ullern (barnehager, boliger og sykehjem). Arbeidet i bransjeprogram gir meg kompetanse på næringsområdet.

Jeg ser flere fellestrekk på muligheter for tilrettelegging og hvor skoen kan trykke. Så vil jeg trekke frem fordeler av samarbeidet mellom partene på arbeidsplassen, og en felles forståelse av hvilke tiltak som treffer best de faktiske utford­ ringer.

PÅ DE FLESTE arbeidsplasser står ansatte over tid i emosjonelt krevende situasjoner. De arbeidsoppgaver som innebærer kontakt med kunder, barn, elever, foreldre, brukere, beboere, pasienter og pårørende kan kreve ekstra empati og tålmodighet.

Det forventes at de ansatte fremstår profesjonelle i rollen sin. For å forebygge slitasje av «hjelperen» over tid, bør en arbeidsplass ha gode rutiner for å forebygge og håndtere emosjonelle belastninger, som kan oppstå i løpet av en arbeidsdag. Ledere skal forebygge at ansatte blir utsatt for uheldige fysiske og psykiske belastninger, og de skal legge til rette for at slike belastninger blir håndtert på en god måte.

de fleste arbeidsplasser »stårPåansatte over tid i emosjonelt krevende situasjoner.

AVYO-PROFILEN 2 • 2025

Gunn-Berit og kollega Jenny Norrman. De er begge IA-veiledere i Oslo.

SOM IA-VEILEDER INNKALLER jeg til dialogmøter der behandler også deltar.

Tilfellet eller saken er i forkant drøftet på generelt grunnlag med arbeidsgiver.

I slike møter er fokuset på arbeidsgivers behov for samtalen, og hvilke forvent­ ninger arbeidsgiver har til dialogmøtet.

I formøte, før dialogmøtet, gir jeg leder (arbeidsgiver) forslag på åpne spørsmål som kan stilles. Hensiktene er at sam­talene fra møtet skal gi svar på det arbeidsgiver har behov for. Slike spørsmål er ofte formulert for at den ansattes skal se sine ressurser, ønsker, restarbeids­evne, og bli mer bevist på hva som skal til for at denne kommer tilbake i jobb helt, eller delvis.

NAVS VIRKEMIDLER, bruk av oppfølgingsplan og tiltak er også tema i samtalen. Jeg ønsker i tillegg å få frem at som helt eller delvis sykemeldt, så er du som ansatt sykemeldt fra dine arbeidsoppgaver, men du er ikke sykemeldt, fra arbeidsforholdet. Det bør være støttende holdninger og gode rutiner på en arbeidsplass der en tilrettelegger for at 100 % sykmeldte ansatte deltar på felles møter og arrangementer i løpet av en uke. Dette er et fint bidrag til å opprettholde den sosiale kontakten og sam­ holdet med kollegaer.

I dialogmøtet opptrer jeg støttende til alle parter. Ofte har jeg tre til fem dialogmøter på rad, samme dag, hos samme

17

›

Min arbeidshverdag

arbeidsgiver. Har flere av de sykmeldte diagnosen «belastning», foreslår jeg kollega­støtteordninger som et viktig bidrag til felles kollega og egenomsorg.

Det kan bidra å øke følelsen av mestring og kontroll for den ansatte.

DET LIGGER MITT hjerte nært å formidle verdien av å sette av tid til kollegastøtte­ ordninger. Velger vi et arbeid der vi er i kontakt med mennesker over tid, kan det øke behovet for felles samtaler i grupper knyttet til belastningspsykolog ute på arbeidsplasser. Min erfaring er at det å få satt felles ord på stress, forvent­ ninger, selvfølelse, mestring og relasjons kompetanse, øker trivsel, kompetanse og samhold for ansatte og de opplever mer kontroll og mestring.

To til tre ganger hver måned leder jeg to-timers saksverksted for ledere med fysisk oppmøte inntil ti personer, i en gitt bydel eller på en skole. Jeg bruker Lauvås-metoden som et samtaleverktøy.

Dette er en samtalemetode med sju trinn.

Lauvås metodikk starter opp med at ledere presenterer egne sykefraværsaker og fortsetter videre med å ta imot veiledning og råd fra alle i gruppen. Målet er at

Kontorlandskapet på Arbeidslivssenteret i Oslo.

18

ledere opplever ny kunnskap som bidrar til å løse egne sykefravær­ssaker.

I saksverksted er jeg opptatt av at vi deler gode råd med hverandre, slik at vi lærer av hverandre, gjør mer av det som er nyttig og bidrar til at ansatte kan stå i jobben sin. Kanskje trenger den ansatte hjelp til å finne seg en annen jobb som de kan stå i over tid uten at det påvirker helsen negativt. Her er tiltak ekspert­ bistand eller Spir (arbeidsmarkedstiltak i Oslo) fint å forslå.

Dette er en populær prosess der ledere gir tilbakemeldinger på at de får gode relevante råd til å se løsninger, å ta tak i mer krevende sykefraværsaker. Jeg har lyst til å nevne at ledere gir tilbakemelding på en nedgang av sykefravær etter at ny viten blir praktisert i samtaler med ansatte.

Kollegaveileder – I denne rollen bidrar jeg på egen arbeidsplass.

Nav Ullern er godt i gang med kollegaveiledning/kollegastøtteordning. Jeg startet opp i 2022 med å samle kollegaer en fredag i måneden. Jeg er en pådriver for at ledelsen skal se verdien av å samle ansatte inn i organisert kollegastøtte. Vi er fire gruppeveiledere, og i dag samles ti personer hver femte uke (to grupper) for å gå igjennom aktuelle emosjonelle temaer som påvirker vår hverdag.

Det er satt av to timer til å samtale rundt temaer: Hvordan håndterer vi stress, forventinger, emosjonelle krav, grensesetting, motivasjon, ta imot andres følelser - for å nevne noe innen emosjonelle dissonans vi kan oppleve i løpet av en arbeidsdag.

Hvilke emosjonelle krav møter vi på og hvordan påvirker dette oss over tid?

Hvordan er det å svitsje mellom å gi en god beskjed om positivt vedtak og ut­­betaling, til å møte neste person og levere en negativ beskjed om at bruker ikke kan få bolig? Hva skjer med oss når vi møter på irriterte, sørgende, sinte eller aggressive brukere? Vi skal opptre ­profesjonelt og ikke vise upassende følelser og handlinger, på tross at vi er

Jeg er en pådriver for at »ledelsen skal se verdien av å

samle ansatte inn i organisert kollegastøtte. utsatt for å speile den andres oppførsel.

Det er frivillig å delta på gruppesamtalene på Nav Ullern, så derfor gleder det meg stort at kollegaer melder seg på og bidrar aktivt. Tilbakemeldingene er kun positive. Deltagere opplever å få mer individuell robusthet og emosjonelle ferdigheter, samt dette med å legge igjen jobben når de avslutter arbeidsdagen.

Leder AVYO i Delta, avdeling Oslo

Dette er en rolle som gir inspirasjon og som krever at jeg daglig er oppdatert på hva som skjer, har medlemskontakt og initiativtager sammen med styret på fem faste styremedlemmer og tre vara styremedlemmer.

Sammen fokuserer vi på medlems­ pleie og å drifte styret. I vår handlingsplan fokuserer vi på aktiviteter og arrangementer rettet mot plasstillitsvalgte og medlemmer. Det er viktig for oss i styret å ha en god dialog med plasstillitsvalgte, medlemmer, AVYO Sentralt og Region­ leder Delta Sør-Øst, Tom-Christian Berge.

Vi ønsker at innbetalt kontingent skal gå tilbake til medlemmer i form av medlemsmøter, sommermøte, faglig seminar, medlemslunsjer ute på Nav-kontoer og lignende. Vi har lokal vervekampanje gjennom hele året, og frem til mai i år, har vi fått 11 nye medlemmer.

Et av våre mål er at vi ønsker å være synlige. Etter hvert styremøte sender vi ut referater til alle 465 medlemmer. Dette gjør vi for å synligjøre det vi er opptatt av og våre besøk på Nav enheter.

Min motivasjon til å stå på, er den kontakten jeg har med kollegaer i Nav, medlemmer i AVYO og ledere ute på arbeidsplasser i Oslo. Summen av alt dette gir meg inspirasjon og glede, en mening i min arbeidsdagen.

AVYO-PROFILEN 2 • 2025

Medlemstilbud på billån fra Nordea Som medlem av AVYO får du et av Norges beste billån, med rente fra 6,35 % Søk lån til bil, MC og caravan på nordea.no/billån

Priseksempel: Eff. rente 8,09 %, kr 150.000 o/5 år, etableringsgebyr kr 2200. Tot: kr 181.638,-

NAV

Pilotprosjekt i Nav: ungdomsprogrammet Regjeringen etablerte ungdomsgarantien i 2023, og som en videreutvikling har de nå igangsatt et pilotprosjekt hvor målet er at flere unge skal komme i arbeid.

UNNI SORTER OG INGER MARIE URAN

– OVER 100 000 unge står i dag utenfor arbeid og utdanning. Det er et tap både for den enkelte og for samfunnet. Disse unge menneskene trenger å bruke evnene og kreftene sine i fellesskap med andre, og vi trenger dem i arbeidslivet, fortalte arbeids- og inklu­ deringsminister Tonje Brenna i en pressemelding 21. mars i år.

DE NAV-KONTORENE som er med i prosjektet er Nav Kristiansand, Nav Arendal, Nav Bergen Vest, Nav Bergen Sør, Nav Skien, Nav Porsgrunn og Nav Sande­ fjord. På det sistnevnte kontoret jobber en av AVYOs tillitsvalgte, Erik Syvertsen, med prosjektet.

– Per i dag er vi helt i startgropen med arbeidet.

Vi følger opp ungdommene ganske tett i dag, men gjennom dette prosjektet håper vi at de unge skal slippe å bekymre seg for økonomien og ha et større fokus på arbeid og aktivitet, sier Erik Syvertsen ved Nav Sandefjord.

NAVS BRUKERE i aldersgruppen 18 til 29 år som deltar i programmet får inntekt tilsvarende minstesatsen for arbeidsavklaringspenger (AAP), og det blir stilt strenge aktivitetskrav. Deltakerne vil få veiledning i jobbsøking og delta i ulike arbeids­markedstiltak hvor de også følges opp i arbeids­trening og lønnet arbeid. Den viktigste nøkkelen er individuelt tilpasset program.

Syvertsen forteller videre at de første ungdommene til prosjektet rekrutteres i løpet av høsten 2025, og det gjøres på tvers av Nav-kontorene i Vest-Viken som er en del av prosjektet (Nav Skien, Nav Porsgrunn og Nav Sandefjord).

20

– Det fine er at dette er et tverrpolitisk vedtak som gjør at Stortinget stiller seg bak finansiering av pro­ sjektet, forteller Syvertsen.

UNGDOMSPROGRAMMET KREVER IKKE at det fore­

ligger underliggende sykdom for å få rett til ytelsene eller tiltakene programmet tilbyr. Dette mener vi i AVYO er avgjørende for å gi ungdommen mulighet til å konsentrere seg om å komme ut i aktivitet i stedet for å bruke tiden på å skaffe dokumentasjon på at de er syke. Ofte er det manglende erfaring, kompetanse eller sosiale forhold som gjør at ungdommen sliter med å komme i jobb. Programmet gir ungdommen mulighet til å vise hva de kan, slik at de kan bruke energien på å utvikle seg og få hjelp til å komme inn i arbeidslivet. Vi håper programmet kan hindre utenforskap for mange av de som deltar. Vi trenger ungdommen og vi mener at å få flere inn i arbeid eller aktivitet er en god investering for samfunnet – men enda viktigere, en god investering for individet.

AVYO-PROFILEN 2 • 2025

NAV

Tillitsvalgte og ledelse i Nav skal ha

en felles opplæring i medbestemmelse Da regjeringen via tillitsreformen gav alle offentlige virksomheter i oppdrag å øke det faglige handlingsrommet til de ansatte, ble det satt i gang flere tiltak i Nav. Ett av disse er en opplæring i medbestemmelse for alle medbestemmelsesapparatene UNNI SORTER, sentralt tillitsvalgt i arbeids- og velferdsetaten

FOR Å REALISERE tillitsreformen må vi jobbe fra flere sider samtidig. Ledere får opplæring i tillitsbasert ledelse av kunn­ skapsarbeidere for å bli rustet til å gi faglig handlingsrom. Og ansatte vil få økt kunn­ skap om medarbeiderskap for å kunne ta ansvaret og handlingsrommet. Samtidig er nedbygging av siloer og å åpne for dialog på tvers av enheter og driftsenheter et viktig tiltak.

Foto: Nav v/Michael Mo

»

Vi ser at vi i en travel hverdag har en tendens til å ikke utnytte poten­sialet det er i medbestemmelsen ledelse ta opplæringen sammen på hver enkelt enhet. Vi er nettopp ferdig med utarbeidelsen av opplæringen og spent på hvordan den blir tatt imot.

MEN FOR Å SIKRE at vi lykkes med opp­

draget i Nav er det behov for å ha god medbestemmelse. Medbestemmelses­ apparatet (MBA) er et beslutningsorgan hvor tillitsvalgte og ledelse sammen skal drøfte seg frem til hvordan arbeidet skal organiseres hos dem. Vi ser at vi i en travel hverdag har en tendens til å ikke utnytte posensialet det er i medbestemmelsen.

Tillitsvalgte i statlige virksomheter og kommuner forteller om avgjørelser som tas uten reell medvirkning fra ansatte og uten medbestemmelse fra tillitsvalgte.

Dette ønsker vi å prøve å motvirke hos oss i Nav. Partene på etatsnivå ønsker oppriktig god strategisk medbestemmelse for å kunne løse samfunnsoppdraget best mulig. Det er ansatte som vet hvordan arbeidsdagen påvirker vår leveranse og deres stemme må bli hørt via tillits­ valgtordningen. Hoved­avtalen er tydelig på at ledelse i staten skal bygges på demo­ kratiske prinsipper og det er vi forpliktet til å følge.

DERFOR HAR PARTENE på etatsnivå

laget en fellesopplæring for MBA-ene. Vi ønsker å formidle at medbestemmelse er et verktøy som skal benyttes og brukes tid på. For å få felles forståelse for hva med­ bestemmelse bør være skal tillitsvalgte og AVYO-PROFILEN 2 • 2025

OPPLÆRINGEN BLIR LANSERT på navet.

Her har arbeids- og velferdsdirektøren, Hans Christian Holte, sammen med tillitsvalgte i etatens MBA laget en appell hvor vi ber tillitsvalgte og ledelse å bruke tid på opplæringen som er basert på video­filmer med tilhørende refleksjons­ oppgaver. Filmene er delt inn i et sett

generelle temaer som alle MBA-er bør gå gjennom, og et sett fordypningstemaer utfra hva som er aktuelt for det enkelte MBA. SOM SENTRALT TILLITSVALGT i arbeidsog velferdsetaten oppfordrer jeg dere alle til å sette dere inn i sidene rundt med­ bestemmelse under «Fagforeninger og medbestemmelse» på Navet. Her finner dere presentasjoner av organisasjonene og informasjon om hva vi mener rundt medbestemmelsen i Nav. Dette er nyttig informasjon for alle ansatte.

Og til dere som er tillitsvalgt eller leder så ønsker jeg dere lykke til med opp­ læringen og jeg håper det vil gi rom for refleksjoner. «Sammen løser vi samfunns­ oppdraget».

Tema

Kommentar

Intensjonen med medbestemmelse

Tema som alle MBAer bør gå gjennom

Om fullmakter

Tema som alle MBAer bør gå gjennom

Formelle former for medbestemmelse

Tema som alle MBAer bør gå gjennom

Om tjenestefri

Tema som alle MBAer bør gå gjennom

Politikk og forvaltning

Se denne om dere vil høre litt om hvordan politiske beslutninger legger begrensninger på både styringsrett og med bestemmelse

Partnerskapet

Denne er spesielt relevant for partene på Nav-kontorer

Medbestemmelse budsjett, mål og resultatstyring

Se denne videoen hvis dere vil gå mer detaljert inn i hvordan budsjett og målstyring behandles i MBA på ulike nivåer i Nav.

Prosjekt MBA

Denne videoen er for parter som vurderer å opprette et prosjekt-MBA og partene i et prosjekt MBA

HA &AML

Se denne videoen hvis dere er usikre eller uenige rundt om en sak bør tas opp i AMU eller MBA

Budsjett, mål og resultatstyring

Se denne videoen hvis dere vil gå mer detaljert inn i selve budsjett- og målstyringsprosessen

Kilde: Navet (intern side for ansatte i Nav)

21

STATUS PLASSTILLITSVALGTE

Trine Sundby PLASSTILLITSVALGT FOR AVYO VED NAV INDRE SALTEN

»

Jeg heter Trine Sundby, og er plasstillitsvalgt ved Nav Indre Salten. Her har jeg vært tillitsvalgt siden 2023, og jeg har arbeidet i Nav kontor siden 2018.

Nav Indre Salten er en vertskommune samarbeid med kommunene Fauske, Saltdal, Sørfold, Hamarøy og Beiarn. Jeg sitter ved lokasjonen vår i Fauske kommune. Vi har medlemmer i flere av kommunene, så derfor går mye av vår kommunikasjon over teams.

Lokalt jobber vi aktivt med å støtte medlemmene, følge opp saker på arbeidsplassene og drive verving gjennom informasjon og synlighet. Vi holder jevnlig kontakt med medlemmene for å fange opp behov og sikre at de får nødvendig støtte. Et viktig tips for medlemmer i AVYO er å ta kontakt tidlig hvis de trenger hjelp eller har spørsmål om rettigheter. For meg er det viktig å være en synlig og tilgjengelig tillitsvalgt. Jeg holder også

medlemsmøter for gjennomgang av saksliste før hvert møte i medbestemmelsesaparatet. Vi er opptatt av et godt samarbeid med arbeidsgiver, bidra til gode løsninger, komme med innspill og forslag til det som gjennomgås i MBA. Dette er en gjennomgang som vi synes er veldig nyttig.

Sammen med mine medlemmer arrangerer vi julebord hvert år for å kunne treffes fysisk også. Dette har blitt en fin tradisjon, og er viktig for vårt fellesskap.

Jeg ser på min rolle som tillitsvalgt som svært viktig, og er en rolle jeg brenner for.

Det er viktig å være med å kjempe for medlemmenes rettigheter!

Oda Kristine Sveen PLASSTILLITSVALGT FOR AVYO VED NAV GJØVIK

»

Mitt navn er Oda Kristine Sveen og jeg er tillitsvalgt ved Nav Gjøvik. Jeg har vært tillitsvalgt siden våren 2022. Jeg synes det er et veldig interessant verv som gir meg en god innsikt i min egen arbeidsplass og organisasjonen for øvrig og gode muligheter til å påvirke hvordan vår egen arbeidshverdag er her lokalt. Jeg er veldig opptatt av å minske forskjellen som oppstår på lokalkontoret mellom statlige og kommunalt ansatte.

22

Hos oss jobber vi side om side, med de samme arbeidsoppgavene uavhengig av ansettelsesforhold, og da mener jeg at vi må jobbe for at det skal være så like vilkår som mulig.

om de er interessert i å høre om Avyo. Vi vil veldig gjerne øke medlemsmassen vår, slik at flest mulig får være en del av det gode felles­skapet vi har hos oss. Tilhørighet er viktig.

På min arbeidsplass er vi ca. 30 medlemmer.

Medlemsmassen består av både kommunalt og statlig ansatte og vi har vokst jevnt og trutt de siste årene. Vi har medlemmer som har jobbet i Nav over 30 år, mens andre har jobbet en kort stund. Dette gjør at vi består av mye god kompetanse og erfaring og er en godt sammensatt og sammensveiset gjeng. Vi har medlemsmøter igjennom året og har god kontakt i mellom møter igjennom en felles teamschat i tillegg til at vi treffes til formelle og uformelle prater på kontoret. Når det kommer nyansatte hos oss, er det viktig at de får spørsmål om de er organisert og

Lønnsforhandlinger er selvfølgelig et hett tema i disse dager, og det er alltid spennende å følge prosessen på både statlig og kommunal side. I tillegg til dette står vi midt i en eiendomsprosess, der vi skal flytte inn i splitter nye lokaler fra august 2025. Dette har vært en langvarig prosess over flere år, og det blir en spennende overgang for oss alle å gå fra primært cellekontor til en fullverdig ABW-løsning. I denne prosessen har det vært viktig å lytte til hva medlemmene er opptatt av og vi har nylig hatt et medlemsmøte der vi har løftet disse tingene og kommet med innspill i MBU.

AVYO-PROFILEN 2 • 2025

STATUS PLASSTILLITSVALGTE

Mai-Britt Ausland PLASSTILLITSVALGT FOR AVYO VED NAV FROGNER

»

Som ansatt i Nav med oppfølgingsansvar møter jeg daglig mennesker i krevende livs­ situasjoner. Jeg vet hvor viktig det er å bli sett og hørt og det gjelder også for oss ansatte.

Jeg valgte å bli tillitsvalgt for AVYO fordi jeg ønsker å bidra til en trygg, rettferdig og inkluderende arbeidsplass. Jeg vil være en tydelig stemme for kolleger, fremme godt arbeidsmiljø og sikre at vi blir hørt i endringer som påvirker oss.

Gjennom AVYO får jeg støtte og verktøy til å gjøre en god jobb som tillitsvalgt og til å stå opp for det som er viktig for oss som jobber i Nav.

Ingunn Myhre Eltvik PLASSTILLITSVALD HAREID/ULSTEIN/SANDE Sunniva Liaset Djupvik og Lena Emilie Welle PLASSTILLITSVALDE HERØY/VANYLVEN

Tillitsvalde si rolle i prosessen med nytt vertskommunesamarbeid

Ingunn Myhre Eltvik

I mai 2024 fekk vi tillitsvalde informasjon om at det var kome ønske om eit nytt verts­ kommunesamarbeid mellom våre kontor (Nav Herøy og Vanylven og Nav Hareid Ulstein Sande). Fram til då hadde vi erfaring med samarbeid mellom to og tre kommunar, men det nye forslaget innebar ei samanslåing av to kontor som samla fem kommunar.

Dette ville krevje ei omfattande omorganisering og ei ny organisasjonsform.

For oss som tillitsvalde vart den første fasen prega av mykje venting, då forslaget måtte gjennom politisk behandling i alle dei fem kommunane. Likevel bestemte vi oss tidleg for at vi ikkje kunne «sitte på gjerdet» i mellomtida. Vi valde derfor å tjuvstarte prosessen gjennom felles opplæring i prosjektarbeid og ved å etablere enkelte felles møtepunkt gjennom hausten 2024.

Sunniva Liaset Djupvik

Lena Emilie Welle AVYO-PROFILEN 2 • 2025

I midten av desember kom det positive vedtak frå alle kommunane, og vi kunne då offisielt starte arbeidet med etableringa av det nye kontoret. I samband med dette vart prosjektorganisasjonen prosjekt MBA oppretta for å sikre struktur og framdrift i prosessen.

Heile vegen har vi tillitsvalde vore opptatt av at dette ikkje berre handlar om ein teknisk samanslåing, men om å bygge noko nytt – saman. Vi har lagt stor vekt på at det ikkje skal vere noko «oss og dei», men at vi skal finne det beste frå begge kontora og utvikle ein felles arbeidsplass og kultur. Eit viktig prinsipp for oss har vore å motverke forskjellsbehandling mellom statleg og kom­

munalt tilsette – vi skal vere eitt lag, med felles mål og ansvar.

Prosessen har vore prega av gode diskusjonar, høgt engasjement og aktiv deltaking frå medlemmene våre. Vi har kjent på ei sterk eigarskapskjensle blant dei tilsette, og opplever at vi har hatt ei reell påverknad i utviklingsarbeidet. I tillegg har vi fått god støtte frå styret i Møre og Romsdal, noko vi set stor pris på.

Eit høgdepunkt i prosessen var arbeidet med ny organisasjonsstruktur. Her fekk alle tilsette moglegheit til å bidra gjennom to heile dagar der vi saman utvikla forslag til korleis den nye organisasjonen skulle sjå ut.

Dette var eit viktig steg for å sikre eigarskap, forankring og ei felles forståing for vegen vidare.

Det har vore ein ryddig og strukturert prosess vidare, der alle tilsette har fått tilbod om individuelle omstillingssamtalar i samarbeid med HR. Desse samtalane har vore viktige for å sikre god informasjon, tryggleik og høve til å stille spørsmål og komme med innspel. Vi opplever at samtalane har blitt gjennomført med respekt og openheit, og har bidrege til å styrke tilliten i prosessen.

No nærmar vi oss innplassering av tilsette i dei nye avdelingane, og det er tydeleg at mange både er spente og motivert for det som kjem. Det har vore lagt vekt på dialog, medverknad og transparens, noko som gjer at vi går inn i den nye fasen med ei felles forståing og eit godt grunnlag for vidare samarbeid 23

DELTA

Deltas 2. nestleder om dagens beredskapssituasjon

Ola Yttre, 56 Fra Skjåk i Gudbrandsdalen Tre barn Aktiv med jakt og fiske

Under Deltas kongress i 2024 ble det valgt en ledertroika; leder, Trond Ellefsen, 1. nestleder, Marit Solheim og 2. nestleder, Ola Yttre.

De skal jobb med Deltas prioriterte områder og har allerede kommet godt i gang med arbeidet.

INGER MARIE URAN

H

an har sin bakgrunn fra bygg- og anleggsbransjen og Posten før han bestemte seg for å bli ambulanse­ arbeider. Der ble han valgt til plasstillits­ valgt, og etter kort tid også hovedtillits­ valgt for Delta Innlandet. I 2014 ble han kontaktet av daværende leder i Delta, Erik Kollerud, som forespurte om han ønsket å stille til valg som leder i Ambulanse­ forbundet, som er en yrkesorganisasjon i Delta. Der har han vært leder siden, før han nå ble valgt til 2. nestleder i Delta.

Selv forteller han at det er fint å være med på laget sammen med Trond og Marit som er erfarne i rollen og har mye kompetanse å dele.

Ola er også representant i Total­ beredskapskommisjonen som fremla sin rapport i januar 2023. Med sin spisskom­ petanse innen totalberedskap ønsket vi

å høre hva som har skjedd etter fremleg­ gelsen av rapporten og er Norge bedre forberedt?

Beredskap og totalberedskap

Sist AVYO snakket med Ola Yttre var i forbindelse med fremleggelsen av total­ beredskapskommisjonens rapport i star­ ten av 2023. Da fortalte han at Norge tren­ ger en solid og styrket grunnberedskap i nødetatene og etatene, hvor han mener YS kan gjøre en forskjell som en breddeorga­ nisasjon. Hvor er Norge i dag med dette arbeidet og hva har skjedd på to år?

– Jeg tror ikke vi har kommet så veldig mye lenger. Det var veldig stille etter at vi leverte rapporten, men nå hører vi om det hver dag. Totalberedskapsmeldingen ble godkjent i statsråd 10. januar i år, og den ble vedtatt 6. mai av Stortinget. Jeg tror

«Vi skaper balanse i arbeidslivet» er overskriften i Deltas prinsippprogram 2025-2028. På bildet: Ola Yttre, 2. nestleder i Delta

at statsforvalteren »børJegog tror må ha en rolle i å holde

tak i og spille kommunene gode.

at statsforvalteren bør og må ha en rolle i å holde tak i og spille kommunene gode.

Det nytter ikke at hver kommune skal ha sin egen plan, men vi må ha en helhetlig plan, forteller Deltas 2. nestleder.

– Vi har blitt flinke til å følge listene med det vi som privatpersoner skal ha hjemme når det kommer til beredskap.

Noe tilsvarende bør også være for kom­ munene. Det finnes ikke en nasjonal plan for kommunene og hva de må ha på plass når det kommer til beredskap, og det bør på plass. Jeg vet mange kommuner gjør mye bra selvstendig arbeid rundt dette, men det finnes ingen nasjonal mal.

Hvor er Delta i denne prosessen?

Marit Solheim, 1. nestleder i Delta, og Ola Yttre, 2. nestleder i Delta.

24

– Jeg tror Delta og YS kan gå foran for en nasjonal og helhetlig beredskapsplan for kommunene. Vi bør være synlige organi­ sasjoner rundt hvilken standard vi ønsker AVYO-PROFILEN 2 • 2025

DELTA

som jobber sentralt, får »ikkeVigjort en god jobb om ikke vi får det riktige bilde fra arbeidsplassene der ute.

– Vi må jobbe for at tillitsvalgte skal få god nok tid til å utøve sine verv. Delta som fagforening må jobbe for bedre avtaler og en annen type frikjøp for de til­ litsvalgte. Vi som jobber sentralt, får ikke gjort en god jobb om ikke vi får det riktige bilde fra arbeidsplassene der ute. Dette henger også tett sammen med å opprette godt samarbeid med arbeidsgiver. Som til­ litsvalgt må man jobbe for å finne de gode løsningene i samarbeid med arbeidsgiver – man må gi og ta, forteller Ola.

Organisering av fagforeningsarbeid

for kommune-Norge. Vi kan sette en ret­ ning og starte praten om hva vi forventer at statsforvalteren og kommunene bør være tydelig på, og hva må være avklart.

Det er også et fokus hos KS og det er mange fine ord og taler, men det viktigste er hva som skjer, sier Ola Yttre.

– I forbindelse med nettverkssamlin­ gene til høsten, så ønsker jeg at totalbe­ redskap skal stå på agendaen. På disse møtene deltar alle hovedtillitsvalgte som kan ta med diskusjonene tilbake til sine kommuner og sine arbeidsplasser.

Samtidig blir det viktig å stille noen krav til statsforvalteren om at det må legges en plan i forkant at nettverksmøtene.

2. nestlederens kjernesaker

Ola forteller at han gikk til valg med en tydelig stemme om at han er opptatt av å være ute hos medlemmer og tillitsvalgte, der det skjer, for å ha det totale bilde av situasjonen.

– Jeg synes det er klokt å være nær medlemmene for å høre hva de reelle utfordringene er, og ikke minst få tilbake­ meldinger om forbedringer som kan gi AVYO-PROFILEN 2 • 2025

en bedre arbeidshverdag. Politisk ledelse må være mer tilgjengelig, og vi får gode tilbake­meldinger som vi tar med i rygg­ sekken tilbake, forteller Ola. – Vi i politisk ledelse har samarbeids­ møter hver fredag hvor vi diskuterer hva som skjer og hvordan vi skal jobbe frem­ over.

I tillegg ønsker han Negotia varmt velkommen inn i Delta.

– Det er en spennende prosess rundt det å innlemme Negotia i Delta. Jeg tenker det er en smart måte å jobbe på ved at vi skaper en breddeorganisasjon med medlemmer fra kommune, stat, spekter og eventuelt flere i privat med Negotias medlemmer som en del av Delta.

Dialog med arbeidsgiver

Betydningen av en god dialog mellom tillitsvalgte og arbeidsgiver fremheves som en viktig brikke for å sikre at ansattes interesser blir ivaretatt. Han oppfordrer tillitsvalgte til å være proaktive og ta ini­­­ tiativ til samtaler med arbeidsgiver, og bygge relasjoner basert på samarbeid og forståelse.

Fagforeningene i Norge snakker mye om en styrket organisasjonsgrad, og tallene viser at 50 % av befolkningen er orga­ nisert. I andre europeiske land ser vi at organisasjonsgraden går ned. Hvis det samme skjer i Norge og organisasjonslivet svekkes, hva skjer da?

– Ute på nettverksmøtene har jeg snakket mye om at vi må styrke organisa­ sjonsgraden i Norge. Konsekvensen av en organisasjonsgrad som ikke opprettholdes kan være at flere av de opptjente godene blir borte, som den femte ferieuka eller reduksjon i lønn, sier Ola. – Vi har det godt, og vi har fått det så godt at vi nesten blir likegyldige. Vi kan blir flinkere på å synliggjøre hvorfor det er viktig å være organisert med å fortelle litt om hvordan godene en gang ble fremfor­ handlet.

En hilsen til AVYOs medlemmer Dere i Nav og Helfo gjør en kjempegod jobb! Dere står i tøffe situasjoner hver dag og håndterer mengder med saksbehandling. Jeg synes dere gjør en beundringsverdig jobb, og jeg setter pris på det som gjøres for felleskapet og samfunnsoppdraget.

25

INFO

Resultater av medlemsundersøkelsen 2025 AVYO har gjennomført medlemsundersøkelser i løpet av de siste årene og i all hovedsak har undersøkelsene vært svært positive, og vi er fornøyde med en svar­prosent på over 30 %.

Undersøkelsen viser at AVYO er en lojal og attraktiv arbeids­taker­organisasjon hvor medlemmene er tilfredse. De tre ­faktorene som betyr mest for tilfredsheten er at

• AVYO er flinke til å lytte • AVYO bidrar til å sikre rettigheter bidrar til å sikre medlemmenes rettigheter • Tillitsvalgte som arbeidstaker

Når det kommer til synlighet er det tydelig at det å være en fagforening som er partipolitisk uavhengig er viktig for medlemmene. Særlig de tillitsvalgte i AVYO er svært fornøyde med sin fagforening og opplæringstilbudene.

Undersøkelsen målte også om medlemmene har tilpasset økonomien til dyrtiden. Over halvparten melder at de har tilpasset sin økonomi og hovedsakelig går dette på kutt i husholdningens utgifter.

Tallene i årets undersøkelse viser marginale forskjeller fra 2024, og synlighet i samfunnet trekkes frem av medlemmene som et punkt de ønsker AVYO skal bli bedre på.

AVYOs vervekampanje og Deltauka 2025 Hvert år i februar og mars gjennomføres AVYOs vervekampanje og da lønner det seg ekstra å verve nye medlemmer. Vi er veldig glade for å se så mye engasjement i avdelingene og det har ført til 104 nye medlemmer under kampanjen!

Til høsten står Deltauka for tur i uke 36 (1.–7. september).

Her vil det bli gjennomført lokale arrangement og stands gjennom hele uken. Følg med i din avdeling for mer informasjon om lokale arrangementer.

Hold av onsdagen til Deltas stormøte!

26

AVYO-PROFILEN 2 • 2025

INFO

Arendalsuka 2025 Det er stortingsvalg i år og vi ønsker å invitere stortingspolitikere til å legge frem deres arbeidsmarkedspolitikk, og deres planer for Nav i den kommende stortingsperioden.

• HVA MENER DE politiske partiene er viktigst å

satse på i forbindelse med Nav og arbeidsmarkeds­ politikken?

• HAR POLITIKERNE områder de mener vi må lykkes

bedre med i Nav? Og hva blir Navs viktigste prioriteringer fremover?

• HVA TENKER POLITIKERNE om dagens velferds­ ordninger – er det behov for endringer?

Dette er spørsmål til debatt under AVYOs arrangement på Arendalsuka 2025.

Følg med på direktesendingen via Facebook mandag 11. august kl. 15:00–15:45.

Har du AVYOs blader gjemt et sted?

Vi har tatt en titt i arkivet og ser at Nasjonal­ biblioteket mangler enkelte utgaver av TTL-nytt (Profilen). Dersom du har en eller flere av disse liggende så send de gjerne til oss!

Det gjelder følgende blad: TTL-nytt fra 1983, 1984 og 1989.

Bladene kan sendes til: AVYO Postboks 9214 0134 Oslo

Æresmedlem i AVYO avdeling Finnmark Line Jensen har gjennom årene gjort en ekstraordinær innsats i sin rolle som hovedtillitsvalgt for å ivareta medlemmene i Nav familie og pensjon (NFP) og har vært vår dyktige stemme fra Nord i sentralstyret. Vi setter stor pris på jobben hun har gjort for oss i AVYO og ønsker henne masse lykke til videre som pensjonist.

AVYO-PROFILEN 2 • 2025

27

Sjekk våre produkter i AVYOs nettbutikk https://avyo.shop.idegroup.no/profilartikler

28

AVYO-PROFILEN 2 • 2025

Er det virkelig nødvendig? {Reiseforsikring} Ja, om du ikke er superfan av risiko, så bør du ha en helårs reiseforsikring som dekker hele familien – selv om dere utelukkende utforsker Norge.

De fleste av oss forbinder utenlandsturer med de store utgiftene, men Norgesferier kan være vel så dyre. I tillegg har vi ofte med oss en haug med bagasje og ting vi setter pris på.

Det siste man trenger er ekstrautgifter hvis man ikke kan dra, må avbryte turen, blir forsinket underveis, blir frastjålet noe, eller er uheldig og knuser mobilen. For eksempel.

Gjensidiges reiseforsikring har en ekstra god pris for medlemmer av AVYO i Delta, dekker det meste og gjelder med en gang du forlater hjemmet. gjensidige.no/YS

TILLITSVALGTE

AVYOs hovedtillitsvalgte og avdelingsledere HOVEDTILLITSVALGTE: Nav i Øst-Viken Hege Christensen Nav Sarpsborg 47 31 43 60 hege.christensen@nav.no

Nav i Møre og Romsdal Sissel Beate Karlsen Nav Ålesund 98 86 53 41 sissel.beate.karlsen@nav.no

Nav Kontaktsenter Julie N. Nynes Nav Kontaktsenter Vestland 908 88 766 julie.njastad.nynes@nav.no

Nav i Oslo Mona Ludvigsen Nav Nordre Aker 93 44 02 24 mona.ludvigsen@nav.no

Nav i Trøndelag Odd Robert Johnsen Nav Værnesregion 920 21 324 odd.robert.johnsen@nav.no

Nav Kontroll Kjell Arild Friestad Nav Kontroll Vest 960 48 674 kjell.arild.friestad@nav.no

Nav i Innlandet Elin Løkken Nav Arbeidslivssenter Innlandet 952 72 622 elin.lokken@nav.no

Nav i Nordland Anne Lise Eriksen Nav Narvik 90 80 98 00 anne.lise.eriksen@nav.no

Nav Familie- og pensjonsytelser Norunn Kjenstad Nav Familie- og pensjonsytelser Oslo 988 78 051 Norunn.Kjenstad@nav.no

Nav i Vest-Viken Hans Kristian Opsahl Nav Drammen 922 46 841 hans.kristian.opsahl@nav.no

Nav i Troms og Finnmark Sindre Ailo Olsen Nav Senja–Sørreisa 949 87 907 sindre.ailo.olsen@nav.no

Nav Økonomi pensjon (NØP) Cecilie Ødegaard Nav Økonomi pensjon 97 71 35 65 cecilie.odegaard@nav.no

Nav i Vestfold og Telemark Erik Syvertsen Nav Sandefjord 92 28 24 68 erik.syvertsen@nav.no

Nav Direktoratet Daniel Engehagen Arbeids- og velferdsdirektoratet 484 00 162 daniel.engehagen@nav.no

Nav Økonomiteneste (ØT) Marie Austrheim NAV Økonomiteneste Leikanger 994 57 164 Marie.austrheim@nav.no

Nav i Agder Tor Mindrebø Nav Arbeidslivssenter Agder 99 43 35 85 tor.mindreboe@nav.no

Nav Arbeid og ytelser Elma Cokljat Nav Arbeid og ytelser Romerike 984 80 670 elma.cokljat@avyo.no

Helfo Karoline Sofie Nilsen Helfo Dokumentsenter 930 92 008 karoline.sofie.nilsen@helfo.no

Nav i Rogaland Janne Rafshol Nav Rogaland 97 56 09 93 janne.rafshol@nav.no

Nav Hjelpemidler og tilrettelegging Eva Nodeland Nav Hjelpemidler og tilrettelegging 92 21 34 25 eva.nodeland@nav.no

Nav i Vestland Inger Mari Røli Nav Bergen Sør 93 21 22 25 inger.mari.roli@nav.no

Nav Økonomi stønad (NØS) Elsa-Birgitte Nilsen Nav Økonomi stønad 91 13 10 18 elsa-birgitte.nilsen@nav.no

Henvendelser til AVYO via e-post skal skje til post@avyo.no med kopi til saksbehandler

30

AVYO-PROFILEN 2 • 2025

AVDELINGSLEDERE

AVDELINGSLEDERE: Østfold Leder Hege Christensen Nav Sarpsborg 41 41 90 01 hege.christensen@nav.no

Telemark Leder Margit Andersen Nav Arbeid og ytelser 41 42 52 88 margit.andersen@nav.no

Trøndelag avd. sør Leder Leif Olav Tangen Nav Falkenborg 458 35 816 leif.olav.tangen@nav.no

Akershus Leder Hege Ekra Nav Lillestrøm 97 07 06 55 hege.ekra@nav.no

Agder Leder Sølve Leiros Kristensen Nav Kristiansand 97 08 60 25 solve.leiros.kristensen@nav.no

Trøndelag avd. nord Leder Christin Navarsete Leithe Nav Midtre Namdal – Namsos 97 09 21 06 christin.navarsete.leithe@nav.no

Oslo Leder Gunn-Berit Lilleheim Nav Ullern og Arbeidslivssenteret 92 43 34 34 gunn-berit.lilleheim@nav.no

Rogaland Leder Eline Sætren Nav Rennesøy og Finnøy 92 48 63 10 eline.setren@nav.no

Nordland Leder Julie Olsen Nav Mosjøen 47 63 48 46 julie.olsen@nav.no

Innlandet Leder Svetlana Meteleva Nav Hamar 95 01 89 75 svetlana.meteleva@nav.no

Hordaland Leder Julie N. Nynes Nav Kontaktsenter Vestland 908 88 766 julie.njastad.nynes@nav.no

Troms Leder Therese H. M. Gamst Nav Økonomi pensjon 994 59 787 therese.helen.myrbakk.gamst@nav.no

Vest-Viken Leder Hans Kristian Opsahl Nav Drammen 92 24 68 41 hans.kristian.opsahl@nav.no

Sogn og Fjordane Leder Marie Austrheim Nav Økonomiteneste 92 01 76 03 Marie.austrheim@nav.no

Vestfold Leder Line Christine Nord Nav Larvik 93 41 89 63 line.nord@nav.no

Møre og Romsdal Leder Roar Mortensen Nav Ålesund 91 37 30 15 roar.mortensen@nav.no

Finnmark Leder Artem Bogorodskii Nav Familie og pensjonsytelser, avd. Vadsø 967 24 874 artem.bogorodskii@nav.no

ADMINISTRASJONEN Besøksadresse: Lakkegata 23, 0187 Oslo Postadresse: Postboks 9214 Grønland, 0134 Oslo E-post: post@avyo.no www.avyo.no

Leder Øyvind Hov Randmæl

tlf. 977 84 316

oyvind.randmal@avyo.no

Nestleder Unni Sorter

tlf. 941 85 051

unni.sorter@avyo.no

Spesialrådgiver Anne S. Henriksen

tlf. 913 90 017

anne.s.henriksen@avyo.no

Spesialrådgiver Rune Horgmo

tlf. 452 85 050 rune.horgmo@avyo.no

Seniorrådgiver Steinar Ekhaugen

tlf. 481 83 201

Seniorrådgiver Barbro Mangen

tlf. 975 12 863 barbro.mangen@avyo.no

Seniorrådgiver Marita Borgersen

tlf. 410 03 794 marita.borgersen@avyo.no

Seniorrådgiver Espen Frankmoen

tlf. 979 48 375 espen.frankmoen@avyo.no

steinar.ekhaugen@avyo.no

Kommunikasjonsrådgiver Inger Marie Uran tlf. 932 54 909 inger.uran@avyo.no

AVYO-PROFILEN 2 • 2025

31

Avsender: AVYO-Profilen Postboks 9214 Grønland 0134 Oslo

Ikke medlem?

Sjekk ut våre medlemsfordeler og meld deg inn i AVYO i Delta!

Scan QR-kode

for medlemsfordelene våre og innmelding https://www.delta.no/medlemsfordeler