Ugla 2/2015

02

VENTER SPENT PÅ NY FELLES UNGDOMSSKOLE I RYGGE

s. 4–7

STUDIER GIR KOMPETANSELØFT

s. 8–9

FAGDAG OM LEDELSE TRAKK FULLT HUS

s. 10–12

2015

Medlemsblad for Administrasjon i oppvekst i Delta

Admio landsstyre

Kontaktpersoner i fylkene

Leder: Lina Steinsbekk Blussuvoll skole Lillebergveien 7, 7052 Trondheim Mob. 473 19 798, Tlf. 72 54 68 50 (j) Lina.steinsbekk@delta.no

Nestleder: Lisbeth Øverland Hoeggen skole Edgar B Schieldrops veg 1, 7033 Trondheim Mob. 980 52 871, Tlf. 72 54 03 02 (j) Lisbeth.overland@trondheim.kommune.no

Oslo Kristel Margrethe Lysenstøen Veitvet skole, Veitvetveien 17, 0596 Oslo. (permisjon) Hovedtillitsvalgt Delta – Oslo Kommune Lakkegt 19-23, 0187 Oslo Mob. 91142639 kristel.margrethe.lysenstoen@delta.no

Sekretær: Mai-Lis Tangen Allanengen skole John Allansgate 2, 6509 Kristiansund Mob. 997 03 721, Tlf. 71 57 55 50 (j) Mai-lis.tangen@kristiansund.kommune.no

Vest-Agder: Tove Mønsted

Tvidøblane 58B, 700 Vennesla.

Mob. 41 42 82 83,

tove.monsted@vennesla.kommune.no

Økonomi- Kristel Margrethe Lysenstøen ansvarlig: Veitvet skole, Veitvetveien 17, 0596 Oslo. (permisjon) Hovedtillitsvalgt Delta – Oslo Kommune Lakkegt 19-23, 0187 Oslo Mob. 91142639 kristel.margrethe.lysenstoen@delta.no Styremedlem: Anne-Kari Høglund Rasmussen Vinstra vidaregåande skule Gamle Skåbuveg 10 2640 Vinstra Mob. 915 56 830, Tlf. 61 29 23 13 (j) anne-kari.hoglund.rasmussen@oppland.org Varamedl.: Janne Sliper Benterud skole, Tunveien 5, 1473 Lørenskog Mob. 402 26 713, Tlf. 67 93 45 15 (j) jsl@lorenskog.kommune.no Tove Medby Solneset skole, Ringveien 520, 9017 Tromsø Mob. 909 37 167, Tlf. 77 60 53 00 tove.medby@tromso.kommune.no Hilde Kristin Aunan Byafossen skole, Helgesnv. 93, 7716 Steinkjer Mob. 90 59 83 43, Tlf. 74 16 93 40 (j) Hilde.Kristin.Aunan@steinkjer.kommune.no

Admio kontaktpersoner Lokallag Akershus

Janne Sliper Benterud skole, Tunveien 5, 1473 Lørenskog Mob. 402 26 713, Tlf. 67 93 45 15 (j) jsl@lorenskog.kommune.no

Bodø

Tove Sæthre Saltvern skole, Reinslettvn. 92-94, 8009 Bodø Tlf. 75 55 67 00 (j) tove.saethre@bodo.kommune.no

Rana

Vigdis S. Angelsen Skonseng skole, Langfjellveien 100, 8615 Mo i Rana Tlf. 75 14 58 40 vigdis.angelsen@rana.kommune.no

Buskerud

Inger Kristin Grimeli Modum underv.kontor, Pb. 38, 3371 Vikersund Tlf. 32 78 93 44 (j), faks 32 78 93 41 inger.grimeli@modum.kommune.no

Rogaland:

Jorunn Hagesæter Sola videregående skole, Åsnutv. 51, 4050 Sola Tlf. 51 71 84 06(j) Mob. 977 59 450 Jorunn.hagesaeter@rogfk.no

Hordaland/ Bergen

Lene Herskedal Landhaugen videregående skole Hagerups vei 17, 5093 Bergen Tlf. 932 30 384 Email: lene.herskedal@hfk.no

Møre og Romsdal

Mai-Lis Tangen Allangen skole, Kristiansund, Tlf. 71 57 55 50, Mob 99 70 37 21 mai-lis.tangen@kristiansund.kommune.no

Sør- Anne-Lisbeth Grønnesby Trøndelag Sunnland skole Klæbuveien 211, 7004 Trondheim Mob. 906 66 866, Tlf. 72 54 5618 (j) Anne.gronnesby@trondheim.kommune.no Nord- Hilde Kristin Aunan Trøndelag: Adr. Smibakkveien 13, 7717 Steinskjer Byafossen skole, Helgesnv. 93, 7716 Steinkjer Mob. 90 59 83 43, Tlf. 74 16 93 40 (j) Hilde.Kristin.Aunan@steinkjer.kommune.no Nordland

Troms

Tove Sæthre Saltvern skole, Reinslettvn. 92-94, 8009 Bodø Tlf. 75 55 64 00 (j) tove.saethre@bodo.kommune.no Wencke-Lovise Larsen Sjursnesveien 143, 9027 Ramfjordbotn Tlf. 77 79 17 90(j) Mob. 97 03 83 95 Email: wenche.lovise.larsen@tromso.kommune.no

Sogn og Fjordane, Vestfold, Telemark, Hedmark, Aust-Agder og Finnmark har for tiden ikke egne kontaktpersoner.

Nyttige linker for ansatte i omsorgssektoren : www.ung.no www.udir.no www.skoleveilederen.no

www.bufetat.no www.infoconsensus.no www.nav.no

www.skoleskyss.no www.ist.com www.jusinfo.no

Medlemsblad for Admio i Delta

Redaktør: Lina Steinsbekk

Annonser: Henvendelse Hege Heløe Tlf. 412 97 098 Redaksjonen avsluttet: 16.11.2015

Forsidefoto: Hege Heløe Layout/trykk: Merkur Grafisk AS

Redaksjon: Styret i Admio i Delta 2

2 - 2015 UGLA (Admio)

ØMERKE ILJ T M

M

0672

Opplag: 1500

er

kur

kA

S

Redigering: Hege Heløe

2041

Utgiver: Admio i Delta

G r a fi s

Verv en kollega lemmer sparer hele medlems­ kontingenten – og mere til – på fordelaktige tilbud på for ek­ sempel forsikringer og sparing.

Les mer om rabattavtaler her: delta.no/medlemsfordeler/ rabattavtaler

Tilbud på forsikring, bank, sparing og pensjon

Da har jeg nettopp avsluttet tre innholdsrike og lærerike dager med delegatmøte og Nettverks­ samling i Region Midt. Stolt kan vi meddele at over 100 del­ takere hadde funnet veien nett­ verkssamlingen på Stjørdal.

Under samlingen fikk jeg et godt innblikk i hva medlemmer ønsker seg og savner i fag­ foreningen. Ett punkt som går igjen, er et ønske om å høre mer om hvilke fordeler man har som medlem i Delta. Dette tenkte jeg derfor kort å gi dere en oppsummering av nå. I til­ legg anbefaler jeg dere å gå inn på Delta.no for å lese mer om de ulike medlemsfordelene vi har.

Deltas rabattavtaler Det er lønnsomt å benytte Del­ tas rabattavtaler! Mange med­

Gjensidige har lønnsomme til­ bud på forsikring, bank, spa­ ring og pensjon.

Ta gjerne kontakt med Gjensi­ dige, og finn ut hva du kan tje­ ne på å benytte Delta/YS-avta­ len på deres forsikring og bank­tjenester.

Du kan ringe 03100, eller gå inn på nettsiden deres, gjensi­ dige.no/ys. Det kan være pen­ ger å spare her, og jeg ønsker at dere skal få informasjon om denne muligheten.

Deltas Faktabank Delta Faktabank er en ny tje­ neste med søkbar informasjon om lov- og avtalefestede rettig­ heter og plikter i arbeidslivet.

Som medlem i Delta får du nå tilgang til søkbar elektronisk informasjon, tilgjengelig på nett når det passer deg.

Temaer som behandles er blant annet: ansettelse, arbeids­ avtale, arbeidstid, lønn, ferie, permisjon, sykdom, pensjon,

oppsigelser. I tillegg til disse te­ maene, inneholder Delta Fakta­ bank tariffspesifikk informa­ sjon som avtaler, overenskomster og informa­ sjon om tariffområder. Fakta­ banken inneholder også gode råd om regelverket som gjelder i ulike livsfaser. Eksempler på dette er informasjon om rettig­ heter ved svangerskap, sambo­ erforhold, ekteskap, skilsmisse, alderdomsytelser, arv og testa­ menter. Faktabanken oppdateres fortløpende, slik at informasjonen til en hver tid er oppdatert.

Stipend til yrkesrettet kompetanse­utvikling Som medlem i Delta kan du søke om stipend til yrkesrettet kompetanseutvikling. Deltas stipendordning har som formål å støtte yrkesrettet kompetan­ seutvikling for sine medlem­ mer. Stipendordningen skal sti­ mulere til faglig utvikling som gir medlemmer de beste mulig­ hetene til å møte nye kompe­ tansebehov i sin yrkesutøvelse.

Du kan søke hele året, og tilde­ lingen skjer fortløpende.

Delta Direkte Delta Direkte er et orakelsenter som svarer på yrkes-, lønns- og medlemsrelaterte spørsmål. Du

kan ringe 02125 alle hverdager mellom kl. 08.00–20.00.

Har du spørsmål tilknyttet lønn, tariff, ferie og permisjon?

Har du spørsmål tilknyttet yrkes­karriere og utdanning/ videreutdanning? Har du spørsmål vedrørende ditt med­ lemskap? Delta Direkte har svarene du trenger.

Vervekampanje Admio i Delta ønsker å rette fokus mot det å verve inn nye medlemmer. Vi setter derfor i gang en egen vervekampanje som starter nå og går frem til 28. mars 2016. Premien for å verve fem medlemmer til Ad­ mio er et gavekort på kr. 3.000.

Denne premien kommer i til­ legg til Deltas vervegaver kr. 2.500 i reisesjekk fra Via Tra­ vel eller gavekort på kr. 2.500 fra Elkjøp. Det er med andre ord mye å tjene på å verve flere til fagforeningen vår!

Husk å like oss på Facebook: Admio i Delta.

Da gjenstår det bare å ønske dere alle en riktig god jul!

Lina Steinsbekk, leder

Admio i Delta ønsker alle en god jul og et godt nytt år!

Foto: Martin Müller

2 - 2015 UGLA (Admio)

3

Rygge får én stor ungdoms

Nye Rygge ungdomsskole reiser seg i rekordfart. Bygget skal huse blant annet felles ­ungdomsskole for Rygge kommune, bibliotek, helsesenter, kantine og flerbrukshall.

Dette skolebygget blir samlingspunktet i ­bygda, tror hovedtillitsvalgt for Delta Venche Sandstad, påtroppende rektor Elisabeth ­Dyhre og konsulent May Orskaug.

4

2 - 2015 UGLA (Admio)

skole i 2016 Nye Rygge ungdomsskole reiser seg i rekordfart. Grundig ­forarbeid har gjort dette mulig.

Første spadetak ble satt i januar i år, og b ­ ygget skal være klar til bruk fra skolestart neste høst.

Tekst og foto: Hege Heløe

På forsommeren var sålen støpt og siden da har bygget på 11.000 kvadratmeter tatt form. Skolen er tre etasjer høy og skal for­ uten selve skolen også romme flerbruks­ hall, bibliotek og ungdomshelsetjeneste.

Nye Rygge ungdomsskole bygges på tomta av gamle Ekholt ungdomsskole.

Ekholt­elevene går i byggetiden på Øreåsen skole. Det var en møysommelig prosess før selve avgjørelsen om å bygge ny felles ungdomsskole i kommunen. Innvendinger var at det ville bli en for stor skole og at det ville bli for kostbart. Da beslutningen om å bygge ny ungdomsskole i Rygge kommune ble fattet våren 2013, ble det fart i sakene.

Bygd i vekst – Hvorfor ble det ny skole nå?

– Rygge er en kommune i vekst. Det byg­ ges nå to store boligfelt på Ekholt og Halmstad. Forsvaret utvider sin aktivitet på Rygge flystasjon og det betyr at vi får mange tilflyttere. På barnetrinnene er kapa­siteten sprengt og det er behov for å bruke to av ungdomsskolene i kommunen til barneskoler. Med to gamle og slitte skole­bygninger, hvor det var sterkt behov for renovering samtidig, så Rygge kommu­ ne seg best tjent med å bygge en helt ny og felles ungdomsskole, forteller påtroppende rektor og prosjektleder Elisabeth Dyhre.

Dyhre mener dessuten at det er en klar fordel å samle alle ungdomsskoleelevene i samme skole og gi de et mer likeverdig til­ bud. Hun ser fram til at elever og lærere får et nytt bygg med moderne løsninger og ny teknologi.  2 - 2015 UGLA (Admio)

5

– Det blir flere faggrupper og et bedre fagmiljø. Å ha samlet kompetansen gir et bedre undervisningsopplegg. Det gir rom for spesialisering og en annen type under­ visning. Elevene får også flere valgfag å velge i, sier Dyhre, og røper at de også vurdere å opprette en internasjonal klasse med mer undervisning på engelsk.

– Vi håper på den måten å imøtekomme et behov, sier hun.

Godt og grundig forarbeid avgjørende Før vedtaket ble fattet var det gjort et grundig forarbeid. Deltas hovedtillitsvalg­ te Venche Sandstad var med i forprosjek­ tet. Sandstad synes involveringen hele vei­ en har vært god. Hun er imponert over måten de tillitsvalgte har fått være med å forme skolen. Dyhre opplyser at det er arbei­det etter Lyngdal-modellen, en såkalt allianse om å bygge skolen sammen.

– Det har vært en uvanlig høy bruker­ medvirkning, sier Elisabeth Dyhre.

Underveis i planleggingsprosessen har prosjektgruppen vært med på flere skole­

besøk andre steder for å se på løsninger. Vi har besøkt Rommen skole i Oslo, Ringstad­ bekk skole i Bærum og Askom ungdoms­ skole.

– Vi har også vært i København og vi har sett på ulike moderne bibliotek flere steder, sier Sandstad.

Det har vært både nyttig og inspireren­ de, mener hun.

– Brukerne har tidlig vært inne i proses­ sen. For eksempel har det vært ni bruker­ grupper på inventar. Her har lærere på de ulike fagene fått snakke om behovene som de har. Bygget blir godt tilpasset de som skal benytte det, sier Dyhre, og tilføyer at det grundige forarbeidet som er gjort har vært avgjørende for at selve byggingen skal gå på skinner. I løpet av 16 måneder skal skolen bygges og være klar til innflyt­ ting.

Nytt og moderne Det blir en ny arbeidshverdag for blant ­andre skolekonsulent May Orskaug. Hun arbeider nå ved Halmstad barne- og ung­

Omfang og innhold Prosjektet Ny Rygge ungdomsskole består av tre hoveddeler, en ny ungdomsskole for 720 elever, samt en flerbrukshall med håndballstørrelse og kombinert folkebibliotek og skolebibliotek. Totalt har byggeprosjektet et bruttoareal på 10.900 m2 Konseptet bygger på samsvar mellom inne- og utefunksjoner. Skolebygget er plassert skråstilt i lengderetning nordvest - sørøst, som gir solrike uteplasser knyttet til verneskogen i sør, godt skjermet for trafikkstøy. Flerbrukshallen er knyttet direkte til store uteoppholdsareal. Biblioteket er plassert nær adkomst og offentlig parkering.

6

2 - 2015 UGLA (Admio)

Bygget er kompakt og i tre etasjer, dette skaper nærhet mellom trinn og ulike læringsområder.

Undervisningsarealene er lagt mot yttervegger, mens birom, grupperom og auditorier samler seg om et indre atrium i tre etasjer med overlys.

Atriet gir dagslys til fellesarealene og under­ visningsrommene, er kommunikasjon og samlingssted. Aulaen, atriet og amfitrappa i vestibylen danner hjertet i bygget. Idéen bygger på åpenhet, oversiktlighet og klare, enkle orienteringsprinsipper.

domsskole og har akkurat fått vite at hun er garantert å få beholde stillingen sin over i ny skole.

– Nytt bygg, nye kolleger og ny sjef. Det blir fint. Gleder meg til å begynne her og det har vært positivt å få være med på å påvirke arbeidsplassen min, sier Orskaug, og sier at det nesten blir som å bytte jobb.

Hun må forholde seg til mange nye kol­ leger, elever og foreldre. Til sammen 70 an­ satte vil ha arbeidssted ved den nye sko­ len. Hun regner med å få nye arbeids­oppgaver også. Det blir stadig mer krav til dokumentasjon og kompetanse i yrket som skolekonsulent. Det blir mer saksbehand­ ling framover. Hun er godt forberedt og har tatt studier i administrasjon og saks­ behandling i offentlig forvaltning. Hun har fått god bruk for kunnskapen som hun har tilegnet seg ved Høyskolen i Buskerud og Vestfold.

Det skal være to skolekonsulenter på skolekontoret som er plassert ved admini­ strasjonen i andre etasje. Hun skal dele på oppgaven med kollega og Delta-medlem

Lillian Wik om å vekselsvis betjene ­skranken i første etasje og kontoret i andre etasje.

Alle spesialrommene er plassert i første etasje. I andre og tredje etasje er det klas­ serom. Ledelsen er plassert i andre etasje.

Lærerne skal ha arbeidsplassene ved siden av elevbasen. Det mener Dyhre vil gi god kontakt mellom elev og lærere. Det er be­ regnet at det kan være så mange som 240 elever på hvert trinn. Skolen kan romme opp til 720 elever. Til høsten starter mellom 580 og 600 elever på skolen. Øreåsen 1-10 skole var i fjor Norges 8. største grunn­ skole med sine 700 elever.

Samlingssted for bygda Bygget skal romme flere funksjoner. Det blir en ungdomshelsetjenesten på skolen med tre helsesøstre og en psykolog hver dag. I tillegg er det en lege en dag per uke.

Det blir et flott bibliotek som skal betjene både skolen og innbyggerne. Biblioteket skal holde åpent til klokken 23.00, og folk kan låne selv på kvelden med eget adgangs­kort.

– Det er en tanke at bygget skal tas i bruk og være tilgjengelig for andre etter skoletid. Aulaen skal kunne benyttes til musikkopptredener og teaterforestillinger, politiske debatter. I tillegg er det fire store auditorier i bygget som kan huse fra 240 til 60 personer. Det er også en stor vestibyle med sitteplasser som også kan benyttes, samt en kantine som holder åpent også for rådhuset som ligger like ved.

Dyhre er i kontakt med frivillige, lag og foreninger som kan være med å bringe mer kultur inn i skolen. Det blir et eget idrettsanlegg med fotballbaner, skateboard­ramper og turløyper. Hun ­håper også at flere vil melde seg til lekse­

Rygge kommune Rygge kommune ligger i Østfold fylke. Kommunen har 15 242 innbyggere. Rygge grenser til Moss kommune, Våler kommune og Råde kommune.

Arealet totalt er 74,15 kvadratkilometer. Ordfører er Inger-Lise Skartlien (Ap).

hjelp. I tillegg så skal kor, korps og dans tilbys i skoletiden – eller rett etter skoletid.

– Vi ser for oss at nye Rygge ungdoms­ skole blir et nytt sentrum i kommunen.

Her kan foreldre gå på biblioteket med minsten når eldstemann er på fotballtre­ ning eller dans. På den måten blir bygget benyttet av hele bygda, sier Elisabeth ­Dyhre.

Under: Oversiktsillustrasjon Til høyre, øverst: Interiør illustrasjon Til høyre, nederst: Utvendig illustrasjon (Illustrasjoner: Asplan Viak)

2 - 2015 UGLA (Admio)

7

KOMPETANSELØFT STUDIER FOR MERKANTILT ANSATTE I OPPVEKSTTJENESTEN OG ELLERS I OFFENTLIG SEKTOR

Admio har i flere år hatt et samarbeid med Høgskolen i Buskerud og Vestfold (HBV) om stu­ dier i saksbehandling i offentlig sektor. For noen av dere er ­dette kjent, mens andre har kommet til i årenes løp og kan ha nytte av litt informasjon.

Av Janne Sliper, studieansvarlig i Admio

Studiet er et tverrfaglig orientert studie, delt inn i moduler og du kan stort sett plukke ut de modulene du finner interes­ sante for deg eller selvfølgelig ta hele ­løpet. Enkelte moduler forutsetter at du har tatt en annen i forkant. For eksempel må du ha tatt «Grunnleggende arbeids­ rett» før du kan ta «Arbeidsrett – Virksom­ het i ­endring».

60 eller 180 studiepoeng Dersom man tar hele det opprinnelige lø­ pet får man 60 studiepoeng og har dermed høyskoleutdanningen «Grunnfag i offent­ lig forvaltning». Tar man alle studiets mo­ duler får man en «Bachelor i saksbehand­ ling og ledelse i offentlig sektor» med 180 studiepoeng.

Studiet er bygd opp på den måten at man tar en modul (10-15 studiepoeng) i halvåret. Noen moduler har en andre har to samlinger på høyskolen. Mellom sam­ lingene er det en innleveringsoppgave og til slutt har man hjemmeeksamen.

Per i dag er det 12 som har fullført bachelor­graden og flere er underveis.

Rundt 100 har tatt grunnfaget.

Her er en oversikt over hvordan planene er frem til våren 2018. Modulene uten års­ tall vil også bli gjennomført, men tids­ punktene blir satt senere.

8

2 - 2015 UGLA (Admio)

Grunnfag i offentlig forvaltning omfatter: Service og informasjon (10 stp.)

(Høst 2016)

Lønn og regnskap i kommunal og fylkes­ kommunal sektor (15.stp.)

(Vår 2017)

JUS i kommunal og fylkeskommunal sektor (15 stp.)

(Høst 2017)

IKT (10 stp.)

Prosjektoppgave (10 stp.)

(Vår 2016)

«Bachelor i saksbehandling og ledelse i offentlig sektor» omfatter i tillegg: Human Resource Management (15 stp.)

(Vår 2017)

Grunnleggende arbeidsrett (15 stp.)

(Vår 2018)

Engelsk for offentlig sektor (15 stp.)

(Vår 2016)

Kommunikasjon og veiledning (15 stp.)

Nettverksbygging og påvirkningsprosesser (10 stp.)

(Høst 2016)

Arbeidsrett – Virksomhet i endring (10 stp.)

Prosjektledelse (10 stp.)

(Høst 2017)

Ledelse og endring offentlig sektor (15 stp.)

Samfunnsvitenskapelig metode med Bac­ heloroppgave (15 stp)

”

Aldri for sent å starte på studier

Samarbeider godt Det er ikke møteplikt på samlingene i de ulike modulene, men det er sterkt å anbe­ fale at man deltar. For det første så er fore­ leserne utrolig dyktige, det kommer inn­ spill fra studentene og vi lærer av hverandres erfaringer i yrkeslivet. Det er lettere å ta til seg ny lærdom når det er knagger å henge det på. Vi som har vært på flere moduler har fått et utrolig godt samhold og nye studenter innlemmes fort­ løpende.

Vi bor som regel i Hønefoss i fire dager i strekk og møtes til middag og eventuelt oppgaveløsning på ettermiddags- og kveldstid. Man blir godt kjent og kan fort­ sette samarbeidet mellom samlingene – ­enten via telefon, e-post eller møter. ­Dette oppfattes som svært nyttig.

Aldri for sent å starte på studier Noen synes de er for «gamle» for å starte studier på høyskolen, men dette er helt feil. Det er aldri for sent! De som deltar på studiene er i stor grad voksne og erfarne arbeidstakere og dette setter i gang ­interessante diskusjoner under fore­ lesningene.

Mye av det det undervises i er lettere å få tak i for oss som har yrkesfaring og det oppleves spennende og gøy å sette det inn i en kontekst med den teorien man får. Det er ikke nødvendig å ta hele løpet, men er­ faringen til undertegnede er at alle monner drar og ethvert nytt vekttall på vitnemålet bygger opp under både faglig tyngde i hverdagen og ikke minst selvfølelsen.

Personlig har jeg nå gjennomført studier tilsvarende 100 studiepoeng og fortsetter til våren. Jeg hadde en pause etter å ha gjennomført grunnfag og det angrer jeg litt på, men fortsetter med friskt mot.

Kostnader Kostnadene til studiene varierer noe, men for medlemmer i Delta er det svært gode rabatterte priser. I tillegg kan Deltamed­ lemmer søke om stipend. Stipendet omfat­

ter både selve studiekostnadene samt reise og opphold.

På høyskolen kjøper vi mat til student­ priser. Ved fremvisning av studentbevis kan vi også få studentpris på enkelte trans­ portmidler, avisabonnement etc.

Studiested og transport/reise Høgskolen i Buskerud og Vestfold ligger i Hønefoss. For de som kommer med fly til Gardermoen går Askeladden buss til sko­ len. På bussen kjører du på studentbillett.

Bussen kjører også retur til Gardermoen og kjører da gjerne innom hotellet for å pluk­ ke opp koffertene på veien slik at man ikke trenger ta de med på skolen.

Fra Oslo går det både tog og buss.

Dersom du kommer med bil er det godt med parkeringsplasser ved hotellet. Det er også parkering ved HBV, men på grunn av byggearbeider er det noe redusert nå.

I Hønefoss har vi avtale med Comfort hotell, hvor vi får overnatting til fast lav­ pris. Det er gåavstand fra hotellet til ­skolen.

Hvis du er interessert: • Studiet er åpent for alle interesserte – ikke bare medlemmer av Delta, men medlemmene prioriteres der det er man­ ge søkere og for medlemmene er det rime­ligere og mulig å søke om stipend gjennom Deltas stipendordning.

• Opptakskrav er generell studiekompe­ tanse, men det kan også vurderes ut fra realkompetanse dersom tilstrekkelige forkunnskaper og/eller erfaringer kan dokumenteres. Avgjøres av høgskolen.

• Studiene vil fortløpende legges ut på Delta.no – aktivitetskalender, http://www.delta.no/aktivitetskalender • Ta kontakt med meg for påmeldings­ skjema – jsl@lorenskog.kommune.no Lurer du på noe kan du ta kontakt med Studieansvarlig i Admio – Janne Sliper på e-post jsl@lorenskog.kommune.no

”

Uttalelse fra administrativ leder ved Lillestrøm videre­gående ­skole Mona Negård Borge, som har fått sin «Bachelor i saks­ behandling og ledelse i offentlig sektor»: Når jeg startet denne utdannelsen høsten 2006, hadde jeg ingen anelse om omfanget og heller ikke at jeg få år senere skulle fullføre en bachelor i saksbehandling og ­ledelse.

Det føltes veldig tilfredsstillende å fullføre hvert fag og gjennom hele studiet. Tenkte vel aldri at jeg var for gammel til å ­studere.

Teorien gav meg påfyll i jobben jeg utførte til daglig og resulterte for halvannet år tilbake i en administrativ lederstilling. Noe som også gav uttelling i form av lønn.

Uttalelse fra rektor Petter Kristiansen ved Benterud skole 2013: Jeg mener generelt at vi trenger kompetanse i skoleverket, om det er pedagogiske personell, assistenter eller merkantilt ansatte så skal man legge til rette for kunnskapsheving. Kompetanse teller - merkantilt ansatte i skoleverket får flere og flere kompliserte arbeidsoppgaver. Det er de som møter kundene våre, elever, foreldre og andre som kommer innom skolen. Derfor er det kjempeviktig at hun er trygg i jobben og at hun er oppdatert. Jeg tror man har en tendens til å undervurdere hvor viktig kontorpersonalet er ved skolene. De er vårt ansikt utad og det er viktig at de kan sine saker og at de gir et godt inntrykk, sier Kristiansen.

2 - 2015 UGLA (Admio)

9

Stor interesse FOR FAGDAG OM LEDELSE – Dette vil vi ha mer av, kjennetegnet tilbakemeldingene som kom i etterkant av Deltas fagdag om ledelse på Gardermoen.

Tekst og foto: Hege Heløe

– Delta ønsker å være en orga­ nisasjon for ledere og tilby kar­ riere og utviklingsmuligheter.

Deltas fagdager bringer sammen yrkesorganisasjoner og tillitsvalgte, noe som betyr mye, sier spesialrådgiver Kris­ tin Vik. 5o deltakere fikk plass på fagdagen, men langt flere ønsket å delta.

Endringsledelse er i tiden Professor ved markedshøysko­ len Campus Christiania, Tom Karp, vekket engasjementet i

salen. Han snakket om end­ ringsledelse, noe han har god erfaring med både som ansatt og som forsker.

Karp tok utgangspunkt i egen arbeidsfaring som sivil­ ingeniør i Kværner. Det ble be­ stemt at det skulle slås sammen fire enheter med til sammen 6000 ansatte over hele landet.

– Først kom de med alle Power­Pointene med alle figu­ rene og visjonene, deretter kom en bølge med konsulenter.

Mange konsulenter. Siden ble

det en ny bølge med internpo­ litikk. Ansatte begynte å prate sammen. Den siste bølgen be­ sto av at alle direktørene fikk krav om å gå ut av kontorene og prate, utdyper han, og for­ klarer at mekanismene i orga­ nisasjonen gjennom endrings­ prosessen vekket interessen hans.

– Det ble endringer, men kanskje ikke som ledelsen ville.

Det gikk ikke lang tid før Kværner var konkurs og Røkke kjøpte opp selskapet. Dermed

Professor Tom Karp vekket engasjementet hos deltakerne på fagdagen. Han besvarte mange spørsmål.

10

2 - 2015 UGLA (Admio)

var vi tilbake der vi var, med fire avdelinger, sier Karp, og advarer mot å endre for end­ ringens skyld. Det er et end­ ringspress over alt. Han kaller dette «The management game». Han mener ledere ser på endring som en mulighet til egen karriereutvikling.

Det er et økende press både i næringslivet og i det offentlige.

– Endring er nesten blitt en ideologi og offentlig sektor har merket dette, sier han, og nev­ ner i fleng NAV-reformen, kommunestruktur, politire­ form, jernbanesektoren og domstolene.

Karp mener det er viktig å få med seg de ansatte.

– Alle kan endre seg, men ingen vil bli påtvunget end­ ring. I en endringsfase må ­ledere være tydelige og ærlige

Delta har gode interne faglige krefter som bidro på Delta fagdag om ledelse.

Lena Hillestad (leder Kulturforbundet), S ­ onja Smith (leder Kontoret), Geir Møller (leder Kirkeansatte) og Hilde Aga (leder Norsk Tannpleierforening). Bak Linda Vinje (seksjonsleder OUS) og 2. nestleder i Delta, Trond Ellefsen.

på det som skal skje, ledere må kommunisere oftere enn før og de må ta lederskap. De må være rollemodeller.

– Å lede i endringer er å lede i motstand. Det kan sammen­ lignes med ekstremsport å være leder i store endrings­ prosesser, sier Tom Karp.

Mellomleder i stor bedrift Delta har mange medlemmer som også er dyktige ledere og på fagdag om ledelse delte noen av dem egne erfaringer.

Linda Vinje er seksjonsleder ved Oslo Universitetssykehus og tidligere leder i Norsk Helse­sekretærforbund. Hun snakket om hvordan man skal lykkes som mellomleder. Vinje er leder for kontortjenesten ved akuttmottaket og leder 23 års­ verk. Hun har hele tiden jobbet

for å gjøre kontortjenesten syn­ lig, noe hun har klart.

– Jeg oppfordrer de ansatte til å ta kurs og til å videreut­ danne seg. Kompetente ansatte gir faglig stolthet. Det er viktig å synliggjøre den kompetansen vi har. Det er viktig å skape et «godt rykte», sier Vinje.

Hun tilstreber å ha et godt forhold til ledelsen og priorite­ rer å være en del av ledergrup­ pen. Det er her hun kan få gjennomslag for sine ansatte. Å være på denne arenaen er av­ gjørende for å bli verdsatt på arbeidsplassen og få mulig­ heter til å påvirke.

Selv om hun har gode resul­ tater i medarbeiderundersøkel­ sene, så sikter hun høyere.

– Jeg forsøker hele tiden å bli en bedre leder. Jeg vil være en leder som informerer, er

tyde­lig og som løfter de ansat­ te, sier hun.

– En leder må ikke bare si nei uten å forklare hvorfor, ­råder Vinje.

Prosjektledelse Lena Hillestad er leder av Kul­ turforbundet i Delta. Hun har ledet prosjektet «Seniorgamer», et stort nasjonalt prosjekt som har gått over tre år og hatt en kostnadsramme på tre millio­ ner kroner.

Prosjektet begynte som et ­lokalt tiltak i regi av Dram­ mensbiblioteket. Siden ble det et nasjonalt tilbud og nå er det også vist interesse for Senior­ gamer i utlandet. Seniorgamer gir eldre et aktivitetstilbud i ­bibliotek og i bo- og service­ institusjoner basert på dataspill og teknologi. Hillestad forkla­

rer at det i et stort prosjekt er viktig å avklare roller og an­ svar. En styrings­gruppe består av ansvarlig ledelse. Det må nedsettes en prosjektgruppe som skal møtes ofte og som har ulikt operativt ansvar og rett kompetanse. For å søke midler må det utarbeides en søknad hvor man forklarer mål for prosjekt, prosjektbeskrivelse og hva man ønsker å oppnå. Det er viktig å følge opp med en gang det som kreves og doku­ mentere underveis. Det er også viktig å ha ­løpende kontakt med media.

– Jeg har lært mye om pro­ sjektarbeid i denne perioden.

Det har vært svært utviklende og givende, sier Hillestad.

 2 - 2015 UGLA (Admio)

11

To på fagdagen Jane Finnberget arbeider ved Kulturhuset Banken i Lillehammer. Hun har en mellomlederfunksjon her og meldte seg på fagdagen om ledelse for å få tips og råd.

– Programmet var veldig aktuelt. Jeg synes spesielt Tom Karp hadde et flott innspill. Vi står midt i kom­ munesammenslåing i Lillehammer så dette var rele­ vant. Også Trond Ellefsen hadde gode tanker om le­ delse i Delta. Jeg har prosjektutdanning selv, men synes det var fint å høre om hvordan andre jobber, sier Finnberget.

Bjørg Ellen Hauge er produksjonsleder ved Stavan­ ger konserthus. Hun meldte seg på fagdag om ledelse fordi hun er opptatt av faglig utvikling og kompetan­ seheving, sier hun, og legger til at det er et fint av­ brekk fra arbeidshverdagen og det er hyggelig å treffe andre ledere.

– Det har vært nyttig å delta. Spesielt var Tom Karp interessant.

Bjørg Ellen Hauge fra Stavanger og Jane Finnberget fra Lillehammer satte pris på faglig påfyll og gode diskusjoner.



Delta må gi et godt tilbud Trond Ellefsen, 2. nestleder i Delta, understreket at det er viktig å gi Deltamedlemmer med lederfunksjoner et godt tilbud.

– Gode ledere bidrar til gla­ de ansatte som igjen yter mer.

Samfunnsutviklingen krever gode ledere, sier han og minner om at Delta har vedtatt fem punkter for å styrke lederrollen i offentlig sektor: Faglig nettverk, påfyll, vei­ ledning, coaching og nyhets­ brev er noen av virkemidlene.

– I tillegg ønsker Delta å gi et tilbud til ledere gjennom svartjenesten Delta Direkte.

Kom gjerne med innspill til hva dere ønsker, oppfordret han.

Yrkesorganisasjonene fikk anledning til å komme med innspill. Geir Møller, leder i Kirkeansatte synes det er flott at Delta satser på ledere i of­ fentlig sektor.

– Vi er avhengige av ledere som viser vei og tar ansvar.

Sonja Smith, leder av Konto­ 12

2 - 2015 UGLA (Admio)

ret, minner om at det er viktig at tilbudet som gis til ledere i Delta er noe som må utarbei­ des sammen. Delta må utvikle gode ledere for medlemmene.

Hilde Aga, leder av Norsk Tannpleierforening mener at ledelse må inn i fagfeltet.

– Vårt fagområde må inn i lederteamet på arbeidsplassen, sier hun.

Mer attraktiv?

Avslutningsvis var det workshop med utgangspunkt i spørsmålene: Hva skal til for at

Delta blir en mer attraktiv arbeids­takerorganisasjon for ­ledere? Hvordan rekruttere ­flere ledere til Delta? Hvilke tema innen ledelse er mest ­aktuelle for deltas medlemmer, tillitsvalgte, yrkesorganisa­ sjoner?

Her er noen av innspillene: • Markedsføre Delta som en arbeidstakerorganisasjon for ledere • Arrangementer for ledere • Ivareta ledere • Et samlet miljø for ledere i delta, slik som fagdager • Det er viktig å ha slike fagdager, møte andre ledere, samhold.

• Ha kurs og være flinke til å markedsføre. Ha kontinuerlig oppdaterte medlemsregistre.

• Oppfordrer andre medlemmer til å rekruttere • Konflikthåndtering • Mer av Tom Kamp, case – endringsledelse • Ledere må føle seg inkludert • Kommunikasjon på alle tre punkter • Opplæring til tillitsvalgte • Kurs i kommunikasjon for å nå frem som leder, bygge kompetanse gradvis, eks modulbasert • Ledelse inn i tillitsvalgtkurs • Prosjektledelse – må ha faglig grunnlag • Endringsledelse • Kurs konflikthåndtering, forhandlingstaktikk med praktiske øvelser • Praktisk styrearbeid – styret må gjøre en god jobb som ledere

Avviser statlig skatteoppkreving Jeg er bekymret for at en sentralisering av skatteoppkrevingen vil føre til at vi mister mye verdifull lokal kunnskap. Det vil blant annet gå ut over kontrollarbeidet, sier Sonja Smith, leder i Kontoret.

Tekst: Karl Haakon Sævold

Kontoret er en yrkesorganisasjon i Delta med over 5000 medlemmer som jobber innenfor innfordring, lønn, personal, regn­ skap, budsjett, økonomi, skatt, revisjon, IT/IKT, service, arkiv, saksbehandling mv.

De har fire fagråd, blant annet ett for skatt/kommunale krav.

Lokalkunnskap Det er viktig å ha noen kontrollører som kan rykke ut på kort varsel, for å avholde en begrenset kontroll, slik at man kan få fastsatt nye krav forholdsvis raskt. Da må reiseveien være kort og lokalkunnskapen god, sier Smith.

Fordelen ved å reise ut til aktørene, fremfor å få regnskapsmateriale tilsendt, er at man ved selvsyn danner seg et bilde av driften, påpeker Smith.

Smith mener at det er uheldig å skille kontroll fra innfordring. Hun peker på at innfordringsmiljøet på kemnerkontoret fanger opp uregelmessigheter som kon­ trollmiljøet bør undersøke. Denne utveks­ lingen av informasjon går mye lettere når de som jobber med kontroll og innfordring er lokalisert på samme kontor.

Avvist tidligere Delta-leder Erik Kollerud har tidligere på­ pekt at samme forslag ble avvist for få må­ neder siden.

– Et dårlig forslag blir ikke bedre av at regjeringen fremmer det på ny og på ny, sier Kollerud.

– Delta har hele tiden påpekt at dette er en dårlig ide, ikke minst av faglige grun­ ner. Dette arbeidet løses svært godt av kommunene i dag, og det er ikke nødven­ dig å risikere å ødelegge noe som fungerer svært godt, sier Kollerud.

Forsøk med å droppe hjemmelekser Skoleelever i Oslo kan få mer fritid framover. Det nye rødgrønne styret varsler omfattende forsøk med en skole fri for hjemmelekser.

– Vi vil isteden satse på det vi kaller skolelekser der elevene får hjelp av sin egen lærer mens de er på skolen. Det sikrer mer læring for alle barn og ­mindre stress for familien, sier SV-leder Audun Lysbakken til Dagsavisen.

Nærhet og fagkunnskap Deltas 2. nestleder Trond Ellefsen fremholdt i en høring i Stortingets finanskomite tidligere i høst, at Delta mener at de faglige argumen­ tene for en fortsatt kommunal skatteopp­ kreving ligger fast: god lokal fagkunnskap og nærhet gir svært gode resultater.

I høringen trakk han spesielt fram: • Det gjøres i dag et faglig godt arbeid ved landets kemnerkontorer.

• Det er gode synergier av at de ulike funksjonene i dag utføres av samme en­ het.

• Nærheten til den enkelte skatteyter er viktig.

• Kemnerkontorene har breddekompetan­ se når det kommer til veiledning og opp­ læring både av arbeidsgivere og skatte­ ytere. Dette gir en kvalitativt bedre service og dermed også bedre innkrevings­resultater.

Ill.: shutterstock.com

Han peker på forskning som viser at hjemmelekser fungerer usosialt og urettferdig, og at de er med på å for­ sterke eksisterende sosiale forskjeller.

I forhandlingene om makten i hoved­ staden fikk SV inn en setning om at det skal gjøres «forsøk med alternative vur­ deringsformer og andre måter å organi­ sere leksearbeidet på».

– Forsøket kan enten gjøres ved en utvidelse innenfor dagens leksehjelps­ ordning tilknyttet 1. til 4. trinn eller som en ordning for hele barnetrinnet fra 1. til 7. trinn, sier partiets gruppeleder i Oslo, Sunniva Holmås Eidsvoll.

Også i Tromsø vil det rødgrønne fler­ tallet prøve seg med en skole uten hjemme­lekser, skriver avisen.

Ill.: shutterstock.com

2 - 2015 UGLA (Admio)

13

Ka i Hooteste?

Kahoot! er en spillbasert læringsplattform for klasserommet. Spørsmålene og svaralternativene ­vises på storskjermen, og studentene svarer på telefonen eller nettbrettet sitt.

Alf Inge Wang er en av de som utviklet Kahoot.

Ide: Før Alf Inge Wang ble professor på NTNU laget han et et egenkomponert Jeopardyspill ved at han koblet en joystick til en data­maskin. Han festet ringeklokker på en planke, slik at de som var med i spillet fikk egen svar-lyd. Dette brukte han på burs­ dager og andre arrangementer.

Da han ble professor lagde han “Vil du bli millionær” som han brukte i klasse­ rommet. Problemet var at det bare kunne være med tre–fire personer.

– Drømmen var jo å få med alle i rom­ met, sier Wang.

I 2006-2007 fikk han ideen til Kahoot!, der de brukte mobiler og storskjerm. Så han startet et studentprosjekt, for å lage en prototype basert på ideen hans. Dette er jo en av forløperne til k ­ ahoot, de kalte det “lecture quiz”. Master-studentene brukte et år på å programmere, og utvikle denne tidlige versjonen av Kahoot!. Ved testing virket det veldig bra. Men det var veldig vanskelig å bruke det for læreren. Denne versjonen var heller ikke web-basert og de brukte Bluetooth på gamle telefoner, før smart telefonen. De lagde mange versjoner av “lecture quiz”.

Men i 2012 møte han flere som jobbet med spillbasert læring. De bestemte seg for å lage alt på nytt, der spillet skulle være web-basert, og tilpasset smart telefoner.

Hindringer: I begynnelsen da de lagde “lecture quiz” brukte de jo ikke smart telefoner, og man­ ge av telefonene hadde ikke engang nettleser, så det var litt problematisk i forhold til teknologi. Etterhvert kom smarttelefo­ ner på markedet. Og de ble raskt alle­ mannseie. Dette gjorde at de tekniske ­tingene løste seg. Men teamet bak ­“Kahoot!” hadde fremdeles problemer, nå i 14

2 - 2015 UGLA (Admio)

Alt Inge Wang fikk ideen til den populære mobilbaserte spilltjenesten Kahoot!

Foto: Adrian Andersen

forhold til penger. De gikk nesten konkurs flere ganger og mange måtte jobbe mye ek­ stra uten lønn.

– Vi hadde jo også ganske få brukere i starten, man det var egentlig bare bra, for­ di serverne våre hadde ikke klart å ha så mange på en gang, forteller Wang.

Målet med kahoot!: – Kahoot! er jo også ment til å være et red­ skap for lærer så de kan teste hva elevene

har fått med seg. Om det er noe de må gå gjennom noe på nytt? Svarene blir lagret og læreren kan gå tilbake å se hva elevene fikk med seg og hva de ikke fikk med seg.

Kahoot! er jo også for å motivere elevene til å følge med i timene, så de kan slå de andre i kahoot!. En skikkelig motivasjons­ boost, som pirrer konkurranseinstinktet blant elever og studenter.

 Alf Inge Wang holder forelesning og studentene spiller Kahoot! Foto Adrian Andersen

Studenter som spiller Kahoot!

Foto: Kai Torgeir Dragland, NTNU



Fakta om kahoot!: Kahoot! er et spillebasert platform for utdanning.

Kahoot! har tre spill modus, quiz, discussion survey.

En quiz, discussion og survey heter en ­kahoot! det ligger 3179.9k ferdiglagede ­kahoots! per idag Du kan også lage en egen kahoot! som du kan dele med venner, klasse eller legg den ut i data­basen.

2 - 2015 UGLA (Admio)

15

www.delta.no Tlf: 02125

Deltas rabattavtaler Deltas medlemmer kan benytte seg av en rekke fordeler både i YS og i Delta. Mange medlemmer sparer inn hele kontingenten ved å benytte seg av tilbudene.

MEDLEMSKORT

i ett!

BANK OG FORSIKRING

YS medlemskort Medlemskort og betalingskort YS tilbyr deg medlemskort, med MasterCard, gratis.

Medlemsfordeler med MasterCard: Høy sparerente fra første krone Gunstig kredittreserve Kan brukes i hele verden Gebyrfrie varekjøp Gebyrfri nettbank Ingen årsavgift SAS EuroBonus Classic American Express® Card Hver gang du betaler med kortet får du EuroBonus Ekstrapoeng som kan ta deg dit du vil.

Kr 90,- i årsavgift 1 000 EuroBonus Ekstrapoeng ved kontoopprettelse 10 EuroBonuspoeng per 100 kroner belastet kortet Reiseforsikring, prisbeskyttelse og nettbank StopService+ kr 250,- per år

Forsikring for medlemmer Innboforsikring Gruppelivsforsikring Familieulykke Skadeforsikringer med rabatt Bank for medlemmer De beste vilkårene Gjensidige Bank kan tilby Sparing og pensjon – på konto og i fond For unge medlemmer Bilforsikring med 15 % tilleggsrabatt for deg under 30 år. Start-pakken, en gunstig forsikringspakke for unge voksne med BSU-konto med rentefordel i Gjensidige Bank.

Kontakt Gjensidige: Tlf: 03100 eller www.gjensidige.no/ys

Se mer på www.americanexpress.no/ysclassic/oversikt

16

Fullstendig 2 - 2015 UGLA (Admio)

informasjon om medlemsfordeler finner du på www.delta.no

BENSINKORT

STRØM

KONTAKT

Spørsmål vedrørende YS medlemsfordeler kan stilles til: Heidi Briskodden E-post: heidi.briskodden@ys.no Tlf. 926 88 339

Som medlem i YS, får du fra første kilometer: 50 øre rabatt pr liter drivstoff – på pumpepris!

20 prosent rabatt på bilvask!

15 øre rabatt pr liter på fyringsolje!

Du kan velge din egen PIN-kode! Når PIN-koden er valgt, sender vi deg kortet per post.

Søk om Esso-kort

Få gode tilbud på hotellovernatting i Norge, Sverige, Danmark og Finland gjennom Delta/YS-avtalene med Scandic Hotels, Thon Hotels, Nordic Choice Hotels, Vestlia Resort og Highland Lodge.

Kontakt hotellet for tilbud. Det er varierende priser i løpet av året.

STRØM

Rabattkoden som må oppgis til hotellet, finner du på lenken. NB! Du må være innlogget.

BÅTREISER YS tilbyr medlemmene ”grønn” strøm gjennom sin spotavtale med Gudbrandsdal Energi.

Strøm til innkjøpspris Avtalen innebærer at YSmedlemmene får kjøpt strømmen til innkjøpspris pluss merverdiavgift.

I tillegg kommer det et fastbeløp på kr 55 pr. mnd inklusive mva, pr. målepunkt.

YS tilbyr medlemmer rabatt etter avtale med DFDS Seaways. Du kan velge mange ulike ruter.

Tore Holme E-post: tore.holme@ys.no Tlf. 911 23 413

Delta Direkte er et medlemstilbud til medlemmer og tillitsvalgte. Få svar på yrkes-, lønns- og medlemsrelaterte spørsmål alle hverdager fra 08-20. Kontakt oss når det passer deg best. Ring 02125.

Delta Direkte svarer deg på: Spørsmål om lønn, tariff, ferie og permisjon Spørsmål om yrkeskarriere og utdanning/videreutdanning Spørsmål om medlemskap

LEIEBIL

Ring Avis på tlf. 815 33044.

Oppgi YS sitt AWD nr. X199101 (rabattnummer) ved telefonhenvendelse.

Fullstendig informasjon om medlemsfordeler finner du på www.delta.no

MEDLEMSFORDELER:

48.210.F.PDF.1511.web.Frozt

YS og Avis Bilutleie har inngått en avtale om leiebiltjenester. Avtalen gjelder i Norge.

Prosjektarbeid og IKT (10 + 10 stp) vårsemesteret 2016

Emne i bachelor i saksbehandling og ledelse i offentlig

Arbeidsrett – virksomhet endring (10 studiepoeng) Studieinnhold Sei fagplanene for prosjektarbeid og IKT Studieinnhold

Gjennomføring av studiet

Studiets arbeidsform Gjennomføring Arbeid mellom av studiet

samlingene

Studiets arbeidsform Arbeid mellom samlingene

Eksamen Eksamen

Pensumlitteratur Kontaktperson om studiet Informasjon fra Delta Pris

Pensumlitteratur Kontaktpersoner

Stipendordninger: Påmeldingsfrist:

Pris

Stipendordninger: Påmeldingsfrist (avmelding):

Emnet består av syv delemner som dekker sentrale regler i arbeidsrett – virksomhet i endring 10 stp

Studiet har to undervisningssamlinger à 4 dg.

- Arbeidsretten – særpreg og rettskilder - Styringsrett 1. samlingog uke 4: 25. jan – 28. jan 2016 - Omorganisering nedbemanning - Saksbehandlingsregler 2. samling uke 9: 29. feb – 3. mars 2016 - Virksomhetsoverdragelse - EU/EØS-arbeidsrett samlingene gjennomføres på Høgskolen -Begge Menneskerettigheter

i Buskerud, studiested Hønefoss. Det blir 2½ dag Undervisningen i studiet konsentreres rundt disse med IKT og ogøvelsene 1½ dag medvilprosjektarbeid. punktene og utdypes nærmere i emneplanen. Studiet er tilrettelagt for Studiet vil bestå av ansatte. forelesninger og selvstudier. kommunal og fylkeskommunalt Se emneplanen Studiet har en undervisningssamling à 4 dager (tirsdag-fredag).

Det blir delt ut øvingsoppgaver i IKT. Muligheter forSamling veiledning, ingen obligatorisk uke 38: men 15. – 18.

09. 2015 innleveringsoppgave.

Samlingen gjennomføres på Høgskolen i Buskerud og Vestfold, Det vil bli gitt veiledning til alle grupper i campus Hønefoss. prosjektarbeidet.

Ingen obligatorisk Studiet vil bestå av forelesninger og selvstudier. innleveringsoppgave.

På den samlingen blir det introdusert en oppgave som må være

godkjent for å kunne fremstille seg for endelig eksamen.

Innleveringsfrist obligatorisk oppgave: mandag 19. oktober 2015 Sluttevalueringen i IKT er hjemme-eksamen Sluttevalueringen er en individuell hjemme-eksamen over tre dagerisom gruppe som gjennomføres i uke 16 og 17 (onsdag gjennomføres 27. – 30. november 2015.

Det 20. gis graderte karakterer (A til F). april – onsdag 27. april).

Pensumlitteratur framgår av emneplan for studiet.

Det gis graderte karakterer (A til F).

Høgskolen i Buskerud og Vestfold: Elisabeth Klever 32117201/98445894 elisabeth.klever@hbv.no mona.n.borge@gmail.com Prosjektrapporten må leveres innen 27. juni Kr 12 000 for Delta-medlemmer, kr 14 000 for andre.

Prisen inkluderer undervisning og eksamensavgift. Semesteravgift på kr Pensumlitteratur framgår av fagplan for studiet.

870 og utgifter til pensumlitteratur og til reise og opphold kommer i Høgskolen i Buskerud: evuringerike@hbv.no eller tillegg.

Delta-medlemmer kan søke om stipend fra Deltas stipendordning.

Lisbeth.klevjer@hbv.no 25. august 2015 til: Høgskolen i Buskerud og Vestfold, Postboks 164 Sentrum. 3502 Delta:att:jsl@lorenskog.kommune.no Hønefoss, Elisabeth Klever eller mail:Kr evuringerike@hbv.no 6000 pr modul for Delta-medlemmer, kr 8000 pr

modul for andre.

Prisen inkluderer undervisning og eksamensavgift. I tillegg kommer pensumlitteratur og utgifter til reise og opphold og semesteravgift.

Delta-medlemmer kan søke om stipend fra Deltas stipendordning.

18. desember 2015

Se informasjon: www.hibu.no/videreutdanning 18

2 - 2015 UGLA (Admio)

Egentlig for liten, men setter den inn daa jeg ikke fikk en STUDIEFORSIDE til, trodde jeg skulle få 2.

Ny medlemsfordel!

Fra 1. januar kan du kjøpe YS Hytteinnboforsikring som er spesialpriset for deg som medlem i et YS-forbund.

A13_0429/10.2015

Ring 03100, og få vite mer!

Ugla-stafetten

Møt dagen med et smil – Hva gir deg mest glede i jobben?

– At en arbeidsdag aldri er lik en annen, og at vi har et godt arbeidsmiljø.

Være til stede for mine kollegaer når de trenger hjelp. Det er også veldig viktig for meg å bli godt kjent med elevene, og få en god relasjon til dem. Det gir meg mye.

– Hva er det lureste du gjør for å få en bedre hverdag?

– Det å ha godt humør og ta ting som det kommer. Når det oppstår situasjoner er det bedre å se det positive i det som skjer ennå fokusere på det negative.

Navn: Hilde Kristin Aunan Alder: 48 Bosted: Trondheim Stillingstittel: førstesekretær Arbeidssted: Byafossen skole

– Hvilken politiker har du mest sans for?

– Steinkjer kommunes ordfører Bjørn Arild Gram.

– Nevn en viktig kampsak for Admio?

– Kompetanseheving ved å arrangere kurs/konferanser for medlemmene.

– Hvorfor være medlem av Admio?

– På mange skoler er det bare én merkantil, og da er det viktig at vi står sammen som

yrkesgruppe for å jobbe saker som er vik­ tige for oss.

– Hva er din siste kulturelle opplevelse?

– Dansegalla med Lasse Stefans.

– Hva gjør du i fritiden?

– Jeg liker å danse, og gå turer i skogen ­eller på fjellet. Trener litt på vinterhalvåret.

Noe av tiden bruker jeg på å være verge, og kasserer i sanitetslaget i bygda jeg bor. Jeg er en sosial person som liker å være i lag med mine venner ofte.

– Hva har du på nattbordet?

– Lavendelhagen – Hva håper du å utrette før du blir «gammel»?

– Jeg drømmer om å reise til Svalbard.

Like­så å ha god helse slik at jeg kan gjøre det som gir meg mest positive opplevelser.

Det er også viktig å klare å stå i arbeidslivet til jeg blir pensjonist.

VIDEREUTDANNINGSTILBUD FRA HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD – VÅREN 2016 • Modulene IKT og Prosjektarbeid (10 stp. på hvert emne) vil gå parallelt, det vil si 2,5 dager IKT og 1,5 dager Prosjektoppgave. Man kan velge å melde seg på ett eller begge kursene.

Samling 1. 25. – 28. januar 2016 Samling 2. 29. – 03. mars.

Påmeldingsfrist: 15. desember, og deretter løpende opptak frem mot studiestart, med forbehold om ledige plasser.

Følg med på aktivitetskalenderen på www.delta.no

• Engelsk for offentlig sektor Informasjon kommer på aktivitetskalenderen på www.delta.no og Admios hjemmesider i nær fremtid.

20

2 - 2015 UGLA (Admio)

Gode råd før du går i drøftingsmøte Er du som tillitsvalgt usikker på hvilken ­informasjon du har rett til på forhånd ­dersom ett av dine medlemmer er blitt ­innkalt til ­drøftingsmøte før oppsigelse?

Da bør du lese disse rådene fra Deltas ­advokat.

En innkalling til drøftingsmøte hjemlet i arbeidsmiljølovens § 15-1 har ofte formuleringen «Du har adgang til å gjøre deg kjent med de dokumenter sa­ ken bygger på».

Men hva ligger egentlig i den setningen?

Deltas advokat Gina-Agnetha Andersen forklarer her hva du har krav på av informasjon og dokumentasjon før møtet; I saker der arbeidsgiver inn­ kaller et medlem til drøftings­ møte med hjemmel i arbeids­ miljøloven § 15-1 oppstår det ofte spørsmål på hvilket grunnlag arbeidsgiver innkal­ ler til møte. Arbeidsgiver kan eksempelvis komme med på­ stander som er ukjent for med­ lemmet, eller ikke framlagt be­ vis for sin påstand.

Formålet med drøftingsmøte etter § 15-1 er å sikre at det foretas beslutninger basert på riktig faktisk grunnlag. Det innebærer at det må gjennom­ føres reelle drøftelser der alle relevante fakta framlegges før arbeidsgiver treffer beslutning om en eventuell oppsigelse –

i motsetning til sitasjoner der arbeids­giver før møtet har be­ stemt seg for utfallet. For at det skal kunne gjennomføres reelle drøftelser forutsetter det at begge parter har fått anledning til å forberede seg til møtet.

Når det gjelder hva som lig­ ger i ordlyden «drøftes» er det naturlig å sammenligne med aml. § 8-2 (3) som fastsetter at informasjon og dokumentasjon skal gis slik at det er mulig å

sette seg inn i saken, foreta pas­ sende undersøkelse og vurdere og forberede seg til drøftings­ møte. Dette gjelder også for drøftingsmøter etter § 15-1.

Grundig dokumentasjon vil være en grunnleggende forut­ setning for en forsvarlig saks­ behandling og for saklighets­ vurderingen, og derigjennom mulighet for arbeidsgiver til å treffe en riktig beslutning.

For arbeidstakere i kommune

og fylkeskommune plikter arbeids­giver å sende forhånds­ varsel om oppsigelse og advar­ sel, se forvaltningsloven § 16.

I forhåndsvarselet skal arbeids­ giver gjøre rede for hva saken gjelder og be arbeidstakeren om en uttalelse i saken. På ­dette stadiet kan det også være nødvendig å be om informa­ sjon og dokumentasjon fra arbeids­giver før arbeidstakeren gir sin uttalelse.

Husk disse syv punktene 1. Arbeidstakere i kommune og fylkeskommune: Etter forvaltningsloven § 18 har arbeids­ takeren rett til å gjøre seg kjent med sakens dokumenter.

2. For arbeidstakere utenfor kommune og fylkeskommune er det tilstrekkelig å vise til formålet med møtet og hensynet til en forsvarlig saksbehandling.

3. Det er viktig at du som tillitsvalgt skriftlig ber arbeidsgiver om informasjon og dokumenta­ sjon.

4. Legg ved fullmakt fra medlemmet.

5. Dersom du som tillitsvalgt ikke får utlevert dokumentasjon eller opplysninger før møtet, kan du kontakte ditt regionkontor for bistand.

6. Om nødvendig be om utsettelse av møtet 7. Tillitsvalgte og medlemmet bør uansett stille i drøftingsmøtet og kreve å få inn i referatet at det er etterspurt dokumentasjon/informasjon, men blitt nektet dette før møtet.

2 - 2015 UGLA (Admio)

21

På tide med gratis skolemat ALLE ELEVER I GRUNNSKOLEN BØR FÅ GRATIS SKOLEMAT, MENER DELTA. – Det er på høy tid å innføre et sunt skolemåltid for alle elever i grunnskolen – slik de fleste andre land i Europa har gjort. Det er ikke bare et spørsmål om helse, men også om å gjøre skolen til et ­bedre sted å være og et bedre sted å lære. Variert og næringsrik kost – hver dag – vil gjøre elevene bedre rustet til å takle lange skoledager og høye faglige krav, sier Arnt Steffensen.

Han er styreleder i Skolema­ tens venner og leder i Kost- og ernæringsforbundet i Delta.

Både Delta og yrkesorganisa­ sjonene Null til atten og Kostog ernæringsforbundet er am­ bassadører for stiftelsen Skolematens venner.

Må lære gode vaner Delta vedtok på representant­ skapet i fjor at det bør innføres gratis skolemåltid i den norske skolen.

– Det er ikke så mye et spørs­ mål om forebygging er noe samfunnet skal ta seg råd til, 22

2 - 2015 UGLA (Admio)

men om samfunnet har råd til å la være, mener Delta.

– Gratis skolemat er viktig i et folkehelseperspektiv. Ikkesmittsomme livsstilssykdom­ mer gjør at altfor mange dør altfor tidlig, fordi de spiser alt­ for usunt. Om elevene får et næringsriktig måltid i løpet av skoledagen, så vil de lære seg gode kostvaner, som gjør at de får en god ballast når de går ut i voksenlivet. Slik det er nå, ut­ danner skolen "matfaglige an­ alfabeter", sier Arnt Steffensen.

Ordningen med skolemat skal finansieres over Helse- og

omsorgsdepartementets bud­ sjett, som en del av folke­ helsearbeidet, foreslår han.

Uenige om finansiering Forslaget er behandlet i Kirke-, utdannings- og forsknings­ komiteen. At sunn skolemat er viktig, er alle enige om, men regjeringspartiene og støtte­ partiene mener at skolemat skal være foreldrenes ansvar, og at de økonomiske og men­ neskelige ressursene skal bru­ kes på undervisning.

Opposisjonen ser skolemålti­ det i et folkehelseperspektiv, og

ønsker at det skal finansieres på en slik måte at det ikke går ut over ressurser som er ment til undervisning.

– Det er jo ikke uventet at flertallet sier nei, det har vi visst lenge. Det er positivt er at alle partiene erkjenner at skole­ måltid er viktig for helse, triv­ sel og læring. Skolemåltidet bør finansieres gjennom helse­ budsjettet, slik at det ikke går utover lærernes ressurser, sier Arnt Steffensen.

Nytt fra styret Prosjekt administrativt personale i skolen Høsten 2015 har styret i Admio jobbet med et prosjekt hvor vi har kartlagt stillingstitler, lønn med mer for administrativt personale på skolens kontor. Et veldig interessant og spennende prosjekt!

Av Janne Sliper – medlem i styret i Admio

Styret sendte ut et spørreskjema til med­ lemmene som ble distribuert via fylkes­ kontaktene i hele landet. Vi fikk en del tilbake, men vi hadde vel ønsket oss flere.

Uansett avdekket kartleggingen at det er store forskjeller i lønn og mange ulike titler på til dels veldig like arbeids­ oppgaver/stillinger. Titlene som brukes er blant annet både førstesekretær, sekretær,

konsulent, førstekonsulent og kontorleder.

Det kan også sies at de fleste gjennomgå­ ende ikke var tilfredse med den lønna de hadde. Større arbeidsmengde, flere opp­ gaver, kompleksiteten i oppgavene og ­stadige endringer i organiseringene i ­kommunene har de fleste opplevd ­gjennom flere år uten at ressursene til ­kontoret er økt tilsvarende.

Admio ønsker mer likhet og rettferdighet for denne yrkesgruppen og har nå sendt inn et innspill til forhandlingsavdelingen i Delta. Selvfølgelig håper vi på et felles løft for de som henger etter – både lønns­ messig og i anseelse – men uansett utfall så har vi vist at vi finnes, vi er engasjert og vi ønsker en forandring!

INNMELDINGSBLANKETT Fylles ut av Delta NAVN ADRESSE POSTNR.

STED

MOBIL

E-POST

FØDSELSNR.

INNMELDINGSDATO

PERSONNR.

MEDLEMSNR.

Fylles ut av verver MEDLEMSNR. NAVN

ARBEIDSGIVER

ADRESSE

ADRESSE POSTNR.

POSTNR.

STED

STED

STILLINGSBETEGNELSE FAST ANSATT I %

MOBIL

VIKAR I %

ØNSKER PREMIE NR.

ØNSKER MEDLEMSKAP I FØLGENDE YRKESORGANISASJON

DATO OG STED

UNDERSKRIFT

MEDLEMSFORDELER I DELTA For at jeg skal kunne dra full nytte av alle medlemsfordeler, samtykker jeg i at nødvendige opplysninger om mitt medlemskap gis til YS og Deltas samarbeidspartnere.

Jeg ønsker innboforsikring.

Jeg velger å reservere meg fra videreformidling av medlemsopplysninger til Deltas samarbeidspartnere.

Innmelding pr SMS: Send sms “bli medlem” til 02125.

Innmelding pr internett: Gå inn på www.delta.no og trykk på “Bli medlem”.

Innmelding pr post: Delta, Postboks 9202 Grønland, 0134 Oslo.

Svarene du trenger når det passer deg!

Ring hverdager kl 08.00 - 20.00 eller send en e-post til direkte@delta.no

www.delta.no

2 - 2015 UGLA (Admio)

23

VERV EN KOLLEGA – Nå er tiden inne for å verve en kollega eller en venn.

Argumentene er mange, sier Odd Sverre Aasbø, rådgiver i Delta.

Han deler gjerne noen gode vervetips.

Foto: Odd Sverre Aasbø

Med et medlemskap står man sterkere på arbeids­ plassen og får muligheter til påvirkning. Andre gode argumenter er: • To måneder gratis medlemskap for alle nye med­ lemmer.

• Tilgang til hele medlemstilbudet og rabattavtaler fra første dag.

• Ingen bindingstid i gratisperioden.

• Vervepremiene gjelder som vanlig i kampanje­ perioden.

MEDLEMSFORDELER LØNNER SEG

HVORFOR VERVE NYE MEDLEMMER TIL DELTA?

• Medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår blir ivaretatt av dyktige tillitsvalgte.

• Et faglig fellesskap.

• Partipolitisk uavhengighet • Medlemstelefonen Delta Direkte. En tjeneste vi er alene om i Norge!

Både fordi du som tillitsvalgt eller medlem, og Delta som organisasjon, fortjener større plass og bedre ramme­vilkår. Flere medlemmer skaper: • Sterkere innflytelse • Flere tillitsvalgte • Tryggere økonomi • Mer synlighet

En av de største utfordringene vi står overfor, er at mange tror det er dyrt å være medlem i en fag­ forening. Det stemmer ikke. Om du bruker de ­fordelene vi har så tjener du på å være Deltamedlem.

Spesielt forsikring er det mye å tjene på. Et medlem i Delta betaler kun 1,45 prosent av brutto lønn.

Gjør regnestykket så enkelt som mulig: For hver t­usenlapp du tjener så betaler du bare kr 14,50!

FIRE UNIKE GRUNNER TIL Å VÆRE MEDLEM!