Kirkeklokken 1-2018

Kirkeklokken MEDLEMSBLAD FOR KIRKEANSATTE I DELTA

• Desember 2018

•

Årgang 37

Fagdag, landsråd og kurs for kirkeansatte

Steinkjer kirke – «bygdenes by» sin kirke

Israel: Det lille landet med de store opplevelsene

Side 4–7

Side 14–18

Side 8–13

1

Norges eneste klokkestøperi • KIRKEKLOKKER • KLOKKESPILL • AUTOMATISKE RINGEANLEGG • AUTOMATISK LUKEÅPNING • RADIOSTYRING • TÅRNUR • SERVICE, REPARASJONER OG TILSYN • FAST SERVICEAVTALE

Vi leverer og monterer i hele Norge

- Din leverandør av kirkegårdsutstyr x Alt av kirkelys x Teletinere og tinematter x Senkeapparater x Selvvanningskasser x Kirkegårdsvogner x Redskapsvogner x Stemplingsutstyr, flere typer x Avfallsløsninger, flere typer x + det meste av det du ønsker deg x Se vår hjemmeside: www.bentzenas.no Telefon 69 24 49 40 - info@bentzenas.no Solgård Skog 4, 1599 Moss

Schafteløkken Frogner menighets hus – stedet for sammenkomster knyttet til kirkens virke

Dåp – Konfirmasjon – Bryllup – Minnesamvær Vi tilbyr en helt spesiell atmosfære som tilfører det lille ekstra til enhver anledning.

Selskapsmenyen er sesongtilpasset.

Vi er også behjelpelige med spesielle ønsker.

Vi reserverer eget lokale og tilbyr klassiske snitter og marsipankake til minnesamvær.

Vi tilbyr også styrkende kjøttsuppe og annet godt.

Maten leveres av Festbordet ved Laila I. Andersen som høster mange lovord fra fornøyde gjester.

Velkommen til oss! post@schaftelokken.no – Tlf: 915 58 067

– fagbladet for deg som arbeider i kirken, ­kirkeadministrasjonen eller på kirkegårdene

2

Kirkeansatte ble stiftet i 1998 gjennom en fusjon mellom to tidligere y­ rkesorganisasjoner innen kirken

Redigerer Merete Vonen Fagbladkoordinator, Delta Mobil 99 79 33 99 E-post: merete. vonen@delta.no

Annonsesalg Sonja Skogvoll Mobil 920 46 139 sonja.skogvoll@ kirken.tromso.no

Redaksjon Tormod Lystrup, Drammen, Mobil 918 43 169

Forsidebildet Kirketårn i Jerusalem.

Sonja Skogvoll, Troms, Mobil 920 46 139 Foto: Inger Elisabeth Solem Inger Elisabeth Solem, Oslo, Utforming og trykk: Mobil 922 27 733 Merkur Grafisk AS, Oslo

N VA

E MER K

E T

Ansvarlig redaktør Tormod Lystrup Mobil 918 43 169 E-post: tlystrup@me.com

Utgiver Kirkeansatte- en yrkesorganisasjon i Delta Tlf. Delta Direkte: 02125. E-post: kirkeansatte@delta.no

S

Kirkeklokken

Opplag: 2.000

Kirkeklokken

1 2018

Foto: Karin Vaskinn??

REDAKTØREN HAR ORDET

Ny tid – nye kommunikasjonsformer I 37 år har Kirkeklokken vært et bindeledd mellom medlemmene og Kirkeansatte/Delta. Styret i Kirkeansatte og redaksjonen har fått mange gode ord fra lesere om at Kirkeklokken fyller en viktig funksjon og at bladet må fortsette å komme ut.

Ressurskrevende produksjon og distribusjon Et blad gjør imidlertid ikke seg selv. Det krever stor innsats fra både skribenter, annonseselgere, redigerer og andre for å få innholdet på plass. Siden dette stort sett foregår på frivillig basis bortsett fra det fagbladtjenesten i Delta bidrar med, har det jevnt over vært krevende å fylle bladet med innhold selv om det har kommet ut bare fire eller færre ganger i året. Når innholdet er på plass, overtar grafikere og trykkeri samt adresseringsfirma og til slutt distributør for å få bladet bragt ut til mottakerne. Ikke noe av dette er gratis. Selv om annonseinntektene bidrar på plussiden, er de dessverre langt fra nok til å dekke utgiftene ved produksjon og distribusjon av bladet.

Flere fagblader er lagt ned Det hører med til historien at Kirkeklokken nå er ett av bare to fagblader som fagbladtjenesten i Delta fortsatt administrerer produksjon­en av. I løpet av de siste årene har mange yrkes­ organisasjoner lagt ned papirutgavene sine til fordel for elektronisk kommunikasjon.

Selv om vi måtte ønske at situasjonen var annerledes, er dessverre ikke Kirkeansatte stor og mektig nok til å kunne trosse de store trendene. Enten vi liker det eller ei, er situasjonen slik at det papirtrykte ord presses daglig.

Elektronisk kommunikasjon er rask, enkel og billig Delta har i dag mange kanaler for å kommunisere med medlem­ mene. De fleste er elektroniske, og kommunikasjonen foregår til en mye lavere kostnad enn det trykte medier og papirpost krever. Nå ønsker Delta at også yrkesorganisasjonene skal kommunisere med medlemmene hovedsakelig gjennom elektroniske kanaler i stedet for gjennom for eksempel papirmagasiner. Argumenter for dette er blant annet å: • utnytte både medlemskontingentene og de menneskelige ressur­ sene best mulig • tilpasse oss og bruke dagens og fremtidens medie- og kommunikasjons­løsninger • kunne kommunisere raskt, effektivt, enkelt og billig med medlem­ mene • sørge for gode muligheter for dialog med medlemmene gjennom interaktive kommunikasjonsløsninger som gjør det enkelt for medlemmene og gi innspill og tilbakemeldinger • være attraktive for unge medlemmer – noe som er en forutsetning for å overleve i fremtiden Mange kanaler å velge blant Kommunikasjonskanaler og -verktøy Delta bruker for å kommunisere med medlemmene, er blant andre: • Nettsider • Elektroniske nyhetsbrev • Facebook-poster • Instagram • Snap Chat • Streaming av foredrag og konferanser • Nettbaserte kurs • Podcast Uutnyttet potensial?

Enten vi liker den slags «nymotens greier» eller ikke, blir noe av dette måter vi i Kirkeansatte også kommer til å kommunisere med medlem­ mene på fremover. Kanskje oppdager vi også muligheter og får positive Kirkeklokken

1 2018

Innhold Fagdag, landsråd og kurs for Kirkeansatte i Delta....... 4 Styret i Kirkeansatte på stand under Trosopplæringskonferansen 2018.......................................... 6 Tariffoppgjøret for Den norske kirke 2018 avgjort etter mekling ........................................................................ 7 Israel: – Det lille landet med de store opplevelsene ............... 8 Steinkjer kirke – «bygdenes by» sin kirke .......................... 14 – Rom for mangfold og fellesskap ......................................... 16 – «Gullkonfirmanter» feirer med høytidsstund ............ 19 Hybelbyggeren ..................................................................................... 20 Bokomtale: – Bok for deg som jobber – eller bare er ansatt .......... 21 Delta på turné med Egil Svartdal ............................................ 22 Visste du at…

– Om stell og bevaring av kirketekstiler ............................. 23 Er kirken for alle? ................................................................................... 24 Så ler vi litt ................................................................................................. 25 Forbundsoversikt ................................................................................. 26 Vil du bli regionkontakt? ................................................................ 27 Innmeldingsblankett ........................................................................ 27 erfaringer som gjør at vi får utnyttet et hittil uutnyttet potensial?

«Det enkle er ofte det beste», forteller en av dagligvarekjedene oss. Og enklere er det utvilsomt i vår sammenheng å spre informasjon og gode tanker ved å sette det sammen «på data’n», og så trykke på «sendknappen», enn å gå veien om artikkelskriving, bladproduksjon, korrekturlesing, trykking, adressering og utsendelse – med høy porto.

Kirkeklokkens videre eksistens oppe til vurdering Vi ønsker nye kommunikasjonskanaler velkommen, men er kanskje ennå ikke klare for å ta et endelig og vemodig farvel med vårt gode, gamle fagblad/medlemsblad selv om det nye nok totalt sett er en bedre løsning for fremtiden – og spesielt for budsjettet. Noe av det viktigste vi «taper» på å legge ned bladet, er muligheten til å fortelle historier om liv og levnet blant kirkeansatte i hele landet i reportasjeform på papir. Medlemmene mister også muligheten til å sette seg i godstolen med et blad i hendene og lese nytt og nyttig fra Kirkeansatte og Delta om stort og smått innen politikk, utdanning, arbeid, lønnsforhandlin­ ger og kirkeliv over det ganske land. Om Kirkeklokken skal fortsette å være eller ikke være, er ett av temaene som står på dagsorden på første styremøte etter nyttår – det vil si i februar. Alle lesere oppfordres til å komme med synspunkter på saken til styret innen da.

Den gode kommunikasjonen består Så, kjære venner: Arbeidsformer og -metoder skifter – nyhets- og kommunikasjonskanaler likeså. Likevel er det slik at når vi møtes fysisk, så vil det gode samværet og de gode samtalene bestå! De mellommenneskelige verdiene må videreføres uansett teknisk utvikling! Og de samme holdningene må fortsette å prege Kirkeansat­ tes kommunikasjon med medlemmene uansett kanal! Én ting kan jeg love dere alle på vegne av Kirkeansatte og Delta: Medlemmenes velferd og trygge arbeidsforhold vil alltid være det primære. Så takk for alle gode år med Kirkeklokken uansett om bladet skal leve videre eller ei – og lykke til for alle kommunikasjonskanaler som blir valgt for fremtiden!

Tormod Lystrup, redaktør

3

Fagdag, landsråd og kurs for Kirkeansatte i Delta I oktober var medlemmer og tillitsvalgte fra hele landet samlet til innholdsrike dager på Gardermoen.

Tekst og foto: Merete Vonen 16. oktober deltok 31 kirkelig ansatte i et fulltegnet kurs. Leder for seksjon organisasjon i Delta, John E. Hybert­ sen, startet samlingen med temaet «Hvordan kan kirketjenere, kirke­ gårdsarbeidere og renholdere møte det nye arbeidslivet?»

Felles ansvar for arbeidsmiljøet Som svært mange andre yrkesgrupper, opplever også kirkeansatte store endringer og omorganiseringer på sine arbeidsplasser.

– Med dette kurset ønsket Delta å forberede medlemmene på noen av endringene som kommer i arbeidsli­ vet. Vi ville også gi dem noen verktøy for å videreutvikle seg slik at de forblir attraktive arbeidstakere også i fremti­ den, sier Hybertsen.

Han er opptatt av at alle ansatte har et felles ansvar for å skape gode og effektive arbeidsplasser. I det ligger også at alle har et ansvar for å holde seg oppdatert. Arbeidsgiver har et ansvar, men det har også hver enkelt. Øve seg på å tåle endringer – Det er fint om vi kan si til oss selv: «Jeg vil ta ansvar for arbeidsmiljøet og for at medarbeiderne får brukt sin kompe­ tanse», sa kursholderen. Han manet også hver og én til å øve seg på det uunngåe­ lige i livet – at vi fra tid til annen møter endringer og må gjennom omstillinger.

I de fleste tilfeller handler endringer på arbeidsplassen om å bytte noen arbeidsverktøy, noen rutiner eller kanskje til og med avdeling. Og man må lære se noe nytt.

– Vi bør øve oss på de enkle tingene.

Skjer det endringer på jobb, så spør deg selv: Hvor ille er det? Hvis du beholder jobben, og du beholder lønna – hvor ille er endringen som skal skje? spurte Hybertsen.

4

Seksjonsleder organisasjon i Delta, John E. Hybertsen, loste deltakerne gjennom innsikt og tanker rundt fremtidens kompetansebehov blant ansatte i kirken.

Foredragsholderne møtte 31 engasjerte kirkeansatte fra hele landet. Flere hadde beskrivende eksempler fra eget arbeid på utfordringer de møter i hverdagen. De ga også uttrykk for glede over muligheten til å samles for faglig utvikling.

Lagbygging er viktig Etter lunsj snakket tidligere landslagstrener for kvinnelaget i fotball, Roger Finjord, om «Jakten på det gode laget» sammen med datteren Ida. Finjord

snakket om viktige, allmenngyldige elementer i det å bygge gode lag og at disse gjelder enten det er snakk om sportslag eller arbeidsplasser eller andre områder der flere mennesker skal fungere sammen.

Kirkeklokken

1 2018

Finjord er en kjent og populær foredragsholder og denne gangen hadde han også med sin datter Ida på 11 år som assistent og innleder til fore­ draget. Med det viste han i praksis noe han er svært opptatt av – at godt lederskap handler om å la andre skinne og å la andre i «ekspedisjonen plante flagget» når man har ledet dem «opp Mount Everest». Og – lederen bør ikke bare la andre plante flagget, hun eller han bør også glede seg over det.

– Det er to ord som jeg i dagens samfunn er bekymret for at kan havne i fremmedordboka, og de er «unne» og «beundre». Hvis du slår dem sammen, får du det flotteste ordet som finnes – raushet, sa Finjord.

– Alle vil bli sett, og alle liker å få ros Den tidligere fotballtreneren er opptatt av å la folk skinne ved å la dem få gjøre det de er best til, og ved å «ta dem på fersken» når de gjør nettopp det.

– Selv om det ligger i menneskets natur å finne feil, må vi være bevisste på heller å gi folk ros for det de gjør bra, enn å bemerke det de ikke får til så godt, sier han.

Finjord krydrer foredragene sine med historier fra virkeligheten og bringer stadig frem latter hos sitt publikum. Likevel spiller han hele tiden på en undertone og brodd av alvor, for som han sier: «Noen historier er ment for lattermuskelen, og noen historier er ment for hjerte­ muskelen.»

Fire deltakere om samlingen 1. H va synes du om fagdagen?

2. H ar du fått med deg noe som vil bety noe for deg i jobben din – og i tilfelle hva?

3. Skal du være med flere dager?

Tekst og foto: Merete Vonen

SIV SOMMERSTAD

Kirketjener i Arnadal kirke og Skjee kirke i Stokke kirkesogn i Sandefjord kommune – Kurset var veldig interessant og hadde gode foredragsholdere. Mye var kjent stoff, men det er godt å bli minnet om det på nytt. Det er så lett at en del kunnskap blir lagt litt bort, og da er det så deilig å få tatt det frem igjen. Det ligger alltid en personlig utvikling i det å delta på kurs.

– Vi kunne gjerne hatt flere fagdager og mer som skjer for oss kirketjenere fordi det er så givende. Og så er det så fint når det skapes treffpunkter for oss som arbeidsgruppe. Vi har ikke så mange muligheter for det. Jeg vet om andre faggrupper som er på mange flere slike samlinger enn oss.

– Jeg er her bare denne dagen, og jobben betaler for reise og opphold.

KENNET LARSEN

Kirkegårdsarbeider og kirketjener i Myre, Langenes, Alsvåg og Øksnes kirker i Øksenes i Vesterålen – en jobb han deler med en annen

Tidligere landslagstrener for kvinnelaget i fotball, Roger Finjord, holdt et engasjerende foredrag om lagbygging. Han hadde med datteren Ida som innleder.

Kirkeklokken

1 2018

– Fagdagen var interessant. Særlig likte jeg foredraget til Roger Finjord. Det var veldig bra – både artig og seriøst. Det er også alltid interessant å møte andre som har samme jobb. Det er ikke så ofte vi i vår yrkesgruppe gjør det.

– Jeg tror denne dagen kan hjelpe meg å bli bedre i jobben min. Blant annet kan jeg bidra til å gjøre andre i staben bedre ved å gi mer ros.

– Jeg skal også delta på trosopplæ­ ringskonferansen og får alt dekket av arbeidsgiver.

KJELLFRID RIBE

Kirketjener i Lillesand, Vestre Moland og Høvåg kirker i Lillesand og Høvåg – sammen med Johan Berglihn som er intervjuet nedenfor – Jeg synes dagen var kjempefin. Vi har lært masse vi kan ta med oss hjem.

Blant annet har det vært en del konflikter i menigheten, og her fikk vi mange idéer om hvordan vi kan bidra for å skape et miljø som er positivt.

Det er ikke så mye som skal til egentlig – det er bare det å gjøre det. Men vi er en gjeng som er flinke til å få til ting hos oss, og vi har mange frivillige som også bidrar positivt.

– Vi skal hjem i kveld. Jeg tar dagen som avspasering og betaler reisen selv fordi arbeidsgiveren vår ikke har økonomisk mulighet til å dekke slikt.

Så det er ikke viljen til arbeidsgiver det står på.

5

JOHAN BERGLIHN

Kirketjener og kirkegårdsarbeider i Lillesand, Vestre Moland og Høvåg kirker i Lillesand og Høvåg – Dette var veldig kjekt. Det var godt å komme hit på en fagdag – og fint å ta den turen og komme vekk fra det vanlige dagliglivet. Og temaene berørte noe som vi er veldig opptatt av hos oss – arbeidsmiljøet og å spille hverandre gode. Personlig har jeg alltid prøvd å skape noe i staben utenom bare det vi gjør sammen på jobb. Vi finner på noe utenom arbeidstid, går på en konsert og skaper et miljø. Det er noe helt annet og gir en helt annen stemning enn bare å arbeide samme. Det blir en vinn-vinn-

situasjon for alle. Jeg har holdt på med det lenge. Jeg hadde båt og pleide å ta staben med på båttur med mat og kaffe og bading når det ble fint vær om våren.

– Men det er ikke alltid lett å skape et godt arbeidsmiljø. Hos oss har vi opplevd begge deler. Folk er jo så forskjellige, og noen ganger kan det være vanskelig å få hull på byllen og fungere godt sammen. Ja, vi har til og med hatt Arbeidstilsynet på besøk hos oss vi.

– Det med garderobelukta som Roger Finjord snakket om, er et fint bilde på et miljø som er slik at når du går ut av døra, så snakker folk godt om deg, og du vet at de gjør det. Selv synes jeg det

er viktig å være en som er til stede for alle. Jeg er så glad for at jeg har et godt forhold til alle i staben.

– Jeg bruker en av mine egne fridager til dette og betaler reisen selv, men synes det er verdt det fordi det er så givende å være med på slikt.

Styret på stand under Trosopplæringskonferansen 2018 Den årlige Trosopplæringskonferansen er en fin anledning til både å treffe eksisterende medlemmer og å rekruttere nye.

Tekst og foto: Spesialrådgiver Eivind Haanes, Delta De tre siste årene har Kirkeansatte i Delta hatt egen stand under den årlige Trosopplæringskonferansen. Den er Norges største og viktigste treffsted for ansatte og frivillige som arbeider med menighetsutvikling, barn, unge og trosopplæring i Den norske kirke. I år som i fjor, samlet konferansen mellom 1.500 og 2.000 deltakere.

Hele styret i Kirkeansatte samt undertegnede fra Delta deltok på trosopplæringskonferansen. Vi fikk synliggjort Delta og Kirkeansatte på en god måte.

Et fornøyd styre i Kirkeansatte møtte både eksisterende medlemmer og potensielle nye. Fra venstre økonomiansvarlig i styret, Faulus Korkunc, vara Bjørn Slettjord, leder Tormod Lystrup, nestleder Kristin Rudberg Smestad og medlem Sonja Skogvoll.

6

Kirkeklokken

1 2018

Tariffoppgjøret for Den norske kirke 2018 avgjort etter mekling Årets hovedtariffoppgjør mellom Delta og Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter (KA) om ny hovedtariffavtale for blant annet kirkelige fellesråd og menigheter var krevende og endte opp i et forhandlingsbrudd.

Tekst: Kai Tangen, seniorrådgiver i forhandlingsseksjonen i Deltas arbeidslivsavdeling Den nye tariffavtalen gjelder fra og med 1. mai 2018, men vær oppmerksom på at det er ulike virkningstidspunkter for enkelte av tilleggene. Forhandlingene startet 11. juni. De var krevende og gikk over hele seks forhandlingsmøter før partene – herunder også forbundene i LO og UNIO –endte opp i et forhand­ lingsbrudd 29. juni. Dette tidspunktet var helt oppunder sommerferien. Det ble derfor besluttet at meklingen skulle finne sted 18. og 19. september.

Arbeidsgiversiden ønsket endringer i lønnssystemet for ledere Bakgrunnen for bruddet var sammen­ satt, men en av hovedutfordringene var knyttet til arbeidsgiversidens behov for endringer i lønnssystemet for ledere.

Dette var forhold Delta sammen med de øvrige forbundene som brøt forhandlin­

gene, ikke var forberedt på og vanskelig kunne overskue konsekvensene av.

Resultat: Gjennomsnittlig økning på 2,8 prosent Resultatet av meklingen er lagt ut under «Lønnsoppgjør 2018» her på Deltas hjemmeside: https://delta. no/l%C3%B8nn-og-avtaler/ka-kirkeligarbeidsgiver-og-interesseorganisasjon Den økonomiske rammen for lønnsoppgjøret er helt på linje med det som er gitt ellers i samfunnet i årets lønnsoppgjør, med en kostnadsramme på omlag 2,8 prosent. Kostnadsrammen er et gjennomsnittstall som betyr at enkeltpersoner som er omfattet av oppgjøret, kan ha fått et noe mer eller noe mindre prosentmessig tillegg enn 2,8. At det blir slik, er noe som gjelder i nær sagt alle lønnsoppgjør.

Ny lederlønnsbestemmelse fra 1. mai 2019 Som nevnt var et av de vanskelige punktene i forhandlingene og mekling­ en arbeidsgivers behov for endringer i lederlønnsbestemmelsene – nytt punkt 3.4.2 i hovedtariffavtalens kapittel 3 – og den uforutsigbarheten dette ville innebære for de ansatte. Løsningen på dette punktet er at det innføres en ny lederlønnsbestemmelse fra 1. mai 2019, men med en sikringsbestemmelse som innebærer at Delta og de øvrige arbeidstakerorganisasjonene har kontroll og forutsigbarhet i forhold til bruken av den nye bestemmelsen. I tillegg blir det nedsatt et utvalg som skal overvåke og evaluere bruken av bestemmelsen.

Fornøyde tillitsvalgte under fagdag, landsråd og kurs på Gardermoen i oktober. Flere av disse blir antageligvis nye regionkontakter i 2019.

Foto: Merete Vonen Kirkeklokken

1 2018

7

ISRAEL:

Det lille landet med de store opplevelsene På den vakre, asurblå kyststripen innerst i Middelhavet åpenbarer Tel Aviv seg. Flyet går inn for landing på Ben Gurion flyplass, og 48 timer med etterlengtede opplevelser og uforglemmelige inntrykk venter.

Tekst og foto: Inger Elisabeth Solem

8

Kirkeklokken

1 2018

«Welcome to Israel» står det på svære bannere idet jeg kommer inn i ankomsthallen. Den fortoner seg som et multikulturelt kraftsenter med et markant innslag av tilreisende, ortodokse jøder og Israelvennlige amerikanere.

I 2018 feirer staten Israel sitt 70-års jubileum. I forkant av reisen har jeg oppdatert meg via hjemmesidene til Uten­ riksdepartementet som har nyttig og oppdatert informasjon til alle tilreisende.

Umiskjennelig sted Inntrykkene levner liten tvil om hvor jeg nå befinner meg.

Etter en relativt ubeskjedent grundig mottakelse i passkon­ trollen, finner jeg en stille krok hvor det serveres israelsk kaffe. Den sies å være i verdensklasse.

Fra den travle flyplassen like øst for landets nest største by, går turen med taxi rett videre, noen titalls kilometer, til Vest-Jerusalem.

Kontrastfylt I den moderne bydelen finner man parlamentsbygningen Knesset, som betyr «forsamling» på hebraisk. Man finner også Yad Vashem – det offisielle minnesmerket for ofrene for holocaust. Her finnes også alt fra rimelige overnattings­ tilbud til store, kjente hoteller som King David Hotel og ærverdige The American Colony. Det første huser ofte statsoverhoder og andre celebriteter. Tvers over gaten for kjendishotellet har dessuten den økumeniske organisasjo­ nen YMCA – opprinnelig Young Men’s Christian Assosia­ tion – et stort innlosjeringshotell hvor du kan tilbringe natten i elegante omgivelser med de beste fasiliteter, og i et trygt og staselig nabolag, for en rimelig penge.

Kontrasten til Tel Aviv, den svært moderne og liberale metropolen, er slående. Sistnevnte huser nær en halv million mennesker og er landets finansielle og teknologiske sentrum der den ligger som en flekk ved Middelhavet.

En helgetur går fint Jeg finner overnattingsstedet mitt og forbereder meg på en dag som skal by på store opplevelser og, forhåpentligvis, minner for livet. Det er lett å tenke at Israel er en fjern destinasjon og at en reise dit krever svært mye tid og planlegging. Landet ligger i en annen verdensdel, og byen Jerusalem rommer så mye historie at man kunne tilbringe et helt liv innenfor bymurene og likevel stadig få påfyll av nye oppdagelser og ny kunnskap.

Israel står høyt på mange reiselystnes ønskeliste, og det gledelige er derfor at en tur til landet, med fokus på de viktigste, historiske høydepunktene, faktisk lar seg gjen­ nomføre på en helg.

En reise til kirkens opprinnelse Som kirkeansatt har jeg jevnlig deltatt på gudstjenester og er godt kjent med kirkeårets tekster. Å få oppleve Israel er å bli kjent med Abrahams, Noahs, Davids og Salomos verden.

Det er en reise til juleevangeliet i Betlehem og en innføring i påskens budskap sett fra Getsemane og via Dolorosa.

Israel – «Guds utfordrer» Navnet Israel kan bli oversatt til «Han som har kjempet med Gud» eller «Han som er reddet av Gud». Abrahams barnebarn, Jacob, skal ha fått navnet etter å ha «kjempet med Gud og seiret» (1 Mos 32,29). Han fikk tolv sønner hvis etterkommere skal være de tolv stammene som det gamle Israel, Guds folk, består av. Både i den hebraiske Bibelen (Det gamle testamente), i Talmud, i Det nye Testamente og i Koranen, er Israel beskrevet som den tredje patriark av det hebraiske folket som Gud inngikk en pakt med, og som stamfar til stammene i Israel.

Hotell med utsikt og en imponerende gjesteliste Jeg starter fredagen med en liten spasertur i de hyggelige gatene i Vest-Jerusalem. Der kan det bli i varmeste laget, men i den svale lobbyen til King David Hotel byr de på et glass med forfriskende ferskenjuice og deler mer enn gjerne informasjon om guiding og transport til høydepunkter i den hellige byen og til for eksempel Betlehem og Jaffa.

Hotellet, som ble bygget av en jødisk bankmann fra Egypt, ligger i King David Street i sentrum av byen. Her har man

Kirkeklokken

1 2018

9

Alle Nasjoners Kirke ligger tett inntil Getsemanehagen. Lyset siles mykt inn gjennom fiolette felt i alabastervinduene og skaper en alvorsstemning i tråd med Jesu lidelseshistorie fra dette stedet.

En pensjonert lektor er guide på Oljeberget som har den mest storslåtte utsikten over Den hellige by.

utsikt over Gamlebyen og Sionfjellet. Jeg tar meg god tid i hotellets vakre lounge som har et preg og en stemning som gir assosiasjoner til kong Davids storslåtte æra. Hotellet kan skilte med en imponerende gjesteliste som, foruten et utall amerikanske presidenter, inkluderer navn som Winston Churchill, Margaret Thatcher, prins Charles, Elizabeth Taylor, Richard Gere, Madonna og Hillary Clinton.

Hyrdenes mark Første stopp i Betlehem er «Hyrdenes mark», hvor erkeen­ gelen Gabriel forkynte Jesu fødsel for sauehyrdene. En kristen palestiner, George, viser vei på perfekt engelsk og beskriver dagliglivet på Jesu tid – med vekt på boforhold og hyrdenes krevende hverdag og ditto lave sosiale status.

George er lidenskapelig opptatt av bibelhistorie og beher­ sker, imponerende nok, arameisk – et nærmest utdødd språk som i dag regnes som Jesu morsmål.

Sabbaten – helligdagen for hvile, gudstjeneste og glede Mange av hotellets gjester gjør seg klare til sabbaten. I første Mosebok leser man at Gud skapte verden på seks dager og hvilte på den syvende. I jødisk kalender er lørdag den syvende dagen i uken og forbeholdt hvile og gudstjeneste.

Dette er jødenes viktigste helligdag. Den skal minne om skapelsen, om utvandringen til Egypt og om Sinaipakten.

Mennesker og dyr skal avstå fra alt arbeid i denne tiden.

Under sabbaten legges restriksjoner på hva man kan bestille av mat og drikke, så når jeg ber om en cappuccino, får jeg høflig beskjed om at under sabbaten, som begynner fredag kveld, serveres kun enkel, tyrkisk kaffe. I tillegg forventes det at man avstår fra å betjene elektriske apparater som for eksempel heiser. Sabbaten er imidlertid en gledens dag, og hele uken betraktes som en slags forberedelse til denne.

Betlehem – ikonisk by fra bibelhistorien Etter en rask orientering med kart og lokalt tilgjengelig informasjon, og ikke minst rådføring med hotellpersonalet, bestemmer jeg meg for å sette kursen videre, via taxi, til Betlehem. Den ikoniske byen fra bibelhistorien ligger en mil unna, på Vestbredden. Når man reiser dit, passerer man grensestasjonen til palestinsk område, og det er derfor nyttig med veiledning og lokal anbefaling hva gjelder transport og følge. Enkelte guider har også avtaler som gjør at man kan unngå tidkrevende venting og køer ved severdighetene.

Stødig reisefølge kan dessuten gi råd dersom man ønsker å kjøpe med seg suvenirer eller annet som skal tas ut av landet.

10

Fødselskirken Neste stopp er Fødselskirken. Dette er en av de eldste kirkene i verden som fremdeles er i bruk. Den ble bygget på 300-tallet av keiser Konstantin den store, og det er her man finner Fødselsgrotten hvor de begivenhetene vi feirer hver julekveld, fant sted. Hundrevis av pilegrimer står gjerne i kø inne i den vakre og rikt dekorerte kirken for å oppleve å ta på det stedet som er utpekt som Jesu fødested.

Mange ber ved det som er utpekt til å være Jesu fødested i Fødselskirken i Betlehem.

Kirkeklokken

1 2018

Ortodokse jøder og turister ber ved klagemuren – kvinner og menn på hver sin side av en skillevegg. De skrifter også om alt de måtte ha dårlig samvittighet for. Mange putter små lapper med bønner og betroelser inn i sprekker i muren.

Oljeberget Så står Oljeberget for tur – ifølge med en pensjonert lektor. Der finner man den mest storslåtte utsikten over Den hellige by.

Her kan man se både bymuren, Tempelplassen og de to store moskeene på Tempelberget: Den gullkuplede Klippemoskeen og den kjempestore Al Aqsa-moskeen som har en sølvfarget kuppel. Lektoren viser meg utsikten og forteller entusiastisk om de hendelser som har gjort byen til et yndet reisemål gjennom århundrer.

I Gravkirken i Jerusalem kneler besøkende ved den «blodige» steinen som Jesus skal ha blitt lagt på da han ble løftet ned fra korset etter sin død.

Solen steker, men utenfor Fødselskirken finner jeg en skyggefull kafé. Der samles lokalbefolkningen til atspre­ delse og hyggelig samvær i løpet av dagen. Før jeg forlater Betlehem, sørger jeg for å kjøpe med noen souvenirer. Det er fint å kunne støtte lokalt næringsliv i dette området, og for kvinner finnes det et stort utvalg smykker med kristen symbolikk – for eksempel halskjeder med alt fra små ulike kors til mer kostbare edelstener. Før vi forlater Jesu fødeby, avslutter George besøket med en arameisk velsignelse.

Kirkeklokken

1 2018

Jerusalem – «Stormens øye» Ifølge Bibelen ble Jerusalem gjort til hovedstad av kong David for omkring 3.400 år siden. Både jøder, kristne og muslimer anser landet Israel, og særlig Jerusalem, som hellig. I Jerusalem finner man restene av Salomons tempel som ble ødelagt av romerne, og hvor bare Klagemuren (eller Vestmuren) står tilbake i dag. Dette er dermed det naturlige sentrumet for verdens jøder. For kristne er Jerusalem byen der Jesus ble korsfestet og stod opp fra de døde, og der Gud sendte sin hellige ånd over apostlene. Muslimene har bygd den gullbe­ lagte klippedomen og Al Aqsa-moskeen på tempelhøyden der de mener Muhammed fôr opp til himmelen. Troende tilheng­ ere av alle de tre store, monoteistiske religionene valfarter derfor til hver sin helligdom i Jerusalem, og byen har derfor, med rette, fått tilnavnet «Stormens øye».

Getsemanehagen Før jeg forlater Oljeberget, besøker jeg Getsemanehagen med dens gamle oliventrær – hagen hvor Jesus hadde sin bønne­ kamp og ble tatt til fange av soldatene. Denne historien har gitt navn til uttrykket Getsemane-kamp som man kan snakke om når mennesker opplever enkelte, store personlige kriser. De åtte gamle oliventrærne gjør sterkt inntrykk på meg, for de minner så konkret om bibelhistorien. Dessuten har forskere funnet ut at disse trærne stammer fra helt tilbake til 1100-tallet, fra korsfarernes tid. Foruten oliventrær har 11

Getsemane vakre bed med fargerike blomster hvorav ett der de former ordet «Peace».

Bibelen forteller at Jesus oppholdt seg mye på Oljeberget og at han overnattet der. Det var også der han talte til disiplene om de siste tider og om sin gjenkomst. Og det var der, i Getsemanehagen, Jesus kom i dødsangst og svettet blod mens disiplene lå og sov.

«Far! Om du vil, så la denne kalk gå meg forbi! Men la ikke min vilje skje, bare din.»

Lukas 22, 41-46 Alle Nasjoners Kirke Etter en spasertur i Getsemane, tar jeg en titt inn i Alle Nasjoners Kirke, oppført i 1919. Denne ligger tett inntil haven.

Kirken er mørk, men med et spektakulært og dunkelt lys, som siles mykt inn gjennom alabastervinduene. Alabaster absorbe­ rer lett farge og påvirkes av den jorden den har blitt til i, gjennom årtusener. Den litt dystre stemningen som skapes av lys filtrert gjennom fiolette felt, understreker et alvor og en dysterhet som kan assosieres med Jesu smerte og lidelse.

Meditasjonsvandring i Gamlebyen i Jerusalem Fra Getsemane er det bare en kort kjøretur over til Gamlebyen i Jerusalem. Den har en blanding av trange markedsgater og hellige steder. Øverst på ønskelisten står en meditasjonsvand­ ring langs korsveien, Via Dolorosa, som kristne pilegrimer følger i Jerusalem. Denne tar deg fra stedet hvor Jesus ble dømt

til døden, via korsfestelsespunkt­et til selve gravkapellet inne i Gravkirken i Jerusalem. I katolsk fromhetsliv er Via Dolorosa utviklet til en meditasjonsvandring med fjorten såkalte destinasjoner. Disse er markert langs gateløpet som pilegri­ mene følger i Jerusalem – med unntak av de fem siste stasjo­ nene som alle er inne i Gravkirken. Den antatte Golgata er nå så å si innebygd i Gravkirken i Jerusalem. En meditativ vandring langs denne ruten er den første og opprinnelige «korsveiandakten» som er særlig forbundet med katolsk kirkeliv, og som knytter hendelser fra de bibelske påskefortel­ lingene sammen med overleverte tradisjoner.

Væpnet politi blant utsalgsboder og hjemmelaget mat Etter besøket i Gravkirken tar jeg meg videre inn i byen og forbi sikkerhetssperringer. Sikkerhetsnivået er generelt høyt, og væpnet politi er tilstede på alle hjørner. Som tilreisende føles det trygt om enn noe uvant. Det er spennende å følge med på alle bodene og utsalgene i de trange bygatene. Det oppleves som en reise tilbake i tid gjennom farvespillet av eksotiske krydder, dadler og fikener og duften av hjemmelaget mat fra en fremmed verdensdel.

Et område med religiøse forbud og påbud Folk er vennlige, og det er et fint sted å stoppe for en matbit.

Maten er nydelig, men det er verdt å merke seg at man befinner seg i et område med religiøse forbud og påbud. Selv om solen steker, kan man ikke uten videre regne med å finne for eksempel kaldt øl på strekningen. Det er imidlertid et hav av velsmakende fruktdrikker å få kjøpt. Granateplejuice er

De gamle oliventrærne i Getsemanehagen på Oljeberget gjør sterkt inntrykk. De stammer fra helt tilbake til korsfarertiden på 1100-tallet. Tett inntil hagen ligger Alle Nasjoners Kirke fra 1919.

12

Kirkeklokken

1 2018

både godt, leskende og svært sunt med et rikt innhold av antioksidanter. Frukten, som har sitt opphav i denne verdens­ delen, blir sett på som hellig fordi den visstnok inneholder det samme antallet frø som det finnes lover i Moseloven, altså 613.

Ordet «Peace» (Fred) formet med kalkstein under et av de gamle oliventrærne.

Café i den gamle havnebyen Jaffa.

Markedene i Jerusalem bugner av frukt og grønt i alle farger og varianter. Kaffe og te er også velduftende salgsvarer.

Klagemuren Snart er jeg fremme ved Vestmuren – også kalt Klagemuren – det helligste stedet i jødedommen. Den er deler av vestmuren til tempelet som en gang stod her. Sabbaten er i full gang, og det er et yrende folkeliv selv om roen er i ferd med å senke seg i resten av byen. Det danses og synges, klappes og hoies – og særlig blant ungdommer. Kvinner og menn oppsøker murveg­ gen, dog på hver sin side av en skillevegg. Man tar på muren og hvisker, leser eller roper ut det man har på hjertet. I murens mange sprekker legges det små bønnelapper, og mens bønne­ ropene finner sin vei ut i skumringen, kan hver og én meditere rundt eget åndsliv eller minnes de historiske hendelsene som har funnet sted akkurat der vi står, helt fra kong Davids tid og frem til i dag. Inntrykkene er mange, men mørket senker seg raskt, så det er tid for å finne tilbake til hotellet.

Havnebyen Jaffa Dagen etter bestemmer jeg meg for å dra til havnebyen Jaffa – eller Yafo – som er en historisk havneby ved Middelhavet. Det er en av verdens eldste havnebyer som det moderne Tel Aviv har utviklet seg fra. Den er også nevnt flere ganger i Bibelen.

Semittiske legender vil knytte det opprinnelige Jaffa til Noas sønn; Jafet. I våre dager har Jaffa blitt en moderne smeltedigel hvor den jødiske og den arabiske befolkningen lever side om side, og hvor turistene strømmer til. Man holder fortsatt på å rekonstruere den gamle delen av byen, og i de områdene som er bevart, finnes et utvalg sjarmerende kaféer og butikker og ikke minst flotte haver! Det er lett å assosiere byen med appelsin­eksport ettersom Shamouti-appelsinen – en veldig søt appelsinvariant – var det første som ble eksportert herfra – til blant andre Skandinavia.

Smeltedigel av kulturer I en av de koselige gatene ved sjøen, finner jeg meg et lunsjsted hvor de, foruten lokal vin, serverer den legendariske retten Shakshuka. Denne er basert på solmodne tomater og posjerte egg – en rett som har sin opprinnelse i Libya, men som nå har dype tradisjoner i det jødiske kjøkken. Maten serveres med deilig salat og en lokal brødvariant. Det smaker nydelig.

Gatemusikken skaper liv og veksler mellom moderne og gammel musikk – snart arabisk, snart jødisk, snart amerikansk. Ønsker definitivt en gjenvisitt Det har blitt meg fortalt at solnedgangen sett fra Jaffa over Tel Aviv er spektakulær, men tiden begynner å innhente meg. Idet jeg avslutter måltidet, står sjåføren klar til å ta meg tilbake inn til det pulserende Tel Aviv. Etter en vandring langs promena­ den, med dens isboder og forelskede par, har turen kommet til veis ende. Jeg tenker at dette landet ønsker jeg definitivt å besøke igjen. Det finnes selvsagt et utall reiseoperatører som tilbyr skreddersydde opplegg. Bussreiser for en todagers svipptur har vært populære i mange år. Så, om man har lite tid til rådighet, er det muligheter likevel.

Israel vil alltid være det lille landet med de store opplevelsene.

Kirkeklokken

1 2018

13

Steinkjer kirke – «bygdenes by» sin kirke

Den utradisjonelle basilikaen er både et blikkfang og en kulturopplevelse i sentrum av byen.

Tekst og foto: Inger Elisabeth Solem Steinkjer kirke ligger badet i tåke, og våte løvblad klistrer seg ubønnhørlig til marmorpartiet som rammer inn den mektige inngangen. Døren, i patinert kobber med spesialstøpte bronsehåndtak, står på vidt gap for å ta imot menigheten.

Demning opphav til byens navn I bakgrunnen høres surklingen fra elven Ogna, en elv hvis demning – opprinnelig «stein-ker», brokar av stein – i norrøn tid gav opprinnelsen til navnet Steinkjer. I tidlige tider var dette et maktsentrum med småplas­ sene Mære og Egge. Betydningsfulle, arkeologiske funn er gjort i området.

Nervøse orgelbyggere før innvielsen Krogstad forteller: – Dagen da innvielsen fant sted, kom alle som hadde hatt en viss tilknytning til kirken, fra fjern og nær. Spesielt ble det snakket om orgelbyggerne fra Hareid på Sunnmøre. De var så nervøse for at noe som hadde med orgelet å gjøre, skulle svikte, at de ikke engang turte å være inne i kirken under seremonien. I stedet spankulerte de nervøst på plassen utenfor mens de bet negler og ventet på de første tilbakemeldingene – eller «attendemel­ dingane» som det heter der.

Et arkitektonisk vitnesbyrd fra etterkrigstiden Dagens kirke er den tredje som er bygd på samme tomt i Steinkjer. Den første brant i 1900, og den andre ble bombet i 1940. Oppføringen av den siste kirken markerte sluttsteinen på det omfattende gjenreisningsarbeidet av byen etter siste verdenskrig, og er et arkitektonisk vitnesbyrd fra etterkrigstidens sosialdemokratiske orden. Den er et uttrykk for funksjo­ nalitet, modernitet og fremtidsopti­ misme.

Tok 20 år å få ny kirke på plass Stein Egil Krogstad fra Steinkjer kirkelige fellesråd ble født i Trond­ heim i fredsåret 1945 da Steinkjer kirke fortsatt lå i ruiner. Da måtte lokalbefolkningen til Egge for å delta på gudstjenester. Som ung mann fulgte han med på diskusjonen rundt nytt kirkebygg før han endelig fikk oppleve innvielsen i 1965. Det var ingen selvfølge at kirken skulle bli akkurat slik den fremstår i dag, tegnet av Olav S. Platou ved Arneberg & Co, og vigslet i 1965.

14

Hoveddøren til kirken er lysegrønn av patinert kobber. Håndtaket er utformet av Sivert Donali.

«Symaskinkasse» eller arkitektonisk praktverk?

Krogstad ler og tar en slurk av sin kruttsterke trønderkaffe.

– Heldigvis gikk det greit. Diskusjon­ en gikk riktignok høyt og lavt den gangen om den nye, moderne stilen kirken ble bygget i. Noen hevdet at den så ut som en symaskinkasse.

Andre syntes den var et arkitektonisk praktverk.

Kalles «Weidemann-katedralen» – I dag kalles kirken ofte bare «Weide­ mann-katedralen» ettersom kirkens glassmalerier er skapt av ingen ringere enn Jacob Weidemann som for øvrig var født og oppvokst i Steinkjer. Selve glassarbeidene er utført av Annar Millidahl. De gir kirkerommet et egenartet, blått lys. Weidemann har selv sagt at for ham er det blå lyset symbolet på den guddommelige kjærlighet. Han har også laget den fem meter høye alterdekorasjonen som pryder kirkens fondvegg, forteller Krogstad.

Beslektet med oldkirkelige gudstjenesterom Steinkjer kirke er blitt beskrevet som et «monumentalt mysterierom med sterke estetiske og kunstneriske kvaliteter». Kirkens hovedport leder inn i et gudstjenesterom med gamle tradisjoner hva arkitektur angår.

Rommet er beslektet med det old­ kirkelige gudstjenesterommet basilika som betyr «kongelig søylehall».

Tanken bak kirkebygget er at dette er rommet der den himmelske konge mottar sin jordiske menighet.

En basilika er en langkirke med flere parallelle skip – i alminnelighet tre, slik som i Steinkjer kirke – men det kan også være flere. De forskjellige skipene er skilt fra hverandre med Kirkeklokken

1 2018

Steinkjer kirke er også populært kalt Weidemann-katedralen. Den kjente, norske kunstneren lagde kirkens glassmalerier hvorav to ser ut som fem meter høye glassøyler som pryder kirkens fondvegg. Det blå lyset så Weidemann som symbolet på den guddommelige kjærlighet.

søylerekker som deler opp rommet.

Slik skapes en egenartet romvirkning.

Alterpodium beslektet med et cantorum Kirkerommet gir grunnlag for et rikt liturgisk liv. Et element som viser tradisjonen i så måte, er alterpodiet som er beslektet med det man i Kirkeklokken

1 2018

oldkirkelige basilikaer kalte for cantorum. Dette er et podium som er bygget opp i fremste del av kirken. Fra dette fant evangelie- og epistellesning­ ene sted, og kirkens kor hadde også sin faste plass her.

Det nåværende orgelet er et Wagnerinspirert instrument fra Brødrene Torkildsen Orgelbyggeri i Levanger.

Arkitekturen trekker oppmerksomheten mot alterpodiet Arkitekturen bidrar i sterk grad til å trekke oppmerksomheten mot det sentrale punktet – selve alteret. Der står et bronsekrusifiks formet av billedhuggeren Sivert Donali. Samme kunstner har også utformet håndtaket på hoveddørene.

15

Anne Bjartnes (t.v.) er medlem og Kristin Storvig er leder av menighetsrådet i Steinkjer.

Begge er ildsjeler som deltar aktivt i flere av kirkens aktiviteter.

Rom for mangfold og fellesskap Steinkjer kirke har en kirketjener fra Rwanda, organist fra Sør-Afrika og medarbeider fra Hong Kong. I menighetsarbeidet samarbeider kirken med økumeniske menigheter, baptistkirken og frikirker – blant andre.

Tekst og foto: Inger Elisabeth Solem Ifølge kirketjener Rolf Tønder har Steinkjer et rikt menighetsliv fordelt på mange forskjellige aktiviteter. Selv er han aktivt medlem i Delta og Kirkeansatte i Delta. Han er født i Levanger, men er oppvokst i Steinkjer og har jobbet i Den norske kirke i 22 år.

Stolt av arbeidsplassen – Morfaren min var med på å forskale søylene her, så dette stedet har blitt en del av min families historie. Her har det vært barnedåp og vielser, så du kan trygt si at vi har sterke følelser knyttet til kirken, forteller han.

16

Mål om at alle skal føle seg hjemme Kirketjeneren viser frem oppholds­ rom, kontorer, kjøkken og ungdoms­ rom.

– Her er det plass til mange slags aktiviteter og rom for fellesskap.

Dessuten har vi et godt samarbeid med økumeniske menigheter, baptist­ kirken og frikirker i området. Det er helt naturlig for oss ettersom vi selv representerer et mangfold. Her er kirketjener fra Rwanda og organist fra Sør-Afrika. En medarbeider fra Hong Kong har vi også. Et mål er at alle skal føle seg hjemme og trives i dette

fellesskapet. Det tror jeg vi har lyktes med, sier det engasjerte Deltamedlem­ met, og ser bort på Anne Bjartnes som nikker bekreftende.

Skolefritidsordning, salmekvelder og nødhjelpsprosjekt i Nepal Bjartnes er medlem i Menighetsrådet og dreven ildsjel i Steinkjer menighet.

– En av de populære, diakonale tiltakene vi har i kirken, er en skolefri­ tidsordning med lekselesing. Vi har et opplegg også i høstferien, med KFO-trosopplæring som har fått veldig god mottakelse i nærmiljøet.

Kirkeklokken

1 2018

Delta-medlem Rolf Tønder har en sterk tilknytning til Steinkjer kirke. Morfaren var med og bygget den, familien har hatt barnedåp og vielser her, og nå er han selv kirketjener i den. Han tar gjerne et slag biljard i kirkens ungdomsrom.

For den eldre generasjonen har vi arrangert salmekveld til inntekt for prosjektet vi har i Nepal, i samarbeid med Normisjon. Mange er veldig glade i den salmeskatten som finnes, og vi ønsker jo at denne delen av vår kulturarv skal videreføres. Når vi arrangerer salmekveld, fylles kirke­ rommet, og salmene diskuteres i hyggelig samvær etterpå, forteller hun.

Babysang, åpen sommerkirke og samarbeid med Sanitetsforeningen Kristin Storvig er leder av Menighets­ rådet. Hun tar imot gullkonfirmantene og har selv vært med på å stelle i stand middagen det inviteres til (se foregå­ ende sak). Storvig er fylkesbibliotekar og frivillig medarbeider i kirken. Hun peker på det fine samarbeidet de har med Sanitetsforeningen.

– Grunnleggeren av Norske Kvin­ ners Sanitetsforening, Frederikke Marie Qvam, som levde fra 1843 til 1938, kom faktisk fra Steinkjer.

Hennes kjente leveregel lød: «I små ting frihet, i store ting enighet, i alle ting kjærlighet.» I dag samarbeider vi blant annet om ukentlig babysang på biblioteket, å holde åpen kirke om sommeren og generelt om fokus på forebyggende helsearbeid spesielt rettet mot kvinner, forteller hun.

Kirkeklokken

1 2018

Strategisk, felles menighetsplan med Egge – For noen år siden bidro Sanitetsfore­ ningen dessuten til en opprustning av vår lokale minnelund – noe vi er svært takknemlige for. Det foregår mye godt, diakonalt arbeid i Steinkjer, men vi er bestandig helt avhengige av de frivillige. Dette er vi veldig bevisste på.

Vi jobber også med programmet Menighetsutvikling i folkekirken (MUV) som Menighetsfakultetet har

utviklet. Dette er en strategisk plan for menighetene i Steinkjer og Egge – som samarbeider tett – samtidig med at vi ivaretar den enkelte kirkes særegenhet, forteller menighetsrådslederen.

Menighetsblad og aktiv deltagelse i folkjazz Stein Egil Krogstad i fellesrådet er kanskje den som kjenner Steinkjer kirke aller best. Han hadde den som sitt andre hjem i oppveksten mens faren virket som prest der i 27 år.

– Vi alltid hatt et nært samarbeid med Egge menighet som er vår nærmeste nabo. Steinkjer kirke – by­ kirken – og Egge kirke – bygdekirken – deler prester og organister. Hver av kirkene har sine særegenheter som er verdt å løfte frem og ta vare på. I tillegg har vi gående et misjonspro­ sjekt i Nepal i samarbeid med Normi­ sjon. Vi trykker eget menighetsblad, og vi deltar aktivt på folkjazz-arrange­ mentet «Hilmarfestivalen» som er oppkalt etter Hilmar Aleksandersen, den legendariske felespilleren og kulturpersonligheten fra Steinkjer, forteller han.

I samarbeid med Normisjon har Steinkjer kirke et misjonsprosjekt i Nepal.

17

HÅNDVERK OG KVALITET 80 års jubilanten Jærstolen Aksel® har gjort seg bemerket og har vært elsket i generasjoner! Faktisk kan man spore denne typen stol helt tilbake til 1800 tallet.

Aksel L. Hansson etablerte sin virksomhet på Hjelmeland i Ryfylke i 1938. Hans målsetting var en harmonisk stol som designmessig både tok seg pent ut og hadde god sittekomfort. Den skulle også være robust for lang levetid. Hansson hadde sans for estetikk i kombinasjon med godt håndverk. Hans mekaniske ferdigheter skapte dermed Jærstolen AKSEL® – den originale Jærstolen.

Opprinnelig seter av siv fra Jæren Navnet til stolen stammer fra sivene som opprinnelig ble brukt i flettingen av setet. Og det sivet stammer fra Jæren. I dag brukes sjøgress fra andre steder i verden til fletting av stolseter.

I tillegg lager møbelfabrikken også stolseter av andre materialer enn flettet sjøgress. Men særpreget finnes fortsatt i høyeste grad, og visst gir sjøgress fra Jæren en god historie rundt Jærstolen Aksel.

Klassikerprisen for god design av Norsk designråd i 2009 Den klassiske Jærstolen Aksel® produseres i flere varianter og edle tresorter. Den ble blant annet beæret med klassikerprisen for god design av Norsk designråd i 2009.

Den mest kjente modellen har fire spiler i ryggen og sete i flettet, kinesisk sjøgress.

Og fargespekteret er uendelig. Har du en fargekode, fikser de fargen du ønsker.

Arven etter Aksel L. Hansson har blitt en klassiker. Ny tid, gammel årgang. En tidløs stol som aldri går av moten!

AKSEL® STABLESTOL PERSONLIG VAKKER VARIG

Prosjektpris nå:

1990,Prosjekt pris før: 2490,-

Vi har overskuddslager på Gerhard Berg-stablestoler og kan derfor tilby en meget god pris på stablestol i hvit lakkert matt med sete i sjøgress.

Vi har utviklet den ordiginale stolen til AKSEL® stablestol. En robust og stabil stol med meget god sittekomfort. Leveres i ulike varianter, ta kontakt for mer informasjon og pristilbud.

Aksel Hansson, 4130 Hjelmeland. Telefon 51 75 99 00, post@aksel.no. www.aksel.no

18

Kirkeklokken

1 2018

«Gullkonfirmanter» feirer med høytidsstund Én etter én dukker de opp – kvinner og menn i 65-års alderen, med finstasen på – for å feire at det er 50 år siden de stod til konfirmasjon.

Tekst og foto: Inger Elisabeth Solem

Stein Egil Krogstad fra Steinkjer kirkelige fellesråd er engasjert frivillig og er tidlig på plass for å ønske gullkonfirmantene velkommen til kaffe og omvisning. Han kjenner kirken svært godt etter mer eller mindre å ha vokst opp i den. Faren virket som prest i kirken i 27 år.

Gullkonfirmantene – her representert ved Bente Vekseth og Dag Olav Bæverfjord har mye å snakke om når de møtes på gamle tomter etter så mange år.

Kirkeklokken

1 2018

Denne søndagen kimer kirkeklokkene for en spesiell forsamling kvinner og menn. Noen stiller i lokale bunader, noen i mørk dress – noen med sløyfer og noen med slips. Enkelte har reist over kontinenter for å få med seg dagens begivenhet som skal bli en høytidsstund av de sjeldne.

Den er det menighetsrådet som ­arrangerer.

– Tradisjonen tro blir det servert ekte trøndersodd og ingefærøl til middag.

Deretter blir det hjemmelaget kara­ mellpudding til dessert. Men først blir det messe med nattverd for de som ønsker det, sier han.

Omvisning og messe med nattverd Stein Egil Krogstad fra fellesrådet har vært på plass tidlig denne søndagen.

Han byr på kaffe mens han åpenhjer­ tig forteller om kirkens historie og dagens sokneliv.

– Med en far som virket som prest i 27 år har kirken tidvis vært mitt naturlige hjem. Det gjør at jeg har en spesiell interesse for det som skjer av aktivite­ ter og deltar på frivillig basis så ofte jeg har anledning. Selv om vi er stolte av katedralen vår, holdes det også andakter andre steder enn i kirke­ rommet. Faren min var også feltprest.

Dessuten hadde vi innimellom egne sportsgudstjenester. Jeg kan erindre andakter med A-landslaget på selveste Gulbergaunet, den lokale fotball­ arenaen, forteller han.

I dag er han først og fremst vertskap for gullkonfirmantene som skal delta i gudstjeneste med påfølgende middag.

Også dåp i kirken denne dagen Mye har vært sagt og ment om Steinkjer kirke, men dagens tilreisende gullkonfirmanter snakker utelukkende om kirken med ømhet i blikket og respekt i stemmen.

Det skinner i bunadssøljer og nypus­ sede sko. Jubilantene har stilt seg på de fremste radene i kirken og kikker forventningsfulle mot prosesjonen som er på vei opp kirkeskipet. Et barn skal bæres til dåpen, og foreldre og faddere smiler stolt når de opplever at den eldre garde står klar til å ta imot – slik generasjoner har gjort i årtider før dem.

Ute blåser en nådeløs høstvind, men selv naturens krefter virker ubetyde­ lige når kirketjeneren lukker kobber­ porten og lar pipene til det mektige trønderorgelet gjalle, til høytidsstund og salmesang i vakre Steinkjer kirke.

19

Hybelbyggeren Jeg er i byggebransjen, som vikar.

Jeg har ikke papirer på å være verken snekker eller ingeniør.

Det har ikke mine kollegaer heller. Og vi er mange. Både faste og vikarer.

Når sant skal sies er det en rimelig broket forsamling av ulike kvalifikasjoner.

Men vi bygger hybler.

Små hybler, store hybler. Noen ekstra lange, noen ekstra brede.

De fleste er rektangulære, men noen er smått runde.

Og alle er de horisontale og dype.

For alle er det den siste hybel, og for noen også den aller første.

Og når noen hus er fulle, må vi bygge hybler på andre steder.

Merkelige byggverk sier du?

Men ikke jeg.

Når det kommer til stykket så kommer vi til å flytte til en alle sammen – noen før, andre senere.

Det er der vi skal bo til slutt. Når livet ikke lenger er.

I vår seng av tre og med finklær på, skal vi legges ned til en evig fred.

Og noen velger seg en liten hybel. De får det godt og varmt.

Men når taket er på, og jorden pakket som en dyne omkring oss, skal vi ligge der til vi atter har gått tilbake til jord som gir nytt liv.

Og om noen år er vi ikke lenger der.

Om noen år blir hybelen ledig og noen nye kan få plass.

Kanskje flytter kjente inn, en venn, en slektning, en datter eller sønn.

Så blir de igjen samlet som de var da de levde på jorden.

Og om atter noen år blir hybelen på ny ledig, og enda noen nye skal flytte inn.

Da har jeg sluttet i denne bransjen og skal eie min egen hybel en stund, en tid.

Heidi L. Moen

20

Kirkeklokken

1 2018

Tittel: Forfatter Forlag: Utgivelsesår: Type: Anmelder:

med- og MOTARBEIDERBOKA Halvor Haukerud Gyldendal Norsk Forlag AS 2018 Heftet, 148 sider Heidi Lund Moen

Bok for deg som jobber – eller bare er ansatt Tittelen på boka appellerte umiddelbart til min nysgjerrig­ het. Hva i all verden vil jeg finne mellom disse to permene?

At det finnes både med- og motarbeidere er det ingen tvil om. At noen jobber, mens noen andre kun er ansatt, er jo heller ikke et fjernt anliggende i mange bedrifter. Spørsmål­ et er hvordan forfatteren nærmer seg dette temaet, og det gjør han med en god porsjon humor.

Lettlest og treffende, men mye å ta inn De fleste vil kjenne igjen seg selv, kollegaen eller sjefen i en eller annen av beskrivelsene boka inneholder. Det blir imidlertid heftig lesning hvis man tror at dette blir en bok man skal lese i løpet av en kveldsstund. Den er riktignok lettlest i både tekst og oppsett, men summen av innholdet kan bli for meget om man skal ta inn alt på en gang.

Uttrykket «Man skal ikke lese for å sluke, men se hva man kan bruke» kan være nyttig her. Ta den inn i små porsjoner, og du vil kunne ha stor glede av boka – med mindre du føler den treffende enten fordi du er en motarbeider eller fordi du kun er ansatt – eller kanskje også begge deler?

Lurt med små doser Boka innehar gode ordforklaringer – om enn noe utradisjo­ nelle – dårlige råd og andre vink. Et råd i så henseende for en arbeidsgiver for å sikre en konflikt er å bruke kjeft, eller stille kritiske spørsmål ved første tegn til eget initiativ eller å kåre «Ukas Dust» ved feilslåtte initiativ. Til motarbeider­ samtalen kan man for eksempel foreslå hvordan entusias­ tiske medarbeidere kan dempes, hvordan man kan sette ledelsen i et dårlig lys og hvordan man kan opprettholde en konflikt når enighet er i syne. Dette og mange andre dårlige forslag beskrives med en humoristisk snert, men som tidligere nevnt, kan det være lurt med små doser.

Kirkeklokken

1 2018

«Samtalen – et nødvendig onde» En av historiene som er i boka under temaet «Samtalen – et nødvendig onde», er som følger: «For mange år siden var jeg på sykehuset i Geiranger for å operer nesa. Fjorten dager før innleggelse ble jeg kalt inn til det de kalte «konferanse med kirurgen» – i praksis en slags hyggelig småprat. Her skulle jeg få svar på ting jeg lurte på, og føle meg trygg og i varetatt.

Det var én ting jeg lurte på: – Kommer jeg hjem samme dag som operasjonen skal være?

Jeg hadde det travelt på jobb og var ivrig etter å komme meg hjem og i gang med daglig drift. Det jeg derimot spurte om var: – Får jeg full narkose, eller er det lokalbedøvelse det er snakk om?

Det kirurgen svarte da, var: – Tja. Av og til tar vi ut nesa og retter den ut på benken(!)

Det virker ikke vanlig å overlate til andre å gi svar på det du lurer på. Derimot forsøker vi å hente inn informasjon selv for så å forsøke å analysere oss frem til et svar på egenhånd. Denne strategien er ikke nødvendigvis alltid den beste.

Prinsippet, som i eksempelet over, er enkelt: Når du ikke spør om det du lurer på, kan du heller ikke forvente å få svar på det du spør om.»

Til ettertanke og underholdning Og med dette overlater jeg boka til deg som har lest denne anmeldelsen. Om du ikke er redd for å møte deg selv i døra, kan dette være en bok til ettertanke og underholdning.

God lesning!

21

Delta på turné med Egil Svartdal

BERGEN

28. august 2018

GRATIS FOREDRAG Egil Svartdahl med

Tirsdag 28. august 2018, kl. 18:00 i Skjold kirke, Bergen

Egil Svartdahl er best kjent som tv-pastoren på TV2. Han har laget en lang rekke programmer om tro og livssyn. Han regnes som en av landets fremste kommunikatorer, og hans bruk av alvor og humor gjør hans foredrag til en opplevelse som setter dype spor.

Tre byer med gratis foredrag og besøk på tre studiesteder og syv arbeidsplasser. Resultatet ble 400 fornøyde deltakere og 15 nye medlemmer.

Det gode kommer ikke alltid ovenfra I dette foredraget tar han tak i en av de vanskeligste oppgavene som finnes, kunsten å lede seg selv. Om vi skal være ærlige mot oss selv, så er det verken våre overordnede eller underordnede som gir oss størst utfordringer som ledere. Det mennesket som er vanskeligst å lede, er deg selv! I en tid med store endringer, raskt tempo og økonomiske utfordringer forutsettes handlekraft, motivasjonsevne og trygg ledelse.

Plakat som markedsførte turnéen.

Tekst: Merete Vonen Foto: Eivind Haanes

I dagene 28.–31. august hadde Delta en verveturné med besøk i byene Bergen, Stavanger og Kristiansand.

Hovedmålgruppen for rekrutteringen var kirkelig ansatte. Turen ble lagt opp som en «roadtrip» med besøk i både menigheter og på studiesteder og arbeidsplasser.

Egil Svartdal er kjent og populær både som TV-personlighet og foredragsholder. Han har laget en rekke programmer om tro og livssyn og er mye brukt som foredragsholder både i næringslivet og i offentlig sektor. Også for Delta gjorde han en god jobb og fikk svært god respons fra de fremmøtte.

Seniorrådgiver Odd Sverre Aasbø i markedsseksjonen i Delta ønsket velkommen og fortalte publikum om Delta og Kirkeansatte i Delta.

Tema: Kunsten å lede seg selv Turnéen startet i Skjold kirke i Bergen 28. august klokken 18:00. Kirken var nesten fullsatt, og responsen var svært god. I alle de tre byene holdt Egil Svartdahl foredraget «Det gode kommer ikke alltid ovenfra». Dette handler om kunsten å lede seg selv.

Slik ble foredragene markedsført på plakater før turnéen: Forts. neste side

Her fylles Skjold kirke i Bergen opp av et forventningsfullt publikum.

22

Kirkeklokken

1 2018

Visste du at…

Som kirketjener må man ofte være litt potet – man må kunne brukes til mye. Det betyr også at det ligger mye samlet kunnskap hos kirke­ tjenerne. Men selv de mest kunnskapsrike må noen ganger gå til kildene.

Tekst: Heidi Lund Moen Og det er ikke dumt, for har man skjønt at det er noe man ikke kan selv, er halve jobben gjort. Da gjenstår det å finne noen som kan/vet.

Stell og bevaring av kirketekstiler Fra heftet «Tander Prakt, stell og bevaring av kirketekstiler» som er utgitt av KA og Kirkerådet, har jeg funnet noen små kunnskapsbiter. Visste du for eksempel at: • ordet «antependiet» kommer av ante=foran og pendere=henge, altså et «forheng». Dette er et tekstil som dekker alterets framside/side og som også kan henge foran en lesepult eller prekestol?

• bispekåpen opprinnelig var et ytterplagg som skulle beskytte mot regn og ikke skal brukes på prekesto­ len?

• perioden mellom 1050 og 1250 regnes som den store kirkebyggepe­ rioden, og at det totalt ble bygget over 1200 kirker i landet?

• Crispin og Crispian, som begge var skomakere, ble forfulgt av keiser

«I dette foredraget tar han tak i en av de vanskeligste oppgavene som finnes, kunsten å lede seg selv. Om vi skal være ærlige mot oss selv, så er det verken våre overordnede eller under­ ordnede som gir oss størst utfordring­ er som ledere. Det mennesket som er vanskeligst å lede, er deg selv! I en tid med store endringer, raskt tempo og økonomiske utfordringer forutsettes handlekraft, motivasjonsevne og trygg ledelse.»

– Vi har alle noe vi leder Leder for Kirkeansatte i Delta, Tormod Lystrup er svært glad for både Kirkeklokken

1 2018

Diokletian for sin tro. I år 286 måtte de bøte med livet fordi de nektet å oppgi sin tro og endte som skyts­ engler for blant annet skomakere?

• mye av de gamle kirketekstilene er importert fra blant annet Italia?

• man i middelalderen vektla det som kunne sees, og menigheten fant mening i billedlige fremstillinger og figurer, mens da reformasjonen kom, så var det hva man hørte som var det viktige, og det var viktig å fjerne oppmerksomheten fra bilder og mønstre som kunne forstyrre konsentrasjonen?

• hakekorset har vært brukt som et religiøst og allment symbol fram til begynnelsen av 1900-tallet, før nazistene overtok tegnet og gjorde det nærmest ubrukelig for andre?

• at granateplet er et yndet motiv i kirketekstiler og at de mange frøene skal symbolisere Guds utallige velsignelser?

• messehagler som har påsydde hekter ved skulderen, og som har hengt på bøyle under oppbevaring, ofte får

hull i stoffet ved hektene etter vektbelastningen?

• tekstiler kan brytes ned til støv og forsvinne ved for høy lysekspone­ ring?

• kirkebygg og inventar er omfattet av en rekke lover og bestemmelser, og at det er mange instanser som skal involveres i saker som berører kirker?

Dette og mye annet kan man finne i dette heftet, så for den som er interes­ sert, kan det være en idé å gløtte litt i det av og til. For at kommende generasjoner skal kunne oppleve den sammen kirkekunsten som vi ser i dag, er det nødvendig med riktig stell og vedlike­ hold. Da er det viktig med kunnskap. Og det er like viktig med kunnskap om når man skal la være å gjøre noe selv og overlate roret til dem som er fagfolk på området, som det er med kunnskap om hva man skal gjøre.

verve­turnéen og engasjementet av Egil Svartdal.

– Ledelse er noe vi alle utøver hver dag i alle sammenhenger – ikke minst når det gjelder familie og barn. Selv om man ikke har en lederstilling i yrkeslivet, har man alltids noe man leder. Ledelse er mye mer enn man tenker på umiddelbart, og det med å lede seg selv og familien sin er viktig for oss alle uansett hvilken stilling vi har profesjonelt. Særlig gjelder nok dette i høyteknologiske samfunn som det norske med raske endringer og omorganiseringer, sier han.

Nye utfordringer også for kirkeansatte Lystrup mener at temaet for foredragene også er svært aktuelt for ansatte i kirkelige stillinger.

– Vi opplever stadig nye utfordringer, og vi trenger bevisstgjøring på egne valg og hvorfor vi velger som vi gjør.

I dag har kanskje valg vi tar, mer vidtrekkende konsekvenser enn de hadde tidligere. Jeg er glad for at så mange benyttet seg av tilbudet og for at responsen var så god. Og så er jeg selvsagt svært glad for de nye medlem­ mene som er svært velkomne, sier han.

23

Er kirken for alle?

Dette er hovedsaken i bladet Agenda 3:16 nr. 9/2018. Den handler om mennesker med ulike grader av funksjonshemming og deres mulighet til å delta i kirken.

Tekst: Bjørn Olav Hansen – i sin blogg Spørsmålet er godt og betimelig og krever et ordentlig svar. Jeg kjenner jeg blir skikkelig glad og takknemlig etter at jeg har lest artikkelen. Den er skrevet av journalist Martin Eikeland.

Han kan sitt journalistiske håndverk og leverer en sterk reportasje om ­mennesker som blir sett og møtt av kirken ulike steder i landet. Heldigvis.

Barn med funksjonsutfordringer – ikke sett og hørt For jeg har møtt mennesker som forteller andre historier, om barn som ikke blir sett og ikke regnet med i det kristne fellesskapet. Det er sterke historier om ensomhet og avvisning.

På grunn av deres fysiske eller psykiske funksjonshemming, eller psykiske problemer, blir de aldri bedt med på gudstjenester eller møter. Det er sårende for dem, og det er sårende for deres pårørende. Avvisningen blir ekstra sterk fordi den kommer fra kristne som ikke bryr seg, kristne som forvalter kjærlighetens og omsorgens evangelium.

Noen skaper rom, raushet og inkluderende fellesskap Men så finnes det noen som skaper rom, raushet og et inkluderende fellesskap – som for eksempel i Kristiansand hvor flere menigheter innen Den norske kirke har gått sammen om et felles opplegg for personer med særskilte behov. Det burde mange andre menigheter også gjøre.

Samarbeid om felles gudstjeneste Mens jeg var pastor i Raufoss baptist­ kirke arrangerte vi en egen helg hvor vi satte fokus på nettopp denne gruppen. Vi samarbeidet med Raufoss kirke, og fikk med oss «Morten Prest», som er en institusjon i seg selv. Lørdag hadde vi gudstjenesteverksted med 24

praktiske arbeidsoppgaver, og søndag feiret vi gudstjeneste sammen med tema kropp, i vakre Raufoss kirke.

Med oss hadde vi både funksjons­ hemmede og funksjonsfriske. Det var en stor opplevelse.

Den manglende biten En med Downs ble lagt oppå et stort, hvitt ark på gulvet og så tegnet vi rundt. Så ble tegningen delt i ulike deler, som så skulle settes sammen under gudstjenesten. En av disse delene ble holdt tilbake, og så var poenget at vi måtte lete etter den manglende biten!

Det ble en veldig talende preken: den manglende biten!

Mangler noen i menigheten du tilhører? Noen som absolutt hører med, men som sjelden eller aldri blir bedt med på noe?

Tro og Lys-fellesskapene Agenda 3:16 kan også fortelle at biskop Stein Reinertsen har påtatt seg å være biskop for Tro og Lys fellesska­ pene i Norge. De er 12 grupper og er grunnlagt av Jean Vanier, som har betydd så mye for meg personlig.

I disse fellesskapene kan funksjons­ hemmede, funksjonsfriske og deres pårørende møtes og dele kristent fellesskap. Under den verdenvide Tro og Lys-konferansen i Beirut tidligere i år, var biskopen i Agder med i den norske delegasjonen. I følge Agenda 3:16 gjorde møtet med kristne fellesskap på tvers av funksjonsnivå fra hele verden et sterkt inntrykk på ham.

Vi hører sammen Til Agenda 3:16 sier biskop Stein: «På tvers av funksjonsnivå hører vi sammen. Det kristne fellesskapet og den kristne troen er ikke avhengig av evner, fysiske forutsetninger eller mentale

egenskaper. Slik er det i Norge og slik er det over hele verden.»

Tro og lys Tro og Lys er en internasjonal, kristen, økumenisk bevegelse for mennesker med utviklingshemning og deres familier og venner.

Organisasjonen arbeider for at utviklingshemmede og deres familier skal finne sin plass i kirke og samfunn.

Tro og Lys begynte som en katolsk bevegelse, og ble startet i Frankrike i 1971 av canadieren Jean Vanier og spesialpedagogen Marie-Hélène Mathieu. De tok i 1968 initiativ til en pilegrimstur til Lourdes for utviklingshemmede, deres familier og venner.

På den første pilegrimsreisen i 1971 deltok cirka 12.000 mennesker fra hele verden. I kjølvannet av dette oppsto Tro og Lys-bevegelsen.

I dag 1.600 grupper fordelt på 91 land Etterhvert spredte Tro og Lys seg til mange land og ble en økumenisk bevegelse. I dag finnes det rundt 1.600 grupper i verden, fordelt på 91 land og inndelt i 50 provinser. I 1990 begynte katolikken Aslaug Espe den første norske Tro og Lys-gruppen. I dag finnes det 11 lokale grupper i Norge.

Det er både lutheranere, katolikker, pinsevenner og metodister med i arbeidet og noen uten kirketilhørighet.

Brobyggerprisen i 2010 Bevegelsen har senere arrangert tilsvarende pilegrimsturer til Roma i 1975, og igjen til Lourdes i 1981, 1991 og 2001. I 2010 mottok bevegelsen Brobyggerprisen.

Kilde: Wikipedia, den frie encyklopedi

Kirkeklokken

1 2018

Nybakt teologistudent i praksis på Sørlandet Det fortelles om en nybakt teologistudent som skulle ut i praksis på Sørlandet et sted. Gamlepresten og kirketjeneren fant ut at den beste måten å bli kjent med nykomlingen på, var å ta ham med på fisketur. Etter å ha rodd et stykke utpå, gikk skravla, og plutselig var det slutt på agn.

Sognepresten hoppa over bord, gikk på vannet inn til land, hentet mer agn, gikk tilbake, hoppa over ripa på båten og fortsatte å fiske. Teologistudentens ansikt var som et stort spørsmålstegn, men de to andre sa ingen ting om turen inn til land. Så gikk de tom for agn igjen, og studenten fikk full reprise på forestillingen, bortsett fra at denne gangen var det kirketjeneren som gikk på vannet.

Neste gang de gikk tom for agn, måtte jo guttungen vise at han var like tøff han også, så han hoppet over ripa og begynte å synke... Da kom det tørt fra gamlepresten: «Det er greit å vite hvor steinane ligger...»

Bussjåfør mot travel bilist i Trøndelag...

En av rutebussene til Fosen trafikkselskap ble en gang tatt igjen av en privatbil som tydelig hadde det travelt med å komme seg forbi. Siden veien var svært uoversiktlig og svingete, ville ikke bussjåføren slippe privatbilen forbi.

Han ville vente til han kom til en rett og oversiktlig strekning.

Bilføreren bak virket irritert og brukte både horn og blinket med lys. Da bussjåføren endelig ga tegn til at han kunne kjøre forbi, var det så steinspruten sto etter han. Da bussen hadde kjørt et par kilometer til, fikk bussjåføren se at den samme privatbilen hadde kjørt ut i grøfta. Da var det bussjåføren stoppet og ropte bort til privat­ bilisten: «Æ skjønne itj koffer du hadd det så travelt når du itj skoill længer!»

Kirkeklokken

1 2018

25

KIRKEANSATTES LANDSSTYRE VERV Forbundsleder: Nestleder Økonomiansvarlig Styremedlem Sekretær

NAVN Tormod Lystrup Kristin Rudberg Smestad Faulus Korkunc Sonja Skogvoll Guri Kaland Sværen

ADRESSE Mårstien 8,3033 Drammen Adolph Tidemandsgate 29A Nordengveien 7A, 0755 Oslo Evjenvegen 123, 9024 Tomasjord Hjellestadvegen 227,5259 Hjelelstad

MOBIL E-POST 918 43 169 tlystrup@me.com 936 83 687 kristin.rudberg.smestad@skedsmo.kommune.no 988 78 304 faulus.korkunc@oslo.kirken.no 920 46 139 sonja.skogvoll@kirken.tromso.no 916 90 863 doves.menighet.bergen@dovekirken.no

Vara

Unni Gunnes Siri Bloch Lindtveit Bjørn Slettjord

Vålerveien 80, 1475 Finstadjordet Borevegen 235, 4352 Kleppe Sør-Villen 16, 8610 Mo i Rana

480 71 971 915 61 232 957 26 272

unni.gunnes@lorenskog.kirken.no siri.lindtveit@sola.menighet.no bjorn.slettjord@gmail.com

KIRKEANSATTES FYLKESKONTAKTER Fylke

Kontaktperson

Adresse

Mobil

E-post

Østfold

Morten Lager

Prestegårdsveien 44,1791 Tistedal

69191203/90753131

morten.lager@gmail.com

Akershus

Kristin Rudberg Smestad

Adolph Tidemandsgate 29 A, 2000 Lillestrøm

66938950/93683687

kristin.rudberg.smestad@skedsmo.kommune.no

Unni Gunnes

Vålerveien 80

1475 Finstadjordet

480 71 971 /67 93 48 00

Oslo

Faulus Korkunc

Nordenveien 9, 0755 Oslo

23629436/98878304

Hedmark

Ivar Klundby

Eriksrudsvegen 212, 2836 Biri

41433480

Oppland

Vidar Aas

Vangvegen 20, 2662 Dovre

95969202/95923315

Odd Ragnar Bredviken

2770 Jaren

91150660

Tormod Lystrup

Mårstien 8, 3033 Drammen

91843169

tlystrup@me.com

Hans Nordal

Gamle Ringeriksvei 53,3408 Tranby

99618711

hans.nordal@lier.kommune.no

Vestfold

Astrid Hansen

Øgårdsveien 24, 3120 Nøtterøy

41222710

teie@kirken.notteroy.no

Telemark

Stein Amundsen

Elsetveien 144, 3731 Skien

90934841

Bertha C. Gautefall Hiis

Gartneriveien 2,3770 Kragerø

35986363/40477336

bertha.hiis@kragero.kommune.no

Anne Berit Repstad

Nordre Vardåsen 36 B, 4790 Lillesand

90023331

Anne.Berit.Repstad@lillesand.kommune.no

Siri Bloch Lindtveit

Borevegen 235, 4352 Kleppe

91561232

siri.lindtveit@sola.menighet.no

90580413

jane.sandve@karmoykirken.no

55990062/45476996

geir.moller@bergen.kirken.no

Guri Kaland Sværen

45502793

guri.svaren@dovekirken.no

Sogn og Fjordane

Gunnar Orrestad Fagervik 6872 Luster Fagernes

99297488

gunnar.orrestad@gmail.com

Møre og Romsdal

Karl Johan Gjævenes

Joakimvegen 16,6224 Hundeidvik

Nord-Trøndelag

Heidi Lund Moen

Abel Meyers gt. 10,7800 Namsos

40644204

heidi.lund.moen@kirken.namdal.no

Sør-Trøndelag

Bjørn Øyangen

Linerlevegen 3B,7022 Trondheim

45619820

bo593@kirken.no

Nordland

Karl Ivar Hildal

Åsveien 22, 8610 Mo i Rana

90838666

karl.ivar.hildal@rana.kirken.no

Bjørn Slettjord

Sørvillen 16, 8610 Mo i Rana

95726272

bjørn.slettjord@rana.kirken.no

Sonja Skogvoll

Evjenveien 123,9024 Tomasjord

92046139

sonja.skogvoll@kirken.tromso.no

Mogens Olsen

Tomasjordnes 59,9024 Tomasjord

46970973

mogens.olsen@kirken.tromso.no

Åsmund Johansen

Boftsa, 9845 Tana

41464938/78927251

aasjoha2@online.no

Vara Buskerud Vara

Vara Aust-Agder

faulus.korkunc@oslo.kirken.no

vidar.aas@dovre.kyrkja.no

Vest-Agder Rogaland Vara

Jane Sandve

Hordaland

Geir Møller

Vara

Vara Troms Vara Finnmark

Eldsbakkane 24,5253 Sandsli

gjevenes@gmail.com

Følg oss på delta.no, på kirkeansatte.no og på Facebook!

26

Kirkeklokken

1 2018

Tiger

Vil du være regionkontakt?

Prat med seksåringen ei tidleg morgonstund: – Mormor, jeg er en ekte tiger – på innsiden...

– Kva – på innsida...? Men kor er halen då?

– Den er usynlig!

– Kva med pelsen då?

– Den er også på innsiden!

– Grrr...! Men ikke si det til morfar!!!

– Kvifor ikkje?

– I tilfelle han er allergisk!!

Som tidligere omtalt, skal Kirkeansatte i Delta gå over fra å ha fylkes­ kontakter til å ha regionkontakter i Deltas syv regioner rundt om i landet. Vil du eller en du kjenner, bli en av disse?

Regionene er fordelt slik: •R egion Nord – Finnmark, Troms, Nordland og Svalbard •R egion Midt – Nord- og Sør-Trøndelag, Møre og Romsdal • Region Vest – Hordaland, Sogn og Fjordane • Region Sør-Vest – Aust- og Vest-Agder, Rogaland • Region Sør-Øst – Vestfold, Buskerud og Telemark • Region Øst – Oslo, Akershus og Østfold • Region Innlandet – Oppland og Hedmark Spesialrådgiver Eivind Haanes i Deltas avdeling for kommunikasjon og politikk vil snart sende ut en elektronisk spørreundersøkelse (Quest­ back) om valg av regionkontakter. Etter planen vil medlemmene motta denne før jul.

Kirkeansatte oppfordrer alle til å vurdere om de kan tenke seg et verv som regionkontakt og å svare på henvendelsen.

Hilsen styret

Ingalis

Redaksjonen ønsker alle lesere en Riktig God Jul og et Godt Nytt År!

INNMELDINGSBLANKETT Fylles ut av Delta NAVN

FØDSELSNR.

INNMELDINGSDATO

ADRESSE

PERSONNR.

MEDLEMSNR.

POSTNR.

STED

TLF. PRIV.

MOBIL

Fylles ut av verver

E-POST

MEDLEMSNR.

ARBEIDSGIVER

NAVN

ADRESSE

ADRESSE

POSTNR.

STED

TLF. ARB.

POSTNR.

ARBEIDSSTED ARB. GIVER

STILLINGSKODE/-BETEGNELSE ÅRSLØNN I 100% STILLING

FAST ANSATT I %

VIKAR I %

ØNSKER MEDLEMSKAP I FØLGENDE YRKESORGANISASJON

ØNSKER PREMIE NR. BESKRIVELSE AV PREMIE

Kryss av Jeg er ikke Delta-medlem fra før, men ønsker å melde meg inn i Delta og registrere meg i Kirkeansatte Jeg er medlem i Delta og ønsker å registrere meg i Kirkeansatte. Mitt Delta-medlemsnummer er For at jeg skal kunne dra full nytte av alle medlemsfordeler, samtykker jeg i at nødvendige opplysninger om mitt medlemskap gis til YS og Deltas samarbeidspartnere.

DATO OG STED

HUSK MEDLEMSFORDELENE! Ønsker du YS-innbo fra i dag - ring 03100 eller ta kontakt med ditt nærmeste Gjensidigekontor.

UNDERSKRIFT

Innmeldingsblankett sendes til: Delta, Postboks 9202 Grønland, 0134 Oslo. Du kan også melde deg inn på www.delta.no

www.delta.no

Alle priser eks. mva, frakt og fakturaomk

KAMPANJEPERIODEN GJELDER TIL UT DESEMBER 2019 www.vindfang.com

Nytt nettsted lanseres i høst:

kirketrykkeriet.no

KAMPANJEPRISER Få oversikt over forbruksmateriell til kontoret

DEN NOR SKE KIR KE Heimdal menig het Postboks 108 KE Heimdal, 7473 Trondheim DEN NOR SKE KIR

I løpet av 2018 lanserer vi kirketrykkeriet.no med oversikt over stempel, konvolutter og offerkvitteringer, kapanjer og øvrige produkter.

Alt på ett sted

Mandag

Tirsdag

Uke 1

1 Nyttårsdag

Velg med eller uten vindu

Onsdag 2

Torsdag 3

Fredag 4

Lørdag 5

Jesu navnedag

Storhaugveien 10 7240 Hitra Tlf.: 72 44 07 70, E-post: post@vindfang.com www.kirketrykkeriet.no www.vindfang.com

Søndag 6 Kristi åpenbaringsdag Jes 51,4–8

Salme 72,17–19 Rom 10,8b–13 Matt 18,19–20

7

8

2 Kor 4,1–6 Joh 12,42–47

Offisiell flaggdag

9

10

11

12

Uke 2

norsk

n vindu Velg med eller ute

Januar

www.kirketrykkeriet.no - nettsted for kirkekontoret

ghet Trondheim Heimdal meni Heimdal, 7473 Postboks 108

Bokmål eller ny

2019

Nytt nettsted for trykksaker og kampanjer www.kirketrykkeriet.no

13 2. s. i åp.tiden Jes 53,6–9

Kol 1,15–20 Joh 1,29–34

14

15

16

17

18

19

20 3. s. i åp.tiden

Uke 3

2 Mos 3,13–15

1 Kor 8,5–6 Joh 1,15–18

21 HKH Prinsesse Ingrid Uke 4

Alexandras fødselsdag

22

23

24

25

26

C5 - 1 kartong (2000 stk.)

Velg med eller uten vindu.

(2990,-) Kr. 2.580,-

E65 konvolutter

1000 stk (2 esker) Velg med eller uten vindu.

(2000,-) Kr. 1920,-

Uke 5

“Mer himmel på jord” eller “Dueflukt”

28

27 4. s. i åp.tiden Ordsp 14,21– 22.25.31

Fil 1,20 Luk 13,10–17

Offisiell flaggdag

29

30

31

Godt nyttår fra oss på Vindfang! www.vindfang.com • www.kirketrykkeriet.no Bestill trykksaker på telefon: 72 44 07 70 eller mail: post@vindfang.com

A3 skrivebordskalender

12 ark. blokklimt. Med flaggdager og kirkens tekstrekker Kr. 150,- pr. stk.

KE DEN NOR SKE KIRWA NOR Y of Nidaros CHU RCH OF dømme – Diocese Nidaros bispe

Gunn Karsaune

DEN NORSKE KIRKEStiftsdirektør / Diocesan Director Kirkelig fellesråd i Oslo

Yngve Davidsen

Trondheim Erkebispegården, 7013 91 07 Mobile +47 926 60 295 73 53 Telefon/phone: +47 e@kirken.no E-mail: gunn.karlsaun t os menighe www.kirken.no/nidar t / Eina

Økonomisjef

Stempel for kirken

Postadresse: Boks 2674 St. Hanshaugen, 0131 Oslo Besøksadresse: Akersbakken 32, 0172 Oslo Telefon: 23 36 56 30 Mobil: 404 19 030 E-post: yngve.davidsen@oslo.kirken.no

Embetstempel (655,-) Kr. 635,Rådstempel (515,-) Kr. 495,Logostempel RM6B (580,-) Kr. 560,Stempelfarger: velg mellom sort, blå, rød eller grønn

B

E LG E ST S

RS KE D EN NO he

KI RK E

Ås menig

colaisen

Kristin Ni Kateket

r hetssente voll ins : Ås Menig stadresse veg 10, 2840 Re Kontor-/po lies k Strand Mobil: 938 70 421 no Svein Eri kirken.

19 72 15 tretoten. ves Telefon: 61 s@ eket.aa n.no E-post: kat estretoten.kirke w.v Web: ww

Visittkort 85x55 mm

200 stk. (800,-) Kr. 490,Leveres i plastikkeske.

Annet antall be om tilbud.

Oppgjørsskjema 2-lags

5 blokker á 50 stk. Kr. 440,Offerkvittering 3-lags 5 blokker á 50 stk. Kr. 540,-

ER Telefon:

72 44 07 70 E-post:

post@vindfang.com Jakkemerker med nål Kirkevert, Kirketener, Klokker og Frivillig. Nynorsk eller bokmål Pr. stk. Kr. 135,-

Ringpermer

med kirkens motiv.

Levers i esker med 10 stk.

Pr. stk. Kr. 40,-

facebook.com/vindfang instagram.com/vindfangreklame