Kirkeklokken 1/2015

Kirkeklokken MEDLEMSBLAD FOR KIRKEANSATTE I DELTA

•

Januar 2015

•

Stedet og datoen som endret norsk virkelighet

Skogsarbeider i gravplassens tremylder

Gravplasskolen – en realitet

Side 4

Side 8

Side 10

1

Årgang 34

Ledaal teppeveveri har levert tepper til landets kirker i nærmere 70 år. Dette har skaffet oss en unik erfaring og kompetanse, og våre tepper er også godkjent av riksantikvaren for bruk i kirker.

Teppene er rene naturprodukter i ull, lin og jute og kan leveres i fargenyanser tilpasset nettopp deres kirke. Vi vil være behjelpelig med fargevalg, prøveveving og en eventuell befaring.

Rosenkrantz gate 45, 4010 Stavanger Telefon: 51 52 81 00 E-mail: veveri@yahoo.no www.veveri.no

Med vennlig hilsen Ledaal Teppeveveri

Cathrine Hærem og Steffen Wesnes

Referanse fra 230 kirker fra 1992 til 2014.

Monumenttralle

Kraftig versjon med gode tekniske løsninger

Store ”punkteringsfrie” hjul Store anleggsflater på støtteben

Kirkelys Vi leverer også maskinklype R-1000 Med utskiftbare gummiputer og returfjær for vertikal åpning.

Vi leverer det meste innen kirkelys; alterlys, kronlys, globelys, dåpslys, juletrelys etc.

Bentzen As kommer også i 2014 til å satse på å holde flere utstyrsdemonstrasjoner forskjellige steder i Norge. Kanskje vårt besøk blir nettopp der dere holder til.

Ta kontakt for mere informasjon.

Tlf: 69 24 49 40 • epost: info@bentzenas.no

www.bentzenas.no

2

Vi leverer alt i kirkelys og utstyr til kapell, alt av utstyr til kirkegården, kjølerom og kistehåndteringsutstyr. Se vårt store utvalg på vår hjemmeside.

Kirkeklokken

1 2015

Foto: Privat

REDAKTØREN HAR ORDET

Kirkeansatte ønsker seg felles arbeidsgiver og fellesrådet på regionnivå Kirkemøtet har bedt Kirkerådet legge frem en sak om grunn­ leggende veivalg for fremtidig kirkeordning. Det legges opp til at denne saken kommer til behandling på Kirkemøtet 2016, etter en bred kirkelig høring.

Regjeringen har varslet et tydelig skille mellom staten og kirken. Dette er etter Kirkemøtets ønske. Parallelt med virksom­ hetsoverdragelse av presteskapet til Den norske kirke har Kirkemøtet også bedt Kirkerådet sette i gang arbeidet med en fremtidig kirkeordning. Av den grunn inviteres alle kirkelige organer våren 2015 til en bred høring om veivalg for fremtidig kirkeordning. Det er viktig at du som arbeidstaker i kirken, engasjerer deg. Skap diskusjoner på arbeidsplassen. Menighets­ rådet og fellesrådene er høringsinstans.

Kirkeansatte og Delta har også fått dette til uttale, og sammen vil vi jobbe med en felles uttalelse. Har du synspunkter tar vi dem gjerne imot. Det er ennå mange skjær i sjøen før et vedtak om en fremtidig kirkeordning kan lande. Vi trenger et organ på fellesrådsnivå som kan ta seg av arbeidsgiveransvaret for alle ansatte i kirken, og vi trenger fellesråd av en viss størrelse som kan ivareta dette arbeidet. Kirken må også følge den nye kom­ munestrukturen som kommer. For kirken er det viktig å ha en så god relasjon til kommunene som mulig. Vi anser bispedømmet som et organ som blir for fjernt for lokalmenighetene og ikke er tett nok på arbeidstakerne.

Når det gjelder finansieringen av kirkelige stillinger, bør den fortsatt være gjennom kommunene. Nettopp derfor bør også arbeidsgiveransvaret være på lokalt fellesrådsnivå. Dette er viktig når en skal forhandle med kommunene om økonomi til den lokale kirken.

Den norske kirke går mot spennende tider fremover, og Kirkeansatte og Delta skal følge med. Vi tar gjerne imot syns­ punkter og innspill fra dere som er medlemmer.

Geir Møller, leder i Kirkeansatte

Innhold Utøya 22. juli 2011 – Stedet og datoen som endret norsk virkelighet .............................. 4 – Forventninger til kirka i krisesituasjoner ............................................... 6 – Virke Gravferd – ressurs- og beredskapsplan ..................................... 6 Mariakirken i Bergen åpner i juni ................................................................... 7 Høy kremasjonsprosent i Bergen .................................................................. 7 Skogsarbeider i gravplassens tremylder ................................................... 8 Gravplasskolen en realitet ................................................................................ 10 Ny gravplasskole på plass ................................................................................ 11 Gravminner ............................................................................................................... 12 Når jeg skal over ..................................................................................................... 14 Veivalg for ny kirkeordning ............................................................................. 15 Har kjempet for de ansatte .............................................................................. 16 Deltidsansatte kan ha rett til økt stillingsstørrelse ............................ 18 Utlysning av stipend til Kirketjenerskolen 1 og 2 ............................. 18 Miniportrettet: – Elsker å kjøre anleggsmaskiner og traktorer ..................................... 19 Styrk selvfølelsen ................................................................................................... 20 Verdipapir ................................................................................................................... 20 Dikt: Bøn ...................................................................................................................... 21 Det historiske hjørnet – Kyrkjas tredje tenar …..................................................................................... 21 Kirkeansattes landsstyre og fylkeskontakter.......................................... 22 Har Delta riktige opplysninger om deg? ................................................ 23 Innmeldingsblankett .......................................................................................... 23

KURS I MEDBESTEMMELSE De sentrale tariffpartene i KA-området inviterer til todagers kurs i hvordan man i praksis ivaretar samhandlingen mellom arbeidsgiver og arbeids­ taker. Kursene vil ta for seg de ulike møtepunktene mellom partene lokalt med utgangspunkt i lov- og avtaleverk som gjelder generelt for arbeidslivet i Norge, og hva som gjelder spesielt for det kirkelige området.

Ansvarlig redaktør Geir Møller Mobil 454 76 996 E-post: moller@ broadpark.no

Redigerer Merete Vonen Fagbladkoordinator Delta Mobil 997 93 399 E-post: merete.vonen@ delta.no

1 2015

Annonsesalg John Selmer Skiftesvik 6788 Olden Tlf. 57 87 33 85 Mobil 990 28 076 E-post: john.skiftesvik@ enivest.net

Redaksjon Heidi Lund Moen, Namdal Mobil 406 44 204 Helge Knutsen, Askim, Mobil 950 82 456 Tormod Lystrup, Drammen Mobil 918 43 169 John Selmer Skiftesvik Mobil 990 28 076

Forsidebildet Oslo domkirke Foto: Tormod Lystrup Utforming og trykk Merkur Grafisk AS, Oslo Opplag: 2.300

ØMERKE ILJ T M 2041

Kirkeklokken

Kirkeansatte ble stiftet i 1998 gjennom en fusjon mellom to tidligere y­ rkesorganisasjoner innen kirken

M

0672

– fagbladet for deg som arbeider i kirken, ­kirkeadministrasjonen eller på kirkegårdene

Utgiver Kirkeansatte- en yrkesorganisasjon i Delta Tlf. Delta direkte: 02125. E-post: kirkeansatte@delta.no

er

kur

kA

S

Kirkeklokken

Våren 2015 holdes det kurs i Oslo (11.–12. mai) og Kristiansand (2.–3. juni).

Målgruppen er representanter for arbeidsgiver (kirkeverge, personalleder, daglig leder på menighetsnivå, arbeidsleder osv.) og tillitsvalgte/ansatte.

Det er en betingelse for å kunne melde seg på, at det er representasjon fra både arbeidsgiver og tillitsvalgt.

Mer informasjon og mulighet for påmelding finner du på KAs kurssider

G r a fi s

3

Utøya 22. juli 2011

Stedet og datoen som endret norsk virkelighet Reiulf, Gro, Thorbjørn og Jens. Velkjente Arbeiderparti-navn som vi så på Dagsrevyen på besøk på sommerlige Utøya. Idyll og harmoni – årviss, politisk skolering for AUF’ere.

Men for snart fire år siden ble Utøya også et verdenskjent begrep på det stikk motsatte.

«Lidelse» og «sorg» var nye ord som for alltid vil være heftet til Ringeriksperlen i Tyrifjorden.

Tekst og foto: Tormod Lystrup Det er snart fire år siden det skjedde.

Her følger noen tanker om timene og dagene etter Utøya – og noen ord om det profesjonelle etterarbeidet, erfaringene og tanker om frem­tidig behov.

Mange av Kirkeklokkens lesere vil kjenne seg igjen i den profesjonelle støtterollen som pårørende trenger etter å ha mistet en av sine kjæreste.

Mange av oss har også vårt virke med å føre den avdøde fram til sitt siste hvilested.

Av og til skjer det e ­ kstreme Utøya-ugjerningen var ekstrem.

Men hendelser med store dødstall vil komme også i framtiden. Media dekker nesten daglig terrorhendelser rundt omkring i verden – en dag kan de også komme tilbake til vår fredelige del av den. Også natur­ katastrofer, togulykker, flystyrt og kollapsede bygninger er eksempler på ulykker som kan kreve mange liv.

Illustrasjon fra VGs Rampelys. Kortesje med bårebiler på vei til Nasjonalt folkehelseinstitutt ved Rikshospitalet i Oslo.

4

Hadde erfaring – tok initiativ I denne sammenhengen har vi valgt å fokusere mest på Kai Roar Bjerkeen­ gen. Han er til daglig gravferdskonsu­ lent i Buskerud begravelsesbyrå i Drammen. Helt tilbake fra 1995 har han også kontinuerlig erfaring fra Røde Kors Hjelpekorps og ambulanse­ tjeneste.

Etter at media hadde bragt nyhetene om eksplosjonen i Regjeringskvartalet Kirkeklokken

1 2015

Gravferdskonsulent Kai Roar Bjerkeengen tok grep, planla og administrerte ivaretakelsen og forflytningen av alle de døde like etter Utøya-tragedien. For denne innsatsen ble han tildelt utmerkelsen Årets bransjeperson 2011 av hovedorganisasjonen Virke.

og terroren på Utøya den skjebnesvan­ gre dagen, handlet han nærmest instinktivt. Han skjønte at etter Utøya-skytingen ville det bli behov for alle de tjenestene han hadde erfaring med – og noen flere…

Samarbeid ble etablert Om kvelden, fredag 22. juli 2011, var det offisielle tallet på døde personer på Utøya tre eller fire. Bjerkeengen hadde imidlertid via interninformasjon fått vite at tallet var minst 21. Og utfra lokalkunnskapen sin om Buskerud visste han at her måtte det tenkes fort, nytt og effektivt fra begravelsesbran­ sjen sin side. Derfor tok han på eget initiativ kontakt med det stedlige begravelsesbyrået som hadde politiav­ tale, og tilbød et samarbeid. Det lokale byrået hadde én person på helgevakt, og denne hadde byråarbeidet som en bi-jobb.

Etter hyppig kontakt mellom de to byråene ble det etablert et samarbeid.

Det ble klart at kjøleromskapasiteten som var tilgjengelig, var til cirka 34 personer. Utover kvelden jobbet Bjerkeengen sammen med sin byrå­kollega Per Mikkelsen med planlegging, før de lørdag morgen Kirkeklokken

1 2015

kunne høre på nyhetene at dødstallet var 83.

Kjøleromplass til hundre personer Denne morgenen hadde politiet ennå ikke tatt kontakt med det lokale begravelsesbyrået, men forholdt seg til Kai Roar Bjerkeengens etablerte forbindelse med politiet. Da fikk han i oppdrag å skaffe kjøleromsplass til hundre personer. Dette gjorde han etter avtale med et gartneri i Lier, nær hovedtransportåren E18. Dit var det kortere vei enn til Oslo, og transporten videre til forskjellige steder rundt i landet kunne gått greit med gode kommunikasjoner. Der var det også kontorplass og andre fasiliteter som mange politifolk og rettsmedisinere kunne trenge for det krevende arbeidet som lå foran dem.

Koordinerte transporten av døde Kripos bestemte imidlertid at alle de døde skulle fraktes til Nasjonalt folkehelseinstitutt, tidligere Rettsmedi­ sinsk Institutt, ved Rikshospitalet i Oslo. Transporten av døde fra Utøya startet lørdag ved 12-tiden, og koordineringen overlot politiet til Bjerkeengen. Lørdag og søndag gikk

åtte bårebiler i skytteltrafikk til Rikshospitalet og Utøya med cirka tyve minutters mellomrom. Dette var en «myk prosess», og bilene vakte ingen spesiell oppsikt underveis.

Mandag 25. juli derimot bestemte politiet at 18 bårebiler skulle kjøre samlet til Oslo. Da gikk det ikke like greit. Det ble mye oppmerksomhet rundt kortesjen med politieskorte, og det oppsto avviklingsutfordringer ved Rikshospitalet da alle bilene ankom samtidig. Mange fra publikum ville vise de avdøde respekt da bårebilene sto i en lang rekke ved innkjørselen til Rikshospitalet.

Hedret Kai Roar Bjerkeengen har etter sin innsats blitt hedret med utmerkelsen «Årets bransjeperson 2011» av gravferdsbyråenes organisasjon Virke Gravferds blad «BFN-nytt». Han har også blitt medlem i Gravferdsbran­ sjens Beredskapsteam. Og så er han tilfreds med at Kripos-evalueringen etter hendelsene sier at ikke noe av det han bidro med, kunne vært gjort anner­ledes.

u 5

Ettertanker Hva har samfunnet lært av håndterin­ gen av udådene denne vonde fredagen 22. juli 2011? Nær sagt alle involverte yrkesgrupper og instanser har evaluert sin og enkelte andres innsats. Mange sider er skrevet i rapporter, og det er utarbeidet forslag til forbedring av rutiner og prosedyrer.

Det er viktig å forholde seg til at det er den lokale politimesteren som samfunnet har gitt ansvaret for å håndtere ulykker og katastrofer innenfor sitt distrikt. Når Regjeringens nylig framlagte «Nærpolitireformen» blant annet støtter seg på 22. juli-kom­ misjonens rapport, så viser det hvilken kraft som ligger i nettopp de positive og negative erfaringene Norge gjorde seg denne dagen og i tiden etter. Det viser også at lokalkunnskap og -erfaring har uvurderlig verdi når katastrofer rammer.

Virke Gravferd – ressurs- og beredskapsplan Primært er planen for gravferds­ bransjen og det enkelte byrå og skal gi en enkel veiledning om hvorledes man kan håndtere en større ulykke eller katastrofe på en effektiv, men verdig måte for den døde. Planen omfatter også nyttig informasjon i forhold til myndigheter, presse og ikke minst hvor man kan få støtte til å håndtere problemer som måtte oppstå.

Sekundært skal planen kunne tjene som et verktøy for det offentlige – både for at de skal kunne forstå hvilken ressurs gravferdsbransjen er når det gjelder håndtering av både døde pårørende, men også for at de skal se hvordan de mest praktisk kan inkludere gravferdsbyråene i sine egne beredskapsplaner slik at begge parter har klare ansvarsrol­ ler og oppgavefordelinger. Den vil dessuten kunne være et nyttig instrument for alle berørte parter for å etablere praktiske og kostnadseffektive løsninger.

Forventninger til Kirka i krisesituasjoner Geir E. Holberg er sokneprest i Modum i Buskerud.

Han var blant dem som gjorde tjeneste blant de overlevende og pårørende på landsiden umiddelbart etter 22. juli-katastrofen.

Tekst: Tormod Lystrup Holberg sier at han aldri vil klare å sette seg inn i hvor tungt og vanskelig de etterlatte opplevde det å miste en av sine kjæreste på Utøya.

Han håper allikevel at han fikk bidra med nærvær til dem som hadde en sort dag.

Han påpeker at den lokale prosten trekker i trådene for å organisere Den norske kirkes krisehåndtering i sine distrikter. Det fører nok til at det er stor variasjon i ressurstilgang og planer for om man er klare for store katastrofer.

Sjømannskirkas spesielle arbeid med krisehåndtering er noe Holberg framholder som en stor ressurs. Både i utlandet og hjemme forventer nordmenn, etter hans egne erfaringer, at Kirka «skal være der» når ting er helsvarte. Selv i dagens samfunn hvor det er politisk korrekt å nedtone Kirkas rolle til fordel for det livssynsnøytrale, er Holbergs erfaring at «alle» forventer at Kirka er til stede. Men da er det også viktig at Kirkas folk får beskjed om at tragiske hendelser har skjedd slik at de får en reell mulighet til å stille opp og være sammen folk i livets tyngste stunder.

www.delta.no

Delta er partipolitisk uavhengig, tilsluttet YS Politisk styrke Har påvirkningskraft med over 200.000 medlemmer.

individuell trygghet Ivaretar lønns- og arbeidsvilkår.

Faglig styrke Kirkeansatte ivaretar yrkesfaglige interesser.

Kirkeansatte_YO-modell A6.indd 1

6

22-01-09 14:49:56

Kirkeklokken

1 2015

Mariakirken i Bergen åpner i juni:

Godt samarbeid med håndverkerne Tekst og foto: Tor Kristiansen Mer og mer av interiøret i Mariakirken er kommet på plass. Håndverkerne i Akasia står på. I mars begynner stemmingen av orgelet.

– Byggeteknisk er vi kommet langt. Samarbeidet mellom håndverkerne og meg fungerer godt. Jeg ville ikke klart meg uten Akasias dyktige håndverkere, sier Jan Lohne, arkitekt for restaureringen av Mariakir­ ken.

Det er hektisk for tiden slik det alltid er når arbeidet nærmer seg fullføring. Her er mange små detaljer som skal på plass. Prosjektleder Øystein Mortensen har kalt

inn en rekke personer for å få et siste overblikk over lyssettingen i kirken før lysekronene henges opp.

Det nye orgelet er på plass. På galleriet er det gamle midtpartiet, som har stått lagret på Historisk museum, kommet opp.

Arkitekt Ole Landmark foreslo i sin tid dette i sine tegninger fra 1926. Galleriet er blitt litt større enn det han da tenkte.

– Sakristiet beholder himlingen fra 1860. Nye skap og toalett kommer på plass, men den historiske ånden tas vare på, forsikrer Lohne.

Det historiske midtpartiet er kommet på plass foran orgelet.

Høy kremasjonsprosent i Bergen De siste 15 årene har rundt 70 prosent valgt kremasjon i Bergen. I fjor var tallet 72 prosent. Det er i Hordaland utenom Bergen økningen er størst. Fortsatt velger få kremasjon, men det er det likevel en dobling i forhold til for ti år siden.

Tekst: Tor Kristiansen – Rundt 2.000 personer dør hvert år i Bergen. Når 72 prosent velger kremasjon, blir det mange kremasjoner i løpet av et år. På Stord har for eksempel antallet krema­ sjoner økt fra ti til 20. Selv om dobbelt så mange velger kremasjon, er likevel kremasjonsprosenten fortsatt lav, sier Inghild Hareide Hansen, gravplassjef i Bergen.

Når kremasjonsprosenten er høy i Bergen, kan det også ha en sammenheng med at Bergen var tidlig ute med å tilby kremasjon. Et av de første krematoriene i landet ble reist i Bergen.

Kirkeklokken

1 2015

– Kremasjon med påfølgende urnenedsettelse og kistegrav er i prinsippet likestilt. I tillegg er urnegrav en verdig gravleggingsform mange kan tenke seg. Den tar mindre plass og er enklere å håndtere for de som arbeider på gravplassene, sier Inghild Hareide Hansen.

Få ber om å få urnen for å spre asken på fjellet, ut over sjøen eller andre tillatte steder. Her er det imidlertid også en klar økning. I 2002 og 2003 valgte henholdsvis åtte og ti familier askespredning. I 2013 var tallet 27 og i 2014 hele 36.

7

Ofte trengs både avansert utstyr og spesialkompetanse for å vedlikeholde eller felle trær - så også på gravplasser. En arborist er en utdannet treekspert som vet hvordan ulike tretyper best skal i ivaretas og når de bør felles. Foto: Colourbox.com

«SKOGSARBEIDER»

i gravplassenes tremylder De fleste som jobber på kirkegård, har vel vært i den situasjonen at de må gjøre noe med ett eller flere av trærne som står der. Men er vi alltid sikre på hva vi gjør når vi finner fram saga og setter i gang med friskt mot?

Tekst: Heidi Moen Visste du at det å jobbe med trær har en egen yrkestittel og at det er noen som jobber med dette – utenom de tilfellene der man skal rydde store skogområder med hogstmaskin eller hugge ved til egen bruk? Det er faktisk det – og man kan utdanne seg til det i Norge også – til arborist.

På www.trefelling.nu fant vi litt som kan være interessant å ta med seg inn i jobben når vi skal håndtere trærne – ­enten det er etter et besøk av voldsomme Hilde, Ivar, Nina eller Ole – eller at det av andre grunner er tid for å gjøre noe med de trærne vi har rundt oss på gravplassene.

Arborist En arborist er en utdannet yrkesutøver innenfor trekonser­ vering, tre-vedlikehold og -planting. Arborister er kompe­ tente når det kommer til trær og deres behov, og de er 8

utdannet og utrustet for å gjennomføre de behandlingene som trengs. Om du ansetter en arborist, er det bra om du på forhånd har tenkt gjennom situasjonen og er klar over akkurat hvilke spesifikke tjenester du trenger, i tillegg til hvilke eventuelle spørsmål du vil stille. Det er med andre ord ikke en beslutning du bør ta lett på.

Riktig form for behandling av trær er en investering som kan føre til store kostnadsbesparelser. Velholdte trær er attraktive og kan øke verdien på din eiendom, mens vanskjøttede trær kan føre til store kostnader i lengden.

Beskjæring av trær eller trefelling – av større trær – kan være et farlig og dyrt arbeid. Trevedlikehold og trefelling krever som regel hjelp av profesjonelle med erfaring og riktig utstyr.

Kirkeklokken

1 2015

Beskjæring En arborist kan avgjøre hva som må beskjæres for å ivareta trehelse, utseende og sikkerhet. Metoder og teknikker en arborist anvender er: • Fjerning av grener som krysser og støter i hverandre • Fjerning av større grener som nærmer seg strømlednin­ ger, husfasader, takrenner, vinduer og lignende eller grener som forstyrrer gang- eller bilveier • Fjerning av døde eller svake grener som utgjør en fare/ har begynt å råtne • Lage en bedre trestruktur for å redusere vindmotstanden og dermed faren for stormskader • Riktig pleie og vedlikehold av unge trær • Tynne ut grener for å skape bedre lysgjennomgang • Forbedre og utvikle treets form og kontur Trefelling Selv om trefelling ofte er den siste utveien, er det omsten­ digheter som gjør dette nødvendig. En arborist kan hjelpe til med vurderingen av om treet må felles eller ikke, og har ekspertisen og utstyret til å kunne fjerne et tre sikkert og effektivt. Generelt anbefales felling av treet når det: • har visnet og er på vei til å dø • utgjør en fare • utgjør et hinder som ikke kan løses ved beskjæring • forgrener seg og forårsaker skade på andre trær • skal erstattes av et mer passende tre • er plassert i et område som skal bygges ut Akutt trepleie Kraftige vinder og storm kan få hele trær til å brekke eller velte og havne på andre trær, hus, biler eller infrastruktur.

Det er svært viktig å arbeide forebyggende slik at man unngår mest mulig skader etter kraftig vær. En arborist kan hjelpe til med utførelsen av dette arbeidet. Med en befaring på din eiendom av en arborist kan du redusere risikoen for fremtidige skader og tilhørende økonomiske konsekvenser.

Planting En rekke arborister jobber med planting av trær, og de fleste kan komme med råd og kunnskap som hjelper i denne prosessen. Feil trær i feil område kan føre til problemer i fremtiden forårsaket av begrenset vekstområde, insekter, sykdommer eller dårlig vekst.

Andre tjenester De fleste arborister kan bistå med en rekke andre tjenester i tillegg til dem som er nevnt ovenfor – blant annet trehelse.

Ved å forebygge sykdommer og beskytte mot insektangrep, kan man få mer glede av trær. Videre kan en arborist hjelpe til med: • fertilisering/fruktbarhet • forsterkning og støtte til grener med svake fester • ventilasjon for økt rotvekst • installasjon av utstyr for å beskytte mot lyn • spraying eller injisering av midler mot insekter og sykdommer

Kirkeklokken

1 2015

Når du velger arborist, er det viktig at du: • sjekker at arboristen er medlem i noen av de profesjo­ nelle organisasjonene som ISA eller EAC. Dette medlem­ skapet viser at arboristen gjør en innsats for å holde seg oppdatert på nye produkter, utstyr og metoder innen fagfeltet.

• ber om bevis på at arboristen er forsikret. Om du ikke er fornøyd med dokumentasjonen, kan du alltid ringe forsikringsselskapet og spørre selv. En rutinert arborist vil alltid ha med seg forsikringsbevis. Mange huseiere har blitt nødt til å betale store summer for skader på eien­ dom og boliger på grunn av at personer som har utgitt seg for å være eksperter, har utført slett arbeid uten forsikring. Uten forsikring er det tomteeier som har hovedansvaret.

• spør etter referanser fra tidligere arbeid, og nøl ikke med å kontakte dem for informasjon.

• passer på å få flere forskjellige pristilbud og anbud. Det kan ta litt tid, men er ofte verdt innsatsen.

• ikke aksepterer det første og beste anbudet. Undersøk rammene og forutsetningene rundt arbeidet, og ta det tilbudet som gir deg den beste kombinasjonen nå det kommer til pris, kompetanse, erfaring og arbeids­ beskrivelse. Da vil du få mest ut av investeringen din.

• passer på å få avtalen skriftlig. Lag en kontrakt der totalpris, arbeidstid med start og avslutning og avtale om timepris på merarbeid kommer tydelig frem.

Kilde: trefelling.nu

Godt, norsk håndverk tilpasset dine ønsker. www.gravstein.no

9

Gravplasskolen – en realitet Å jobbe på gravplassen er å jobbe et sted med mange utfordringer – både på det praktiske og det menneskelige plan. Alt skal vedlikeholdes hele året, så de besøkende finner glede i å komme til stedet – og gjerne tilbringe lang tid der. De skal også finne et medmenneske som det er godt å prate med.

Kommentar: Heidi Moen, nestleder i Kirkeansatte På gravplassen skal man være flink til å vedlikeholde store grønt- og gråttan­ legg hele året med skiftende sesonger og vær-, vind- og føreforhold. Om sommeren skal det syde av friske trær og busker og vakre farger og blomster, og om vinteren skal veier og kirkegår­ der være fremkommelige – ofte til tross for store nedbørsmengder. Alltid skal det være ryddig og pent selv om dét også kan være en utfordring når mange mennesker bruker stedet – til dels på hver sin måte.

Stort spenn i oppgaver Mange av dem som jobber på kirkegår­ dene, har også en dobbeltstilling slik at de har én eller flere kirker å ta vare på.

De skal være maskinkyndige, og de skal kunne noe om det som lever og gror.

Og ikke minst – de må vite noe om livet og døden – og ikke bare hvordan man gravlegger mennesker fra ulike kulturer med størst mulig verdighet, men også om hvordan man møter mennesker som har mistet noen av sine. Det gir et stort spenn i oppgaver som krever mye av hver enkelt som jobber på kirkegården og i kirkene.

Kunnskapsmangel og dårlige holdninger kan «gå i arv» Så er spørsmålet: Hvordan blir vi rustet til å gjøre alle disse jobbene best mulig?

10

Her er det mange muligheter for å tilegne seg kunnskap innenfor svært forskjellige områder. Noen fellesråd ser at det er viktig at de som jobber på gravplassene, får gode opplærings- og utviklingsmuligheter og setter mye inn på at de ansatte skal ha god opplæring.

I andre fellesråd foregår det kun opplæring «fra generasjon til genera­ sjon» hvor man så godt som aldri får tilbud om ekstern opplæring. Dette gjelder til dels også store fellesråd som skal ta hånd om mange gravplasser og mange kirker. Da går man ikke bare glipp av nytenking og ny kunnskap, men man kan også havne i den situasjon at både feil og så vel dårlige som gode holdninger til arbeidet som skal gjøres, går i arv.

Uvitenhet råder blant mange Jeg er rimelig sikker på at mange kirkegårdsarbeidere ikke vet hvordan hver enkelt av de ulike artene av busker og trær som de har rundt seg, skal skjøttes på best mulig vis. Jeg vet også at mange aldri har lest noe om pussing og oppbevaring av kirkesølv spesielt eller om oppbevaring av tekstiler i kirkene – eller om hvordan man rengjør og vedlikeholder kirker som er under streng bevoktning av riksanti­ kvaren. Mange vet heller ikke hvordan man vasker og vedlikeholder steingolv

kontra tregolv eller at det i det hele tatt er noen forskjell.

Forskjellige holdninger blant fellesrådene Kirketjenerskolen har vært i drift en stund. Her har mange deltatt og fått ny kunnskap mens mange andre ikke har det. Noen har sågar ønsket så sterkt å tilegne seg denne kunnskapen at de har betalt hele opplæringen selv fordi fellesrådet ikke bevilger penger til det.

Det er imidlertid betenkelig når for eksempel et fellesråd som forvalter så mye som 12 kirkebygg, ikke har latt noen av de ansatte få ta del i den kunnskapen skolen gir – og ikke minst den muligheten til erfaringsutveksling med kolleger en deltakelse på utdan­ ningen gir. Det samme fellesrådet også har 13 kirkegårder å ivareta uten at noen har blitt grunnleggende kurset i kirkegårdsdrift.

Kunnskapsoppdatering og ­erfaringsutveksling Gravplasskolen som helhet er nå en realitet. Utdanningen den tilbyr, består av flere moduler hvorav noen allerede har vært tilbudt en stund. Den gir en ny mulighet for å kunne samle god kunnskap om hvordan man best mulig skal kunne gjøre jobben sin.

u Kirkeklokken

1 2015

Foto: Colourbox.com

Det blir spennende å følge denne og se hva det blir til. Målet må være at alle med ansvar for gravplasser ser den gode jobben de allerede gjør, evner å se hva de kan gjøre bedre og får motiva­ sjon til å fortsette å gjøre en god jobb – og å dele kunnskap med hverandre.

Helhetlig tilbud Jeg har hatt stor glede av å være Deltas representant i samarbeidet med KA og Fagforbundet i den avsluttende jobben som er lagt ned for å få på plass alle bitene. Det er den grønne og grå modu­ len som har kommet på plass sist, som gjør at vi nå kan gi et helhetlig tilbud.

Vi som står bak, håper at dere som kommer i gang med den første runden av den «nye» gravplasskolen, får et godt utbytte av undervisningen og at dere finner mange gode kollegaer som dere kan utveksle erfaringer med.

Lykke til!

Ny gravplasskole på plass – Vi er glade for at vi nå får en ny utdanning som vil gi ansatte på grav­ plassen viktig kompetanse­heving for å møte nye og mer krevende arbeids­ oppgaver i gravplassektoren.

Dette sier Heidi Moen, nestleder i Deltas yrkesorganisasjon Kirkeansatte.

Hun har vært en viktig pådriver i arbeidet for å få på plass den nye utdanningen som primært er rettet mot ansatte som arbeider med praktisk gravplassdrift. Utdanningen er også åpen for andre kirkelig ansatte og personer som kan tenke seg et fremtidig arbeid i gravplassektoren.

– Arbeidet på gravplassen blir stadig mer mangfoldig og kompetansekre­ vende. I tillegg til generelle drifts- og vedlikeholdsoppgaver stilles det blant annet større krav til økonomi og helse-, miljø- og sikkerhetstiltak Kirkeklokken

1 2015

(HMS) enn tidligere. Vi er glade for at vi nå har etablert en ny utdanning som kan gi en grunnleggende innføring i arbeidsoppgavene våre medlemmer møter på arbeidsplassen, sier Moen.

Oppstart i mars Arbeidet med ny gravplasskole har vært et samarbeid mellom Delta Kirkeansatte, Fagforbundet og Kirkelig arbeidsgiver- interesseorganisasjon (KA). Utdanningen er modulbasert og lagt opp i tre deler. Den første delen har oppstart i mars og tar for seg skjøt­ sel av gravplasser.

Arbeidet på gravplassene er mangfoldig og kompetansekrevende med blant annet stadig større krav til helse-, miljø- og sikkerhetstiltak.

Foto: Colourbox.com

11

Gravminner

I et land med så mye stein – trenger vi å importere?

Vi mennesker er forskjellige, og det gjenspeiles også i minnesmerkene vi får etter oss.

På gravlunder rundt omkring i vårt langstrakte land finner vi gravminner i alle størrelser og utforminger og med et stort utvalg i steintyper og ornamenter. De som tror at alle kommer fra Norge, tar feil.

Tekst: Heidi Lund Moen Selv har jeg ikke reflektert så mye rundt dette før vi i redaksjonen ble utfordret til å skrive noe om det. For å få vite litt mer, måtte vi gå til noen kilder i denne sammen­ heng – det vil si de som selger gravminner. Og de er det nokså mange av, fant vi ut. De er spredt utover det ganske land og har til sammen et utvalg som det er lett å gå seg vill i:

Lys til glede – lys til ettertanke Levende lys har lange tradisjoner som signal for ettertanke, glede og høytid.

SIBI kan skilte med et usedvanlig rikt utvalg av kvalitetslys for alle formål.

• Alterlys • Andaktlys • Globelys • Kubbelys • Hotell-lys • Slottslys • Økonomilys • m.m.

SIBI AS, Kolskogen, 5200 OS Tlf.: 56 30 37 00 Faks: 56 30 37 01 E-post: firmapost@sibi.no www.sibi.no

12

Ulike steintyper, ulike fasonger, ulike bilder, ulike skrifttyper, ulike farger på skrift, ulike lykter, ulike bed­ plater…

Det er mange ting man skal bestemme seg for når man skal gjøre et valg. Men så var det dette med norsk stein.

I Norge er det i dag få steinbrudd igjen. Det gjør at tilbudet av steiner er mindre, og det er lite å velge mellom. Folk reiser mye og ser at det finnes mye ute i den store, vide verden, og krav og ønsker til gravminner endrer seg i takt med trendene ellers i samfunnet.

Import av steiner og eksport for bearbeiding Kirkeklokken har vært i kontakt med flere leverandører av gravminner for å høre litt om dette. Det viser seg at det importeres svært mye stein fra Kina og India, men også fra Sverige, Danmark, Finland og Brasil. Noen importerer steinblokker og bearbeider disse selv mens andre importe­ rer ferdige råprodukter.

Noen av årsakene til import er som i andre bransjer; lønnsnivået til dem som jobber med dette. Det er kostbart å drive stein ut av fjell, men også håndverket i steinhuggingen er kostbart. Da er det fristende å kjøpe stein fra land hvor arbeidskraften ikke koster så mye. Som en følge av dette, eksporteres det også stein fra Norge til utlandet for bearbei­ ding, og så hentes de tilbake for salg i det norske markedet.

Kostnadsreduksjon og etterspørselstilpasning I tillegg er det slik at flere av dem som kun handler med importerte steiner, gjør dette bare via nettsteder. Da har de heller ikke selgere som skal ha provisjon – noe som også får ned kostnadene ut til bruker.

Også tilgangen til forskjellige typer stein spiller en stor rolle her. Steiner fra andre land har andre farger og kvalite­ ter enn dem vi har her hjemme. Og med pris- og trendbe­ visste kjøpere, må også de som selger gravsteiner, tilpasse seg etterspørselen.

Mange steder er det begravelsesbyråene som er «steinsel­ gere» og de beregner seg provisjon på dette. Den kan faktisk være oppe i 30–40 prosent. Dette kan ha betydning for Kirkeklokken

1 2015

På de fleste gravlunder i Norge finner man et utall varianter av gravminner.

De er av forskjellig stein og har forskjellige farger og utforminger. Mange fremstår som rene kunstverk. Bildet viser Kaupanger stavkirke med sin gravlund. Det er den største stavkirken i Sogn og Fjordane.

Foto: Colourbox

kundens valg av prisnivå på steiner. Importsteiner er billigere enn norske, men så kan prisen på steinen også avspeile kvalitet.

En av dem Kirkeklokken var i kontakt med, tok imot en prøve på en stein. Da de fikk den, var den fin og svart, men etterhvert viste det seg at dette var et sammensatt produkt.

Det var limt på et stoff som skulle gi rett farge og som i etterkant var slipt ned til en blank og fin overflate. Etter at steinen hadde stått ute en stund, begynte imidlertid fargen å falme. Og som han sa: – Hadde jeg sett med egne øyne hvordan den ble tilvirket, hadde vi ikke engang prøvd den.

Kunnskap viktig Noen av de Kirkeklokken snakket med, kjente på konkur­ ransen i markedet, men var også klar på at det å kunne levere et godt produkt er det viktigste. I tillegg til å være selger, er de avhengige av å kunne mye om stein og dens kvaliteter. De må også kunne tilby god service på de steinene de leverer. Steiner som er testet ut for vårt klima, vil kunne stå og være vedlikeholdsfrie i mange tiår, men det er ikke alltid tilfellet med dem som er importert. En del av importørene har aldri vært i landet steinene kommer fra og vet ikke hvordan de blir tilvirket. Hvordan kan de da være sikre på at de vet hva som blir levert?

Barnearbeid?

Et annet moment Kirkeklokken ble utfordret på å høre litt om, er barnearbeid. I historier om vareimport fra og tilvirkning av produkter i blant annet Kina og India er dette dessverre et element. Gjelder dette også i denne bransjen?

To av dem Kirkeklokken snakket med, har vært i India selv og besøkt fabrikker hvor gravminner produseres. De kunne Kirkeklokken

1 2015

ikke se at det er bruk av barn i denne produksjonen, og deres inntrykk er at det jevnt over er gode arbeidsforhold.

Noe av årsaken til at det trolig er lite barnearbeid i denne bransjen, kan ligge i krav fra dem som kjøper varene. Det er fokus på dette temaet i flere land – spesielt i England og USA, fikk vi høre – og så er det jo et faktum at arbeid med stein er fysisk tungt og ikke spesielt egnet for barn. Det er også høy arbeidsledighet i disse landene, så tilgang på voksen arbeidskraft er stor nok. I tillegg er dette et hånd­ verk som mange har gått i flere års lære for å mestre.

Noe som imponerte, var at ved noen fabrikker var det også skole for barna til dem som jobbet der. Det viser at de har omsorg for sine ansatte og ønsker å beholde den kunnskapen og arbeidskapasiteten de representerer. Men det er klart; slike bedriftsbesøk kan være styrte, og det er ikke sikkert at de som er der, får hele sannheten. Enn så lenge må vi bare forholde oss til det vi vet.

Noen satser i Norge Flere steinhuggerier selger både norske og utenlandske steiner. Samtidig synes flere også at det er trist at den norske steinindustriens forvitres. I et land som er bygd på fjell, skulle man tro at man skulle klare å være selvforsynt med det man trenger av stein. Virkeligheten er imidlertid en annen i dag enn tidligere. Noen tør imidlertid å satse og investerer i nye maskiner i millionklassen fordi de ønsker å holde de norske tradisjonene i hevd. Dette er kanskje noe å ta med i vurderingen den dagen vi selv står overfor valget av en minnestein? Det som i alle fall er sikkert, er at det kan bli svært vanskelig å bestemme seg. Neste gang du er på en kirkegård, bør du løfte blikket og se deg rundt. Den er egentlig som et kunstgalleri. Så mye vakker stein samlet på ett sted skal man lete lenge etter.

13

Når jeg skal over…

I dag har jeg åpnet en ny bok. Jeg var nysgjerrig på Einar Gelius som forfatter og kom ut av biblioteket med en av de to bøkene de hadde av ham; «Til trøst – en bok om å miste noen du er glad i»..

Tekst: Heidi Moen Boka var kategorisert under psykologi. Og det passer nok godt. Jeg har ikke kommet lenger enn til side 18 og har allerede latt meg berøre av hans formidling om hva som skjer med oss mennesker i møte med døden. Jeg vet ikke hva som skal komme videre – verken i boka eller i livet.

Som et skjelett i skapet For meg som kirkeansatt og delvis arbeidende på en kirkegård, er ikke døden et ukjent tema – i hvert fall ikke andres død. Og døden er lik, men likevel unik og spesiell for hver og én av oss – og den kommer til oss i ulike møter.

Men hvorfor snakker vi så lite om den?

I boka blir Einar Førde sitert:

Norges eneste klokkestøperi • KIRKEKLOKKER • KLOKKESPILL • AUTOMATISKE RINGEANLEGG • AUTOMATISK LUKEÅPNING • RADIOSTYRING • TÅRNUR • SERVICE, REPARASJONER OG TILSYN • FAST SERVICEAVTALE

Vi leverer og monterer i hele Norge

14

«Døden kan rett nok ikkje avskaffast, men vi gjer det likevel ved å ta emnet bort frå dagsordenen, innhylle døden i tagnad og plassere han som eit skjelett i skåpet. Då slepp vi å snakke om han før han som alltid før eller seinare, usvikelig sikkert, ramlar ut derifrå og blir ein realitet for oss alle. (…) Omgir vi døden med tagnad, skaffar vi oss kollektiv dugløyse til å diskutere døden på ein meiningsfull måte med medmenneske – og til og med dugløyse til å oppføre oss skikkeleg mot dei som ikkje kan gøyme seg for døden – dei dødssjuke og dei sørgjande.

En del av livet Gelius skriver «Døden er så ugjenkallelig og definitiv. Det er ingen angrefrist. Døden skaper en enorm følelse av forlatthet og ensomhet. Den er brutal, ubarmhjertig og nådeløs. Ingen medisin, intet mirakel eller noe menneske kan hjelpe oss med å få den døde tilbake til livet. Det er bare slutt.»

Det er sterke ord, men likevel sanne. Er det derfor vi snakker så lite om døden – fordi vi vet hvor vondt det kan gjøre og ikke ønsker å bli minnet om dette? Er det derfor jeg blir berørt av bare å begynne å lese om dette – fordi det er tanker som er så godt gjemt at de blir vonde når de kommer ut i lyset – og fordi de gir mer smerte enn jeg ønsker å kjenne på? Vi som har det så bra og går til legen når vi får en flis i fingeren og får medisiner mot alt vi kjenner på av ubehag – kan vi klare å lære oss å snakke om døden som en del av livet?

Mot døden finnes ingen medisin. Vi kan få hjelp til å utsette den, men før eller senere kommer den. Brått og brutalt eller stille og ventet. Ung eller gammel. Vi vet ikke når eller hvor, og de fleste vil heller ikke vite. Men den kommer.

Med en hånd til trøst Jeg kjenner på en takknemlighet overfor dem som jobber med syke og eldre – der hvor mennesker har sitt siste bosted før de skal ta på sine fineste klær for siste gang – der hvor man kan få leve sine siste dager i verdighet og kjenne siste glød av livet før man skal ut av tiden. Og jeg kjenner på at den dagen det blir min tur til å gå over, så håper jeg at det er noen der som kan holde meg i hånda og gjøre den siste reisen min litt mindre skremmende, litt mindre ensom – og at noen holder til det er jeg som slipper taket…

Kirkeklokken

1 2015

Veivalg for ny kirkeordning Kirkemøtet har bedt Kirkerådet legge fram en sak om grunnleggende veivalg for fremtidig kirkeordning. Det legges opp til at denne saken kommer til behandling på Kirkemøtet 2016, etter en bred kirkelig høring.

Regjeringen har varslet et tydelig skille mellom staten og kirken. Dette er også Kirkemøtets ønske. Parallelt med virksomhetsoverdragelsen av preste­ skapet til Den norske kirke har Kirkemøtet også bedt Kirkerådet sette i gang arbeidet med en fremtidig kirkeordning. Av den grunn inviteres alle kirkelige organer våren 2015 til en bred høring om «Veivalg for fremtidig kirkeordning».

Lokale veivalg 15. februar var høringsdokumentet tilgjengelig på nett, og i uke 13. sendes det i posten til alle menighetskonto­ rene. Her stilles blant annet spørsmål om den lokale kirkens organisasjon og ledelse, arbeidsgiveransvaret i kirke­ ordningen, forholdet mellom lokalt, regionalt og nasjonalt nivå samt økonomiske rammebetingelser.

Tja... Hvilken retning skal man velge...? At man ender opp med en ny kirkeordning, er det ingen tvil om, men hvilken vei er den beste å gå?

alternativene. Høringssvarene vil gi grunnlag for at Kirkemøtet kan foreta hovedveivalg våren 2016 med sikte på det videre arbeidet med å utforme en konkret kirkeordning. Endelig regelverk utformes på bakgrunn av høringen.

I den grad notatet inneholder vurderinger, er disse Kirkerådets foreløpige vurderinger. Når dokumen­ tet har vært ute på høring, skal Kirkerådet drøfte saken på nytt. I et saksdokument til Kirkemøtet – etter planen i 2016 – vil Kirkerådet gi

Kirkemøtets veivalg Kirkerådets høringsnotat presente­ rer en rekke temaer der det er nødven­ dig å avveie ulike hensyn og hvor det kan foretas valg. Formålet er å beskrive de alternativene som synes å foreligge, og gi god anledning for alle menigheter til å uttale seg om de ulike

uttrykk for sine vurderinger og anbefalinger i lys av de signalene som har kommet frem i høringen.

Høringsfristen er satt til 15. mai 2015.

Kirkerådet har skissert det videre arbeidet slik at Kirkemøtet 2019 vedtar ny kirkeordning som kan tre i kraft i 2020 på bakgrunn av høringer og behandling av veivalg i 2015–2016. En slik fremdrift forutsetter at Stortinget gjør vedtak om en ny rammelov for Den norske kirke.

(Fra www.kirken.no)

kronelys

1 eske á 100 lys Vare-nr. 7030056

kronelys 23/19x 240 mm 1 eske á 100 lys Kronelys.

23/19 x 240 mm.

Brennetid 7,5 timer.

Riflet bunn.

telra stagen

388,50 Vare-nr. 8151757

RING 900 19 298 Alle priser er eks. moms og frakt. Prisen gjelder til og med 01/04-2015

Kirkeklokken

1 2015

KONWI AS BRÅTEVEIEN 159 2013 SKJETTEN www.KoNwI.No

15

Har kjempet for de ansatte Få har gjennom årene gjort en slik innsats for de ansatte i Bergen kirkelige fellesråd som Henry Bratten. Nå er han pensjonist med mange jern i ilden. – Jeg har fått være med å påvirke utviklingen og har lært mye. Jeg tror jeg har vært en god tillitsvalgt og kan trekke meg tilbake med rak rygg, sier Henry Bratten.

Tekst: Tor Kristiansen 67 år gammel gikk han av som hovedverneombud i Akasia ved nyttår og gikk over i pensjonistenes rekker.

Mange verdsetter hans innsats, men ikke alle er like klar over hva han har betydd for de ansatte i kirken de siste 30 år.

Sentral i kulissene Da den nye kirkeloven ble vedtatt i 1997, var han en sentral mann i kulissene. Alt i 1996 var han med i forarbeidet til den nye loven og var sammen med Arild Lunde fra Stavan­ ger rådgiver for Marit Nybakk på Stortinget.

– Jeg satt på Stortinget da Odels­ tingsproposisjonen var oppe til avgjørelse. Selv kjempet jeg for at de ansatte skulle forbli kommunale medarbeidere da de gikk over til felles­ rådene. Den saken tapte jeg, men jeg fikk gjennomslag i Bergen, forteller Henry Bratten.

Pensjonist Henry Bratten er godt kjent i rollen som korridorpolitiker.

16

Kirkeklokken

1 2015

Han ventet et døgn i hovedstaden og fikk med seg en rykende fersk odelstingsproposisjon fra trykkeriet hjem til Bergen. Med seg i vesken hadde han, viste det seg, også fått med en hemmelig fiskeriavtale.

Bergen kommune hadde fått dispen­ sasjon fra Kirkeloven. Henry Bratten var selv med på forhandlingene om de ansattes overgang fra Bergen kom­ mune til Bergen kirkelige fellesråd. Da spilte han uhyre taktisk.

Rabalder – Jeg var med på Kirkemøtet i Bergen og sto på gangen og kranglet med direktør Frank Grimstad i Kirkens Arbeidsgiverorganisasjon. Jeg roste Fellesrådet og refset Bergen kom­ mune. En medarbeider fra NrK overhørte samtalen. Snart var jeg på luften, og det ble rabalder, forteller Henry Bratten.

Ikke lenge etter ble han innkalt til

kommunaldirektøren. Da fikk han gjennomslag for at kirkegårdsarbei­ dere og andre kommunalt ansatte kirkearbeidere skulle få fortsette i kommunen om de ble overtallige i Bergen kirkelige fellesråd. Skjær i sjøen dukket opp, men avtalen gikk gjennom i hovedutvalget.

– Selvsagt var det uhyre spennende, innrømmer Bratten.

– Hva gjorde at du selv begynte å arbeide på en kirkegård i 1983?

– Jeg jobbet i trykkeribransjen. Da nedleggelsene kom, ble jeg reddet av Rettedalspakken. Vi som ble overtal­ lige, fikk prøve oss i andre bransjer i tre år. Jeg begynte på Fyllingsdalen gravplass som akkurat ble åpnet, forteller Bratten.

Ganske raskt ble han tillitsvalgt, men først i 1986 ble han fast ansatt som kirkegårdsarbeider. Med årene ble han kirkegårdsleder på Solheim og senere konsulent, og de siste ti årene

har han vært aktiv i Delta og hovedtil­ litsvalgt i Akasia.

– Omorganiseringen har gjort det vanskeligere å være fagforeningsleder.

Jeg mistet selv jobben som kirkegårds­ leder, men at vi la ned kirkegårdskon­ torene og fikk en spesialisering med graveteam og urneteam, mener jeg var fornuftig økonomisk sett, sier Bratten.

For raskt Han synes likevel omorganiseringen har gått for raskt. At ansatte i Akasia ble pålagt å arbeide lenger hver eneste dag, har han liten sans for.

– Du kommer brun tilbake fra Syden.

Hva skal du ellers bruke tiden til som pensjonist?

– Jeg er styreleder i Toppe Borettslag med i alt 521 boliger. Vi har arbeidsgi­ veransvar for fire heltidsansatte, så jeg har nok å gjøre. Akkurat nå kjennes det imidlertid godt å være pensjonist, sier Bratten.

HØRESTAVEN

som gjør det enklere å høre I mange kirker er det installert teleslynge og høyttalere, men det er fremdeles mange som har problemer med å høre hva som blir sagt. Derfor brukes hørestaven i de fleste kirkene i Sverige.

Hørestaven er en mottaker for trådløs lydoverføring fra teleslynger og er et utmerket hjelpemiddel for personer med nedsatt hørsel. Den hjelper både normalt hørende som bare trenger å forsterke lyden litt, og personer med nedsatt hørsel som ikke bruker høreapparater, eller har høreapparater uten telespole.

Hørestaven egner seg godt til bruk i kirker, møte- og konferansesaler, og er svært enkel å betjene. Den er brukervennlig med utvendig av/på bryter og volumkontroll.

Vi leverer det meste av hjelpemidler innen hørselsektoren. Ta gjerne kontakt for mer informasjon.

Bildet viser hørestaven i bruk.

GN ReSound Norge AS - Postboks 132 Sentrum - 0102 Oslo - Tlf 22 47 75 30 - info@gnresound.com - www.resound.no

Kirkeklokken

1 2015

17

Deltidsansatte kan ha rett til økt stillingsstørrelse Mange som er fast ansatt i deltidsstillinger, jobber mer enn det som er avtalt i arbeid­savtalen.

De som har en fast deltidsstilling og jevnlig har jobbet mer enn sin avtalte arbeidstid de siste 12 månedene, kan ha rett til en stillingsstørrelse tilsvarende sin faktiske arbeidstid.

Tekst: Deltas advokater Ingrid Wulff Stenersen og Gina-Agnetha Andersen Vilkåret for å ha en slik rett, er at du jevnlig må ha utført ekstraarbeid utover den stillingsprosenten du har i arbeidsavtalen din. Dette kan være ekstravakter eller når du av andre grunner har arbeidet mer enn din faste stilling. Det kan være på grunn av arbeidstopper, sykefravær eller annet.

Merarbeidet omfatter ikke avtalt ekstraarbeid der stillingen er utvidet midlertidig gjennom en arbeidsavtale.

Dersom du har arbeidet utover deltidsstillingen du har, og det er inngått en midlertidig arbeidsavtale om økt stilling, kan ikke dette brukes for å få permanent økt stilling.

Fast stillingsstørrelse baseres på faktisk, historisk arbeidstid Har du krav på økt stilling, kan du ikke velge stillingsstørrelse selv. Det er stillingsstørrelsen tilsvarende det merarbeidet som er utført, som du kan ha krav på å få fast. Det er også slik at det er innholdet i merarbeidet som er

utført, som angir arbeidsstedet og arbeidstiden. Du får rett til stilling tilsvarende det du har arbeidet de siste 12 månedene når vilkårene ovenfor er oppfylt.

arbeidsgiveren er enig med deg i at du har rett til en stillingsstørrelse tilsva­ rende den tiden du faktisk har arbeidet. Det kan det være mange årsaker til.

Unntak fra retten til økt stilling Dersom arbeidsgiver på det tidspunk­ tet kravet fremmes, kan sannsynlig­ gjøre at behovet for merarbeid ikke lenger er tilstede, har du ikke krav på økt stilling. Typisk vil dette gjelde ved planlagt nedbemanning eller permit­ tering. Dersom arbeidsgiver doku­ menterer at det ikke er behov for alt merarbeidet, men for eksempel for halvparten av det, vil du ha rett på det som er behovet.

Tvisteløsningsnemnda Dersom arbeidsgiver avslår kravet om økt stilling, kan saken bringes inn for tvisteløsningsnemnda. Fristen er fire uker fra du mottok avslaget – også om avslaget er muntlig. Du kan ikke gå til domstolen med en slik tvist før den er avgjort av nemnda.

Vurderer du å fremme krav?

Med utgangspunkt i arbeids- eller timelister kan du regne ut hvilken stillingsprosent du faktisk har arbei­ det, og fremme krav overfor arbeidsgi­ veren din. Det er ikke sikkert at

Delta hjelper deg Som medlem i Delta bør du kontakte din tillitsvalgte for å få hjelp til å vurdere din sak. Du kan også kontakte Delta Direkte alle dager mellom klokken åtte om morgenen og åtte om kvelden på telefon 02125 eller e-post direkte@delta.no.

Utlysning av stipend til Kirketjenerskolen 1 og 2 Driftsstyret for Kirketjenerskolen utlyser åtte stipend à 5000 kroner for å ta Kirketjenerskolen 1 eller 2 i 2015.

Driftsstyret for kirketjenerskolen har satt av til sammen inntil 40.000 kroner til stipend i 2015. Målgruppen er kirketjenere i hel- eller deltidsstilling. Søknaden må inneholde informasjon om: • hvilket kurs du ønsker stipend til • tidsplan for oppstart • plan for gjennomføring • kort hvorfor du ønsker stipend • bekreftelse fra arbeidsgiver Stipendet gjelder kun for nye påmeldinger, og oppmeldingen til studiet må skje i løpet av 2015. Les mer om temaer og innleveringer til Kirketjenerskolen 1 og 2 på www.kirketjenerskolen.no og på www.nki.no.

18

Søknadsfrist Søknadsfristen er 1. mai 2015 for midler for 2015. Tildelingen skjer etter søknadsfristen, og alle søkere vil få svar på om de har fått stipend. Utbetalingen til dem som får tildelt stipend, skjer ved bekreftet innmelding til NKI på et av kursene. Innmeldingen må bekreftes til Kirketjenerskolens driftsstyre innen utgangen av 2015.

Søknad Søknadsskjema finnes på www.kirketjenerskolen.no og sendes på e-post eller per post til kurs@ka.no eller til KA, Postboks 1034 Sentrum, 0104 Oslo, ref. kurskoordinator. Ved spørsmål, kontakt: kurs@ka.no eller tlf. 23081414.

Med vennlig hilsen Driftsstyret for Kirketjenerskolen

Kirkeklokken

1 2015

Miniportrettet:

Navn: Sten-Egon Haueng Stilling Avdelingsleder Sted: Rana kirkelige fellesråd, med ansvar for den daglige driften av kirkegårder

Elsker å kjøre anleggsmaskiner og traktorer Tekst: Geir Møller – Hva går jobben din ut på?

– Jeg leder den daglige driften av kirkegårdene i Rana med dertilhørende oppgaver innenfor grøntarealer, utstyr, bygg og maskiner samt at jeg er prosjektleder for nybygg og nyanlegg i kirkelig sektor.

– Hva liker du best med jobben?

– Jeg liker å omgås folk, og det er godt å kunne være til hjelp for de som trenger det – og spesielt i livets vanskeligste fase. Jeg liker også utfordringer som prosjektbeskrivelser og anbudsoppstillinger og lignende.

– Hva gjør deg mest frustrert?

– Når mine kollegaer ikke gjør som de har fått beskjed om – og eventuelt gjør unødige innkjøp i en ellers presset økonomisk hverdag.

– Hvilke egenskaper trengs i jobben din?

– Man må være serviceinnstilt og handlekraftig, ha god økonomisk forståelse og være lojal, ærlig og løsningsorien­ tert.

– Hvordan vil du beskrive arbeidsmiljøet du er en del av?

– Vi er en godt sammensveiset gjeng med utrolige flotte og dyktige medarbeidere som er tett på hverandre i alle sammenhenger.

– Hvorfor er du medlem i Delta?

– Fordi det er den fagforeningen som passer meg best, og som har gitt meg god støtte i mine saker. Deltas represen­ tanter er svært nærme, og jeg har den tillitsvalgte i min avdeling. Jeg føler at de både ser oss og tar oss på alvor.

– Hva kan Delta og Kirkeansatte gjøre for din yrkesgruppe?

– De kan fortsette å utvikle og skolere dyktige tillitsvalgte og bidra positivt hele veien til å utgjøre en forskjell.

– Hva driver du med i fritiden?

– Jeg har en fritidsbolig i Rødøy som jeg bruker så ofte som mulig sammen med min kone Inger-Anne. Jeg er glad i å fiske og å gå på elgjakt, og så er jeg medeier i et mikrokraft­ Kirkeklokken

1 2015

Foto: Karl Hildal

verk. Jeg har også noen anleggsmaskiner og traktorer som jeg elsker å kjøre med.

– Hvilken bok leste du sist?

– «Under overflaten» av Torleif Lundqvist.

– Er det noe saker du brenner for eller er opptatt av?

– Jeg har vel noen sterke meninger om nåtidens «hysteri» i forhold til mange barns uoppnåelige mål angående klær, fritidsutstyr, telefoner og spill etc. Jeg synes synd på de foreldrene som ikke klarer å matche dette kjøpepresset og dekke alle de innbilte behovene. Den overhengende risikoen for at ungene skal bli mobbet i barnehagen eller skolen på grunn av disse forskjellene, er overhode ikke bra.

Dette er et tema som burde vært satt på dagsorden mange steder. Om mulig burde vi starte med å innføre skoleunifor­ mer og mobiltelfonfrie skoler.

19

STYRK SELVFØLELSEN 1. Skill på begrepene selvfølelse og selvtillit.

Selvfølelse er det samme som å være bevisst sin egen verdi, og er et mål på sjelens kondisjon.

2. Tren på å bekrefte deg selv.

3. Hver kveld skriver du ned 3 ting som du har gjort bra i løpet av dagen. Er du en person med høyt prestasjonsnivå kan det være at du kanskje for en gangs skyld tok det rolig og ikke gjorde noe som helst. Ta utgangspunkt i egenskaper som modig, generøs, snill og omtenksom. Du trenger ikke være modig hele dagen for å ha lov til å føle at du har vært modig. Selv den minste seier er verdt å feire!

4. Ikke sammenlign deg med andre – sammenlign deg heller med deg selv, men bli gjerne inspirert av andre! Du skal aldri føle deg dårligere enn andre om de får noen ting bedre til enn det du selv gjør. Med god selvfølelse slipper du å føle deg dårligere enn andre.

5. Ta valg for egen din skyld, ikke for andres. Velg ut i fra dine egne ønskerikke ut i fra hva du tenker andre ville mene var bra. God selvfølelse tillater deg å følge egne drømmer og ønsker.

6. Lev livet som du lærer. Gå gjennom dine egne normer og verdier. Hva er riktig og rett for deg? Gjør det du kan for å leve

"VERDIPAPIR"

etter verdiene dine. Synes du drittsnakk egentlig ikke er ok, men snakker dritt selv, vil dette påvirke selvfølelsen din negativt.

7. Vær glad i deg selv. Mange behandler seg selv ille. Men, det du faktisk trenger å gjøre er å behandle deg selv som noen du bryr deg om. Trøster du andre i situasjoner hvor de gjør noe dumt, bør du også trøste deg selv i den samme situasjonen. Nyt de 97% som var fantastiske, og ikke uroe deg over de 3% som gikk i vasken.

8. Du duger! Det er umoderne å kjenne seg utilstrekkelig. Slutt med det! Tenk heller at du er en herlig en, som gjør så godt du kan- og du holder virkelig mål! Det er en av de viktigste målene for å forebygge at man blir utbrent. Alle har mål for seg selv, men din verdi fastsettes ikke i hvor raskt du lykkes i å nå målene. Våre tanker er viktige, de gir grunnlaget til våre følelser- og følelsene gir igjen grunnlaget til våre handlinger. Tar du ansvar for dine egne tanker, er du på god vei til bedre selvfølelse.

9. En riktig god selvfølelse får du ved å frigjøre deg fra å føle skam og skyld. All verdens kriger på jorden er rett og slett ikke din feil, og du trenger ikke bruke tankene dine på dem. har du gjort noe for å skade noen eller såre andre, forsøk heller å gjøre det godt igjen. Tilgi deg selv og tenk at alle har gjort noe de ønsker ikke skulle ha skjedd. Skriv ned det fæle du føler du har gjort på et papir og brenn det opp. Du trenger ikke å stå til ansvar for en rekke mennesker.

10. Lev nå ! Tren på å være her og nå i stedet for å henge fast i det som er forbi, eller uroe deg for det som kommer i morgen.

Du kan bare påvirke situasjonen din her og nå. Øv på å nyte alle positive øyeblikk i livet. Bruk kreftene dine på å leve akkurat nå!

11. Stå opp for deg selv! Valgmulighetene er mange, og dette gir en uendelig frihet.

Men, det kreves også balanse i oss for å takle alle disse valgene. I en tid som denne trengs det mer selvfølelse for å takle livet på livets vilkår. For å ha det godt på veien mot målene dine, trenger du å være bevisst på hva du tenker og mener.

Hentet fra psykopaten.info-

20

Kirkeklokken

1 2015

I det historiske hjørnet

Kyrkjas tredje tenar Kyrkjetenaren Oddmund Sveen Endreson, Nedre Seim, eller Bøen; «Bødn», (1791–1876) var husmann under Øvre Seim i Granvin. Han hadde ei ku og fem sauer. Det går mange soger om Oddmund og tenesta hans. Henrik Kvalem har i «Ættarbok for Granvin, 1975» gjeve att denne: Då presten Frost kom til Granvin i 1849 vart han helsa med desse ordi av kyrkjetenaren: «Velkommen, velkommen til Gravens menighed du kjære pastor Frost. Jeg er kirkens tredje tjener, ærlig, tro og opriktig – ja, f… gale meg – nett som du ser meg.»

Th. S. Haukenæs skriv meir om Oddmund Sveen i «Blomster og torne på livets vei, 1894». Han fortel at han hugsar godt Oddmund som klokke­ ringjar og kyrkjetenar, og nemner han som «en liden, pukkelrygget mand af det gamle slags, både i tale optræden og klædedragt». Han gjekk til vanleg i svarte knebukser, kvite sokkar, stutt trøye med blanke tinnknappar og ein høg svart filthatt. Oddmund var glad i kallet sitt og var både den første og

den siste ved granvinskyrkja på preike­ sundagane. Lett og smidig som ein katt sprang han opp og ned klokke­ tårnstigen, og med kraft rykkte han i taua, eller strengene, for å setje klokkene i rørsle. At det var ein øvd ringjar kunne ein høyre på den vakre klangen han fekk i klokkene, om det var til gudsteneste eller til gravferd.

Det var også Oddmund si oppgåve å samle inn kollekt. Her brukte han ei lang stong med ein skinnpose i enden, tavleofring vart det kalla. Truleg hadde denne innretninga vore i bruk i Granvin sidan før reformasjonen.

Kyrkjetenaren bar også fram dåpsvatnet. På sine gamle dagar byrja han å krevje betaling for dette: «… da Oddmund alltid havde været en tro kirketjener, så var der ingen som negtede ham nogle skilling. Hans løn som kirketjener havde været meget liden, kun et par skjepper blandkorn om året».

Oddmund var kyrkjetenar heilt fram til det siste året han levde, og døydde 85 år gamal.

Arne-Ivar Kjerland

Bøn Bøn ber langt i natt og mørke opp mot klåre stjernevrimlen.

Sukk om meire kraft og styrke stig med englane mot himlen.

Kostar ingen teljarskritt Opna berre hjarta litt…

Herren veit og Herren ser.

Takk til englane som ber!

Kirkeklokken

1 2015

- Ingalis

21

KIRKEANSATTES LANDSSTYRE VERV NAVN

ADRESSE

MOBIL E-POST

Geir Møller

Eldsbakkane 24, 5253 Sandsli

454 76 996

geir.moller@bergen.kirken.no

Heidi Lund Moen

Elvset, 7860 Skage i Namdalen

40644204

heidi.lund.moen@kirken.namdal.no

Faulus Korkunc

Nordenveien 9, 0755 Oslo

23629436/98878304

faulus.korkunc@oslo.kirken.no

Mårstien 8, 3033 Drammen

91843169

tlystrup@online.no

920 46 139

sonja.skogvoll@kirken.tromso.no

Forbundsleder og redaktør for Kirkeklokken:

Nestleder:

Økonomiansvarlig:

Styremedlem, sekretær og redaksjonsmedlem:

Tormod Lystrup

Styremedlem/kontaktansvarlig for fylkeskontaktene:

Sonja I. Skogvoll

Evjenvegen 123, 9024 Tomasjord

Vara:

Kristin Rudberg Smestad Adolph Tidemandsgate 29 A, 2000 Lillestrøm 66938950/93683687

kristin.rudberg.smestad@skedsmo.kommune.no

Karl Ivar Hildal

Åsvegen 22, 8610 Mo i Rana

90838666

karl.ivar.hildal@rana.kommune.no

Morten Lager

Prestegårdsveien 44, 1791 Tistedal

69191203/90753131

morten.lager@gmail.com

KIRKEANSATTES FYLKESKONTAKTER FYLKE

KONTAKTPERSON ADRESSE

MOBIL

E-POST

1. Østfold

Morten Lager

69191203/90753131

morten.lager@gmail.com

2. Akershus

Kristin Rudberg Smestad Adolph Tidemandsgate 29 A, 2000 Lillestrøm 66938950/93683687

Vara 3. Oslo

Åse Bjørsvik

Prestegårdsveien 44, 1791 Tistedal Grefsenveien 41, 0485 Oslo

kristin.rudberg.smestad@skedsmo.kommune.no

67059049/ 922 30 358 ase.bjorsvik@nittedal.kirken.no

Jan Einar Hals

98660026/23629802

jan.einar.hals@oslo.kirken.no

Faulus Korkunc

Nordenveien 9, 0755 Oslo

23629436/98878304

faulus.korkunc@oslo.kirken.no

4. Hedmark

Ivar Klundby

Eriksrudsvegen 212, 2836 Biri

41433480

5. Oppland

Vidar Aas

2660 Dombås

95969202

Odd Ragnar Bredviken

2770 Jaren

91150660

Tormod Lystrup

Mårstien 8, 3033 Drammen

91843169

tlystrup@online.no

Hans Nordal

Gamle Ringeriksvei 53, 3408 Tranby

99618711

hans.nordal@lier.kommune.no

7. Vestfold

Astrid Hansen

Øgårdsveien 24, 3120 Nøtterø

41222710

teie@kirken.notteoy.no

8. Telemark

Stein Amundsen

Elsetveien 144, 3731 Skien

90934841

Vara

Vara 6. Buskerud Vara

Vara

vidar.aas@dovre.kyrkja.no

Bertha C. Gautefall Hiis Gartneriveien 2, 3770 Kragerø

35986363/40477336

bertha.hiis@kragero.kommune.no

9. Aust-Agder

Kjell Olav Haugen

Svartedabbe 46, 4870 Fevik

93217137/37047763

koh@grimstad.kirken.no

Vara

Tone Helene Strat

4980 Gjerstad

91809755/37095953

to-strat@online.no

10. Vest-Agder

Harry Omdal

Wolframveien 32 B, 4629 Kristiansand S

90642595

harry.omdal@gmail.com

11. Rogaland

Helge Brunstad

Malthaugsvingen 29, 4046 Hafrsfjord

99610003

helge@sunde-menighet.no

Vara

Cecilie Midttun Skretting Gardshaugvegen 112, 4053 Ræge

93652805

cecilie.skretting@rege.menighet.no

12. Hordaland

Geir Møller

Eldsbakkane 24, 5253 Sandsli

55990062/45476996

geir.moller@bergen.kirken.no

Henry Bratten

Marikollen 24, 5136 Mjølkeråen

47901134/55593200

henry.bratten@bkf.no

6788 Olden

57873385/99028076

john.skiftesvik@enivest.net

99297488

gunnar.orrestad@gmail.com geirfa@online.no

Vara

13. Sogn og Fjordane John Selmer Skiftesvik Vara

Gunnar Orrestad Fagervik 6872 Luster

14. Møre og Romsdal Geir Falck

Rabben 28, 6390 Vestnes

90 21 74 04

15. Sør-Trøndelag

Bjørn R. Øyangen

Ranheimsvegen 63 B, 7053 Ranheim

45619820

16. Nord-Trøndelag

Heidi Lund Moen

Abel Meyers gt. 10,7800 Namsos

40644204

Heidi.lund.moen@kirken.namdal.no

17. Nordland

Karl Ivar Hildal

Åsvegen 22, 8610 Mo i Rana

90838666

karhil@online.no

Bjørn Slettjord

Sørvillen 16, 8610 Mo i Rana

95726272

bjorn.slettjord@rana.kirken.no

Sonja Skogvoll,

Evjenveien 123, 9024 Tomasjord

92046139

sonja.skogvoll@kirken.tromso.no

Mogens Olsen

Tomasjordnes 59, 9024 Tomasjord

46970973

mogens.olsen@kirken.tromso.no

Åsmund Johansen

Boftsa, 9845 Tana

41464938/78927251

aasjoha2@online.no

Vara 18. Troms Vara 19. Finnmark

22

Kirkeklokken

1 2015

Har Delta riktige opplysninger om deg?

Er det lenge siden du sjekket hvilke opplysninger Delta har om deg? Fint om du gjør det og retter opp eventuelle feil!

Tekst: Merete Vonen Har du byttet jobb eller flyttet? For å kunne sende deg Ta del, Kirkeklokken og annen informasjon, må Delta ha riktige opplysninger om deg.

Gå inn på delta.no, og logg deg inn på «Min side» og «min profil».

Der kan du endre opplysningene om deg selv.

Det sparer organisasjonen for mye ressurser at medlemsopplysningene er korrekte. Det som spares inn, kan brukes på gode medlemstilbud!

INNMELDINGSBLANKETT Fylles ut av Delta NAVN

FØDSELSNR.

INNMELDINGSDATO

ADRESSE

PERSONNR.

MEDLEMSNR.

POSTNR.

STED

TLF. PRIV.

MOBIL

Fylles ut av verver

E-POST

MEDLEMSNR.

ARBEIDSGIVER

NAVN

ADRESSE

ADRESSE

POSTNR.

STED

TLF. ARB.

POSTNR.

ARBEIDSSTED ARB. GIVER

STILLINGSKODE/-BETEGNELSE ÅRSLØNN I 100% STILLING

FAST ANSATT I %

VIKAR I %

ØNSKER MEDLEMSKAP I FØLGENDE YRKESORGANISASJON

ØNSKER PREMIE NR. BESKRIVELSE AV PREMIE

Kryss av Jeg er ikke Delta-medlem fra før, men ønsker å melde meg inn i Delta og registrere meg i Kirkeansatte Jeg er medlem i Delta og ønsker å registrere meg i Kirkeansatte. Mitt Delta-medlemsnummer er For at jeg skal kunne dra full nytte av alle medlemsfordeler, samtykker jeg i at nødvendige opplysninger om mitt medlemskap gis til YS og Deltas samarbeidspartnere.

DATO OG STED

HUSK MEDLEMSFORDELENE! Ønsker du YS-innbo fra i dag - ring 03100 eller ta kontakt med ditt nærmeste Gjensidigekontor.

UNDERSKRIFT

Innmeldingsblankett sendes til: Delta, Postboks 9202 Grønland, 0134 Oslo. Du kan også melde deg inn på www.delta.no

www.delta.no

Model MBSY

High Production Mowing

Powered By

MoDel MBsY

Model MBSY

Den nye Super B Diesel har Walker`s utprøvde komfertable styringsystem. svært bra klipperesultat og tiltbart klippeaggregat og panser. Den har den beste drivstoff økonomi og maks dreimoment fra en State-Of-The-Art Yanmar Minimax Motor.

Super B Diesel er effektiv på grøntområder og et «må ha» for anleggsgartnere, kommuner og profesjonelle aktører.

The new Super B Diesel features Walker’s proven comfortable steering configuration, highquality cut, and a tilt-up deck and body. It also hasDen the greater fuel effeciency and maximum perfekte maskin torque oftila state-of-the-art Yanmar® Minimax kirkegårder Engine. The Super B Diesel is aggressive on the grass and a must-have for landscape professionals, municipalities, and acreage owners.

Key Engine Specifications • Manufacturer/Model Yanmar 3TNM72-AWK • Displacement 904CC (55.17 cu. in.)

• Horsepower (Net Rated) 23.6 • Max Torque (ft-lbs) 40.9 @ 2600 Diesel (2-D) • Fuel

• Fuel Capacity (U.S. Gal) 9.4 (36 liter) • Cooling System Liquid • Lubrication System Full Pressure w/ Filter • Air Filter

Engineaire® ULR 18 hk Vanguard Quick Reference Dimensions Kompakt konstruksjon Tractor Weight* Overall Dimensions Tractor

973 Lavt tyngdepunkt Tractor & 60” Deck 1410 43-1/4 H x 62 W x 100-1/4 L El. clutch/brems

Gressklipper MB 18 • • • •

* Approximate Pounds

importør Norge:

Gressklipper

leveres med og uten oppsamler, sideutkast og bioklipp, diesel eller bensin. Hydrostatisk drift

Popular Options • Headlights • All Trail Drive Tires Compatible Decks • Dedicated 52” Rear Discharge/Mulch or 60” Side Discharge deck with Tilt-Up function [Deck Arm Adapter Kit (P/N 2430-10) available for using other Walker decks on Model MBS] Compatible Implements/Attachments • Implement Hitch • Two-Stage Snowblower (50”) • Dozer Blade (60”)

Osedalen Froland 37 03 89 40

Gå til fagmannen det lønner seg - DELELAGER, SERVICE OG VEDLIKEHOLD

walkermowers.com

ARILD´S MOTORSENTER AS www.arildsmotorsenter.no • post@arildsmotorsenter.no