Driftig 3/2015

NR. 3 – 2015

Fagblad for Service & Drift – en yrkessammenslutning i Delta

RASKERE TILBAKE I JOBB MED STÅHJULING S 4-5

ARBEIDSLAGET GIR UNGDOM JOBBERFARING S 6-9

TRAFIKK- EN BRANSJE I UTVIKLING S 10-11

PARKERINGSKONFERANSEN - ET LØFT S 14-15.

LEDERENS HJØRNE

Vi må være åpen for forandring!

Sitter her i høstmørket og filosoferer over verden og livet. I skrivende stund ser vi en folkevandring i Europa og til og med vårt lille land merker denne. Jeg skremmes av fremmedfrykt og rett og slett dumskap i debatten som pågår. Vi må hjelpe mennesker i nød og ikke stenge døra. Neste gang kan det være vi som trenger hjelpen.

Vi kan ikke være så historieløse at vi glemmer hva som skjedde i vår nære fortid. Min egen mor vokste opp som flyktning fra Norge og det er sikkert flere som har foreldre som har opplevd det samme.

Selvsagt er det uønskede elementer som tar seg over grensen til oss og utnytter en kaotisk situasjon. Disse må vi selvsagt avvise, men dette er ikke flertallet og det venter jeg at ansvarlige politikere forstår. Å høre at sentrale myndighetspersoner bruker de få for å fordømme de mange får det til å gå kaldt nedover ryggen på meg. Jeg hadde ventet bedre fra disse.

Hvorfor skriver jeg om dette her?

Jo, for vi må hele tiden ha øyne på våre omgivelser for å kunne forstå verden i rundt oss og hva som skjer der. Alt som skjer påvirker oss og vår hverdag selv om det ikke alltid er åpenbart. Dags­aktuelle hendelser kan bety store forandringer på sikt og derfor er det viktig å fange opp signaler tidlig. Service & Drift sin jobb i denne situasjonen er å forstå hvordan dette kan påvirke våre yrkesgrupper og

utøvelsen av våre yrker. Er det tilpasninger som må gjøres, utdanning som må endres osv. Deltas hovedstyre har vært på en studietur for å se nærmere på maktsentrene i Europa og det som styrer EU, samtidig har de møtt det som er overbygningen for alle fagorganiserte i verden, ITUC. En av deltagerne fortalte meg etter turen hva ITUC hadde som sin høyeste prioritet nå. Hva de mente var mest kritisk. Da sa de «on a dead planet there are no jobs», eller på norsk, på en død planet finnes ingen jobber. Dette er til kraftig ettertanke, klimautfordringene som kommer og som vi selv er med på å lage kan til slutt gjøre det eneste stedet der vi kan bo ubeboelig. Det sier den øverste overbygningen for fagorganisasjoner i verden. Vi må ta det alvorlig.

Det hjelper ikke hvor gode lønns- og arbeidsvilkår vi har hvis det eneste stedet vi kan bo ikke er levelig for oss. Her er det ikke de andre som må gjøre noe, her er det oss enkeltindivider som må ta tak i våre egne liv og gjøre det mere bærekraftig. Når

det er gjort kan vi se på faglig utvikling og stolthet i yrket og hva ellers som måtte trengs.

Veldig mye er på gang innenfor våre yrker. Mye dreier seg om fag og fagbrev, innretning på faget og for trafikk om det blir fagbrev. Oppe i dette ser vi en rivende teknisk utvikling som stadig går raskere fremover, hvor vil dette plassere oss i fremtiden? Forandringene i samfunnet generelt og den tekniske utviklingen vil jo føre til at alle yrker forandrer seg. Vi vil nok se at oppgavene både til trafikk, renhold og byggdriftere vil være ganske annerledes i fremtiden. Det er også grunn til å tro at denne utviklingen vil gå i et stadig økende tempo. Det setter krav til oss som arbeidstakere. Vi må være endringsvillige og inneha det som så fint heter endringskompetanse. Veldig mange av oss vil motsette seg endringer og føle det som ubehagelig at de kommer. Vi synes vi har det bra når ting er som de har vært. Men tenk etter, er det som vi opplever som ved det gamle virkelig så uforandret som vi tror? Tror nok mange vil finne det at ting over en tidsperiode har endret seg ganske mye, men det har gått så sakte at vi nesten ikke har merket det. Så vi lever nok i endring allerede i dag, men endringene vil bli større og raskere, da må vi bli bevisst at endringer skal skje og forsone oss med det. Normalen blir endring og det må vi lære oss å leve med.

På det faglige er det store gjennomganger av utdanningsløp og fag i direktoratets regi. Hva dette i praksis vil bety for

ANNONSEPRISER FOR DRIFTIG Utgiver og ansvarlig redaktør: Service & Drift v/Rune Berg 7120 Leksvik

Redigerer/journalist: Hege Heløe e-post: hege.heloe@delta.no

Mobil: 916 50 558 E-post: rune.miombo@gmail.com

Utforming og trykk: Merkur Grafisk AS

Forsidefoto: Hege Heløe

2

DRIFTIG 3 – 2015

er

kur

4-farger NOK 8000 NOK 6500 NOK 5900 NOK 5600 NOK 2900

Sort + 1 NOK 5200 NOK 4220 NOK 3830 NOK 3640 NOK 1880

kA

S

M

0672

2041

Opplag: 2600

ØMERKE ILJ T M

Format 1/1 side 1/2 side 1/3 side 1/4 side 1/8 side

G r a fi s

For annonser, ta kontakt med Rune Berg, mobil 916 50 558.

Sort/hvitt NOK 4950 NOK 3500 NOK 2800 NOK 2300 NOK 1200

SMÅNYTT

våre fag er vanskelig å si. Mye av det som skjer er veldig skjult, selv for oss som er over gjennomsnittlig interessert. Det er problematisk at direktoratet og tilfeldige enkeltpersoner skal stå i spissen for en omveltning på dette området uten at vi

som kjenner hvor skoen trykker får uttalt oss. Det er lagt ut mulighet til å gi innspill på UDIR sine sider, men dette er så godt gjemt at kun innsidere klarer å finne dette. Vi er imidlertid på saken og skal forfølge den så godt vi kan.

Til slutt vil jeg ønske alle en god jul og en hvit vinter. ¥ Rune Berg, leder Service & Drift.

FDV-dagene 2015 – viktig møteplass for bransjen Det var en knall åpning med Karin Fevaag Larsen på Kielferga, hvor FDV (Forvaltning Drift Vedlikehold)-dagene foregikk. Det var et stramt og godt program hele dagen med mulighet til å velge blant parallelle sesjoner. // AV RUNE BERG //

Innenfor våre fagfelt var det ingen ekstra­ordinære nyheter, men flere nyttige innspill om dagens situasjon og mange av de utfordringer vi ser. Et foredrag som vakte oppsikt handlet om kriminalitet i våre bransjer. Dette vil vi utdype senere i en egen artikkel.

I tillegg ser vi mange som tar initiativ til flere typer utdanninger innenfor renholdsbransjen. Det er også mange gode private initiativ. Flere tilbyr varianter av en type «grunnkurs» for renhold, samtidig som flere også tilbyr opplegg for å kunne ta fagbrev i renhold.

Det lages også forslag til videreutdanning for renholdere med fokus på vaskeribransjen. Vi så mange maskiner og nytt utstyr på messa, som var i tilknytning til konferansen. På messa var også tilbydere av ny teknikk. De aller fleste rettet mot renholdsbransjen.

Flere foredragsholdere hadde drift som tema og fikk belyst for så vidt kjente problemstillinger, men fra en del nye vinkler. Det ble en del om teknikk i bygg spesielt og løsninger knytta til dette. Både de tekniske løsningene i seg selv, men også utfordringer knytta til leveranser, kontrakter, drift og vedlikehold. Et

Stand på FDV-dagene: Line Rognli fra Lilleborg tilbyr renholdskurs.

tilbakevendende tema er driftsavdeling­ ene sin inkludering i planleggingen av nye byggeprosjekter. Stadig ser man at drift kommer inn for sent og man får dårlige og dyre løsninger, selv om vi i dag

skal hensyn til livsløpskostnader. Her er det fortsatt mye arbeid å gjøre. Det kreves en del koordinering av de fag og interesser som skal ivaretas i dagens teknisk meget avanserte bygg. ¥

DRIFTIG 3 – 2015

3

TRAFIKK

Raskere tilbake på – Det er et fantastisk redskap for meg som har vært sykmeldt på grunn av skade i foten. Innen to uker er jeg tilbake 100 prosent i jobb, sier trafikkbetjent Christian Rygh i Tønsberg Parkering. // TEKST OG FOTO: HEGE HELØE //

Christian Rygh har jobbet i Tønsberg Parkering siden 2007. En skade i foten gjorde at han ble 100 prosent sykmeldt etter operasjon i fjor høst. Arbeidsgiver la til rette for at han kunne benytte ståhjuling som framkomstmiddel for å komme raskere tilbake i jobb. Det har fungert etter planen. Innen to uker er han i full jobb igjen etter operasjon tidligere i år. Nå investerer kommunen i ståhjuling nummer to.

– Hvorfor legger dere til rette for at trafikkbetjenter skal kunne benytte ståhjuling. Er dette mest moro, eller helt nødvendig?

FANTASTISK REDSKAP – Jeg hadde ikke klart å være så raskt tilbake på jobb om jeg hadde måttet gå rodene. Segway har for meg vært et kupp. Det er et fantastisk redskap for å komme seg fram raskere og det sparer beina, sier Rygh, og demonstrerer hvor enkelt han kan manøvrere seg mellom biler og opp og ned fortau. Det ser lekende lett ut.

– Og så er det så gøy, sier han tilfreds.

– Får dere mange reaksjoner ute blant publikum?

– Vi får veldig mange positive reaksjoner fra alle aldergrupper. Folk er nysgjerrige og positive, og det er hyggelig, sier Rygh.

Med ståhjuling kan man komme opp i en hastighet på 20 kilometer i timen. Kjøretøyet et klassifisert som sykkel, og kan derfor kjøres både på vei og på fortau. Kapasiteten på batteriet er bra og rekkevidden er to mil om dagen.

4

DRIFTIG 3 – 2015

Det vil si at den rekker å kjøre i om lag åtte timer før den må lades opp.

– Det er viktig å kjøre fornuftig og bruke hjelm og være aktsom i trafikken.

Er vi på fortau, så kjører vi i gangfart.

Selv kjører jeg mest på veien og føler meg trygg, sier Rygh, som sier at ståhjul­ing er lett å sette fra seg mot et gjerde eller en vegg.

TILRETTELEGGING Det var på forsommeren at parkering investerte i kjøretøyet for å få Christian Rygh raskere tilbake på jobb. Ideen har de plukket opp fra Mandal Parkering, som har hatt god erfaring med stå­ hjulingfor å få sykmeldte tilbake i jobb.

Samtlige fire parkeringsbetjenter i Tønsberg kommune har fått tilgang på å benytte ståhjulingen, og har benyttet det flittig gjennom sommeren.

– Du blir fort vant med kjøretøyet.

Vi hadde en snau dag opplæring med leverandøren, og så var vi i gang.

– Blir det ikke slitsomt å stå lenge?

– Ja, jeg må ha fem minutter når jeg merker at jeg har stått en stund. Da finner jeg en benk og tar en rast i sola.

Det har fungert fint, sier han.

– Rekker dere over flere områder når dere har dette hjelpemiddelet?

– Vi deler byen i soner og roder. Det er klart det er mer effektivt. Vi rekker over langt flere roder enn når vi går. I tillegg har vi elbil som vi benytter i områdene utenfor sentrum, sier Rygh.

FRA FENGSEL TIL TRAFIKK Christian Rygh arbeidet tidligere som avdelingsleder i kriminalomsorgen.

Han sier selv at knappe ressurser og innsparinger gjorde at han «ble mett av dage» i sektoren.

– Det dukket opp en lederstilling i Tønsberg parkering i 2007, og den søkte jeg på og fikk. Jeg var leder for trafikkbetjentene fram til reorganisering i kommunen. Min stilling opphørte, og jeg ble vanlig trafikkbetjent. Det var helt greit for meg, sier han.

– I Tønsberg Parkering er vi til sammen ni personer, så det er små forhold. Jeg gjør mye av det samme jeg gjorde da jeg var leder for trafikkbetjentene.

Så du trives i yrket?

– Jeg stortrives som trafikkbetjent.

Jeg får være ute i frisk luft hele året og møter mange hyggelig mennesker, sier Rygh.

– Apropos ute hele året. Blir dere å benytte ståhjuling til vinteren?

– Det er mulig å sette på vinterdekk, men så langt har vi ikke planlagt.

Det kommer sikkert an på hvordan vinteren blir, sier Christian Rygh. ¥

– I tillegg til at Segway har hjulpet meg med å komme raskere tilbake på jobb, så har det vært et fantastisk redskap for trafikkbetjentene i kommunen, sier Christian Rygh, Delta-medlem og trafikkbetjent i Tønsberg Parkering.

TRAFIKK

jobb med ståhjuling

DRIFTIG 3 – 2015

5

BYGGDRIFT

Ungdom lærer seg å jobbe i Arbeidslaget De kalles A-laget, og det er det en grunn til.

Arbeidslaget i Harstad kommune har funnet en form som gjør at de vernes mot kutt og nedskjæringer. Ordningen gir arbeidsledig ungdom en god grunn til å stå opp om morgenen. // TEKST OG FOTO: HEGE HELØE //

Mye av jobben som gjøres av A-laget er godt merkbar for kommunens innbyggere. De feller trær, holder grøfter og veikanter fri for kratt og skog, de holder byen ren for søppel, de snekrer opp lavvoer i friluftsområder, snekrer benker og bord til uteområder, lager fremkommelige stier i skogen, måker, brøyter og strør. Smått og stort, A-laget setter sitt preg på kommunen og er et populært innslag i bybildet. De får ofte positive tilbakemeldinger i løpet av arbeidsdagen. Øystein Rørvoll har ledet Arbeidslaget siden oppstarten i 1985. Da ble den tidligere offiseren spurt om å starte opp en arbeidstreningsgruppe for arbeidsledig ungdom. Siden har han sett hundrevis av ungdommer blomstre opp i møte med jobben og samholdet i arbeidslaget.

– Vi har funnet vår form. Det betyr mye å ha støtte fra kommuneledelsen, sier han.

FÅR ET NETTVERK Noen av ungdommene har et noe redusert sosialt nettverk.

6

DRIFTIG 3 – 2015

– Her i A-laget får du et nettverk. De blir en del av et team. Her er vi alle avhengig av hverandre. Ungdommene lærer å stå på egne ben. De løsrives fra NAV-systemet og blir mer selvstendige.

Beviset på at vi er et viktig holdepunkt for mange, er når de etter noen år kommer tilbake til oss og viser hva de har fått til. De har fått seg jobb, familie og bil og viser det stolt fram for oss. Det viser at det nytter, sier Øystein Rørvoll.

FRA NAV UTEN MYE JOBBERFARING Ungdommene kommer til arbeidslaget fra NAV. I dag er det seks ungdommer der, snart er de syv. De er mellom 18 og 25 år, men noen er yngre og noen er eldre. De blir spurt om de kan tenke seg å jobbe for Arbeidslaget. De fleste som sier ja, er gutter.

Vi holder også på med transport- og serviceoppdrag for kommunen, blant annet for skoler, barnehager, sykehjem og rådhus. Det er noen jobber vi har måttet si nei til, blant annet flyttejobber for

BYGGDRIFT

I år er det 30 år siden Arbeidslaget ble startet opp. Det viser at det er liv laga, sier leder Øystein Rørvoll, som i 1985 var med på å starte opp A-laget. Michael Karlsen (20 år) er svært fornøyd med å ha fått dette tilbudet. - Vi har mye å gjøre og arbeidsdagen går fort, sier han.

> DRIFTIG 3 – 2015

7

BYGGDRIFT NAV-brukere. Det ble for tøft både fysisk og psykisk, så det har vi sagt fra oss, forklarer han.

Rørvoll forteller at mange har forsøkt seg på skolegang før de kom til Arbeids­ laget, men uten å lykkes. Når de sitter mye hjemme og «gamer», så blir de lite sosialisert.

Det er en høy terskel å skulle gå ut å spørre etter jobb selv. Men etter noen uker, måneder eller mer her, så er mange selv i stand til å ta tak i eget liv. Noen får seg jobb selv etter en tid, andre skal gå videre på skole.

Det gjelder å få inn rutiner. Det å møte presis er viktig.

Jeg forklarer at om de kommer ti minutter for sent hver dag i løpet av ett år, så betyr det at de har en uke mer ferie enn meg. Når de får det forklart på den måten, så ser de poenget, forteller Rørvoll, og viser at Arbeidslaget også har en oppdragende funksjon.

Et viktig punkt er lunsj. Det handles inn ordentlig og sunn mat. Alle skal spise og konsentrere seg om maten. Da legges avis og mobil vekk.

Han forteller at all ungdom er fin når de får vise hvem de er og hva de kan. Da blomstrer de. Selv såkalt problemungdom kan få livet på rett kjøl.

Selv er han og kollegaen Kristian Torbergsen opptatt av praktisk arbeid.

Torbergsen har arbeidet i Arbeidslaget i 15 år. Begge trives med jobben.

– Vi liker å jobbe med mennesker. Vår erfaring som familiefedre tar vi med oss inn i jobben. Det er ikke alle som har fått godt nok påfyll hjemmefra og som trenger voksne rollemodeller. Ungdom skriker etter grensesetting. Vi som personer betyr mye for den enkelte, tror han.

SANDSTRØPROSJEKTET – EN SUKSESSHISTORIE At de gjør noe riktig viser interessen som andre kommuner har vist for deres opplegg. Rørvoll har hatt mange forespørsler fra kommuner over hele landet som ønsker å vite mer om deres modell.

Rørvoll har blitt bedt om å holde foredrag for andre etater i kommunen på det som kalles «sandstrøprosjektet». Det er et samarbeid som A-laget har inngått med Frivillighetssentralen i Harstad.

– Gjennomsnittlig levetid etter et lårhalsbrudd er tre år. Det er i seg selv nesten dødelig for eldre mennesker å brekke lårhalsen. Å strø med sand for byens eldre sparer derfor samfunnet for

8

DRIFTIG 3 – 2015

Emil Pettersen får fin arbeidserfaring gjennom jobben i Arbeidslaget.

noen kroner og de eldre for lidelser, forklarer Rørvoll.

De eldre får økt livskvalitet. Statistikk viser at det i 2013-14 ikke forekom et eneste lårhalsbrudd blant de som stod fikk sand fra A-laget, som omhandler 500-600 adresser.

Han er svært stolt over det arbeidet som A-laget gjør. Hvert år kjører de ut mellom 15 og 20 tonn sand til eldre hjemmeboende. Røde Kors ved Frivillighetssentralen dekker kostnadene med innkjøp av bøtter og små spader samt tar imot bestillinger – kommunen holder sand og utkjøringer.

– Det er ingen behovsprøving. Å få sand skal være gratis, men en bøtte og spade koster 100 kroner å kjøpe inn. De eldre kan selv velge å gi et beløp til Frivillighetssentralen, noe de aller fleste gjør, sier Rørvoll, og forklarer at dette er et samarbeid som finansierer seg selv.

– Vi har også hatt et samarbeid med Folkeuniversitetet. Noen av disse ungdommene har dårlig erfaring med skoleverket. Å gå fire-fem skoletimer i uka fordelt på to dager (matte, norsk og data) på Folkeuniversitetet gir mestringsfølelse, sier han.

DAGENS OPPDRAG – FJERNE HEKK I dag gjør A-laget seg klar til å reise ut for å hugge ned en granhekk på Trondenes som hindrer framkommelighet langs veien. Det jobbes kjapt og effektivt med hogsten.

Greinene kappes av og males opp. Flisen selges til fjernvarmeanlegg. Produksjonsved sages, kappes kløyves, pakkes og tørkes for salg på det åpne markedet. Veden skal imidlertid huseier selv ha denne gangen.

– A-laget bringer mye tilbake til kommunen. Uteområdene ved Folkeparken er mye mer i bruk nå etter at vi satte opp gapahuker med grillsted, sier han,

BYGGDRIFT

« Rørvoll forteller at mange har forsøkt seg på skolegang før de kom til Arbeids­laget, men uten å lykkes.

Når de sitter mye hjemme og «gamer», så blir de lite sosialisert.» og dermed er folkehelse også inne i bildet.

Han er spesielt stolt over at A-laget har laget sin egenkomponerte grill bestående av rammer fra gamle kumlokk.

– Her kan kommunens innbyggere ta seg en velfortjent rast og fyre med ved som A-laget har hugget. Veden er plassert der for at turgåere skal kunne lage bål.

Det er veldig populært, sier han.

De har også snekret benker og bord til uteområder. Det er de selv veldig stolt av å ha vært med på.

– Vi ønsker alle å sette avtrykk. Disse ungdommene kan om noen år fortelle egne barn at de har vært med på å lage den gapahuken og den benken. Det er veldig verdifullt, sier Øystein Rørvoll.

Emil Pettersen er 18 år og jobber i A-laget i Harstad kommune: – Det er kjempeflott å jobbe her. Det er mange trivelige folk og arbeidsgavene er varierte. Jeg trives, sier han.

– Hva betyr Arbeidslaget for deg?

– Det betyr mye. Jeg sluttet på skolen og dette gir meg noe å gå til.

– Hvordan havnet du her?

– NAV spurte om jeg ville hit, og jeg tenkte det ville gi en god erfaring. Neste år skal jeg begynne å studere aquakultur.

Michael Karlsen er 20 år og jobber i A-laget i Harstad kommune: – Jeg synes det er en spennende arbeidsplass. Det er mye å gjøre her og dagene går fort. Her kommer vi i form og bygger muskler! Jeg slipper å bli lat ihvertfall.

– Hva gjorde du før du kom hit?

–Jeg jobbet i Rema 1000 med salg og service. Det trivdes jeg med, men det var bare et engasjement. NAV-kontoret anbefalte meg å prøve arbeidslaget.

Drømmen min er å bli Rema-kjøpmann, men det koster mye å gå den skolen. Vi får se! ¥

Øystein Rørvoll er stolt over jobben som gjøres av ungdommene i Arbeidslaget i Harstad kommune. På veggen henger heder og omtale på rekke og rad.

Hver gang de starter opp med noe nytt, eller får en pris av et eller annet slag, så kontakter han lokalavisene.

DRIFTIG 3 – 2015

9

TRAFIKK

TRAFIKK

– en bransje i utvikling Etter fem år i det private valgte Ronald Sareussen å gå tilbake til å jobbe i kommunen. – Nå skjer det mye i bransjen, sier han. // TEKST OG FOTO: HEGE HELØE //

Ronald Sareussen begynte som trafikkbetjent i 1983. Siden har han gått gradene i Harstad kommunale parkeringstjeneste og har vært formann, oppsynsmann og i 1999 ble han parkeringsleder.

For fem år siden var han klar for å gjøre noe nytt og valgte å begynne i det private. Tidligere i år ble stillingen som leder for trafikk ledig og Sareussen takket ja da han ble forespurt om å overta som leder.

BRA MILJØ – Hvordan er det å være tilbake i trafikk?

– Flott! Det er her jeg føler meg hjemme. Det er et veldig bra miljø på parkering i Harstad. Vi er seks personer som jobber her. Tre og en halv stilling som trafikkbetjenter og to og en halv stilling inne. En av betjentene har en del kontorarbeid også.

Ronald Sareussen har gått gradene i parkeringsetaten i Harstad kommune. Å være trafikkbetjent er bedre enn sitt rykte. Vi treffer mange hyggelig mennesker ute og får samtidig frisk luft, sier Sareussen, som nå er parkeringsleder for trafikk.

10

DRIFTIG 3 – 2015

TRAFIKK

– Hvordan er din arbeidsdag?

– Arbeidsdagen er variert og det er alt fra regnskap til å behandle søknader om handicapparkering, klager, skilting og planlegging. Det blir en god del planlegg­ ing, koordinering av vedlikehold på parkeringsanlegg, skilting og utstyr, forteller Sareussen. I tillegg ser vi hele tiden etter forbedringer i parkerings­ forholdene, og har høyt fokus på trafikksikkerhet, fremkommelighet og miljø. Å holde seg faglig oppdatert er også viktig. Han deltok i september på den årlige parkeringskonferansen i regi av Norpark, som i år ble avholdt i Tønsberg.

– Det er svært nyttig å delta på disse bransjetreffene. I år reiste jeg og en trafikkbetjent dit, sier Sareussen.

– Det er også viktig å få korrigeringer og at vi i bransjen blir samstemt, mener han.

MOBILBETALING PÅ FULL FART INN Sareussen forteller at parkeringsbransjen er en bransje i utvikling, selv om det har tatt tid å komme dit vi er i dag. Da han var tilbake i trafikk etter fem år i Biltema, syntes han at det var som om han skulle ha vært på en litt lang ferie. Det hadde ikke skjedd så veldig mye på de fem årene. Men nå er det i ferd med å skje endringer. De nye parkeringsforskriftene kommer og nye tekniske løsninger er på plass. Han ønsker de nye tekniske løsningene for parkering velkommen.

Autopass, mobilbetaling og stadig nyvinninger.

– Nå i september fikk også vi en mulighet til å betale parkeringen med mobiltelefon. Dette er blitt tatt godt imot både av trafikkbetjentene og brukerne i byen. Vi har valgt EasyPark, og denne appen kan lett lastes ned til mobilen din.

– Hvorfor er det dyrere å parkere via app?

– Appen vil gjøre betaling av parker­ ing mye enklere og mer fleksibelt for bilistene i Harstad. Med denne løsningen trenger man ikke lenger å gå til parkeringsautomaten for å forlenge parkeringstiden, og man trenger ikke ha kontanter tilgjengelig. I tillegg er det enkelt å unngå overbetaling. Du betaler for akkurat så lenge du bruker parkeringsplassen.

Løsningen koster et par kroner mer for timen enn ved bruk av automater, men dette tjener du inn mange ganger siden du kan avslutte betalingen når du er klar til å forlate parkeringsplassen.

Dersom du ikke har en smarttelefon kan du betale via tradisjonell SMS eller ved å ringe vår Parkofon.

– EasyParkappen bruker lokasjons­ tjenesten på mobilen, slik at du får oppgitt hvilken parkeringsplass du er på.

Med geolokalisering, stor fleksibilitet og muligheter for individuelle tilpasninger får du full oversikt over parkeringskostnadene, sier Sareussen, som legger til at parkeringsappen er tatt godt imot av publikum og er stadig mer i bruk.

– Hvor tror du bransjen er om 10 år?

– Tror ikke det er så ulikt slik som det er i dag, men tror vi får flere måter å kreve inn avgifter på. Om ti år er nok myntbetalingen sterkt redusert, tenker jeg. Trafikkbetjentene vil kanskje benytte andre måter å kontrollere parkeringen på. Jo enklere det blir å kontrollere om avgiften er betalt, jo mer tid kan betjent­ ene bruke på feilparkeringer. Biler som står i vegkryss, på gangfelt og fortau utgjør en betydelig fare for dem som beveger seg både i bil og til fots i byen. Vi ønsker å bruke mer tid på trafikksikkerheten, miljøet og fremkommeligheten i sentrum, så borte blir nok aldri trafikkbetjentene, sier Ronald Sareussen. ¥

«Arbeidsdagen er variert og det er alt fra regnskap til å behandle søknader om handicap-parkering, klager, skilting og planlegging.»

Eksamen i byggdrift - bestått Jeg har avlagt eksamen i byggdrift­er­ faget. Det var med en viss spenning jeg inntok eksamenslokalene i juni.

AV LEIF-HERMOD JENSSEN, STYREMEDLEM I SERVICE OG DRIFT OG STUDENT VED FAGSKOLEN INNLANDET En del av spenningen var hva blir oppgaven å inneholde. Det er jo tross alt et nytt fag. Etter en rask orienteringsrunde konstaterte jeg at det var 56 stk som gikk opp til fagbrev på denne skolen, rørleggere, tømrere, elektrikere, asfaltarbeidere, renholdere og en på byggdrift. Eksamen ble delt det var en veldig kurant og grei oppgave.

Oppgaven gikk ut på å beskrive vedlikeholds-driftsoppgaver for tre ulike bygg som var bygd i ulike årstall. Det var oppgaver om bygg fra tidlig 1900 tall, syttitallet og moderne bygg som var reist for fem år siden. Eksamen krevde at man hadde innsyn i fra fundamentering til taktekking. Tekniske anlegg og belysning var også tatt med. Varme og ventilasjonsanlegg var selvsagt med, likeså overflatebehandling. Med andre ord en oppgave med et stort spenn.

Kvart på to satte jeg punktum, leste igjennom besvarelsen og leverte inn oppgaven. Det var en særdeles fornøyd person som gikk plystrende ut porten.

Jeg hadde gjort en eksamensbesvarelse som jeg var særdeles fornøyd med. Nå var det bare å vente på dommen, hadde jeg misforstått oppgaven? eller hadde jeg oppfattet den rett? Svaret ville komme pr brev. Etter tre uker kom svaret, jeg fikk karakter som var over midt på treet og jeg var særdeles fornøyd med karakteren.

Nå studerer jeg Forvaltning, Drift og Vedlikehold, FDV, ved fagskolen Innlandet. Fagprøven ga meg det lille puffet jeg behøvde for å satse på videre utdanning. Dette studiet er desentralisert, noe som betyr at jeg skal krumme hals tre kvelder i uka med selvstudier og støtte på nett fra skolen. Det blir en spennende tid og det vil nok kreve sin mann. ¥

DRIFTIG 3 – 2015

11

SOLIDARITETSARBEID

Prosjekt Malawi:

Hjelp til selvhjelp Tre yrkesorganisasjoner i Delta, blant annet Service og Drift har søkt Deltas solidaritetsfond om midler til å bygge en barnehage og brønn i Malawi, verdens fattige land. – Dette er en bra måte å drive solidaritetsarbeid på, det er hjelp til selvhjelp, sier Rune Berg. // TEKST: ELISABETH STRØM // FOTO: KARINA SANDNES //

Malawi ligger i den sørlige delen av Afrika og rangeres av Verdensbanken til å være verdens fattige land. Landet har omtrent 17 millioner innbyggere og gjennomsnitts­ alderen er 55 år. Barnedødeligheten er høy og store deler av befolkningen lider av feilog underernæring. Barn er særlig utsatt.

50 MÅL LAND Det er yrkesorganisasjonen Null til atten som eier prosjektet. Forbundet har lang erfaring med solidaritetsarbeid, blant annet gjennom et barnehjem i Murmansk. Også Service & Drift er engasjert i et annet brønn-prosjekt i Afrika. Lederne for disse to organisasjonene har nylig kommet hjem fra et opphold i Malawi.

Barnehagen skal ligge i landsbyen Mitzi, som ligger et stykke fra hovedstaden. For å bygge barnehage og brønn har prosjektet fått tildelt 50 mål land. For Null til atten og Service & Drift har det vært viktig å være inne i prosjektet før det settes i gang for kvalitetssikre fremdriften.

– Erfaringer fra lignende prosjekter viser at det er viktig å komme inn på et tidlig tidspunkt. Det er mye som kan gå galt og da kan det fort bli mange ekstrautgifter, sier Arnt Steffensen, leder av Kost- og ernæringsforbundet.

STOR ANDEL UNDERERNÆRTE Når yrkesorganisasjonene ønsker å bygge en barnehage i Malawi så handler det om flere ting. En ting er å bidra til å bedre den generelle folkehelsen i Malawi. Like viktig

12

DRIFTIG 3 – 2015

er det å gjøre en innsats for barn og unge.

– Et av hovedproblemene i Malawi er feilernæring hos barn. Dette er noe som får store konsekvenser for den enkelte, men også samfunnet blir skadelidende. Verdens Matvareprogram lanserte i mars i år en rapport som slår fast at 47 prosent av barn under fem år lider av underernæring, skriver yrkesorganisasjonene i søknaden til Delta.

LOKALT FORANKRET De søker Deltas solidaritetsfond om en ramme på kr. 175 000 kroner. Pengene skal også gå til å utdanne personalet i barnehag­ en i kosthold, ernæring, helse og hygiene Læreplanen skal utarbeides i samarbeid med blant annet ernæringsavdelingen i det malawiske helsedepartementet.

Jill Hellem, leder i Null til atten, mener prosjektet har mange sterke sider. Blant annet er det solid forankret hos myndighet­ ene og i den lokale fagforeningen CSTU. Hun legger ikke skjul på at det byr på utfordringer å drive solidaritetsprosjekt i Afrika. Avstanden er stor og det kan være vanskelig å holde jevnlig kontakt med lokale samarbeidspartnere. Tørke og flom gjør prosjektet sårbart. Så sent som i vinter var det flom i provinsen. Det har ført til store ødeleggelser og store deler av avlingene gikk tapt.

Planen er at barnehagen skal være ferdig i 2016. ¥

SOLIDARITETSARBEID

Landsbyens Høvding (Headman) i midten.

Dagens bygning som skal erstattes.

Null til atten sin leder Jill Hellem og Service & Drift sin leder Rune Berg i ivrige diskusjoner i landsbyen.

DRIFTIG 3 – 2015

13

TRAFIKK

Årets parkeringskonferanse i Tønsberg – et løft for bransjen

Av Den 23.–25. september var parkeringsbransjen samlet i Tønsberg.

På programmet var det mange interessante tema. Det nye parkerings­ regelverket var nok det vi var mest spent på. // TEKST: MARIT BERG OG ELSE NYGAARD //

Elin Greiff advokat i Norpark hadde en gjennomgang av de nye parkeringsregelverket. Det vi kan trekke frem fra foredraget er at det blir differensierte satser på ileggelser. Kr 300 for over­ tredelse av gratis Max p-tid. Kr 500 for avgiftsparkering og Kr 700 for parkeringsforbud. Det vil ikke være mulig for private og håndheve på enerettsområde.

Det er de siste årene kommet flere kontantløse betalingsløsninger. De fleste parkeringsselskaper har i dag en eller flere apper som kan brukes ved betaling, både på gategrunn og i parkeringshus.

Dette er et supplement til å betale med mynt. Det er lovfestet at det må gis mulighet for betaling med kontanter ved kjøp av varer, men det er ikke enighet om dette også gjelder kjøp av tjenester.

Trondheim parkering har i dag parkeringsplasser som bare er tilgjengelig for kontantløs betaling, og dette kommer det nok mer av på sikt.

BRANSJESTANDARD FOR HÅNDHEVING OG KLAGEBEHANDLING Hvordan løfte frem parkeringsbransjen som en viktig aktør i samfunnet var det neste innlegget med Styreleder Stein Løberg og Lars Monsen.

Styret i Norpark har lenge jobbet med å lage strategi for bransjen og langsiktige planer. Styret ønsker også at medlemmene i større grad skal involveres i sekretariatets arbeid. Arbeidsprogrammet skal legges fram på generalforsamlingen.

14

DRIFTIG 3 – 2015

Foredragsholderne orienterte om planene og det ble gitt muligheter til å kommentere innholdet.

Monsen presenterte utkast til bransjestandard for noen typetilfelle.

Bakgrunnen til dette arbeidet er et

prosjekt angående omdømme som Norpark har jobbet med. I tillegg har det vært på dagsorden hva bransjen selv kan gjøre for å forbedre sitt omdømme – hvordan unngå å få negative medieoppslag. I det eksisterende og nye regelverket

TRAFIKK

ligger det bestemmelser om rimelighetsvurderinger og god forretningsskikk. Det er dessverre slik at det er for store forskjeller på hvordan regler blir tolket rundt om i landet. De ulike praksisene blir ofte utnyttet av pressen, som setter hele bransjen i et dårlig lys. En bransjestandard er etterspurt av Norparks medlemmer og kan være et godt verktøy til å fremstå enhetlig utad. Når det gjelder hvilke typetilfeller en skal gå inn på er det basert på hva medlemmene ønsker, saker som har vært i media, statistikk fra parkeringsklagenemda og tapte rettsaker.

FORANKRES HOS MEDLEMMENE En fremtidig bransjestandard må forankres hos medlemmene. Det er ønskelig at det innarbeides som krav, og inngå i Norparks medlemsbetingelser.

Det ble tatt frem noen eksempler på typetilfeller. Dersom en kunde taster feil registreringsnummer, ved betaling gjennom app eller automat, gir ett siffer feil medhold på klage første gang.

Dersom det er flere feil i registreringsnummer eller det er registrert for en annen bil, må dette vurderes konkret i hvert tilfelle. Når det gjelder utrykningskjøretøyer har det rett til fravikelse på visse vilkår. Dette blir skjønnsmessig vurdert av den enkelte betjent. Det anbefales ikke ileggelse, heller ta dette opp med den enkelte utryknings etaten.

Ettersendelse av sanksjoner: Gebyr/ tilleggsavgift/kontrollavgift skal festes til kjøretøyet, eller leveres fører hvis vedkommende kommer til stedet før ileggelsen er ferdig utfylt eller festet til

kjøretøyet. Under kontroll og ved vedtakstidspunktet skal betjenten normalt være i nær kontakt med situasjon­en. Betjenten må være ute av tjenestebilen for å stadfeste og kontroll­ ere grunnlaget for ileggelse. I noen tilfeller der fører sitter i bilen, få kjennskap til spesielle grunner til stansen (nødrett). I spesielle situasjoner der bilfører forlater stedet, selv om fører er kjent med at en ileggelse er i ferd med å bli utferdiget, kan ileggelsen ettersendes til bilfører/eier. Fører skal så langt det er mulig muntlig informeres om ettersend­ elsen. I situasjoner der betjenten føler seg truet og ileggelse vil være en åpenbar fare for egen sikkerhet, kan ileggelsen sendes eier/fører av kjøretøyet uten at dette opplyses. Det bør da skrives en rapport i de tilfeller der en ettersender en ilegg­ else. Denne må beskrive situasjonen som gir svar på grunnen av ettersendelsen og konkret opplyse om bilfører er varslet.

Og på hvilke måte han er varslet om ettersendelsen.

Forslag til bransjestandard blir sendt ut til alle Norpark-medlemmene. På generalforsamlingen til Norpark i 2016 skal bransjestandarden vedtas. Høringsfristen var 15. november.

TRONDHEIM PARKERING TOK GREP Steinar Myhr holdt et inspirerende foredrag om hva Trondheim Parkering hadde gjort for å snu en negativ trend.

Medarbeiderundersøkelsene i 2012 viste at de ansatte var misfornøyde med ledelse, delegering og involvering.

Engasjementet var lavt, påvirknings­

mulighetene var få og kommunikasjonen mellom avdelingene var dårlig. Trondheim Parkering hadde ca. 20 anmeldte saker i 2012. Det var et høyt sykefravær og tømming av automater var satt bort.

For å få et større engasjement ble det startet ulike grupper som skulle jobbe med forbedringer i forhold til forebygg­ ing, fag, uniform, bilansvar og sykkel­ patrulje. Forebyggende gruppe ble ledet av en trafikkbetjent, og arbeidet skulle involvere alle avdelingene: Hva kan jeg gjøre for å få en god dag på jobben, og hva kan jeg gjøre for at andre skal ha det bra?

Hva kan jeg bidra med for at den enkelte kunde jeg har dialog med gjennom dagen, skal ha en god opplevelse av TP? Trafikkbetjentene fikk opplæring og ble offisielle by-verter. TP tok kontakt med Taxi-selskapene i byen, varedistributørene, renovasjon, trafikkskoler og arrangører. For å få i stand en dialog.

Det ble opprettet egne servicedager, der betjentene er ute på gaten og deler ut informasjon.

TP har brukt media til å formidle de god historiene. Holdt kontroller nær Kino og Lerkendal. Delt ut kinobilletter og sitteunderlag til de som har parkert rett. De som har parkert feil har fått en mulighet til å flytte seg.

Dette har virkelig gitt resultat. I 2013 undersøkelsen det skåres høyt på ledelse, involvering og meningsfylt arbeid.

Sykefraværet har gått ned og innbyggerne i Trondheim kommune er mer fornøyde.

Og Trondheim Parkering fikk arbeids­ miljøprisen i Trondheim i 2013. ¥

Følg Service & Drift på vår Facebookside: Service & Drift – en yrkessamenslutning i Delta Få med deg aktuelt stoff innen våre fagfelt – lik, kommenter og del!

DRIFTIG 3 – 2015

15

Returadresse: Service & Drift Postboks 9202 Grønland 0134 Oslo

Arbeidsutvalget i Service & Drift Leder Rune Berg (drift) Mobil: 916 50 558 E-post: rune.miombo@gmail.com

Styremedlem (renhold) Trude Sanna Mobil: 410 69 161 E-post: trude.sanna@ski.kommune.no

Nestleder (trafikk) Else Nygaard Mobil: 997 28 744 E-post: else.nygaard@lyse.net

Styremedlem (drift) Ivar Selvåg Mobil: 482 40 492 E-post: ivaselva@online.no

Styremedlem (drift) Leif Hermod Jenssen Mobil: 906 23 001 E-post jobb: leif.hermod.jenssen@nordixnett.no

INNMELDINGSBLANKETT FOR DELTA OG Service & Drift Fylles ut av Delta NAVN

FØDSELSNR.

INNMELDINGSDATO

ADRESSE

PERSONNR.

MEDLEMSNR.

POSTNR.

STED

TLF. PRIV.

MOBIL

Fylles ut av verver E-POST

MEDLEMSNR.

ARBEIDSGIVER

NAVN

ADRESSE

ADRESSE

POSTNR.

STED

TLF. ARB.

POSTNR.

ARBEIDSSTED

STED

STILLINGSKODE/-BETEGNELSE

ARB. GIVER

ÅRSLØNN I 100% STILLING

FAST ANSATT I %

VIKAR I %

ØNSKER PREMIE NR. BESKRIVELSE AV PREMIE

Kryss av Jeg er ikke Delta-medlem fra før, men ønsker å melde meg inn i Delta og registrere meg i Service & Drift Jeg er ikke Delta-medlem fra før, men ønsker å melde meg inn i Delta og registrere meg i TY.

Jeg er medlem medlem ii Delta Delta og og ønsker ønsker åå registrere registrere meg meg ii TY. Service & Drift. Mitt Delta-medlemsnummer Mitt Delta-medlemsnummer er . . . . . . . . er . . ... . . . . . . . . . . . . . . . . .

For at jeg skal kunne dra full nytte av alle medlemsfordeler, samtykker jeg i at nødvendige opplysninger om mitt medlemskap gis til YS og Deltas samarbeidspartnere.

DATO OG STED

UNDERSKRIFT

Innmeldingsblankett sendes til: Delta, Postboks 9202 Grønland, 0134 Oslo

HUSK MEDLEMSFORDELENE! Ønsker du YS-innbo eller andre forsikringer fra i dag ring 03100, ta kontakt med ditt nærmeste Gjensidigekontor eller ring YS Medlemsfordeler på 21 01 39 39.

Vil du beskytte ditt personnummer, send blanketten i lukket konvolutt.

www.delta.no