Ta del 3/2015

Magasinet for Delta #3 | oktober 2015 | 67. årgang

Delta til fjells side 32

Fra håndverker til helsefagarbeider

side 4

Tillitsverv ga karriereløft

side 10

Å være transperson på jobb

side 38

Innhold Ta del nr. 3, oktober 2015

₂₂

₄

Fra håndverker til helsefagarbeider

₇

Deltalederen

₈ Skatteoppkrevere seiret ₁₀ Fra tillitsverv til karriereløft ₁₈ Glimt fra årets Deltauke ₁₈

₁₀

₂₂ Småprat og alvor i Arendal ₂₄ Shabana Rehman pekte på de unge ₂₆ Nettverk Sørvest: Tips og råd om kommunikasjon

₂₉ Nettverk Sørvest: Vikingånd i Ravnafloke

₃₀ Nettverk Innlandet: Faglig påfyll ₂₄

₃₂ Til fjells med medlemmene ₃₄ Homplands frispark: Ansvaret ligg ein annan stad

₃₆ Ekspertråd: Delta Direkte svarer, arbeidsliv, likestilling og diskriminering, pensjon

Ta del | Postboks 9202 Grønland, 0134 Oslo | T E L E FON 02125 KON TOR Lakkegata 23, Oslo | N E T T tadel.no U TGI V E R Delta – en arbeidstakerorganisasjon i YS Opplag 68 122 | Isbn 0800-4382 | Redaksjonen avsluttet 24. september 2015 DE SIG N Katinka Odner, Itera | T RY K K Ålgård Offset | FOR SI DE FOTO Delta i Lom, Vågå og Sel på sommerens fjelltur i Jotunheimen. Foto: Privat

R E DA K TØR

Audun Hopland audun.hopland@delta.no R E DA K SJON S SE K R E TÆ R

Siv M. Bjelland siv.bjelland@delta.no JOU R N A L I ST I DE T T E N U M M E R

Gunhild Lervåg gunhild.lervag@delta.no

leder Audun Hopland

Redde våre medmennesker «En båt på Atlanteren gikk på grunn sprang lekk/ Men det var ingen nordmenn som ble vekk/ En annen gikk ned med både mus og mann/ Men alle nordmenn sto på land.»

Andre vers i Tramteaterets sang «Ingen nordmenn med» er ord vi kjenner fra nyhetene når ulykker og katastrofer rammer ute i verden. Når hundre mennesker drukner i Middelhavet er det for fjernt til at det angår oss umiddelbart, så lenge de ikke er nordmenn. Hvilket ansvar skal vi ta for at de i flukt drar ut på havet i dårlige gummibåter?

Norge holdt seg unna krigen i Irak i 2003. I mars 2007 frigjorde USAs forsvarsdepartement en rapport som bekreftet at amerikansk etterretning ikke hadde bevis for masseødeleggelsesvåpen i Irak. Et forvitret Irak er en del av bakteppet for at Den islamske staten (IS) kontrollerer store deler av Irak, Syria og Libya.

Norge har også deltatt i krig i Afghanistan og Libya med begrunnelsen om å oppnå demokrati.

Trolig har det også vært vikarierende motiver for krigshandlingene – kontroll over naturressurser kan også ha vært et motiv.

I 2011 slapp seks norske F16-fly 600 bomber over Libya. Diktatoren Gaddafi, ble drept. EUs grensepoliti, Frontex, mener at opptil en million mennesker vil reise ut fra det nå borgerkrigsherjede Libya i løpet av 2015.

I Syria er konflikten nå i sitt femte år. Behovet for hjelp øker. Flyktningene har forlatt alt de eier og har.

Tyrkia, Jordan og Libanon har til sammen tatt imot fire millioner flyktninger. De mener at nå må landene i Vesten ta imot flere. Det virker smålig av Norge å ta

— Nå er alt kommet oss nærmere.

3 | ta del oktober 2015 | flyktningestrømmen

imot 8.000 over en tre års periode, slik alle partiene unntatt SV og Frp ble enige om i juni. Øst- og sentraleuropeiske land stritter imot. De rike landene på den arabiske halvøya tar ikke imot flyktninger.

Storbritannia, som står utenfor Schengen, vil ta imot 20.000 flyktninger de neste fem årene.

Tyskland har tatt imot hundretusener og regner med 800.000 asylsøknader, men har nå innført grensekontroll for å hindre kaos. Sverige vil ta imot 100.000. Det finnes grenser for hvor mange som kan komme inn på kort tid når det ikke er klart hvor de skal bo og integreres i våre vestlige samfunn. De som har beskyttelsesbehov må prioriteres.

Skeptikere advarte før bombingen i Libya i 2011 mot at et angrep kunne dele landet, gi makt til radikale islamister og skape en humanitær katastrofe som var større enn den angrepet var ment å hindre.

Hvis et lite barn holder på å drukne på badestranden, i en elv eller i et tjern, står du da stille og ser på at det drukner? Nei, alle vil gjøre det de kan for å redde barnet. Da skyskraperne i New York raste sammen løp brannmennene inn og mange av dem døde i forsøket på å redde mennesker. Å redde millioner er ikke lett. Vi kjenner dem ikke. Men bildet av den den lille gutten som lå død på stranden stakk i hjertet og holdninger endret seg brått.

Min historielærer sa ofte at det eneste menneskene lærer av historien er at de ikke lærer noe av historien.

Mennesker har til alle tider flyktet fra fare, krig, sult og katastrofer. Nå er alt kommet oss nærmere.

nyheter

Fikk stor nok stilling med Deltas hjelp Da Bjørn Nipedal ble arbeidsledig etter 40 år som håndverker, tok han sin første vakt på bolig og ble helt solgt.

Som ufaglært fikk han ikke fast stilling. Da utdannet han seg til helsefagarbeider.

Med hjelp fra Delta fikk han også stor nok stilling.

¡ Gunhild Lervåg Ç Arendal

– Jeg tok en vakt og var solgt. Jeg kjente at denne gruppa ville jeg jobbe med, sier Nipedal.

Bjørn Nipedal blir rørt når han forteller om jobben sin som helsefagarbeider på Jovanntunet i Arendal.

– Det gir så mye å jobbe med denne gruppa. Det er godt å kunne hjelpe. Det er gøy når vi finner tonen og gir så mye når du mestrer det. Jobben min er å være et medmenneske, sier han.

Måtte ta utdanning i løpet av 40 år som tømrer, modellsnekker og bøkker, har Bjørn Nipedal (61) vært med på mange opp- og nedturer i ulike bransjer og bedrifter. Han har vært modellsnekker på Nylands verksted, i dag Aker brygge, han har som bøkker bygd og vedlikeholdt eikefat for Vinmonopolet, og avsluttet snekkerkarrieren i båtbransjen i Arendal. Da det ble dårlige tider for båtbransjen, måtte han finne seg noe annet å gjøre.

Han kjente at han hadde fått nok av snekring og kulde, og var åpen for noe nytt. Men hva? En venn av kona foreslo at han skulle ta en prøvevakt på Jovanntunet, som er en bolig for mennesker med spesielle behov.

4 | ta del oktober 2015 | rett til utvidet stilling

Nipedal fikk et vikariat på 21 prosent ved boligen og tok i tillegg vakter både der og fire andre steder for å få det til å gå rundt. Han spurte lederen sin hva som måtte til for at han skulle få fast jobb på Jovanntunet. «Du må utdanne deg til helsefagarbeider», var svaret.

57 år gammel gikk Bjørn Nipedal i gang med en ny utdanning. Fra før hadde han fagbrev som modellsnekker og to svennebrev som tømrer og bøkker.

Nipedal likte å lære om hvordan kroppen virker, men å ta ny utdanning var tungt også økonomisk. Han gikk på skole på dagen, og tok vakter på fem ulike steder om kvelden.

21. mai 2014 fikk han fagbrevet som helsefagarbeider.

Samme dag lå det et stor konvolutt fra Arendal kommune i postkassa. Det var en invitasjon til et introduksjonskurs for pensjonstilværelsen. Kommunen ville forberede ansatte på overgangen til livet som pensjonist.

– Det var merkelig å få invitasjonen samme dag som jeg fullførte utdanningen, ler Nipedal.

Fikk hjelp fra Delta Som helsefagarbeider fikk Nipedal 60 prosent fast stilling på Jovanntunet og måtte fortsette å spe på med ekstravakter.

Nipedal er medlem i Delta fordi han hadde fått det anbefalt av en kollega, og tok kontakt med hovedtillitsvalgt i Arendal, Cathrine Berge, for å få hjelp til å få større stilling.

Alle som er fast ansatt i en deltidsstilling og som kan dokumentere at de det siste året har jobbet mer enn den faste stillingen, kan søke om fast stilling tilsvarende den faktiske arbeidstida de siste tolv måneden.

Deltas hovedtillitsvalgt i Arendal hjalp Nipedal med å samle dokumentasjon på hvor mye han har jobbet. Hun hjalp

5 | ta del oktober 2015 | rett til utvidet stilling

Helsefagarbeider Bjørn Nipedal har fått hjelp av Delta til å få økt stillingen sin. Nå slipper han å ta vakter på flere arbeidsplasser og kan konsentrere seg om å gjøre en god jobb på en bolig for mennesker med spesielle behov. Her trives han veldig godt. Foto: Gunhild Lervåg

ham også med å søke.

Nipedal krevde å få 85 prosent stilling, og på vårparten fikk han innvilget kravet.

– 85 prosent stilling er nok. Å få så stor stilling ved ett arbeidssted har betydd veldig mye. Jeg kan roe ned. Det er stressende å ha så mange arbeidsplasser samtidig som det jeg har hatt. Delta har gjort mye for meg. Jeg har fått god hjelp med en gang jeg har bedt om det.

Siden nyttår har Delta jobbet målrettet med å hjelpe flere til å få større stillinger, og har hjulpet minst 100 over i større stillinger.

Nipedal anbefaler flere menn å velge helse- og omsorgsyrker.

– Jeg skulle gjerne fått tips om dette yrket i tidlig alder. Det falt meg ikke inn at jeg kunne velge noe sånt. Jeg ble rådet til å bli tømrer og snekker. Det har vært en morsom reise å gå fra å være håndverker til å bli helsefagarbeider. Det har jeg ikke angret på en dag, sier Nipedal.

nyheter

ETTÅRSREGELEN Er du deltidsansatt og jobber mer enn den faste stillingen din? Du kan ha rett på fast ansettelse i hele stillingen.

Vilkår:

Hva oppnår du?

• Du har arbeidet utover avtalt arbeidstid de siste 12 måneder, såkalt merarbeid.

• Dette merarbeidet har vært ekstravakter. Avtalt merarbeid gjennom utvidelse av stillingen gjennom en midlertidig arbeidsavtale, teller ikke med.

• Merarbeidet har vært «jevnlig».

Dette betyr at det har vært av et visst omfang og en viss hyppighet. Arbeid kun ved ferieavvikling eller isolerte arbeidstopper er ikke tilstrekkelig.

Det er imidlertid ikke et krav at arbeidet har vært likt fordelt over de siste 12 månedene.

Rett til fast stilling tilsvarende den faktiske arbeidstiden siste 12 måneder.

I utgangspunktet ansettelse på samme arbeidssted og med samme arbeidstid som du har arbeidet de siste 12 månedene.

Hva kan du gjøre?

• Finn fram timelister og lønnsslipper som dokumentasjon. Regn ut hva den konkrete stillingsprosenten har vært.

• Lever skriftlig krav til arbeidsgiver om fast stilling tilsvarende det du faktisk har arbeidet.

• 12-månedersperioden regnes bakover i tid fra du framsetter kravet.

• Behovet for merarbeid må fortsatt være tilstede når kravet framsettes.

• Din og arbeidsgivers dokumentasjon vil sammen danne grunnlag for å bestemme ny stillingsprosent. Dokumenterer arbeidsgiver at det ikke lenger er behov, har du ikke krav på økt stilling.

Dokumenterer arbeidsgiver at det ikke er behov for mer enn for eksempel halvparten av kravet du har framsatt, så er det halvparten du har krav på.

• Er du medlem i Delta, kan du få hjelp til dette av din tillitsvalgte. Er du ikke medlem og trenger hjelp – meld deg inn i Delta!

Ønsker innspill fra

DEG

Delta ønsker innspill til hovedoppgjørene i 2016.

Neste års lønnsoppgjør er et såkalt hovedoppgjør hvor man i prinsippet kan forhandle om alle bestemmelser i tariffavtalen. Innspill fra medlemmene vil være et viktig bidrag i de diskusjoner som skal gjennomføres i forkant av oppgjøret. Vi har utarbeidet et debatthefte som er lagt ut på delta.no. Debattheftet omtaler alle temaene

6 | ta del oktober 2015 | rett til utvidet stilling

som kan bli aktuelle under neste års hovedoppgjør.

Gå inn på Deltas hjemmeside (delta.no). Der vil det være mulighet for å komme med innspill på hva du synes Delta bør jobbe for.

Hilsen arbeidslivsavdelingen i Delta

delta-lederen Erik Kollerud

Valg for framtiden Lokalvalget er over. Folket har sagt sitt i både kommune, fylke og kirke. Demokrati betyr folkestyre, og gjennom valg kan folket bestemme hvilken politikk og hvilke politikere de ønsker at skal styre.

Det menes mye av mange om hvem som er valgets vinnere og tapere. Lokale saker og lokale personer påvirker selvfølgelig et lokalvalg, så dette varierer.

Likevel har nok sentrale tema som flyktningkrisen og klimautfordringene satt sitt preg på resultatet.

Noen velger også å tolke valgresultatet som et uttrykk for at regjeringspartiene ble straffet for at de har vært for lite ydmyke overfor folkets mening.

Her siktes det blant annet til søndagsåpne butikker og endringene av arbeidsmiljøloven, som er møtt med massive protester fra organisasjoner med nærmere 1,5 millioner arbeidstakere i ryggen. Vi får håpe valgresultatet gjør inntrykk og at regjeringen blir mer lydhør heretter.

Under valgkampen la Delta vekt på politikernes rolle som arbeidsgivere. Slagordet var «Velg en god sjef!» Vi vil ha lokalpolitikere som forstår at de ansatte

— Delta har uten tvil satt sitt preg på valget og bidratt til at lokalpolitikere nå er mer bevisst sin arbeidsgiverrolle.

7 | ta del oktober 2015 | deltalederen

er den desidert største ressursen, og at løsningen på velferdsutfordringene ligger i god forvaltning av denne ressursen. Det har vært fantastisk å følge lokale Delta-representanters innsats for å sette dette på dagsordenen. De har hengt opp plakater, hatt stands på torg og arbeidsplasser og gjennomført politikerdebatter. Delta har uten tvil satt sitt preg på valget og bidratt til at lokalpolitikere nå er mer bevisst sin arbeidsgiverrolle.

Nå fortsetter vi innsatsen for å øke politikeres forståelse av betydningen av å forvalte samfunnets menneskelige ressurser på en best mulig måte.

Mangel på arbeidskraft i offentlig sektor, overgang til en mindre oljeavhengig økonomi, bruk av teknologi, klimaendringer og økt globalisering må møtes med god ledelse og mobilisering av det norske folk.

Samarbeidsmodellen mellom partene i arbeidslivet må brukes for alt den er verdt, både lokalt og sentralt. Det handler om å mobilisere de menneskelige ressursene for framtiden.

nyheter

Massiv motstand — Regjering og Storting har fått beskjed om hvorfor dagens ordning er best. per kollstrøm, kemner i ringsaker kommune

lite å vinne på omlegging – Ørsmå endringer i oppkrevingsgraden skal til før de 370 millionene som Jensen trodde hun kunne spare blir til tap. Vinningen går opp i spinningen, sier Lasse Hunsrød. Han er kemner i Bergen og leder fagutvalget skatt og innfordring i Norges kemnerog kommuneøkonomers forbund.

Finansminister Siv Jensen har argumentert for at nærheten til dem som kontrolleres er et godt argument for å sentralisere. Hun har trodd på innsparinger på 370 millioner kroner årlig og har sagt vi kan bruke pengene på flere lærere og hjelpepleiere, ikke på skattebyråkrater.

Kommunene har vist seg å være hårfint mer effektive enn staten når det gjelder oppkreving. Kommunene krever inn 99,8 prosent av arbeidsgiveravgiften, mens staten greier å kreve inn 99,4 prosent av momsen ifølge beregninger fra Finansdepartementet.

8 | ta del oktober 2015 | kommunal skatteoppkreving

¡ Audun Hopland

ga seier

Stortingsflertallet avviste i juni i år regjeringens forslag om å overføre skatteoppkrevingen fra kommunene til staten.

– jeg er svært fornø yd med at skatteoppkrevingen skal beholdes i kommunene. Det er den løsningen som udiskutabelt gir de beste resultatene, sier Per Kollstrøm. I Ringsaker kommune, som har om lag 34.000 innbyggere, har han ansvaret for kemnerkontorets skatteavdeling, kommunal faktureringsavdeling samt merkantile funksjoner.

– Hvor viktig har det vært at så mange har vært imot overføringen til staten?

– Det har vært helt avgjørende at så mange instanser har vært imot statliggjøring av skatteoppkreveringen. Motstanden har vært et tydelig signal om at dagens velfungerende ordning må fortsette. Det har vært et stort engasjement i saken og både regjering og Storting har fått klare beskjeder om hvorfor dagens ordning må bestå, sier kemner Kollstrøm.

Kommunenes interesseorganisasjon KS, regjeringens to støttepartier Venstre, Krf og opposisjonspartiene Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV har alle vært imot av å legge ned 288 kommunale oppkrevingskontorer og overføre alt til skatteetaten sentralt.

– Hva tror du har vært mest avgjørende for at overføringen ble stoppet?

– Den tydelige og massive motstanden mot statliggjøring har vært helt avgjørende. I tillegg har skatteoppkrevernes svært gode resultater vært avgjørende for sakens utfall. Mange har nok også stilt seg spørsmålet om hvorfor man

skal forandre på en ordning som ligger trygt forankret i kommunenes arbeidshverdag. Det er mange nok utfordringer å håndtere andre steder i dagens samfunn. Jeg tror også utredningen av skatteoppkreverfunksjonen, som lå til grunn for behandlingen i Stortinget, ble for enkel, ensidig, mangelfull og lettvint.

I denne type utredning må man kunne forlange en analyse av både fordeler og ulemper, samt en langt bedre dokumentasjon av de påstander og meninger som framsettes. Utredningen var også dårlig «timet» i forhold til den kommende kommunereformen og framtidens oppgavefordeling mellom stat og kommune.

– Hvilken nytte har du hatt av at Delta har engasjert seg i denne saken?

– Deltas klare og entydige holdning til at skatteoppkrevingen må forbli kommunal har vært et viktig bidrag i kampen mot regjeringens forslag. Delta har hele tiden bidratt med konstruktive argumenter imot statliggjøring. Det har vært svært viktig for sakens utfall at både Delta og andre fagforeninger har engasjert seg i saken og tatt et klart og tydelig standpunkt mot statliggjøring. Delta har gitt god informasjon til medlemmene mens saken har versert, sier kemner Per Kollstrøm.

noe som faglig fungerer svært godt, sier Delta-leder Erik Kollerud.

– Delta har påpekt at forslaget kom på et svært dårlig tidspunkt. Vi står foran en reform der det jobbes med å flytte oppgaver til kommunene. Jeg forutsetter nå at skatteoppkrevingen forblir kommunal. Forslaget om statliggjøring har kommet opp i flere runder og har blitt avvist hver gang. Vi er imidlertid beredt om regjeringen likevel skulle prøve seg nok en gang, sier Kollerud.

Opposisjonspartiene mener det strider imot hensikten med kommunereformen å ta oppkrevingen fra kommunene. De har lyktes svært godt blant annet fordi nærhet til skatteyterne bidrar til høy innkrevingsgrad, god service og effektiv og målrettet arbeidsgiverkontroll.

En dårlig idé

– Delta og andre fagforeningers engasjement har vært avgjørende for sakens utfall, sier kemner Per Kollstrøm.

– Delta har hele tiden hevdet at statlig skatteoppkreving er en dårlig idé. Det er ikke nødvendig å risikere å ødelegge

9 | ta del oktober 2015 | kommunal skatteoppkreving

Foto: Audun Hopland

reportasje

Tillitsvalgterfaring ga

KARRIERE Dyktige tillitsvalgte er grunnmuren i Delta, men mange vegrer seg for å påta seg ansvarsfulle verv. Vi har møtt noen som opplevde tillitsvalgtperioden som et vendepunkt i livet – og ga et karriereløft. ¡ Siv M. Bjelland Ç Bergen

Bjørg Kårbø var konserntillitsvalgt i Bergen kommune i 14 år.

Foto: Siv M. Bjelland

10 | ta del oktober 2015 | tillitsverv ga karriereløft

LØFT tillitsvalgt

Et system med bruk av tillitsvalgte er særlig innarbeidet i arbeidslivet. I den norske arbeidsmiljøloven forutsettes det flere steder at de ansatte skal være representert gjennom egne tillitsvalgte. Tariffavtaler mellom arbeidsgiver og arbeidstaker inneholder ofte særlige bestemmelser som skal verne den tillitsvalgte mot usaklig oppsigelse fra arbeidsgiverens side. Den tillitsvalgte har i en slik avtale også plikt til å gjøre sitt beste for å bidra til et rolig og godt samarbeid på arbeidsstedet KILDE: WIKIPEDIA – TILLITSMANNEN AV EINAR GERHARDSEN

11 | ta del oktober 2015 | tillitsverv ga karriereløft

Foto: Siv M. Bjelland

Tillitsvalgt er en person valgt til tillitskvinne eller tillitsmann av en gruppe for å være gruppens talsperson. Personen blir gjerne et bindeledd i kommunikasjon mellom ulike nivåer i et hierarki. En tillitsvalgt er forventet å tale gruppens interesser, og fronte gruppen i situasjoner som krever forhandlinger.

reportasje

Etter fjorten år som tillitsvalgt på heltid, fikk aktivitør Bjørg Kårbø (60) jobben hun søkte på som HR-rådgiver – og et solid karriereløft.

Havnet høyt opp i rådhuset vi mø ter en blid og energisk Bjørg Kårbø på hennes kontor høyt oppe i etasjene i den karakteristiske høyblokka som huser Bergen rådhus ved Lille Lungårdsvannet.

Liten og uglesett KFO var en liten – og i visse kretser uglesett – arbeidstakerorganisasjon i Bergen på 1990-tallet. Bjørg Kårbø kom inn som hovedtillitsvalgt og ble tillitsvalgt på heltid i 1994.

– Vi hadde ikke særlig mye innflytelse.

Sakene var allerede avgjort i personalutvalg, forhandlinger og administrasjonsutvalg, da KFO kom inn i møtene, sier hun.

Veien var lang fra å representere et forbund som satt på gangen da beslutningene ble tatt, til å være likeverdig og nå jobbe for sine tidligere overordnede. Å stå i KFO på den tiden var ingen spøk. For dem som frontet den ute

INTERVJU Navn: vn:

Bjørg Kårbø

Alder:

60 år

Stilling:

Rådgiver HR-seksjonen, Byrådsavdeling for finans, eiendom og eierskap, Bergen kommune

Utdanning: Aktivitør Bosted:

Bergen

på arbeidsplassene var det ganske tøft. Medlemmer flere steder følte seg trakassert. De ble behandlet dårlig.

– De som jobbet ute i bydelene var i hverdagen. De skulle tørre å fronte de tillitsvalgte fra andre organisasjoner, sier hun.

Trigget kamplysten LO-forbundene beskyldte KFO den gangen for å være medløper for arbeidsgiver, og uvillig til å streike. Hvis du ikke var sammen med flere fra samme arbeidsplass om å melde deg inn i KFO, var det vanskelig.

– Før min tid hadde du trøbbel med å få jobb i kommunen hvis du hadde vært KFO-organisert.

Taklet vanskelige situasjoner med ro Bjørg Kårbø sto støtt og bidro vesentlig til denne utviklingen. At hun skulle spille en slik rolle var ikke noe som kunne forutsees, i hvert fall ikke av henne selv.

– Jeg tenkte at jeg kunne aldri være tillitsvalgt, jeg er egentlig ganske sjenert, sier Kårbø.

Som plasstillitsvalgt for aktivitørene i Åsane bydel oppdaget hun en nyttig egenskap hos seg selv. I møtene med en vanskelig sjef oppdaget hun at hun taklet vanskelige situasjoner.

– Det var en læring for meg å oppdage at han ble frustrert av at jeg var rolig, sier Kårbø.

Personlig støtte avgjørende

— Jeg ville slett ikke være tillitsvalgt bjørg kårbø

Hun opplevde en arroganse som gjorde henne frustrert. Men hun ga ikke opp.

– Jeg er ganske sta. Jeg tenkte: En dag skal vi få en annen posisjon. Å ha et vanskelig utgangspunkt, trigget kamplysten – en kamp for å få bli inkludert i det gode selskap. Nå samarbeider alle organisasjonene, de finner løsninger sammen og har et godt klima.

– Vi så hvor mye det ga å samarbeide, sier hun.

12 | ta del oktober 2015 | tillitsverv ga karriereløft

Hun ville det egentlig ikke, men sa ja – og ble innstilt. Da hun ble valgt til hovedtillitsvalgt for KFO i Bergen kommune i 1994 ble hun leder av et tillitsvalgtkorps på 60–70 personer. Bak seg hadde hun noen år i utvalget av tillitsvalgte for KFO i Åsane bydel i Bergen, og erfaring som plasstillitsvalgt. Etter hvert møtte hun også i fylkesstyret til KFO i Hordaland sammen med fylkets fremste tillitsvalgte.

– Første gang jeg var på fylkesstyremøte følte jeg meg dønn alene, sier hun.

Kårbø savnet en fadderordning, da hun var ny.

– Ta vare på nye tillitsvalgte oppfordrer hun.

Kårbø hadde sin arbeidsplass på regionskontoret. Hun sier hun var helt avhengig av den støtten og diskusjonspartneren i det daglige. Tillitsvalgte

¡ Siv M. Bjelland Ç Bergen

— Følelsen av å bli holdt utenfor bare fordi man var liten, tente en kampgnist i meg. bjørg kårbø

Bjørg Kårbø er 100 prosent sikker på at erfaringene som tillitsvalgt er årsaken til at hun har den jobben hun har nå.

Foto: Siv M. Bjelland

kan ofte avtaleverket bedre enn administrasjonen. Hun mener det tar to-tre år, kanskje fire, å bli en god tillitsvalgt.

– Personlig støtte i det daglige er nødvendig, særlig når du er ny. Jeg kunne ikke vært en god tillitsvalgt uten.

Hadde ingen karrierestrategi Kårbø beskriver seg selv som engasjert, grundig og saklig. Evne til å lytte, å være løsningsorientert og å tenke helhet er de egenskapene hun som tillitsvalgt har hatt mest bruk for.

De fjorten årene som heltids konserntillitsvalgt har utvilsomt gitt en kompetanseheving som er både unik og bred. Kårbø er ikke i tvil om at det er erfaringene fra tillitsvalgtrollen som har gjort henne kvalifisert for jobben hun har nå. På veien dit har hun brukt tid for å få gjennomslag, prioritert å forberede seg godt og lagt vekt på å lytte og være åpen for å se etter løs-

ninger. Hun har vært villig til å inngå kompromisser. Det tror hun har bidratt til å åpne for nye karrieremuligheter for henne. Men, hun understreker: – Jeg har aldri jobbet for å komme dit jeg er nå.

Like fullt, det avtegner seg et bilde av en person som er i stand til å stå løpet ut og gjøre det situasjonen krever, selv de oppgavene man ikke liker så godt.

lettere å få medlemmer. Det ryktes fort når en organisasjon har gode tillitsvalgte, sier Kårbø. Å drive med verving derimot, det synes hun ikke hun mestret.

– Å stå på stand for å verve synes jeg er krevende. Jeg ønsket at de skulle melde seg inn fordi vi gjorde en god jobb, sier hun.

En stor likestillingseier Likte forhandlinger best Forhandlinger var det Kårbø likte best og verving var nok det hun likte minst.

Selv da KFO slet som verst under LOforbundenes sterke dominans, følte Kårbø seg aldri underlegen i møte med arbeidsgiver. Hun likte å forhandle og følte at hun mestret det. Omdømmet til forbundet sentralt er mindre viktig, hvis du lykkes med å gjøre en god jobb lokalt, slik hun opplevde det.

– Å ha gode tillitsvalgte gjør det

13 | ta del oktober 2015 | tillitsverv ga karriereløft

Å jobbe for likestilling har vært en viktig motivasjon for Kårbø. Den enkeltsaken hun regner som sin største seier gjelder en lokal særavtale som tilgodeså mannlige arbeidstakere, men ikke kvinnelige.

De sendte avtalen til likestillingsombudet, og fikk medhold. Kommunen måtte dermed endre avtalen fordi den var i strid med likestillingsloven.

– En stor seier! Det var fantastisk å få den avtalen!

Hverdagen som tillitsvalgt handler

reportasje

Gissel eller påvirker?

– Opplevde du som tillitsvalgt deg som gissel eller påvirker?

– Jeg tror du som tillitsvalgt har mer makt enn du er klar over, men du må gripe mulighetene når de er der.

Man får seg forelagt det som oppleves som en ferdig sak noen ganger, men å komme med innspill er viktig.

At dyktige tillitsvalgte er med på å skape gode tjenester er hun overbevist om.

– God samhandling sikrer gode tjenester i kommunen.

vært i samme situasjon fire år senere.

Som heltidstillitsvalgt har man permisjon fra sin ordinære stilling stilling i kommunen. Når du går ut av vervet er det kommunens oppgave å finne passende oppgaver.

– Jeg var litt heldig. Daværende kommunaldirektør, som også var personalsjef, trengte hjelp på personalsiden. Jeg ble bedt om å bistå henne, sier Kårbø.

Senere ble hun spurt om å jobbe i HRseksjonen i kommunen.

Tillitsvervet ble karrierevei KOLLEGER I RÅDHUSET I BERGEN: HR-rådgiver Bjørg Kårbø (t.v.) og spesialrådgiver Ingvild Kvilekval (t.h.) møttes på hver sin side av forhandlingsbordet, men ble etterhvert gode kolleger begge opptatt av likestilling.

Foto: Siv M. Bjelland

likevel mer om gå de små stegene, å ta ett og ett skritt i forhandlinger.

– Jeg samler ikke på nederlag, men selvsagt var det saker hvor jeg mislyktes.

En lang natt på rådhuset I lokale forhandlinger er det ikke mulig å få gjennomslag for alt. Det handler om å forstå spillet og å lære å prioritere.

– KFO ville i begynnelsen ikke prioritere en anbefalt strategi, sier Kårbø.

Første gang hun var med på lokale forhandlinger satt forhandlingsutvalget til KFO en hel natt uten å bli kalt inn til et eneste møte. De hadde ikke engang mat med seg.

– En rar opplevelse!

Hun forklarer at dette var en taktikk fra arbeidsgiver for å få KFO til å skjønne at de måtte sette opp prioriterte lønnskrav på sine medlemmer.

– Neste gang prioriterte vi. Arbeidsgiver har et ønske om å komme i mål og lytte til våre prioriteringer, sier hun.

Samarbeid mellom arbeidsgiver og arbeidstakere må til for å få gode løsninger, dette er Kårbø opptatt av.

Nederlaget åpnet en ny dør I 2007 hadde Kårbø sittet som heltidstillitsvalgt i 14 år. De siste fire årene satt hun også i ledelsen av Delta, som representant for sin region i hovedstyret. Hun var 52 år.

– Jeg hadde en alder som tilsa at hvis jeg ikke ga meg måtte jeg stå livet ut. Etter en ny fireårs periode ville det være vanskeligere å få jobb.

— Jeg tror du som tillitsvalgt har mer makt enn du er klar over bjørg kårbø

Hun visste at hun hadde dyktige folk til å steppe inn, med Linda Lohne som arvtaker.

– Det var på tide og en gjennomtenkt avgjørelse.

I 2007 hadde Kårbø også sagt ja til å stille til valg i toppledelsen i Delta.

Hvis hun hadde blitt valgt ville hun hatt full stilling og arbeidssted i Oslo i fire nye år.

– Jeg ble ikke valgt. Det var tøft, men hvis jeg hadde blitt valgt ville jeg også

14 | ta del oktober 2015 | tillitsverv ga karriereløft

Kårbø jobber nå med ulike arbeidsoppgaver innenfor HR-feltet, blant annet med omstillinger – noen store prosesser som sentralavdelingen får ansvar for å håndtere. I forbindelse med omgjøring av en bedrift fra KF (kommunalt foretak) til AS (aksjeselskap) fikk de ansatte innvilget returrett innen en gitt tidsfrist til Bergen kommune. Cirka 40 medarbeidere valgte å returnere til kommunen, og måtte skaffes nytt arbeid.

– En ekstraordinær og stor oppgave, sier hun.

Kårbø ser erfaringene hun fikk som konserntillitsvalgt som helt avgjørende for at hun jobber der hun jobber nå.

– Det er 100 prosent sikkert at det er derfor jeg har den jobben jeg har. Erfaringene mine bruker jeg hele tiden, men kompetansen må hele tiden utvikles.

Nå er hun vanlig medlem. Med tiden fikk hun mange venner, som hun har tatt med seg videre. Da hun fylte 60 i vår inviterte hun venner og kolleger på fjelltur til Blåmannen i Bergen, med servering av suppe til hele gjengen på Brushytten på Fløyen.

– Jeg har gode venner i Delta.

Bjørgs Kårbøs 5 råd til tillitsvalgte 1. Grip sjansen hvis du får muligheten 2. Du må ha tid 3. Du må ha engasjement 4. Du kan få nyttig erfaring til å bygge karriere hvis du bruker tiden og griper muligheten 5. Vær aktiv! Bruk rådgiverne i Delta.

SAMARBEID er verktøyet

– Det er ikke nok kun å være tillitsvalgt, du må vise at du kan bruke det handlingsrommet du har til beste for dem du representerer, sier forhandlingssjefen i Bergen kommune, Jan Håkon Holgernes.

KAN GI GODE RÅD: Jeg setter veldig pris på Bjørg Kårbø. Jeg diskuterer fortsatt ofte med henne. Hun kan gi meg gode råd på mange områder, sier Jan Håkon Holgernes, forhandlingssjef i Bergen kommune.

bergen kommune Bergen er en kommune i Hordaland fylke. Administrasjonssenteret er i Bergen by, som er sete for fylkesmannen og fylkesadministrasjonen i Hordaland fylkeskommune.

Kommunen fikk sine nåværende grenser i 1972, da kommunene Bergen, Arna, Fana, Laksevåg og Åsane ble slått sammen til storkommunen Bergen. Samtidig ble Bergen, som fram til da var et eget fylke, innlemmet i Hordaland fylkeskommune.

Kommunen er med 275 112 innbyggere den nest mest folkerike i Norge.

KILDE: WIKIPEDIA

15 | ta del oktober 2015 | tillitsverv ga karriereløft

Foto: Siv M. Bjelland

¡ Siv M. Bjelland

de møt tes på hver sin side av forhandlingsbordet.

Forhandlingssjef Jan Håkon Holgernes og konserntillitsvalgt for Delta og YS-K, Bjørg Kårbø, representerte ulike interesser men samarbeidet godt. Holgernes var forhandlingssjef i Bergen kommune fra 1996 og fram til høsten 2015.

Ønsket felles møter Holgernes endret på rutinene da han ble forhandlingssjef.

– Jeg ønsket felles møter med alle hovedsammenslutningene, at ikke de største kom først. Allerede tidlig i det arbeidet, som innebar større grad av åpenhet og kompe-

tansedeling på tvers av alle parter, hadde jeg mye med Bjørg Kårbø å gjøre på bakgrunn av hennes bidrag. Å være tillitsvalgt er krevende. Å prøve å få både arbeidsgiver og tillitsvalgte til å tenke fram felles løsninger, ikke bare framføre på forhånd etablerte oppfatninger, bør etterstrebes. Bjørg Kårbø viste seg tidlig fram med slike holdninger og ble således en viktig bidragsyter for å etablere dette fellesopplegget, sier Holgernes.

Åpenhet og samtaler Han er opptatt av nytten av å kunne snakke uformelt, og opplevde Kårbø som en av dem det var nyttig å ha også uformelle samtaler med.

– Vi fikk et felles tillitsforhold, og jeg opplevde aldri at det ble misbrukt. Jeg har alltid vært opptatt av åpenhet, at alle skal snakke sammen og å være tilstede og å høre på alle. Noen mennesker har en større trygghet til å spille ut meninger i felles møter. Andre snakker bedre i mindre møter, sier Holgernes.

Informasjons- og drøftingsmøter har vært felles for alle sammenslutningene. I lønnsforhandlingene forhandler Bergen fortsatt med hvert forbund, 31 fagforeninger.

— Vi må ikke mene det samme. Det er ikke noe problem å være saklig uenig. jan håkon holgernes, forhandlingssjef i Bergen kommune

Marianne Merkesdal (52) Nåværende stilling: Leder for administrasjonen ved Voss gymnas, Hordaland fylkeskommune Nåværende tillitsverv: Leder av kontrollutvalget i Delta Tillitsvalgterfaring: Organisasjonstillitsvalgt for KFO ved Hordaland fylkeskommune, hovedtillitsvalgt Hordaland fylkeskommune. Representantskapsmedlem i Delta.

Bakgrunn: Konsulent ved Voss Husflidskule Hordaland fylkeskommune fra 1998. Tok ved siden av jobb og tillitsverv fagbrev i kontorfag, ulike kurs i arbeidsrett, personalpsykologi, offentlig saksbehandling, offentlig forvaltning og personalledelse.

16 | ta del oktober 2015 | tillitsverv ga karriereløft

– Delta er en interessant og nyttig samtalepartner, blant annet fordi de har medlemmer i alle typer virksomheter og med ulike utdanningsnivå, sier Holgernes.

– Er en tillitsvalgt gissel eller medspiller?

– En tillitsvalgt må kunne være trygg på å få prøve tankene.

Jeg synes vi har kommet lenger når det gjelder å snakke om å være samarbeidspartner, heller enn motpart. Det er ikke tvil hos meg om at tillitsvalgte kan oppnå mer ved å samarbeide og diskutere åpent, enn ved å kun stå på sitt. Samarbeid er verktøyet, sier Holgernes.

Kan være karriererelevant Som forhandlingssjef, og nå som seniorrådgiver, jobber Holgernes nært med de tillitsvalgte. Han ser på tillitsvalgterfaringen som relevant i mange administrative jobber. Å få en karriere utfra tillitsvalgterfaring krever også at muligheten kommer, og at man tar steget og søker og konkurrerer seg inn i den aktuelle jobben.

– I hennes tilfelle mener jeg tillitsvervet har vært avgjørende for hennes karriere. Hun utviklet seg veldig, og viste at hun hadde det formatet som skulle til, sier Holgernes om Bjørg Kårbø.

Han framhever hennes evne til å vinne bred tillit.

– I en del viktige saker ønsker alle arbeidstakerorganisasjonene å opptre samlet. Og da ble det ofte pekt på Bjørg Kårbø som felles talskvinne. Vi opplevde at hun hadde tillit fra alle, sier han.

Høsten 2015 har forhandlingssjef Jan Håkon Holgernes gått over i stilling som seniorrådgiver for å overlappe og dele kompetanse med sin etterfølger og lose vedkommende trygt inn i rollen, før han selv blir pensjonist til nyttår.

Han overlater for øvrig forhandlingslederstolen til en annen tidligere konserntillitsvalgt fra Utdanningsforbundet, som tiltrådte som forhandlingsleder 1. august.

Inger Johanne Sætenes (53) Nåværende stilling: HR-rådgiver Helse Førde Tillitsvalgterfaring: Foretakstillitsvalgt for Delta ved Førde sentralsjukehus i 10 år. Representantskapsmedlem i Delta i to perioder. Har tatt alt hun fikk tilbud om av kurs i regi av Delta. Tillitsvalgtkarrieren startet som lokallagsleder for Norsk helsesekretærforbund i mai 1998. I mai 2005 ble hun spurt om å stille som foretakstillitsvalgt.

Bakgrunn og utdanning: Helsesekretær med 3-årig høyskoleutdanning innen HR.

Marianne Merkesdal:

– Har bare positive erfaringer Hvilke egenskaper opplevde du som nyttige da du var tillitsvalgt? Å lytte, å være rolig og å være ryddig. Det er ofte lurt å kjenne til alle sakens fakta. Samtidig er det viktig å forholde seg til det som blir bestemt, og å være ryddig i omgang med andre.

Hadde du motforestillinger mot å bli tillitsvalgt?

I så fall hvilke?

Jeg var inne i en periode der jeg ønsket litt nye utfordringer. Det å være tillitsvalgt virket for meg som spennende, utfordrende og lærerikt. Det var også litt skremmende med mye nytt, og jeg var spent på om jeg ville klare å gjøre en god nok jobb.

Hvilke positive erfaringer du sitter igjen med?

Jeg ble kjent med arbeidsplassen min på en helt annen måte. Hordaland fylkeskommune er stort, og det var veldig lærerikt for en som hadde arbeidsplassen sin ved en skole på Voss, å få være med ved fylkeshuset i Bergen og delta i de politiske og administrative prosessene som går forut for mange beslutninger, og som har innvirkning på de arbeidsoppgavene du har ved skolen på Voss.

Personaldirektøren ved Hordaland fylkeskommune oppmuntret oss tillitsvalgte til å ta videre utdanning, jeg fikk ta en del universitets- og høyskolekurs i den perioden jeg var HTV, med støtte fra fylkeskommunen.

Delta er flinke til å arrangere kurs og gode foredrag. Nettverkssamlingene synes jeg er utrolig kjekke. Du treffer mange andre tillitsvalgte å diskutere med. Du fikk reise litt, i og med at samlingene ble holdt både i Hordaland og i Sogn og Fjordane.

Jeg har lært mye i forhold til lover og avtaleverk i arbeidslivet, om rettigheter og plikter. Jeg sitter i grunnen igjen med bare positive erfaringer.

Opplevde du at det fikk noen betydning for jobbmuligheter senere?

Vel et år etter at jeg kom tilbake som konsulent ved Voss Husflidskule ble det ledig stilling som leder administrasjonen på Voss gymnas. Jeg tror ikke jeg hadde fått den jobben uten all den erfaring jeg fikk som hovedtillitsvalgt, og de kursene jeg fikk muligheter til å ta i den perioden.

17 | ta del oktober 2015 | tillitsverv og karriere

Inger Johanne Sætenes

– Vervet ga meg muligheter På hvilken måte fikk du nytte av erfaringene du som tillitsvalgt? Å være tillitsvalgt er ikke beint fram. Du må ville noe og sette deg mål. Jeg har tatt alt av kurs i Delta. Du får mye «gratis» gjennom å være tillitsvalgt. Å ha noen rundt meg var det jeg savnet mest. De andre organisasjonene satt på samme plass, men jeg savnet kolleger (som jeg ikke konkurrerte med) å diskutere med. Jeg følte meg ofte alene i Førde, rådgiverne mine satt i Bergen. Vi kommuniserte stort sett på telefon og epost.

Hvilke egenskaper er nyttige for en tillitsvalgt? Å være nysgjerrig og interessert i hva som skjer på arbeidsplassen din, og å ønske å være med å bidra til utvikling. Du må tro på at du kan bidra til at ting blir bedre.

Hvilke egenskaper har du fått bruk for?

Jeg er glad i mennesker, ønsker utvikling og tror på rettferdighet. Å være åpen for endring og å ønske være med å påvirke, å være «det det skjer» har vært nyttig for meg. Dette var ikke tanker jeg hadde da jeg ble kastet inn i det. I ettertid har jeg mange ganger tenkt at jeg ikke forsto hva jeg sa ja til. Mye måtte læres. Jeg hadde ikke store motforestillinger. Jeg var klar for nye utfordringer.

Hvilke positive erfaringer sitter du igjen med?

Det var virkelig en reise for meg. Jeg kan ikke si at det var noe negativt.

Jeg ville ikke vært de to årene foruten! De tillitsvalgte hos oss har vært fullt ut aksepterte. Det har vært utfordringer, men med hånda på hjertet er det erfaringer jeg nyter godt av. Jeg opplevde at jeg fikk respekt. Jeg får fortsatt tilbakemeldinger om at jeg er savnet. Det forteller meg at jeg var på rett spor. Jeg sitter igjen med masse gode opplevelser etter møter med fine personer som har vært med å forme meg.

Hvis jeg skal si noe negativt må det være at du som tillitsvalgt blir litt dratt i alle retninger og skal representere flere interesser.

Opplevde du at erfaringene fikk betydning for jobbmuligheter senere?

Gjennom tillitsvalgtvervet så jeg at HR-faget interesserte meg. De siste sju årene i studerte jeg ved siden av vervet. Arbeidsgiver oppdaget det og det ga meg mulighet til å jobbe med noe jeg ville. Vi som var frikjøpt hadde medarbeidersamtaler med HR-direktøren, der veien videre var tema. Du kan ikke sitte som foretakstillitsvalgt resten av livet. Vervet har absolutt gitt meg jobbmuligheter.

Hvordan var omstendighetene da du sluttet som tillitsvalgt?

Forrige periode sa jeg ja til en periode til, og sa jeg at jeg ikke kom til å stille til valg igjen, da perioden var over. Derfra skjedde alt fort.

Det ble en ledig stilling i HR-avdelingen, som jeg fikk beskjed om å søke på. Jeg søkte på vanlig måte, og fikk jobben. Det var i 2014.

uka

glimt

FRA ÅRETS DELTAUKE

Første uka i september ble den årvisse Delta-uka arrangert over hele landet. Formålet er å synliggjøre Delta og yrkesgruppene lokalt ovenfor kommuner, folkevalgte og ute på arbeidsplassene. Delta er opptatt av å bevisstgjøre landets kommunestyremedlemmer om deres arbeidsgiveransvar.

2 ÅLESUND

2

Her tar Anne Berit Støyva Emblem, 9. kandidat for Ap i Ålesund ordet.

Foto: Trond Ellefsen

ÅLESUND Politikerduell i Ålesund mellom byens to ordførerkandidater: Fra venstre ordstyrer Knut Roger Andersen, ordførerkandidat for Høyre, Øystein Tvedt (26), 2. nestleder i Delta, Trond Ellefsen og ordførerkandidat for Ap, Eva Vinje Aurdal (58). Foto: Trond Ellefsen

18 | ta del oktober 2015 | deltauka

1

POLITIKERDEBATTER FLERE STEDER Deltaleder Erik Kollerud har møtt politikere til debatt i på Stiklestad og i Våle. Nestleder Trond Ellefsen møtte ordførerkandidatene i Ålesund. Politisk rådgiver Knut Roger Andersen stilte som debattÅ lleder på Stiklestad, i Ålesund og i Våle.

Delta opplevde å få godt gjennomslag for sin arbeidsgiverpolitikk.

«V Velg en god sjef» er Deltas slagord for bevisstgjøringskampanjen i forbindelse i med kommunevalget - en formel Delta opplever å lykkes godt med, e når Deltauka sammenfaller med et valgår.

Kommunestyret har ifølge kommuneloven det overordnede arbeidsK giveeransvaret for kommunes ansatte. Rådmannen har det utøvende gi an an nsv svaret på vegne av kommunestyret. På slutten av hver kommunesttyre sty reperiode gjennomfører Delta en undersøkelse blant kommunestyrem re emeedlemmene om deres holdninger og om arbeidsgiveransvaret.

Ha ammerfest a mmerfe

Lakselv Alta

e litikken i R idsgiverpo e rb a d t a d st n ld Hille sjement ru rer Thorva fø Stort enga rd o s e R r erud.

Her lytte er Erik Koll kommune. a Deltaled fr l il sp n in (Sp) på et

VÅLE

Foto: Hege

Tromso om Finnmark

Troms H rsta Harstad tad

Heløe

Narrrvik

B Bodo

HAUGESUND

3

4

Deltatillitsvalgt Elling Allendes på arbeidsplassbesøk i Haugesund kommune. Her ved Hemmingstad kultursenter sammen med i midten Jan Sverre Samuelsen (Sam) og til høyre Niels Petter Solberg.

Nord rdland rd

Mo Sandn Sa S andn andnessjoen a an n Mosjoen

Nord-Trond ndelag nd Namsos

Steinkjer

7 Trondheim Trond im Sor-Trondela ag a

Molde Alesund

More Og OgRomsdal dal

2 Floro

NESODDEN

5

Sogn OgFjor Fjor ordane

Oppland

Lille Li ehammer Hedmarkk e

Gudvangen

Hamar

Hordaland and d Bergen

Konserntillitsvalgt i Helse Sør-Øst og hovedstyremedlem Mette Vilhelmshaugen (t.v.) sammen med Nesodden-ordfører Nina Sandberg (Ap).

Buskerud

6

3

Akers rshus rs

4

Osl slo sl

Oslo Dram D ramm ram am mme mmen me O me

Ha Haugesund Haugesun Telemarkk

1

Moss To T ons o nssberg erg Ostfold Ski S kien ki Vest stfold st

S Stavanger Stavang Ro Rogaland d

Aust-Agder Agde Agder

Egerssund A Are Vest-Ag Agder Arendal Ag K stiansand Kristia

VIL DU SE FLERE BILDER? Gå inn på Facebook og lik tadel.no.

Tekst: Siv M. Bjelland

19 | ta del november 2014 | deltauka

7

STIKLESTAD Fra venstre: Deltas leder, Erik Kollerud, Tomas Iver Hallem (Sp), Andre Skjelstad (V), Andreas Hjelmstad (H), Per Sandberg (Frp) og debattleder Knut Roger Andersen.

Foto: Reidun Flatås

5 FØRDE Flere nye medlemmer melder seg inn i Delta Førde.

Her møter HTV Marit Solheim (i midten) to av de nye, vernepleier Thorhild Tefre (t.v.) og miljøterapeut Hedvig Hovden.

ØKENDE BEVISSTHET OM ARBEIDSGIVERANSVARET

2015 82 prosent av representantene klar over at de er arbeidsgivere for kommunens ansatte. Det byr at nesten hver femte folkevalgt ikke kjenner til at de er arbeidsgivere.

2011 80 prosent svarer bekreftende på at de vet at de er arbeidsgivere.

2007 ikke flere enn 42 prosent svarer at de vet at de er arbeidsgivere.

2003 57 prosent av representantene til kommunevalget er bevisst sitt arbeidsgiveransvar som folkevalgt.

100 %

80 82 6

57

OSLO Vel overstått markering på Oslo kemnerkontor: Fra venstre Deltatillitsvalgt ved kemnerkontoret, førstekonsulent Valeria Ilyes og Elisabeth Siem, den nye vararepresentanten i styret.

Deltaeffektene de hadde med ble godt mottatt.

20 | ta del desember oktober juni 20152015 2014 | ambulansetjenesten | |deltauka tillitsvalgtrollen i finnmark

2003

Antall prosent av representanter som vet at de er arbeidsgivere

42 2007

2011

2015

0%

annonse

Norges mest kjøpte bilforsikring

A13_0371/02.15

Vi er de som forsikrer flest biler i Norge. Kanskje fordi vi blant annet kan gi 8 års reparasjonsgaranti, og veihjelp uansett årsak?

I tillegg til skikkelig gode forsikringsvilkår, får du som Delta-medlem en svært god pris.

Derfor anbefaler vi sterkt at du sjekker hvilken pris du kan få hos oss.

På gjensidige.no/bil kan du beregne pris og kjøpe forsikring. Du kan også ringe oss på 03100, så hjelper vi deg.

reportasje

Både småprat og alvor i Arendal I den politiske gata i Arendal handlet det om alt fra nedsatt hørsel til svart arbeid. Deltas tillitsvalgte oppfordret alle som gikk forbi Deltas stand til å velge en god sjef i høst.

reportasje

¡ Gunhild Lervåg Ç Arendal

august: 130 organisasjoner har slått opp telt i Arendal sentrum. Det myldrer av folk mellom teltene. Noen er innbyggere som gjerne vil få med seg hva som skjer, andre er på Arendalsuka for en organisasjon, arbeidsplass eller politisk parti.

Det er fjerde gang Arendalsuka arrangeres. Aldri før har det vært så mange arrangementer. Her det samfunnsdebatter fra morgen til kveld.

Knytter kontakter

Tre på Delta-stand: Gro Bengtson fra Norsk Helsesekretærforbund, hovedtilllitsvalgt i Haugesund og hovedstyremedlem Tove Bruksås Josefsen og hovedtillitsvalgt i Sandnes og leder i Kontoret, Sonja Smith.

– Dette er blitt en plass du må være. Her er samarbeidspartnerne våre, og her møter vi mange og knytter kontakter, sier Trond Ellefsen, 2. nestleder i Delta.

I tillegg til å stå på stand, går han på ulike debatter og snakker med folk.

Delta har i år fått plass helt oppe ved rådhuset og kan fange opp de mange som går inn og ut av møter der.

Primus motor for Deltas deltakelse på Arendalsuka, Cathrine Berge, har full kontroll over vaktlister, vaffelrøre og budskapet «Velg en god sjef». Tillitsvalgte fra regionen bytter på å stå på standen. Mange av Deltas yrkesorganisasjoner er også på plass i Arendal og er klare til å slå av en prat med dem som går forbi standen.

Rekordstort Aldri før har sommeren 2015 vist seg så god som de første dagene av Arendalsuka. Sola skinner og folk rusler forbi, prater litt og plukker med seg penner, sukkertøy og andre effekter. Årets Arendalsuka besto i år av over 350 arrangementer, 200 organisasjoner og 130 stands. Dette er rekordtall for arrangementet.

På nabostanden til Delta gjorde Astrid Stokkeland en innsats mot svart arbeid.

Trine Thorbjørnsen (til venstre) fra Kulturforbundet kom i kontakt med mange ved Deltas stand.Alle foto: Gunhild Lervåg

23 | ta del oktober 2015 | arendalsuka

Viser matomsorg på stand Kost- og ernæringsforbundet har sammen med Forbrukerrådet dekket et koselig kaffebord med skjøre kopper og friske bær på en felles stand. De retter i år oppmerksomheten mot matomsorg for eldre på sykehjem. De inviterer også

til debattmøte om dette fredag morgen og viser til at åtte av ti mener at god matomsorg bør være en viktig valgkampsak i kommunevalget.

Sjekker hørselen Også Deltas yrkesorganisasjon Norsk Audiografforbund deler sin kompetanse i den politiske gata. Standen til Hørselhemmedes Landsforbund tilbyr gratis hørselstest, og køen av interesserte er lang. Audiografene og Delta-medlemmene Hanne Lotte Kalnæs og Eirin Kristine Jarno-Kristiansen er til daglig audiografer ved Arendal sykehus, men forklarer fra en benk i gågata resultatene av testen for dem som fått hørselen testet.

- Vi informerer også om hva som er skadelig for hørselen og gir informasjon om hva bør gjøre hvis de har hørselstap, forteller Kalnæs.

Hun og Audiografforbundet har også et politisk budskap: - Det bør opprettes audiografstillinger i kommunene. Det vil gi et bedre tilbud til innbyggerne og gjøre ventetida på sykehusene kortere, sier hun.

Svart arbeid er en tyv På nabostanden til Delta gjør Astrid Stokkeland en innsats mot svart arbeid.

– Svart økonomi stjeler fra det offentlige. Eldreomsorgen kunne for eksempel vært bedre hvis alle betalte skatt. Det jobber vi med å få folk til å forstå og ta konsekvensene av, sier Stokkeland i Samarbeid mot svart økonomi.

arendalsuka Arendalsuka er en arena for uformelle møter mellom næringsliv, organisasjoner og politikk. Her knytter Delta kontakter med myndigheter, andre organsiasjoner og folk som stikker innom.

FAGFORENINGENE MÅ SNAKKE TIL

hjertene Komiker og skribent Shabana Rehman Gaarder opplever masse engasjement og solidaritet hos de unge. Hun oppfordrer fagforeningene til å snakke til de unges hjerter for å få dem med på laget.

24 | ta del oktober 2015 | arendalsuka

reportasje

puben madam reiersen i Arendal var svøpt i Deltas blå banner da Delta ønsket velkommen til debatt om fagforeningenes utfordringer. Lokalet var fylt til siste sete og vel så det, og stemningen var god.

Debatten på puben Madame Reiersen onsdag 17. august i Arendal var blant de aller første under Arendalsuka 2015. Tema for debatten var hva slags rolle fagforeninger skal ha i framtida.

Klassereise – Jeg har skikkelig arbeiderklassebakgrunn. Faren min var kjøpmann og kokk. Vi var sju barn i familien.

Foreldrene mine delte på oppgavene og sto på, og møtte arbeidskonflikter med humor. De hadde en sterk vilje til klassereise og omstilling. Ingen av dem var fagorganiserte. Jeg skulle ønske at foreldrene mine visste det jeg vet om fagbevegelsen. Faren min døde på jobb som kokk, 52 år gammel, fortalte den norsk-pakistanske komikeren og skribenten Shabana Rehman Gaarder.

Fra sitt eget liv har Shabana Rehman Gaarder erfart at store omstillinger til det bedre er mulig, og at det er viktig å tenke nytt.

– Endringer er mulig innen en generasjon, det har jeg sett i mitt eget liv, sa Shabana Rehman Gaarder.

Unge engasjerte Sammen med politiker Thorvald Stoltenberg og Delta-leder Erik Kollerud satt hun i panelet under pubdebatten.

Deltas politiske rådgiver Knut Roger Andersen ledet debatten.

Delta-lederen er bekymret for framtida til den norske arbeidslivsmodellen.

– Fram til nå har vi brukt arbeidslivsmodellen til å møte omstillinger, men færre organiserer seg og arbeidsgivere forsøker å redusere fagforeningers makt.

Kollerud mener at fagbevegelsen må gå i seg selv.

– Vi er litt for tradisjonsbundne og

25 | ta del oktober 2015 | arendalsuka

for lite tøffe til å gjøre de nye tingene.

Det må vi gjøre noe med, sa han.

– Vi trenger en sterk fagbevegelse.

Men fagbevegelsen må snakke til de nye erfaringene som nye generasjoner har, sa Shabana Rehman Gaarder.

Hun har nettopp besøkt ungdomspartiene og ser at det er masse engasjement og sterk solidaritet hos de unge. Hun opplever også at det er mye engasjement i religiøse fellesskap.

– Se menneskene, se mulighetene selv om menneskene ser litt annerledes ut, oppfordrer hun.

Hun ber folk se etter likheter hos hverandre og gjenkjenne likheter. Da kan gode møter oppstå.

Har det bra nok Rehman Gaarder pekte på at en grunn til at mange i dagens samfunn ikke er fagorganiserte, er at de opplever at de har det bra nok.

– For mange i Norge er den store klassereisen over, men det er mange i verden som trenger å komme opp på et bedre nivå. Klimautfordringen er den største utfordringen nå. Fagforeninger må også sette klimaproblemene høyere, sa Erik Kollerud.

¡ Gunhild Lervåg Ç Arendal

Thorvald Stoltenberg, Shabana Rehman Gaarder og Erik Kollerud diskuterte hvordan fagforeningene kan bidra til gode omstillinger i samfunnet. Debatten på puben Madame Reiersen i Arendal ble ledet av Knut Roger Andersen.

Foto: Gunhild Lervåg

Viktig samarbeid Thorvald Stoltenberg understreker at trepartssamarbeidet er viktig og at mange fortsatt kommer til Norge for å lære hvordan det fungerer.

Han opplever nå at samarbeidet mellom stat, arbeidsgivere og arbeidstakere svekkes.

– Når trepartssamarbeidet svekkes, blir fagforeningene svakere. Slik blir en viktig stemme svekket, sa han.

Stoltenberg understreker at vi må holde fast ved håpet.

– Uten håpet når vi aldri våre mål.

Etter debatten var det konsert med Ole Paus.

Mange av Deltas tillitsvalgte hadde tatt turen til debatten i Arendal og sto på stand utover uka. Foto: Gunhild Lervåg

To glade arrangører rett før debatten skal starte. Rådgiver i Delta, Odd Sverre Aasbø, og hovedtillitsvalgt i Delta i Arendal, Cathrine Berge.

Foto: Gunhild Lervåg

nettverk fylke nettverk sørvest i haugesund

– Eg e sånn passelig interessert i fotball, sier Svein Oddvar Moen. Når han ser fotballkamper er det ikke for å slappe av, men som forberedelse til jobb. – Dere har sikkert større konflikter enn oss, for oss handler det bare om fotball, sier Svein Oddvar Moen.

Foto: Siv M. Bjelland

OM KONFLIKTHÅNDTERING I KREVENDE SITUASJONER

– Kommunisér bedre og unngå trøbbel 26 | ta del oktober 2015 | nettverk

reportasje

¡ Siv M. Bjelland Ç Haugesund

HAUGESUND: God forberedelse er en nøkkelfaktor, mener toppdommer Svein Oddvar Moen. Han klarer ikke alltid å følge sine egne råd for god kommunikasjon. i jobben fifa /uefa-dommer Svein Oddvar Moen er mest kjent for møter han noen av verdens mest profilerte kranglefanter – de store fotballstjernene – Cristiano Ronaldo (Real Madrid), Zlatan Ibrahimovic (Paris Saint-Germain) og Lionel Messi (FC Barcelona). Flere av dem kjent for sine harde utfall mot dommere.

De to sistnevnte hadde Moen som dommer i Champions League-kampen mellom Barcelona og Paris Saint-Germain 15. april i år (3-1).

Han ble tatt godt imot av de tillitsvalgte i Nettverk Sørvest som møttes til faglig påfyll og sosialt samvær i Haugesund på forsommeren. Moen snakket om kommunikasjon og konflikthåndtering i krevende situasjoner.

– Noen folk lager trøbbel og er bare ute etter å gi motstand. Hvordan møte dem? Hvordan skal jeg kommunisere med dem?

På fotballbanen i internasjonale toppkamper er det titusenvis av mennesker på tribunen, på de største arenaene opp mot 90.000. Nesten like mange som i kommunene på Haugalandet (Karmøy, Bokn, Haugesund, Tysvær, Utsira og Vindafjord) til sammen.

Støynivået er høyt. Det er umulig å snakke sammen.

– Publikum er kritisk, spillerne er ikke innstilt på å gjøre det enkelt for oss. Det gjør noe med oss, sier Moen.

27 | ta del oktober 2015 | nettverk

Evne til å beholde roen er hans styrke, mener han selv. Valget om å satse som dommer kom da han var 18 år, andre års junior og dømte kamper på høyere nivå enn han selv spilte.

italienske Napoli og ukrainske Dnipro.

Resultatet var at bortelaget fikk godkjent et avgjørende mål.

– Jeg er den første til å innrømme at jeg er et menneske og kan gjøre feil, sier Moen.

Rolig og godt forberedt Likhetene mellom fotballdømming på toppnivå og forhandlinger med arbeidsgiver er flere: I begge situasjoner gjelder det å beholde roen og å du har mye å vinne på å være godt forberedt – også i forhold til å takle det uventede.

— Jeg er den første til å innrømme at jeg er et menneske og kan gjøre feil svein oddvar moen

Moens dommerteam består av seks personer. Mange av egenskapene han får bruk for som ambulansearbeider, er også nyttige i jobben som internasjonal toppdommer i fotball.

Menneskelig svikt Moen og hans dommerteam var i hardt vær i mai i år, da det som i ettertid helt klart var en offside ble oversett i semifinalen i en europaliga-kamp mellom

Må vite alt om alle – Tenker dere på kommunikasjon før dere går inn i et møte, spør Moen?

– Det skal ikke være noen tilfeldigheter når vi dømmer en kamp. Vi må vite alt om alle. Vi skal jo snakke med hverandre, ikke mot hverandre, sier han.

– Noen spillere trenger et smil, noen trenger en bekreftelse. Andre ganger er arroganse og null kommunikasjon eneste mulighet.

En av verdens mest beryktede fotballspillere, Diego Costa (FC Chelsea), er blant spillerne Moen møter på jobb som FIFA/UEFA-dommer. Costas aggressivitet bringer ham stadig i konfliktsituasjoner dommere må rydde opp i. Han har flere ganger blitt utestengt fra viktige kamper.

– En spiller som Diego Costa er bare ute etter å lage trøbbel. Han kan knekke oss. Han kan ødelegge karrieren min, hvis han vil. Jeg må klare å kommunisere med ham. Dere møter også noen som bare gir dere motstand.

Flere av Moens ambulansekollegaer sitter i salen, blant dem foretaks-

nettverk fylke nettverk sørvest i haugesund

TH

EN

OU

NP

RO JE

CT .N

O/ G

UI

LL

AU

ME

KA

ST AN

JE

SB

OU

YU

Q

tillitsvalgt i Helse Fonna, Oddvin Næsse.

Men det store flertallet blant de rundt 70 personene i salen er av det minst fotballinteresserte kjønn, kvinner.

– Er det noen her som er interessert i fotball, spør han.

– Nei, er svaret som runger klart mest.

Når en gruppe damer flokker seg rundt Moen i pausen er det ikke for å prate fotball. De står i kø for å ta selfie/ sjølvie sammen med den kjekke, unge haugesunderen.

reportasje

TID FOR SELFIE: Oddvar Moen omringet av fra venstre hovedtillitsvalgt og hovedstyremedlem Tove Bruksås Josefsen (Haugesund), hovedtillitsvalgt Wendy Kværnøy Nilsen (Karmøy) og hovedtillitsvalgt i Grimstad, Mona Lill Elvebakk (t.h.). Foto: Siv M. Bjelland

— Se for dere denne stillingsannonsen: Fotballdommer søkes. Du skal ta avgjørelser når du har mer enn 80 prosent av maks puls, du må løpe mer enn spillere som er 10-15 år yngre enn deg og alltid ta avgjørelser mens du løper. Avgjørelsene skal tas på et tidels sekund, uten å konsultere andre. Du må ikke tenke på at sekunder etter avgjørelsen din vurderer et tusentalls tv-seere hendelsen fra alle mulige synsvinkler. svein oddvar moen, fifa/uefa-dommer, ambulansearbeider i helse fonna og delta-medlem

MOENS 9 BUD 1. Samhold 2. Ærlighet 3. Forventninger 4. Klart tilpassede arbeidsoppgaver 5. Rolle i teamet 6. Gjøre hverandre gode 7. Ingen er større enn andre 8. Felles mål 9. Alle bidrar med det de kan best

28 | ta del oktober 2015 | nettverk

norske fotballdommere i toppen Norge er en middelmådig fotballnasjon på spillernivå, men fotballdommerne fra Norge er mye nærmere toppen av fotballen enn spillerne. Norske dommere er kjent for å være rakrygget, modige og ubestikkelige. Svein Oddvar Moen er en av Norges topp-utøvere internasjonalt på sitt felt, som fotballdommer for FIFA (Det internasjonale fotballforbundet) og UEFA (Det europeiske fotballforbundet).

KILDE: TV2.NO

nettverk fylke nettverkssamling region sørvest

LAGFANTASTISK bare ke Ik INNSATS: soner er p to bare når all b én e skal kast ta el D . samtidig geu a H i t tillitsvalg ndes lle A g sund Ellin lgt va ts lli ti og hoved d, Åse i Krisiansan ket til in kl Birkrem nkast. o n ka med et til misunLegg merke fra det nelige blikk de laget en er konkurr bildet. til venstre i

la nd Si v M . Bj el Al le fo to :

Hovedtillitsvalgttrekløver ved Haraldsstøtten: Fra venstre Cathrine Berge (Arendal), Tove Bruksås Josefsen (Haugesund) og Wendy Kværnøy Nilsen (Karmøy).

I vikingenes fotspor På nettverket i region Sørvest sto fellesskap, mestring og motivasjon på programmet. Evnen til kommunikasjon og samarbeid ble testet på uhøytidelig vis i hinderløypene på aktivitetssenteret Ravnafloke utenfor Haugesund.

INSSTRUKSJONER FØR START: Her presenteres dagens opplegg.

INSTRUKSJONER opplegg Andre nestleder Lizzie Ruud Thorkildsen (til venstre) følger nøye med.

29 | ta del oktober 2015 | nettverk

Ravnafloke Stedet er oppkalt etter en av Norges mektige høvdinger på Harald Hårfagres tid, Ravnafloke, som regnes som den første vikingen som bosatte seg på Island. Han skal ha vært den som gav sagaøya navnet Island. Han kom fra Sveio, fra Smørsund som er ved innløpet til Viksefjorden. Båtreisen hans mot Island startet fra Ryvardsneset, utenfor Haugesund, hvor aktivitetssenteret holder til.

Historien om Ramnafloke er opprinnelig fortalt i «Landnåmåbok», funnet på Island og langt eldre enn den mer kjente «Snorre». Slik starter fortellingen: «Om lag år 890 drog Flòke Vilgjerddson frå garden Smørsund i vesterveg for å finna Snøland.

Flòke, som seinare har fått navmnet Ramnaflòke, låg på Ryvardsneset i påvente av seglingsbør. Her fanga han tre ramnar som han skulle bruke til å finna land med. Flòke held så eit stort blot for å trolla kraft i ramnane. Deretter bygde han ein varde på Ryvardsneset, før dei la i veg mot vest».

nettverk fylke nettverk innlandet

Faglig påfyll på Stor mønstring av tillitsvalgte fra Hedmark og Oppland på Furnes i juni i år. Alle foto: Audun Hopland

I Delta samles tillitsvalgte i kommuner, fylkeskommuner og fra helsesektoren jevnlig til politisk verksted. på net t verket for Hedmark og Oppland i juni holdt rådgiver Oddvar Bakken (70) sin siste forelesning som Delta-ansatt. Den kunnskapssterke veteranen med over 40 år bak seg i Delta ga gode råd om det aktuelle temaet: «Omstilling og nedbemanning – praktisk trening». Han tok også for seg årets lønnsoppgjør og om endringene i arbeidsmiljøloven.

– Lønnsvinnere – Sjekk lønna di i tariffavtalen, oppfordrer fagforeningsveteranen fra Lillehammer, Oddvar Bakken.

30 | ta del oktober 2015 | nettverk

– Ansatte i kommunene er årets lønnsvinnere. Grunnbeløpet i folketrygden er gått opp mer i prosent enn

lønnsoppgjøret, noe som gir mer kroner i lønn, sa Bakken og viste eksempler på hvordan det nye lønnssystemet i KS slår ut avhengig av garantilønn, ansiennitetstillegg og lokale tillegg.

Lønnssystemet skal gi jevnere lønnsutvikling.

– Se i tariffavtalen din, presiserte han.

Oddvar Bakken har hatt styreverv i KFL, vært ansatt i KFO og Delta, tillitsvalgt for ansatte og regionleder for Hedmark og Oppland. Han har bidratt til å bygge organisasjonen. Regionleder nå, Geir Ove Mittet, uttrykte tydelig hvor mye han har lært av sin kollega.

Mittet tok seg av bolken politiske føringer og lokal virkelighet. De tillitsvalgte benyttet sjansen til å si hva de var fornøyd og misfornøyd med. Mange ga tydelig uttrykk for at de ønsket seg almanakk med faglig innhold som før til neste år.

nettverk

¡ Audun Hopland Ç Lillehammer

SPENNENDE Å VÆRE TILLITSVALGT To tillitsvalgte forteller om da de ble medlemmer i Delta, om det å være tillitsvalgt og om hva de synes bør være det viktigste for Delta.

— Spennende å flagge Delta på egen arbeidsplass

— Fortsett arbeidet med «rett person på rett plass»

asle hovdal

roger bekkevold

asle hovdal Rådgiver i Nav Gjøvik. Plasstillitsvalgt.

roger bekkevold: Hovedtillitsvalgt i Delta Ringsaker

Medlem siden Vernepleierforbundet gikk fra KFL til Fellesorganisasjonen på 1980-tallet.

- Grunnen til at jeg meldte meg inn var at Delta Ringsaker hadde stand på min arbeidsplass. De på standen ga meg en god innføring i Deltas fordeler.

– Tillitsvervet er veldig spennende. Da får man en unik mulighet til å se hva som rører seg i kommunen. Vervet gir mulighet til å påvirke beslutninger i virksomheten. Konflikthåndteringer, forhandlinger, møter og samtaler er noe av det vi fyller dagene med. Ikke nødvendigvis i den rekkefølgen.

Nettverkene for oss tillitsvalgte er et positiv bidrag til å gi oss faglig påfyll, høste erfaringer i fra andre og knytte viktige bånd mellom tillitsvalgte.

– Delta må fortsette sitt viktige arbeide med å få rett person på rett plass. Altfor mange får ikke brukt den kompetansen de innehar.

Delta må arbeide for at medlemmene skal gis en grunnleggende økonomisk trygghet i et arbeidsliv i konstant endring. Delta må fortsatt være tydelige på hvor viktig det er å være organisert – «Sammen er DU sikker».

– Jeg ønsket å fortsette i KFL/KFO som var navnet da.

Uavhengighet er stikkord for hvorfor jeg vil være med i Delta.

Jeg er nå veldig glad for at Delta etablerer en egen gruppe for vernepleiere!

– Det er veldig spennende å være tillitsvalgt – hele tiden mye å lære og veldig godt miljø. Opplæringskurs og nettverkskurs er meget bra. Så er det spennende å flagge Delta på egen arbeidsplass.

– Først og fremst fagforeningssaker, slik som arbeidsmiljøforhold og lønn. Men, det er også svært viktig med profesjonsavklaringer og fag, bruker/pasientforhold og generelt omkring ulike samfunnsengasjement.

31 | ta del oktober 2015 | nettverk

reportasje

Tok medlemmene Jotunheimen viste seg på sitt aller beste da Delta i Lom, Vågå og Sel arrangerte fjelltur i sommer. – Vi var 19 på tur, tjue til middag, forteller primus motor, hovedtillitsvalgt for Delta i Sel, Reidar Sanden, til Ta del.

Deltafolk på tur: Fjelling på sitt beste.

Foto: Takk til turdeltakerne for lån av private bilder

32 | ta del oktober 2015 | medlemstur

reportasje

til fjells

¡ Audun Hopland

alle tok tidlig på dagen båten på Gjende inn til Memurubu. Derfra kunne de velge blant gode alternativer: Besseggen til Gjendesheim, langs vannet (Gjende) til Gjendesheim, Bukkelægret til Gjendebu eller være i Memurubu.

Tre stykker gikk Bukkelægret. Tre var i Memurubu og tok båt tilbake til Gjendebu. Tretten gikk langs vannet.

Tøffere enn det høres ut Sanden forteller at de som gikk langs vannet tilbake til Gjendesheim, en tøffere tur enn det høres ut til, som byr på mye opp og ned i bratt og steinete terreng, men også på noen luftige plasser. De tre som gikk Bukkelægret fikk mest høyde og flest topper.

Reidar Sanden forteller at han i samarbeid med Delta Vågå prøver å variere arrangementer for å treffe flere sine interesser. De siste årene har de fått til rafting i Sjoa, leirdueskyting, bowling, revy på Rudi Gard og matkveld hos Arne Brimi på Vianvang. Helaften hos Brimi i fjor samlet 70 Delta-medlemmer.

Aktiv i nærområdet Reidar Sanden samarbeider tett med hovedtillitsvalgt i Vågå, Gro Aateigen, som ikke kunne være med på fjellturen.

Reidar Sanden er også medlem i Delta sitt representantskap. Han forteller at han er glad i nye opplevelser, liker fjellturer og å være ute sammen med familien på fritiden, gjerne med ryggsekk, termos og fiskestang.

– Aktiviteter i nærområdet er viktige, sier han.

33 | ta del oktober 2015 | medlemstur

frispark Andreas Hompland

Ansvaret ligg ein annan stad andreas hompland sosiolog, skribent og scenarist

Eit framtidig scenario der all produksjon av velferdstenester i kommunal regi er avvikla.

34 | ta del oktober 2015 | kommentar

KOMMUNEN har frihetsgrader i kva for oppgaver den tar ta på seg. Det har med politiske verdiar og økonomiske musklar å gjera. Men på heilt grunnleggande område er det eit lovpålagt kommunalt ansvar for å yta tenester til innbyggarane.

Det er ei kommunal oppgave å styra tilgangen, prioritera og fordela tenestene etter faste kriteriar og ein dose lokalt skjønn. Men kommunen er ikkje pålagt å produsera og utføra tenestene sjøl. Dei kan settast ut til andre - til kommunale og interkommunale føretak, til frivillige og ikkje-kommersielle organisasjonar, eller til private bedrifter. Av og til på kontrakt, men oftare etter anbod der andre tilbydarar er i direkte konkurranse med kommunale etatar. Dette er stadig meir vanlig når det gjeld tekniske tenester, men ikkje for primære velferdstenester til barn, eldre og pleietrengande.

Så langt er det få bestemødrer som er sett ut på anbod, som det heiter i retorikken mot utviklinga.

DET TE SYSTEMET er i ombygging på fleire måtar. Det er ei politisk villa endring som skal gje brukarane større valfridom og spara kommunane for utgifter.

At det er billigare å driva privat enn kommunalt, bygger på ein føresetnad om at privat verksemd er mest effektiv fordi det kommunale kostnadsmedvitet er for dårlig. Konkurranse er av det gode fordi det pressar fram den beste og mest rasjonelle organiseringa. Den som satsar sine eigne pengar

Illustrasjon: Hallvard Skauge

på å driva eit firma, er meir påpasselig med utgiftene enn den som kan forlita seg på offentlige pengar.

Den andre sida av dette er at dersom pengane til omsorg og pleie ikkje går om kommunale kasser, men følgjer brukaren etter faste takstar, står den enkelte i prinsippet fritt til å velja mellom kommunale og diverse private tilbydarar.

På vilkår av at det finnest private tilbod, sjølsagt, og det kan vera mulig i mye større kommunar med god og robust tilgang på kvalifiserte folk som vågar å satsa.

— Brukarane får fridom til å velja og kommunen sparer pengar.

EIN K AN TENK A SEG ei omlegging av statlige finansiering som gjer «penger følger bruker» til det normale. Folk flest avgjer sjøl kor dei vil kjøpa tenestene, og det er dei kommunale tilboda som taper. Men ein kan også tenka seg at alle desse frie vala som ei plage for folk flest. Det blir for tidkrevjande å

35 | ta del oktober 2015 | kommentar

setta seg inn i og samanlikna tilbod, og heile tida må ein leva i uvisse om ein har valt det rette - for seg sjøl, for sine barn eller for gamle mor. Det er heller ikkje trulig at det vil fløyma over av små, private og veltilpassa tilbod. Det er like sannsynlig at dei som tar over, er store og ugjennomtrengelige velferdskonsern med tilnærma monopol, og der bemanning, kvalifikasjonar og forteneste er forretningshemmeligheter.

Eit alternativ er at kommunen sluttar å produsera tenester, men finsliper seg i rollen som bestillar av privat produserte tenester og nyttar si marknadsmakt som storinnkjøpar av tenester, på vegne av brukarane. Då får den enkelte meir velferd for trygdepengar og skattepengar enn om hen skulle handla i marknaden på eiga hand.

DET KL ASSISKE ORDTAKET seier at det er det same kva for farge katten har, bare den fangar mus. Og tilsvarande: Det er vel det same kven som produserer og leverer, for det avgjerande må vera at dei som treng og har krav på tenestene, er godt nøgde?

Kanskje det, men som reindyrka bestillar, blir resultatet ein kommune utan førstelinjeteneste og utan personalansvar, dominert av konsulentar, juristar og andre med spesialkompetanse i forhandlingar og kontraktrett. Som arbeidsgjevar og organ for lokalt folkestyre kan dei koma seg unna mye kritikk og misnøye når dei har skuva ansvaret frå seg.

ekspertråd Delta Direkte | Arbeidsliv | Likestilling og diskriminering | Pensjon

Rettigheter ved sykdom i ferien berit tar kontak t med spørsmål om erstatning av ferie. Hun har avviklet ferie tre uker i juli, og i alle disse tre ukene var det sykdom i familien. Hennes eldste datter i slutten av tenårene ble innlagt på sykehus etter en trafikkulykke, og den planlagte ferieturen hun og mannen skulle ha ble avlyst.

Ulykken var ganske alvorlig, og situasjonen var uavklart den første tiden. Berit var derfor nesten sammenhengende på sykehuset den første uken, og hver dag resten av ferien.

Disse tre ukene var en strevsom periode, og da hun skulle starte på jobb igjen var hun ganske utslitt. Hennes leder sier at hun ikke kan få ferien erstattet. Hun får heller ikke velferdspermisjon som erstatning for tapte feriedager. Dette synes hun er ille, og stiller spørsmål om arbeidsgiver virkelig kan gjøre dette.

Hadde Berit selv blitt sykemeldt i denne perioden, kunne hun krevd ferien erstattet. Dette gjelder ikke ved andres sykdom.

Ferien regnes som avviklet, selv om Berit ikke føler at hun har hatt rekreasjon og avslapping slik som ferien egentlig skal være.

Velferdspermisjon kan ikke brukes samtidig som man har ferie. Dette kunne hun søkt om hvis hun var i jobb. Det er ingen rettighet som hun i etterkant kan benytte som erstatning for det hun føler som tapte feriedager.

Hadde Berit selv vært helt arbeidsufør en eller flere dager i løpet av ferien, kunne hun krevd et tilsvarende antall virkedager ferie ble utsatt. Erstatning av tapt av egen sykdom må dokumenteres med sykemelding fra lege.

unn viken rådgiver i delta direkte

— Erstatning av ferie gjelder kun ved egen sykdom, ikke syke barn, familiemedlemmer eller eventuelt dødsfall i familien.

Som medlem i Delta kan du ringe eller skrive til rådgiverne i Delta Direkte. Vi kan orientere deg om dine rettigheter, og hos oss kan du få veiledning om hvordan du skal gripe an en vanskelig situasjon på jobben. Ingen spørsmål er for store – og ingen er for små. Når du ringer eller skriver til Delta Direkte er det din tur til å få hjelp. Sammen med tillitsvalgte og ansatte i Deltas ressurs-og servicesenter strekker vi oss for å ivareta Deltas medlemmer når det trengs. I Ta Del vil du framover bli kjent med mange av temaene du kan få veiledning om fra Delta Direkte.

36 | ta del oktober 2015 | delta direkte

ekspertråd Delta Direkte | Arbeidsliv | Likestilling og diskriminering | Pensjon

Arbeidstidsendringer for turnusansatte

merete nordheim morken Spesialrådgiver i arbeidslivsavdelingen i Delta

1. juli ble det innført flere endringer i arbeidsmiljølovens bestemmelser om arbeidstid. Jobber du i turnus, vil dette kunne få betydning for din arbeidshverdag. Her kan du lese om noen av de viktigste endringene.

Det viktig å være klar over at de ytre rammene for alminnelig arbeidstid, overtid og søndagsarbeid er uendret, og det er ikke mulig å jobbe mer i løpet av et år enn tidligere. De nye reglene åpner for større daglig og ukentlig konsentrasjon av arbeidstiden, mot tilsvarende mindre arbeid i andre perioder.

Arbeidsgiver og arbeidstaker kan nå avtale vakter på inntil 10 timer i løpet av 24 timer, mens arbeidsgiver og tillitsvalgte kan inngå avtale om vakter på inntil 12,5 timer. Grensen på 48 timers arbeid i løpet av en uke er som før, men denne kan nå gjennomsnittsberegnes over en periode på åtte uker, både gjennom avtale med tillitsvalgte og med den enkelte arbeidstaker. Arbeidstiden kan likevel ikke være mer enn 50 timer i en enkelt uke ved individuell avtale, og 54 timer gjennom avtale med tillitsvalgte. Ved avtale om vakter som overstiger 10 timer, skal det etter de nye bestemmelsene legges særlig vekt på hensynet til arbeidstakernes helse og velferd.

Det er gjort færre endringer i overtidsgrensene enn hva regjeringen opprinnelig foreslo. Grensene for hvor mye overtid som kan avtales med tillitsvalgte er nå utvidet til 20 timer i løpet av en uke og 50 timer i fire sammenhengende

37 | ta del oktober 2015 | arbeidsliv

— Ved avtale om arbeidstid på over 10 timer skal det legges særlig vekt på hensynet til arbeidstakernes helse og velferd. uker. Arbeidstilsynet kan nå i særlige tilfeller tillate overtidsarbeid inntil 25 timer i løpet av en uke. I søknaden skal det være referat fra drøftinger med tillitsvalgte, og det skal også her legges særlig vekt på hensynet til arbeidstaker helse og velferd. Det er også innført en øvre maksgrense for samlet arbeidstid på 69 timer per uke der gjennomsnittsberegning av arbeidstiden og bruk av overtid kombineres.

Er det behov for helgearbeid er hovedregelen fremdeles at arbeidstaker som har jobbet søndag eller helgedag, skal ha neste søndag eller helgedag fri. En arbeidstidsordning som gir arbeidstaker i gjennomsnitt arbeidsfri annenhver av disse dagene over en periode på 26 uker kan avtales. Ved slik avtale er det nå krav om at det ukentlig fridøgn minst hver fjerde uke skal falle på søndag eller helgedag, mot tidligere hver tredje.

For beredskapsvakt er ny hovedregel at minimum 1/7 del av vakten skal regnes med i den alminnelige arbeidstiden, mot tidligere 1/5. Graden av belastning i vaktordningen skal være avgjørende. Det vil fremdeles være mulig å avtale annen beregningsmåte med de tillitsvalgte, og hovedregelen i flere av Deltas tariffavtaler om 1/5 vil fortsatt gjelde. Arbeidstilsynet får utvidet adgang til å overprøve beregningen der den fremstår som «urimelig».

Se delta.no for mer utfyllende informasjon.

ekspertråd Delta Direkte | Arbeidsliv | Likestilling og diskriminering | Pensjon

Uttrykke kjønnsidentitet gjennom klær på arbeidsplassen

sunniva ørstavik likestillings- og diskrimineringsombud

det har oppståt t et problem på arbeidsplassen. Jeg anser meg selv som kvinne selv om jeg er født mann. Jeg har derfor sagt til arbeidsgiveren min at jeg ønsker å uttrykke min kjønnsidentitet også på arbeidsplassen, blant annet gjennom klær. Arbeidsgiveren min lar meg imidlertid ikke komme på jobb som kvinne. De vil ikke gi en begrunnelse for dette. Jeg frykter at det vil få konsekvenser for meg på arbeidsplassen dersom jeg kler meg som en kvinne. Er dette diskriminering?

— Jeg anser meg selv som kvinne, selv om jeg er født mann.

38 | ta del oktober 2015 | likestilling og diskriminering

basert på dine opplysninger i saken, er ombudets foreløpige vurdering at du blir dårligere behandlet etter diskrimineringsloven om seksuell orientering når arbeidsgiver nekter å la deg uttrykke ditt kjønn på arbeidsplassen. Det følger av denne loven paragraf 5 at det er forbudt med diskriminering (usaklig forskjellsbehandling) av noen på grunn av seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk, jf. paragraf 5. Denne behandlingen kan i unntakstilfeller være tillatt etter paragraf 6. Det avgjørende i denne sammenheng er om arbeidsgiver har en saklig og nødvendig begrunnelse for hvorfor du ikke kan uttrykke din kjønnsidentitet og om behandlingen av deg er uforholdsmessig inngripende, etter unntaksadgangen. Du opplyser at arbeidsgiver ikke vil begrunne hvorfor du ikke kan kle deg som du ønsker. Det er derfor vanskelig for ombudet å gi en mer konkret veiledning til deg enn dette.

Ombudet kan vurdere om du har blitt diskriminert. I en slik vurdering innheter vi opplysninger fra begge partene i saken.

Etter at vi har mottatt nok informasjon i saken, konkluderer vi med om det har skjedd brudd på loven eller ikke. Vi anbefaler imidlertid at du kontakter arbeidsgiver på nytt, eventuelt med bistand fra tillitsvalgte, og viser til at denne typen forskjellsbehandling kan være ulovlig. Du må gjerne vise dette brevet til arbeidsgiver.

ekspertråd Delta Direkte | Arbeidsliv | Likestilling og diskriminering | Pensjon

Vær obs ved søknad om uførepensjon

jeg har det siste året vært sykmeldt i lengre perioder på grunn av diverse helseproblemer, som jeg nå ser at ikke går over. Jeg ønsker å fortsette å jobbe så mye som mulig, men ser at jeg ikke klarer å fortsette i full jobb. Kan jeg da søke om 40 prosent uførepensjon fra dere, og slippe å søke NAV? kari bakken rådgiver i kommunal landspensjonskasse – klp

— Hvis du innvilges uførepensjon fra KLP, uten tilsvarende ytelser fra NAV, kan de nye reglene føre til tap i framtidig pensjon.

39 | ta del oktober 2015 | pensjon

hvis du må slut te eller tr appe ned på grunn av sykdom kan du søke om uførepensjon fra KLP hvis sykdommen har ført til at du har tapt minst 20 prosent av din inntektsevne. Du kan søke om dette fra den dagen sykepengene opphører. Hvis vi ser at du fyller kravet til uføreytelser fra folketrygden vil vi be deg å søke NAV om det også.

Hvis du innvilges uførepensjon fra KLP, uten tilsvarende ytelser fra NAV, kan de nye reglene føre til tap i framtidig pensjon, hvis det går mange år med slik pensjon. Det vil da bare være den reduserte inntekten din som teller med som pensjonsgivende i folketrygden. Mener du og legen din at du har krav på Arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd fra NAV kan det derfor være en liten felle å søke om 40 prosent uførepensjon fra KLP, bare for å slippe å søke om uføreytelser fra NAV.

Returadresse: Ta del, Delta, Postboks 453 4896 Grimstad

Få TARA rett hjem!

FÅ 3 UTGAVER AV TARA

+ Skjerf fra BeckSöndergaard

+ TOTALVERDI

621,KUN

119,DET LØNNER SEG Å VÆRE ABONNENT! Som abonnent får du Tara gratis på mobil og nettbrett, samt unike rabatter og eksklusive invitasjoner!

*

SKJERF FRA BECKSÖNDERGAARD

Nydelige skjerf fra BeckSöndergaard i modellen O Les Feuilles. Skjerfet er i 100 % bomull og måler 200 x 110 cm. VERDI: 399,-

SMS TARABS til 2012 Etter at du har mottatt de rabatterte utgavene av Tara, kan du når som helst gi beskjed dersom du ikke ønsker flere magasiner tilsendt. Tara kommer ut 18 ganger i året.

Tilbudet gjelder ikke i utlandet. Tara forbeholder seg retten til å godkjenne ordren. Kundeservice finner du på www.tara.no / tlf 23 06 87 48.