Kirkeklokken 2/2015

Kirkeklokken MEDLEMSBLAD FOR KIRKEANSATTE I DELTA

•

Juni 2015

•

Årgang 34

Nøkler til livet – ny lederbok for samlinger for ungdom

Småbarnstreff og babysang er populært

Klokkeklar kyrkjeverje Ulvik får nytt klokketårn

Side 4

Side 9 og 10

Side 12

Lys til glede – lys til ettertanke Levende lys har lange tradisjoner som signal for ettertanke, glede og høytid.

Norges eneste klokkestøperi • KIRKEKLOKKER • KLOKKESPILL • AUTOMATISKE RINGEANLEGG • AUTOMATISK LUKEÅPNING • RADIOSTYRING • TÅRNUR • SERVICE, REPARASJONER OG TILSYN • FAST SERVICEAVTALE

SIBI kan skilte med et usedvanlig rikt utvalg av kvalitetslys for alle formål. • Alterlys • Andaktlys • Globelys • Kubbelys • Hotell-lys • Slottslys • Økonomilys • m.m.

Vi leverer og monterer i hele Norge

SIBI AS, Kolskogen, 5200 OS Tlf.: 56 30 37 00 Faks: 56 30 37 01 E-post: firmapost@sibi.no www.sibi.no

Monumenttralle

Kraftig versjon med gode tekniske løsninger

Store ”punkteringsfrie” hjul Store anleggsflater på støtteben

Kirkelys Vi leverer også maskinklype R-1000 Med utskiftbare gummiputer og returfjær for vertikal åpning.

Vi leverer det meste innen kirkelys; alterlys, kronlys, globelys, dåpslys, juletrelys etc. Bentzen As kommer også i 2014 til å satse på å holde flere utstyrsdemonstrasjoner forskjellige steder i Norge. Kanskje vårt besøk blir nettopp der dere holder til. Ta kontakt for mere informasjon.

Tlf: 69 24 49 40 • epost: info@bentzenas.no

www.bentzenas.no

Vi leverer alt i kirkelys og utstyr til kapell, alt av utstyr til kirkegården, kjølerom og kistehåndteringsutstyr. Se vårt store utvalg på vår hjemmeside.

Kirkeklokken

2 2015

Foto: Privat

REDAKTØREN HAR ORDET

De ikke-vigslede stillingene mindre verdt? Kirkeansatte i Delta var invitert som gjest til åpningen av kirkemøtet i Trondheim. Vi tok oss tid til å være der noen dager for å følge debatten og snakke med noen av delegatene. Både kirkens ordninger, reglement for bruk av kirkens klokker, helse og kirke var noe av temaene som sto på dagsorden. Dessverre ble det i behandlingen av sakene gjort tilsynelatende stor forskjell mellom de stillingene som er vigslet, og de som ikke er vigslet. Dette gikk igjen i sak etter sak og gjorde oss i Kirkeansatte urolige. Gjennomgangstonen var at prest diakon og kateket er viktige stillinger i kirken og at disse må passes på i den nye kirkeordningen som kommer. De ikke-vigslede ble knapt nevnt. I hvert fall føltes det slik. Men vi er en del av kirken vi også. Ja, det er faktisk flest ikke-vigslede stillinger i kirken også. Både kirkegårdsansatte, kontoransatte, daglig ledere, kirkeverger, kirketjenere, organister, trosopplærere, diakoniarbeidere, barnehageansatte, renholdere, frivillhetskoordinatorer og flere er ansatt i kirken. Og alle vil gjerne være med og prege kirken for fremtiden. Derfor må alle – både vigslede og ikke-vigslede – bidra til at det ikke utvikler seg et klasseskille i kirken – mellom nettopp disse to gruppene. Vi trenger å være ett lag der alle er likeverdige og blir tatt på alvor. Vi trenger ikke et A-lag og et B-lag i kirken. Alle må få komme til orde og vært med i prosessene både sentralt og lokalt. De demokratiske spillereglene må følges slik at både de som er vigslet, og de som ikke er vigslet, blir tatt på alvor og får kjenne at kirken er deres arbeidsplass. Geir Møller, leder i Kirkeansatte

Innhold Nøkler til livet ............................................................................................................ 4 Er du vår nye redaktør for Kirkeklokken? .............................................. 7 Høringsuttalelse: Veivalg for en fremtidig kirkeordning .............. 8 Lønnsoppgjøret for 2015 i KA......................................................................... 8 Stortrives i kirken ................................................................................................... 9 Babysang er populært ....................................................................................... 10 Ledig stilling: Annonseselger for Kirkeklokken .................................. 11 Klokkeklar kyrkjeverje........................................................................................... 12 Bedre trosopplæring i Fana ............................................................................. 14 Kurs i medbestemmelse .................................................................................. 15 Bok: En mer synlig kirke...................................................................................... 16 Kongens fortjenestemedalje til Kjell Olav Haugen............................ 16 Miniportrettet: – Unge gir meg stor tro på fremtiden..................................................... 17 Kurs: Møte med mennesker .......................................................................... 18 Bok: Bibelens kvinner – Abigajil ................................................................... 19 Delta tilbyr gratis medlemskap i to måneder ...................................... 20 Bli tillitsvalgt … ....................................................................................................... 20 Kirkeansattes landsstyre og fylkeskontakter.......................................... 22 Dikt: Frydefull ........................................................................................................... 23 Innmeldingsblankett .......................................................................................... 23 Vervekampanje for Kirkeansatte i Delta................................................... 24

LANDSRÅD I KIRKEANSATTE 10. SEPTEMBER 2015

GI EN GAVE TIL KIRKEKLOKKEN

Torsdag 10. september blir det landsråd i yrkesorganisasjonen Kirkeansatte i Delta fra klokka 09:00–12:00 på Thon Hotel Gardermoen.

Yrkesorganisasjonen Kirkeansatte i Delta sender fagbladet Kirkeklokken ut gratis til medlemmer og andre. Men driftsutgiftene til trykking, porto og godtgjørelse til redaktør øker. Derfor har landsstyret bestemt at vi oppfordrer medlemmene til å gi en ekstra gave til Kirkeklokken.

Saker til behandling blir blant annet årsmelding, regnskap og planer for organisasjonens videre arbeid. Innkalling kommer på e-post. De som møter, er organisasjonens fylkeskontakter. Dersom en fylkeskontakt ikke kan møte, møter dennes vara. Saker som ønskes tatt opp på landsrådet, sendes til kirkeansatte@delta.no innen 1. august.

Ansvarlig redaktør Geir Møller Mobil 454 76 996 E-post: moller@ broadpark.no

Kirkeansatte ble stiftet i 1998 gjennom en fusjon mellom to tidligere y rkesorganisasjoner innen kirken

Redigerer Merete Vonen Fagbladkoordinator Delta Mobil 997 93 399 E-post: merete.vonen@ delta.no

Annonsesalg Geir Møller Mobil 454 76 996 E-post: moller@ broadpark.no

Redaksjon Heidi Lund Moen, Namdal Mobil 406 44 204 Helge Knutsen, Askim, Mobil 950 82 456 Tormod Lystrup, Drammen Mobil 918 43 169

Forsidebildet Fra KFUK-KFUMs TT2014 - tenåringstreff i Fjellhallen i Gjøvik. Foto: Torstein Ihle Utforming og trykk Merkur Grafisk AS, Oslo

ØMERKE ILJ T M 2041

Opplag: 2.300

Kirkeklokken

2 2015

0672

– fagbladet for deg som arbeider i kirken, kirkeadministrasjonen eller på kirkegårdene

Utgiver Kirkeansatte- en yrkesorganisasjon i Delta Tlf. Delta direkte: 02125. E-post: kirkeansatte@delta.no

kur

Kirkeklokken

Gaver mottas med takk til konto nummer 1644.07.27259.

G r a fi s

Nøkler til livet I 2014 fikk Norges KFUK-KFUM utviklingsmidler fra Kirkerådet til å utvikle nytt ressurs materiell for konfirmasjons- og myndighetsfasen. Ett av resultatene av dette prosjektet er en lederbok med opplegg for samlinger for konfirmanter og eldre ungdommer. Tekst: Jan Christian Kielland, programutvikler for identitet og tro, Norges KFUK-KFUM Foto: Torstein Ihle

Bildene er fra TT 2014 – KFUK/KFUMs tenåringstreff i 2014. Samlingen ble holdt i Fjellhallen på Gjøvik der 1.500 ungdommer var samlet til morgenshow og kveldshow hver dag gjennom festivalen.

Kirkeklokken

2 2015

Boka heter «Nøkler til livet» og vil bli lansert på trosopplæringskonferansen 5. november i år. I det følgende vil jeg kort gjøre rede for tenkningen i boka som i stor grad bygger på den siste forskningen på læring i kirken gjort ved Det teologiske Menighetsfakultet og Det teologiske fakultet – begge i Oslo. Utgangspunktet Et viktig utgangspunkt for «Nøkler til livet» er refleksjon rundt hvordan vi kan tenke om læring i kirken i dag. Prosjektet bygger på forskning gjort av Morten Holmqvist ved Det teologiske Menighetsfakultet og Elisabeth Tveito Johnsen ved Det praktisk-teologiske seminar ved Det teologiske fakultet ved Universitetet i Oslo. Både Holmqvist og Johnsen omtaler tre ulike metaforer for læring. De to første er identifisert av matematikkprofessor Anna Sfard i en banebrytende artikkel fra 1998 (Afdal, 2013: 168). Den siste er de finske læringsteoretikerne Sami Paavola og Kai Hakkarainens videreutvikling av Sfards modell (Afdal, 2013: 199). Læringsmetaforene kan brukes til å reflektere rundt spørsmålet: Hvordan tenker vi om læring i min menighet i dag?

Kirkeklokken

2 2015

Læring som tilegnelse Den første metaforen er læring som tilegnelse. Dette er den mest tradisjonelle læringstenkningen som i sin ekstreme form blir pugging av spørsmål og svar som i Pontoppidans forklaring til Luthers katekisme, utgitt i 1737. Dette forutsetter at læring handler om å kunne gjengi påstandskunnskap. Forelesninger forutsetter en slik form for læring. Dersom det skal gi mening at én person snakker til mange andre, må man oppnå den ønskede læringen ved at tilhørerne forstår det som blir sagt, husker det og kan gjengi det skriftlig eller muntlig. Men også gruppearbeid og diskusjoner kan brukes som metoder for tilegnelse. Dersom målet er at konfirmanter og eldre ung dommer skal huske påstander om bibel, kirkerom, kirkehistorie, symboler og andre elementer i kristen tro, er det læring med fokus på tilegnelse uansett om metoden er foredrag, samtale eller quiz. Elisabeth Tveito Johnsen sier i sin doktoravhandling: «De som bevisst eller ubevisst forstår læring på denne måten, må sjelden begrunne hvorfor de forstår læring slik, siden det er en oppfatning som tas for gitt» (Johnsen, 2014: 96). De fleste av oss har vært i sammenhenger

i skole eller kirke hvor man har tenkt læring som tilegnelse. Læring som deltakelse Neste metafor handler om deltakelse. Læring som deltakelse handler om å bli del av et fellesskap som utøver en form for praksis, for eksempel en gudstjeneste. Karikert kan dette beskrives som «Kom som du er, bli som oss». Fellesskapet har allerede utviklet aktiviteter, symboler og språk, og de nye deltakerne må lære seg hvordan de tar del i dette. De begynner som «perifere deltakere» og arbeider seg innover i fellesskapet etterhvert som de lærer koder, roller og ritualer. Læring som deltakelse kan handle om å reise seg på rett sted i gudstjenesten, synge med på salmene og gå fram til nattverden på rett tidspunkt. Mange menigheter har som del av sin konfirmasjonstid at konfirmantene skal ha oppgaver i gudstjenesten – som medliturger eller ministranter. Deltakelsen kan handle om å gå i prosesjon, lese tekster og bønner, tenne lys og så videre. Senere kan de komme på andre gudstjenester og se at oppgavene de utførte, var faste og sentrale i gudstjenesten. De har fått lære noe om prosesjon og lystenning ved selv å ha praktisert det. Når de u 5

I et kunnskapssamfunn er det ikke tilstrekkelig å tilegne seg etablert kunnskap, eller å bli deltaker i eksisterende praksiser. Utvikling er avhengig av at de lærende sammen utvikler ny kunnskap. Jan Christian Kielland, programutvikler for identitet og tro, Norges KFUK-KFUM

’’ mestrer deltakelse i gudstjenesten på lik linje med andre deltakere, har de, ifølge denne tenkningen, lært. Læring som kunnskaping Den tredje metaforen for læring, er læring som kunnskaping. Læring som kunnskaping har, som læring som deltakelse, også et fokus på fellesskap og sosial praksis. Forskjellen er at i læring som kunnskaping er ikke utviklingen av praksisen avsluttet. Bakgrunnen for at læring og kunnskaping må fortsette, er i denne teorien at kunnskapssamfunnet gir utfordringer som ikke har endelige svar (Johnsen, 2014: 97). I et kunnskapssamfunn er det ikke tilstrekkelig å tilegne seg etablert kunnskap, eller å bli deltaker i eksisterende praksiser. Utvikling er avhengig av at de lærende sammen utvikler ny kunnskap. Dette kan i høyeste grad også sies om livstolkning. Tro og livstolkning kan ikke læres en gang for alle. Hverken livstolkning eller gudstjenester er eller bør være de samme til alle tider. I stedet er ethvert menneske og ethvert fellesskap avhengig av hele tiden å tolke på nytt i møte med nye hendelser, symboler, følelser, tanker, møter og så videre. Ungdom i dag møter utfordringer i egen livstolkning som ikke voksne, heller ikke teologer, kan gi fasitsvar på. Derfor kan ikke

Illustrasjon: shutterstock.com

tiden som konfirmant og ungdom i menighet bare handle om å tilegne seg det etablerte eller å bli deltakere i eksisterende gudstjenester. Følger vi metaforen om læring som kunnskaping, må tiden som konfirmant og ungdom i en menighet være en tid for sammen å skape ny mening rundt det å være menneske. Læring gjennom redskaper Kunnskaping skjer ved hjelp av redskaper som formidler, åpner for og begrenser mening. Læring kan i denne tenkningen aldri skje uavhengig av de redskapene som brukes. Redskapene er briller til å se livet og verden gjennom. La oss se nærmere på begrepet redskaper. Klokka er et godt eksempel på dette. Læring av klokka handler ikke om å pugge tidspunkter, men om å ta i bruk et redskap. Læring av klokka handler heller ikke om å lære noen fakta om antall timer i døgnet eller sekunder i ett minutt; det handler om å skape mening knyttet til bruk av klokka. Samtidig vil bruken av klokka forme den som bruker den. Klokka handler så å si om synet på dagene og livet. Å ha lært seg klokka har slik sett ikke bare betydd å lære tallene, men å se hver dag med nye øyne. Klokka har slik i høyeste grad blitt et redskap som formidler virkeligheten.

Samtidig omfatter begrepet «redskap» ikke bare konkrete gjenstander som klokka. Et ferskere eksempel på et ikke-materielt redskap som formidler virkeligheten, er sosiale medier. Det er ikke bare slik at mennesker behersker Facebook – Facebook behersker også mennesker. Facebook formidler virkeligheten til brukerne og påvirker dem. Slik handler sosiale medier med brukerne. Den verden som formidles gjennom sosiale medier, kan ikke skilles fra verden utenfor. Menneskers syn på både venner og kjente og på verden kan ikke skilles fra bruken av sosiale medier og nett. Også ord og begreper er redskaper som lukker og åpner for tolkning av verden. Gudsmetaforer er et nærliggende eksempel fra kristen tro. Jesus som «herre» og «konge» åpner opp for annen mening enn Jesus som «fattig» og «opprører». Gud som «far» gir totalt annerledes assosiasjoner enn Gud som «mor». Utfra sosiokulturell læringsteori er altså alt mennesker bruker til å tolke verden, redskaper. Redskaper «omformer måten mennesker tenker på», sier professor Geir Afdal ved Menighetsfakultet i boka «Religion som bevegelse» (Afdal, 2013: 113). Pedagogen Lev Vygotskij erfarte at når han ga barn nye redskaper, tenkte de på nye måter (Afdal, 2013: 113). Læring handler på denne måten om å ta i bruk nye redskaper som åpner opp for ny tenkning. Hvilke konsekvenser kan denne forståelsen få for kirkens møte med ungdom? Det er dette vi i KFUKKFUM jobber med når vi utvikler «Nøkler til livet» til bruk i konfirmantog ungdomsgrupper. For at læring skal kunne skje i konfirmasjons- og ungdomstiden, må man ut fra den nevnte tenkingen om læring gjennom redskaper gi rom for at deltakerne selv kan skape mening gjennom bruk av redskaper. Ungdom må få anledning til selv å fylle redskapene med mening Kirkeklokken

2 2015

og ta dem i bruk i eget liv. Satt opp i en modell kan læring med redskaper se slik ut: Redskaper for ungdoms livstolkning

Redskap Egen livsverden for kristen livstolkning

I «Nøkler til livet» blir målet for samlingene slik ikke primært at deltakerne skal kunne gjengi fakta eller påstander om kristen tro, eller at de skal bli fullverdige deltakere i menighetens ulike praksiser. Begge deler er naturligvis positivt. Samtidig er hovedmålet med dette nye opplegget at deltakerne selv skal få rom til å skape mening knyttet til redskaper i kristen tro, som siden kan bli verdifulle i ungdommenes liv og hverdag. Opplegget legger til rette for forskjellige gruppeprosesser som engasjerer og involverer deltakerne, slik at de kan bidra til å tolke betydningen av redskaper i kristen tro og tradisjon inn i eget liv. Hvilke redskaper snakker vi så konkret om i «Nøkler til livet»? I kristendommen finnes en rekke symboler: Korset, øyet, duen, fisken, lammet, trekanten, liljen, ankeret, kirkeskipet, hyrden, døren, lyset, Kristuskransen og ikoner for å nevne noen. Kristendommen har også en rekke ritualer som kan fungere som redskaper for livstolkning: Gudstjenesten som helhet, nattverden, dåpen, Kirkeklokken

2 2015

begravelse, bryllup, konfirmasjon, ulike former for bønnesamlinger, korstegning og lystenning. Kristendommen har også sentrale fortellinger og tekster som tilhørerne kan gjøre til sine redskaper. Dette gjelder blant annet en stor mengde bibeltekster. Kirkerommet er et annet redskap for livstolkning. Det avgjørende fokuset i «Nøkler til livet» er: Hvordan blir dette redskapet, enten det er snakk om de ti bud, korset, fortellingen om Marta og Maria, det lokale kirkerommet, et bilde av Caravaggio eller bønnen Vår Far, en ressurs i ungdommers liv? Hvordan kan ungdommer, frivillige og kirkelig ansatte snakke sammen om bibelfortellinger, kirkerommet, nattverden, ikoner eller Kyrie og Gloria på en måte som gjør disse til noe som ikke bare angår det som skjer i kirka, men som ungdom kan bruke i gitte livssituasjoner? Introduseres disse på en åpen måte slik at ungdom kan bruke dem til det de trenger dem til? Hvordan kan ungdom engasjeres i å tolke fortellingen om Guds kallelse av Moses på en måte som angår dem? Det avgjørende er ikke hvilke redskaper vi jobber med, men hvordan

vi jobber med dem. Får konfirmantene anledning til å anvende redskaper fra kristen tro på eget liv? «Nøkler til livet» inneholder ikke den ferdige meningen i redskapene, men derimot opplegg for samlinger som legger til rette for felles tolkning av symbolene. Tiden som ungdom i kirken kan bli en tid for å få redskaper til bruk i eget liv. Det kan bli en tid for å finne noe som er brukbart i familien, på gutterommet, i skolegården, på fotballtreningen og i relasjoner. Det er målet med «Nøkler til livet», og det prosjektet håper vi i KFUK-KFUM at mange i kirke-Norge vil være med på. «Nøkler til livet» lanseres som nevnt på høstens Trosopplæringskonferanse. Samtidig reiser vi i KFUK-KFUM allerede nå rundt i Norge for å snakke om prosjektet og tenkningen bak. Ønsker du besøk, kan du ta kontakt på e-post: janck@kfuk-kfum.no Litteratur: Geir Afdal (2013) «Religion som bevegelse» Elisabeth Tveito Johnsen (2014) Religiøs læring som sosiale praksiser

Er du vår nye redaktør for Kirkeklokken? Har du lyst til å skrive og ta bilder? Kirkeansatte i Deltas fagblad Kirkeklokken trenger ny redaktør som kan være med å gjøre bladet enda bedre. • Bladet kommer ut med fire nummer i året. • Bladet har en egen redaksjonskomité som og bidrar med stoff og gode idéer. • Godtgjøring etter avtale – utbetaling pr. nummer. Ta kontakt med Kirkeansatte i Deltas leder Geir Møller på telefon 45 47 69 96, eller send en e-post til geir.moller@bergen.kirken.no

Høringsuttalelse

Veivalg for en fremtidig kirkeordning Delta og Kirkeansatte i Delta har svart på Kirkerådets høringsnotat «Veivalg for fremtidig kirkeordning» datert 15. februar 2015. Her følger de viktigste synspunktene i uttalelsen. Delta er en arbeidstakerorganisasjon med 68.000 medlemmer innen offentlig tjenesteyting og er tilsluttet Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS). Kirkeansatte i Delta er en yrkes- og bransjeorganisasjon for alle som er ansatt i Den norske kirke, og gir faglige tilbud til alle sine medlemmer. De aller fleste av medlemmene har sitt ansettelsesforhold i de kirkelige fellesrådene. Dette danner utgangspunktet for høringsuttalelsen.

• Både sokn og fellesråd må ha en viss størrelse for å ivareta sine oppgaver, men størrelsen vil variere etter lokale forhold. Derfor er det vanskelig å utarbeide konkrete kriterier. • Den norske kirke bør ha én arbeidsgiverlinje. • Arbeidsgiveransvaret bør legges til fellesrådene. • Biskopen bør ivareta tilsynsansvaret, men arbeidsgiveransvaret bør ligge til fellesrådet.

Oppsummering av Delta og Kirkeansatte i Delta sine hovedsynspunkter • For at Den norske kirke fortsatt skal være en folkekirke, må mest mulig av virksomheten forankres lokalt. • Soknet bør fortsatt være et eget rettssubjekt og utgjøre grunnenheten i Den norske kirke.

Les hele uttalelsen på www.veivalg.no

Lønnsoppgjøret for 2015 i KA Lønnsforhandlingene for ansatte i KA-området starter 16. juni.

– Vi har fått en del spørsmål om utbetaling av lønnstillegg for 2015 og presiserer derfor at det ikke skal utbetales tillegg for 2015 før lønnsforhandlingene er ferdige. Dette sier forhandlingssjef i Kirkelig Arbeidsgiver- og interesseorganisasjon (KA), Ingrid B. Tenfjord. I tarifforhandlingene i 2014 ble det avtalt et kronetillegg gjeldende fra 1. mai 2015 for arbeidstakere i kapittel 4, lønnsgruppe 1–5 og en økning i lønnsgarantien for de med over 20-års ansiennitet. Disse tilleggene skal ikke utbetales før årets forhandlinger er ferdige ettersom det kan komme ytterligere tillegg eller justeringer. Tenfjord opplyser at det så vil bli sendt ut rundskriv som gjør rede for nytt lønnssystem og da særlig om de nye reglene ved ansiennitetsopprykk. 8

Kirkeklokken

2 2015

Stortrives på

SMÅBARNSTREFF Kroken kirke i bydelen Kroken seks kilometer utenfor Tromsø sentrum samler små og store til småbarnstreff to dager i uka. Tekst: Merete Vonen

Ti måneder gamle Ingrid med mamma Heidi og elleve måneder gamle Ingvild med pappa Mats. Alle kjenner Kroken kirke i Tromsø godt. Ingrid har vært på faste treff her siden hun var nyfødt mens Ingvild har vært her fast i fire måneder. Foto: Sonja Skogvold

Kirkeklokken

2 2015

Hver mandag og torsdag fra klokka ti til klokka ett samles store og små for et sosialt treff. Dette har kirka arrangert – med økonomisk støtte fra kommunen – siden midten av 1990-tallet. Kirketjener Sonja Skogvoll har hatt ansvaret for tilbudet siden høsten 1998 og liker oppgaven svært godt. – Det er varierende hvor mange som kommer. Det kan være fra ett barn med mor eller far noen ganger til mange flere andre ganger. Barna har god plass til å boltre seg på på gulvet, og vi har mange lekekasser med forskjellige typer leker. Vi har dukkevogner, «hoppetusse», gåstol, gyngehest, gynge med plass for tre barn og mye mer, sier Skogvold. Denne dagen er det to barn på treff. Ingrid på ti måneder har med mamma Heidi, og Ingvild på elleve måneder har med mamma Elise og pappa Mats. – Vi begynte å gå på småbarnstreffet for å bli kjent med nye folk og for at Ingrid skulle få nye lekekamerater. Første gang vi var her, var Ingrid bare seks uker, og vi begynte å gå her regelmessig. Det har vært veldig fint å ha dette som et fast holdepunkt i hverdagen. Vi stortrives her, sier Heidi Wikstad Amundsen. – Ingvild var syv måneder da vi begynte å gå på småbarnstreffet. Vi gikk for å få litt andre ting å gjøre og for at Ingvild skulle få noen å leke med på sin alder. Det var også for at vi foreldrene skulle få andre voksne å prate med. Også de gangene vi har vært her alene, har Ingvild elsket å utforske alt her, sier Beate Lydersen. 9

BABYSANG

er populært

Babysang er blitt et populært tiltak i flere kirker i Bergen de siste årene. I år tilbyr hele 15 kirker i byen samlinger med babysang. I Søreide kirke runger også lyden av trommer og rytmeinstrumenter. Tekst og foto: Tor Kristiansen Organist Eli-Johanne Rønnekleiv tar imot barna med en afrikansk tromme. Hver baby får tromme litt på skinnet. Med lek, sang og dans tar hun de små barna og deres foreldre med seg rundt i hele kirkerommet. Babysang er noe mer enn trim for små og store. Vi bruker kirkerommet, tenner lys og lar barna utforske døpefonten mens vi synger dåps salmen. Vi lar sangen og dansen fylle det vigslede rommet i takk for de små barna, sier Rønnekleiv. Stor nytte Barna får boltre seg på store gummimatter, og foreldrene sitter mykt ved deres side. Rytmeegg benyttes når sangene synges.

– Dette er et veldig koselig tiltak. Jeg merker at det er kjekt for min seks måneder gamle sønn Fredrik. Han kjenner igjen sangene og har stor nytte av å forholde seg til andre barn, sier Kariann Kronhaug. Hun kommer til babysang i Søreide kirke hver uke og gikk her også med sitt nå tre år gamle barn. Ikke minst verdsetter hun det sosiale samværet med andre småbarnsforeldre. Alle blir nevnt Ti barn og ti foreldre sitter på gulvet sammen med organisten. Ni av babyene er gutter, bare én er jente. Alle blir nevnt ved navn når de tar runden med sangen «Hei, hei, hei! Kan du si meg hvem du er?». De synger også:

«Takk, min Gud, for hele meg: Hjertet, håret, hodet mitt, føttene som du har gitt, ryggen, magen, hud og hender, øyne, ører, munn og tenner. Takk, min Gud, for hele meg! Alltid vil jeg takke deg». Godt kvalifisert Eli-Johanne har ikke full stilling som organist. Menigheten lønner henne med midler til trosopplæring for å ta hånd om babysangen. Det passer utmerket for alle parter. Og Rønnekleiv er godt kvalifisert for jobben. Hun er også utdannet teolog. I fem år har hun holdt på med babysang i Søreide. Hun har fulgt noen søskenpar disse årene. De eldste, som har vært med, begynner på skolen i år.

Babysang arrangeres mange steder i landet og er blitt svært populært. Det er givende for både små og store å møte andre i samme alder/ situasjon og å gjøre noe hyggelig sammen. Foto: Colourbox.com

Kirkeklokken

1 2015

 LYDER: Her lar Eli-Johanne Rønnekleiv Fredrik prøve trommen. Kariann Kronhaug ser at sønnen har stor nytte av å forholde seg til andre barn.

I FARTEN: Etter tur svinger barna i teppet. Her får Leo oppleve gleden. Anita Aasved (t.v.) og Eli-Johanne Rønnekleiv svinger. 

– Jeg gjør babysangen enkel når det gjelder bruk av rekvisita. Tilknytningen mellom den voksne og barnet ligger i dette å bruke stemmen. Jeg vil gjerne hjelpe foreldrene til å bruke stemmen mer frimodig, sier hun. Mosjon for både små og store Barn og foreldre synger og leker. Gjennom bevegelsene får både små og store mosjon. Babyene smiler og koser seg. Det er ikke uten grunn foreldrene synger: Du er så fin, og jeg er så glad i deg. Ingen er så fin som deg på hele jorden! – Jeg trives veldig godt sammen med min Leo. Vi har det kjekt og sosialt her, sier Anita Aasved. Bygger nettverk Babysangen bygger nettverk. Noen foreldre har bodd på Søreide lenge. Andre kommer flyttende til fra Finnmark, Brasil eller andre steder. For de som er hjemme med små barn, er det utmerket å treffe andre i samme situasjon. Noen knytter kontakt og treffes også i fritiden. De som vil, får tenne et lys i lysgloben før alle går for å spise. Her er også hjerterom for eldre – med vafler og kaffe hver torsdag. Da samles også barn og foreldre. Dermed blir det rene generasjonssamlingene i kirken – noe som er vitaliserende ikke minst for de eldre. – Hva gir det å drive med babysang? – Dette er kjempekjekt og en veldig takknemlig oppgave. Å få et lite barn i huset kan være krevende. Da er det nyttig å møte andre med små babyer. Kirkeklokken

2 2015

Å styrke kontakten mellom barn, mellom barn og foreldre og mellom foreldre er givende, og vi har det så kjekt sammen, sier Rønnekleiv. Flere kirker Tolv kirker i Bergen har som nevnt, babysang. Fana og Ytrebygda har hver andre torsdag klokken 13. Fridalen har babysang i samarbeid med Åpen barnehage. Arna har babysang i kyrkjelydshuset hver torsdag. Biskopshavn har to kurs med babysang dette semesteret – med påmelding via kirkens nettside. Bønes har hver tirsdag, Eidsvåg hver onsdag og Skjold i kirkekjelleren hver tirsdag klokken

12.30. Slettebakken bar babysang på tirsdager, Storetveit og Søreide hver torsdag. Det er også babysang i Nykirken hver onsdag.

Annonseselger for Kirkeklokken? John Selmer Skiftesvik som har vært Kirkeansatte i deltas annonseselger for Kirkeklokken i mange år, har blitt pensjonist. Vi takker John Selmer for en flott og engasjert innsats både som annonseselger og som fylkeskontakt i Sogn og Fjordane. Han har også vært en flittig bidragsyter til bladet. Det er ikke få telefoner John Selmer har ringt redaktøren og gitt «instruks» om at dette må du skrive om. Han har også vært en trofast bidragsyter til å komme med gode historier fra kirkelivet til bruk i Kirkeklokken. Kirkeansatte er derfor på jakt etter en ny annonseselger for bladet. Dersom du har lyst til å selge annonser på provisjonsbasis for Kirkeklokken, er vi interessert i å høre fra deg. Ta kontakt med redaktør Geir Møller på telefon 45 47 69 96 eller e-post: moller@broadpark.no

Klokkeklar kyrkjeverje I 2015 skjer det noko heilt nytt i kyrkjesamanheng i Ulvik. Då skal bygda få nytt klokketårn på den «nye» kyrkjegarden oppe på Rossvold. Det reknar i alle fall kyrkjeverje Nina Fjeld blir ein realitet før året er omme. Tekst og foto: Trude Haug Ho viser fram teikningane av tårnet som skal lyfte seg 7,5 meter over bakken godt synleg både på kyrkjegarden og frå bygda elles. – Tårnet kjem til å bli eit lite landemerke i Ulvik. Det skal og lyssetjast, og uttrykket blir moderne. Det skal vise at det er bygd i 2015 og ikkje sjå ut som det er frå 1950 då gravplassen vart anlagt, seier Fjeld. Ho vedgår at ho var skeptisk til det moderne uttrykket, men no trur ho det kjem til å bli fint. Pengar frå klokkargarden Utover 1900-talet viste det seg at gravplassen kring kyrkja på Brakanes frå 1859 vart for liten. Det var og vanskelege grunntilhøve der. Dermed vart det anlagt ny kyrkjegard på

Rossvoll som ligg litt lenger oppe i bygda. I 2001 vart kyrkjegarden også utvida med ein ny del i nord. – Når telen er ute av jorda, kjem arbeidet i gang. Til arbeidet har vi satsa på lokale entreprenørar. Dei om lag 750.000 kronene tårnet kostar har vi hatt på bok etter at kyrkja selde klokkargarden på Lekve til kommunen i 2008, fortel kyrkjeverjen. – Då du banka på døra, sat eg akkurat og bestilte klokka til tårnet, seier ho når vi har sett oss ned ved bordet kor Ulvik sokneråd held møta sine. I lokala er det i tillegg til kyrkjeverjen også kontor for presten og organisten. – Heilt sidan 50-talet har det vore eit ynskje om eige klokketårn på Rossvoll.

Soknerådet sette tårnet på langtidsbudsjettet i 1980, men måtte etter kvart prioritere andre saker. – Ting tar tid Stillinga som kyrkjeverje har Fjeld hatt sidan 2002. – Men eg synest framleis eg er ny i jobben, seier ho og ler av seg sjølv. Ho er tilsett i 80 prosent stilling, men synest at arbeidet eigentleg krev ein hundre prosent stilling. – Samanliknar ein med kommunen, er eg på ein måte kyrkja sin rådmann. Men før i tida var kyrkjeverje eit uløna verv, fortel ho. – I 1997 vart kyrkja lausriven frå kommunen. Då kom det ei ny lov om at det skulle vere kyrkjeverje i alle kommunar. Så det er Ulvik kyrkjelege

Klokketårnet slik det kjem til å sjå ut når det kjem opp på kyrkjegarden på Rossvoll i Ulvik.

Kirkeklokken

2 2015

Kyrkjeverje Nina Fjeld på kontoret sitt på Brakanes i Ulvik.

fellesråd som er min arbeidsgjevar, seier ho. Ho meiner det er vanskeleg for folk å forstå at kyrkja står på eigne bein. – Til og med soknerådsmedlemmer som har sete i rådet i fire år, hevdar framleis at vi høyrer under kommunen, men soknet er eit eige sjølvstendig rettssubjekt. Ting tar tid, slår ho fast. Telen er verst Fjeld synest at ei av dei største utfordringane med jobben er at ho er aleine om alt og ikkje har nokon å spørje til råds. Som sekretær for Ulvik kyrkjelege fellesråd førebur ho dei seks møta dei har i året. – Ulvik kyrkjelege fellesråd består av seks valde soknerådsrepresentantar saman med ein representant frå heradsstyret. I tillegg er soknepresten sjølvskriven, seier Fjeld. Kyrkja og kyrkjegardane har ho ansvar for, men prestegarden og hagen er ikkje hennar bord. – Det er det Opplysningsvesenets fond som styrer med, seier ho. Ho er tilfreds med det. Det har vore ein snøvinter av dei sjeldne i Ulvik, og kyrkjegarden utanfor den kvite krosskyrkja og oppe på Rossvoll er enno ikkje heilt berr når vi er på besøk. Men kyrkjeverjen seier at telen tek meir på gravsteinane enn snøen gjer. – Skeive gravsteinar er dei pårørande sitt ansvar. Det er dei som må få retta dei opp og koste abeidet, påpeikar ho. Buskar på gravene skal etter forskriftene ikkje vere høgare enn seksti centimeter. Men ute på den gamle kyrkegarden viser Fjeld oss korleis det kan bli når naturen får ta Kirkeklokken

2 2015

seg til rette. Her finn vi buskar som har vakse til høge tre med gamle gravsteinar skjult inne i buskaset. Slike tilhøve finn ein ikkje oppe på Rossvoll kor tårnet skal stå. Her ser det ut til at det meste er på stell. Vi spør kva ho meiner om den nye trenden med bilete på gravsteinar og mykje pynting. – Her i Ulvik er folk nøkterne. Eg trur det er meir et byfenomen. Ofte gjeld det vel òg barn som døyr, og eg skjønar foreldra sin bunnlause sorg, seier ho. Nærmar seg måling igjen Ho tastar inn koden til sakristiet, og vi går inn i Ulvik-kyrkja frå baksida. Her hadde kyrkjetenaren kontor tidlegare. No heng det nye messehakel og stolaer i fire fargar til presten inne i skapet. Kyrkjerommet er dekorert i 1923 av Lars Osa, far til den kjende felespelaren Sigbjørn Bernhoft Osa. – Folk set pris på utsmykkinga, men dei var ikkje nøgde med dei harde kyrkjebenkane. Dei vart gjort breiare på åttitalet og fekk nye puter, fortel Fjeld. Ho skulle gjerne hatt penger til nye løparar på golvet. – Dei er modne for utskifting, men i budsjettsamanheng må vi vere nøkterne. Vi må alltid leggje fram eit budsjett som er i tråd med det vi treng mest. Vi kan ikkje spele oss på nokon måte. Men under 150-årsjubileet for kyrkja i 2009 var kommunen raus med oss. Då fekk vi òg malt kyrkja, men no nærmar det seg at vi må måle ho att, seier ho. Gjenmurte vedomnar Det flotte smijarnsgjerdet utanfor kyrkjegarden kan dei ta ut felt for felt

Ulvik kyrkje frå 1859. Kyrkja er bygd etter teikningar av arkitekt Linstow som òg teikna slottet i Oslo. Kyrkjeverje Nina Fjeld i raud kåpe.

når det treng vøling på verkstad. Kyrkja er ikkje freda slik som den mykje eldre kyrkja i nabobygda Granvin. Men ho er ifølgje Fjeld, listeført hos riksantikvaren, og alt som skal gjerast, må godkjennast av vernemyndigheitene. – Det er ikkje berre å setje i gang, og som regel tek det tid. Brannsjefen var her og ville ha opp fleire skilt, men det er ikkje berre å skru dei opp, seier kyrkjeverjen. Dei to svære, svarte omnane som står inne i kyrkja, er ikkje lenger i bruk, men er murte igjen. Dei var nok gode å ha ein gong i tida. I dei første åra etter at kyrkja vart bygd, var ho utan oppvarming. Fjeld peikar på døypefonten i kleberstein. – Den stammar frå stavkyrkja som stod her i bygda, seier ho. På tusen år har Ulvik hatt tre kyrkjer. Stavkyrkja stod i fire-fem hundre år før ho vart riven, og den vakkert utskårne kyrkjeportalen står i dag på Bergen museum. Kanskje kjem klokka frå 2015 i det nye klokketårnet og ein gong på museum, saman med stavkyrkjeportalen, men først må ho kome til Ulvik – frå klokkestøyperiet i Tønsberg.

Bedre trosopplæring i Fana Dåpssamtaler har fått et fastere opplegg. Nye tilbud til konfirmanter prøves ut. Og mange har fått fine opplevelser som tårnagenter. Tekst og foto: Tor Kristiansen I ti år har menighetene i Fana prosti jobbet planmessig med trosopplæring for barn fra null til atten år. Nå er kateketer og andre ansatte med ansvar for trosopplæring i prostiet samlet for å drøfte arbeidet på bispekontoret. Erfaringen er at mye fungerer godt, men her er også utfordringer.

Kateket Sven-Ove Rostrup og menighetspedagog Kristin Trætteberg, med Sondre på fanget, synes det er kjekt å dele erfaringer.

– Trosopplæring er krevende. Både for de ansatte og for oss som organisasjon er det viktig å lære av hverandre. Vi skal sikre kontinuitet og bredde, men også nå ut til flere, sier Sverre Johan Nærheim, rådgiver for trosopplæringen i Bjørgvin bispedømme. Sammen med rådgiver for undervisning; Torfinn Wang, samler han for tiden ansatte som driver med trosopplæring, i prosti etter prosti. De samler kunnskap og vil systematisere den. De ber også de ansatte balansere jobben og livet utenfor slik at de kan bli stående lenge i arbeidet. Fast opplegg Fana menighet har prøvd ut et fast opplegg for dåpssamtaler. De snakker om dåpskjolen og orienterer foreldrene om når luen skal tas av. Samtidig klargjøres dåpens innhold. Barn og foreldre kan også være med på babysang like etter dåpssamtalen. Dermed får dét å komme til kirken med barna et større innhold. Tårnagenter for 11-åringer fungerer fint i Birkeland menighet og begynner å gå seg til. Menigheten har også forsøkt med krybbevandring for toåringer og opplevde at en enkel vandring i kirkerommet var givende for de små og deres foreldre. I Austevoll har gudstjenesten fått et nytt innhold ved at konfirmanter dramatiserer tekster, og i Bønes fungerer

Kirkeklokken

2 2015

gudstjeneste for hele familien. Søreide har prøvd ut et opplegg med kunstkonfirmanter. De utfordres blant annet til å tegne og male illustrasjoner til søndagens tekst. Mange flotte kunstverk er skapt. Snart skal de stilles ut. Sommeravslutning for 13-åringer der menigheten presenterer det de kan være med på av fritidsaktiviteter når de begynner på ungdomsskolen, viste seg å være et populært tiltak i Fana. Supermandager Fana har også prøvd seg frem med supermandager i barne- og ungdomsarbeidet. Alle som jobber med barn og unge stiller, og mange tilbud avvikles på samme dag. Det er også mulig å spise middag før aktiviteten begynner. – Når du har prøvd ut et opplegg over flere år, er du trygg og blir ikke så stresset lenger, forteller Kristin Trætteberg, menighetspedagog i Slettebakken. Til stede er, foruten de som allerede er nevnt, kateketene Ingunn Myklebust og Carina Søfteland fra Birkeland menighet, kontorleder Karen Kvinge fra Austevoll, menighetspedagog Janne Torvestad og kateket Elisabeth Saxe Vinkler fra Skjold, barne- og ungdomsmusikere Kristin Engeberg fra Fana og Geir Endre Kristoffersen fra Søreide, menighetspedagog Eli Beate Nilsen fra Fana og Sven-Ove Rostrup, kateket i Bønes menighet. De deler også utfordringer. Flere menigheter har ikke ressurser til å gjennomføre alt, og når en stilling blir stående ledig en tid før en ny ansatt er på plass, blir noe av erfaringslæringen borte. – Det er inspirerende å dele erfaringer. Jeg tror vi i kirken må bli flinkere til å markedsføre det vi driver med, sier Rostrup.

Rådgiver for trosopplæringen i Bjørgvin bispedømme; Sverre Johan Nærheim (t.h.) gleder seg over det han hører. Ved hans side sitter hans kollega; rådgiver for undervisning; Torfinn Wang og menighetspedagog Eli Beate Nilsen.

TILLITSVALGTDAGER FOR KA-OMRÅDET I DELTA 8. OG 9. SEPTEMBER 2015 Tirsdag 8. og onsdag 9. september er det tillitsvalgtdager for KA-området i Delta på Thon Hotel Gardermoen. Alle tillitsvalgte samles disse dagene til opplæring og informasjon. Program og påmelding blir sendt ut fra Deltas hovedkontor.

Kurs i medbestemmelse høsten 2015 De sentrale tariffpartene i KA-området inviterer til todagers kurs i hvordan man i praksis ivaretar samhandlingen mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Kurset vil ta for seg de ulike møtepunktene mellom partene lokalt med utgangspunkt i lov- og avtaleverk som gjelder generelt for arbeidslivet i Norge, og for det kirkelige området spesielt. Målet for kurset er bevisstgjøring av medbestemmelsesordningen i fellesrådet. Høsten 2015 holdes det kurs på: Gardermoen 3.–4. september Værnes 5.–6. oktober Valg av sted er fritt. Mer informasjon og påmelding finner du på www.ka.no/kurs

Grasshopper midt- og frontmontertemaskiner med bensin eller dieselmotorer. 105 – 183 cm klippebredde. Grasshopper 721 DT 22hk Kubota diesel.

Grasshopper 124/ 24hk Briggs&Stratton bensin.

Wright lager robuste, lønnsomme og kompakte maskiner fra 90 – 132 cm klippebredde.

Green-Flame 650E

Effektiv bekjempelse av ugresset med Green Flame.Dette er den mest solgte modellen i Danmark. Den er lettkjørt og karakteristisk ved at gassflasken benyttes som kontravekt med balansepunkt over hjulene.

www.pkm.no

Postboks 4086, Gulskogen, 3005 Drammen • Tel.: 32 89 66 66 • salg@pkm.no

Kirkeklokken

2 2015

En mer synlig kirke

– om kommunikasjon og markedsføring Hvordan formulere et budskap? Hvordan komme på talefot med journalister og redaksjoner? Hvordan bruke sosiale medier og unngå fallgruvene? Hvordan planlegge kommunikasjons arbeidet? Disse og flere spørsmål vil boka «En mer synlig kirke» gi deg svar på. Boka er derfor en viktig bok for kirken og menigheten. Alle menighetskontor og fellesråd bør kjøpe den inn og drøfte sitt behov for kommunikasjon og markedsføring. Boka er en lettlest innføring i kommunikasjonsarbeid gjennom aviser, radio, fjernsyn, nettaviser og sosiale medier. Først når en sak blir omtalt i aviser, radio eller fjernsyn, er den viktig. Slik blir betydningen av medieomtale oppfattet. Med den digitale revolusjonen har vi fått flere arenaer for kommunikasjon, og de sosiale mediene har endret måten vi kommuniser på. Derfor handler boka om hvorfor og hvordan enkeltpersoner, menigheter og kirker kan bli synlig og aktive i det offentlige rom gjennom nettopp disse kanalene. En mer synlig kirke er spesielt skrevet for trosopplærere, kateketer, diakoner, prester, kirkeverger og frivillige medarbeidere i menighetene.

Tittel: En mer synlig kirke Forfatter: Oddbjørg Aasen Bjørdal Utgiver: IKO-Forlaget Målform: Bokmål Antall sider: 112 Utgivelse: 2015 Anmelder: Geir Møller Innholdet er samtidig relevant for enhver profesjon eller person som er opptatt av å bli mer synlig og aktiv i det offentlige rom. Ikke minst vil ledere i ulike posisjoner ha utbytte av å lese boka. Skal en organisasjon lykkes med sitt kommunikasjonsarbeid, må lederne prioritere arbeidet og gjøre det til et definert ansvarsområde, og medarbeiderne må få innføring og opplæring. Målrettet kommunikasjonsarbeid er ikke et uoverkommelig prosjekt. Denne boka hjelper deg i gang. Forfatter er Oddbjørg Aasen Bjørdal.

Hun er journalist med lang erfaring som nyhetsreporter, programleder, prosjektleder og redaktør for NrKs radio og fjernsyn. Bjørdal har vært leder for religiøse programmer i NRK fjernsyn.

Kongens fortjenestemedalje til Kjell Olav Haugen Ordfører Hans Antonsen overrakte Kjell Olav Kongens fortjenestemedalje i sølv på festen som ble holdt i Grimstad kulturhus i anledning Fjære menighets ungdom (FMU) sitt 30-års jubileum i 2009. Kjell Olav fikk medaljen for sitt store engasjement for ungdommen i Fjære gjennom 33 år. Ordføreren sa i sin tale at Kjell Olav gjennom disse årene har vist en enestående evne til å engasjere store ungdomsgrupper gjennom et utall av aktiviteter og tiltak samtidig som han har et sikkert blikk for den enkelte blant ungdommene og den enkeltes livssituasjon og utfordringer. – Han er en samfunnsbygger i øverste divisjon som både enkeltmennesker og fellesskap skylder stor takk, sa ordføreren.

– Vi som har kjent Kjell Olav alle disse årene og arbeidet sammen med ham i noen av dem, vet at hans arbeid med ungdom går langt utover normal arbeidstid. Hans varme menneskesyn og hans tillit blant denne aldersgruppen er påtagende. Vi er veldig stolte av å ha Kjell Olav som kollega! Denne medaljen fortjente han! Dette skrev Fjæreposten som er en nettportal for Fjære menighet, i 2009. (Se også neste side.)

Kirkeklokken

2 2015

Miniportrettet:

Navn: Kjell Olav Haugen Stilling: Kateket Sted: Fjære menighet i Grimstad kommune

Unge gir meg stor tro på fremtiden Tekst: Geir Møller – Hva går jobben din ut på? – Jeg har ansvar for konfirmantene og et stort ungdomsarbeid. Arbeidet er veldig variert med mye turer, samtaler, undervisning, busskjøring og ledertrening. – Hva liker du best med jobben? – Jeg liker å være sammen med ungdommen. De er så ærlige, og det skjer alltid noe. De gir meg inspirasjon og forhåpentlig inspirerer jeg dem også. At noen ungdommer kaller meg Kjekko, tar jeg som et godt tegn. – Hva gjør deg mest frustrert? – Folk som tar jeg selv høytidelig og tror de er bedre enn andre. – Hvilke egenskaper trengs i jobben din? – Ærlighet, en god porsjon tålmodighet og evnen til å se den enkelte. Godt humør er viktig og at du ikke tar deg selv høytidelig. Evne til å bygge relasjoner med frivillige og en god porsjon «hellig galskap» krydrer tilværelsen. – Hvordan vil du beskrive arbeidsmiljøet du er en del av? – Arbeidsmiljøet i vår menighet er utrolig bra. At jeg har vært i jobben i 39 år, sier vel sitt. Menighetsråd og fellesråd gir god støtte, og vi har en romslig kirkesjef som er flink å bakke oss opp med kurs om vi vil. Gode stabsturer har vi også. Vi er kanskje en av de få menighetene i Norge som disponerer «firmahytte» og får trening på treningssenter i arbeidstiden. Gode, frivillige medarbeidere er også uunnværlige. – Hvorfor er du medlem i Delta? – Jeg har fulgt Delta fra de het KFL og oppover. Jeg vurderte å melde meg inn i kateketforbundet, men jeg fylte ikke kravene til medlemskap. Derfor ble jeg i Delta og angrer ikke på det. – Hva kan Delta og Kirkeansatte gjøre for din yrkesgruppe? – Jeg synes Delta er flink til å følge opp sine medlemmer. Vi får god informasjon, og det er alltid hjelp å få. Kirkeansatte har en stor oppgave i å prøve å samle alle kirkeansatte under sin paraply.

Kirkeklokken

2 2015

Foto: Privat

– Hva driver du med i fritiden? – Jeg er en ivrig fotograf. Ellers har jeg et lite hus i Fjærland i Sogn som jeg reiser til så ofte jeg kan. At jeg er ivrig fotballsupporter og heier på Brann, snakker jeg ikke så høyt om nå, men jeg heier i motgang også. – Hvilken bok leste du sist? – Jakten på Olav den hellige. – Er det noen saker du brenner for eller opptatt av? – Jeg brenner for at alle må behandles likt – at vi alle er like verdifulle uansett hvem vi er. Noen har vært heldige i livslotteriet, andre ser ut til å ha vært uheldige. Jeg jobber for at kirken skal bli det stedet der alle føler seg hjemme. Jeg brenner også for at vi som er så heldige å ha omsorg for våre nye landsmenn/-kvinner, må være inkluderende. Til slutt vil jeg si at gjennom alle disse årene med ungdomsarbeid så har jeg stor tro på fremtiden. De unge er ofte mer fornuftige enn foreldregenerasjonen.

Sentralt kurs: «Møte med mennesker» Sted: Scandic Gardermoen, Jessheimvegen 467, Gardermoen Tid: 04.11.2015 kl. 09:30–06.11.2015 kl. 15:00 ➢ Hvorfor skal tilsatte i Den norske kirke yte god, individuell service? ➢ Hvordan møter vi folk i sorg og krise? ➢ Hva er det som avgjør hvordan folk opplever møtet med deg som tilsatt og din arbeidsplass? ➢ Hvordan skal vi ta vare på oss selv og våre kollegaer i møte med sterke inntrykk? ➢ Hva gjør vi når brukerne kommer med klager og kritikk?

Kursholder Seniorrådgiver Bjarne Kjeldsen, KA

Dette er noen av temaene som blir tatt opp når Kirketjenerskolens driftsstyre arrangerer kurset «Møte med mennesker» på Gardermoen 4.–6.november 2015. Kursopplegget er tverrfaglig, og tar utgangspunkt i deltakernes egne erfaringer. Kurset er godkjent som del av Kirketjenerskolen 3 og Gravplasskolen 3.

Deltakeravgiften inkluderer: ➢ Tredagers kurs med lunsj ➢ Overnatting 4.–6. november ➢ Middag 4. og 5. november ➢ Frokost 5. og 6. november ➢ Studiemateriell

Mål Deltakerne skal bli tryggere i situasjoner som kan være vanskelige. Målgruppe Kursets primære målgruppe er kirketjenere og gravplassarbeidere, men det er også åpent for andre kirkelig tilsatte (eksempelvis klokkere, kontortilsatte og kirkeverger). Temaer Temaene som tas opp, er knyttet til utford ringer målgruppen blir stilt overfor i møte med mennesker i forskjellige livssituasjoner: 1. Krisereaksjoner, sorg og riter 2. Likebehandling og service 3. Kommunikasjon, offentlighet og åpenhet 4. Klager og kritikk 5. Samarbeid, kollegastøtte og debrifing

Pris for kurs og overnatting Kirketjenere og gravplassarbeidere som har startet på enten Kirketjenerskolen eller Gravplasskolen, betaler redusert deltakeravgift: kr 1.500 Andre deltakere betaler ordinær deltakeravgift: kr 2.500

Vennligst kryss av for om du ønsker middag og overnatting når du melder deg på. Kryss også av for om du har begynt på Kirketjenerskolen eller Gravplasskolen eller ikke. Dersom kurset blir fulltegnet, har kirketjenere og gravplassarbeidere som har begynt på enten Kirketjenerskolen eller Gravplasskolen, fortrinnsrett. Påmeldingsfrist: Fredag 2. oktober 2015 Det er 30 plasser på kurset. Bekreftelse på kursplass sendes på e-post til deltakerne etter at påmeldingsfristen har løpt ut. Påmelding skjer elektronisk på www.ka.no under rubrikken «kurs». Alle deltakere får kursbevis ved fullført kurs. Kurset er sponset av OU-midler.

Kirkeklokken

2 2015

Bibelens kvinner

En heder til snarrådige og sterke kvinner En historie om Abigajil – en kvinne av datiden og en kvinne av i dag. Om Abigajil står det skrevet i 1. Samuelesbok kapittel 25 vers 3: «Mannen het Nabal og konen Abigajil. Hun var en fager og forstandig kvinne, men mannen var vond og vrang i all sin ferd…» Tekst: Heidi L. Moen Dette er en historie om en meget rik mann som, til tross for at han hadde fått god hjelp til å vokte sitt fe av Davids folk, nektet å være godhjertet tilbake da David sendte sine menn for å be om det mannen «hadde for hånden». Mannen var vrang og ville ikke gi bort noe til «fremmede». Han ville spare maten til sine egne. Da David hørte dette, ble han provosert og bestemte seg for å gå til krig mot denne rikmannen – og det var ingen planer om å spare noens liv.

og andres liv. Tro om Nabal ville gjort det samme for henne hvis det var hun som var årsaken til at David ville gå til krig? Mest sannsynlig ville han ha bannlyst henne og kastet henne ut av sitt hus uten å gi henne noe på veien. Kanskje ville han gitt henne til Davids menn så de kunne gjøre som de ville med henne. Men Abigajil hadde ikke den muligheten og måtte derfor bruke sin klokskap og sunne fornuft.

Berget sin mann og sitt folk Det er da kvinnen trer fram. Hun får høre at mannen har nektet dem mat, og snarrådig som hun er, steller hun i stand store mengder mat som hun drar David i møte med uten at mannen får vite om det. Hun tar umiddelbart på seg skylden for det inntrufne og ber David om å spare livet til de uskyldige menneskene. David tar imot gaven og stopper sitt oppdrag. «… Hadde du ikke vært så snar til å møte meg, ville det ikke vært en eneste mann igjen av folkene til Nabal når det blir morgen.» (Vers 34) Slik berget Abigajil sin mann og sitt folk. Hennes mann hadde et stort gjestebud, en konge verdig, men kunne ikke avse et brød til David. Da hun fortalte ham hva hun hadde gjort, ble hjertet hans som til stein, og han døde ti dager etterpå. Senere giftet David seg med Abigajil.

Tar på seg skyld for å skåne andre Så – hva er likheten mellom kvinnen fra det gamle testamentet og kvinner i dag? For meg står det klart fram. Utallige kvinner er også i dag er gift med slike menn som Nabal – ikke nødvendigvis rike, men menn som har harde hjerter. Om han var voldelig mot Abigajil vet jeg ikke, men også i dag er det mange kvinner som tar på seg skyld for sine menns dårlige handlinger og holdninger, bevisst eller ubevisst, for å skåne andre. De gjør det for å skåne ungene sine og/eller for å skåne seg selv mot omverdenens blikk på seg selv og det valget de har gjort.

Brukte sin klokskap og sunne fornuft Abigajil så at hennes manns holdning ville føre galt av sted og satset seg selv på at hun skulle klare å berge sitt eget

Elsker sitt barn som det er, og står imellom Mange kvinner har kontakt med sine barn bak sin manns rygg – ofte fordi barna ikke har levd opp til de forven-

Kirkeklokken

2 2015

tingene som faren har hatt for sitt avkom. Kanskje kan ikke faren tåle at barnet hans lever ut sin homofili, at skråplanet har blitt en levevei eller at barnet ikke valgte den utdanningen som faren hadde staket ut. Faren skjemmes over sitt barn og ser ikke at det er han selv som har problemet. Så blir mor den som er imellom – som elsker sitt barn som det er, men som heller ikke klarer å gi slipp på sin ektemann. (Og, ja, det kan godt hende at kjønnsrollene i dette bildet er byttet om i enkelte tilfeller, men jeg våger den påstand at det likevel er flest kvinner som står i den rollen.) Utvikler snarrådighet som holder familier sammen Det er svært sannsynlig, slik jeg ser det, at dette ikke var første gang Abigajil sto i denne situasjonen – at hun måtte gå imellom med sin klokskap – selv om det kanskje ikke alltid har handlet om krig. Uansett var hun snarrådig, og en slik snarrådighet tror jeg er opparbeidet gjennom erfaring. All erfaring er ikke til fornøyelse, men blir en nødvendighet for å overleve. Abigajil overlevde, og mange kvinner i dag overlever, fordi de «trener» på sin snarrådighet og evne til å bruke den når situasjonen krever det. Mange familier klarer å holde sammen til tross for store utfordringer nettopp fordi de har en sterk kvinne som klarer å stå i brasene og beskytte det som er viktig for dem. Og de gjør det ikke fordi de ønsker det, men fordi de må. Alle disse kvinnene fortjener å bli hedret, og min heder går til dem ved å skrive dette.

DELTA TILBYR:

GRATIS MEDLEMSKAP FOR NYE MEDLEMMER I 2 MÅNEDER!

Vi er så sikre på at du vil bli fornøyd med Delta at vi gir deg mulighet til å prøve oss ut gratis i to måneder. Benytt deg av vår telefontjeneste Delta Direkte! Få tilgang til våre gode og lønnsomme medlemsfordeler! Få din egen tillitsvalgt og bli med i din egen yrkesorganisasjon!

ME INN LD D I D EG AG !

Meld deg inn i dag, og vær medlem i 2 måneder helt GRATIS før du begynner å betale. Ta kontakt med vår tillitsvalgt, gå inn på våre nettsider www.delta.no eller ring Delta Direkte på 02125. Det er ikke mer å tenke på. Meld deg inn i dag! Tilbudet gjelder fra 8/4 - 8/8 2015

www.delta.no Delta – en arbeidstakerorganisasjon i YS. Tlf: 02125. E-post: direkte@delta.no

HAR DU LYST PÅ NYE UTFORDRINGER?

UNIK ANLEDNING TIL Å LÆRE, BYGGE KOMPETANSE OG PÅVIRKE EGEN ARBEIDSPLASS «Som tillitsvalgt i Delta har du en unik anledning til å bli bedre kjent med egen arbeidsplass. Samtidig som du får spennende og varierte arbeidsoppgaver…» Rundt i Norge har Delta tillitsvalgte som gjør en uvurderlig innsats for medlemmene. Nå er vi på jakt etter ny tillitsvalgt på din arbeidsplass!

Hvorfor skal du stille til valg som tillitsvalgt? Du får innflytelse på arbeidsplassen din. Du får en sentral rolle i de lokale lønnsforhandlingene. Du blir tatt med på råd ved tilsettingsprosesser. Du får anledning til å hjelpe medlemmer i spørsmål tilknyttet deres arbeidsforhold.

Oppgaver som tillitsvalgt i Delta: Du får ansvaret for å bygge team på arbeidsplassen din, og sammen med dette teamet jobbe med viktige ting for medlemmene dine: Ivareta ansattes rett til medbestemmelse, gjennom å delta i og påvirke beslutninger som gjelder virksomheten. Forhandle om lønn, arbeidstid og arbeidsvilkår. Følge opp enkeltmedlemmer og grupper av ansatte i forbindelse med f.eks omstilling og tilrettelegging av arbeidsplassen. Virker dette som en oppgave du kunne tenke deg? Da skal vi sørge for at du får den kompetansen du trenger gjennom opplæring og trening. Ta kontakt så skal vi sammen skape en bedre fremtid for alle ansatte! Velkommen til å bli en del av et spennende miljø!

Ta kontakt:

ME INT LD D ER IN I D ESS AG E !

KIRKEANSATTES LANDSSTYRE VERV NAVN

ADRESSE

MOBIL E-POST

Eldsbakkane 24, 5253 Sandsli

454 76 996

geir.moller@bergen.kirken.no

Heidi Lund Moen

Elvset, 7860 Skage i Namdalen

40644204

heidi.lund.moen@kirken.namdal.no

Faulus Korkunc

Nordenveien 9, 0755 Oslo

23629436/98878304

faulus.korkunc@oslo.kirken.no

Tormod Lystrup

Mårstien 8, 3033 Drammen

91843169

tlystrup@online.no

Karl Ivar Hildal

Åsvegen 22, 8610 Mo i Rana

90838666

karl.ivar.hildal@rana.kommune.no

Evjenvegen 123, 9024 Tomasjord

920 46 139

Forbundsleder og redaktør for Kirkeklokken:

Geir Møller

Nestleder og sekretær: Økonomiansvarlig:

Styremedlem og redaksjonsmedlem: Styremedlem: Vara:

Sonja I. Skogvoll

Kristin Rudberg Smestad Adolph Tidemandsgate 29 A, 2000 Lillestrøm 66938950/93683687

kristin.rudberg.smestad@skedsmo.kommune.no

Morten Lager

morten.lager@gmail.com

Prestegårdsveien 44, 1791 Tistedal

69191203/90753131

sonja.skogvoll@kirken.tromso.no

KIRKEANSATTES FYLKESKONTAKTER FYLKE

KONTAKTPERSON ADRESSE

MOBIL

E-POST

1. Østfold

Morten Lager

69191203/90753131

morten.lager@gmail.com

2. Akershus

Kristin Rudberg Smestad Adolph Tidemandsgate 29 A, 2000 Lillestrøm 66938950/93683687

Vara 3. Oslo

Åse Bjørsvik

Prestegårdsveien 44, 1791 Tistedal Grefsenveien 41, 0485 Oslo

kristin.rudberg.smestad@skedsmo.kommune.no

67059049/ 922 30 358 ase.bjorsvik@nittedal.kirken.no

Jan Einar Hals

98660026/23629802

jan.einar.hals@oslo.kirken.no

Faulus Korkunc

Nordenveien 9, 0755 Oslo

23629436/98878304

faulus.korkunc@oslo.kirken.no

4. Hedmark

Ivar Klundby

Eriksrudsvegen 212, 2836 Biri

41433480

5. Oppland

Vidar Aas

2660 Dombås

95969202

Odd Ragnar Bredviken

2770 Jaren

91150660

Tormod Lystrup

Mårstien 8, 3033 Drammen

91843169

tlystrup@online.no

Hans Nordal

Gamle Ringeriksvei 53, 3408 Tranby

99618711

hans.nordal@lier.kommune.no

7. Vestfold

Astrid Hansen

Øgårdsveien 24, 3120 Nøtterø

41222710

teie@kirken.notteoy.no

8. Telemark

Stein Amundsen

Elsetveien 144, 3731 Skien

90934841

Vara

Vara 6. Buskerud Vara

Vara

vidar.aas@dovre.kyrkja.no

Bertha C. Gautefall Hiis Gartneriveien 2, 3770 Kragerø

35986363/40477336

bertha.hiis@kragero.kommune.no

9. Aust-Agder

Kjell Olav Haugen

Svartedabbe 46, 4870 Fevik

93217137/37047763

koh@grimstad.kirken.no

Vara

Tone Helene Strat

4980 Gjerstad

91809755/37095953

to-strat@online.no

10. Vest-Agder

Harry Omdal

Wolframveien 32 B, 4629 Kristiansand S

90642595

harry.omdal@gmail.com

11. Rogaland

Helge Brunstad

Malthaugsvingen 29, 4046 Hafrsfjord

99610003

helge@sunde-menighet.no

Vara

93652805

cecilie.skretting@rege.menighet.no

12. Hordaland Geir Møller Eldsbakkane 24, 5253 Sandsli 13. Sogn og Fjordane Gunnar Orrestad Fagervik 6872 Luster

55990062/45476996 99297488

geir.moller@bergen.kirken.no gunnar.orrestad@gmail.com

14. Møre og Romsdal Geir Falck

Rabben 28, 6390 Vestnes

90 21 74 04

geirfa@online.no

15. Sør-Trøndelag

Bjørn R. Øyangen

Ranheimsvegen 63 B, 7053 Ranheim

45619820

16. Nord-Trøndelag

Heidi Lund Moen

Abel Meyers gt. 10,7800 Namsos

40644204

Heidi.lund.moen@kirken.namdal.no

17. Nordland

Karl Ivar Hildal

Åsvegen 22, 8610 Mo i Rana

90838666

karhil@online.no

Bjørn Slettjord

Sørvillen 16, 8610 Mo i Rana

95726272

bjorn.slettjord@rana.kirken.no

Sonja Skogvoll,

Evjenveien 123, 9024 Tomasjord

92046139

sonja.skogvoll@kirken.tromso.no

Mogens Olsen

Tomasjordnes 59, 9024 Tomasjord

46970973

mogens.olsen@kirken.tromso.no

Åsmund Johansen

Boftsa, 9845 Tana

41464938/78927251

aasjoha2@online.no

Vara 18. Troms Vara 19. Finnmark

Cecilie Midttun Skretting Gardshaugvegen 112, 4053 Ræge

Kirkeklokken

2 2015

Frydefull Når det blømer i Hardanger, så blømer det på mi grein… Småfuglen syng sine sanger Frydefull sit eg på stein og lyttar og kjenner på gleden over livet og ein ny, fin dag… Brått forduftar den herlege freden av lyd frå ei motorsag

- Ingalis

INNMELDINGSBLANKETT Fylles ut av Delta NAVN

FØDSELSNR.

INNMELDINGSDATO

ADRESSE

PERSONNR.

MEDLEMSNR.

POSTNR.

STED

TLF. PRIV.

MOBIL

Fylles ut av verver

E-POST

MEDLEMSNR.

ARBEIDSGIVER

NAVN

ADRESSE

POSTNR.

STED

TLF. ARB.

POSTNR.

ARBEIDSSTED ARB. GIVER

STILLINGSKODE/-BETEGNELSE ÅRSLØNN I 100% STILLING

FAST ANSATT I %

VIKAR I %

ØNSKER MEDLEMSKAP I FØLGENDE YRKESORGANISASJON

ØNSKER PREMIE NR. BESKRIVELSE AV PREMIE

Kryss av Jeg er ikke Delta-medlem fra før, men ønsker å melde meg inn i Delta og registrere meg i Kirkeansatte Jeg er medlem i Delta og ønsker å registrere meg i Kirkeansatte. Mitt Delta-medlemsnummer er For at jeg skal kunne dra full nytte av alle medlemsfordeler, samtykker jeg i at nødvendige opplysninger om mitt medlemskap gis til YS og Deltas samarbeidspartnere. DATO OG STED

HUSK MEDLEMSFORDELENE! Ønsker du YS-innbo fra i dag - ring 03100 eller ta kontakt med ditt nærmeste Gjensidigekontor.

UNDERSKRIFT

Innmeldingsblankett sendes til: Delta, Postboks 9202 Grønland, 0134 Oslo. Du kan også melde deg inn på www.delta.no

www.delta.no

Vervekampanje! Kirkeansatte i Delta vil vokse! Verv medlemmer, og vinn flotte premier! Fra 1. februar til 31. desember 2015 kan du vinne flere premier i tillegg til de ordinære vervepremiene du får fra Delta. 1. premie: Gavekort fra Elkjøp – verdi kr 1.500

2. premie: Delta-koffert

– verdi kr 1.500

3. premie: Delta-fleecejakke, rett modell – verdi kr 300

4. premie: Turkis Rosendahl termokanne – verdi kr 199

5. premie: Klokke med 3 holdere – verdi kr 140

6. premie: Klokke med 3 holdere – verdi kr 140

Én vinnersjanse pr. vervet medlem til Kirkeansatte i Delta. Send e-post eller SMS til Sonja Skogvoll for å få registrert din verving til kampanjetrekningen: sonja.skogvoll@kirken.tromso.no, tlf: 920 46 139 Merk e-posten med Vervekampanje 2015.