Ta del 1/2016

side 14:

Magasinet for Delta #1 | mars 2016 | 68. årgang

Amanda på direkten med Jay Leno

4 000 statsansatte til Delta

side 4

Lærer å kartlegge ansattes kunnskaper

side 20

Advarer mot å svekke likestillingsloven

side 24

TaDel_01_2016_omslag_03.indd 3

19.02.16 10.40

Innhold Ta del nr. 1, mars 2016

28

3

Leder

4 Medlemsorganisasjoner til Delta 13 Deltalederen 14 På direkten med talkshowlegende 16 Vil ha lokale forhandlinger 20 Nyskapende kurs for tillitsvalgte 14

30

24 Ny lov vil svekke likestillingsarbeidet 28 Meningsfylt jobb med asylsøkere 30 Trives på nytt sykehus 34 Vellykkede fagdager for tillitsvalgte 32 Frispark: Å kjenna sin motpart – og seg sjøl 37 Ekspertråd: Delta Direkte svarer,

34

likestilling og diskriminering, pensjon

r e da k tør

Ta del | Postboks 9202 Grønland, 0134 Oslo | t e l e fon 02125 kon tor Lakkegata 23, Oslo | n e t t tadel.no u tgi v e r Delta – en arbeidstakerorganisasjon i YS Opplag 68 122 | Isbn 0800-4382 | Redaksjonen avsluttet 18. februar 2016 de sig n Katinka Odner, Itera | t ry k k Ålgård Offset | for si de foto Foto: Stillsfoto fra produksjonsselskapet.

TaDel_01_2016_TT.indd 2

Audun Hopland audun.hopland@delta.no r e da k sjon s se k r e tæ r

Siv M. Bjelland siv.bjelland@delta.no jou r n a l i st i de t t e n u m m e r : Hege Heløe hege.heloe@delta.no

19.02.16 13.46

leder Audun Hopland

«MO-er» gir Delta vekst og framgang Rett før jul ble det klart at STAFO ikke går sammen med Delta, men fortsetter som et selvstendig ­forbund. STAFO og Delta har i alle år stått hverandre nær. De skal fortsatt bidra positivt til sin hoved­organisasjonen YS. Begge har opprinnelse fra Bestillingsmennenes Landsforbund fra 1898. STAFO (Statstjenestemannsforbundet) ble stiftet i 1923, ­Deltas forgjenger Kommunale Funksjonærers Landsforbund i 1936.

Nå på nyåret har toget i landskapet mellom de to YS-forbundene gått raskt i et nytt spor. Hele 18 selvstendige STAFO-foreninger, har tatt valget om å gå til en ny tilværelse i Delta-fellesskapet med sine medlemmer. Foreningene kalles i Delta for MO-er, en forkortelse for medlemsorganisasjoner.

De nyankomne beholder sine medlemskap i MO-ene og blir i tillegg enkeltmedlemmer i Delta – dobbelt medlemskap med de fordeler det gir for dem. MO-

— Delta vil styrke «MO-ene» og deres 4.000 medlemmer vil hjelpe Delta ytter­ligere på veien til å bli en sterk breddeorganisasjon.

ene ivaretar medlemmenes lønns- og arbeidsforhold.

Dette skjer på samme måte som for Deltas lokale ledd og virksomhetsledd.

På åtte sider i bladet på side 4–11 kan du bli litt kjent med de nye MO-ene. Delta vil styrke deres interesser og deres 4.000 medlemmer vil hjelpe Delta ytterligere på veien til å bli en sterk breddeorganisasjon i offentlig tjenesteyting. Delta nådde nylig 70.000 medlemmer, og er blant Norges største fagforeninger.

Lederne for MO-ene ser optimistisk fram til det nye fellesskapet i Delta, der de kan beholde sitt særpreg.

Lederne for MO-ene forteller om medlemmenes unike fagkompetanse. Den har de fra virksomheter innen transport, samfunnssikkerhet, telekommunikasjon, primærnæringer, kystverket, kriminalomsorg, NRK, Fredskorpset, Blindeforbundet, Vinmonopolet.

Yrkene til de nye medlemmene vil gi Delta mer bredde i spennende mangfold sammen med våre grupper; tannpleiere, audiografer, helsefag­arbeidere og kirkeansatte for å nevne noen. Alle i et felles­ skap under den partipolitiske uavhengigheten.

Velkommen!

3 | ta del februar 2016 | nye medlemmer

TaDel_01_2016_TT.indd 3

19.02.16 11.20

nyheter

Medlemsorganisasjoner «MO-er» går til Delta 4 | ta del mars 2016 | nye medlemmer

TaDel_01_2016_TT.indd 4

19.02.16 11.20

Deltas politiske ledere, Trond Ellelfsen, Erik Kollerud og Lizzie Ruud Thorkildsen hygger seg, der de bak seg har 13 av 18 nye fagforeningsledere som kommer til Delta.

Bildet og de fleste bildene på side 6-11 er tatt av Merete Vonen, øvrige er private.

¡ Audun Hopland

En rekke organisa­sjoner fra YS-forbundet Stafo er i 2016 på god vei inn i Delta. Med 4.000 ­medlemmer bidrar de til enda sterkere m ­ angfold og bredde. Lang tids godt organisasjons­ arbeid l­igger bak.

Ledere i MO-ene ­forteller om h ­ vorfor de har valgt Delta.

Ta del har stilt MO-lederne følgende spørsmål:

1 Hvorfor har dere

valgt Delta?

2 Hvem er medlemmene

deres?

3 Hva er det viktigste for

medlemmene deres?

4 Hva er det beste med

din egen organisasjon?

Ragnfrid Mangor-Jensen, Nestleder

FISKERIDIREKTORATETS OG HAVFORS­ KNINGSINSTITUTTETS TVERRFAGLIGE FORENING, FHTF

1

Delta er en svært synlig organisasjon blant mange.

Den er partipolitisk uavhengig, og organiseringen med regionskontorer passer oss godt, siden vi også har medlemmer fra hele landet.

2

Vi er en tverrfaglig forening, og ­medlemmene er fra samtlige yrkeskategorier ved ­Havforskningsinstituttet og Fiskeridirektoratet. Vi har kontorer langs hele kysten vår.

5 | ta del mars 2016 | nye medlemmer

TaDel_01_2016_TT.indd 5

19.02.16 11.20

nyheter

3

Det viktigste for medlemmene er at de tillits­valgte representerer

dem i saker som har med deres lønns- og arbeidsforhold å gjøre og i saker som sørger for trygghet på arbeidsplassen. Delta Direkte er et nytt tilbud som mange er spente på hvordan virker.

4

Vi er selvstendige og har god kunnskap om avtaler,

lover og regler som gjelder for oss i staten. Vi har­ fordelt vervene på flere av medlemmene og har per nå et godt samarbeid med ledelsen. Vi organiserer de aller fleste ansatte i Fredskorpset.

4

Det beste med egen organisasjon er kompetansen som bygget opp over år innen det statlige tariffområdet.­ er Kompetansen tar det tid og ressurser å opparbeide. At vi rekrutterer tverrfaglig ser vi på som en styrke, mer enn en utfordring, siden vi må se saker fra mange sider, som igjen ofte gir bedre sluttresultat totalt for en arbeidsplass.

Jens Heiberg NORSK TOGLEDERFORENING (NTF) Marianne Jorddal, klubbleder STAFO FREDSKORPSET

1

Vi har valgt Delta fordi de har et større og mer solid administrativt apparat til å bistå medlemmene både kollektivt og individuelt. Siden Delta har de samme forsikringsordningene som i STAFO vil man som medlem ikke merke noen forskjell. Delta kunne gi oss en god avtale.

2

Medlemmene er høyt utdannet innen ulike fagfelt, som samfunnsvitenskap,

økonomi, sosiologi og pedagogikk.

De kommer fra alle team og avdelinger. De har ulike funksjoner, som for eksempel sentralbord, er regnskapsansvarlige, kursledere, programrådgivere/saksbehandlere og kommunikasjonsrådgivere.

3

At de kan få hjelp og rådgivning ved behov. At Delta kan gi oss gode avtaler og arbeidsvilkår.

1

Vårt behov for å være en del av et sterkt og kompetent fellesskap

betyr mye for å velge Delta samtidig som vi kan fortsette å være en selvstendig medlemsorganisasjon.

2

Medlemmene er togledere og ansatte i jernbanesek toren med toglederutdanning.

3

Vi er kommet med i et profesjonelt fellesskap. I tillegg til gode lønns- og arbeidsvilkår er medlemmene opptatt av at vi som f­ agforening bidrar til å styrke s­ ikkerhets­arbeidet innen jernbanesektoren.

4

Vi legger vekt på å ha et godt samhold og at medlem mene har en unik og viktig fag­kompetanse. Vi har også et nært samarbeid med de andre medlemsorganisasjonene innen jernbane­sektoren i Delta.

— Vi er kommet med i et profesjonelt fellesskap

6 | ta del mars 2016 | nye medlemmer

TaDel_01_2016_TT.indd 6

19.02.16 11.20

marginalisert. Vi vil kunne samarbeide og dele erfaringer med øvrige MO-er og yrkesorganisasjoner i Delta. Det viktigste er at vi gjennom Delta kan få et mye bedre tilbud til våre medlemmer i forhold til juridisk hjelp, avtaleverk og lønnspolitikk. Vi mener også at vi har.

Cathy Hansen, kurs- og aktivi­ tets­koordinator Hurdal s­ yn- og mestrings­senter.

STAFO NORGES BLINDEFORBUND

1

Med usikkerheten i arbeidsmarkedet nå med ned­

skjæringer og outsourcing er det viktig for oss å ha en stor og faglig dyktig organisasjon i ryggen.

2

Vi har medlemmer fra Kristiansand i sør til Alta i nord.

Vi organiserer i alle ledd i Norges Blindeforbund.

3

Stabilitet og trygghet.

4

Mangfoldet blant våre medlemmer.

2

For å være medlem i vår forening må du være ansatt ved hovedredningssentralene. Vi organiserer 42 av 45 ansatte i dag.

3

Viktigst er trygghet. i det daglige arbeidet, forutsig­ barhet

og en forsikring om at vi har en sterk fag­ organisasjon i ryggen om vi trenger støtte.

4

Vi er relativt homogene, jobber ved to arbeidssteder og har samme arbeidsgiver gjennom Justis- og beredskapsdepartementet. I utgangspunktet deler vi også de samme avtaler vedrørende arbeidsplaner og aktivitetsplaner, noe som medfører stor grad av enighet og et sterkt fellesskap. På denne måten blir vi også tatt med i viktige diskusjoner med arbeidsgiver og vi blir også hørt av politisk ledelse.

Vi ser fram til å bli bedre kjent med dere i Delta.

Bjørn Bratfoss Leder STAFO SHT (STATENS HAVARI­ KOMMISJON FOR TRANSPORT) Lars Nedrevåg, Leder REDNINGSTJENESTENS PERSONAL­ FORENING (RTPF)

1

For det første var det viktig for oss å være i YS, så vi bytter plass i YS. Vi ser at arbeidslivet endres også innenfor offentlig sektor. Derfor er det ikke ønskelig å være

1

Først vil jeg si at vi har hatt det greit i STAFO. Da store deler

av medlemsmassen i STAFO begynte å se over mot en annen og større aktør fant vi det naturlig å henge oss med på dette arbeidet. Etter min oppfatning har vi gjennom en god avtale med Delta kommet med i et større og profesjonelt fellesskap.

2

Vi er ansatte ved Statens havarikommisjon for t­ ransport. Både personell fra transportavdelingene og administrasjonen.

7 | ta del mars 2016 | nye medlemmer

TaDel_01_2016_TT.indd 7

19.02.16 11.20

nyheter

3

Det er å tilhøre det vi oppfatter som en profesjonell organisasjon

hvor nødvendig hjelp og støtte vil være tilgjengelig for våre medlemmer er viktigst.

4

Vi er en liten og oversiktlig organisasjon. Per dags dato er vi 13 medlemmer som arbeider under samme tak.

4

KLF er en tradisjonell tjenestemannsorganisasjon i ­t jenestetvistlovens forstand. Samtidig så er vi en interesseorganisasjon for ledere i kriminalomsorgen. Vi har en smal målgruppe i en liten etat (ca 4.000 årsverk på lands­ basis) og vi vil dermed aldri bli store. Den smale målgruppen gjør at vi kan ha fullt fokus på en gruppe. Videre så har vi ukentlig kontakt med hvert enkelt medlem. Vi har særlig fokus på lederutvikling av egne medlemmer, i tillegg til å ivareta dem innenfor det tradisjonelle mantraet «faglig, sosialt og lønnsmessig rettigheter» overfor arbeidsgiver.

John Kjetil WangHansen

Frithjof Laupsa, konsern­tillitsvalgt ITforbundet IBM

KRIMINALOMSORGENS LEDER­ FORBUND (KLF) IT-FORBUNDET

1

Arbeidslivet har blitt tøffere de siste årene og vil fort sette slik i framtiden. Ikke minst opplever vi det i ­staten - vår sektor. Det er viktig for små og sære nisjeorganisasjoner å ha en stor og sterk aktør i ryggen. Etter at Delta endret sine vedtekter for å kunne ta opp selvstendige medlemsorganisasjoner i sin organisasjon, sammen med at to tredjedeler av medlemmene i STAFO valgte å søke opptak i Delta, var det helt naturlig for oss å vurdere Delta som et godt alternativ.

2

Kriminalomsorgens Lederforbund (KLF) organiserer ledere

og ledende personell i kriminalomsorgen. KLF er landsdekkende og har medlemmer fra Vadsø i nord til ­Arendal i sør. Målgruppen defineres som tjenestemenn/ ansatte som har personalansvar og/eller tungt faglig ansvar med selvstendig beslutningsmyndighet.

3

Det viktigste for våre medlemmer er muligheten og retten

til å forhandle lønn lokalt. Videre så er tilslutningen til YS avgjørende for de fleste. Til slutt så er det tryggheten knyttet til umiddelbar hjelp i forhold til arbeidsrettslige spørsmål og faglige spørsmål - da særlig knyttet til ledelse i en kriminalomsorgskontekst.

1

ITF har behov for en større organisasjon med et ­b redere tjenestetilbud. Delta vil bli en trygg havn for våre medlemmer.

2

ITF organiserer ansatte i IT-bransjen og IT-ansatte i bransjer og sektorer. alle

3

Trygghet og dialog, ikke konflikt.

4

ITF kjenner IT-bransjen best. Vi vet hvor skoen trykker er en konstruktiv bidragsyter overfor virksomog hetene vi organiserer i.

— Delta vil bli en trygg havn for våre medlemmer.

8 | ta del mars 2016 | nye medlemmer

TaDel_01_2016_TT.indd 8

19.02.16 11.20

3

Det viktigste er å få hjelp når man trenger det, dersom vanskeligheter oppstår i arbeidssituasjon. Tryggheten det gir å være organisert betyr at man aldri står alene.

4

Direkte kontakt med medlemmene, utfordringer i ­f oreningsarbeid og klare retningslinjer.

Paal Ove Sodefjeld STAFO-FORENINGEN I TRYGG TRAFIKK

1

Vi ønsket sammen med resten av MO-ene å være til­

knyttet en større organisasjon som sikret oss støtte.

2

Medlemmene våre er spredt over hele landet fra Vadsø i Finnmark i Nord til Kristiansand i Vest-Agder i Sør.

3

Det viktigste er tilhørighet til en stabil organisasjonen

med styrke nok til å ivareta oss på en god måte

4

Vi er en sammensveiset organisasjon og er relativt homogen.

Vi består av distriktsledere for Trygg Trafikk ute i fylkene og rådgiver ved hovedkontoret vårt i Oslo.

Jan Arne Karlsen, Leder STAFO SAMFUNNSSIKKERHET

1

Vi valgte Delta fordi vi ønsker en sterk organisasjon som kan ivareta våre medlemmers interesser i fram­ tiden.

2

Størsteparten av medlemmene er ansatte i Sivil­

forsvaret eller i andre deler av Direktoratet for­ samfunnssikkerhet og beredskap. Vi har også medlemmer som arbeider ved fylkesmennenes beredskapsorganisasjoner.

3

Viktigst: En sikker og forutsigbar arbeidssituasjon.

Sammen med arbeidsgiver utvikle og styrke samfunnssikkerheten og beredskapen.

Gry Odberg

4

Medlemmene har et tett og godt forhold til organisa­ sjonen.

Vi har engasjerte tillitsvalgte.

STAFO-FORENINGEN I VINMONOPOLET, ARCUS, VECTURA

1

Delta er partipolitisk uavhengig, velfungerende med politisk

tyngde og det hjelpeapparatet våre ­ edlemmer trenger å ha i ryggen i dagens arbeidssituasjon. m

2

Medlemmene er ansatt i Vinmonopolet, der noen ­j obber heltid – men de fleste er deltidsansatte.

9 | ta del mars 2016 | nye medlemmer

TaDel_01_2016_TT.indd 9

19.02.16 13.45

nyheter

2

STAFO Jernbane organiserer medlemmer i jernbane relaterte virksomheter.

3

At de får en «forsikring» av arbeidsforholdet, samt at vi er partipolitisk uavhengige.

4

Favner bredt, men allikevel kort vei til toppen. Vi er engasjerte.

Elin Hoel STAFO LANDBRUKSDIREKTORATET

1

Vi ønsket oss en sterk organisasjon som vi visste

kunne ivareta våre interesser på best mulig måte. Ønsket primært å få med oss hele STAFO inn fordi vi mente det ville være den beste løsningen.

2

Bjørn Tore Mikkelsen, Leder

Medlemmene våre er ansatt i Landbruksdirektoratet – fordelt på to kontorsteder i utgangspunktet (Oslo og Alta).

3

STAFO LUFTFART

Viktigst: Et godt støtteapparat, gode lokale og sen trale ­tillitsvalgte og tilhørighet.

4

Partipolitisk uavhengig, står på egne ben. Jobber for medlemmenes

beste hver dag. Vi har en medlems masse som er engasjerte og lojale

1

I Luftfartsbransjen er det, som mange andre plasser,

tøffe og store omstillinger. Når dette kommer, vet vi av erfaring at vi trenger ressurser som er større enn det STAFO kunne/kan stille med. Å gå sammen i større sammenslutninger tror vi er den eneste måten å møte utfordringene i arbeidslivet på. Bare så synd at ikke hele STAFO så dette.

2

Våre medlemmer er ansatte innen luftfarten, da de som

jobber på flyplassene, de aller fleste i Avinor.

Hovedvekten av våre medlemmer er ansatte innen: Plass/ Brann og Redningstjenesten, Tårn, Kontrollsentraler, ­Administrativt

Ove Carstensen, Leder STAFO JERNBANE

1

Vi ser på dette som den aller beste løsningen for våre medlemmer

i et stadig tøffere arbeidsliv.

3

Viktigst:At medlemskapet gir den forsikringen et medlemskap

i en fagforening skal gi.

4

Mange dyktige løsningsorienterte tillitsvalgte både lokalt og sentralt.

Annet: Gjennom prosess med Delta i vel 1,5 år er jeg imponert over den positiviteten vi har møtt, både hos politisk og administrativ ledelse i Delta. På vårt representantskapsmøte 1. – 3. mars vil vi mest sannsynlig endre navn til Delta Luftfart noe jeg synes klinger utrulig bra!

10 | ta del mars 2016 | nye medlemmer

TaDel_01_2016_TT.indd 10

19.02.16 11.21

med på reisen videre uansett hvor stor eller liten organisasjonen er. Alle blitt tatt vare på.

2

Tor Egelien NRKS TVERRFAGLIGE FORENING

1

Vi trenger en større og sterkere organisasjon i ryggen som

kan hjelpe raskt i de mange utfordringene som kommer.

2

Alle yrkesgrupper i NRK innenfor produksjon, drift, IT,

journalistikk, ledelse, administrasjon osv.

3

Trygghet for at man får hjelp når man trenger det og at lønnen

er rettferdig.

4

Lang erfaring og stor kontinuitet blant TFs tillitsvalgte.

Vi i STF er nå en forening som kun har medlemmer fra Jernbaneverket og Baneservice og vi henter dem fra alle nivåer innen signal- og telemiljøene. Vi har alt fra fagarbeidere, formenn, arbeidsledere, rådgivere, flere nivåer på ingeniør osv. Vi håper at vi kan utvide slik at vi kan dekke hele jernbanesektoren innenfor fagområdene signal og tele.

3

Det viktigste er å ta vare på medlemmenes behov og rettigheter,

å være en viktig aktør rundt fagene signal og tele.

4

Det beste med vår organisasjon er at den jobber alltid for medlemmene, er en pådriver rundt sikkerhet og er ikke redd får å stille de vanskelige spørsmålene.

Urd Milbury UTENRIKSDEPARTEMENTETS LOKALTANSATTES FORENING (UDLAF) Rune Bloch-Johnsen, Leder SIGNAL- OG TELETEKNIKERNES ­FORENING (STF)

1

Vi fikk en del informasjon rundt Delta som passer for de utfordringene vi ser kommer i vår yrkessektor.

Delta er stor i forhold til STAFO. Det gir mer tyngde internt i YS og i foreningslivet. Vi ser behovet for at støtte trolig vil bli større når de fleste av våre medlemmer blir tilhørende Spekter-området. Det skal gis honnør til ledelsen i Delta som har stilt opp både seint og tidlig for å svare på spørsmål. De har gjort en stor jobb i å legge til rette for at alle kunne bli

1

Vi har valgt Delta fordi vi trenger en organisasjon med god juridisk kompetanse og politisk innflytelse. Vi ­trenger er sterk og tung organisasjon i ryggen, for våre ­problemer er unike i forhold til mange andre MO-er. Vi ­mangler helt grunleggede rettigheter.

2

Våre medlemmer er lokalt ansatte i alle land hvor norsk UD har konsulater eller ambassader. Vi har rundt 100 medlemmer i 18 land og stort vekstpotensiale.

3

Forhandlingsrett og tariffavtale med arbeidsgiver så vi kan oppnå ordnede arbeidsforhold! Hele 40 prosent av ca 1.000 ansatte i UD er ansatt «lokalt» i nesten 100 land globalt. Lokalt ansatte gis ingen forhandlingsrett av arbeidsgiver, og faktisk arbeidsgiver (UD) vedkjenner seg ikke noe ansvar for denne gruppen, men delegerer dette til den enkelte uten

11 | ta del mars 2016 | nye medlemmer

TaDel_01_2016_TT.indd 11

19.02.16 11.21

nyheter

riksstasjon. Dette resulterer i uoversiktlige og til dels tilfeldige kontraktsforhold. I konflikter står våre medlemmer maktesløse fordi vi som gruppe er unntatt fra norske tariffavtaler.

Våre medlemmer har behov for veiledning om internasjonale og norske rettigheter.

4

En fantastisk diversitet, kompetanse og mangfold. Vi alle nasjonaliteter, utdanningsnivå, og språklig og har etnisk bakgrunn. Vi er en «usynlig» gruppe dyktige mennesker som arbeider for Norges omdømme over hele verden. Vi beta-

Tyveri er den vanligste skaden på hytter

les av norske skattebetalere, og burde behandles deretter. Til slutt vil jeg si at den viktigste erfaringen jeg tar med meg fra seks år i styret og to år som leder i UDLAF, er at vår kamp er helt grunnleggende. Det dreier seg i mindre grad om lønn. Det viktige er å bli respektert, å bli sett, å bli anerkjent og å være likestilt. Man skulle tro dette er prinsipper som automatisk ivaretas under en norsk arbeidsgiver, men dessverre er det mye som svikter ute. Vi har en lang vei å gå før vi kan si at våre medlemmer har «ordnede forhold» slik UD hevder offentlig.

Ny medlemsfordel!

Nå kan du kjøpe YS Hytteinnbo, en spesialpriset innboforsikring for deg som er medlem i Delta.

A13_0445/01.2016

Besøk oss på gjensidige.no/ys eller ring 03100.

STIPEND til medlemmer i Oslo

Stiftelsen for den tidligere Oslo-avdelingen av KFO kan yte stipend i forbindelse med yrkesrettet kompetanseheving til medlemmer under Nettverk Delta Oslo. Styret i stiftelsen har fastsatt følgende kriterier:

• S tipend ytes i form av refusjon for dokumenterte utgifter. • Avgjørelse om stipend foretas innen Det ytes inntil 50 prosent av dokumenterte utgifter.

• Maksimum stipend er kroner 5 000,- per år.

• Søknadsfrist er 30. juni og 31. desember i hvert år.

30. september og 31. mars hvert år.

• Søknadsblankett fås ved henvendelse til HTV-kontoret i Lakkegata 19-23 eller til lokal hovedtillitsvalgt (HTV) i Oslo.

12 | ta del mars 2016 | nye medlemmer

TaDel_01_2016_TT.indd 12

19.02.16 11.21

delta-lederen Erik Kollerud

Hyller og ­hogger i den norske ­modellen De politiske partiene krangler om mye, men alle er enige om av den norske velferdsmodellen er verdt å kjempe for. Den hylles sågar som Norges sterkeste konkurransefortrinn. Det er også bred enighet om at trepartssamarbeidet i arbeidslivet er en viktig bærebjelke i modellen. Og det er bra. Det som er mindre bra, er den manglende forståelse for at denne bærebjelken består av et organisert arbeidsliv med sterkt samarbeid mellom likeverdige parter både sentralt og lokalt. Gang på gang ser vi tilsynelatende små, men i praksis store, forsøk på hogg i denne bærebjelken. Ved å skape ubalanse i den norske samarbeidsmodellen i arbeidslivet, setter man også hele velferdsmodellen vår i fare.

La meg trekke fram tre eksempler på dette.

For ett år siden gjennomførte vi en politisk streik som svar på regjeringens forslag om endringer av arbeidsmiljøloven. Hovedorganisasjonene mente forslaget flyttet makt fra arbeidstakerne over til

— Det er bred ­enighet om at treparts­ samarbeidet i arbeids­ livet er en viktig ­bærebjelke i velferds­ modellen.

arbeidsgiverne, og svekker fagforeningenes muligheter for å ivareta arbeidstakernes interesser. Lovendringene ble gjennomført til tross for protestene.

Rett etter nyttår overleverte Arbeidstidsutvalget sin rapport. Hvis forslagene fra utvalget gjennomføres, blir arbeidsgivers styringsrett styrket og arbeidstakernes vern svekket.

Det tredje eksempelet er Produktivitetskommisjonens rapport, der det hevdes at partssamarbeid i offentlig sektor innsnevrer ledernes handlingsrom og kan være en trussel mot effektiv ressursbruk.

Delta mener tvert imot at ledelse som bygger på partssamarbeid på virksomhetsnivå er det viktigste virkemiddelet for å mobilisere arbeidskraft til innsats og endring. I møte med framtidens utfordringer trenger vi ikke mer styring, men mer samarbeid og tillit.

13 | ta del mars 2016 | trepartssamarbeidet 13 | ta del mai 2013 | nyheter

TaDel_01_2016_TT.indd 13

19.02.16 11.21

aktuelt intervju

– Ordets makt er sterkere enn våpen, sier Amanda Dalila Sahnoun.

På direkten med

Jay Leno OM SITUASJONEN I TUNISIA: – Som medlem i Delta vet jeg hvor bra det er å stå sammen, men det kan ikke sammenlignes med hvor viktig det er i Tunisia, sier Amanda Dalila Sahnoun. Her sammen med Jay Leno på Nobelkonserten, direktesendt på fjernsyn.

Foto: Stillsfoto fra produksjonsselskapet

¡ Siv M. Bjelland

amanda dalil a sahnoun ble intervjuet av talkshowlegenden Jay ­ Leno på Nobelkonserten i Oslo spektrum i desember 2015. Sahnoun har tunisisk familiebakgrunn, og er aktiv i Delta gjennom tannpleierforeningen og som ungrepresentant.

– Jeg tenkte ikke så mye på å være starstruck, men heller at jeg ikke måtte dumme meg ut live på tv, sier Amanda Dalila Sahnoun (26).

Mange la merke til Sahnoun på direkten med den kjente amerikanske tv-personligheten under den direktesendte konserten.

Situasjonen i Tunisia var tema. Den unge Deltatillitsvalgte med tunisisk bakgrunn er jevnlig på besøk hos slektningene, og brenner for sitt annet hjemland.

Jay Leno var vert på Nobelkonserten i Telenor Arena til ære for nobelpris­ vinnerne, den tunisiske dialogkvartetten.

– Var det mange som la merke til at du var på tv?

– Jeg tenkte ikke over at så mange skulle se konserten, men det har tikket inn veldig mange meldinger fra venner og bekjente som så det. Det er også mange på jobben som så meg. Men det kuleste

var at familien min i Tunisia, og venner i Canada og Frankrike, så det på Youtube.

Hvilke reaksjoner har du fått?

Mange lurer jo på hvordan i all verden jeg ble plukket ut til å svare på spørsmål fra selveste Jay Leno. Folk syns det var gøy, familien i Tunisia ble veldig stolte og ja, bare positivt!

– Hva var bakgrunnen for at du ble med?

– Jeg fikk billetter av en venn fordi jeg hadde hjulpet til med noen få ting i forbindelse med intervjuer og oversettelse. Jeg fikk spørsmål om jeg kunne tenke meg å bli stilt noen spørsmål under konserten, men visste ikke når og akkurat hva jeg skulle bli spurt om.

14 | ta del mars 2016 | demokratisering

TaDel_01_2016_TT.indd 14

19.02.16 11.21

— Så står man der på ­direktesendt tv med en av verdens største stjerner, og så bare slår hjernen seg av. amanda dalila sahnoun

– Hvordan var det å bli intervjuet?

– Alle vet vel hvem Jay Leno er! Jeg visste at han er et «funny face», men det er jo jeg óg, så det skulle ikke vippe meg av pinnen. Men så står man der, live, med en av verdens største stjerner, og så bare slår hjernen seg av. Men jeg tror jeg klarte meg bra likevel.

afrikanske landene. Disse landenes økonomi avhenger av turismen. Mister man den så har man mindre ressurser til å utvikle seg som land. Men viljen er der, ønsket om en bedre framtid er absolutt til stede i enhver tunisier, så da er det håp. Vi som en del av verdenssamfunnet har også et ansvar til å bidra.

– For dem som ikke kjenner deg fra Delta, kan du si noen ord om deg selv?

– Når jeg ikke er tv-stjerne så lever jeg et helt vanlig liv i Oslo. 26 år, tannpleier i privat praksis, representant i Delta Ung og leder av tannpleierforeningen sin lokalavdeling i Oslo og Akershus.

– At en fagforening var en av nobel­ prisvinnerne, hva tenker du om det?

– Det viser jo at løsning gjennom ordets makt er mye sterkere enn våpen. Det er et samlet folk som ønsker de samme rettighetene uansett hva deres politiske og religiøse bakgrunn er. De sloss for mye større ting enn antall feriedager. De har hatt diktatur lenge. Nå har de muligheten til å være et ordentlig demokrati. Det syns jeg er fett!

– Hva betyr din tunisiske bakgrunn for deg? Hva tenker du om framtiden til Tunisia?

– Det er kult å ha en fot i to land med så forskjellige kulturer og tradisjoner. Det betyr mye for meg at min familie skal være trygge, at de skal ha et godt liv og at de skal ha et velfungerende samfunn der helsesystem, skoler, veier og regjering fungerer. Jeg er priviligert som har vokst opp med mange muligheter og få bekymringer i hverdagen. Det er klart man ønsker det til alle.

Tunisia har kommet langt, men har mange utfordringer både innad i landet og på grunn uroligheter i landene omkring seg. Turismen har opplevd en nedgang etter terrorangrepene. Mange har hørt at flere tunisere er rekruttert til IS. At et charterfly ble skutt ned over Egypt, har heller ikke hatt noen positiv innvirkning på turismen i de nord­

DEMONSTRASJON: Tunisiere demon­strerer for frihet 20. april 2011 i hoved­­staden Tunis I etterkant av Jasmin-revolusjonen. Foto: iStock

nobelprisen til den ­ tunisiske dialogkvartetten

FREDSPRISUTSTILLINGEN: Årets fredsprisvinner og demokratiprosessen i Tunisia er tema for utstillingen på Nobels fredsenter i Oslo. Utstillingen varer fram til 27. november 2016. Foto: Siv M. Bjelland

Kvartetten for nasjonal dialog spilte en viktig rolle i Tunisia etter den arabiske våren, på veien fra kaos og opprør til ny grunnlov og frie valg. Årets fredsprisvinner er en kvartett som består fire ­organisasjoner som sammen tok på seg en meklerrolle da Tunisia sto på randen av borgerkrig i 2013.

Ved tildelingen la Nobelkomiteen vekt på at prisen også er ment som «et håndslag til det tunisiske folk».

KILDE: NOBELS FREDSSENTER

15 | ta del mars 2016 | demokratisering

TaDel_01_2016_TT.indd 15

19.02.16 11.21

TRE ERFARNE TILLITSVALGTE om lokale forhandlinger: Fra venstre Marit Solheim, Åse Mariann Gjerde og Linda Lohne. Alle foto: Siv M. Bjelland

Lokale blikk på

¡ Siv M. Bjelland Ç Bergen

LØNNS­ FORHANDLINGER Vi tok en prat med tre hovedtillits­ valgte i region Vest. Tidligere ­konserntillitsvalgt i Bergen kommune, Linda Lohne i Fusa, Åse Mariann Gjerde i Os og Marit S ­ olheim i Førde snakket om hva de er o ­ pptatt av foran vårens lønnsforhandlinger.

åse mariann gjerde er hoved­ tillitsvalgt i Os kommune.

– I lokale forhandlinger leter vi etter knagger å henge tilleggene på. Ulike typer ansvar, blant annet ansvar for lærlinger som vi har både i helse og oppvekst. Innen psykisk helsevern har noen ansatte oppgave som primærkontakt. Ansvaret favner da om alt fra brukerens økonomi til helseoppfølging.

Dette er blant annet noen av knaggene vi prøver å henge tilleggene på, sier Åse Mariann Gjerde.

– Hos oss i Os fungerer partssamarbeidet godt, sier hun.

Os er en suksesskommune på mange måter. Når kommunen planlegger nytt

16 | ta del mars 2016 | lokale forhandlinger

TaDel_01_2016_TT.indd 16

19.02.16 11.21

reportasje

– I lokale forhandlinger leter vi etter knagger å henge tilleggene på. åse mariann gjerde, hovedtillitsvalgt i os kommune

sykehjem, og det vil øke driftskostnadene med 40 millioner kroner årlig. Ja, da har rådmannen sørget for at kommunen å sette av i fond for å ha noe å bruke til driften. Os er blant kommunene med minst administrasjon. Til gjengjeld er offentlig-privat samarbeid (OPS) utbredt.

– En bro til en gammel kulturvei trengtes. Det fikk vi til ved hjelp av OPS. Vi har gode erfaringer med OPS. Det verste er å bygge noe uten å ha penger til drift, mener Gjerde.

Hun har et pragmatisk syn på likelønnsutfordringen: - Vi mangler ingeniører, men tilgangen på sykepleiere er god. Vi må ha en mer konkret føring enn «kvinne». Vi må se på utdanningslengde og ansvar. I yrker der det jobber flest kvinner tjener kvinnene mindre, konstaterer Gjerde.

Hun tror det handler mye om den enkelte kommune, om det er vilje til å gjøre noen likelønnsgrep.

tenke nytt. Det er dyrt å være fattig, sier Lohne.

I Fusa har politikerne bestemt at det skal bygges ny idrettshall, uten å ha satt av penger til drift.

– Det skal bli interessant å se hvordan politikerne skal løse dette i den

Stram økonomi gjør det vanskelig å tenke nytt

allerede stramme økonomien. Det er flott at politikerne ønsker helse­ fremmende og forebyggende tiltak, som denne hallen blir for innbyggerne, men det må være tanker om hvordan man skal dekke utgiftene. Jeg vet ikke hvordan det er tenkt løst.

– Folk er fornøyde med tjenestene i

I Fusa har Linda Lohne til gode å få gehør for at ansvar for lærlinger gir rett til lokalt lønnstillegg. Kompetanse er lettere å få gehør for.

– Kommunen vår har stram økonomi, som gjør at det er vanskelig å

Fusa, men kommunen leverer for gode tjenester i forhold til hva vi har råd til og det spesielt på området for helsetjenester. Fusa kommune gir bedre tjenester en loven forlanger. Dette har nå politikerne sett og gjør nå endringer i tjenestene. Her mener jeg politikerne har en stor oppgave, det er de som må ut til innbyggerne å si at brukerne av tjenestene vil få endringer. Ikke la de ansatte få belastningen med å formidle at tjenestene ikke blir de samme som tidligere, sier Lohne.

– Et konsulentfirma har laget en rapport om hvor man kan gjøre innsparinger. Kommunen kan spare fire-fem millioner kroner på å lage ny skolestruktur. Det er nå bestemt gjennom kommunestyrevedtak at strukturen blir endret og det blir interessant om dette vil hjelpe for kommuneøkonomien.

– Vi tillitsvalgte må sammen med arbeidsgiver løfte blikket og se om

– Redskapene til å forhandle for ­kvinner er for dårlige. linda lohne, hovedtillitsvalgt i fusa kommune

vi kan jobbe på en smartere måte.

Enhets­lederne i Fusa kommune står i en skvis, de har mange hensyn å ta og jeg syntes de er flinke til å ta oss tillitsvalgte med på råd. Vi vil gi gode tjenester med ­kvalitet, men utfra den lommeboken vi har er dette utfordrende, sier Lohne.

17 | ta del mars 2016 | lokale forhandlinger

TaDel_01_2016_TT.indd 17

19.02.16 11.21

reportasje

Tid for lønnsoppgjør

– Å lyse ut større stillinger er et sted å starte likelønnsarbeidet marit solheim, hovedtillitsvalgt i førde kommune

Verdsett kvinnegrupper

Historisk har kvinners arbeid vært verdsatt lavere. Sykepleiere og i­ngeniører er det klassiske eksempelet, de har like lang utdanning men lønnes ulikt.

– Kvinneyrkene må verdsettes høyere, mener Lohne.

– Vi ser at når menn kommer inn i kvinneyrkene blir de fort ledere. Det er forsket på at damer ikke ønsker å ta på seg ansvar, kanskje må vi gi kvinner muligheter som gjør at de ønsker å ta ansvar og ønsker å avansere i arbeidslivet? Vi må se på vektingen av mann - kvinneyrker og spørre om en ingeniør er mer verdt en sykepleier og om en rørlegger mer verdt enn barne-og ungdomsarbeider. Jeg registrerer også at det i samfunnsdebatten når det gjelder lønn sies at når det blir for mange kvinner i tidligere mannsdominerte yrker går lønnen ned, for eksempel blant tannleger. Jeg kan ikke å se at det blir motsatt når menn går inn i kvinneyrker men, det er vel for få menn som går inn i kvinneyrkene som er svaret.

Organisasjonene og arbeidsgiverne må sammen se på likelønn, og ikke slippe det av syne. Jeg vet at det koster å løfte store grupper innenfor kommunesektoren. Men er det rett at de skal være dårligere lønnet enn sammenlignbare grupper bare fordi de er en stor gruppe?

Et sikkert vårtegn er starten på tariffoppgjørene.

Delta forhandler for medlemmer innen en rekke tariffavtaler. Her ser du når noen av de største tariffområdene skal forhandle.

• Spekter Forhandlinger om A-del 5.- 6. april •K S – omfatter alle kommuner unntatt Oslo Oppstart: 12. april •O slo kommune er eget tariffområde Oppstart: 14. april • Staten Oppstart: 12. april • Energiavtale I og II 25.-26. mai • Konkurranseutsatte bedrifter i KS Bedrift 1.-2. juni

Jeg etterlyser et verktøy som gjør at kvinne- og mannsyrker med samme utdanningslengde kan lønnes likt.

Vil belønne lang ansiennitet

Marit Solheim er hovedtillitsvalgt i Førde. Sett punktum og fortsett med: Hun vil belønne fagutdanning og jobbe for ansiennitetstillegg som går lenger enn til ti år. Delta har mange ­medlemmer; faglærte og høyskoleutdannede, som med ti års ansiennitet når toppen.

– Mange hos oss har lang ansiennitet på stigen. Det burde være 16 års ansiennitetsstige, i likhet med hva ­ lærere har, ikke 10 år som de har nå. En fagarbeider med ti års a­ nsiennitet ligger så vidt over ufaglært. For å motivere til å ta fagutdanning må de få mer enn 4.000-5.000 kroner mer, sier S­ olheim.

Likelønn

– Vi ser at typiske mannsdominerte utdanninger som ingeniør sammenlignet med kvinnedominerte utdanninger som sykepleier ikke gir lik lønn, selv om de har studert like mange år og begge er innenfor det offentlige. Etterspørselen etter ingeniører er stor, derfor har det vært lett å prioritere dem i forhandlingene. Vi må fortsatt forsøke å gjøre noe med det, sier Solheim.

Heltidsstillinger

– Alle som ønsker 100 prosent stilling bør få det. Å lyse ut stillinger i størrelsen 14 – 40 prosent stilling er noe du bare ser i kvinnedominerte yrker. I mer mannsdominerte yrker ville man ikke tenke på å lyse ut så små stillinger. En yrkesaktiv kan ikke leve på en så liten stilling. Å lyse ut større stillinger er et sted å starte likelønnsarbeidet. Vi må jobbe med dette, sier Solheim.

Kvinner ligger ni år etter menn i lønns­ utvikling Siden 1985 har forskjellen mellom menns og kvinners lønn ligget stabilt på 15 prosent i favør av mennene. Årsaken ble i 2009 utpekt av den norske likelønnskommisjonen: Det kjønnsdelte arbeidsmarkedet. Norske kvinner har samme rettigheter som menn på papiret, men i praksis er det et betydelig lønnsgap.

Kvinner tjener i 2015 det samme som menn gjorde i 2006 viser en ny rapport fra World Economic Forum, ifølge Nrk Urix. Med den utviklingstakten vil likelønn være oppnådd i år 2133.

18 | ta del mars 2016 | lokale forhandlinger

TaDel_01_2016_TT.indd 18

19.02.16 11.21

nyhet

Ønsker lokale ­forhandlinger

¡ Siv M. Bjelland

En fersk undersøkelse i Delta viser at tillitsvalgte er p ­ ositive til å forhandle en del av lønna lokalt, i tråd med hva Delta tradisjonelt har hatt som lønnspolitikk.

Arbeidslivsavdelingen i Delta har spurt tillitsvalgte i kommune- og sykehus­ sektoren om deres erfaringer i de lokale forhandlingene i 2014. Spørre­ undersøkelsen gikk til hovedtillitsvalgte og foretakstillitsvalgte i de to største tariffområdene, KS og Spekter.

Tradisjonelt har Delta vært positive til at deler av rammen settes av til lokale forhandlinger. Resultatet av undersøkelsen tyder på at Deltas tillitsvalgte deler dette synet.

Ulikt regelverk

Mest innflytelse i KS

Tillitsvalgte i KS mer fornøyde med måten forhandlingene har foregått på, enn de tillitsvalgte i Spekter. 47 prosent i KS, mot 30 prosent i Spekter opplevde å ha hatt «svært stor grad av innflytelse på forhandlingsresultatet».

Hele 68 prosent av de tillitsvalgte i KS mente de ble behandlet som en likeverdig part i forhandlingene i stor eller svært stor grad. I helseforetakene var

tive til lokale forhandlinger, som de i KS. 24 prosent av de tillitsvalgte i Spekter svarer at de vil ha lokale forhandlinger hvert år, mot 14 prosent i KS. Halvparten i begge leire mener det er passelig med lokale forhandlinger annet hvert år. 18 prosent i begge leire ønsker ikke at det skal være lokale forhandlinger.

Her spiller det også inn at størrelsen på potten det skal forhandles om betyr mye. Det må ikke være for lite penger å dele ut. Da kan det framstå meningsløst å dra i gang et så stort forhandlingsapparat.

— Det må ikke være for lite penger å dele ut.

Lønnssystemet i kommunesektoren forutsetter at det drives lokal lønnspolitikk.

Den enkelte ansatte kan be om tilgang på lønnsdata og relevante fakta, og har krav på en lønnssamtale med sin leder.

I forhandlings­ området for sykehusansatte, Spekter, er regelverket rundt lokale forhandlinger mindre omfattende enn i kommunesektoren. I helseforetakene er det ikke noe krav om å ha en lokal lønnspolitikk. Men rett til tilgang på relevante fakta og drøftelser er nevnt.

Deltas tillitsvalgte i den enkelte virksomhet har de direkte erfaringene med lokale forhandlinger. Svarprosenten var 58 prosent i KS og 68 prosent i Spekter.

Delta er fornøyd med svarprosenten, som er antatt representativ. Undersøkelsen skjedde høsten 2015.

det 53 prosent som svarte dette.

I KS er 63 prosent av de tillitsvalgte «ganske fornøyd» eller «svært f­ ornøyd» med resultatet, 60 prosent av dem vurderer at medlemmene er «ganske fornøyd» eller «svært fornøyd». Av de tillitsvalgte i helseforetakene er 37 prosent «ganske fornøyd» eller «svært fornøyd», mens 34 prosent av dem vurderer at medlemmene er «ganske fornøyd» eller «svært fornøyd».

Ønsker lokale forhandlinger

Tillitsvalgte i både KS og Spekter er positive til lokale forhandlinger. Til tross for mer negative erfaringer stiller de Spektertillitsvalgte seg minst like posi-

Kollektiv lønn viktigst

Både i Spekter og KS er de tillitsvalgte positive til at det ligger sentrale ­føringer på hvem som skal ­prioriteres lokalt. Halvparten mener det bør b ­ rukes føringer for å løse særskilte utfordringer, i underkant av en fjerdedel mener det alltid bør være sentrale føringer. En knapp fjerdedel mener at de lokale parter bør stå fritt.

Oppfatningen om hvor stor del av lønna som bør forhandles lokalt er noe ulik i Spekter og KS. De tillitsvalgte i helseforetakene er noe mer positive til å forhandle mer av lønna lokalt. I begge avtaleområdene mener en fjerdedel at all lønn bør forhandles sentralt.

Kilde: Arbeidslivsavdelingen i Delta

19 | ta del mars 2016 | lokale forhandlinger

TaDel_01_2016_TT.indd 19

19.02.16 11.21

¡ Siv M. Bjelland Ç Bergen

De som har deltatt på kurset har nå ­kompetanse i å gi medlemmer utdanningsråd.

Ansattes kunnskaper under lupen Å være leder i borettslaget, eller aktiv i korpset, kan øke din verdi som arbeidstaker.

kaas i styringsgruppen for kurset.

Høsten 2015 ble første kurs gjennomført med suksess. Deltakerne representerer svært ulike arbeidssteder. Blant deltakerne var Os kommune, Skole­ fritidsordningen i Bergen, Gullstølen kjøkken og Stiftelsen Helgeseter.

nylig fikk ta del være med på et spennende og nyskapende kurs i Bergen for tillitsvalgte i region Vest i Delta, der de sammen med flere av sine arbeidsgivere har lært å utvikle kompetansen på sin arbeidsplass.

Mange arbeidstakere undervurderer seg selv, og hva de kan bidra med på arbeidsplassen.

– Mange ansatte har masse usynlig kompetanse. Flere deltakerne på dette kurset har fått en aha-opplevelse, sier Deltas leder i region Vest, Åse Bjørkaas.

At tillitsvalgte og arbeidsgivere går sammen er grunnleggende for kurset.

Arrangører er Delta og Folkeuniversitetet, i samarbeid med Hordaland fylkes­ kommune.

– Kurset har vært utsatt på grunn av for få påmeldte. Vi spisset invitasjonen, og så fikk vi det til, sier Bjørkaas.

– Vi har strevd litt med arbeidsgiversiden. KS var positive til initiativet, men ønsket ikke å være med som arrangør, sier hun.

Fylkeskommunen kom med da det ikke var mulig for KS å delta aktivt i styringsgruppen. Kurset har vært planlagt i ett år. VOX – nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk - har bidratt med penger.

Vellykket kurs

Sammen med leder i Null til atten, Jill Hellem, Stig Roar Olsen fra Folkeuniversitetet i Hordaland og Trond Lygre ved Senter for yrkesrettledning (SYR)i Hordaland fylkeskommune, sitter Bjør-

På kurs med sjefen

Bedre spørreteknikker

– Endringer og omstillinger er en del av

arbeidslivet i dag. Ved kommunesammenslåinger er mange redde for å bli overflødige, sier Bjørkaas.

Kursdeltakerne skal bli mer bevisste på å finne behovene på arbeidsplassen, og få redskaper for å kartlegge dem. Å utvikle spørreteknikker for å få gode svar av ansatte er en av flere metoder når kompetansekartlegging på arbeidsplassen står på timeplanen.

– Vi har fått veldig positive tilbake­ meldinger fra kursdeltakerne, sier ­Bjørkaas.

I fare for å falle ut

Mange kan stå i fare for å falle ut av arbeidslivet på grunn av manglende ferdigheter innen lesing, skriving og regning i et stadig mer digitalisert arbeidsliv. Flere vegrer seg for opplæring. Lysten til gå på kurs og seminar hoper seg opp i ledelsen og øvre del av administrasjonen. Tanken er at en tillitsvalgt kan nærme seg dette temaet på en mindre truende måte enn arbeidsgiver.

Få fram ferdighetene

På kurset lærer de om den motiverende samtalen, som tilnærming overfor dem

20 | ta del mars 2016 | ansattes kunnskaper

TaDel_01_2016_TT.indd 20

19.02.16 14.01

reportasje

— Læring kan være gøy, kjedelig, over­veldende og ­skremmende. Meste­parten av all læring er ikke et resultat av undervisning. t rond lygre, fritt etter ivan illich i «det skoleløse samfunn»

NYSKAPENDE ARRANGØRER: Sammen med leder i Null til atten, Jill H ­ ellem (ikke med på bildet), Folke­universitetet i Hordaland, Stig Roar Olsen (til venstre), Hordaland fylkes­kommune, Senter for yrkesrettledning (SYR), Trond Lygre (til høyre) sitter Åse Bjørkaas (midten) i styringsgruppen for kompetanse­kurset i Delta region Vest.

Alle foto: Siv M. Bjelland

som har tapsopplevelser i forhold til utdanning.

– Jeg tror ofte man leter på feil sted.

En 57 år gammel vaktmester trenger kanskje ikke å gå på et nytt kurs. Start med å få fram ferdighetene han allerede har, gjerne gjennom interesser, fritid og erfaring, sier seniorrådgiver i Hordaland fylkeskommune, Trond Lygre.

Gi råd om voksenopplæring

– Mange har spørsmål om utdanning og opplæring de ønsker seg. Hvor skal jeg gå for å finne det? Hvordan kan det finansieres? Må jeg ha permisjon fra jobben? Vi har hatt om grunnleggende rett til voksenopplæring, om voksenrett og praksiskandidatordning og om elever som trenger særlig tilrettelegging, for eksempel dem med flerkulturell bakgrunn.

Delta og Folkeuniversitetet

Kurset har utviklet kompetansekartlegging i samarbeid med arbeidsgivere og arbeidstakere. Arbeidsgivers medvirkning er avgjørende for å få resultater.

– Når begge er her er tonen: «Vi kan nesten ikke vente med å sette i gang», sier Stig Roar Olsen.

– Opplegget er godt gjennomsydd, med entusiastiske deltakere. Resultatene er gode.

– Vi stopper ikke i dag. Vi skal fortsatt ha kontakt med deltakerne. Det er mye læring i å se på hverandres erfaringer i mellomperiodene, sier han.

Samarbeidet med Delta har gitt mersmak. Han ønsker å fortsette med flere kurs, og ser for seg en videreutvikling i større skala.

– LO har AOF, Delta kan ha Folkeuniversitetet, sier Olsen.

HJELP TIL Å KNEKKE KODEN På bakgrunn av Kompetansereformen 2008-2009 kom det som et resultat av tariffoppgjøret i 2010 et krav om å kartlegge kompetanse i kommunene. Ingen har klart å knekke koden for å kartlegge realkompetansen. Dette kurset kan bringe saken nærmere en løsning.

Hva kan dette brukes til?

Ved nedbemanning: Hva slags kompetanse trenger vi? Regler i forhold til nedbemanning skal følges.

Ved omplassering: Hva har vi bruk for, hva har vi?

Manglende ferdigheter: Ved ønsker om å få mer kompetanse; hva ønsker man mer av? Hvilke muligheter er det til å søke stipend? Hos Delta? I kommunen?

Formalisere kompetanse: Tillitsvalgte kan hjelpe folk til å formalisere realkompetansen sin. Ta fagbrev.

Fullføre halvgåtte løp.

Lønn: Kartleggingen kan også brukes til å forhandle lønn, men det er ikke formålet med kurset.

21 | ta del mars 2016 | ansattes kunnskaper

TaDel_01_2016_TT.indd 21

19.02.16 11.21

reportasje

Vil videreutvikle ansatte – Jeg er veldig fornøyd! Det var bra nivå på kurset og vel anvendt tid, sier daglig leder Geir Legreid. ¡ Siv M. Bjelland Ç Bergen

da ta del var med en gruppe Delta­ tillitsvalgte på kurs i kompetanse­ planlegging nylig, var det et poeng at også sjefen var med. De lederne som stilte, angret ikke.

STIFTELSEN HELGESETER: Vil lære å snakke bedre sammen

Hovedtillitsvalgt Frode Hølleland ved Stiftelsen Helgeseter tok initiativet, og hadde ingen problemer med å få med sin sjef, Geir Legreid.

Stiftelsen Helgeseter er et bo-, arbeids, kultur- og omsorgstilbud til personer med utviklingshemming. Det er en privat stiftelse innenfor arbeids­ giverorganisasjonen Virke, og drives etter antroposofiske verdier.

Kommunikasjon utfordrende

Daglig leder Geir Legreid satte pris på bli kurset i konkrete teknikker innenfor kommunikasjon på arbeidsplassen.

– Det er den mest utfordrende delen av jobben. Det meste kan løses tek­ nisk, men det menneskelige må løses ­gjennom å snakke sammen, sier han.

Han ser fram til å komme raskt i gang med å bruke det de har lært.

– Det handler om å investere i etter­ utdanning og hva slags læringskultur vi skal ha hos oss, sier Legreid.

Han etterlyser at flere arbeidsgivere, folk med beslutningsmyndighet, er med på kurset.

Kurset har gått over tre samlinger, med hjemmeoppgaver i mellomperioden.

– Så bra at vi er i gang med jobben før vi er ferdig med kurset. Det kas­ ter allerede av seg. En bra modell!

Arbeidsgivere kunne være med på flere av Deltas kurs, sier Legreid.

BERGEN KOMMUNE: Kartla tillitsvalgtes IT-kunnskaper

SKAPE GOD LÆRINGSKULTUR: Geir Legreid og Frode Hølleland jobber på en arbeidsplass som drives etter antroposofiske verdier, og er opptatt av de ansattes videreutvikling.

Alle foto: Siv M. Bjelland

Som konserntillitsvalgt leder Kjersti Litleskare de øvrige tillitsvalgte i kom­ munen. Hun har kartlagt deres IT-kunn­ skaper, som en del av praksisen.

– Håndtering av store mengder e-post og å beherske r­ egneprogrammet Excel i forbindelse med forhandlinger, er

22 | ta del mars 2016 | ansattes kunnskaper

TaDel_01_2016_TT.indd 22

19.02.16 14.05

KONSERNTILLITSVALGT: Som øverste tillitsvalgt er Kjersti Litleskare opptatt av å kvalifisere de andre tillitsvalgte til å gjøre en god jobb sammen med henne.

SAMMEN PÅ KURS: Personalsjef Eva Kvernes Røttingen (til høyre) og hovedtillitsvalgt Åse Mariann Gjerde i Os kommune.

­ferdigheter som behøves.

Hun sier hun har lært mye om hvor mye det har å si hvordan man snakker sammen, og vil bruke lærdommen til å involvere de andre.

skriving. At det var så mange, var jeg ikke klar over, sier Åse Mariann Gjerde.

I Os vil de se på lønnspolitikken som følge av kurset, blant annet for å motivere flere ufaglærte til å ta fagbrev.

– Da kan vi få til mer sammen.

KJØKKENTJENESTEN I BERGEN KOMMUNE: Kokkene vil lære mer om kok og kjøl

– Et utrolig kjekt kurs. Kjempemotiverende. De første dagene var litt heseblesende, men veldig informative. Jeg er glad vi skal få oppfølging på dette, sier Litleskare.

OS KOMMUNE: Vil se på gruppen ufaglærte

Hovedtillitsvalgt Åse Mariann Gjerde og personalsjef Eva Kvernes Røttingen i Os kommune har gått sammen på kurset.

– Utbyttet har vært stor, er begge enige om.

De har lagt vekt på å kartlegge basiskompetansen.

– En stor del av våre arbeidstakere kan ha mangelfulle basiskunnskaper.

Det har vi kanskje ikke gjort nok med, sier Eva Kvernes Røttingen.

– På kurset ble det opplyst om at over 30 prosent av Norges befolkning ikke har gode nok kunnskaper i lesing og

Liv Festervoll er leder for Gullstølen kjøkken, med fire avdelinger. Med seg hadde hun Anne Britt Bø fra Lyngbøtunet og Janne Kårevik fra Fyllingsdalen.

– Vi har kartlagt kompetansen på Gullstølen. Alle kokkene har fagbrev, så det er på plass. Gullstølen lager mat etter sous vides-prinsippet (kok og kjøl), og vil gjerne lære mer om det. En ansatt som er på Nav-tiltak er meldt på leseog skrivekurs. Det hadde jeg ikke visst at det var behov for om jeg ikke hadde gått på dette kurset, sier Festevoll.

Hun hadde gjerne sett at etatssjefen også var med.

BERGENSKOKKER: Kokkene ved Gullstølen kjøkken, fra venstre Anne Britt Bø, Liv F­ estervoll og Janne Kårevik.

23 | ta del mars 2016 | ansattes kunnskaper

TaDel_01_2016_TT.indd 23

19.02.16 11.21

KVINNESAK: Demonstrasjon foran Stortinget i Oslo 2. desember 1980, da saken om kjønnskvotering ved stortingsvalg ble behandlet. Bildet viser Grete Botten (t.v.) og Anne Kristine Hognestad med plakater for kjønnskvotering. Forslaget ble nedstemt i Stortinget. NTB arkiv Henrik Laurvik / NTB / SCANPIX 24 | ta del mars 2016 | ny likestillings- og diskrimineringslov

TaDel_01_2016_TT.indd 24

19.02.16 11.21

Ny lov vil svekke likestillingsarbeidet Forslaget til ny likestillings- og diskrimineringslov møter store protester på arbeidstakersiden. ¡ Siv M. Bjelland

regjeringen er stadig ute i hardt vær når det gjelder likestilling, nå med forslaget om å slå sammen likestillingsloven og diskrimineringslovene fra fire lover til én lov. Fra før har regjeringen blitt kritisert for å redusere pappapermen fra 14 til 10 uker, med resultatet at færre benytter ordningen.

Den nye loven skal omfatte all diskriminering knyttet til kjønn, etnisitet, nedsatt funksjonsevne og seksuell orientering, men vil i praksis svekke kvinners vern. Å fjerne kvinner fra formålsparagrafen antyder at likestilling mellom kjønnene er oppnådd.

– Vi er ikke i mål

– Dagens arbeid for likestilling må ikke svekkes, er den klare meldingen fra ­Deltas 1. nestleder Lizzie Ruud Thorkildsen.

– Vi har ønsket oss en felles lov, men ikke på bekostning av det som l­igger i dagens lovverk. Det er positivt at ­diskrimineringen knyttet til graviditet og barn nevnes spesielt, men likestillings­ lovens formåls­paragrafs formulering om «særlig å styrke kvinners stilling» må videreføres i sin helhet påpeker Deltas 1. nestleder.

Alle må kunne forsørge seg

– Statsråden hevder at diskrimineringsvernet foreslås styrket. Dette er ikke usant, men det er dessverre ikke hele sannheten. Loven blir kraftig svekket når det gjelder å fremme likestilling og hindre diskriminering, sier fagansvarlig for likestilling i YS, Hege Herø.

YS har i utgangspunktet vært positiv til å samle lovverket for å gjøre det lettere å bruke, og for å gi bedre vern mot sammensatt diskriminering. Sistnevnte er utbredt. Et tankekors er at kvinner kommer dårligst ut på flere felt. For eksempel er det høy andel deltid blant personer med nedsatt funksjonsevne, av disse igjen det klart flest kvinner.

Statsrådene Solveig Horne (Frp) og Robert Eriksson (Frp) sa seg tidligere enige med YS at alle bør kunne forsørge seg selv og at samfunnet må få utnytte de menneskelige ressursene best mulig, den såkalte arbeidslinja.

– Valgfrihetstankegangen til regjeringen kolliderer med disse prinsippene.

Da er det et stort tankekors at det er kvinner som taper mest på det i det lange løp, sier Herø.

Utelukker mesteparten av privat sektor

Store deler av arbeidslivet blir fritatt for å drive aktivt med likestilling. I forslaget til ny lov fjernes aktivitetsplikten for private bedrifter med under 50 ansatte. Hele 98,5 prosent av bedrif-

tene i privat sektor, cirka 200 000 virksomheter, kommer under grensen.

Uten et lovkrav om aktivitetsplikt blir det opp til den enkelte bedrift om de ønsker å drive likestillingsarbeid.

– Delta går i imot at aktivitetsplikten skal omfatte færre arbeidsgivere, sier Lizzie Ruud Thorkildsen.

Stor symbolverdi

Likestillingsloven er kjent som verdens beste diskrimineringslovverk.

Stortinget mottar stadig utenlandske delegasjoner som vil lære om likestillingsloven. Den norske loven har som uttalt mål å bedre kvinnenes stilling, og den gjelder på alle områder, ikke bare for arbeidslivet. Lovens hensikt er å gi kvinner samme muligheter som menn.

Hovedorganisasjonene YS, LO og Unio har alle uttalt seg kritisk til regjeringens forslag til ny likestillings- og diskrimineringslov. Høringsfristen på lovutkastet var 22. januar.

Stort engasjement mot lovendring

YS har hatt en arbeidsgruppe med bred juridisk og politisk kompetanse som har jobbet med høringen på loven.

– Det har vært et stort engasjement med en veldig god blanding av innspill.

Når man frykter å miste noe blir det høy temperatur, sier Herø.

25 | ta del mars 2016 | ny likestillings- og diskrimineringslov

TaDel_01_2016_TT.indd 25

19.02.16 11.21

nyhet

Kritisk til én felles lov Regjeringen har foreslått å slå sammen likestillings- og diskrimineringslovene.

Delta er kritisk, og får støtte fra Likestillingsog diskrimineringsombudet. ¡ Siv M. Bjelland

mange har protestert på regjeringens forslag om å slå sammen likestillingsloven og diskrimineringslovene til én lov (se egen sak).

Hva kan gå tapt hvis loven blir vedtatt?

Vi tok kontakt med fagdirektør ved Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO), Claus Jervell, som har lang erfaring med å praktisere like­stillingsog diskrimineringsloven innenfor arbeidslivet.

Svekkelse på to områder

– LDO er i likhet med Delta kritisk til å fjerne ordlyden i loven om at formålet er å styrke kvinners stilling. Vi er også uenig i ­svekkingen av aktivitetsplikten for arbeidsgivere. Dette gjelder både forslaget som vil unnta private b ­ edrifter med færre enn 50 ansatte, anslagsvis 200 000 private virksomheter og at virksomheter ikke lenger må redegjøre for arbeidet. Dette fjerner også mulighetene ombudet har for å følge opp disse bestemmelsene i loven, sier fagdirektør Claus Jervell.

Henvender seg til ombudet

Likestillings- og diskriminerings­ombudet er første instans når tillitsvalgte ved arbeidsplasser skal prøve om et tilfelle er i strid med loven. Delta har ved flere anledninger erfart at ombudet bidrar sterkt til å sette i gang prosessen som gjør det mulig å rette opp i saker der det finner sted diskriminering (se undersak).

En enklere lov

LDO er ikke imot å samle diskrimineringsbestemmelsene i én lov.

– Jeg ser mange fordeler med å ha én lov, men ikke når det medfører svekkelse på viktige områder, sier Claus Jervell. En svensk forsker snakket nylig om at det kan være hensiktsmessig å ha en lov for hvert samfunnsområde, og at man kunne ha en egen diskrimineringslov for bare arbeidslivet.

Dette er etter mitt syn interessant, men har ikke vært diskutert i den norske debatten.

viditet og foreldrepermisjon, individuell tilrettelegging, rekruttering. Det er viktig at tillitsvalgte kjenner lovverket for å få en god personalpolitikk på arbeidsplassen, sier Claus Jervell.

– Alle tillitsvalgte må få opplæring i diskrimineringsregelverket. Der kan ombudet samarbeide.

Delta kan følge opp!

Delta har vunnet fram i noen viktige diskrimineringssaker (se undersak), men tillitsvalgte kunne vært flinkere til å følge opp diskrimineringsregelverket på arbeidsplassen.

– Vi savner at fagforeningene skolerer sine tillitsvalgte. Mange forbund i YS har innledet et samarbeid med oss om opplæring. Der kan Delta følge opp, sier Jervell.

Kan bli flinkere

– Diskrimineringslovverket er et sterkt lovverk på områder som likelønn, gra-

26 | ta del mars 2016 | ny likestillingslov

TaDel_01_2016_TT.indd 26

19.02.16 11.21

Delta fikk stoppet diskriminering

450.000 kroner tilkjent brannkonstabel

SFO-leder vant likelønnsseier

34 år og for gammel for jobben

Delta-medlem Marja Aastrøm ble tilkjent 450.000 kroner i erstatning og oppreisning etter en avgjørelse i ØstFinnmark tingrett. Retten konkluderte med at brannkonstabel Aastrøm var like godt, om ikke bedre, kvalifisert enn de øvrige søkerne og mener at hun skulle fått stillingen som brannkonstabel om hun ikke var utsatt for diskriminering. Aastrøm fikk medhold både av Likestillingsombudet, Likestillings- og diskrimineringsnemnda og i tingretten.

I fire år kjempet SFO-leder Else Marie Nygaard før hun fikk medhold. Først klaget hun sammen med sin Delta-tillitsvalgte saken inn for likestillingsombudet.

Hun hadde sammenlignet og funnet ut at arbeidsledere i teknisk etat i Fredrikstad kommune tjente en god del mer enn det hun gjorde som leder for SFO. Likestillings- og diskrimineringsnemnda påla Fredrikstad kommune å gi samme lønn som mannlige ledere i tekniske etat. Det innebar en lønnsøkning på 25-30.000 kroner for Delta-medlemmet Nygaard.

Brannkonstabel Harald Mogen ble ikke kalt inn til intervju i forbindelse med søknad på fast stilling. Ombudet konkluderte med at Fredrikstad kommune ved Fredrikstad brann- og redningskorps diskriminerte Mogen på grunn av alder. Kommunen måtte slutte å legge alder til grunn og ha en konkret vurdering av alle søkere.

27 | ta del mars 2016 | ny likestillingslov

TaDel_01_2016_TT.indd 27

19.02.16 11.21

Meningsfylt jobb med asylsøkere

Leder Toini Christin Granum og hjelpepleier Berit Sveen trives i de koselige fellesarealene ved bofellesskapet på Dokka. Alle foto: Hege Heløe

–D et er meningen at jeg skal lære bort men jeg lærer samtidig mye av u ­ ngdommene her, sier hjelpepleier Berit Sveen.

¡ Hege Heløe

28 | ta del mars 2016 | integrering

TaDel_01_2016_TT.indd 28

19.02.16 11.21

berit S veen arbeider ved et bofellesskap for enslige mindre­årige flyktninger på Dokka i Nordre Land kommune.

– Jeg er glad i å møte folk og er glad i unge og i ungdommer spesielt. Det er noen fine ungdommer vi har her, sier hun.

I dag bor det 11 ungdommer i bo­fellesskapet i Nordre Land kommune og de er fra tre ulike nasjoner: ­Somalia, ­Afghanistan og Eritrea. Tre jenter og åtte gutter i alderen 15 til 20 år.

De som bor her har fått innvilget opphold i Norge og ­kommer fra ulike ungdomsmottak over hele landet.

Unge asylsøkere tilpasser seg

Hun synes det er artig å se utviklingen til ungdommene og ­hvordan de tilpasser seg livet i Norge med skole fem dager i uka.

– Når de kommer hit er de ofte veldig selvbevisste og de påpeker at de har kommet seg helt til Norge alene så de kan bestemme selv. Vi må forklare de at her er det regler og at avtaler skal overholdes, sier hun, og forteller om ­ungdommen som dro ut for å sykle rundt midnatt.

Han fikk beskjed om at i Norge må han være inne klokken 23.00.

Sveen forteller at ungdommene tror de kan bestemme mer enn de kan.

– Det er nok rart for dem å komme hit å bli passet på.

Likevel ser vi at de liker å få struktur og grenser og at noen bryr seg om dem. De godtar reglene etter at vi har forklart dem hvorfor. Jeg sier at det er en grunn til at det er fred og demokrati Norge. Det er fordi vi har regler og at vi følger dem, det gir dem noe å tenke på, forteller Sveen.

Godt med egen hybel

Dette bofellesskapet er bygget i 2011. Det skiller seg ut fra de fleste andre bofellesskap for enslige mindreårige flyktninger hvor det som oftest er tre til fire ungdommer som i en bolig med ansatte som «bor» sammen med de i huset. Her har ungdommene egne hybelleiligheter med soverom, bad og stue med et lite tekjøkken. Samtidig har de et felles kjøkken og oppholdsrom hvor de spiser frokost på hverdagene og felles middag tre dager i uka.

– Blir de mer selvhjulpne av å ha sitt eget å holde orden på?

– Vi synes det fungerer fint og ungdommene trives med å ha det slik. De lærer seg å bli selvstendige og holde orden på egen leilighet og de har også ansvar for å rydde etter seg på fellesrommene. De bytter på å ha ansvar for innkjøp av mat. Det er mye læring i dette. De innordner seg hverandre og må respektere hverandre, sier hun, og forteller at de også må lære seg å lage mat.

– Spesielt guttene kan oftest ikke annet enn å koke vann og kanskje ris, forteller hun.

Arbeidstrening er bra

VERDENS BESTE JOBB: Berit Sveen mener selv hun har verdens beste jobb.

får de arbeidstrening, språktrening og de tjener en slant.

– De lærer om norsk arbeidsliv, at det er viktig å passe klokken og møte presis og de lærer å samarbeide, ­forteller Sveen.

Hun har flest ettermiddagsvakter. Da skal ungdommene følges opp med leksehjelp. De skal også følges til ulike ­aktiviteter som de går på.

- Noen går på dans, andre på fotball, friidrett eller helsestudio. Det er vår jobb å følge de opp så vi har på en måte en foreldrerolle. Bofellesskapet er et tiltak hjemlet i Lov om barneverntjenester og skal fungere på samme måte som et fosterhjem, forklarer Sveen.

Jobben krever god motivasjon

– Jeg ble hjelpepleier fordi jeg er glad i folk og interessert i yrket. Jeg var ikke ferdig utdannet hjelpepleier før jeg var 25 år, men var nok heller ikke moden til dette yrket da jeg var 18, erkjenner hun.

Hun mener at for å arbeide med enslige mindreårige ­flyktninger, så må man være motivert.

– Jeg mener at man som fagarbeider kan jobbe flere steder enn i pleie eller i sykehus, sier Berit Sveen, som har videreutdanning i rehabilitering.

Hun er styremedlem i Helsefagarbeidere i Delta.

I Bofellesskapet på Dokka arbeider det sosionom, pedagog, barnevernspedagog, psykiatrisk sykepleier, helsefagarbeidere/hjelpepleiere, barne- og ungdomsarbeidere og ufaglærte.

Saken har stått på trykk i Helsefagarbeideren.

enslige mindreårige til norge • I 2015 kom 5297 mindreårige asylsøkere til Norge.

• Ankomstene var høyest i september og oktober.

•U DI har ansvaret for de mellom 15-18 år, mens Bufetat har ansvaret for de under 15.

En gang i uka er ungdommene innom en lokal fabrikk. Her

29 | ta del mars 2016 | integrering

TaDel_01_2016_TT.indd 29

19.02.16 11.21

reportasje

¡ Hege Heløe

–Fint å jobbe på et helt nytt sykehus Sykehuset på Kalnes i Østfold ble offisielt åpnet 30. november i fjor, men allerede i mai flyttet de første avdelingene inn. Hvordan er det å arbeide ved Norges nyeste og kanskje flotteste sykehus? innovasjon kalnes

• Kostnadsramme 5,4 milliarder kroner

• Bruttoareal på 85.500 m2 • Funksjonsrom: 3184 • Tekniske rom: 480 • Rørpoststasjoner: 42 • Heiser: 21 • AGV: Varerobot • TEK 10: Universell utforming • Sikret for jordskjelv • SØ er første sykehuset i Norge med lavenergistandard med støtte fra Enova.

Helsesekretær Jannicke Degenes finner seg rent arbeidstøy i skapene i garderoben.

Alle foto: Hege Heløe

foretakstillitsvalgt for Delta, Tone Lie Nilsen, er guide på Østfolds største arbeidsplass.

En gedigen flytteprosess er over.

De ansatte har brettet opp ermene og bidratt til at overgangen til nytt sykehus har gått så smidig som mulig for både ansatte og for pasienter.

– De aller fleste yrkesgrupper har vært godt involvert i planleggingsfasen.

Noe vil det alltids være å justere i et nytt bygg. Vi må nok regne med å bo oss inn en stund til, sier den foretakstillitsvalgte.

Attraktiv ny teknologi

– Jeg tror det blir bra å jobbe her.

Det er store avstander. Første dagen

min gikk jeg 16.000 skritt. Jeg bruker nok litt tid på å bli kjent, sier Torbjørn Johnsen, på teknisk avdeling.

Han hadde nylig sin første arbeidsdag på Kalnes, er fersk tillitsvalgt i Delta. Johnsen er en av de siste som forlater det gamle sykehuset i Fredrikstad. Han gleder seg til å ta i bruk ny teknologi og moderne utstyr. Om et par uker skal verkstedet, et sidebygg som er satt opp i etterkant, være klart.

Noen utfordringer som må løses

Jannicke Degenes er tillitsvalgt for Delta og er helsesekretær, delvis ved Kalnes og på Grålum. Hun synes det er fint å jobbe på det nye sykehuset. Hun

Det er mange og lange korridorer på det nye sykehuset på Kalnes. Foretakstillitsvalgt Tone Lie Nilsen (til venstre) sammen med tillitsvalgte ved Sykehuset Østfold, Jannicke Degenes, Bente Jacobsen, Jeanett Eilertsen og Torbjørn Johnsen.

30 | ta del mars 2016 | nytt sykehus

TaDel_01_2016_TT.indd 30

19.02.16 11.21

Sykehuset på Kalnes ble offisielt åpnet av kongen 30. november 2015.

Feirer medlem nr 500 ved Sykehuset Østfold har likevel fått føle på kroppen at terminalen hvor hun sitter er høyt oppe og at hun selv sitter lavere. Det har gjort at hun har fått vondt i armen.

– Det er også litt støy fra faksen, som i helsevesenet fremdeles brukes på grunn av pasientsikkerhet, sier hun, og tenker at det nok blir bedre og bedre å jobbe ved det nye sykehuset. Utfordringene er noe ledelsen skal ta tak i, sier Degenes.

Lie Nilsen tok opp med arbeidsmiljøutvalget at det manglet stoler til pasientene i de lange korridorene. Stoler er nå på plass.

– Det er et pasientvennlig sykehus.

Pasientene er veldig fornøyde. De har enerom med bad og toalett. Bygget er delt inn i fargekoder for at de lettere skal finne fram. Det er selvbetjente innsjekkingsmaskiner, noe pasientene er positiv til, sier Tone Lie Nilsen.

- Det er populært med selvbetjente ­innsjekkingsskranker, sier foretakstillitsvalgt Tone Lie Nilsen.

Bjørn Harald Iversen og Trine Ellefsen i styringsgruppa for Vernepleierforbundet i Delta her med foretakstillitsvalgt Tone Lie Nilsen (til venstre) ved Sykehuset Østfold for å overlevere gave til Delta-medlem nummer 500 som er vernepleier. – Det skal bli mange flere vernepleiere i Delta-Østfold, mener Tone Lie Nilsen.

Delta-medlem nr 500 er vernepleier og jobber ved seksjon for psykosebehandling ved sykehuset på Kalnes i Sarpsborg.

– At vernepleierne er på vei inn i Delta er blant mye positivt som skjer i Delta, sier foretakstillitsvalgt Tone Lie Nilsen.

31 | ta del mars 2016 | nytt sykehus

TaDel_01_2016_TT.indd 31

19.02.16 11.21

frispark Andreas Hompland

Å flykta frå problema ks strevar med å finna eit dekkande, sjølforklarande og handterlig namn på organisasjonen. Det heng også saman med skiftande oppgaver og posisjon gjennom over 100 års historie.

andreas hompland sosiolog, skribent og scenarist

Frå bestillingsmenn via funksjonærar til kommunetilsette.

den eine forløparen til KS var «bymøtene» som førte til Norsk Byforbund (1916) og Kommunalt Centralbyrå som eit opplysnings- og interessekontor for bykommunane. Den andre forløparen var Norges Herredsforbund (1923) som det gjekk svært dårlig med etter eit grovt underslag. Det var lite samhandling og samarbeid mellom dei to organisasjonane, men i åra like før andre verdenskrig var det samtalar om ei samanslåing der «Arbeiderpartiets by- og herredslag» også skulle vera med. under krigen gjorde NS-regimet kort prosess og slo saman dei to organisasjonane til Norsk Kommunesamband. Tvangsfusjonen blei nulla ut 8. mai 1945, og Norges B ­ yforbund og Norges Herredsforbund gjenoppsto som ­separate organisasjonar - rett nok samlokalisert og samordna i eit felles sekretariat med namnet Kommunalt Sentralbyrå. by- og herredsforbundet , som det heitte i dagligtale, blei formelt slått saman med noen andre organisasjonar til Norske Kommuners Sentralforbund (NKS) i 1972. Forhand-

32 | ta del mars 2016 | kommentar

TaDel_01_2016_TT.indd 32

19.02.16 11.21

Illustrasjon: Hallvard Skauge

kom «medlemsorganisasjon» med i namnet. Etter siste vedtektsendring i 2012 lyder paragraf 1: «KS er en arbeids­ giver-, interesse- og rådgivningsorganisasjon, som gjennom ­ivaretakelse av medlemmenes interesser, skal arbeide for en ­effektiv og selvstendig kommunesektor som varetar innbyggernes behov.» Men til daglig opererer dei med noe så rundt og n ­ øytralt som «Kommunesektorens organisasjon».

— Det er ikkje uvesentlig kva ein organisasjon kallar seg, for det seier noe om kva den vil vera. lingsavdelinga blei utbygd, og dei valde politikarane fekk ei klarare rolle i det direktørstyrte Kommunens Hus. i 1988 blei namnet endra til Kommunenes Sentralforbund, forkorta KS. I 2004 forsvann Kommunenes Sentralforbund, og det offisielle namnet blei rett og slett KS. – med visst sideblikk til LO og NHO, og ikkje minst til det danske forbildet, det mektige KL. men ks kjendest litt anonymt ut, så ein brukte parentesen «Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon». Noen prøvd seg også med «kamporganisasjon». Seinare

ks er ikkje ein forkortelse. Det er eit akronym som skal kjennast att på sine gjerningar, ikkje på sine bokstavar.

Akkurat som NAV. Rett nok var det opprinnelig ein merkelapp for utgreiingane om «Ny arbeids- og velferdsforvaltning».

Sjøl om den ikkje lenger er ny, er namnet stadig NAV eller Nav eller nav, men nå visstnok som ein assosiasjon til eit nav: midtblokka som festar spilene og får hjulet til å gå rundt. Sjøl om både arbeidsministeren og den nye NAV-direktøren, som kom frå KS, insisterer på at A-en står for «Arbeid» og skal rehabiliterast. Det er ikkje uvesentlig kva ein organisasjon kallar seg, for det seier noe om kva den vil framstå som. ein endå meir nærliggande parallell til kordan namn og forkortelsar, oppgaver og medlemsgrunnlag endrar seg, er herverande organisasjon – Delta. Det begynte i 1898 som Bestillingsmennenes Landsforbund. Etter turbulente år i grensetvistar mellom ulike grupper av kommunalt tilsette, og med Kommuneforbundet i LO, blei Kommunale ­Funksjonærers Landsforbund (KFL) stifta i 1936. Etter ei kraftig avskalling like etter krigen, førte KFL ein hard kamp for tilværelsen og identiteten. «Funkjsonærideologien» tapte, noe som blei gjort tydelig med omdanning og namneendring til Kommunal­ansattes Fellesorganisasjon (KFO) i 1965. (Lars Thue: «Fra bestillingsmannsforening til moderne fagforbund.

Kommunalansattes Fellesorganisasjon 1936-1986»). ps: om spaltisten er inhabil eller ekstra habil når han skriv dette, kan diskuterast. Faktum er at han saman med Jon Helge Lesjø har forfatta ei bok om KS og KS sin plass i den norske modellen. Tittelen er – passande nok: Konstante Spenninger. Det er gjort som eit oppdrag frå KS, men på to armlengders avstand og med frie hender.

33 | ta del mars 2016 | kommentar

TaDel_01_2016_TT.indd 33

19.02.16 11.21

reportasje

¡ Audun Hopland

Lærerik faglig og lokal

Dugnad Den som har skoen på vet best hvor den trykker.

Hele 33 lokaltillitsvalgte fra Valdres og Hadeland møttes nylig til fagdag i Søndre Land. Quiz om lov og avtaleverk var populært. Sosialt er det også ­verdifullt for tillitsvalgte å møtes.

Quiz var et vellykket hjelpemiddel da spørsmål om Delta, organisasjonsarbeid, oppsigelser, arbeidstid, arbeidsavtale og feriedager og mye annet snadder skapte engasjement for tillitsvalgte fra Deltas region Innlandet. Tid og sted var 25. januar på Bjørnen Kro i Odnes rett nedenfor unnarennet på Odnesbakken der Magne Rognstad satte bakkerekord med 122,5 m i 2003. Birger Ruud satte i 1931 verdensrekord med 76,5 meter. Bakken er nå nedlagt. Vinterkledd snølandskap skapte vakre rammer rundt fagdagen.

Vikarbruk

Utfordringer

Kari Marie Hammerstad, tidligere hovedtillitsvalgt og «sjefsverver» på Hadeland ble på samlingen i Odnes gitt ekstra oppmerksomhet for 14 års innsats.

- KFO og Delta har vært i mitt hjerte. Jeg savner det gamle leddet «Valdres og Land», men venner meg til det nye. Nå ønsker jeg lykke til videre. Bruk mulighetene i Delta til å få opplæring. Jeg håper Delta fortsetter som den gode organisasjonen den er, sa Hammerstad. I november i fjor fikk hun Deltas erkjentlighetsmerke i sølv.

Regionleder for region Innlandet, Geir Over Mittet, orienterte om Delta, om at de største utfordringene er å rekruttere og beholde tillitsvalgte, om å gjøre Delta mer synlig og om å styrke vervekulturen i hele organisasjonen. Mittet la også vekt på at den ferske medlemsundersøkelsen i Delta viser at medlemmene synes at de får god service og at de er fornøyd med medlemsfordelene. Hvert femte medlem sier de kanskje kunne tenke seg et tillitsverv. Svært få har planer om utmelding og ni av ti tillitsvalgte kjenner til Delta direkte, der medlemmene kan ringe 02125 og stille spørsmål og å få faglig hjelp.

Regionlederen trakk fram noe som skjer ofte for tiden. Vikarbruken er høy i kommunene. Erfarne ansatte sies opp og så hentes inn vikarer. Dette bør de tillitsvalgte drøfte lokalt og ta opp med kommunen. Ifølge arbeidsmiljøloven kan man etter å ha vært i et vikariat i tre år kan man legge inn krav om fast stilling. Oppstår det problemer, kontakt Delta, understreket Geir Ove Mittet.

I mitt hjerte

34 | ta del mars 2016 | fagdag

TaDel_01_2016_TT.indd 34

19.02.16 11.21

Tillitsvalgte fra innlands-Norge møttes til fagdag på Bjørnen Kro. Alle foto: Audun Hopland

Kari Marie Hammerstad (til venstre), fra Hov i Søndre Land blir takket for innsatsen av Vibeke Bjørkeli, hoved­ tillitsvalgt i Nordre Land.

35 | ta del mars 2016 | fagdag

TaDel_01_2016_TT.indd 35

19.02.16 11.21

reportasje

– Partipolitisk uavhenighet er viktig – Delta er løsningsorientert og inkluderende.

– Jeg blir i Delta, det er spennende og lærerikt.

Laila Aaberg (44),

Heger Tronerud (38),

hovedtillitsvalgt i

hovedtillitsvalgt i

Nord-Aurdal

Søndre Land

– Jeg meldte meg inn i Delta i 2007. Før det var jeg i Hjelpepleierforbundet og i Fagforbundet. I kommunen var jeg først med i forhandlingsutvalget til Delta, så ble jeg vikar for hovedtillitsvalgt og tok over vervet i 2010. Deltas medlemsgaranti om å være det enkelte medlems partner i arbeidslivet og den partipolitiske uavhengigheten er viktig for at medlemmene skal være fornøyde. Deltas kultur er åpen og inkluderende og du har du lov til å tenke egne tanker, forteller Laila Aaberg.

Når hun ikke er tillitsvalgt jobber hun i åtti prosent stilling som nattevakt på Aurdal omsorgssenter. Og så er hun langdistanseløper med raske tider, halvmaraton på 1time og 26 min. og ti km på 39-40 min.

– Jeg er fr a september i fjor frikjøpt i 70 prosent stilling som hovedtillitsvalgt i Søndre Land kommune og er ikke utlært etter neon måneder i vervet, forteller Hege Tronerud.

– Tidligere var jeg plasstillitsvalgt i Søndre land kommune på dagtilbud for psykisk utviklingshemmede. På grunn av omstillinger har det vært krevende utfordringer hvor jeg har måtte stå på for de ansatte/medlemmene sine rettigheter. Å få midlertidige ansatte over i faste stillinger har vært utfordrende og mye arbeid har gått med til dette. Partipolitisk uavhengighet er viktig. Jeg blir i Delta, her er det spennende og lærerikt.

Hege Tronerud bor på gård med mann og tre barn, hytta ved Trevatn er ikke langt unna.

– Jeg liker å bruke mine kreative evner, blant annet med håndarbeid, forteller hun.

– Er du medlem i en fagforening har du noen i ryggen om det oppstår problemer.

Wenche Kolstadbakken, tillitsvalgt i Øystre Slidre og leder av lokalt ledd

-Jeg valgte Delta, for der får jeg anledning til å være med i en yrkesorganisasjon.

Jeg føler behov for å være medlem i en fagforening for å ha noen i ryggen om det skulle oppstå problemer på arbeidsplassen. Partipolitisk uavhengighet er også en god grunn. Valget har jeg aldri angret på.

Jeg ble plasstillitsvalgt i 2006 og var det til februar 2015 da jeg tok over som hovedtillitsvalgt. Å være tillitsvalgt er lærerikt. Jeg får satt meg inn i mye som jeg ikke hadde gjort som

en arbeidstaker. Det er fint å ha kontoret for Region innlandet på Lillehammer med ansatte som er lett tilgjengelige og som kan kontaktes om det er noe du står fast i eller om du har spørsmål. Jeg føler meg godt ivaretatt i Delta og jeg får frihet til å ivareta medlemmene med ulike aktiviteter.

Delta skal ivareta medlemmenes interesser som arbeidstakere og yrkesutøvere. Vi jobber for å ivareta de lønns og arbeidsvilkårene vi har i dag.

Yrkesorganisasjoner er også viktig for å imøtekomme medlemmenes interesser, sier Wenche Kolstadbakken.

36 | ta del mars 2016 | fagdag

TaDel_01_2016_TT.indd 36

19.02.16 11.21

ekspertråd Delta Direkte | Arbeidsliv | Likestilling og diskriminering | Pensjon

Ferie og feriepengegrunnlaget feriepenger får du i stedet for lønn når du avvikler ferie. Det viktig å skille mellom retten til feriefritid og retten til feriepenger. Dette to ulike rettigheter. Du kan ha rett til feriefritid selv om du ikke har opparbeidet deg feriepenger.

I slike tilfeller får du ikke lønn i ferien. Hvis du ikke har opparbeidet deg feriepenger og ikke ønsker å ta ut ferie, kan du motsette deg å gjøre dette. Unntaket kan imidlertid være at det avvikles fellesferie og driftssstans.

Grunnlaget for utbetaling av feriepenger kommer fram på lønnslipp og årsoppgave. Opptjeningsåret regnes som året i forveien. Feriepenger i 2016 har grunnlag i hva du tjente i 2015.

I følge ferieloven er det en del ytelser som ikke inngår i feriepengegrunnlaget. Dette kan være feriepenger som er utbetalt i opptjeningsåret, andel av nettoutbytte, bonuser, utgifter til bilhold, kost, losji, faste godgjøringer som opptjenes og ­utbetales uavhengig av fravær på ferie.

I noen tilfeller kan det være tvil om en fast godtgjøring ­kommer inn under unntaksbestemmelsen. Da kan prinsippet om at feriepenger skal dekke bortfall av lønn under feriefravær være veiledende.

Kort sagt kan man si at hvis det foretas trekk i godtgjøringen under ferieavvikling, skal det være medregnet i feriepengegrunnlaget. Hvis godgjøringen utbetales fullt ut under ferieavvikling, skal den ikke regnes med i feriepengegrunnlaget.

Unntaksvis kan det være tilfeller hvor godtgjøringen ikke omfattes av trekket, selv om det inngår i feriepengegrunnlaget. Det må foretas en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle.

Feriefritid i ferieloven er fire uker og en dag. De aller fleste har imidlertid lengre ferie Dette gjelder offentlig sektor, og de aller flest i privat virksomhet også. Har du fem ukers ferie utgjør prosentsatsen 12 prosent. Er du over 60 år og har seks ukers ferie, utgjør prosentsatsen 14,3 prosent.

unn viken rådgiver i delta direkte

— Grunnlaget for ­utbetaling av feriepenger kommer fram på lønnslipp og årsoppgave.

Som medlem i Delta kan du ringe eller skrive til rådgiverne i Delta Direkte. Vi kan orientere deg om dine rettigheter, og hos oss kan du få veiledning om hvordan du skal gripe an en vanskelig situasjon på jobben. Ingen spørsmål er for store – og ingen er for små. Når du ringer eller skriver til Delta Direkte er det din tur til å få hjelp. Sammen med tillitsvalgte og ansatte i Deltas ressurs-og servicesenter strekker vi oss for å ivareta Deltas medlemmer når det trengs. I Ta Del vil du framover bli kjent med mange av temaene du kan få veiledning om fra Delta Direkte.

37 | ta del mars 2016 | delta direkte

TaDel_01_2016_TT.indd 37

19.02.16 11.21

ekspertråd Delta Direkte | Arbeidsliv | Likestilling og diskriminering | Pensjon

Trakassert på grunn av etnisitet?

hanne bjurstrøm likestillings- og diskrimineringsombud

jeg er i en veldig vanskelig situasjon på arbeidsplassen, og ønsker veiledning fra dere. ­ Noen kolleger lager problemer og er fiendtlige mot meg og andre kolleger med minoritetsbakgrunn på arbeidsplassen.

Det har sammenheng med vår etniske bakgrunn. De hin­ drer oss å utføre arbeidsoppgavene. Vi har også blitt kalt «jævla p ­ akkis», og de snakker nedlatende om kulturen vår.

Vi v­ urderer å varsle om dette til ledelsen. Bør vi gjøre det?

basert på dine opplysninger, har dere blitt utsatt for ulovlig trakassering etter diskrimineringsloven om etnisitet, paragraf 9. Trakassering er handlinger, unnlatelser eller ytringer som virker krenkende, skremmende, fiendtlige, nedverdigende eller ydmykende.

Ombudet vil anbefale dere å be om bistand fra tillitsvalgte som kan undersøke hva slags rutiner som finnes på arbeidsplassen for å varsle om trakassering, og hvilke rutiner arbeidsgiver har for å håndtere en slik varsling. Arbeidsgiver må ta varslingen seriøst og forsøke å finne løsninger. Når dere varsler om trakasseringen, anbefaler vi at dere forsøker å beskrive konkrete situasjoner, hvem som var involvert, og når det skjedde.

Dersom saken ikke løser seg med arbeidsgiver, kan du kontakte oss igjen. Ombudet vil kunne vurdere om du/dere har blitt trakassert hvis du/dere ønsker en klagebehandling av saken.

— Når ansatte melder fra om trakassering, har også arbeidsgiver en plikt til å forsøke å hindre trakasseringen.

38 | ta del mars 2016 | likestilling og diskriminering

TaDel_01_2016_TT.indd 38

19.02.16 11.21

ekspertråd Delta Direkte | Arbeidsliv | Likestilling og diskriminering | Pensjon

Kan vi avtale at aldersgrensen skal beholdes?

vi holder på med omorganisering av brann­ vesenet, og jeg er skeptisk til å gå over til en jobb med høyere aldersgrense. Jeg har nå alders­grense 60 år og har hatt det i mange år. Vi har avtale om å beholde lønns- og ansettelsesvilkår, men noen sier at vi likevel ikke kan beholde aldersgrensen. Kan det være riktig? kari bakken rådgiver i kommunal landspensjonskasse – klp

— ­Hvis du er så gammel at du kan gå av innen et år, har du likevel rett til alderspensjon ut fra din gamle aldersgrense.

dette er ikke noe dere kan avtale, da alders­ grensen er knyttet til stillingen. Selv om den er en viktig del av ansettelsesvilkårene gjelder den kun så lenge du har stilling med særaldersgrense.

Hvis du er så gammel at du kan gå av innen et år, har du likevel rett til alderspensjon ut fra din gamle aldersgrense.

De som allerede er fylt 56 år når de går over i ny stilling kan dermed gå av ved 57 år, hvis summen av alder og medlemstid er minst 85 år.

For alle andre som har hatt aldersgrense 60 år er det aldersgrensen i den nye stillingen som gjelder.

For mange stillinger med aldersgrense 65 år gjelder andre regler, som gjør at de kan gå av ut fra sin tidligere aldersgrense, hvis de har hatt den i 15 år og går av innen 10 år. Dette gjelder uansett ikke for ansatte i brannvesenet, som har lave aldersgrenser på grunn av de kravene som stilles til dem.

39 | ta del mars 2016 | pensjon

TaDel_01_2016_TT.indd 39

19.02.16 11.22

Returadresse: Ta del, Delta, Postboks 453 4896 Grimstad

Gjensidige Bank

Sørg for å ha gode betingelser på banksparing Hos Gjensidige Bank får du gode betingelser på innskudd. Se under for sammenligning med andre banker.

Krav til fast sparing

Antall årlige uttak

Gjensidige Sparekonto YS

Nei

ubegrenset

1,00 %

1,00 %

1,00 %

Nordea Sparekonto

Nei

12

0,80 %

0,80 %

0,80 %

DNB Sparekonto (maks 8 mill.)

Nei

ubegrenset

0,55 %

0,55 %

0,55 %

Krav til fast sparing

Antall årlige uttak

0 – 1 mill.

1 – 2 mill.

Over 2 mill.

1,50 %

Sparekonto

Høyrentekonto Gjensidige Høyrentekonto

0 – 100 000

100 – 500 000

Over 500 000

Nei

4

1,30 %

1,40 %

Månedlig

12

1,20 %

1,20 %

1,20 %

Nei

ingen

0,75 %

0,75 %

0,75 %

Nordea Bufferspar

Månedlig

ingen

1,00 %

1,00 %

1,00 %

Danske Bank SparExtra

Månedlig

ingen

0,90 %

0,90 %

0,90 %

DNB SuperSpar Skandiabanken Høyrentekonto*

BSU

Alle beløp

Gjensidige BSU

3,40 %

Nordea BSU

3,40 %

DNB BSU

3,20 %

Skandiabanken BSU

3,00 %

Prisene er hentet fra bankenes hjemmesider 1.2.2016. *Rente på Skandiabanken Høyrentekonto gjeldende fra 30.3.2016. Rente under 100 000 kroner er 0,05 %.

Les mer på gjensidigebank.no

TaDel_01_2016_omslag_03.indd 2

19.02.16 10.40