Vi og barna 1/2015

NR. 1 2015

VI OG BARNA FAGBLAD FOR YRKESORGANISASJONEN NULL TIL ATTEN

Prader-Willis syndrom Side 4

Alle har rett til planleggingstid Side 9

Barne- og ungdomsarbeiderens stilling i arbeidslivet Side 11

Knekker koder i babyhjernen Side 14

Barn og mediebruk: Pekefingergenerasjonens godvilje Side 18

Vold i nære relasjoner Side 22

NULL TIL ATTEN-LEDEREN N

Jill Hellem JJi Jil

Foto: Merete Vonen

Medlemspleie og alt det der…

Det er lett å få følelsen av å drukne i en haug av arbeid med å tilrettelegge og tilby faglige temakvelder rundt omkring i landet. Da er det gøy å se at det kommer så mange på temakveldene!

Når man kan se gjennom havet av datoer, plakater og pakker som skal hit og dit, at så mange dukker opp og har glede av temakveldene, er det virkelig verdt alt arbeidet. Det krever imidlertid mye organisering, og til tider er det svært hektisk. Vi skal være gode. Vi i styret i Null til atten skal tilby, og du skal få mye for medlemskontingenten.

Men det er ikke bare dét dette handler om. Det handler også om å skape yrkesfaglig identitet, bevissthet og stolthet. Vi må snakke frem våre yrkesgrupper innen oppvekst. Vi kan ikke sitte på hver vår «yrkes-tue» og si at den ene yrkesgruppen er så mye bedre enn den andre. Her må vi se helhet på arbeidsplassene: – helhet på sykehusene mellom for

eksempel barnepleier og jordmor – helhet mellom barnehagelærere, barne- og ungdomsarbeidere og assistenter i barnehage – helhet mellom lærere, barne- og ungdomsarbeidere og assistenter i skole Skal vi ha kvalitet på tilbudet, må vi dra nytte av kompetansen til de yrkesgruppene som arbeider sammen hver dag til det beste for barna. Vi må også bidra til å gjøre kompetansen enda bedre.

Null til atten har et samarbeid med Folkeuniversitetet på Vestlandet.

Sammen har vi søkt og fått tildelt BKA-midler – det vil si midler fra Program for Basiskompetanse i Arbeidslivet. Programmet forvaltes av VOX – Nasjonalt fagorgan for kompe-

www.delta.no

tansepolitikk – som er underlagt Kunnskapsdepartementet. Ordningen er et ledd i regjeringens kompetansepolitikk og skal bidra til at voksne får nødvendig kompetanse til å mestre krav og omstilling i arbeidslivet.

Midlene vi har fått tildelt, gjør at vi er i ferd med å kunne tilby fagopplæring i barne- og ungdomsarbeiderfaget kombinert med opplæring i grunnleggende ferdigheter fem forskjellige steder i landet denne våren. Mange assistenter som har arbeidet i skole/ barnehage i mange år, trenger bare den teoretiske delen for å kunne gå opp til eksamen i barne- og ungdomsarbeiderfaget. Vi ser at utfordringen for mange er å sette seg på skolebenken igjen etter mange år i arbeidslivet. Blir tiltaket vellykket, vil vi fortsette å tilby dette også andre steder i landet.

Les mer om fagopplæringstilbudet på våre nettsider.

Følg oss på våre nettsider: http://nulltilatten.no Her finner du informasjon, aktivitetskalender og medlemsfordeler.

Du kan også melde deg på kurs og utdanninger.

INNHOLD

4 Fagtema Prader-Willis syndrom .......................................4 Skolesidene Alle har rett til planleggingstid ......................9 – Regelverket ..................................................... 10 Barnehagesidene Barne- og ungdomsarbeiderens stilling i arbeidslivet ........................................................ 11 – Om Fafo ............................................................ 11 Sykehussidene Knekker koder i babyhjernen ....................... 14 Frihet for barneføtter! ................................... 16 Babyer trenger å sove på det ....................... 17

20 Pekefingergenerasjonens godvilje ............ 18 Grønnere barnehager – et miljøprosjekt for framtida ................... 20 Vold i nære relasjoner Alle kommuner skal være tilknyttet et krisesenter ................................ 22 Snakk om vold – sett ord på det som er ugreit! ................... 22 Små vitner til vold ............................................ 23 Blir du utsatt for noe som er vondt og vanskelig, fra noen nær deg? ................. 24 Kommunikasjon og nærvær mellom barn og voksne ................................... 25

26 Deltidsansatte kan ha rett til økt stillingsstørrelse ...................................... 27 Bokomtaler – Drømmeløven ................................................. 28 – Mobbing i barnehagen ................................. 28 – Å arbeide i barnehagen ............................... 29 Forbundsoversikt ............................................. 30 Har Delta riktige opplysninger om deg? .......31 Innmeldingsblankett ....................................... 31 YS’ innboforsikring gjennom Gjensidige .. 32

Delta utvider sitt medlemsområde ........... 26

Våren er her!

Våren – undrenes og undringens tid – er her! Ta barna med ut i naturen! Se hvordan den våkner til liv! Undre dere sammen over alt det fantastiske som skjer!

Null til atten og Vi og barna tar gjerne imot gode, søte, rare og morsomme historier og bilder fra alt dere opplever! Men husk: All publisering av bilder med identifiserbare barn, må være godkjent av barnas foresatte!

Vi ønsker alle medlemmer og lesere en riktig god vår!

Vi og barna utgis av Null til atten

ØMERKE ILJ T M 0672

Forsidefoto: Colourbox.com

Annonsemateriell: Digitalt, pdf eller eps.

Henvend redaktør, tlf. 932 44 248 Abonnement: 200 for ikkemedlemmer – elever gratis Opplag: 8.750 Grafisk produksjon: Merkur Grafisk AS, Oslo

colorlab.no

M

The Norwegian Color Research Laboratory

er

S

Annonsepriser: Baksiden 4 farger kr 12.000 Helside 4 farger kr 10.000 Helside sort/hvitt kr 5.000 Halv side 4 farger kr 5.000 Halv side sort/hvitt kr 2.500 Kvart side 4 farger kr 2.500 Kvart side sort/hvitt kr 1.250 Henvend redaktør, tlf: 932 44 248

2041

Besøksadresse: Strandgaten 9, 5013 Bergen Postadresse: Postboks 433, Sentrum, 5805 Bergen Tlf./faks: 932 44 248/85 02 85 39 E-post: mariann.fjeldstad@delta.no Internett: http://www.delta.no

Utgiver: Null til atten Postadr: Postboks 433 Sentrum, 5805 Bergen Redaktør: Mariann Fjeldstad Delta/Null til atten, Postboks 433 Sentrum, 5805 BERGEN Tlf: 932 44 248 E-post: mariann.fjeldstad@delta.no

kur

G r a fi s

kA

FAGTEMA

Prader-Willis syndrom Prader-Willis syndrom (PWS) er en medfødt tilstand som kjennetegnes av varierende grad av utviklingshemning og/ eller lærevansker, fedme og et karakteristisk utseende.

Tilstanden ble først beskrevet i 1956.

Tekst: Mariann Fjeldstad Foto: Frambus arkivfoto Det er internasjonalt anslått en forekomst på én per 25.000 fødsler.

Dette er sannsynligvis et for lavt tall ettersom mange tidligere ikke fikk diagnosen. Tilstanden forekommer hos begge kjønn og i alle folkeslag. De fleste med Prader-Willis syndrom er den eneste i familien med dette.

regionen involverer fenomenet genetisk preging (imprinting). Flere mekanismer kan bidra til tilstanden PWS. Det vanligste er mangel på en liten bit av det aktuelle kromosomet.

Dette ses i cirka 70 prosent av tilfellene. Maternal uniparental disomi (UPD), hvor begge halvdelene av regionen kommer fra mor og ikke én fra hver av foreldrene, forekommer hos cirka én av fire.

Årsak

Symptomer

Årsaken er genetisk og skyldes mangel på det faderlige bidraget til kromosom 15q11–13 som er lokalisert på den lange armen av kromosom 15. Denne

I dag blir de fleste diagnostisert ved hjelp av genetiske tester i nyfødtperioden. Riktig oppfølging har en positiv innvirkning på helse og livskvalitet. Den sentrale oppgaven med å unngå den karakteristiske fedmen og utfordrende atferd setter store krav til omgivelsene. Man ser at disse problemstillingene letter når behandling med veksthormon (VH) og andre tiltak blir satt inn på et tidlig stadium fra seks til 18 måneders alder. Mye av omsorgen til personer med PWS er erfaringsbasert, men er i den senere tid også i økende grad dokumentert i forskning.

Spedbarnsalder

Å være sykelig opptatt av mat, hører med til Prader-Willis syndrom. For å forebygge at barna blir svært overvektige, trenger de derfor faste regler og rutiner og etterhvert gjerne skriftlige avtaler rundt mat, spising og måltider.

I nyfødtperioden har barn med PWS i varierende grad uttalt slapp muskulatur (hypotoni), nedsatt sugeevne og lite spontanmotorikk. Mange blir matet med sonde de første ukene eller månedene. Spise- og ernæringsvansker preger første og ofte andre leveår.

Barna har som regel et stort søvnbehov, og mange foreldre beskriver den første tiden som svært arbeidskrevende. Mye av den første spedbarnstiden går med

til soving og spising, og det er ofte problematisk å få i dem nok mat.

Alt barna skal gjøre, tar lang tid, de trenger lang tid på å bearbeide inntrykk, det er krevende for dem å fokusere lenge og ofte sovner de. De er generelt passive, pludrer lite og har ofte en svak stemme/svake skrik. Alle disse trekkene endrer seg gradvis i løpet av det første leveåret. I løpet av førskolealder vil problematikken rundt spising og mat endre seg, og barna vil få en oppmerksomhet rettet mot mat, som de voksne må styre. Det er viktig å komme tidlig inn i gode rutiner rundt måltider.

Forsinket psykomotorisk og språklig Barn med PWS har i varierende grad en forsinket psykomotorisk utvikling.

Dette innebærer også forsinket språk- og taleutvikling. Ordene kommer

FAGTEMA

Mens de er små, er barn med PWS som regel både sosiale og blide. De observerer og leker, men har et kort minnespenn og trenger lang tid på bearbeiding. De har ofte en forsinket utvikling både psykomotorisk og språklig.

Det er også viktig at syn og hørsel er undersøkt og følges opp jevnlig.

I opplæringsøyemed er forutsetninger og funksjon viktigere enn diagnose, men et godt kjennskap til diagnosen, er helt nødvendig for å få en god forståelse av det enkelte barnets behov.

Grunnskolealder (6–16 år)

senere, og det kan se ut som om det ekspressive språket er mer forsinket enn det impressive. Det vil si at deres språkforståelse kan være bedre enn det de selv kan uttrykke.

Personer med PWS har et kort minnespenn, spesielt på det auditive området, og de trenger lang tid til bearbeiding. De har en relativt bedre visuell styrke og et bedre langtidsminne.

Små barn med PWS er som regel sosiale og blide barn som observerer mye og liker å ha folk rundt seg. Deres atferd kan etterhvert endre seg. De kan bli mer sta og rigide, få raseriutbrudd eller trekke seg helt tilbake. De er svært avhengige av struktur og forutsigbarhet.

Kartlegging Det er viktig å komme tidlig i gang med stimulering og tiltak som vil gi barna

best mulig forutsetninger for å mestre og å utvikle seg. Barn med PWS er først og fremst barn med individuelle egenskaper som utvikler seg i samspill med sine omgivelser.

Stimulering og trening må derfor være basert på observasjoner, undersøkelser og kartlegging i tillegg til informasjon fra foresatte. Dette vil sikre at det enkelte barns forutsetninger danner grunnlaget for barnets individuelle opplæringsplan (IOP). Gode hjelpemidler i en slik kartlegging kan være systematisk, løpende observasjon og bruk av pedagogiske kartleggingsverktøy på ulike utviklingsområder som: • språk/kommunikasjon • lek/samhandling • sosialt og emosjonelt • kognitive ferdigheter • selvhjelpsferdigheter/ADL • motorikk/sansemotorikk

En elev med Prader-Willis syndrom (PWS) har sammensatte lærevansker.

Skal han/hun få et godt og tilpasset skoletilbud, er god tilrettelegging vesentlig. Først må vi vite hvilke behov eleven har. Det får vi blant annet gjennom kunnskap om diagnosen: • overføring av kunnskap om og observasjon av eleven fra barnehage og foreldre • tverrfaglig tilnærming der foreldre, skole, pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT), fysioterapeut og logoped med flere jobber sammen for å finne fram til realistiske opplæringsmål, metoder, materiell og hjelpemidler • kartlegging og tester utført av PPT, eventuelt habiliteringstjenesten eller barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) for å få et så nyansert bilde som mulig av den enkeltes ressurser og behov • motoriske tester utført av fysioterapeut Det er viktig å tenke gjennom testsituasjonen før man tester barn og unge med PWS. Funksjonen kan være ujevn og avhengig av dagsformen, dessuten blir de fort trøtte og orker ikke så mye på en gang. For de fleste vil det være nyttig med gjentatt testing for å få en riktig funksjonsprofil.

Hovedtyngden av personer med PWS har lærevansker. Om lag fem prosent

FAGTEMA fungerer i normalområdet, og omtrent like mange er alvorlig utviklingshemmet.

Resten befinner seg i grenselandet til normal fungering.

De fleste med PWS har svake sosiale ferdigheter og tar hovedsakelig kontakt med voksne. De er opptatt av rutiner og systemer og har liten evne til tilpasning eller forandring i nye situasjoner. De har lav frustrasjonsterskel og svak impulskontroll, i tillegg er de ofte engstelige. Sosiale vansker og tilkortkomming i forbindelse med å holde diett og å følge avtaler, gjør at mange er sårbare og har et dårlig selvbilde.

Mange barn med PWS er atferdsmessig og følelsesmessig mer labile enn jevnaldrende med utviklingshemming. I ett øyeblikk kan de være positive og samarbeidsvillige, i neste kan de falle inn i et umodent og inkonsekvent handlingsmønster. Selv om det på forhånd er inngått avtaler om mat eller penger, kan alt plutselig låse seg. De er ofte mistenksomme og vil kunne føle seg urettferdig behandlet selv om restriksjoner er kjent og avtalt på forhånd.

Problematferd kan også være at de ikke skiller mellom mitt og ditt, spesielt i forhold til mat eller penger som igjen kan omsettes til mat. Problemet er like stort ute som hjemme. Andre elevers matpakker, ja selv søppelbøtta, kan være en stor fristelse.

For alle med PWS må det innarbeides faste, klare rutiner og avtaler, gjerne skriftlig, i forhold til mat, penger, fysisk trening, sosial kontakt og hygiene.

Tilrettelegging for læring og utvikling Tilrettelegging i skolen tilsier blant annet et godt fysisk og psykisk miljø.

Elever med PWS har behov for en godt strukturert hverdag og voksenstøtte i de fleste sosiale sammenhenger. God tilrettelegging i skolen tilsier blant annet oversiktlige arbeidsplaner og gjerne med sjekkliste/huskeliste.

Dette tilsier god struktur i hver enkelt dag og hver enkelt aktivitet. Dagene kan gjerne være like. Det viktigste er at eleven vet hva som skal skje til enhver tid. Brudd i rutinene kan skape engstelse og usikkerhet. Faste rutiner

Mindre muskelmasse og slapp muskulatur hos disse barna gjør det ekstra viktig med fysisk aktivitet. Ballspill og andre leker som har enkle regler og som er like for hver gang, gir trygghet og bidrar til at barna kan fungere godt sammen med andre. God tilrettelegging er viktig for at de skal oppleve mestring og for å forebygge sosiale vansker, problematferd og et dårlig selvbilde.

i forhold til mat og måltider er spesielt viktig.

Overganger kan være vanskelige og må forberedes. Mange har behov for et mindre rom/base der de kan trekke seg tilbake for undervisning og trening i liten gruppe. Noen lærer best i én-tilén-situasjoner. Uteområder må gi mulighet for fysisk aktivitet ved at det for eksempel anlegges treningsløyper som også andre barn kan ha glede av.

Elever med PWS trives best i et oversiktlig og forutsigbart miljø der de har oversikt over skoletimen, over dagen, over hva som skal skje, hvor de skal være og hvem de skal være sammen med. Å bruke samme rutiner og framgangsmåter i flere fag er bra, og avtaler bør være klare enten de er skriftlige eller muntlige. Å ha god oversikt skaper trygghet. I en atmosfære av aksept, respekt, tillit og med mye humor, vil en elev med PWS ha det bra og lære mye.

Det kan være vanskelig for dem å kontrollere følelsene i uventede situasjoner som for eksempel ved forandring av rutiner, når de mister noe, ikke får det de tror eller det er noe med mat/måltider. Får eleven et negativt

følelsesutbrudd, så prøv ikke å snakke ham eller henne til fornuft. Skjerm eleven, og vent. Snakk om det senere når han/hun er rolig. Be eleven hjelpe deg med å løse problemet. Du kan for eksempel si: «Jeg ble lei meg da du fikk utbruddet. Hvordan skal vi ha det for å unngå at det oppstår igjen?» Elever med PWS vil gjerne være hjelpsomme og har mye humor. Utnytt det til å avverge «eksplosjoner».

Samarbeid med hjemmet Samarbeid med hjemmet er viktig fordi eleven ikke alltid er i stand til å formidle hva som skjer på skolen. Det kan være vanskelig for eleven å få med seg alt, og han/hun kan streve med å gjenkalle det hjemme. Samarbeid med hjemmet er også viktig når en skal tilrettelegge på skolen, lage en IOP og finne fram til realistiske mål for den enkelte. Dessuten må man samarbeide tett om, og ha klare regler for, hva eleven skal spise på skolen. I tillegg bør man ha en åpen dialog om atferdsproblemer som kan oppstå. Løpende, god kommunikasjon og erfaringsutveksling mellom hjem og skole vil være med på å skape stabilitet, trygghet og

FAGTEMA tydelige grenser for et godt utviklingsog opplæringsmiljø.

Hjemmet, skolen, SFO og avlastningstilbud bør ha tett kontakt og ha felles regler for hvordan vanskelig atferd og store sinneutbrudd skal takles. De bør ha klare avtaler for når, hvordan og hvilken mat eleven skal spise. De aller fleste med PSW er mer engstelige enn andre. Reglene vil skape trygghet for eleven og de som er rundt ham/henne.

Ofte kan en kontaktbok være fint.

På skolen har eleven kontakt med mange voksne – kontaktlærer, spesialpedagog, fysioterapeut, assistenter, personalet i SFO og flere. Godt samarbeid mellom de voksne med felles forståelse og samme holdninger til avtaler, planer, struktur og rutiner, gjør at skoledagen blir forutsigbar, enhetlig og oversiktlig for eleven.

Assistentens rolle er viktig fordi de fleste med PWS vil være avhengig av støtte store deler av skoledagen.

Assistenten bør derfor være med i all planlegging og organisering.

Fysisk aktivitet

lese og skrive noe senere enn andre. De aller fleste lærer imidlertid å lese før de begynner på ungdomsskolen. Mange er flinke til å lese. De har også god visuell rom- og retningsforståelse.

Dette er en styrke i forhold til den første leseopplæringen. Fordi de er visuelt sterke, er det en fordel at all tekst og all lesing, kommer sammen med bilder. Målrettet bruk av bilder før lesing tar til, styrker forforståelsen.

Fabulerende skriving er vanskelig, så la dem gjerne skrive selvopplevde historier og gjerne med bruk av bilder.

De fleste barn med PWS har matematikkvansker. Undervisningen bør legges til rette praktisk og konkret ut fra hva eleven kommer til å ha bruk for i sitt voksne liv. Tid, penger og egen økonomi, bank og posttjenester, mål og vekt er viktige områder og bør trenes i naturlige situasjoner i forbindelse med aktiviteter i dagliglivet (ADL) og sosial trening.

Sosiale ferdigheter bør vektlegges og trenes hele livet. De har vansker med å tolke sosiale signaler, og de har vansker med å sette seg inn i andres

sted. De kan gjerne si de riktige tingene, men handler ikke etter den tilsynelatende, verbale forståelsen. De kan bli utrygge hvis de kommer opp i sosiale situasjoner de ikke er forberedt på.

Derfor bør de trene på hensiktsmessig kontaktform – som for eksempel å ikke avbryte samtaler og ikke stå for nær den en snakker med. Gode aktiviteter er å lære enkle leker og lekeregler og å trene på turtaking og rollelek. Rollespill sammen med voksne som er gode modeller for dem, er fint.

Elever med PWS skal delta i alle sosiale settinger som skolen har ansvar for, på lik linje med de andre elevene.

Det krever planlegging og nært samarbeid i forhold til alle dager som skal markeres med mat og drikke gjennom skoleåret. Alle må få delta selv om de har et spesielt forhold til mat.

Selvbildet styrkes dersom arrangementene er riktig tilrettelagt, og elevene får muligheter til mestring.

I en trygg og god setting med voksne de kjenner og har tillit til, vil elever med PWS kunne utfolde seg og lære mye. De vil imidlertid aldri bli helt selvstendige.

Barn med PWS har mindre muskelmasse enn andre på samme alder. De har lav muskelspenning og nedsatt styrke, koordinasjon, balanse og utholdenhet. De har nedsatt grovmotorikk, men bedre finmotorikk. Kroppsbevisstheten er nedsatt og de er makelig anlagt. Derfor er fysisk aktivitet svært viktig for dem. De må både motiveres, settes i gang og ha hjelp til å fullføre for eksempel en fast treningsløype. De aller fleste har behov for oppfølging av fysioterapeut.

Skolefaglig funksjon Utviklingshemning svekker evnen til læring og gjør det vanskelig å generalisere eller overføre ny kunnskap. Alle lærer imidlertid dersom oppleggene er tilpasset deres kapasitet og utviklingsnivå. Dårlig korttidshukommelse gjør det nødvendig med hyppige repetisjoner. Effektiv innlæring krever bruk av alle sanser. Elever med PWS får mest funksjonelle ferdigheter når undervisningen blir gjort konkret, med langsom progresjon og knyttet opp mot naturlige situasjoner. De fleste lærer å

Finmotorikken er ofte mye bedre enn grovmotorikken hos barn med PWS. Aktiviteter som utfordrer konsentrasjonen og øye/hånd-koordinering er fint. Det kan være maling som her, men også bruk av datamaskin. Alle vil trenge en særskilt utredning av sine ferdigheter og behov og en individuell opplæringsplan i skolen.

FAGTEMA De vil alltid trenge tilsyn i forhold til mat, penger, fysisk trening og sosial aktivitet. Det er viktig med en positiv tilnærming til eleven og alltid fortelle eleven hva han/hun kan gjøre og aldri hva han/hun ikke skal gjøre. Overfor mange elever vil positiv forsterking være effektivt.

Gode råd: • Gi ønsket atferd positiv oppmerksomhet. Ros er et godt hjelpemiddel.

• Før dagbok over positiv og negativ atferd – særlig i vanskelige perioder.

• Bruk et belønningssystem. Gi ros i tillegg. Mat må ikke benyttes.

• Bruk av belønning må skje samordnet i elevens miljø.

• Ta så langt som mulig eleven med i utarbeidelsen av belønningssystemet.

Konsentrasjon Elever med PWS har ofte dårlig korttidshukommelse og trenger korte økter med mye repetisjon. Els elever med store lærevansker kan godt lære å betjene en datamaskin. Dens funksjoner kan på mange måter tilpasses elevens forutsetninger, og eleven vil få utnyttet sin langtidshukommelse som ofte er god.

Finmotorikken er gjerne mye bedre enn grovmotorikken, og puslearbeid er derfor ofte til stor glede. En datamaskin er velegnet til mange former for puslearbeid samtidig som samarbeidet med maskinen trener og opprettholder øye/hånd-koordinering. Dette bør ikke komme i konflikt med behovet for fysisk aktivitet, men brukes bevisst som metode for aktivitet og læring samt anledning til å oppleve mestring.

Mange elever med PWS har vansker med å strukturere seg selv og sitt arbeid. En datamaskin med riktig programvare bidrar til å gi eleven nye oppgaver i riktig tempo og vanskelighetsgrad.

å trene språkforståelse på forskjellige nivåer og innenfor forskjellige emner.

De kan for eksempel gi anledning til å skape bilder og manipulere disse sammen med eleven mens man snakker om det som skjer i bildet.

Lese- og skriveinnlæring Elever med PWS har lese- og skrivevansker. Lese- og skriveinnlæringen er en komplisert prosess, og deler av denne prosessen gjør det nødvendig med omfattende trening. Nitidig trening kan imidlertid virke svært frustrerende for disse elevene som ofte strever med motoriske vansker og/eller synsproblemer. Svekket evne til øye/håndkoordinering kan gjøre det svært vanskelig for hånden å utføre det øyet ser og hjernen planlegger. Slike problemer kan medføre at mye ressurser går med til å føre et skriveredskap for eksempel, og mindre blir igjen til konsentrasjon om det som skal læres.

For å gjøre treningen lystbetont for eleven, kan en datamaskin med riktig programvare brukes til å automatisere kunnskapen om bokstavenes form og tilhørende språklyd.

Skriftlige ferdigheter Eleven har behov for å få trening i å skrive på maskin slik at teksten blir slik han/hun vil. Hensikten må være å lære enkle grep for å skrive og redigere og på sikt kanskje også sette inn bilder i en tekst. Her er det svært viktig at eleven får god tid til å erverve seg nye ferdigheter i en rolig, ryddig og støttende atmosfære.

Datamaskinen kan skrive med samme skrift hver gang, og ordbildet blir dermed tydeligere og lettere å kjenne igjen. Skjermens lysende flate og fysiske avgrensing samt selve samhandlingen med maskinen gir eleven støtte til konsentrasjon.

Strategier i matematikk Språktrening og språkforståelse Begreper og språklig bevissthet læres best ved aktiv bruk av språk og begreper. Mange elever med PWS har uttalevansker, og dette vanskeliggjør kommunikasjon og språktrening. Mange og ulike dataprogrammer kan brukes til

Elever med PWS har tendens til å tenke her og nå og har ofte mindre evne til abstrakt tenkning. Før-matematiske begreper og strategier for løsning av oppgaver kan trenes om og om igjen ved hjelp av ferdig programvare som visualiserer sammenhenger samt gir

eleven ferdige oppgaver av varierende vanskelighetsgrad.

Rettigheter For elever med PWS vil det på bakgrunn av den utredningen skolen er forpliktet til å foreta, bli fattet et enkeltvedtak som innebærer at det skal lages en individuell opplæringsplan (IOP). Alle vil ha behov for dette i ett eller flere fag.

For å kunne lage en slik plan, må det foreligge en sakkyndig vurdering av de særlige behovene eleven har.

Skolefritidsordning Barn med funksjonshemning har rett til plass i SFO fra 1.–7. klasse. SFO skal legge til rette for lek, kultur og fritidsaktiviteter med utgangspunkt i barnas alder, funksjonsnivå og interesser.

Funksjonshemmede barn skal gis gode utviklingsmuligheter. Flere elever velger dager med yrkespraksis, elevbedrift, grønn omsorg eller andre praktiske løsninger de siste årene i grunnskolen. Noen velger programfag til valg på ungdomstrinnet og fortsetter med dette i videregående skole. På den måten knytter man grunnskole og videregående skole sammen. Programfag skal bidra til økt engasjement og bedre forutsetninger for senere utdanningsvalg. Det skal gi en bedre tilpasset opplæring og gir mulighet for mer praktisk aktivitet eller fordypning med utgangspunkt i elevens interesser (se kunnskapsløftet for mer informasjon). Når eleven skal slutte grunnskolen, er det mulig å velge videregående skole med elementer fra flere grunnkurs og et praktisk opplegg to-tre dager i uka. Q Kilde: Landsforeningen for Prader-Willis Syndrom

SKOLESIDENE

Alle har rett til planleggingstid Alle fagarbeidere og assistenter i skolen og SFO har rett til planleggingstid. Hvis du ikke har fått satt av tid til det, bør du ta det opp med ledelsen på skolen.

Tekst: Gunhild Lervåg Assistenter og fagarbeidere i skolen og SFO har rett til å få satt av nødvendig tid til planlegging og forberedelser. Planleggingstida skal foregå innenfor ordinær arbeidstid. I SFO skal minst fem prosent av arbeidstida brukes til planlegging og tilrettelegging. Det går fram av særavtalen SFS 2201 som gjelder for ansatte i barnehage, SFO og skole.

Selv om alle har rett til å bruke arbeidstid på planlegging og forberedelser, opplever mange assistenter og fagarbeidere at de ikke får tid til dette.

Da bør de ta kontakt med arbeidsgiveren sin og om nødvendig vise til den aktuelle særavtalen. Alle barnehager, skoler og skolefritidsordninger skal i tillegg sette av 37,5 timer pr. år til planlegging og samarbeid for personalet.

Festet til timeplanen Linda Byrkjeland er SFO-leder på Alversund skule i Lindås kommune.

Skolen har 370 elever, og SFO’en brukes av omlag 140 barn. Her har alle assistentene og barne- og ungdomsarbeiderne planleggingstid hvis de har ansvar for spesifikke oppgaver og aktiviteter. Da er planleggingstiden avsatt i timeplanen. Ellers får de etter behov, forklarer Byrkjeland som også er sekretær i styret til Null til atten.

På Alversund får alle assistenter som jobber i kombinasjonsstillinger, mellom en halv og én time i uka sammen med teamet de jobber sammen med i skolen. I tillegg er det satt av ekstra tid til ansatte som jobber med enkeltelever. Alle assistenter og barne- og ungdomsarbeidere deltar

Tid til planlegging er nødvendig og verdifullt. Ofte må man ha fred og ro rundt seg for å komme på de beste idéene. Det er i hvert fall ikke lett å tenke nye tanker og legge detaljerte planer for gode aktiviteter mens man har en skokk med oppmerksomhetskrevende og støyende barn rundt seg.

Foto: Colourbox.com

i tillegg på personalmøtet på 45 minutter én gang i uka.

Finner tid til planlegging Wenke Ingebretsen er fagarbeider på Ve skole og SFO i Kristiansand. Skolen har 400 elever, og på SFO’en er det 74 barn. Her har alle assistenter og fagarbeidere som jobber i skolen, timeplanfestet en time i uka til teamarbeid. Hvis dette ikke er nok, kan de trekke seg ut av timer i samråd

med lærer. Er det faste oppgaver de har ansvar for, så har ledelsen gitt beskjed til de aktuelle lærerne om at de i samråd med assistenten eller fagarbeideren skal finne en fast tid de kan trekke seg ut av timen for å planlegge.

De som jobber på SFO, har timeplanfestet en halvtime i uka til personalmøte. Hvis de har ansvar for aktiviteter, får de mulighet til å trekke seg litt tilbake for å planlegge.

SKOLESIDENE – Ledelsen er helt klar på at vi skal ha nok planleggingstid hvis vi har ansvar for aktiviteter eller for undervisning for grupper eller enkeltelever. Jeg vet at ikke alle er like heldige som vi er på vår skole, sier Ingebretsen. Også hun er med i styret i Null til atten. Hun oppfordrer alle som ikke har fått avsatt tid til forberedelser, til å ta kontakt med lederen sin slik at de kan få timeplanfestet tid til nettopp planlegging og forberedelser.

Kan bruke midttime SFO-leder Linda Byrkjeland opplever at det kan være vanskelig å få til møtetid eller planleggingstid for assistenter som jobber både på SFO og i skolen. De må i tilfelle ofte ta ut denne tiden i kjernetida for SFO, og da blir det få ansatte tilgjengelig. En løsning kan være å bruke en midttime hvor personalet, uavhengig av hvilken stilling de har, kan finne møtepunkter, foreslår Byrkjeland. Q

Aktiviteter må planlegges. De «kommer ikke av seg selv». De må tilrettelegges i forhold til de barna som skal være med, hvor mange som skal være med og når og hvor aktiviteten skal foregå.

Ofte må det også sørges for rekvisitter og utstyr som man skal holde på med. Dette gjelder uavhengig av hva slags stilling den som har ansvar for aktiviteten, har. Foto: Colourbox.com

Regelverket Særavtale SFS 2201 gjelder for ansatte i barnehager, familiebarnehager, skolefritidsordninger og skoler.

3.3 Det øvrige personalet 3.3.1 Barnehager • Det øvrige personalet som gis ansvar for gjennomføring av aktiviteter, skal gis nødvendig tid til planlegging/tilrettelegging. Slik tilrettelegging/planleggingstid skal inngå i ukeplanene.

• Planlegging/tilrettelegging skal foregå innenfor den ordinære arbeidstiden.

3.3.2 Skolefritidsordninger • Det øvrige personalet som gis ansvar for gjennomføring av aktiviteter, skal gis nødvendig tid til planlegging/tilrettelegging. Slik tilrettelegging/ planleggingstid skal inngå i ukeplanene og utgjøre gjennomsnittlig minst fem prosent av arbeidstiden.

• Planlegging/tilrettelegging skal foregå innenfor den ordinære arbeidstiden.

3.3.3 Skole • Personalet i elevrettet arbeid skal gis nødvendig tid til planlegging/ tilrettelegging.

• Den ordinære arbeidstiden skal omfatte både planlegging/tilrettelegging og direkte arbeid med eleven(e).

Både SFO-leder Linda Byrkjeland (øverst) og fagarbeider Wenke Ingebretsen, som er med i henholdsvis styret og Skoleutvalget til Null til atten, får nødvendig tid til planlegging på sine arbeidsplasser. Foto: Jill Hellem

3.4

Planlegging/samarbeid (barnehager, skolefritidsordninger og skole) • Det avsettes 37,5 timer pr. år til planlegging og samarbeid for personalet ved den enkelte barnehage/skolefritidsordning/skole.

BARNEHAGESIDENE

Barne- og ungdomsarbeiderens stilling i arbeidslivet For å forstå hvilken betydning en yrkesgruppe har i samfunnet, trengs det grundig forskning.

Først da får man kunnskap om hvilke behov yrkesgruppen dekker. Dermed kan man også planlegge godt for hvor mange de bør være og hvilke oppgaver og ansvar de skal ha.

Tekst: Mona Bråten og Anne Hagen Tønder, Fafo Hensikten med dette notatet har vært å lage en kunnskapsstatus over hva vi vet om barne- og ungdomsarbeiderens stilling i arbeidslivet. Kunnskapsstatusen er basert på en gjennomgang av foreliggende forskningslitteratur, utredninger og annen dokumentasjon samt registerbaserte analyser. Avslutningsvis samler vi trådene og reflekterer rundt status når det gjelder kunnskap om barne- og ungdomsarbeiderens stilling i arbeidslivet. Vi peker også på noen områder hvor kunnskapen i dag er svært mangelfull etter vår vurdering, og vi skisserer noen forslag til videre forskning på dette området.

Flere vil ta høyere utdanning enn fagbrev Barne- og ungdomsarbeiderfaget er et forholdsvis nytt fag i fagopplæringssammenheng, og det er interessant å se hvilken plass faget har i dag, 20 år etter innføringen av Reform 94. Når det gjelder rekrutteringen til faget, avtegner det seg et tydelig hovedmønster samtidig som det fremdeles er mange spørsmål som er ubesvart. Vi vet at søkningen til helse- og sosialfag i videregående opplæring, nå kalt helse- og oppvekstfag, er god – og spesielt blant jenter.

Helsearbeiderfaget og barne- og ungdomsarbeiderfaget er i dag blant de største fagene målt i antall fagprøver.

Samtidig ser vi at stadig flere av elevene som begynner i helse- og oppvekstfag, ikke blir fagarbeidere, men velger påbygging til studiekompetanse for å ha mulighet til å ta høyere

Mer kunnskap om de enkelte yrkesgruppenes roller i samfunnet, gir bedre dokumenterte svar på spørsmål det hersker uenighet om. Ett av dem er om det bør være en bemanningsnorm som omfatter også barne- og ungdomsarbeidere i barnehagen. Foto. Colourbox.com

utdanning. For noen har dette vært et planlagt løp hele veien. Vi ser imidlertid også at planene for mange endres underveis i opplæringen, og at stadig færre vil bli fagarbeidere. Dette er ikke et uttrykk for at elevene ikke trives med faget eller at de ikke ønsker å arbeide i sektoren. Det ser heller ikke ut til at overgangen til påbygg kan forklares med mangel på læreplasser.

Også blant de som faktisk får læreplass, er det mange som sier at de vil ta høyere utdanning etter fagbrevet.

Innsikt i veivalgene krever kvalitative studier Analyser av registerdata bekrefter at en betydelig andel av de som tar fagbrev, også går tilbake for å ta påbygg før de eventuelt begynner i høyere utdanning. Vi antar at elevenes, lærlingenes og fagarbeidernes valg har sammenheng med hvilke muligheter de oppfatter at fagbrevet gir. Mange sier dessuten at de ønsker seg inn i et yrke som krever høyere utdanning. Vi vet derimot lite om hvordan disse opp-

BARNEHAGESIDENE fatningene formes eller hva som gjør at mange unge ombestemmer seg underveis i utdanningen. For å komme nærmere inn på dette, er det behov for kvalitative studier der elever blir intervjuet, og helst flere ganger underveis i opplæringen. Slike metoder har vært benyttet i flere forskningsprosjekter de siste årene, men vi kjenner ikke til noen studier som har fokusert på nettopp barne- og ungdomsarbeiderfaget. I en slik studie vil det blant annet være interessant å undersøke hvilken betydning skolenes rådgivere og lærere samt veiledere i bedrifter har for elevenes valg.

Ikke minst vil det være interessant å se på hvordan lærernes og veiledernes egen utdannings- og erfaringsbakgrunn virker inn. I en studie av elevenes utdanningsvalg vil det også være interessant å undersøke hvilke forhold som kan bidra til at flere gutter søker seg til barne- og ungdomsarbeiderfaget.

Forventninger til arbeidsmarkedet og kommunenes satsninger kan spille inn Mye tyder på at elevenes valg og omvalg underveis i opplæringen er basert på forventninger om hvilke muligheter en høyere utdanning vil gi i arbeidslivet sammenliknet med et fagbrev. I den sammenhengen er det verdt å merke seg at arbeidsgivere i stor grad mener at fagarbeidere har en kompetanse som er relevant for arbeid i sektoren, og at det å rekruttere flere fagarbeidere vil gi økt kvalitet i tjenesteproduksjonen. Når så mange elever likevel velger bort faget, kan det tenkes å ha sammenheng med at fagbrevet kun gir tilgang til et arbeidsmarked preget av midlertidige stillinger og deltidsarbeid. Dette er samtidig kombinert med et lov- og avtaleverk som i liten grad støtter oppunder gode overganger fra læretid til fast arbeid i sektoren. Samtidig vet vi at barne- og ungdomsarbeidernes status er ulik i

Barne- og ungdomsarbeidere jobber i dag i hovedsak i barnehage og skole/SFO. Hvem blir barne- og ungdomsarbeidere, og hvor viktige er de? Fafos forskere prøver å finne svar. Foto: Colourbox.com

ulike deler av landet både når det gjelder elevenes søkemønstre og arbeidsgivernes satsing på inntak av lærlinger og rekruttering av fagarbeidere. På bakgrunn av disse forskjellene ville det være interessant å vite mer om årsakene til at noen kommuner legger mer vekt på rekruttering av fagarbeidere enn andre. Det vil også være interessant å se på hvilke konsekvenser en bevisst satsing på rekruttering av fagarbeidere har for arbeidsorganiseringen og kvaliteten i tjenestene.

Barne- og ungdomsarbeiderne ses i større grad som en egen gruppe Barne- og ungdomsarbeiderfaget er generelt viet lite oppmerksomhet innenfor arbeidslivsforskningen i Norge. Litteraturgjennomgangen tyder på at dette kan være i endring. Nyere forskningsbidrag synes i større grad å være opptatt av å se på barne- og ungdomsarbeiderne som en egen

gruppe mens man i tidligere bidrag i liten grad har vært opptatt av å skille mellom fagarbeidere og ufaglærte assistenter i barnehagene. Det er innenfor barnehagesektoren denne yrkesgruppen har sin hovedtyngde, og det er først og fremst på barnehagefeltet vi finner forskning som omfatter barne- og ungdomsarbeidernes rolle i arbeidslivet. Den politiske oppmerksomheten og økte satsingen som har preget barnehagesektoren de siste ti årene, har også resultert i økt etterspørsel etter statistikk og forskning på sektoren. Et overordnet tema innenfor barnehageforskningen har vært knyttet til politiske målsettinger om økt kvalitet i sektoren.

Det er bred enighet om at såvel personalets kompetanse og sammensetning som arbeidsorganiseringen er viktige elementer i vurderingen av både struktur- og prosesskvalitet i barnehagene. I dag er det ikke noe formelt krav om at barne- og ungdomsarbeidere skal inngå i bemanningen i en barnehage, men i forbindelse med utredningen av ny barnehagelov ble det satt fram forslag om å lovfeste krav om at 25 prosent av grunnbemanningen skal være barne- og ungdomsarbeidere (NOU 2012: 1). Statistikken viser også at det har vært en økning i andelen assistenter med fagbrev i barne- og ungdomsarbeiderfaget i barnehagene i de senere årene, men at det er betydelige forskjeller mellom private og offentlige barnehager. Innslaget av barne- og ungdomsarbeidere er langt høyere i de offentlige barnehagene enn i de private.

Likhetskultur med lav arbeidsdeling og liten grad av hierarki Forskning omkring arbeidsorganisering i barnehagene har vist at sektoren er preget av en likhetskultur med lav arbeidsdeling mellom pedagogene og assistentene og med liten grad av hierarki i organisasjonen. Et viktig element i ansattes kompetanseut-

BARNEHAGESIDENE vikling og kvalitet har vært «didaktisk relasjonsarbeid». Høy kvalitet knyttes til praktisk veiledning og til at pedagogene deltar så mye som mulig lengst ut i barnehageorganisasjonen. Forskningslitteratur fra Sverige viser tilsvarende arbeidsorganisering innenfor barnehagesektoren.

Begrenset kunnskap om barne- og ungdomsarbeidernes rolle Det meste av forskningslitteraturen diskuterer med utgangspunkt i barnehagelærernes rolle, mens barne- og ungdomsarbeiderne ikke blir behandlet som en selvstendig gruppe, men inngår i assistentgruppen. Forslag til nye bemanningsnormer i barnehagene og en økende andel barne- og ungdomsarbeidere blant assistentene kan aktualisere diskusjoner omkring ulike yrkesgruppers bidrag til økt kvalitet i barnehagen og hva som er en god arbeidsorganisering, gitt målet om økt kvalitet. Nyere forskningsbidrag tyder på at barne- og ungdomsarbeiderne vies større oppmerksomhet i disse diskusjonene, men fortsatt finnes det svært begrenset kunnskap om hvilken rolle denne yrkesgruppen har innenfor dagens barnehageorganisering, og hvordan kompetansen kan bidra til målsettinger om økt kvalitet i barnehagene.

Hva betyr formal- og realkompetanse, geografi og lokale arbeidsmarkeder?

Litteraturgjennomgangen viser altså at det er gjort lite forskning omkring barne- og ungdomsarbeiderens rolle når det gjelder arbeidsorganiseringen i barnehagesektoren. Hvilke arbeidsoppgaver blir utført av barne- og ungdomsarbeiderne? Og hvordan vurderer ledere og andre ansatte den kompetansen barne- og ungdomsarbeiderne besitter? Hvilken betydning har barne- og ungdomsarbeiderens kompetanse på fordelingen av arbeidsoppgaver mellom pedagogisk personale og assistenter i barnehagene? Blir kompetansen til barne- og ungdomsarbeiderne brukt i dag, og hva er betydningen for kvaliteten i barnehagen? Her kan man også gå mer i dybden på spørsmål omkring barne- og

ungdomsarbeiderne og assistentgruppen. For eksempel kan man skille mellom erfarne, ufaglærte assistenter og de mer uerfarne assistentene. Hva betyr realkompetanse, og hva betyr formalkompetanse? Og hva med lokale arbeidsmarkeder og geografiske forskjeller? Kan det for eksempel være forskjell på by og land når det gjelder oppgavefordeling mellom ulike yrkesgrupper i barnehagene? Dette er eksempler på spørsmål som det ville være interessant å få belyst i et større forskningsprosjekt om barne- og ungdomsarbeiderens stilling i arbeidslivet.

Behov for en kvalitativ studie med observasjoner, intervjuer og spørreundersøkelse Arbeidsorganisering er et komplekst tema, som best kan forstås innenfor rammen av den konkrete sammenhengen der arbeidet blir utført. Dette tilsier at man bør velge en kvalitativ case-basert metode, som inkluderer både observasjon og intervjuer. For å styrke funnene i en slik undersøkelse, er det likevel ønskelig å kombinere med en spørreundersøkelse blant et større utvalg barnehager – både offentlige og private. Politiske målsettinger om økt kvalitet i barnehagene og betydningen av personalets kompetanse og arbeidsorganiseringen, vil være et viktig bakteppe for en slik undersøkelse.

Litteraturgjennomgangen har dessuten vist at det finnes lite kunnskap også om barne- og ungdomsarbeiderens rolle i skole/SFO og i ungdomsarbeid. Dette til tross for at barne- og ungdomsarbeiderne utgjør en vesentlig andel av assistentgruppen i grunnskolen.

Interessant å sammenligne med Sverige og Danmark En kartlegging av ulike sider ved deres arbeidssituasjon i skole/SFO og i ungdomsarbeid vil også være et nyttig bidrag til økt kunnskap om denne yrkesgruppen på ulike arbeidsfelt. Som et overordnet prosjekt vil det være interessant å foreta en komparativ undersøkelse med Sverige og andre nordiske land, for eksempel Danmark. I litteraturgjennomgangen peker

undertegnede på at det er noen likhetstrekk når det gjelder yrkesgrupper og barnehageorganisering i Norge og Sverige, men at det også er noen forskjeller som kan ha betydning for hvilken rolle og status yrkesutdanningen får i barnehagesektoren. Et spørsmål som synes relevant etter gjennomgangen av den svenske forskningsrapporten, er hvorvidt assistenter med formell kompetanse tradisjonelt har hatt en sterkere posisjon innenfor den svenske barnehagesektoren enn tilsvarende gruppe har hatt innenfor den norske? Et slikt komparativt prosjekt vil omfatte en redegjørelse for de ulike institusjonenes rolle, politiske målsettinger og ulike yrkesgruppers stilling innenfor barnehagesektoren. I et slikt prosjekt vil det være viktig å følge de historiske linjene for å forklare likheter og forskjeller mellom de to landene når det gjelder yrkesutdanning, organisering av barnehagesektoren og yrkesgruppenes stilling innenfor denne sektoren i dag.

Du kan lese hele rapporten som er utarbeidet av Fafo, på www.nulltilatten.no Q

OM FAFO Forskningsstiftelsen Fafo er et av Norges største miljøer for anvendt samfunnsforskning, og utfører oppdragsforskning nasjonalt og internasjonalt. Fafo har utspring i fagbevegelsen og ble i 1993 omdannet til stiftelse. Forskningsvirksomheten er organisert under fire hovedtema med tilsammen om lag 80 ansatte, og holder til i eget hus i Borggata 2B på Grønland i Oslo.

Fafos forskning omfatter temaer innen arbeidsliv og arbeidsmarked, velferd og velferdstjenester, innvandring, inkludering og kompetanseutvikling, konflikter og kulturell tilhørighet, levekår og tilpasning i krisesituasjoner og velferdsforskning. Forskningsinstituttet legger stor vekt på å formidle kunnskap fra prosjektene.

SYKEHUSSIDENE

Knekker koder i babyhjernen Hva skjer i hjernene til spedbarn det første leveåret? Greier de for tidlig fødte å henge med?

Tekst: Grete Wolden, kommunikasjonsrådgiver ved NTNU Babyer blir stadig flinkere til å oppfatte og tolke visuelle bevegelser i løpet av sitt første leveår. Denne kunnskapen kan sette forskere på sporet av hva som skjer med hjerneutviklingen hos spedbarn som blir født for tidlig.

Babyer har mindre hår og tynnere hodeskalle enn voksne og er derfor perfekte «testkaniner» for forskerne ved Nevrovitenskapelig utviklingslaboratorium ved Norges Naturvitenskapelige universitet (NTNU). Gjennom studier av spedbarnshjernen prøver de å forstå de underliggende prosessene som driver utviklingen av hjernen.

Elektroder måler hjerneaktivitet Testene gjennomføres ved hjelp av elektroencefalogram (EEG) som er en nevrofysiologisk registrering av hjernens elektriske aktivitet. I løpet av de siste ti årene har hundrevis av smårollinger fått en «hette» med 128 superfølsomme elektroder over hodet. Forskerne har deretter registrert hjerneaktivitet hos den lille mens babyen har sett på ulike visuelle stimuli på en skjerm. Forskningen har vist at utviklingen av sanseoppfatningen, motorikken og hjernen skjer hånd i hånd.

Nå kan forskerne også slå fast at den elektriske aktiviteten i hjernen endrer seg etterhvert som babyen blir mer og mer mobil gjennom det første leveåret. Når barnet er ett år gammelt, og har lært seg å krabbe og kanskje også gå på egenhånd, er det i stand til å skille mellom ulike typer bevegelser på en skjerm. Ettåringene responderer også raskere på informasjon enn da de var yngre, og de tar i bruk mer spesialiserte områder i hjernen.

Skiller mellom forskjellige bevegelser – Ved hjelp av EEG kan vi registrere den elektriske aktiviteten i hjernen. Vi kan

En «hette» med 128 superfølsomme elektroder registrerer hjerneaktivitet hos babyer mens de ser på ulike visuelle stimuli på en skjerm. Forskerne ved Psykologisk institutt ved NTNU, her representert ved professor Audrey van der Meer, har gjennom en årrekke testet hundrevis av babyer. De er nå sikre på at utviklingen av hjernen, motorikken og sanseoppfatningen skjer hånd i hånd – og ikke i et vakuum uavhengig av hverandre. Foto: Lena Knutli, NTNU

se hvordan nevronene oppfører seg når babyen ser på skjermen, forklarer Seth B. Agyei. Han er stipendiat ved Psykologisk institutt ved NTNU og hovedforfatter av en artikkel som nylig ble publisert i det anerkjente tidsskriftet Development Science.

Artikkelen presenterer funn fra en studie der 18 babyer ble testet to ganger – først da de var rundt tre-fire måneder gamle, deretter da de var rundt 11-12 måneder gamle.

Babyene fikk elektrodehetten på hodet og ble plassert foran en skjerm.

SYKEHUSSIDENE Forskerne simulerte så tre ulike typer bevegelse ved hjelp av bevegelige prikker som ble vist på skjermen: • At prikkene beveget seg mot babyen • At prikkene beveget seg fra babyen • En ustrukturert bevegelse hvor prikkene beveget seg tilfeldig fra alle kanter – Resultatene viser at de yngste babyene oppfattet bevegelsene på skjermen, men de klarte ikke å skille mellom de ulike typene bevegelser. Det klarte de derimot da de ble eldre. De responderte raskest på bevegelsene som kom mot dem, nest raskest på bevegelsene som gikk bort fra dem – mens de tilfeldige bevegelsene uten fast struktur var vanskeligst å forstå.

Med økende alder viser spedbarnshjernen en mer voksen spesialisering for oppfatning av bevegelse hvor færre, men mer spesialiserte hjerneceller beveger seg frem og tilbake raskere.

Dette gir forbedret sanseoppfatning av visuell bevegelse, forteller Agyei..

Alle mennesker får utallige sanseinntrykk hver dag. Små barns hjerner har begrenset evne til å

Motorikk påvirker hjerneutvikling

prosessere all informasjonen som ligger i sanseinntrykkene. Den evnen oppøves med hjernens

Resultatene fra studien er kanskje ikke så overraskende. Babyer på 11-12 måneder har lært seg å krabbe eller å gå, og de har derfor erfaring både med å bevege seg mot noe og å bevege seg bort fra noe. Babyer på tre-fire måneder er også i bevegelse, men dette er ikke egne bevegelser. De blir flyttet rundt – i vogn, bil eller i armene til en voksen.

– Forskning på kattunger fra 60-tallet viser at bevegelsene som gjør at det visuelle systemet utvikles, må være selvforskyldt. Det holder altså ikke å bli dyttet rundt i en vogn. Små babyer som ikke kan krabbe, har ikke så stort behov for å prosessere bevegelse nøye. Dette blir viktigere ettersom babyen blir mer mobil, forteller professor Audrey van der Meer.

Hun sier at det er viktig å huske på at stimuleringen som en baby utsettes for, påvirker utviklingen av hjernen. Hun viser til forskning fra England på 70-tallet – et land med tydelige klasseskiller. Barn fra arbeiderklassen hadde langt bedre motoriske ferdigheter enn overklassebarna som verken fikk hoppe i sofaen eller klatre i møblene.

utvikling i samfunksjon med barnets alder, vekst, aktivitet, erfaringer og utvikling over tid.

Illustrasjonsfoto: Arkiv NTNU

– Vi vet også at rottebabyer som får vokse opp i et miljø med tunneler og objekter som de kan gjemme seg bak og utforske, har mange flere forgreininger i hjernen enn de som vokser opp uten de samme mulighetene for fysisk utfoldelse. Det er altså en direkte link mellom hjerneutviklingen og miljøet som rottebabyen vokser opp i. Det er ingen grunn til å tro at det er ulikt for oss mennesker, sier professoren.

Skal teste barn som er født for tidlig Forskerne har også testet babyer som er født for tidlig, på samme måte som babyene fra den ferske studien.

Arbeidet er ikke ferdig, men så langt ser det ut som om de premature babyene fortsatt ikke klarer å skille mellom de tre ulike bevegelsene når de er 11-12 måneder gamle.

– Det bekymrer oss. Det kan være at det skjer noe strukturelt med utvikling-

en av hjernen når en baby av ulike årsaker blir født for tidlig. I løpet av de siste to-tre månedene i svangerskapet øker antallet «folder» i hjernen dramatisk, og en for tidig fødsel forstyrrer denne prosessen. Dermed blir volumet på hjernen mindre, utdyper van der Meer.

Forskerne skal derfor nå teste barn som kom til verden før termin, på nytt igjen når de er rundt fem år gamle for å se om de på dette tidspunktet har tatt igjen sine jevnaldrende som ble født til termin, og om de klarer å skille mellom de tre ulike bevegelsestypene. Q Kilde: Seth Bonsu Agyei, Magnus Holth, Frederikus van der Weel og Audrey van der Meer (2014) Longitudinal study of perception of structured optic flow and random visual motion in infants using high-density EEG. Development Science s. 1–16.

Frihet for barneføtter!

Grunnlaget for god fothelse blir lagt i barneårene. Her følger en del kunnskap du bør ha om barnefoten og gode råd ved valg av barnesko.

Tekst: Norske Fotterapeuters

For små sko kan deformere foten. Skoene skal innvendig være cirka 12–15 millimeter lenger enn fotens lengde for å gi foten bevegelsesfrihet og plass til å vokse med seks millimeter. Innvendig bør skoen være åtte mm bredere enn foten.

Forbund

Føtter i vekst Barneføtter er i stadig vekst og utvikling. Knokler og vev er svært bløte og elastiske – noe som betyr at føttene lett kan få skade. Spesielt kan trange eller for små sko føre til deformiteter som kan gi skade i voksen alder. Man bør også passe på at sparkebukser og sokker ikke legger press på tærne.

Formålet med sko er å beskytte foten mot skader.

De første barneskoene bør tas i bruk først når barnet skal gå ute. Det beste for barnet er å ikke bli presset til å gå for tidlig. La det skje naturlig og på barnets egne premisser. Vær forsiktig så foten ikke blir overbelastet.

Barnet bør få gå mest mulig barbent eller med antisklisokker. Da utvikles muskulaturen, styrken og balansen i foten best mulig. Husk at det ikke er lurt å bruke antisklisokker i sko, da belegget under sokken kan henge igjen i skoen og føre til press på tærne.

Barnefoten Foten har tre særtrekk: • En støtdempende hel • En bøyelig, men stabil lengde-bue på fotens innside • En kraftig og fremadrettet storetå, og tær i vifteform Barnefoten har en relativt stor fettpute under fotens

Skomål

«Vi liker frihet i skoene», er beskjeden fra disse blide tærne.

Illustrasjonsfoto: Colourbox.com

lengde-bue. Derfor fremtrer barnefoten som plattfot.

Dette er helt normalt frem til barnet nærmer seg fire-fem år. Først da utvikles fotens lengdebuer. Fettputen beskytter, stabiliserer og øker støtdempingen.

Til å begynne med velger de aller fleste barn å stå og å gå med bred beinstilling. Knærne er lett hjulbeinte og føttene faller innover. Tå-gange er normalt frem til toårsalderen.

Barn utvikler gangmønsteret sitt frem til de er syv-åtte år.

Før den tiden er det helt vanlig at barn ikke har en naturlig, rullende gangbevegelse.

Foten vokser cirka 25 centimeter i løpet av de første 15–16 årene. I

barneårene er det med én til én og en halv centimeter per år, og i puberteten cirka to til to og en halv centimeter per på. Barneføtter er forskjellige og bør derfor få utvikle seg individuelt. Jentefoten er ofte smalere enn guttefoten.

Valg av barnesko Mange velger for stive og harde sko til barna sine som følge av en gammel forestilling om at sko skal støtte opp barnets fot. Gode barnesko skal ikke støtte foten, men beskytte mot skader og være beregnet til bruk og aktiviteter på hardt underlag.

Skoens størrelse For store sko kan gi barnet ømme muskler og feil gange.

Mål alltid lengden på føttene før du kjøper sko. Mange skoforretninger har utstyr som kan måle fotens lengde og bredde helt nøyaktig. Du kan også lage ditt eget fotmål ved å la barnet stå barfot på en papp plate om kvelden, når foten er på sitt største. Tegn så et omriss av foten, og klipp ut papp platen. Husk å legge til 15 millimeter foran den lengste tåa og fire millimeter på hver side, der hvor foten er bredest. Sjekk så at papplaten får plass i skoene uten at det kommer bretter i pappen.

Barnefoten bør måles • 1–3 år: Minst hver 3. måned • 3–6 år: Minst hver 4. måned • 6–10 år: Minst hver 5. måned

Barneskoen bør: • Være så lett som mulig • Ha en stødig hælkappe, men ikke være for stiv • Kunne bøyes ved tåballene slik at normal fotrulling er mulig • Skiftes ofte, og ikke gå i arv Vi liker frihet i skoen! Q

Babyer trenger også å sove på det En liten baby er ekspert på å lære nye ferdigheter og ta til seg informasjon. Den trenger imidlertid en god lur i løpet av ganske kort tid for at det nylærte skal feste seg.

Tekst: Marianne Nordal, forskning.no Dette viser en ny studie som ble gjort av forskere ved University of Sheffield og Ruhr-Universität Bochum i Tyskland.

Det beste tidspunktet for å lære babyen noe nytt er rett før han eller hun skal sove, ifølge forskerne som har undersøkt dette hos 216 babyer. De mener derfor at selv for små barn kan litt boklesing før leggetid ha noe for seg.

Lek med oppgaver Vi vet ikke så mye om betydningen av søvn for babyer, men vi vet at de blir fort trøtte og at de står overfor en enorm læringsoppgave på vei mot å bli et lekende, snakkende og sosialt vesen.

En studie fra 2014 viste at hjernecellene danner nye forbindelser seg i mellom når vi sover, og dette er knyttet til minnet vårt, skriver BBC. Forskerne i den nye studien ville finne ut hvor mye søvn har å si for hva babyer lærer. Planen var å lære dem noe den ene dagen, kartlegge hvor mye de sov og når, og deretter sammenligne hva babyer på samme alder husket. Man ville se hva de som hadde hatt en god lur innen fire timer etter læringsseansen, husket i forhold til de som ikke hadde sovet, eller hadde sovet lite.

Babyene i forsøket var mellom seks og tolv måneder gamle. De ble introdusert for en ny hånddukke-lek som innebar tre oppgaver. Oppgavene var av typen hvor babyene skulle etterligne handlingene de fikk se andre gjøre. De babyene som fikk en god lur innen fire timer, husket én og en halv oppgave

dagen etter mens de som sov lite eller ingenting resten av dagen, ikke husket noenting av oppgavene, ifølge studien.

Israelske søvnforskere gjorde en liknende studie som dette, i 2012, med voksne mennesker. Da viste resultatene at man faktisk kan lære ting mens man sover.

– Det har vært antatt at man bør være lys våken for å lære godt, men kanskje er det i stedet hendelsene som skjer rett før søvn, som er viktigst, spekulerer en av forskerne overfor BBC. Dermed kan kanskje den desperate «borte-tittei»-leken du underholder den trøtte og sure babyen din med, faktisk være godt for noe.

Læring rett før lur Det er ulikt hvor mye barn sover, selv når de er så små som her, og forskerne har ikke gått nærmere inn på dette for hver enkelt baby. Det de fant generelt, var at det å lære noe like før en soveøkt, uansett så ut til å gi bedre læring hos barnet.

Referanse: Timely sleep facilitates declarative memory consolidation in infants; S. Seehagena, C. Konrada, J. S. Herbertb og S. Schneidera, PNAS, 12. januar 2015

Den som sover, synder ikke, men lærer… Mens babyen sover, arbeider hjernen med å lagre og katalogisere ny kunnskap. Foto: Colourbox.com

Pekefingergenerasjonens godvilje Barn er stadig yngre når de bruker medier for første gang. Bruk av nettbrett i barnehagen viser seg å gi økt motivasjon blant barna til å samarbeide og å hjelpe hverandre.

Tekst: Kine Solberg Tall fra Medietilsynets rapport Foreldre om småbarns mediebruk 2014, viser at 56 prosent av foreldrene er enige i at dataspill forbedrer barnas samarbeidsferdigheter, og lærer dem blant annet å vente på tur.

– Barna som strever med samarbeid, innretter seg i større grad etter de sosiale reglene barna i mellom. Teknologien alene kan for enkelte barn være så motiverende at de viser nye sider ved seg selv – for eksempel ved å dele uoppfordret, vente på tur eller hjelpe andre, sier pedagogisk leder i Myrertoppen Barnehage i Oslo, Cathrine Fragell Darre.

Hun har blant annet skrevet boken Kreativ bruk av digitale verktøy hvor det er flere eksempler på at barn i lek med digitale verktøy tar initiativ til at andre skal få slippe til, og bidrar til at andre skal lære å mestre bruken.

– Barn er forskjellige og har ulike interesser, ferdigheter og egenskaper.

Noen får vist seg frem ved å beherske enkelte spill og kan lære det bort til andre og være den som kan noe i den situasjonen, sier hun.

Barbro Hardersen mener nettbrett er svært anvendelig for alle barn fra null til seks år. Foto: Medietilsynet

– Medielek kan stimulere til nye lekemønstre, og pedagogisk kan man bruke det som et utgangspunkt for ny aktivitet, sier Barbro Hardersen. Illustrasjonsfoto: Colourbox.com

I boken påpeker hun at leken er essensiell i barnehagen fordi barna bygger vennskap og positive, gjensidige relasjoner gjennom lek. Videre er det i alles interesse at barna får hjelp til å finne felles referanser som kan bidra til felles lek og dypere vennskap mellom flere.

Skape felles referanser Ifølge Darre kan også kommersielle, kvalitetsmessig dårlige spill ha sin funksjon og bidra til å skape felles referanser. De kan skape lek mellom barn som ikke nødvendigvis har lekt sammen før.

– Spill er en del av barnas kultur, og vi kan bidra til at de får erfaringer med noen av de flotte spillene som finnes.

Barn leker ut medieinntrykk, og de kan spille i femten minutter for så å leke det ut i to dager etterpå, sier hun.

I møte med digitale verktøy i barnehagen ønsker Darre at det verken skal være halleluja-stemning eller overdreven skepsis. Hun ønsker fokus på pedagogisk bruk og hva det betyr for den enkelte som utøver sin praksis.

– Det handler om at vi som jobber med barna, må kjenne dem. Og hva som bidrar til et sosialt miljø, vil alltid avhenge av de voksne i barnehagen.

Ensomme barn slutter ikke å være ensomme fordi de sitter mange sammen rundt et nettbrett, sier den pedagogiske lederen.

Hun mener at digitale verktøy kan være en av flere innfallsvinkler for å trekke de mer innesluttede barna inn i sosiale relasjoner.

– Poenget er ikke at digitale verktøy skal erstatte mellommenneskelige relasjoner, men de kan tilføre samspillet nye muligheter.

Medielek kan bidra til nye lekemønstre Rådgiver i Medietilsynet; Barbro Hardersen, er enig i at medier generelt, ikke bare dataspill, kan inspirere til medielek og at barna snakker om det de har opplevd.

– Det digitale er en del av barnets omgivelser, og vi kan ikke la være å snakke om det eller å bruke det i pedagogisk sammenheng. Medielek kan

«Barna finberegner hvordan de bør justere sprettertstrikken på skjermen for å få til mest mulig uttelling.» Sitat og foto: Myrertoppenbarnehage.blogspot.no

stimulere til nye lekemønstre, så pedagogisk kan man bruke det som et utgangspunkt for ny aktivitet, sier hun og forklarer at medielek betyr at barna leker ut noe. Det kan skje ved hjelp av teknologi, men også at de leker ut medieerfaringer eller noe de har sett, i etterkant av bruken.

– Barna er mer aktive på nettbrett når de løser oppgaver enn når de for eksempel ser på tv. Nettbrett er et verktøy som er svært anvendelig for alle barn fra null til seks år, sier Hardersen.

verden. Jeg har aldri opplevd at et barn ikke klarer å bruke de enkleste applikasjonene på et nettbrett, sier Fredheim. Q

Pekefingergenerasjonen Pedagogisk leder i Bydel Frogner; Åse Fredheim, har brukt nettbrett med barn ned til ett til to-årsalderen. De bruker nettbrett i grupper med to til tre barn.

– Jeg har opplevd at barn ned til ett og ett halvt-årsalderen har hjulpet andre små barn med å vise og veilede hvordan de finner frem på nettbrettet, sier hun.

De minste barna får ikke lov til å bruke nettbrett uten at det er en delaktig voksen til stede, og sammen med barna utforsker og leker de med de forskjellige mulighetene digitale verktøy gir.

– Barn av i dag er en del av pekefingergenerasjonen, og for dem er det å ta på en skjerm det mest naturlige i

– For barn av i dag er det mest naturlige i verden å ta på en skjerm, sier pedagogisk leder i Bydel Frogner i Oslo; Åse Fredheim.

Foto: Colourbox.com

I Vanvikan under lanseringen av rapporten «Grønnere arbeidsplasser: Barnehagene i Leksvik» (f.v.): Rådgiver Eivind Haanes fra Delta, Fagleder eiendom i Leksvik kommune; Rune Berg, bestyrerne Turid Fagerkind i Vanvikan barnehage og Heidi Asphaug i Leksvik barnehage og rådgiver Gunn Kristoffersen i YS. Workshopen ga mulighet til å reflektere over det som har vært gjort, og å hente inspirasjon fra kolleger til nye miljøtiltak.

Grønnere barnehager – et miljøprosjekt for framtida Etter et halvt års kartlegging er to barnehager i Leksvik kommune i Nord-Trøndelag ferdige med en prøvepilot for å realisere grønnere arbeidsplasser i kommunene. Målet er at også andre barnehager og virksomheter skal kunne benytte samme mal for miljøarbeid.

RAPPORT

Tekst og foto: Hege Heløe – Vi fikk en pangstart. Det har vært spennende og interessant å jobbe med et så viktig tema. Det var også svært inspirerende å være med på workshop. Å se resultatene av hva vi har arbeidet med det siste halvåret, var nyttig. Det gir ny giv til å fortsette det gode arbeidet, og jeg ser fram til en ny «screening» om en stund. Så får vi se om vi har klart å forbedre oss på noen punkter, sier styreleder Heidi Asphaug i Leksvik barnehage.

– Det har vært inspirerende. Vi er nødt til å tenke over hva vi gjør i løpet av en travel hverdag. Vi er fortsatt i

startfasen, men jeg gleder meg til å jobbe mer med miljøarbeid i barnehagen. Det blir spennende med fortsettelsen, sier bestyrer Turid Fagerkind i Vanvikan barnehage. Hun er overbevist om at de har mer å gå på for å bli enda mer miljøbevisste.

– Målet er å bli grønnere. Barnehagene legger grunnlaget for at befolkningen skal bli miljøbevisst. Derfor må vi starte tidlig og begynne med barna som er framtida. Å involvere dem i miljøarbeid kan være gøy. De korrigerer også både foreldre og besteforeldre. Det er viktig at miljøtiltakene kommer under huden på hele personalet og at også foreldrene er med, sier Fagerkind.

2014/48

Grønnere arbeidsplasser: Barnehagene i Leksvik - Kartlegging og kursopplegg Rasmus Reinvang

Grønn økonomi i praksis Prosjektet «Grønnere arbeidsplasser: Barnehagene i Leksvik» er et samarbeidsprosjekt mellom Delta og YS der rådgiver Eivind Haanes er prosjektleder for Delta. Prosjektet er også en del av det å være en fagorganisasjon som bidrar til bærekraftig utvikling – eller en Fair Union – slik Delta er. Klima- og miljødepartementet har betalt for Vistas forskning, og Vista Analyse ved Rasmus Reinvang har sammenfattet rapporten.

I 2012 ga YS og WWF ut rapporten «Grønn økonomi i Norge». Gunn Kristoffersen er fagansvarlig for samfunnsansvar og bærekraftig utvikling i YS. Hun har vært pådriver for at rapporten fra 2012 skulle konkretiseres med prosjekter på arbeidsplasser. Takket være gode kontakter falt valget på barnehagene. Rune Berg som er Fagleder eiendom i Leksvik kommune, fikk lagt til rette for at to barnehager i kommunen ble tatt ut som piloter.

– Det er naturlig at det ble barnehagene. De legger grunnlaget for framtida, og de er kjent for å gjøre det de skal, sier Berg.

Målet er at barnehagene vil kunne spare på å tenke miljø gjennom blant annet energisparing. De ansatte i barnehagene møttes til en felles workshop for å lære av hverandre og utveksle erfaringer.

annet mat, uteareal, utstyr som benyttes, energi, avfall, transport og hvor miljøbevisste seksåringene forventes å være når de forlater barnehagen.

Fem punkter å jobbe med

Bestyrer ved Vanvikan barnehage; Turid Fagerkind og bestyrer ved Leksvik barnehage; Heidi Asphaug, er begge glade for å ha vært med på prosjektet. De ønsker å fortsette å jobbe for å redusere miljøavtrykket.

enkelt person setter miljøavtrykk.

Effekten av det som gjøres i barnehagene, kan være med på å avgjøre hvordan barna blir som voksne, forklarer han.

Reinvang trekker fram enkle handlinger som kan være med på å gjøre en forskjell. Samkjøring eller kompiskjøring er et eksempel. Selv om det for mange kan være en utfordring å få det til, har det effekter som gir mening.

Barnehagene på sin side, måles på blant

De ansatte i Leksvik og Vanvikan barnehage ble enige om fem punkter som de ønsker å fokusere på framover: 1. Grønt flagg-sertifisering 2. Energisparing – huske å slå av lysene, kjøre færre maskiner og styre varmen 3. Kildesortering – få bedre oversikt og bedre rutiner for sortering og merking av avfall 4. Gjenbruk – skaffe og dele/bytte på brukte leker, bruke pappemballasje som leker og ha gjenbrukstorg 5. Involvere barna i miljøarbeid – Veien videre blir å utarbeide en manual med utgangspunkt i piloten.

Manualen skal være til inspirasjon for andre barnehager til å starte miljøarbeid.

Målet er å følge opp barnehagene etter en tid for å se hva som har skjedd siden sist, sier Gunn Kristoffersen.

Grønn økonomi i Norge http://www.ys.no/kunder/ys/mm.nsf/ lupgraphics/RapportEcon.pdf/$file/ RapportEcon.pdf Q

Miljøavtrykk Reinvang presenterte rapporten for de ansatte i de to Leksvik-barnehagene i januar i år. Rapporten måler miljøavtrykket til barnehagene over en periode på seks måneder. Han synes det er spennende at noen ser på miljøsiden ved barnehagedrift. Det er trolig første gang det skjer.

– Det vil komme flere krav framover.

Det fordrer at alle som jobber i barnehagene, er med på arbeidet som gjøres, sier Reinvang.

Miljøutfordringene og klimaendringene er et problem.

– Alle kan gjøre en forskjell ved å bli mer klimabevisste gjennom å spise mindre kjøtt, kjøre mer kollektivt, forbruke mindre og reise mindre. Hver

Prosjektleder Rasmus Reinvang fra Vista Analyse presenterte resultatene av pilotprosjektet.

Voksne må lære barn å sette ord på dårlige såvel som gode følelser og opplevelser. Samlingsstunder er fine for å ta opp alle mulige temaer, og både ord, ansiktsuttrykk og kroppsspråk vil fortelle de voksne mye om barnas forhold til det som tas opp. Foto: Colourbox.com

– Snakk om vold – sett ord på det som er ugreit!

Mange – både barn og voksne – lever i usunne relasjoner der både fysisk og psykisk vold er en del av hverdagen. Noe av det viktigste for å hjelpe dem ut av slike forhold og også å forebygge at noen havner i slike forhold, er snakke åpent om temaet.

Tekst: Merete Vonen Dette mener konstituert daglig leder ved Drammen interkommunale krisesenter – også kalt Betzy krisesenter – Marie Josée Boily. Hun er utdannet sosiolog og sosionom og har arbeidet ved senteret siden september i 2010.

Hun forteller at behovet for senterets tjenester viser seg å være nokså stabilt fra år til år. Det betyr at samfunnets

ønske om å forebygge vold i nære relasjoner og at folk skal få det bedre, ikke oppnås.

Ingen spesielle kjennetegn – Vi har prøvd å analysere om det er noe bestemt som påvirker behovet – alt fra været til sesongen eller tiden på året og til nasjonaliteter og annen bakgrunn blant brukerne, men vi har ikke funnet noe som utpeker seg som typiske

forløpere eller årsaker til vold, sier hun.

Betzy krisesenter opplever at behovet kan variere mye i løpet av et år, men når de ser på bruken pr. år, er antall brukere nokså stabilt med hensyn til både beboere og dagbrukere – kanskje bare pluss/minus rundt ti personer.

Råd for forebygging – Vi kan dessverre ikke forebygge at noen utøver vold, men vi kan forebygge

ALLE KOMMUNER SKAL VÆRE TILKNYTTET KRISESENTER I juni 2009 ble krisesenterloven vedtatt, og det ble bestemt at krisesentrene er et kommunalt ansvar. Fra 1. januar 2011 har de vært finansiert gjennom rammeoverføringene, og alle kommuner er pliktige til å være tilknyttet et krisesenter og ha et tilbud til sine innbyggere. I Drammensregionen for eksempel har åtte kommuner valgt å samarbeide om å drive Drammensregionens interkommunale krisesenter – også kalt Betzy Krisesenter. De er Drammen, hvor senteret er lokalisert, Lier, Sande, Svelvik, Hurum, Røyken og Nedre- og Øvre Eiker.

De ansatte ved senteret dekker nå alle relevante faggrupper og har blant annet flere ansatte som er medlemmer i Null til atten og Delta. Vi følger opp med en sak om dette i neste nummer av bladet.

Små vitner til vold Trygghet er svært viktig for barn. Vold i familien gjør at barna hele tiden er på vakt og ikke føler seg trygge.

Når eksploderer pappa neste gang?

Hva kommer han til å gjøre med mamma eller meg?

Tekst: Betzy Krisesenter Tekstredigering: Merete Vonen Barn som opplever å miste tryggheten hjemme, går gjerne på tå hev hele tiden.

De forsøker å være snille, greie og pliktoppfyllende fordi de er redde for mer vold. For mange barn er uforutsigbarheten i volden blitt en slags hverdag. Barna blir imidlertid slitne av aldri å vite hva som kommer til å skje hjemme – i kveld, i natt, neste morgen eller kanskje dagen etter. Når begynner helvetet igjen?

Lojalitet gir munnkurv og senere psykososiale problemer Barn er svært lojale overfor sine foreldre. Derfor er vold i hjemmet ofte en godt bevart hemmelighet. Barn

forteller vanligvis ikke om sine opplevelser før de har fått lov av mamma eller pappa. Barn som ikke får lov til å fortelle om sine opplevelser, har det vondt og kan bli forvirret og engstelige.

Opplevelsene låser seg i kroppen deres.

Mange kjenner smerte og avmakt.

Dette er ofte grunnlaget for utvikling av psykiske vansker senere, eller med en gang.

Ulike reaksjonsmønstre på vold Barn bruker ulike strategier for å hindre vold, eller for at volden skal bli mindre farlig. Noen barn blir svært urolige og får oppmerksomheten over på seg, slik at det blir mindre fokus på volden. For eksempel kan et barn begynne å knuse kjøkkenglass mens foreldrene krangler i stuen. Andre barn blir helt stille og

at noen blir utsatt for vold gjennom at de lærer seg å sette grenser og å komme seg bort fra vanskelige situasjoner og relasjoner, sier Josée Boily. Til personer som arbeider med og for barn, har hun følgende råd: 1. Vær ikke redd for å snakke om vold.

Sett ord på det som er vanskelig!

• Hva er fysisk vold?

• Hva er psykisk vold?

• Hva er seksuell vold?

• Hva er en bra/god måte å ha kontakt med voksne på?

• Hva er en ikke bra/god måte å ha kontakt med voksne på?

2. Se barna 3. Hør på barna 4. Se på kroppsspråket 5. Se på ansiktsuttrykk 6. Sett ord på relasjoner, følelser og situasjoner

Både barn og voksne har forskjellige potensial for og forskjellige måter å takle vonde opplevelser. Det er heller ikke bare fysisk og psykisk vold mot egen person som setter spor. Også det å være vitne til at andre blir utsatt for vold – og spesielt noen en er glad i – kan være svært skadelig. Selv høylytt krangling kan gi varige traumer. Foto: Colourbox.com

BLIR DU UTSATT FOR NOE SOM ER VONDT OG VANSKELIG, FRA NOEN NÆR DEG? Alle har rett til å føle seg trygge hjemme, velge sine egne venner, velge skole og jobb og å fortelle om sine egne meninger uten at det fører til noen form for straff.

De som ikke er trygge hjemme, må fortelle om det til en annen voksen enn den de er redd for.

Alle kjenner sin egen hjemmesituasjon best og vet ikke så mye om hvordan andre har det hjemme

Tekst: Merete Vonen

hos seg. Derfor er det viktig at barn får vite hva som er greit og hva som ikke er greit i relasjoner mellom barn og voksne. Da kan de forstå når en relasjon er usunn, og det er bedre at de forteller om litt for mye enn om litt for lite. Foto: Colourbox.com

usynlige for ikke å provosere til mer vold. Mange barn møter de vonde følelsene ved selv å bruke vold – blant annet mot andre barn i for eksempel barnehagen eller på skolen.

Følelsesmessig fortrenging og avstumping Barn kan bli eksperter på å leve med vold. Volden er blitt det kjente og normale. Senere i livet kan dette gjøre barna sårbare for å bli utnyttet og selv bli offer for vold i hjemmet. Mange barn forsøker å takle volden ved å skru av følelsene sine. Når de ser at mamma blir dratt blødende over gulvet, kobler de ut vanlige reaksjoner som for eksempel panikk. De blir følelsesmessig numne. Da kan det virke som om barna ikke reagerer. Men det betyr det motsatte – det som skjer er, for truende og for vanskelig for barnet til at det kan klare å forholde seg til det. Slik overlever de volden i øyeblikket.

Åpenhet og støtte gir trygghet Mange foreldre lurer på om det er best for barn å ikke snakke om det som har vært vanskelig. Noen barn blir urolige, men vår erfaring er at de blir roligere og tryggere over tid. Vi mener det er viktig at barn får lov til å snakke om det som har skjedd. Da

trenger de støtte fra deg som mor eller far eller annen nær person. Du må vise at det er greit å snakke om volden selv om det er vanskelig. Å sette ord på det vonde gir barnet mulighet til å få mer kontroll over minnene og reaksjonene på volden.

Dette kan gjøre dem tryggere, og da vil det være mindre fare for at barnet utvikler vansker over tid.

Hjelp til å snakke om og bearbeide vonde opplevelser På Betzy Krisesenter får barn et samtaletilbud slik at vi kan ivareta deres behov for å organisere følelser og åpne gjemte tanker. Her opplever barna å bli møtt med forståelse, sunn kommunikasjon og aktivisering for å bearbeide det de har opplevd.

Mens barna bor på Betzy krisesenter, har de et tilrettelagt tilbud som består av aktiviteter og støtte. Vi ser på barn som selvstendige brukere med selvstendige behov som vi prøver å møte gjennom vår barnefaglig ansvarlige og våre to barne-aktivitører. Vi har tilpassede lekearealer og stort fokus på at skole og skolearbeid skal bli fulgt opp i perioden barna bor hos oss.

Det viktigste vi kan gjøre for barn som har vært utsatt for vold, eller som har vært vitne til vold, er å se dem! Q

• Føler du deg alene?

• Er du redd for foreldrene dine og/ eller noen andre voksne i eller utenfor familien?

• Gjør den/de som du er redd for, det vanskelig for deg å treffe andre i familien og venner?

• Truer den/de som du er redd for, deg med vold?

• Gjør den/de som du er redd for, deg flau og lei deg foran andre?

• Gjør den/de som du er redd for, noe vondt og vanskelig/noe som du ikke liker, med deg eller sammen med deg?

• Er du tryggere i andre sammenhenger enn hjemme?

• Sier den/de som gjør leie handlinger/noe galt/noe som du ikke liker, med deg, at de ikke gjør det?

• Sier den/de som gjør leie handlinger/noe galt/noe som du ikke liker, med deg, at du ikke får lov til å fortelle om det til andre?

• Truer den/de som du er redd for, deg med at noe vil skje med deg eller noen andre hvis du forteller om det som har skjedd?

• Sier den/de som gjør leie handlinger/ noe galt/noe som du ikke liker, med deg, at det er du selv som har skylden for at de gjør det de gjør?

Slik skal ingen mennesker ha det i livet sitt. Det finnes hjelp! Fortell om det som er vanskelig, til en annen voksen enn den/de som du er redd for.

Kommunikasjon og nærvær mellom barn og voksne Null til atten og Delta i Førde leide i samarbeid inn Eli Rygg for å snakke om dette temaet.

Auditoriet på Førde sentralsjukehus var fullstappet, og i tillegg var det ventelister.

Svært mange ville høre på det Eli Rygg hadde å formidle.

Tekst og foto: Mariann Fjeldstad Hvordan snakker man om vanskelige temaer med barn? Før eller senere får vi spørsmål om blant annet døden. Hvordan skal vi lære oss å snakke naturlig om døden og fortelle sannheten? Hvordan kan et barn forholde seg til for eksempel en mamma som skal dø – eller at et familiemedlem har tatt sitt eget liv?

Hvordan skal vi møte et barn som lever med rus i familien? Hvordan kan vi klare å møte barn som har opplevd et overgrep?

Det som er viktig, er å si sannheten.

La barna få lov til å sørge, være i sorgen, være glade, og være sinte. Som voksne må vi være tilgjengelige og være bekreftende. Vi må ikke ta på en «late-som-maske», men la følelsene komme ut. Barn trenger et medfølende medmenneske som lytter.

Fornøyde lyttere fikk både tanker og innsikt med seg hjem for videre refleksjon etter foredraget til Eli Rygg i Førde. Her Deltas hovedtillitsvalgte i Førde kommune"; Marit Solheim, til venstre og leder for Null til atten; Jill Hellem.

barnet merke de voksnes merkelige væremåte når de prøver å legge skjul på dette? Det vil det selvfølgelig!

Retten til å være meg – Helt fra vi ligger i magen til mammaen vår, blir vi møtt med forventninger om hvem vi skal bli. Fra vi blir født, blir vi møtt med sammenligninger. Det er sjelden vi blir møtt som den vi er innerst inne.

I sitt foredrag tok Eli Rygg oss med tilbake til barndommen og satte fokus på alle de gangene vi som barn ikke fikk lov til å vise følelser, men måtte fortrenge dem.

– Hva skjer med et barnesinn når følelsene ikke skal synes eller få utløp?

Hva er det som gjør at vi ikke gir større rom for den enkeltes følelser i sorgen?

Når vi voksne tenker at vi skal skåne barn for gråtende og triste voksne ved at de ikke skal være med i en begravelse.

Hva gjør det med et barn å bli utestengt fra denne sorgen? Eller når vi prøver å skåne barnet for den egentlige dødsårsaken når døden skylles selvmord? Vil

Glede Hva gjør vi med et barnesinn når gleden ikke kan vises med hopp og sprett og jublende rop, slik barn ofte gjør, men barnet i stedet må sitte rolig og får beskjeden: «Hysj, være stille!»?

Gråt Når barnet slår seg, blåser vi på det vonde stedet, setter på plaster og sier: «Nå er det bra» for å få gråten til å stoppe. Og hvor mange har ikke hørt utsagnet «Gutter gråter ikke»?

Redsel Hvor mange barn har hørt: «Mørke er ikke noe å være redd for»?

Sinne og frustrasjon over å måtte stenge inne og fortrenge Eli Rygg var god til å stille spørsmål og ha dialog med kursdeltakerne. Hun er en dyktig forteller og dro publikum følelsesmessig inn i en tankeverden der alle var tilbake i barndommen og kjente

på den innestengte følelsen og kanskje tomheten ved så vel som opplevelsen, av å ha gjort noe galt. Hvordan blir vi som mennesker når vi læres opp til å fortrenge våre følelser i større og mindre grad? På hvilken måte preges vi av det? Hva er det som gjør av vi i mindre grad er støttende og bekreftende når barnet sier det er redd? Hvorfor er vi så opptatt av at gråten skal slutte raskest mulig når et barn har slått seg?

Refleksjon Rygg ga ikke så mange svar, men ville ha publikum til å tenke selv. Vi i Null til atten mener at hun på en meget inkluderende og konkret måte får oss til å være mer opptatt av å gi barn mulighet til å være den de er og til i større grad å ønske å utgjøre en forandring i barns hverdag.

Hun avsluttet med følgende ord: – Barn trenger noen som tror på dem.

Du kan gjøre en forskjell for barnet. God tur i livet og med barna våre! Q

Delta utvider sitt medlemsområde Delta skal nå rekruttere fra hele offentlig sektor.

Tekst: Merete Vonen Et enstemmig representantskap vedtok i november å gjøre Deltas posisjon tydeligere. Delta skal nå rekruttere medlemmer fra hele offentlig sektor.

Det vil si virksomheter som er offentlig finansiert eller har et offentlig ansvar, uavhengig av tariffområde.

Like før representantskapet i Delta møttes, ble det klart at det ikke ble noe av forslaget om å slå sammen YS-forbundene Delta og STAFO. Selv om det var flertall for forslaget i STAFO, var det ikke 2/3 flertall slik vedtektene i STAFO krever for å gjøre en så stor organisasjonsmessig endring. Dermed ble det heller ikke noe av den største endringen Delta var innstilt på dette året. Deltaleder Erik Kollerud mener imidlertid at dette bare betyr en liten endring i organisasjonens arbeid fremover.

Hovedmålet er å utvikle og fornye Delta – Hovedmålet vårt er å endre Delta – det er vår store plan, og den står ved lag. Når vinden snur, er det noen som bygger levegg mens andre bygger vindmøller. Evnen til å endre oss vil være et suksesskriterium. Den store saken for oss nå er derfor å endre opptaksområdet vårt for medlemmer, sa Kollerud i sin innledning.

Han fikk med seg et enstemmig representantskap på å endre opptaksområdet til å gjelde hele offentlig sektor.

– Delta vil ta en tydelig posisjon. Vi skal være en partipolitisk uavhengig breddeorganisasjon for ansatte i offentlig tjenesteyting. Vi må utvikle oss og fornye oss, sa han.

Endringer krever utvikling, og Kollerud tegnet et bilde av en ambisiøs og aktiv organisasjon som vil vinne nye medlemmer. For ham har det vært viktig å samle forståelse for at Delta nå

I november i fjor fortalte forbundsleder Erik Kollerud Deltas representantskap om organisasjonens planer om å rekruttere medlemmer i bredere lag av den yrkesaktive befolkningen.

Representantene ga sin enstemmige tilslutning. Foto: Audun Hopland

må prioritere både med hvem og hvor organisasjonen skal vokse i fremtiden. I innledningen viste han til flere og store endringer i samfunns-, arbeids- og organisasjonslivet som understreker betydningen av å ny-orientere og utvikle organisasjonen. Samtidig bygger Delta på en lang tradisjon og historie som går helt tilbake til 1898.

Vi i Null til atten, er glade for at Delta nå endrer seg slik at vi kan utvide tilbudet til flere grupper – blant annet privat ansatte og høyskoleutdannede, sier leder Jill Hellem.

Foto: Merete Vonen

Bakteppet for dagens endring er blant annet at det organiserte arbeidslivet endrer seg, offentlig tjenesteproduksjon splittes opp og oppgaver flyttes mellom nivåer eller løses i mellomrommene mellom nivåer. Samtidig settes ansattes rettigheter under press.

Hva betyr dette for yrkesorganisasjonen Null til atten?

– Vi vil få et enda bredere fokusområde og blant annet et større fokus på private enn tidligere, sier leder for Null til atten; Jill Hellem.

Når det gjelder høyskolegruppene, har Null til atten allerede i dag mange barnehagelærere som medlemmer.

– Dette er et område vi vokser innenfor. Vi har også fått mange nye medlemmer innen barnevern de siste årene. Disse hører naturlig til hos oss, og vi vil i fremtiden ha et større fokus på dem. Null til atten skal ikke bare være en organisasjon for barnepleiere og barnehage- og skoleansatte. Vi skal være en breddeorganisasjon for alle som arbeiderer innenfor oppvekst, understreker hun. Q

Deltidsansatte kan ha rett til økt stillingsstørrelse Mange som er fast ansatt i deltidsstillinger, jobber mer enn det som er avtalt i arbeidsavtalen.

Mange ønsker seg også en større stilling. De som har en fast deltidsstilling og jevnlig har jobbet mer enn sin avtalte arbeidstid de siste 12 månedene, kan ha rett til en stillingsstørrelse tilsvarende sin faktiske arbeidstid.

Tekst: Deltas advokater Ingrid Wulff Stenersen og Gina-Agnetha Andersen Vilkåret for å ha en slik rett, er at du jevnlig må ha utført ekstraarbeid utover den stillingsprosenten du har i arbeidsavtalen din. Dette kan være ekstravakter eller når du av andre grunner har arbeidet mer enn din faste stilling. Det kan være på grunn av arbeidstopper, sykefravær eller annet. Bakgrunnen for at det arbeides utover den faste stillingsprosenten, er uten betydning, men det må ha skjedd jevnlig over tid og ikke bare for å dekke opp i en ferie for eksempel.

Merarbeidet omfatter ikke avtalt ekstraarbeid der stillingen er utvidet midlertidig gjennom en arbeidsavtale.

Dersom du har arbeidet utover deltidsstillingen du har, og det er inngått en midlertidig arbeidsavtale om økt stilling, kan ikke dette brukes for å få permanent økt stilling.

behovet for merarbeid ikke lenger er tilstede, har du ikke krav på økt stilling.

Typisk vil dette gjelde ved planlagt nedbemanning eller permittering.

Dersom arbeidsgiver dokumenterer at det ikke er behov for alt merarbeidet, men for eksempel for halvparten av det, vil du ha rett på det som er behovet.

Tvisteløsningsnemnda Dersom arbeidsgiver avslår kravet om økt stilling, kan saken bringes inn for tvisteløsningsnemnda. Fristen er fire uker fra du mottok avslaget – også om avslaget er muntlig. Du kan ikke gå til domstolen med en slik tvist før den er avgjort av nemnda.

Vurderer du å fremme krav?

Med utgangspunkt i arbeids- eller timelister kan du regne ut hvilken stillingsprosent du faktisk har arbeidet, og fremme krav overfor arbeidsgiveren din. Det er ikke sikkert at arbeidsgiveren er enig med deg i at du har rett til en stillingsstørrelse tilsvarende den tiden du faktisk har arbeidet. Det kan det være mange årsaker til.

Som medlem i Delta bør du kontakte din tillitsvalgte for å få hjelp til å vurdere din sak. Du kan også kontakte Delta Direkte alle dager mellom klokken åtte om morgenen og åtte om kvelden på telefon 02125 eller e-post direkte@delta.no.

Lykke til! Q

Faste stillingsstørrelse baseres på faktisk, historisk arbeidstid Har du krav på økt stilling, kan du ikke velge stillingsstørrelse selv. Det er stillingsstørrelsen tilsvarende det merarbeidet som er utført, som du kan ha krav på å få fast. Det er også slik at det er innholdet i merarbeidet som er utført, som angir arbeidsstedet og arbeidstiden.

Du får rett til stilling tilsvarende det du har arbeidet de siste 12 månedene når vilkårene ovenfor er oppfylt.

Unntak fra retten til økt stilling

Nå skal den faktiske arbeidstiden du har hatt det siste året, og det reelle behovet arbeidsplassen

Dersom arbeidsgiver på det tidspunktet kravet fremmes, kan sannsynliggjøre at

har for deg som ansatt, være bestemmende for den stillingsstørrelsen du skal ha i arbeidskontrakten. For mange kan det gi en gledelig økning i stillingsstørrelse. Foto: Colourbox.com

BOKOMTALE

Mobbing i barnehagen – et sosialt fenomen Er barnehagebarn for små til å mobbe? Kan vi snakke om mobbing i barnehagen, og er mobbing og erting to sider av samme sak?

Tittel: Mobbing i barnehagen Forfatter: Mai Britt Helgesen Utgiver: Universitetsforlaget Utgivelsesår: 2014 Anmelder: Mariann Fjeldstad

De siste årene har mobbing i barnehagen blitt satt fokus på i en rekke medier. Et spørsmål som har fått stor plass i diskusjonen, er hvorvidt små barn bevisst og systematisk kan utelukke andre barn fra barnehagefellesskapet. Små barn kan mobbe andre barn. Forskere og praktikere fra Norge og Danmark presenterer i denne boken forskning om mobbing i barnehage. Gjennom kapitlene viser forfatterne hvordan mobbing er et sosialt fenomen som kan vokse frem i barnegrupper og etablere fastlåste posisjoner.

Det er viktig å forstå mobbing i barnehagen som et gruppefenomen – som sosiale prosesser på avveie og ikke i dysfunksjonelle, men i ganske alminnelige grupper. Boka gir også ideer og gode forslag til hvordan man kan ta fatt på antimobbearbeid i barnehage – først og fremst ved å arbeide med hele barnegruppen.

Dette er en viktig bok for studenter i barnehagelærerutdanningen og for alle yrkesgrupper som jobber med og for barn under skolealder. Den kan trygt anbefales.

Bokas redaktør er førstelektor i pedagogikk ved Universitetet i Tromsø,

Campus Alta; Mai Brit Helgesen. De øvrige bidragsyterne er Ditte Dalum Christoffersen, Ingrid Lund, Kit Stender Petersen og Marit Økland Kristensen.

Jenny og Jacob-serien

Drømmeløven Det er en løve løs i butikken! Jenny vil gå på jakt etter løven og fange den før den spiser noen mens Jakob synes det er alt for skummelt. Jakob blir allikevel med. Han tar med seg knekkebrød i ørene, i tilfelle løven er sulten…

Noen barn tør nesten alt, sånn som Jenny. Hun hopper først og tenker etterpå. Andre barn er mer forsiktige, som Jakob. Han tenker mye og lenge før han, kanskje, velger å bli med. Selv om

begge deler selvfølgelig er lov, er det noen ting det kan det være lurt å huske på for å unngå å bli skadet og for å slippe å gå glipp av mye gøy!

Setter ord på tanker og følelser Drømmeløven er en av sju bøker for barn om helt vanlige følelser. I bøkene møter vi Jenny, som er en jente som går i barnehage, og tøykaninen hennes; Jakob. I denne boken utforsker Jenny og Jakob det å være modig og det å være redd. Jenny og Jakob-bøkene er en morsom serie for alle barn. Den fokuserer på helt vanlige følelser og tanker og tilbyr barna et språk for å snakke om dem. Gjennom samtale om

BOKOMTALE

Å arbeide i barnehagen Skal en ha kvalitet i barnehagen, må en tenke kompetanse på alle nivåer. Denne boken inneholder grunnleggende kunnskap om barnehagen.

Barnehagen trenger medarbeidere som har grunnleggende kunnskap om barn og om barnehage. Det er avgjørende at de som jobber i barnehager, ser hvert enkelt barn og hele barnegruppen. De må lytte og fortelle, le med og ikke minst by på seg selv. Denne boken tar opp barnefaglige temaer som lek, språkutvikling, foreldresamarbeid, danning og medvirkning.

Boken gir blant annet en innføring i det grunnleggende en trenger å vite om rammeplan, lovverk, forskrifter, lek, språkutvikling, foreldresamarbeid, danning, medvirkning og barnehagens fagområder. Rammeplanen og lovverket

bøkene kan de voksne rundt barna hjelpe dem å forstå følelsene sine.

Bøkene er også ypperlige verktøy for pedagoger som ønsker å jobbe med forebyggende psykisk helsevern for små barn.

Med faktatekst for barn og fagtekst for voksne I likhet med de andre bøkene i serien om Jenny og Jakob er det en faktatekst bakerst i boken. Den er skrevet direkte til barna og om følelser. Faktateksten forklarer og setter ord på temaet som blir tatt opp i fortellingen. Kombinasjonen av fortelling og fakta formidler kunnskap om temaer på en god måte for små barn. Helt til slutt er det en fagtekst til de voksne. Her er det

Tittel: Forfatter:

Å arbeide i barnehagen Anne Furu, Marit Granholt, Anna Moxnes og Marianne Thoresen.

Forlag: Universitetsforlaget Utgivelsesår: 2014 Anmelder: Mariann Fjeldstad

går som en rød tråd gjennom hele boken. De enkelte temaene blir belyst med teorier og praktiske eksempler.

Boken kan være en inspirasjonskilde til læring og refleksjon for hele personalet – en bok som trykt kan anbefales for alle ansatte i barnehage.

Forfatterne har lang erfaring med høgskolebaserte kompetansehevingskurs for barnehageassistenter.

De vet at kunnskap skaper engasjement og at engasjement skaper kvalitet. Denne erfaringen bygger boken videre på.

informasjon knyttet til hver bok og hvert tema, tips om hvordan en kan snakke med barn om den aktuelle bokens tema, hva det er viktig å tenke på når man skal snakke om de aktuelle følelsene og forslag til hvordan bøkene og tekstene kan brukes i hverdagen.

Boken er et flott verktøy for barnehageansatte som ønsker å jobbe med forebyggende helsevern for små barn.

Tittel: Forfatter og illustratør: Utgiver: Utgivelsesår: Anmelder:

Drømmeløven Arnhild Lauveng Universitetsforlaget 2014 Mariann Fjeldstad

Forfatterne er Anne Furu, Marit Granholt og Marianne Thoresen fra Institutt for barnehagelærerutdanning ved Høgskolen i Oslo og Akershus og Anna Moxnes som er doktorgradsstipendiat ved Institutt for pedagogikk ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold.

Serien om Jenny og Jakob er skrevet for barn i barnehagealder og i småskolen.

Arnhild Lauveng har skrevet og illustrert bøkene. Hun er spesialist i klinisk samfunnspsykologi.

Null til atten

Besøksadresse: Strandgaten 9, 5013 BERGEN Postadresse: Delta/Null til atten, Postboks 433 Sentrum, 5805 BERGEN Telefon: 932 44 248 Besøksadresse: Strandgaten 9, 5013 Bergen

Null til atten – Landsstyret 2013–2016 Null til attens e-postadresse:

Postadresse:

Postboks 433, Sentrum 5805 Bergen

Tlf./faks: E-post: Internett:

932 44 248/85 02 85 39 mariann.fjeldstad@delta.no http://nulltilatten.no

Utgiver:

Null til atten – en yrkesorganisasjon i Delta Delta/Null til atten Postboks 433 Sentrum 5805 Bergen

Leder

Nestleder

Sekretær

Postadr:

Redaktør: Mariann Fjeldstad Delta/Null til atten Postboks 433 Sentrum 5805 BERGEN Tlf: 932 44 248 E-post: mariann.fjeldstad@delta.no

Fagleder Sykehus

Fagleder Barnehage

Fagleder Skole

Annonsepriser: Baksiden 4 farger kr 12.000 Helside 4 farger kr 10.000 Helside sort/hvitt kr 5.000 Halv side 4 farger kr 5.000 Halv side sort/hvitt kr 2.500 Kvart side 4 farger kr 2.500 Kvart side sort/hvitt kr 1.250 Henvend redaktør, tlf: 932 44 248 Annonsemateriell: Digitalt, pdf eller eps.

Henvend redaktør, tlf. 932 44 248 Abonnement: 200 for ikke-medlemmer – elever gratis Opplag: 9.000 Trykkeri: Merkur Grafisk AS, Oslo

Jill Hellem Bønesskogen 223 5154 Bønes

Mobil: 905 69 099 E-post: jill.hellem@delta.no

Jenny Kristine Arnesen Nøkkeland terasse 420 1538 Moss

Mobil: 478 03 322 E-post: jennykarnesen@gmail.com

Linda Byrkjeland Liaflaten 38 5132 NYBORG

Mobil: 984 25 192 E-post: lbyrkje@gmail.com

Kristin Munkvold Brattvollvegen 18 7056 Ranheim

Mobil: 958 18 856 E-post: eccco@online.no

Silje F. Christiansen Frydenbøveien 38 5162 Laksevåg

Mobil: 483 68 451 E-post: siljefc@hotmail.no

Kjellaug Fosaas Knarbergveien 19 3133 Duken

Mobil: 450 01 342 E-post: kjellaugf@hotmail.com

Null til atten – Lokalledere og kontaktpersoner Finnmark

Berit Oskarsen Uranusveien 18 9600 Hammerfest

privat 78 4104 63 jobb 78 42 21 80 mobil 959 60 952 beroskar@online.no

Troms

Tove Eliassen Dåfjord 9130 Hansnes

mobil 994 01 408 tovelia@online.no

Trøndelag

Kristin Munkvold Brattvollveien 18 7056 Ranheim

jobb 72 57 36 86 mobil 958 18 856 eccco@online.no

Møre og Romsdal

Unni Moa Hjellen 6011 Ålesund

jobb 70 10 50 00 privat 70 14 64 21 unni.moa@hotmail.com

Hordaland

Linda Byrkjeland Liaflaten 38 5132 Nyborg

privat 55 25 79 39 mobil 984 25 192 lbyrkje@gmail.com

Vest-Agder

Inger Ann Norheim Einerstien 24 A 4624 Kristiansand

privat: 38 19 83 53 mobil: 917 59 267 ianor@online.no

Oslo, Akershus og Østfold

Leder: Ellen Marianne Johansen mobil: 924 05 617 Eiksveien 52 marianne.johansen@baerum.kommune.no 1359 Eiksmarka

Buskerud Telemark Vestfold

Elisabeth Langaas Reirveien 33 3185 Skoppum

jobb: 33 08 65 43 mobil: 917 42 483 Elisabeth.Langas@horten.kommune.no

Sogn og Fjordane

Jofrid Tennefoss Helleland Kongleveien 2 b 6895 Feios

jobb 57 69 63 04 mobil: 913 57 179 jofridte@gmail.com

Hedmark/Oppland

Anita Hagen Rogne 2940 Rogne

jobb: 61 36 38 05 mobil: 901 04 150 anita.rogne@nord-aurdal.kommune.no

Sidsel T. Pedersen Eivindstadvegen 28 5533 Haugesund

mobil: 950 55 462 sidsel.pedersen@hkskole.no

Redigering:

Merete Vonen, e-post: merete.vonen@delta.no

nulltilatten@delta.no

Rogaland colorlab.no The Norwegian Color Research Laboratory

Haugalandet (Nord-Rogaland)

Har Delta riktige opplysninger om deg?

Er det lenge siden du sjekket hvilke opplysninger Delta har om deg? Fint om du gjør det og retter opp eventuelle feil! Husk spesielt å føre opp mobilnummer og e-postadresse hvis du har det.

Tekst: Merete Vonen Har du byttet jobb eller flyttet? For å kunne sende deg Ta del, fagblad og annen informasjon, må Delta ha riktige opplysninger om deg. Gå inn på delta. no, og logg deg inn på «Min side» og «min profil». Der kan du endre opplysningene om deg selv. Spesielt viktig er det å registrere riktig mobilnummer og e-postadresse. Det gir organisasjonen mulighet til å kommunisere med deg både raskt og billig.

At medlemsopplysningene er korrekte sparer Delta for mye ressurser, og det som spares, kan brukes på gode medlemstilbud!

Foto: Colourbox.com

INNMELDINGSBLANKETT Fylles ut av Delta NAVN

FØDSELSNR.

INNMELDINGSDATO

ADRESSE

PERSONNR.

MEDLEMSNR.

POSTNR.

STED

MOBIL

E-POST

Fylles ut av verver MEDLEMSNR. NAVN

ARBEIDSGIVER

ADRESSE

ADRESSE POSTNR.

POSTNR.

STED

STED

STILLINGSBETEGNELSE FAST ANSATT I %

MOBIL

VIKAR I %

ØNSKER PREMIE NR.

ØNSKER MEDLEMSKAP I FØLGENDE YRKESORGANISASJON

DATO OG STED

UNDERSKRIFT

MEDLEMSFORDELER I DELTA For at jeg skal kunne dra full nytte av alle medlemsfordeler, samtykker jeg i at nødvendige opplysninger om mitt medlemskap gis til YS og Deltas samarbeidspartnere.

Jeg ønsker innboforsikring.

Jeg velger å reservere meg fra videreformidling av medlemsopplysninger til Deltas samarbeidspartnere.

Innmelding pr SMS: Send sms “bli medlem” til 02125.

Innmelding pr internett: Gå inn på www.delta.no og trykk på “Bli medlem”.

Innmelding pr post: Delta, Postboks 9202 Grønland, 0134 Oslo.

www.delta.no

Svarene du trenger når det passer deg!

Ring hverdager kl 08.00 - 20.00 eller send en e-post til direkte@delta.no

A13_0154/10.13

Returadresse: Delta/Null til atten, Postboks 433 Sentrum 5805 BERGEN

Ikke la YS Innbo gå deg hus forbi 85 000 medlemme r har kjøpt YS Innbo!

YS Innbo er Gjensidiges beste innboforsikring og blant markedets aller rimeligste. Gjør du boligen tryggere kan du få enda lavere pris. Og du, ID-tyverisikring er selvsagt inkludert i YS Innbo.

Bestill YS Innbo på telefon 03100 eller på gjensidige.no/ys.