Kirkeklokken 4-2017

Kirkeklokken MEDLEMSBLAD FOR KIRKEANSATTE I DELTA

•

November 2017

•

Årgang 36

Nåden i Nordfjord

Kurs i sammenslåing av fellesråd

Sjømannskirken i Miami

Side 4-7

Side 9-12

Side 12-14

4

Foto: Karin Vaskinn

AKSEL® STABLESTOL PERSONLIG VAKKER VARIG

• KIRKEKLOKKER • KLOKKESPILL • AUTOMATISKE RINGEANLEGG • AUTOMATISK LUKEÅPNING • RADIOSTYRING • TÅRNUR • SERVICE, REPARASJONER OG TILSYN • FAST SERVICEAVTALE

Vi leverer og monterer i hele Norge

Vi har utviklet den ordiginale stolen til AKSEL® Jærstolen AKSEL® har tradisjoner tilbake til 1938. Nå har vi utviklet ® stablestol.

En robust og stabil stol med meget stablestol.

En robust og stabil stol god den ordiginale stolen til AKSEL med meget god sittekomfort.

Leveresi iulike ubehandlet eller beiset sittekomfort.

Leveres varianter, ta bøk kontakt med stoppet sete eller sete i flettet sjøgress. for mer informasjon og pristilbud.

Telefon 51 75 99 00, post@aksel.no.

Aksel Hansson, 4130 Hjelmeland. www.aksel.no

Ta kontakt for nærmere informasjon og pristilbud. Telefon 51 75 99 00, post@aksel.no.

Aksel Hansson, 4130 Hjelmeland.

Utviklet i samarbeid med designer Gerhard Berg.

Lys til glede – lys til ettertanke SIBI kan skilte med et usedvanlig rikt utvalg av kvalitetslys for alle formål.

• Alterlys • Andaktlys • Globelys • Kubbelys • Hotell-lys • Slottslys • Økonomilys • m.m.

2

- Din leverandør av kirkegårdsutstyr x Alt av kirkelys x Teletinere og tinematter x Senkeapparater x Selvvanningskasser x Kirkegårdsvogner x Redskapsvogner x Stemplingsutstyr, flere typer x Avfallsløsninger, flere typer x + det meste av det du ønsker deg x Se vår hjemmeside: www.bentzenas.no Telefon 69 24 49 40 - info@bentzenas.no Solgård Skog 4, 1599 Moss

Kirkeklokken

4 2017

Nåden i Nordfjord ......................................................................... 4

Det er ikke ofte at en kirkelig «hendelse» får stor oppmerksomhet i media – med unntak av saker med negativt fortegn. Hva får NRK TV til å kutte Dagsrevyen tidlig og sende halvannen time med en gudstjeneste i beste sendetid? Og riksavisene til å få sine skarpeste penner til å «analysere situasjonen»? Og professor Frank Aarebrot til å være forfatter av sin siste bok, som gikk i trykken dagen før han døde?

Oldens «nye» kirke – Rød og gild og fra 1934....................8

Reformasjonsjubileet!

31. oktober 1517 danner på vesentlige punkter grunnlaget for dagens kirke i Norge – og mange andre steder i verden.

De fleste største personligheter i verden har vært eller er svært sammensatte mennesker. Derfor er det også naturlig at mange spør seg: Hvem var Martin Luther? Hva mente han egentlig, munken? Har han bidratt til noe som helst for vår hverdag i 2017?

Sjømannskirken i Miami:

Når VGs Yngve Kvistad over nær to helsider på jubileumsdagen prøver å analysere seg fram til svaret på spørsmålet: «Kan vi virkelig takke en reaksjonær, illiberal og rabiat antisemitt for dagens demokratiske samfunnsorden?» så skjønner vi at folk som er med på å sette samfunnets dagsorden i dag, ser langt inn i den kirkelige historie for å se de store sammenhengene.

Dagens Europa speiler mange fasetter av denne jubileums-tyskeren. Du og jeg som jobber i dagens kirke, opplever en arbeids­ hverdag som sikkert er mer preget av hans tanker og holdninger enn vi aner. Men hva koker det hele ned til for oss? Når vi går hjem fra nok et dagsverk som blant annet bidrar til at vi kan betale regningene våre og at vi kan opprettholde et liv som «gode samfunnsborgere» – har vi da vært med på noe «stort og viktig» på jobben?

Vi er daglige forvaltere av en stor og god arv – en overlevering som vi må blankpusse og foredle for våre etterkommere slik at denne arven nok en gang vil være svært oppgående når de igjen vil slå på stortromma og feire Martin Luther.

Kanskje 500 år til blir for lenge å vente?

Kirkeklokken – fagbladet for deg som arbeider i kirken, ­kirkeadministrasjonen eller på kirkegårdene

Ansvarlig redaktør Tormod Lystrup Mobil 918 43 169 E-post: tlystrup@me.com

Kirkeklokken

Landsråd, tariffkonferanse og sammenslåing av fellesråd.........................................................................................................10 Tre på kurs...................................................................................................11

– Frozen Music i Florida....................................................................12 Miniportrettet: Ingalis Apelthun Malmo – Eit privilegium å få arbeide i ei vakker kyrkje...............15 Fra fylkeskontakter til regionkontakter i Kirkeansatte ............................................................................................16 Dikt: Klokkene ringer for deg........................................................16 Hvorfor medlem i Den norske kirke?.....................................17 Bokomtale: En sånn jente – en dokumentar om voldtekt.........................................................................................................18 12 nye medlemmer under Trosopplæringskonferansen 2017...........................................19 Deltas rabattavtaler..............................................................................20 Kirkeansattes landsstyre og fylkeskontakter.....................22 Så ler vi litt: Julehumor.......................................................................23 Innmeldingsblankett..........................................................................23

Kirkeklokkens redaksjon ønsker alle lesere en riktig god jul!

Utgiver Kirkeansatte- en yrkesorganisasjon i Delta Tlf. Delta Direkte: 02125. E-post: kirkeansatte@delta.no Kirkeansatte ble stiftet i 1998 gjennom en fusjon mellom to tidligere y­ rkesorganisasjoner innen kirken

Redigerer Merete Vonen Fagbladkoordinator, Delta Mobil 99 79 33 99 E-post: merete. vonen@delta.no

4 2017

Kurs i sammenslåing av fellesråd.................................................9

Annonsesalg Sonja Skogvoll Mobil 920 46 139 sonja.skogvoll@ kirken.tromso.no

Redaksjon Tormod Lystrup, Drammen, Mobil 918 43 169 Heidi Lund Moen, Namdal, Mobil 406 44 204

Forsidebildet Utsikt fra vinduene i Gamlekyrkja Sonja Skogvoll, Troms, i Olden i Nordfjord.

Mobil 920 46 139 Inger Elisabeth Solem, Oslo, Foto: Inger Elisabeth Solem Mobil 922 27 733 Utforming og trykk: Merkur Grafisk AS, Oslo

N VA

E MER K

E T

SIBI AS, Kolskogen, 5200 OS Tlf.: 56 30 37 00 Faks: 56 30 37 01 E-post: firmapost@sibi.no www.sibi.no

Innhold

Fem hundre år til neste store jubileum...

Norges eneste klokkestøperi

Levende lys har lange tradisjoner som signal for ettertanke, glede og høytid.

REDAKTØREN HAR ORDET

S

AKSEL® STABLESTOL PERSONLIG VAKKER VARIG

Opplag: 2.000

3

Nåden

i Nordfjord Innerst i en glitrende fjord, omkranset av majestetiske fjell, blå breer og grønne daler, ligger Olden i Nordfjord. Her har kirken, som ligger på Sjøatunet, og som i dag kalles Gamlekyrkja, alltid vært det store blikkfanget. Den ble reist allerede i 1759, på plassen hvor det tidligere hadde stått en stavkirke og siden en laftet tømmerkirke.

Tekst og foto: Inger Elisabeth Solem

S

Altertavlen er fra 1772 og er laget av Jan Vallentin Wedel.

om i gamle bygdesamfunn ellers, har kirken også her vært det sentrale bygget – det som samlet folk under skiftende kår – i sin søken etter nådig omsorg, i både sorgens og i gledens stund.

Solen skinner fra knallblå himmel. Det er en av disse sensommerdagene som virkelig varmer, hvor du kan få øye på en og annen gårdbruker med gårdsredskaper fra svunne tider. En eldre bonde går taktfast og sveiper med ljåen mens en annen er travelt opptatt med hesjing. I dette landskapet glir skikkelsene naturlig inn. Det får meg til å dvele ved hva folk før oss har gjort og tenkt, og hvilke verdier de har bygget livet sitt på. Kanskje vil ikke kommende generasjoner ha et forhold til alt dette. I et slikt dalføre blir det tydeligere enn ellers at vi lever i en tid med hyppige og dyptgripende endringer.

Det var en gang…

I vårt moderne kommunikasjons­ samfunn er det lett å ta seg frem til den gamle kirken i Olden. Rette, fine veibaner tvinger traktorene inn i kategorien «sinker». Man kjører fra bygd til bygd på et blunk og rekker knapt å kaste et blikk på fjordens duvende båter, poserende gårdskatter eller de solhungrige markblomstene langs veien.

I gamle dager var det ganske anner­ ledes. De som soknet til Gamlekyrkja, var alle i Olden og Oldedalen, og de måtte enten gå, ro eller bruke hest. Fortellinger fra gamle dager skildrer hvor stemnings-

Interiøret er vakkert og velholdt og har tatt imot kirkens besøkende i flere hundre år. En stol er 345 år mens altertavlen er hundre år yngre.

fullt det var når båt etter båt gled over fjorden til kirken en klar søndags morgen. Når det var regn, vind eller kulde, derimot, var kirkeferden både farefull og utrivelig. De som kom fra Oldedalen, måtte først gå til Oldedalsnaustene, så ro over vannet og siden gå fra Eide til kirken. Det er fortalt at fra Briksdal måtte de starte i sekstiden om morgenen for å være fremme til høy­messe­tid. Da var mange så varme og svette at de måtte skifte klær før de gikk inn i kirken. Verre var det når uvær gjorde det umulig å ferdes i båt, eller når isen var for tynn for hest og slede. I så fall måtte man gå langs vannet. Det kunne være en lang og svært slitsom tur – særlig i dypsnøen om vinteren – men barnedåp kunne man ikke vente med.

Lang og strabasiøs kirkeferd Historien om Ingebrigt Markusson Kvamme, født 14. oktober 1865, er et godt eksempel på hvor strabasiøs kirkeferden kunne være: «Han ble døpt i Olden kirke 15. oktober, bare én dag gammel. Om det var is eller uvær som var årsaken til at de tok seg frem «Strandavegen», er uviss, men tidlig den mørke oktobermorgenen dro de ut med dåpsbarnet. Moren til barnet kunne ikke bli med til kirken, derfor hadde de med en amme som skulle være matmor. To av fadderne var fra Kvamme, så de var nok også med i dåpsfølget. De hadde med en oljelykt så

de skulle se stien, men da de var kommet et godt stykke ned mot vannet, blåste vinden ut lyset i lykten, og de skal ha slitt med å få fyr på den igjen.

Vanligvis tok det tre-fire timer å gå fra Oldedalen og ned til kirken. Og når kirken var kald og prekenen lang, kunne det røyne på. Gamlekyrkja har aldri hatt noen form for oppvarming, og det kan ikke ha vært spesielt behagelig for dåpsbarnet å få vann på hodet i slike omgivelser. Det var dessuten sikkert bekmørkt før dåpsfølget var hjemme igjen etter en lang og slitsom ferd. Men gutten som var med på denne reisen, vokste da opp, og han ble en dyktig bonde på Kvamme. Han døde i 1942, 77 år gammel.»

Historien en er hentet fra jubileumstidsskriftet «Kyrkja i fortid, notid og framtid – Olden gamle kyrkje 250 år i 2009» som ble gitt utgitt av Olden sokneråd i forbindelse med jubiléet.

Ildsjeler ivaretar kirken og skaper liv Det ville såvisst ikke yte denne menighet­ en rettferdighet å skrive om det gamle kirkerommet uten samtidig å skrive om de mange aktivitetene som foregår i våre dager, og den positive «driven» som preger menighetens ildsjeler. Einar Åbrekk er sekretær i Olden sokneråd.

Han forteller entusiastisk om aktivitetene rundt den gamle kirken:

Gamlekyrkja i Olden i Nordfjord er en korskirke fra 1759. Hvem skulle tro dét der den står nymalt og fin?

4

Kirkeklokken

4 2017

Kirkeklokken

4 2017

5

– Olden gamle kirke er selvsagt et kulturminnesmerke av nasjonal verdi som skal tas godt vare på. Samtidig er det et uttalt ønske at den tas mer i bruk også for den yngre generasjonen. Soknerådet har derfor lagt vekt på å skape aktiviteter knyttet eksplisitt til den gamle kirken. For eksempel har det blitt fast tradisjon å arrangere 17. mai-gudstjeneste i Gamlekyrkja som har til sammen 250 sitteplasser. Videre avvikler Olden skole sommeravslutning­ en sin her om våren. I løpet av sommeren blir det holdt kirkekonserter, blant annet jazzkonserter under de populære «Oldendagene». Sist sommer var det bandet Hot Club de Ålesund som fikk æren av å spille i den ærverdige kirken, og et begeistret publikum strømmet til fra fjern og nær. Åpen kirke hele sommeren Stryningen enser ikke at kontortiden for lengst er over. Han ivrer etter å formidle de positive sidene ved denne satsingen.

– Vi legger vekt på å ha åpen kirke gjennom hele sommeren – fra 15. juni til 31. august. Da kan fastboende og turister besøke kirken mellom klokka ti og klokka fem om dagene. Et slikt opplegg krever selvfølgelig også et knippe frivillige. Kirken har også en vakker gravlund. Ikke sjelden kommer det folk i sommerhalvåret for å se til gravene hvor deres forfedre hviler. I tillegg har vi et eget Olsok-arrangement, og barnekor som sporadisk benytter kirkerommet, forteller han.

Undertegnede besøker Olden gamle kirke like før solen stuper bak fjellene, og kirken skal lukkes for kvelden. Det er et kjølig drag i luften. Prestekragene kneiser yppig langs gravstøttene – som for å ta et siste farvel med turistene. Bodil Randine Gythri på 92 har funnet graven til sine oldeforeldre og nikker anerkjennende når hun oppdager at kirken er nymalt.

Hun legger merke til prestekragene og minner oss om at kronbladene blir brukt av barn til å spå med i kjærlighetssaker.

92 år gamle Bodil Randine Gythri fant graven til sine oldeforeldre utenfor kirken og skrev seg inn i gjesteboken inne i kirken.

6

Det avgjørende er hvilket ord som faller på det siste kronbladet, når man napper dem av ett etter ett. Elsker han meg eller ikke? Og en gammel regle om hvilken stilling i samfunnet kjæresten kom til å ha var som følger: «Prest, prost, enkemann, fattigmann, stakkar.» Ikke særlig lystig!

Før den gamle damen reiser videre, tar hun seg tid til å skrive seg inn i gjesteboken som ligger åpen i våpenhuset.

Billedbibel fra 1550 Åbrekk benytter anledningen til å dra opp en bunke papirer og viser stolt til det spennende arbeidet som sokne­ rådet nå er i gang med.

– Det er jo Luther-jubileum i år. Du vet, han som var så opptatt av nåde­ begrepet. Og blant våre antikvariske gjenstander er faktisk en bibel fra 1550. Etter at reformasjonen ble innført i Danmark-Norge i 1536, ble det bestemt at bibel, katekisme og de andre skriftene skulle være på mors­målet, det vil si på dansk. I 1556 fantes det cirka 100 eksemplarer av denne bibelen i Norge, og én av dem havnet i Olden. Det er en billedbibel med gotiske bokstaver. Den er i særs god stand, men må oppbevares på et sikkert sted. Slik er det også med en rekke andre gjenstander, forteller han.

Verdifulle og uerstattelige tekstiler Åbrekk blar i papirene og plukker frem noen skisser.

– Vi har et større restaurerings­ prosjekt som pågår nå, med god hjelp fra Riksantikvaren. For eksempel har vi et silketeppe med detaljrikt og vel utførte broderier. Metalltrådene er i ekte gull av høy karat, og i ekte sølv.

Dette sier noe om at det er en spesiell og verdifull tekstil vi har med å gjøre.

En måte å bevare teppet på, er å få det opp på en plate, montert innenfor et pleksiglass. Dette kan være behandlet slik at det gir UV-beskyttelse, slik at ikke dagslys skader teppet. Det finnes også en kollekthåv i det eksklusive stoffet Lampas, og til sist en messe­ hakel (se forklaring nederst på neste side) fra siste del av 1800-tallet. Alle disse gjenstandene tilhører kirken, men selvsagt må de oppbevare på en trygg og sikker måte slik at de ikke går tapt for ettertiden, sier han.

Kirkeklokken

4 2017

Utsikten fra Gamlekyrkja er upåklagelig.

Olden sokneråds sekretær Einar Åbrekk forteller entusiastisk om alt fra kirkens historie til dagens restaureringsarbeid og aktiviteter i kirken.

Leder i Olden sokneråd Møyfrid Sømme Kvamme er en ildsjel som brenner for å bevare Gamle­ kyrkja og miljøet rundt mest mulig autentisk.

Det neste hun har på ønskelista, er restaurering av det gamle steingjerdet rundt kirka.

Skatter og innsikt fra utgravninger Videre forteller han at man også i tidligere tider har hyret inn konservatorer. Utgravingen under gulvet i den nåværende kirken i 1970 bekreftet at det hadde stått en stavkirke på samme sted.

Planker og inventar med rose­maling har blitt funnet, og er tatt vare på. Ved grunnmurene ble det funnet mynter fra siste halvdel av 1200-tallet.

– Man kan tenke seg at stavkirken ble bygget rundt 1300. Da den ble revet i 1746, ble det bygget en tømmerkirke.

Den sto faktisk i bare 11 år, til en kraftig storm ødela den, og man til slutt bygget den solide korskirken i 1759. Kirker av denne formen står generelt bedre mot vind. Likevel er dette den eneste i sitt slag i Nordfjord, fortsetter Åbrekk.

satt til venstre, og mennene på høyre side når en kommer inn hovedinngang­ en. Den eldste stolen med årstall er fra 1672. På mannfolksiden er det satt opp såkalte «krekser», avskårne ungbjørketopper med flere grener. Disse ble brukt som hattehengere.

Det er flere vinduer i kirken. I det bløte kveldslyset tar jeg meg tid til å beundre Jan Vallentin Wedels vakre altertavle fra 1772. Den er et kunstverk av de sjeldne. Også den er i disse dager gjenstand for restaurering. Ett av maleriene viser Jesu innstifting av nattverden. På hver side av maleriet står det til vanlig to malte treskulpturer; Moses med stav som han peker på lovtavlene med, og Johannes døperen med korsstav og lam.

Hun forteller også litt om arbeidet i menigheten.

Korskirke Inne i kirken kan vi se at gulvet opp til koret former et latinsk kors – det vil si Jesu kors. Korsarmene er nennsomt blitt tilpasset av to lange stokker som er lagt tvers over gulvet. Midt i kirken, under tårnet, møtes de fire armene. Ved bi­settelser ble kisten gjerne plassert der Jesus hang på korset. På hver sin side av korset er det innebygde benker.

Så når folk samles i kirken, sitter de rundt Jesu kors.

– Den nye kirken, rød og gild, den gamle hvit og prektig Leder i soknerådet, Møyfrid Sømme Kvamme, er en annen ildsjel som har fokus rettet mot den gamle kirken i Olden.

– Faktisk har vi fått malt begge kirkene i Olden i løpet av dette året, forteller hun stolt, og fortsetter: – Det var helt nødvendig, og nå står de der – den nye kirken rød og gild, den gamle kirken hvit og prektig. Skulle vi ta fatt på mer arbeid nå, måtte det være å få fullført et autentisk stein­ gjerde rundt Gamlekyrkja. Det håper jeg at folk vil være med å støtte opp om.

Stol fra 1672 og altertavle fra 1772 I gamle dager, var benkene fordelt på husstander og gårdsbruk. Kvinnene

Aktivt barne- og ungdomsmiljø i mange år – Vi er oppglødd over alt det gode arbeidet som gjøres for barn og unge gjennom sang og musikk, barneklubb og søndagsskole. Olden barnekor og Olden Soul teens er aktive som aldri før. Dyktige ledere og medhjelpere gjør at dette har vært et stabilt, godt og utviklende miljø som har vart over tid.

Den eldste gruppen, Soul teens, er et konsept utviklet av «Acta – barn og unge i Normisjon», ungdomsorganisasjonen til Normisjon. Gruppen er stadig på reisefot og opptrer i ulike sammenhenger – også i hovedstaden.

Av årsmeldingene går det frem at de har et høyt aktivitetsnivå. Viktigst er det at barna får engasjere seg i et positivt og godt miljø, at de opplever sangglede og at de får spre glede til andre gjennom glad og frisk sang. At de får formidlet kristne verdier gjennom sang, musikk og andakter, er også viktig, sier hun.

Kilder for tekstene fra Olden: Sekretær i Olden sokneråd Einar Åbrekk, leder for Olden sokneråd Møyfrid Sømme Kvamme og jubileumstidsskriftet «Kyrkja i fortid, notid og framtid – ­Olden gamle kyrkje 250 år i 2009» utgitt av Olden sokneråd ved Egil Solheim.

* Messehakel Ordet «messehakel» kommer av det norrøne ordet «hakul», som betyr «kappe». Messehakelen stammer fra antikken og er et plagg som presten eller biskopen bruker sammen med den liturgiske drakten når han eller hun forretter altertjeneste på høytidsdager og under feiringen av nattverd.

Kirkeklokken

4 2017

7

Oldens «nye» kirke

Alle deltakerne er berørte av kommuneog fellesrådssammenslåing og har eller får selv en rolle i prosessen.

De var interesserte og kom med relevante og gode spørsmål og innspill under kurset.

Rød og gild og fra 1934 Nymalt – rød med hvite kanter – som var den pyntet til et ekte bondebryllup, blir den «nye» kirkens kamp om oppmerksomheten litt mindre i konkurransen med de steile og vakre Vestlandsfjellene.

Tekst og foto: Inger Elisabeth Solem Kirken ligger vakkert til i et dalføre en knapp kilometer fra sentrum. I mot­ setning til den gamle kirken, har denne en tradisjonell basilikaform – det vil si med et midtskip som er høyere enn sideskipene. Midtskipet har cirka 450 sitteplasser, men kirken kan romme rundt 600 totalt når sideganger og galleri blir brukt fullt ut. Gravplassen ved kirken er fra 1976.

Kurs i sammenslåing av fellesråd

Guds øye preger kirken Over inngangsdøren blir man møtt med en Kristus-figur og innskriften: «Den som kommer til meg, skal jeg såvisst ikke vise bort». Guds våkne øye går igjen mange steder i kirkerommet, blant annet på dørene, og på altertavlen finner vi inskripsjonen: «Han er oppstanden». Frontveggen er prydet av glassmaleriet «Kristi himmelferd», med Guds øye som utskjæring over.

Vestlandsværet forhindret gudstjeneste Men heller ikke Olden nye kirke har gått klar av det lunefulle Vestlands­ været. Åbrekk forteller om den forferdelige stormen som rammet bygda 21. desember – 4. søndag i advent – i 1975.

– Det var etter dette uværet man måtte sikre kirken med barduner. Det hadde vært kraftig vind, og klokken 16 var det «Vi synger jula inn-gudstjeneste». Ingen sang kunne imidlertid overdøve ljomingen fra vinden som etterhvert økte til orkan styrke. De tunge lysekronene svingte minst en halvmeter fra side til side, bygningen knaket og strømmen gikk. Gudstjenesten måtte rett og slett avlyses. Hele kirkeskipet skalv, og det var bare flaks at ingen kom til skade. Etterpå ble det klart at kirkeveggen hadde forskjøvet seg hele 4,5 centimeter!

8

– De berørtes holdninger og innstillinger har svært mye å si for prosessene og hvor vellykkede de blir. Her har tillitsvalgte en stor og viktig rolle i å gjøre prosessene så gode som mulig for alle parter.

Tekst og foto: Merete Vonen Dette sier seniorrådgiver i arbeidslivsavdelingen til Delta, Kai Tangen.

20. oktober hadde han det faglige ansvaret for Kirkeansatte i Delta sitt kurs for tillitsvalgte i KA-området.

Temaet var sammenslåing av fellesråd.

Prest, skribent og dikter fra Olden Kirketårnets to klokker er laget av O. Olsen Klokkestøperi i Tønsberg.

Disse ble gitt i gave fra ekteparet Flaaten i 1934. Kanskje var de med og inspirerte presten, kulturskribenten og salmedikteren Olav Skarstein (1905–1963) som var fra nettopp Olden, til å skrive et av hans kjente dikt «Klokkene kimer». (Se diktet på side 16.) Han var svært opptatt av sosial rettferdighet, frihet og likhet. «De samfunnet har kastet ut i ulykke, må vi hjelpe inn igjen til et menneskeverdig liv», uttrykte han.

Han gjorde et formidabelt arbeid for de hjemløse – de utstøtte – og glemte aldri de gamle og syke i menigheten sin. Urett og nød kunne han aldri forsone seg med. Det var mange studier og yrker Olav Skarstein kunne ha slått inn på, men han ville studere teologi og bli prest. I 1945 var han med på å starte avisen Vårt Land, og han ble brukt mye ved høymessesendinger og andakter på NRK. Han døde i 1963, bare 58 år gammel.

Kirkeklokken

4 2017

Forskjellige holdninger Tangen sa at både tillitsvalgtes og andre ansattes innstilling og holdning­er har mye å si for hvordan gjennomføringen av kommunesammenslåing­ene blir.

– Noen tar situasjonen helt med ro, og ser ut til å tenke at her går livet som før – dette går seg til av seg selv. Andre kan tenke at her skal vi bygge noe nytt og går inn i prosessene med entusiasme, deltakelse og involvering. Og så har man selvsagt dem som ønsker så lite endring­er som mulig, sa Tangen til kursdeltak­erne. Han startet kurset med følgende spørsmål og svar: Kirkeklokken

4 2017

Hva må på plass for å bygge et nytt fellesråd?

• Nye staber og fagkompetanse • Ny ledelsesstruktur – én kirkeverge • Felles arkiv og regnskaps- og IKTløsninger • Ny tjenesteytingsavtale med kommunen • Nye, felles reglementer og retnings­linjer • Nytt arbeidsfellesskap – ny kultur Tangen fortsatte med å gi råd om hvordan de berørte ute i kommunene kan lykkes med å bygge nye fellesråd.

Råd for å få til en vellykket fellesråd-sammenslåing • Etabler en god (robust) prosjekt­ organisasjon med avklart ansvar og tydelige fullmakter • Avklar ledelse og organisering så tidlig som mulig og ha − Prosjektleder − Arbeidsgrupper/temagrupper − Felles informasjonsarena for tillitsvalgte og arbeidsgivere

• Sørg for tilstrekkelig finansiering av prosjektarbeidet • Involver og sørg for deltakelse fra de tillitsvalgte. Mulige behov som kan dukke opp er blant annet (økt) frikjøp og/eller flere tillitsvalgte.

Det er viktig at tillitsvalgtordningen fungerer også i sammenslåings­ prosessen • Sørg for åpne prosesser og god informasjon til alle ansatte, berørte og samfunn • Start tidlig med samkjøring av økonomi og IKT • Gjennomfør en overordnet ROSanalyse – altså en risiko- og sårbarhetsanalyse – Hva er risikoen for at noe ikke går bra?

– Hva er risikoen for at noe går annerledes enn tenkt?

– Hva er risikoen for at det blir økt sykefravær?

– Osv. • Bruk partssammensatte utvalg − Også her skal det være med 9

representanter for de ansatte (utpekt på grunnlag av hoved­ avtalen (HA)). KAs anbefaling er én representant fra hvert fellesråd − Partssammensatte utvalg bør startes opp så snart fellesnemnda er på plass − Tillitsvalgte bør ta kontakt med arbeidsgiver så snart en sammenslåing er vedtatt, og gi innspill til etablering av partssammensatte utvalg Kulturbygging er et kjernepunkt – Mange steder er det dessverre lite erfaring med å samarbeide med andre fellesråd og dermed ikke så godt grunn­­lag for gjøre å det heller. Målet er å få beslutninger som er gjennomtenkt fra både arbeidstakersiden og arbeidsgiversiden – beslutninger som alle er enige om og har en felles for­ståelse av. Nettopp kultur-bygging er et kjernepunkt i alt som har med med­ bestemmelse å gjøre, understreker Tangen.

Han oppfordrer tillitsvalgte til selv å ta initiativ overfor arbeidsgiver for å få på plass samarbeid og samarbeids­grupper og -arenaer.

Informasjon, drøfting, være med og gi råd Arbeidsmiljøloven har strenge regler for samarbeidet mellom partene i arbeidsli-

Seniorrådgiver i arbeidslivs­ avdelingen i Delta, Kai Tangen, sto for det faglige innholdet i kurset. Han foreleste om lover og regler, svarte på spørsmål og ledet deltakerne gjennom gruppearbeid.

vet. Blant annet skal saker som berører de ansatte, drøftes med representanter for de ansatte så tidlig som mulig.

– Sammenslåing av fellesråd er en typisk endring som vil berøre mange på mange arbeidsplasser direkte i deres arbeidshverdag. Da må tillitsvalgte aktivt engasjere dere for å sørge for å bli tatt med på råd. De må ikke ta som en selvfølge at arbeidsgiver sørger for dette, og jo tidligere de kommer med i drøftingene, desto bedre. Det er under drøftinger vi har mulighet til å få våre synspunkter nedskrevet og dokumentert i referater og lignende.

Prosesser kan stoppe opp der arbeidsgiver ikke overholder drøftingsplikten.

Derfor lønner det seg for alle parter å etterleve drøftingsplikten, sier Tangen.

Veileder fra KA Kirkelig arbeidsgiver og interesseorganisasjon (KA) har utviklet et hefte –

som heter «Kirkelige fellesråd og kommunesammenslåing – en vei­ leder». (Se faksimile på forrige side.)

Den er utarbeidet med innspill fra blant andre Delta og tar for seg det meste av små og store spørsmål og utfordringer som kan dukke opp i forbindelse med sammenslåingsprosessene. Både Tangen og Kirkeansattes leder Tormod Lystrup anbefaler alle tillitsvalgte som er berørte av sammenslåing, å skaffe seg heftet. Det kan lastes ned fra KAs nettsider ka.no.

– Det er flott at ikke vi alle trenger å gå opp den samme stien fra scratch.

Heftet gir en grundig og lettfattelig oversikt med gjennomgang av alt man må huske på å ta hensyn til og alt man må sette seg inn i. Det vil være til stor hjelp for alle som skal inn i eller står midt oppi en sammenslåing, sier Lystrup.

Landsråd, tariffkonferanse og kurs i i sammenslåing av fellesråd I oktober hadde Kirkeansatte i Delta tre samlinger på tre dager på Gardermoen – landsråd, tariffkonferanse og kurs i sammenslåing av fellesråd.

Tekst og foto: Merete Vonen Allerede tirsdag 17. oktober var det mange som traff hverandre under Trosopplæringskonferansen på Gardermoen Airport Hotel (se egen sak side 19). Onsdag 18. oktober hadde Kirke­ ansatte landsråd samme sted. Torsdag 19. fortsatte med tariffkonferanse for tillitsvalgte i KA-området. Her ble hovedavtalen i KA-området gått igjennom, og deltakerne fikk orienter­ ing om lønnsoppgjøret 2018 som blir et hovedoppgjør. Det betyr at det skal forhandles om hele avtalen og ikke bare lønn. Det vil si at arbeidstid og alle øvrige sosiale bestemmelser 10

(fellesbestemmelser) også kommer «i spill» som det heter på fagspråket.

Deltakerne fikk gi innspill til oppgjør­ et og hvilke krav de ønsker at Delta skal fremme.

Kommunesammenslåing betyr fellesrådssammenslåing Fredag avsluttet den tre dager lange samlingen med kurs for tillitsvalgte i håndtering av sammenslåing av felles­råd (se forrige side.) Seniorrådgiver i arbeidslivsavdelingen i Delta, Kai Tangen, var faglig ansvarlig for både tariffkonferansen og kurset.

– Jeg synes det har vært to givende dager. Blant annet er det kjekt å få innspill til krav vi bør komme med under neste års lønnsoppgjør. Ellers er det også fint å spre kunnskap og tips om hvordan de tillitsvalgte best kan håndtere fellesrådssammenslåinger. Slike prosesser går som regel ikke knirkefritt, så jo mer forberedt de tillitsvalgte er på hvilke utfordringer de kan støte på, desto bedre er det. Etter sammenslåinger flere steder vet vi allerede mye om hva mange lurer på og hva de tillitsvalgte bør ha innsikt i, sier Tangen.

Kirkeklokken

4 2017

TRE PÅ KURS

Navn: Karl Johan Gjævenes Stilling: Kirketjener Arbeidssted: Ålesund kirke Verv: HTV for Delta i Ålesund kommune og fylkeskontakt for Kirkeansatte i Møre og Romsdal Deltok på: Landsrådet, tariff­ konferansen og kurset i fellesrådsammenslåing – Hvordan synes du disse dagene har vært?

– Jeg synes det har vært interessante og spennende dager. Det er kjekt å treffe likesinnede. Det er halve moroa det. Og så får vi jo høre om andres utfordringer og hvordan de løser dem.

– Hva har vært mest givende for deg å være med på?

– Landsrådet ga mest. Blant annet var det fint å få en orientering om hva landsstyret har drevet med.

Og så er det kjekt å få være med å bestemme litt.

– Hvordan tar du med deg innholdet fra samlingen videre?

– Faglig påfyll gir motivasjon til å drive på videre. Vi er akkurat i startgropa av prosessen med å slå sammen fem kommuner til én.

Det gjelder – Ålesund, Haram, Skodje, Sandøy og Ørskog. Det blir spennende, men det blir også krevende.

Kirkeklokken

4 2017

Navn: Elisabeth Brøndal Stilling: Saksbehandler Arbeidssted: Holmen menighet i Asker Verv: Vara for tillitsvalgt for Delta i Asker kirkelige fellesråd Deltok på: Kurs i fellesrådsammenslåing

Navn: Arne Mårnes Stilling: Drifts- og vedlikeholdstekniker Arbeidssted: Trondheim kommune Verv: Plasstillitsvalgt Deltok på: Kurs i fellesrådsammenslåing

– Hvordan synes du kurset var?

– Jeg synes det var veldig nyttig.

Det er veldig bra at Delta arrangerte et slikt kurs med det temaet akkurat nå når sammenslåing står for døra så mange steder. Det er mye å passe på og mye å ta tak i – og mye å samkjøre innenfor mange forskjellige fagfelt.

– Hvordan synes du kurset var?

– Jeg synes kurset var kjempebra, men skulle gjerne hatt lenger tid.

Det var mange som hadde spørsmål, og de fikk en god del svar, men dermed ble det kanskje kortet litt inn på noe av kurslederen sitt program.

– Hva var mest givende for deg?

– Den delen som handlet om arbeidsgiveransvaret og ansattes rettigheter, var veldig nyttig. Og det som var aller best, var at de tok opp det med alle arbeidsgruppene innen forskjellige fagfelt.

Hvor viktig det er å ha en egen samarbeidsgruppe for hvert fagfelt, ble tydelig for meg da.

– Hvordan tar du med deg innholdet fra samlingen videre?

– Jeg sitter i partssammensatt utvalg som representant for de tillitsvalgte fra alle fagforeningene i Asker kirkelige fellesråd. Der møter jeg en tillitsvalgt fra hver av de to andre kommunene også, så vi er én fra hvert kirkelige fellesråd. I utvalget møter vi tre fellesnemndas medlemmer. Det er der vi kan komme med gode ideer fra ansattes synspunkt og passe på at nemnda tar oss med på det vi skal være med på.

– Hva var mest givende for deg?

– Alt fra vi kom til vi gikk. Både temaene og spørsmålene som ble tatt opp, var interessante, og gruppeoppgavene var veldig bra.

Det var fint å få informasjon om prosessen rundt sammenslåing.

– Hvordan tar du med deg innholdet fra samlingen videre?

– Jeg har allerede snakket med dem som har med prosessen å gjøre her i Trondheim, og de har så langt gjort slik vi lærte i kurset.

Organisasjonene har ikke vært så sterkt inne i bildet ennå, men det regner jeg med at vi blir. Jeg har tatt det opp med områdetillitsvalgt.

11

Tittelen på glassmaleriet er «Jesus går på vannet». Det er designet av den franske kunstner­en Anne Carlu Subes og laget av Max Ingrand – opprinnelig til cruise-skipet SS France som siden fikk navnet SS Norway da det ble ombygd og satt i trafikk som verdens største i 1980.

Fra venstre: Frivillig medarbeider Hilde Wangen, sjømannsprest Hanne Marie Frostlid og diakonal medarbeider Jannicke Norman er noen av dem som tar godt vare på de besøkende i sjømannskirken i Miami – eller H.K.H. Kronprinsesse Mette-Marits kirke, Scandinavian Church Center, som er dens fulle navn.

Den pensjonerte sjømannen og jazz-­ entusiasten Willy er stamgjest i kirken sammen med sin faste følgesvenn Buddy.

Han har både røtter og mor på Jæren.

«FROZEN MUSIC» I

FLORIDA

Miami er kjent for sitt tropiske klima, lange strender, glamorøse personer og brokete rykte, men også for en av verdens mest populære, norske sjømannskirker.

Tekst og foto: Inger Elisabeth Solem En strålende blid Hilde Wangen ønsker velkommen til H.K.H. Kronprinsesse Mette-Marits kirke, Scandinavian Church Center – eller Sjømannskirken i Miami, som den heter på folkemunne.

Scandinavian Church Center Wangen er gift med en norsk-amerikaner og bor i Davie hvor sjømannskirken også har adresse. Den norske sjømannskirken lå tidligere i en brakke i havneområdet, men ettersom det ble færre og færre norske sjømenn, flyttet menigheten til et område like vest for Fort Lauderdale. Her er kirken et senter for de over 10.000 skandinavene i Florida.

Derfor har den fått navnet «Scandinavian 12

Church Center». I 2011 ble kirken offisielt åpnet av kronprinsesse MetteMarit.

Sympatisk og givende fellesskap En sjømannskirke skal være et lunt sted å være, og dette stedet lever med sin atmosfære opp til forventningene. Det lukter filterkaffe i den hyggelige salongen, og over peisen troner et vakkert portrett av kronprinsessen. Rømmevaflene ligger i stabler. Wangen forteller at hun er født i Alvdal og traff sin amerikanske mann da han studerte ved Norges Teknisk-natur­vitenskapelige universitet – NTNU. Hans mor var fra Haugesund, men han var oppvokst i Miami. Da hun

kom til Miami, skjønte Wangen raskt at sjømannskirken var et sted hun ville trives i på sikt. Her kan hun, som utadvendt person som liker å engasjere seg i frivillig arbeid, bidra med sine ressurser og samtidig ta del i et sympatisk og givende fellesskap. Og hun stepper mer enn gjerne inn når det trengs ekstra vertskap i kirken.

Populær som seremonikirke Kirkerommet er et vakkert kapell som danner en flott ramme for vielsen til de brudeparene som velger å inngå giftemål her. Som seremonikirke er sjømannskirk­en særlig populær. I 2016 hadde de hele 49 vielser her – noe som Kirkeklokken

4 2017

Et vakkert bilde av kronprinsesse MetteMarit pryder en vegg i salongen i sjømannskirken som er oppkalt etter henne.

Med sitt varme klima og lange strender tiltrekker Miami seg svært mange solelskende turister. Både fastboende og mange av turistene finner veien til sjømannskirken.

også gir viktige inntekter. Å si at kapellet er vakkert, er en mild underdrivelse. Her går lys, arkitektur og kirkekunst bokstavelig talt opp i en høyere enhet. Bløtt lys strømmer inn fra vindusglass som har form av Kristi kors. Lyset faller på altertavlen som i seg selv er et klenodium.

kunstverket kunne vært laget i dag. Det står seg godt i den nye sjømannskirken.

Jærstoler gjør seg også godt bemerk­et.

Med sitt nordiske uttrykk, gir de en liten følelse av å komme hjem for alle nordisk-­ættede som til enhver tid måtte entre rommet.

Vakker utsmykning Det er den franske kunstneren Anne Carlu Subes som designet kirkens vakre glassmaleri, mens selve arbeidet ble utført av Max Ingrand. Kunstverket var opprinnelig plassert i cruise­skipet SS France som senere ble ombygd og fikk navnet SS Norway og var selve flaggskipet til Norwegian Cruise Line (NCL).

Siden ble det donert til denne sjømannskirken. Verket heter «Jesus marchant sur les eaux», altså Jesus går på vannet. Anne Carlo levde fra 1895 til 1972, men Kirkeklokken

4 2017

Mangfold i Florida Wangen nevner det store mangfoldet som noe av det hun liker best med Florida. Barna – på henholdsvis fem og ett og et halvt år – får oppleve mye, og de lærer flere språk – norsk, engelsk og spansk. Og så får de et forhold til mer enn skibakker. Her er det palmer, strender, nasjonalpark, alligatorer, tornadoer, båtliv, flamingoer og alt som hører med. Ja, kirken ligger til og med i Flamingo Road! Norsk natur og kultur får familien med seg gjennom årlige Norges-besøk.

Rikt program med mange aktiviteter De ansatte forteller om et rikt program og mange aktiviteter i kirken. Det er gudstjenester og seremonier og folk som søker ro, stillhet og kontemplasjon, men også kirkeburger, barnegrupper, konserter, frivillighet, kirkekaffe og sosialt samvær.

God orkan-beredskap I Scandinavian Church Senter er de også gode på beredskap. Det er noe kirken i Miami har lang tradisjon for. Kirken tilbyr støttesamtaler og sorgsamtaler og er generelt et sted å søke trygghet. Også når orkanene herjer. Selve kirkebygget er såkalt hurricane-proof. Under orkanen Irma, nå i høst, søkte mange mennesker tilflukt i kirken, og de ansatte var som vanlig godt forberedt. Kirken har plass til å innlosjere rundt 40-50 personer. En tropisk storm er ikke til å spøke med, og 13

det vet skandinavene som har valgt å bosette seg i området. Kirken holder tett kontakt med dem som er spesielt utsatt.

Den ligger utenfor evakueringsområdet og tilbyr både mat og en feltseng. I tillegg har de et nødaggregat dersom det blir problemer med strømforsyningen.

Lav terskel og brede dører Hanne Marie Frostlid er en av to sjømannsprester i Flamingo Road. Hun er åpen og energisk i jobben og bidrar til at kirken er godt profilert i sosiale medier.

Der når hun ungdommer og trofaste følgere over hele verden. Hun forteller hva som er det beste med dette stedet.

– Mest spennende med prestejobben er alle de ulike menneskene som er innom her. Denne kirken har dessuten et godt rykte generelt. Her er det lav terskel og brede dører, så slik sett er vi som er i tjeneste her, heldige. Tilbakemeldingen fra brukerne er at det er lett å ta kontakt, og det er også vår målsetting. Det er viktig for oss at alle som kommer hit, opplever åpenhet og raushet. Mange som ikke går i kirken hjemme i Norge, gjør det likevel her. Det gjelder for eksempel de mange ungdommene som jobber ved Epcot-

senteret. Totalt 150 nordmenn jobber til enhver tid i Disneyworld. En del oppsøker kirken primært for å ha et sosialt fellesskap. Selv håper jeg selvsagt at de også skal få lyst til å oppsøke kirkerommet og bli med på gudstjen­este, slik at ikke besøket stopper ved kaféen. Dette ser jeg som en av mine utfordringer, sier hun entusiastisk.

Pensjonert sjømann med røtter på Jæren Foreløpig har det bare vært kvinner å se under kaffeseansen, men så entrer Willy rommet – som alltid i selskap med hunden Buddy. Willy er en pensjonert sjømann med lenger ansiennitet i eventyrlyst enn de fleste av oss.

– Det startet med overfart til New York med én dollar dagen i lønn, for Herlofsen Rederi, i 1957, forteller han. I Miami har han bodd i siden 1981, og her har han funnet seg vel til rette med amerikansk ektefelle. Han er ofte innom sjømannskirken og er på fornavn med alle.

– Jeg har reist over hele verden og bodd på flere plasser i kortere period­er. Foruten Florida har jeg vært innom Kobe, Singapore, Hong Kong og New Orleans.

Men røttene mine har jeg på Jæren hvor jeg også har min mor, sier han.

De som har møtt Willy, vet at han er minst like kjent i jazzens verden som på de syv hav, og at han er sosial som få. Det er således ingen overraskelse at han har jobbet som manager i cruiseindustrien. Han har lang fartstid fra blant annet det tidligere nevnte SS Norway som seilte ukentlig fra Miami til Karibien. Og det var som nevnt, ombord i denne båten at det vakre glassmaleriet til Anne Carlu opp­ rinnelig stod, før det ble gitt i gave til Sjømannskirken.

Egen «uværssesong» Utenfor kirken bygger et uvær seg opp.

Slik er det stadig vekk under «hurricane season». Buddy bjeffer iherdig idet himmelens sluser åpner seg for alvor.

Vi tar en siste titt inn i kapellet før besøket avsluttes. Assosiasjonen til en strofe fra den pastellkulørte TV-serien, Miami Vice, som man kan være fristet til å forbinde med denne storbyen, er ikke til å unngå: «You know what they say about architecture? It’s like frozen music.»

Kunstutstilling og foredrag med Adolph Denis Horn Schafteløkken Frogner menighets hus, Zahlkasserer Schafts plass 1, Oslo – Søndag 14. januar 2018 kl. 12.00

«Ingen kan løpe fra sin samtid og dens arv. Du preges av dens impulser og dens hendelser – og du er selv med på å forme en liten del av menneskenes historie med dine tanker, dine følelser, dine holdninger og dine handlinger. Samtiden er «livets scene»; summen av deg og alle andre mennesker; summen av i dag og i går og for lenge siden: All kunst forteller om dette – uansett uttrykk og motiv. Denne utstillingen er preget av samtidens skygger, men også av dens skjulte lys. For stadig speiler sjelen ut i mørket etter svar; og ennå kan lyset fra Betlehem stråle; ennå kan det være en Nåde som søker forsoning og ennå kan det finnes en trapp opp til en himmel. Et eller annet sted.»

Adolph Denis Horn Fri adgang.

14

Kirkeklokken

4 2017

Miniportrettet: Navn: Alder: Stilling: Arbeidssted:

Ingalis Apelthun Malmo 64 Kyrkjetenar (60% stilling) og kunstnar/skribent/dikter Fjell kyrkje i Fjell kommune på øya Sotra vest for Bergen

Eit privilegium å få arbeide i ei vakker kyrkje – Hva går jobben din ut på?

– Som kyrkjetenar er eg som oftast fyrst på jobb og sørgjer for at det meste er på plass før kyrkjelege handlingar som gudstenester, gravferder og bryllaup. Eg må helst vera slik tidlegare statsminister Gro Harlem Brundtland sa det – «i fremre forkant» – og innhenta opplysningar og få i hus det som trengs, for at dei som kjem til kyrkja, skal føla seg velkomne og ivaretekne på ein god måte. Kyrketenaren må vera på riktig stad til riktig tid når det gjeld.

– Kva for eigenskaper bør ein ha i din jobb?

– Det er viktig å vera venleg, imøtekomande, oppmerksam og omsorgsfull i møte med folk i glede og sorg. For oss som er på «golvet» i kyrkja er det viktig å ha empati og tanke for folks både timelege og andelege ve og vel. Det er viktig å eiga den ro som må til for å kunne stogga opp og lytta til menneske i sorg og kanskje naud – og vera eit medmenneske.

– Kva likar du best med jobben?

– Eg likar fridomen i jobben min. Eg likar det gode arbeidsmiljøet og den venlege tonen i møte med kollegaer – og til tider i arbeidet å få nyta stillheten eller mektig orgelbrus i kyrkja. Det gjer meg godt. Eg likar dessutan å ferdast i eit vakkert miljø. Eg kjenner meg privilegert som får arbeide i den vakre kyrkja vår – kyrkja der eg og mi store slekt, naboar og vener, er døypte og konfirmerte, og mange har òg hatt sine bryllaup her. – Kyrkja er eit rom for gode og vonde dagar – for herifrå vil vi alle etter tur bli boren ut når vi er gått ut av tida og inn i evigheten der vi skal kvila, men og dansa, i grøne enger...

– Korleis vil du beskrive arbeidsmiljøet du er ein del av?

– Veldig godt.

– Kva gjer deg frustrert?

– Det er ikkje så mykje som frustrerer meg eigentleg…

Men eg likar generelt ikkje sure menneske, mangel på raushet, intoleranse og mangel på fokus.

– Kor lenge har du vært medlem i Delta, og kvifor er du det?

– Eg har vel vore medlem i kanskje 15 år. Eg meldte meg inn då eg arbeidde i heimesjukepleia i nabokommunen. Eg lever nok i trua på at eg – om eg skulle ha behov for det Kirkeklokken

4 2017

nokon gong – ville få hjelp – som ein forsikring, kanskje.

– Kva kan Delta og Kirkeansatte gjere for di yrkesgruppe?

– De kan tale vår sak her på jorda – om det trengs.

– Kva tenkjer du om kyrkja som arbeidsplass framover?

– Kyrkja er det alltid bruk for – både i glade og gode dagar og i triste og sorgfulle. Om berre kyrkja står trygt og trufast på Guds ord, så vil den leva og bløma. Om fundamentet vert fjerna, vil den kanskje hengja ei stund i lause lufta i optimistisk tru på tradisjonar… Slikt er trist å tenkja på og kan skapa den frustrasjonen som elles ikkje fell meg naturleg.

– Kva gjer du i fritida?

– Store og små i familien rundt meg krev sitt, og det synest eg er heilt flott. Elles er det alltid daglege gjeremål – noko i hus og heim, gode måltid og litt tid til venninner, klubb og litt meire. Innimellom alt skriv eg, fotograferer og gler meg over store og små finurlige ting og vakre motiv langs min veg.

I tillegg elskar eg politiske debattar…

– Har du nokon hjartesak?

Ja – Jesus – og å vidareføra den Judeo-kristne arven og be om fred for Jerusalem…

– Kva for kulturell oppleving hadde du sist?

– Kvart år er eg med å markerer Krystallnatta den 9. november. Det er både ei lærerik og kulturell oppleving for meg. Det er viktig å bli minna om den grufulle natta slik at det ikkje hender på ny. Markeringa er ei fin blanding av taler, nyttig informasjon, song, musikk og dikt.

Kvar haust får eg òg med meg mange konsertar i jobbsamanheng – vakre julekonsertar som er med å skapa julestemning og sann glede over det vesle barnet i ­Betlehem. Eg skreiv eingong ein limerick om akkurat det: År null Ei jomfru som heitte Maria var på manntalstur då brått kom tida.

Ho fødde julekveld – ein son så spesiell at folk har rekna med han sida.

15

Hvorfor medlem i akkurat Den norske kirke?

Klokkene kimer

For dem som har et ønske og behov for å ha en religiøs orientering i livet, er det mange religioner og mange kirkesamfunn og velge blant. Hvorfor har jeg da ikke et bevisst forhold til hvorfor jeg er medlem av Den norske kirke?

Klokkene kimer – høyr det unge, gamle – Herren til høgtid folket no vil samle.

Opna er døra inn til heilagdomen – Du er velkomen!

Tekst: Heidi Lund Moen

Herren oss møter som Far og Frelsar.

Kjærleg han talar og som barn oss helsar.

Nåde og miskunn rikt imot oss strøymer – Ingen han gløymer!

I forrige blad skrev jeg om «livet på latsida», om det å endre status i livet. Nå har jeg gjort nettopp dét, og livet skal «settes» på nytt. Hva skal hverdager og helg romme da i tiden utenfor jobb?

Det jeg har lært nokså fort, er at når noe går ut av livet, står det mange ting i kø som vil inn. Eller kanskje er det fristelser som står for døra og vil lokke meg ut av min nyvunne fritid – fristels­er som gjør at den tiden jeg skulle bruke til «ingenting», fort blir spist opp?

Klokkene kimer – gud er i vår nærleik.

Alt i hans kyrkje lever ved hans kjærleik.

Opna er døra inn til heilagdomen – Du er velkomen!

Shutterstock.com

Olav Skarstein

Fra fylkeskontakter til regionkontakter i Kirkeansatte Innen landsmøtet i 2020 trenger Kirkeansatte forslag på syv region­kontakter og syv varaer.

77 66 25 00 16

Kirkeansatte skal ha landsmøte i 2020. Under forrige landsmøte ble det vedtatt at ordningen med fylkes­kontakter skal byttes ut med å ha én kontakt i hver av de syv regionene Delta har organisert sin virksomhet i. Hver regionkontakt skal ha ansvar for egen region. Dette betyr at ved neste landsmøte opphører vervet for dem som nå er fylkeskontakt­er. I stedet trenger Kirkeansatte forslag på syv regionkontakt­er og syv varaer.

Det er selvsagt bare hyggelig om noen av dem som nå er fylkeskontakter, vil bli regionkontakt i stedet.

Valgkomiteen er i gang med sitt arbeid med å skaffe gode kandidater. Vi ønsker en bred og involverende prosess, så vi oppfordrer alle medlemmer til å komme med forslag på kandidater. De som ønskes til vervet, må være spurt på forhånd og ha akseptert kandidaturet for å være aktuelle.

Forslag til kandidater sendes valgkomiteen ved Anne Berit Repstad, Karl Johan Gjævenes og Karl Ivar Hildal. Kontakt­ informasjon finner du på lista over fylkeskontakter på side 22.

Vennlig hilsen styret Kirkeklokken

4 2017

Medlem i «en av verdens største klubber» Noe av det jeg gjør i større grad, er å innse at undringens tid ikke er forbi. Og det er utrolig mye man kan undre seg over.

Et av temaene er: Hvorfor akkurat Den norske kirke? Og her dreier det seg om mitt medlemskap. Hvorfor i all verden står jeg som medlem i denne «en av verdens største klubber» som en av våre prester sier i dåpsgudstjenesten.

Og det kan man lure på noen ganger.

For jeg har visselig ikke i utgangspunktet meldt meg inn selv. Det ble sannsynligvis gjort av tradisjon, og resultatet ble et medlemskap. Unger kan jo ikke tegne medlemskap i vanlige organisasjoner, men her seilet jeg inn og ble fullverdig medlem allerede før jeg kunne gå. Dette gjelder kanskje størsteparten av dere lesere også? Og her en dag kom jeg til å tenke på at jeg aldri har hatt dette medlem­ skapet oppe til revisjon. Det er jo noe jeg av og til gjør med andre organisasjoner, foreninger og klubber jeg er medlem av. Selv etter å ha jobbet for kirken i ti år hvor man skulle tro at mulighetene til slike refleksjoner har vært mange, har jeg ikke vurdert medlemskapet og hatt det oppe til bevisst revisjon. Ønsket velkommen av Jehovas vitner Jeg hadde besøk av Jehovas vitner en dag. Jeg var nysgjerrig og fikk høre at jeg hadde mange gode spørsmål. Det styrket selvsagt mitt intellektuelle ego, men det står respekt av at de også kunne gi fornuftig resonnerte svar på det jeg spurte om.

Jehovas vitner er også mange. Og de har et eget hus i nær­­heten. To ganger i uka samles de, og jeg er velkommen til å komme. Tenk det – de gikk helt opp til huset mitt og ønsket meg velkommen inn i klubben sin. To velkledde, intelligente og hyggelige damer brukte av sin tid for å komme til meg og spørre om jeg ville være med. Jeg blir jo smigret av mindre. Å bli ønsket velkommen er godt.

Den norske kirke går ikke hjem til folk Når var det noen i kirka kom og banket på døra? Den dagen presten kommer på døra, stopper tiden. Da er det jo som Kirkeklokken

4 2017

Under den store jubileumsfeiringen av Martin Luther i Nidaros­ domen 31. oktober ønsket Den norske kirke mange både faste og sporadiske kirkegjengere velkommen. Da alle skulle inn i katedralen omtrent samtidig, hjalp det godt at døren var både høy og vid…!

Foto: Tormod Lystrup

regel dødsbudskap i ordene. Men når Jehovas vitner kan, hvorfor kan/vil ikke Den norske kirke? Hvorfor vil ikke vi sanke flere medlemmer med å banke på døra og ønske folk velkommen? Jeg blir langt mer fristet til å komme hvis noen banker på døra mi og spør om jeg vil være med, enn om jeg leser en notis i avisa eller får en lapp i postkassa.

Medlemskap utfra egne behov Men jeg er et frivillig medlem i en klubb uten tvang, og jeg får lov å dyrke mitt medlemskap ut fra mine behov – uten å bli ekskludert selv om jeg ikke møter opp hver søndag.

Og (fordi) jeg vet at døra står oppe når jeg trenger å få komme inn i varmen – samme hvor villfaren jeg må ha vært.

Men så er det jo litt sånn at vil du ha en slik klubb, så må du kanskje stille opp og være med å drive den også. En klubb blir ikke morsom å være med i hvis man ikke bidrar selv. Og hvis ingen kommer på treffene, så opphører den til slutt, og døra stenges. Hva gjør vi da hvis det skjer med «klubben» Den norske kirke?

Kanskje skal vi banke på hos naboene neste søndag og spørre om de blir med til klubblokalet? Det er mange å velge i, og dørene åpnes klokka 11. Inngangen er gratis, og ofring er frivillig – og ofte er det kaffe å få. Velkommen!

17

En sånn jente

– en dokumentar om voldtekt

12 nye medlemmer under Trosopplæringskonferansen 2017

Dette er ei av årets viktigste bøker – ei bok for unge jenter og unge gutter – og for oss foreldre.

Den årlige Trosopplæringskonferansen er en fin anledning til å treffe både egne medlemmer og å rekruttere nye.

Tittel: En sånn jente – en dokumentar om voldtekt Forfatter: Monica Flatabø Forlag: Vigmostad Bjørke Utgivelsesår: 2017 Type: Innbundet, 276 sider, finnes også som ebok Anmelder: Heidi Lund Moen

Jeg leste det første kapitlet og lukket boka. Dette ble for sterk kost. Likevel følte jeg at boka hadde et budskap som jeg burde vite om. For hvordan tør noen å fortelle hvis ingen vil høre? Så jeg åpnet boka og fortsatte.

Boka er en dokumentar om voldtekt og tar utgangspunkt i livet med en som viser seg å være en notorisk voldtektsmann. Til slutt blir han idømt lovens strengeste straff, men på veien til straffen skader han mange menneskers liv.

Kan skje hvem som helst Boka forteller historier som de fleste av oss lukker øynene for, men som er høyst tilstede i vår hverdag. Det kan være din datter, din sønn, din mor eller far eller en nabo, klassekamerat eller kollega denne boka handler om – på den ene eller den andre siden av loven.

Historiene er slike som vi helst vil lese om bare i ei avis som forsvinn­er når nye nyheter kommer. Vi ønsker ikke å ha dem i vårt hjem, i vår nærhet.

Det er ei sterk bok med sterke for­tellinger om reelle liv – om liv som snus på hodet og kaster mennesker inn i traumer som det kan ta lang tid å komme ut av – om skyld og skam og om et rettsvesen som kan virke uforståelig. Om voldtekt. Om å ta seg til rette med andres kropp og sinn uten samtykke.

18

Om ungdommers liv og om grensesetting Boka forteller mye om ungdommers liv. Om grensesetting eller mangel på grenser. Og hvordan skal man vite hvor grensene går? Fortellingene i boka handler om krenkede grenser, og hva det gjør med den som er krenket.

Hvilke konsekvenser får det for den som krenker. Og hvordan reagerer samfunnet rundt på det som skjer. Er det alltid den som er voldtatt, som får sympati?

Her beskrives miljøer som mange unge i dag ferdes i, og som det kan være vanskelig å manøvrere rett i.

Noen av miljøene er preget av alkohol, fest og dop, og i kjølvannet av dette kommer også muligheter for å bruke skitne knep for å komme i mål med sine hensikter.

med ellers oppegående mennesker.

Den beskriver hvilke mekanismer som kan slå inn når noe ufattelig skjer, og mange ulike reaksjonsmønstre vi mennesker kan inneha.

Det er viktig å huske på at den som er voldtatt, er noens barn, søster, bror, kjæreste, venn, klassekamerat, kollega – og alle disse blir berørt når noe slikt skjer. Og den som voldtar, har også de samme relasjonene rundt seg, og også disse blir berørt. Å være far, søster, kjæreste til en antatt voldtektsmann kan være en vanskelig posisjon. Hvem skal man tro på?

Derfor er ikke dette et problem som bare hører til den som er direkte berørt. Det er noe som berører hele samfunn. Og ikke sjelden skaper dette splittelser i familier, vennekretser og nabolag.

En du tror du kjenner Faktum er at de fleste voldtekter skjer i kjente miljøer. Det er kun en liten andel som skjer som overfallsvoldtekt­er utført av fremmede i en skog, i ei mørk gate eller ved inntrenging i et hjem. Det er nabogutter, skolekamerater, venner og kjente som er farligst i denne sammenhengen. Og det er noe å tenke på – at mennesker man kanskje tror man kjenner, kan gjøre noe slikt.

Hvordan kan det skje?

Boka forteller også om manglende kunnskap hos de unge. De savner at temaet er en del av pensum. Men selv dét er vanskelig fordi ting skjer mellom klassekamerater, og man tyster ikke på dem. For hvem vil være vennen din da?

Så her er det viktig med tidlig kunnskap slik at det finnes en felles forståelse av rett og galt når tiden kommer for at man skal ut og ta verden i sitt eie.

Kirkesamfunn er som andre samfunn Jeg har valgt å skrive om denne boka i dette bladet, for kirkesamfunn er ikke mye annerledes enn andre samfunn.

Det består av akkurat like forskjellige folk som andre samfunn og grupperinger. Det kan imidlertid herske en sterk kode for hva man snakker om. Vi må være ærlig på at selv i de miljøer som tuftes på å fremelske nestekjærlighet og omsorg, finnes det også mørke sider – noe som gjør dette vanskelig å få fram i lyset.

Berører hele samfunn Fortelleren i boka har fått innsikt i liv som har blitt endret for alltid – og i spørsmålet om hvordan dette kan skje

Tekst: Spesialrådgiver Eivind Haanes, Delta Foto: Odd Sverre Aasbø De to siste årene har Kirke­ansatte i Delta hatt egen stand under Tros­­opp­lærings­kon­feransen.

Denne konferansen er Norges største og viktigste treffsted for ansatte og frivillige som arbeider med menighets­ utvikling, barn, unge og trosopplæring i Den norske kirke. I år samlet konferansen mellom 1.500 og 2.000 deltakere, og 12 av disse ble nye medlemmer i Delta og Kirkeansatte.

De som deltok fra Delta, var Kirke­ansattes leder Tormod Lystrup og Odd Sverre Aasbø og Eivind Haanes fra Deltas administrasjon.

4 2017

Her får Kirkeansatte i Delta nok et nytt medlem.

Schafteløkken Frogner menighets hus – stedet for sammenkomster knyttet til kirkens virke

Dåp – Konfirmasjon – Bryllup – Minnesamvær Vi tilbyr en helt spesiell atmosfære som tilfører det lille ekstra til enhver anledning.

Prat høyt om temaet Men nettopp ved at slike som Marte i boka, står fram og forteller sin historie, kan vi få vite hva som skjer bak lukkede dører. Da kan vi være med å forebygge gjennom kunnskap. Og hvis bare ett menneske kan slippe en slik opplevelse ved at noen prater om det høyt, har vi spart mange for mye sorg og fortvilelse.

Les boka, og gi den videre. Den er for viktig til å bli stående i bokhylla.

Kirkeklokken

Spesialrådgiver i Delta, Eivind Haanes, synes alltid det er hyggelig å delta på Trosopplæringskonferansen.

Selskapsmenyen er sesongtilpasset.

Vi er også behjelpelige med spesielle ønsker.

Vi reserverer eget lokale og tilbyr klassiske snitter og marsipankake til minnesamvær.

Vi tilbyr også styrkende kjøttsuppe og annet godt.

Maten leveres av Festbordet ved Laila I. Andersen som høster mange lovord fra fornøyde gjester.

Velkommen til oss! post@schaftelokken.no – Tlf: 915 58 067

Kirkeklokken

4 2017

19

www.delta.no Tlf: 02125

Følg YS medlemsfordeler på FB og få oppdatering om alle nyheter og endringer.

BENSINKORT

STRØM

KONTAKT

Spørsmål vedrørende YS medlemsfordeler kan stilles til: Heidi Briskodden E-post: heidi.briskodden@ys.no Tlf. 926 88 339

Som medlem i YS, får du fra første kilometer: 50 øre rabatt pr liter drivstoff – på pumpepris!

20 prosent rabatt på bilvask!

15 øre rabatt pr liter på fyringsolje!

Du kan velge din egen PIN-kode! Når PIN-koden er valgt, sender vi deg kortet per post.

Søk om Esso-kort

Kontakt hotellet for tilbud. Det er varierende priser i løpet av året.

STRØM

Deltas medlemmer kan benytte seg av en rekke fordeler både i YS og i Delta. Mange medlemmer sparer inn hele kontingenten ved å benytte seg av tilbudene.

Rabattkoden som må oppgis til hotellet, finner du på lenken. NB! Du må være innlogget.

BÅTREISER MEDLEMSKORT

i ett!

BANK OG FORSIKRING

YS medlemskort Medlemskort og betalingskort YS tilbyr deg medlemskort, med MasterCard, gratis.

Medlemsfordeler med MasterCard: Høy sparerente fra første krone Gunstig kredittreserve Kan brukes i hele verden Gebyrfrie varekjøp Gebyrfri nettbank Ingen årsavgift SAS EuroBonus Classic American Express® Card Hver gang du betaler med kortet får du EuroBonus Ekstrapoeng som kan ta deg dit du vil.

Kr 90,- i årsavgift 1 000 EuroBonus Ekstrapoeng ved kontoopprettelse 10 EuroBonuspoeng per 100 kroner belastet kortet Reiseforsikring, prisbeskyttelse og nettbank StopService+ kr 250,- per år

Forsikring for medlemmer Innboforsikring Gruppelivsforsikring Familieulykke Skadeforsikringer med rabatt Bank for medlemmer De beste vilkårene Gjensidige Bank kan tilby Sparing og pensjon – på konto og i fond For unge medlemmer Bilforsikring med 15 % tilleggsrabatt for deg under 30 år. Start-pakken, en gunstig forsikringspakke for unge voksne med BSU-konto med rentefordel i Gjensidige Bank.

Kontakt Gjensidige: Tlf: 915 03100 eller www.gjensidige.no/ys

Se mer på www.americanexpress.no/ysclassic/oversikt

Fullstendig og garantert oppdatert informasjon om medlemsfordeler finner du på www.delta.no

YS tilbyr medlemmene ”grønn” strøm gjennom sin spotavtale med Gudbrandsdal Energi.

Strøm til innkjøpspris Avtalen innebærer at YSmedlemmene får kjøpt strømmen til innkjøpspris pluss merverdiavgift.

I tillegg kommer det et fastbeløp på kr 55 pr. mnd inklusive mva, pr. målepunkt.

YS tilbyr medlemmer rabatt etter avtale med DFDS Seaways og Color Line. Du kan velge mange ulike ruter.

Delta Direkte er et medlemstilbud til medlemmer og tillitsvalgte. Få svar på yrkes-, lønns- og medlemsrelaterte spørsmål alle hverdager fra 08-20. Kontakt oss når det passer deg best. Ring 02125.

Delta Direkte svarer deg på: Spørsmål om lønn, tariff, ferie og permisjon Spørsmål om yrkeskarriere og utdanning/videreutdanning Spørsmål om medlemskap

LEIEBIL

YS og Avis Bilutleie har inngått en avtale om leiebiltjenester. Avtalen gjelder i Norge.

Ring Avis på tlf. 815 33044.

Oppgi YS sitt AWD nr. X199101 (rabattnummer) ved telefonhenvendelse.

Fullstendig og garantert oppdatert informasjon om medlemsfordeler finner du på www.delta.no

48.210.H.1711.Frozt

Deltas rabattavtaler

Få gode tilbud på hotellovernatting i Norge, Sverige, Danmark og Finland gjennom Delta/YS-avtalene med; Scandic Hotels Thon Hotels Nordic Choice Hotels

Tore Holme E-post: tore.holme@ys.no Tlf. 911 23 413

Humor til jul

KIRKEANSATTES LANDSSTYRE VERV Forbundsleder: Nestleder Sekretær og 1. vara Økonomiansvarlig Styremedlem Styremedlem

NAVN Tormod Lystrup Heidi Lund Moen Kristin Rudberg Smestad Faulus Korkunc Sonja Skogvoll Guri Kaland Sværen

ADRESSE Mårstien 8,3033 Drammen Tiurvegen 6, 7820 Spillum Adolph Tidemandsgate 29A Nordengveien 7A, 0755 Oslo Evjenvegen 123, 9024 Tomasjord Hjellestadvegen 227,5259 Hjelelstad

MOBIL E-POST 918 43 169 tlystrup@me.com 406 44 204 heidi.lund.moen@kirken.namdal.no 936 83 687 kristin.rudberg.smestad@skedsmo.kommune.no 988 78 304 faulus.korkunc@oslo.kirken.no 920 46 139 sonja.skogvoll@kirken.tromso.no 916 90 863 doves.menighet.bergen@dovekirken.no

Vara

Siri Bloch Lindtveit Bjørn Slettjord

Borevegen 235, 4352 Kleppe Sør-Villen 16, 8610 Mo i Rana

915 61 232 957 26 272

siri.lindtveit@sola.menighet.no bjorn.slettjord@gmail.com

Julemiddagen

Nordpolen

Det var stort julefamilieselskap, og maten var servert.

Da sa verten, pappaen til lille Marius på fem år: – Marius, kan ikke du be bordbønnen i dag?

– Ja, men pappa, jeg vet jo ikke hva jeg skal si…

– Bare si det samme som jeg bruker å si, du.

Lille Marius folder hendene og sier: – Herre Gud, jeg er glad for at de her folkene kommer til middag bare én gang i året.

Morfar er på vei mot nord. Femåringen får se på globusen hvor morfar skal på ferie.

Mormor peker: «Her er vi. Og her på sjøen et sted er morfar på vei oppover, eller nordover, fra Bergen med Hurtigruten – på vei opp hit...»

Hun peker på Lofoten.

For at femåringen skal skjønne retningen, peker mormor på toppen av globusen og legger til: «Her er Nordpolen!»

Femåringen flater brått og uventet rett ut på ryggen på stuegulvet og sier: «Jeg blir helt svimmel – besvimer nesten... – Skal virkelig morfar møte julenissen?!!»

KIRKEANSATTES FYLKESKONTAKTER Fylke

Kontaktperson

Adresse

Mobil

E-post

Østfold

Morten Lager

Prestegårdsveien 44,1791 Tistedal

69191203/90753131

morten.lager@gmail.com

Akershus

Kristin Rudberg Smestad

Adolph Tidemandsgate 29 A,2000 Lillestrøm 66938950/93683687

Vara

Ole Andreas Gjerull

Plogvn. 68, 0681 Oslo

93222638

og725@kirken.no

Oslo

Faulus Korkunc

Nordenveien 9, 0755 Oslo

23629436/98878304

faulus.korkunc@oslo.kirken.no

Hedmark

Ivar Klundby

Eriksrudsvegen 212, 2836 Biri

41433480

Oppland Vara Buskerud Vara

Vidar Aas

Vangvegen 20, 2662 Dovre

95969202/95923315

Odd Ragnar Bredviken

2770 Jaren

91150660

Ingalis Apelthun Malmo

kristin.rudberg.smestad@skedsmo.kommune.no

vidar.aas@dovre.kyrkja.no

Tormod Lystrup

Mårstien 8, 3033 Drammen

91843169

tlystrup@me.com

Hans Nordal

Gamle Ringeriksvei 53,3408 Tranby

99618711

hans.nordal@lier.kommune.no teie@kirken.notteroy.no

INNMELDINGSBLANKETT

Vestfold

Astrid Hansen

Øgårdsveien 24, 3120 Nøtterøy

41222710

Telemark

Stein Amundsen

Elsetveien 144, 3731 Skien

90934841

Bertha C. Gautefall Hiis

Gartneriveien 2,3770 Kragerø

35986363/40477336

bertha.hiis@kragero.kommune.no

Anne Berit Repstad

Nordre Vardåsen 36 B, 4790 Lillesand

90023331

Anne.Berit.Repstad@lillesand.kommune.no

Vara Aust-Agder

Fylles ut av Delta

Vest-Agder Rogaland

Siri Bloch Lindtveit

Vara

Borevegen 235, 4352 Kleppe

Jane Sandve

Hordaland

Geir Møller

Vara

Eldsbakkane 24,5253 Sandsli

Guri Kaland Sværen

NAVN

FØDSELSNR.

INNMELDINGSDATO

ADRESSE

PERSONNR.

MEDLEMSNR.

91561232

siri.lindtveit@sola.menighet.no

POSTNR.

STED

90580413

jane.sandve@karmoykirken.no

TLF. PRIV.

MOBIL

55990062/45476996

geir.moller@bergen.kirken.no

45502793

guri.svaren@dovekirken.no

E-POST

MEDLEMSNR.

99297488

gunnar.orrestad@gmail.com

ARBEIDSGIVER

NAVN

gjevenes@gmail.com

ADRESSE

ADRESSE

Sogn og Fjordane

Gunnar Orrestad Fagervik 6872 Luster Fagernes

Møre og Romsdal

Karl Johan Gjævenes

Joakimvegen 16,6224 Hundeidvik

Nord-Trøndelag

Heidi Lund Moen

Abel Meyers gt. 10,7800 Namsos

40644204

heidi.lund.moen@kirken.namdal.no

Sør-Trøndelag

Bjørn Øyangen

Linerlevegen 3B,7022 Trondheim

45619820

bo593@kirken.no

POSTNR. ARBEIDSSTED

Nordland Vara Troms Vara Finnmark

Karl Ivar Hildal

Åsveien 22, 8610 Mo i Rana

90838666

karl.ivar.hildal@rana.kirken.no

Bjørn Slettjord

Sørvillen 16, 8610 Mo i Rana

95726272

bjørn.slettjord@rana.kirken.no

Sonja Skogvoll

Evjenveien 123,9024 Tomasjord

92046139

sonja.skogvoll@kirken.tromso.no

Mogens Olsen

Tomasjordnes 59,9024 Tomasjord

46970973

mogens.olsen@kirken.tromso.no

Åsmund Johansen

Boftsa, 9845 Tana

41464938/78927251

aasjoha2@online.no

STED

Fylles ut av verver

TLF. ARB.

ARB. GIVER

STILLINGSKODE/-BETEGNELSE ÅRSLØNN I 100% STILLING

POSTNR.

FAST ANSATT I %

VIKAR I %

ØNSKER MEDLEMSKAP I FØLGENDE YRKESORGANISASJON

ØNSKER PREMIE NR. BESKRIVELSE AV PREMIE

Kryss av Jeg er ikke Delta-medlem fra før, men ønsker å melde meg inn i Delta og registrere meg i Kirkeansatte Jeg er medlem i Delta og ønsker å registrere meg i Kirkeansatte. Mitt Delta-medlemsnummer er For at jeg skal kunne dra full nytte av alle medlemsfordeler, samtykker jeg i at nødvendige opplysninger om mitt medlemskap gis til YS og Deltas samarbeidspartnere.

Følg oss på delta.no, på kirkeansatte.no og på Facebook!

22

Kirkeklokken

DATO OG STED

HUSK MEDLEMSFORDELENE! Ønsker du YS-innbo fra i dag - ring 03100 eller ta kontakt med ditt nærmeste Gjensidigekontor.

UNDERSKRIFT

Innmeldingsblankett sendes til: Delta, Postboks 9202 Grønland, 0134 Oslo. Du kan også melde deg inn på www.delta.no

4 2017

www.delta.no

KAMPANJEPERIODEN GJELDER TIL UT FEBRUAR 2017 www.vindfang.com

God jul

KAMPANJEPRISER Flere størrelser konvolutter, skilt og folie, rollup, klistremerker mm. Ta kontakt.

DEN NORSKE KIRKE

Heimdal menighet Postboks 108 Heimdal, 7473 Trondheim

NYTT MOTIV norsk

Bokmål eller ny

“Mer himmel på jord”

C5 - 1 kartong (2000 stk.)

Velg med eller uten vindu.

(2990) Kr 2.550

DEN NORSK E KIRKE

Heimdal menighet 7473 Trondheim Postboks 108 Heimdal,

Velg med eller uten vindu

C5 konvolutter

1 kartong (2000 stk.)

Velg med eller uten vindu.

(2990) Kr 2.550

Skrivebordskalender 2018 A3, ett ark pr. måned. Med merkedager og tekstrekker.

Kr 150 pr. stk.

KE DEN NOR SKE KIRWA NOR Y of Nidaros CHU RCH OF dømme – Diocese Nidaros bispe

Gunn Karsaune

DEN NORSKE KIRKEStiftsdirektør / Diocesan Director Kirkelig fellesråd i Oslo

Yngve Davidsen

Trondheim Erkebispegården, 7013 91 07 Mobile +47 926 60 295 73 53 Telefon/phone: +47 e@kirken.no E-mail: gunn.karlsaun t os menighe www.kirken.no/nidar t / Eina

Økonomisjef

Stempel for kirken

Postadresse: Boks 2674 St. Hanshaugen, 0131 Oslo Besøksadresse: Akersbakken 32, 0172 Oslo Telefon: 23 36 56 30 Mobil: 404 19 030 E-post: yngve.davidsen@oslo.kirken.no

Embetstempel Kr 635 Rådstempel Kr 495 Logostempel RM6B Kr 560

Stempelfarger: velg mellom sort, blå, rød eller grønn

B

E LG E ST S

RS KE D EN NO he

KI RK E

Ås menig

colaisen

Kristin Ni Kateket

r hetssente voll ins : Ås Menig stadresse veg 10, 2840 Re Kontor-/po lies k Strand Mobil: 938 70 421 no Svein Eri kirken.

19 72 15 tretoten. ves Telefon: 61 s@ eket.aa n.no E-post: kat estretoten.kirke w.v Web: ww

Visittkort 85x55 mm

200 stk. Kr 490 Leveres i plastikkeske.

Annet antall be om tilbud.

Oppgjørsskjema 2-lags 5 blokker á 50 stk. Kr 430 Offerkvittering 3-lags 5 blokker á 50 stk. Kr 530

ER Telefon:

72 44 07 70 Epost:

post@vindfang.com Jakkemerker med nål

Kirkevert, Kirketjener, Klokker og Frivillig. Nynorsk eller bokmål Pr. stk. Kr 135

Ringpermer

Med innstikk, eget navn.

Leveres i esker med 10 stk.

Pr. stk. Kr 40

facebook.com/vindfang instagram.com/vindfangreklame