Paraplyen 4/22

Vi utvider med ny hudlege

HUDLEGE

Gunnhild Hunskår Gunnhild Hunskår er hudlegespesialist med mange års erfaring som hudlege i Bergen. Hun fikk sin spesialistutdanning ved Hudavdelingen Haukeland Universitetssykehus og har medisinsk embetseksamen og doktorgrad fra Universitetet i Bergen. Gunnhild sitter i styret for Norsk Forening for Dermatologi sitt forskningsutvalg.

LEDER

Grethe Fosse grethe.fosse@modalen.kommune.no

Et helsevesen for alle!

Det må være trygt å være skeiv i helsevesenet, både under frakken og i pasientstolen.

I helsevesenet er det grupper av pasienter som er synlige, og andre grupper som i stor grad er usynlige. Mange skeive har hørt og hører til de usynlige. Vi er vant til å inkludere og samarbeide med og legge til rette for de synlige gruppene både i helsetjenesten og i kollegiet. Men, hva om det er en usynlig, skeiv kollega under frakken?

I år er det femti år siden loven om forbud mot homoseksualitet ble opphevet. Etter dette har det over tid og svært sakte kommet til syne andre grupper som tidligere har vært usynlige, enten det dreier som seksuell legning, fysiske sjeldenheter, eller kjønnsinkongruens. Som fagpersoner skal vi skaffe oss innsikt i og kompetanse til å forstå hvilke helsemessige utfordringer som finnes hos disse gruppene. I tillegg må vi som kollegium gjøre det trygt og omsorgsfullt å møte kolleger som velger å vise fram sider som vi ikke tidligere kjente til.

Bent Høie var helseminister i to stortingsperioder, og den av våre helseministere som har hatt embetet lengst. Han er selv skeiv, og har satt sterkt fokus på gruppen som har kjønnsinkongruens. Det er dokumentert en stor overdødelighet hos kjønnsinkongruente med en suicidalrate opp mot 30 %. Helsetjenesten fikk en kraftig marsjordre da Høie påla foretakene å gi et forsvarlig helsetjenestetilbud til pasienter med kjønnsinkongruens. Helse Bergen har fått oppdraget på vegne av vår helseregion, i tett samarbeid med det nasjonale senteret.

Dette nummeret av Paraplyen har fokus på skeive. Åpenhet, inkludering, omsorg og profesjonalitet kan være noe av det viktigste vi tar med oss også i møtet med skeive kollegaer og pasienter.

Dette nummeret av Paraplyen er også et julenummer, og da vil jeg også ønske riktig god jul og godt nytt år til alle! Mitt juleønske er som i fjor et helsevesen under mindre press og med plass til alle med behov for helsetjenester!

paraplyen

tidsskrift for hordaland og sogn og fjordane legeforeninger

Paraplyen

Ansvarlig redaktør: Audun Brendbekken audun.brendbekken@ gmail.com

Nr. 4 · 2022 — 32. årgang

Hordaland

Legeforening

Leder: Grethe Fosse Legenes hus, Kalfarveien 37, 5022 Bergen Tlf: 905 50 127 post@hordalandlegeforening.no

Sogn og Fjordane Legeforening

Leder: Jan Ove Tryti jan.ove.tryti@sogndal. kommune.no

Forsidebilde: Jorge Garhe, Unsplash

·

Grafisk produksjon og annonsesalg: Apriil Media AS Trykk: RKGrafisk

Dagkirurgisk avdeling ved Betanien sykehus har tre opererende gynekologer og to kirurger.

Vi opererer alle tilstander innen generell gynekologi og behandler menoragi og muskelknuter (TCER/endometriereseksjon og hysterektomi), framfall av ulike slag, urinlekkasje (TVT og TVTOoperasjoner), laparoskopi for infertilitet, fjerning av cyster, endometriose, sterilisering mm., og behandling av dysplasi i cervix (koniseringer).

Innen kirurgi opererer og vurderer vi proktologiske tilstander som hemorider og brokk. Vi har økt kapasitet på småkirurgiske inngrep som fjerning av hudtumores (utenom ansikt), inngrodd negl, pilonidalsinus og hidradenitis.

Betanien sykehus har avtale med Helse Vest RHF og er et offentlig tilbud.

Tlf. 55 50 71 61 • https://betaniensykehus.no

Audun Brendbekken audun.brendbekken@gmail.com

Hvilke historier vil du løfte frem?

I anledning Skeivt kulturår retter Paraplyen fokus på skeive i helsevesenet i årets juleutgave.

21. april 1972 ble det endelig lovlig i Norge for menn å elske hverandre, likevel skulle det ta ytterligere syv år før homofili ble avskaffet som en psykiatrisk diagnose. Hvorfor hang ikke helsevesenet med den gang? Hvilken makt ligger i diagnosene og språket vi befatter oss med? Og arbeider vi i dag tilstrekkelig for å inkludere og gi rom til våre skeive pasienter, kolle gaer og medborgere? Dette er spørsmål vi kan tenke ekstra godt over, både individuelt og som samfunn, i anledning Skeivt kulturår og 50 årsmarkeringen for avskaffelsen av straffelovens §213 som altså forbød «utugtig Omgjængelse (...) mellem Personer af Mandkjøn».

Paraplyen har i anledning Skeivt kulturår valgt å rette fokus på skeive i helsevesenet i årets juleutgave. Skeive, eller lesbiske, homofile, biseksuelle, transpersoner og andre som bryter med normer for kjønn og seksualitet (LHBT+), rapporterer1 betydelig lavere tilfredshet på gruppenivå med egen psykisk helse og økonomi enn majoritetsbefolkningen forøvrig. På verdensbasis2 er fortsatt likekjønnet kjærlighet straffet med døden i minst 6 land. 9 land kriminaliserer ulike kjønnsuttrykk og i flere land øker også

spesifikk anti trans lovgivning innen blant annet idrett og bruk av offentlige rom. Som minoritet utenfor samfunnets konvensjoner er det ofte vanskeligere å bli sett og hørt, også på legekontoret. Det er derfor vårt privilegium i denne utgaven å løfte frem kunnskap om skeive i helsevesenet, både fra eksterne skribenter og faste spaltister.

I denne utgaven kan du lese om den historiske behandlingen av skeive i psykiatrien og arbeidet Skeivt arkiv gjør med å dokumentere og informere. Kontrasten er stor til det nye fag ved Universitetet i Bergen i seksualitet og mangfold som også beskrives i magasinet. Som lege kan du også få konkrete innspill til møtet med blant annet skeive kvinnelige pasienter og transpersoner i helsetjenesten. Legen bør innta et ydmykt standpunkt og stille åpne spørsmål fremfor å anta kunnskap om pasientens kjønn og seksualitet. Det er mitt juleønske i år at du med dette bladet i julestrømpa får verktøy til enda bedre å møte både skeive kollegaer og pasienter når du kommer tilbake på jobb i romjula eller over nyttår. God jul og godt nyttår til alle lesere!

KILDER:

1. https://www.ssb.no/sosiale-forhold-og-kriminalitet/artikler-og-publikasjoner/1-av-3-skeive-lite-tilfreds-med-egen-psykisk-helse

2. https://internap.hrw.org/features/features/lgbt_laws/

Frå psykiatrisk sjukdom til lovleg kjærleik

Sidan slutten av 1800-talet har homoseksuelle og transpersonar vore forklart biologisk og diagnostisert. Helsevesenet har sidan den gong skada mange skeive, samtidig som nokre legar har gått i spissen for større forståing og aksept.

Runar Jordåen

Historikar (PhD) og førstebibliotekar Skeivt arkiv

Runar.Jordaen@uib.no (Foto: Skeivt arkiv)

I 1895 blei tenestejenta Ågot Neteland frå Kvam i Hardanger lagt inn på Dr. Rosenbergs asyl i Øvregaten i Bergen. Ho hadde gjennom ei årrekke hatt seksuelle forhold til kvinner i heimbygda, men no meinte folk det måtte gripast inn. I Bergen blei ho tatt mot av overlege Carl Looft, som diagnostiserte henne med den diffuse kategorien «insania degenerativa» der «homoseksualitet» var det viktigaste symptomet. Ho blei forsøkt behandla med det roande middelet bromkalium, bad og hypnose, men til ingen nytte. Året etter blei ho skriven ut som «uhelbredet».

SJUKELEGGJERING I PSYKIATRIEN

For Carl Looft var dette eit høve til å presentera eit unikt kasus, og i 1896 publiserte han den korte artikkelen «Et tilfælde af homosexualitet hos en kvinde» i Medicinsk revue. Der likekjønna seksualitet og kjærleik tidlegare i hovudsak hadde vore sett på som ei syndig handling, blei det på slutten av 1800 talet eit av mange fenomen den framveksande psykiatrien redefinerte som biologi og sjukdom: Den tyske psykiateren Carl Westphal hadde i 1869 definert homoseksualitet (eller kontrærseksualitet) som ein medfødd, sjukleg omsnunad av kjønnsfølelsen. Dette blei vidareutvikla i Richard von Krafft Ebings Psychopathia sexualis (1886), og på

1890 talet blei den nye forståinga av homoseksualiteten eit tema både i forelesingar og lærebøker i psykiatri også i Norge. Carl Looft knytte si sjukehistorie direkte til denne nye diskursen, han antyda at også i dette tilfellet var homoseksualiteten medfødd – eit resultat av degenerativ arv.

Psykiatrien definerte frå no av homoseksualiteten som ein sjukleg tilstand, gjerne saman med andre seksuelle «perversjonar», og slik blei det ståande til skeive aktivistar og yngre psykiatrar på 1970 talet byrja å ta eit oppgjer med gammalt tankegods.

PSYKOLOGISKE OG BIOLOGISKE FORSTÅINGAR

Det var likevel aldri konsensus blant psykiatrane om kva denne homoseksualiteten var og korleis han eventuelt kunne førebyggast og behandlast. Var det medfødd? Handla det om kjønnshormon? Eller var miljøforklaringane det viktigaste? Handla det om forholda til far og mor og eventuelle komplikasjonar knytt til desse? Eller var dei tidlegaste seksuelle erfaringane retningsgivande? Temaet er førebels langt frå godt nok utforska i ein norsk medisinhistorisk samanheng: Kor sentralt sto dette i ulike former for behandling? Var «konverteringsterapi» utbreidd? Eller var det eit underordna tema i norsk psykiatri?

Den biologiske forståinga av homoseksualitet kom både i ein sjukleggjerande og ein aksepterande variant: Den siste danna utgangspunkt for det lenge sentrale fødd sånn argumentet i homokampen. Dette blei først og fremst målbore av legen Magnus Hirschfeld i Berlin, som starta den første organiserte homorørsla i 1897 (og som også jobba for transpersonar sine rettar). I Noreg sto den unge radikale legen, seinare helsedirektør Karl Evang, med ein fot godt planta i den same leiren, og blei dermed ein forsiktig støttespelar for homorørsla og mot kriminalisering.

EI MEDISINHISTORISK UTVIKLING

Om diagnosane har blitt kjempa ut, står kategoriane igjen: Både homoseksualitetsbegrepet og transbegrepet oppsto i det produktive skjeringspunktet mellom medisin og skeiv rettigheitskamp i tiåra kring hundreårsskiftet 1900.

I år blir Skeivt kulturår 2022 markert i høve at det er 50 år sidan seksualitet mellom menn blei avkriminalisert i Norge. Skeivt arkiv og Universitetet i Bergen har stått i spissen for dette med konferansar, intens formidling og forsking. To ferske publikasjonar omhandlar den medisinhistoriske sida. Ketil Slagstad disputerte i haust på avhandlinga «On the Boundaries of Care: The Ephemerality of Transgender Medicine in the Welfare State, Scandinavia 1951–2001» (Universitetet i Oslo). Her har han også brukt kjelder frå Skeivt arkiv. Historia om Ågot Neteland har underteikna behandla nærmare i eit kapittel i boka Skeiv lokalhistorie. Kulturhistoriske perspektiver på sammekjønnsrelasjoner og kjønnsoverskridelser (redigert av Dag Hundstad, m.fl. Oslo: Nasjonalbiblioteket). Her kan historia om kva som skjedde vidare med Ågot Neteland følgjast: frå privatpleie på garden Skålheim til ei slags reintegrering i bygdesamfunnet på husmannsplassen Eikjehaugen i Steinsdalen.

Dr. Rosenbergs asyl, kvinneavdelinga i Øvregaten 29 der Ågot Neteland var innlagt i 1895 og 1896. Foto: Knud Knudsen/Billedsamlingen, Universitetsbiblioteket i Bergen.

Medisinen og den skeive historien

Den skeive historien er historien om samfunnets utvikling. Legestandens bidrag har ikke vært udelt positivt, men gir rom for læring.

Brendbekken audun.brendbekken@gmail.com

I anledning temautgaven om skeive og helsevesenet, tok Paraplyen en prat med Guri Rørtveit, leder for rådgivningsgruppen til Skeivt Arkiv og leder ved Institutt for global helse og samfunnsmedisin (IGS) ved Universitetet i Bergen (UiB).

Hva er rådgivningsgruppen til Skeivt Arkiv?

– Det er en tverrfaglig gruppe med ulike interesser i feltet som har møter flere ganger i året og diskuterer strategier med de som jobber i Skeivt arkiv.

Hvordan bidrar du som lege inn i rådgivningsgruppen?

– Jeg deltar hovedsakelig som instituttleder siden Skeivt arkiv er tilknyttet universitetsbiblioteket. Det er likevel positivt både for Skeivt arkiv og det medisinske fakultet at jeg sitter i rådgivningsgruppen. Sammen arrangerer vi i høst et seminar på IGS om medisin i den skeive historien.

Hvilket innblikk gir arbeidet i Skeivt Arkiv av hvordan skeive har blitt behandlet i helsevesenet?

– Vi som leger har i aller høyeste grad bidratt til å sykeliggjøre homoseksualitet gjennom at homofili var en diagnose til langt ut på 70 tallet i Norge. Samtidig er det oppløftende at det også har vært konstruktive bidrag fra medisinen. For meg er den skeive historien er definitivt historien om utviklingen av vårt samfunn.

Hva kan dagens leger lære av behandlingen av skeive i helsevesenet?

– Det er utrolig viktig å reflektere over historien. Leger er ofte med på å definere normalitet, og vi skal ha stor respekt for dette i forbindelse med mange samfunnsfenomener. For 50 år siden var homofili forbudt. I dag er transpersoner en liten gruppe i samfunnet som brukes politisk av særlig høyresiden og ikke minst av Russland i krigen mot Ukraina. Medisinen må vokte seg for å bruke definisjons makten vår feil. Det er i tillegg mange medisinske aspekter knyttet til å kjønnskorrigerende kirurgisk og medisinsk behandling. Medisinerne kommer slik direkte inn i diskusjonen om transkjønn, og i slike dagsaktuelle spørsmål bør vi trå forsiktig og bruke historien til å tenke oss nøye om.

Hvilke særskilte utfordringer møter skeive i helsevesenet i dag? Gjelder disse primært pasientgruppen transpersoner som berøres av disse, eller også andre skeive pasienter?

– Jeg tror helt klart andre skeive møter utfordringer i et helsevesen som fortsatt er preget av sterk heteronormativitet. Det er nok mye vi kan gjøre gjennom økt åpenhet for at folk kan leve i ulike typer liv og samliv som vi må bringe inn i medisinen. Dette gjelder ikke minst for fastlegene.

Audun

Som leder for et institutt på det medisinske fakultet, hvilke tanker gjør du deg om hvorvidt leger møter særskilte utfordringer på arbeidsplassen?

– Dette er et viktig spørsmål, og både UiB og IGS har begynt å ta tak i skeivt mangfold og mangfold på ulike plan. Jeg tror vårt institutt er åpent for mang fold. Det er likevel sikkert en terskel for å komme ut med ulike former for annerledeshet. Vi er nok ikke oppmerksomme nok for dette, og vi ønsker å høre fra ansatte som opplever ulike terskler.

Hvordan kan man som lege engasjere seg for mangfold og åpenhet?

– I det medisinske virke bør vi reflektere over at alle bidrar til å skape det samfunnet vi ønsker, og dette samfunnet er ikke bare for de av oss som er helt standard. De aller fleste av oss faller uten for gjennomsnittet på ulike måter, og det bør vi tilrettelegge for og være bevisst på. Også kan man følge Skeivt arkiv på sosiale medier for mer informasjon!

Guri Rørtveit, leder for rådgivningsgruppen til Skeivt Arkiv og leder ved Institutt for global helse og samfunnsmedisin (IGS) ved Universitetet i Bergen (UiB). Foto: Jørgen Barth

Seksualrelatert helse som del av legestudiet

Kunnskap om og tilrettelegging for pasienters seksuelle helse og mangfold er legens ansvar. Bedre utdanning på området kan gi store helsegevinster.

Magnus Hofbauer og Maria Inga Mangersnes Medisinstudenter ved Universitetet i Bergen magnus-hofbauer@hotmail.com og maingama@gmail.com

I helsevesenet møter vi et stort mangfold av pasienter, både i kroppsfasong, erfaringer og identitet. For at våre holdninger ikke skal forstyrre møtene med pasienter, må vi utdannes i mangfoldighet og bli bevisst våre egne fordommer. Klarer ikke legen hindre egne holdninger i å overta for egen kompetanse, må en ta seg selv i det og henvise videre. Å kjenne grensen for egen faglig kompetanse er vesentlig for leger, også innenfor seksuell helse.

KUNNSKAPSLØFT FOR SEKSUELL HELSE

For å skape en arena for et bredt kunnskapsløft rundt seksuell helse blant legestudenter utformet vi, sammen med Ingrid Rebnord, det elektive faget ELMED232 «Seksuell helse og mangfold» på Universitetet i Bergen. Hver januar fra tredje til siste året på medisinstudiet har studentene en elektiv periode med mulighet til å velge ulike emner med 2 ukers varighet. ELMED232 skal inkludere både medisinskfaglig og holdningsskapende undervisning rettet mot legerollen og pasientmøter. Emnet hadde første gjennomgang med 25 deltagere i år og i januar 2023 håper vi å ha med enda flere. Undervisningen består av både interaktiv forelesning, gruppeoppgaver og praktiske demonstrasjoner.

Økt kunnskap innen seksuell helse handler om legens evne til å skape et trygt og åpent rom for pasientene sine. Et mangfoldig og skamløst kontor hindrer pasienten selv i å måtte lære opp legen sin før en kan komme frem til det som faktisk skal diskuteres. Dette illustreres også i første del av PLISSIT modellen, en sexologisk intervensjons modell for hvordan snakke om seksuell helse med pasienter. Det første steget «P» står for Permission og handler om å gi tillatelse til og trygghet rundt å snakke om seksualitet. Tillatelse gir du også ved å selv åpne for samtale rundt tema. LI (limited information) omhandler generell kunnskap til de fleste om relevant seksuell helse og SS (specific suggestion) gjelder målrettede tiltak. I siste ledd finner vi IT (intensive therapy) som omhandler en individuelt tilpass behandling eller terapi. PLISSIT kan brukes for alle pasienter, men jo lenger ut i modellen man kommer, jo mer målrettet vil den være og jo færre konsultasjoner vil den gjelde for.

HVORFOR SPØRRE?

Men hvem har ansvaret for å ta opp seksualrelaterte problemstillinger? På lik linje med at det er legers ansvar å tilegne seg relevant kunnskap om pasienten og å gi nødvendig informasjonen, er det legens ansvar å spørre om og orientere seg rundt pasientens seksuell helse.

Mange kvier seg nok for å spørre om seksuell helse i frykt for å si feil eller tråkke på noens tær. Seksuell helse kan oppleves som en kompleks problematikk det er vanskelig å manøvrere. På studiet lærer man at å stille åpne spørsmål er essensielt og kan hjelpe konsultasjonen langt på vei. I dette tilfellet skal det åpne spørsmål ikke bare hindre et enten eller svar, men også være åpent nok slik at enhver person med sin seksualitet føler seg inkludert. «Får du gutte eller jentekjærester?» begrenser eksempelvis svaralternativene mer enn spørsmålet «hvem har du sex med?».

Hva er egentlig konsekvensen av å unnlate spørsmål relatert til seksuell helse? Gjennom vårt arbeid har vi hørt flere historier om at pasienter har blitt en kasteball i helsevesenet. En mannlig pasient hadde smerter i endetarmen, og etter et halvt år i primær og spesialisthelsetjeneste uten funn sto IBS igjen som eneste sannsynlige diagnose. Heldigvis kom han

til en lege som fikk frem at han var homofil, og som diagnostiserte pasienten med gonoré i anus. Han fikk behandling og ble kvitt plagene etter en uke.

ROM FOR UTVIKLING

Spørsmål rundt årsaken til pasientens plager og bivirkninger av medisiner og prosedyrer må alltid vurderes å inneholde seksualrelaterte problemstillinger. Hvis ikke må det i hvert fall gis rom for at pasienten kan ta det opp selv.

Medisinstudenters undervisning om seksuell helse er i bedring, men varierer mellom studiestedene. Også for leger i videreutdanning ser vi flere tilbud innen seksuell helse. Det bør rettes enda større fokus på tematikken i undervisningen ved universitetene. Foruten å styrke medisinstudentenes kompetanse, vil seksualrelatert helse i undervisningen også vise at seksuell helse er en naturlig del av vår utdanning, pasientens livskvalitet og legers kunnskap.

Maria Inga Mangersnes og Magnus Hofbauer. Foto: Andrea Olsen.

Helse og levekår blant skeive kvinner i Norge

Hva slags fagkunnskap trenger leger på Vestlandet

i møte med denne pasientgruppen?

Kirsti Malterud

Professor emerita (allmennmedisin) ved Institutt for global helse og samfunnsmedisin, Universitetet i Bergen. kirsti.malterud@gmail.com (Foto: Knut-Arne Wensaas)

Skeiv (fra engelsk: queer) er et paraplybegrep for grupper som utfordrer normer for seksuell orientering og kjønnsidentitet, samlet også kalt LHBT+ personer. Begrepet inkluderer lesbiske og bifile kvinner, homofile og bifile menn samt binære og ikke binære transpersoner. Transpersoner opplever kjønnsinkongruens, som er manglende samsvar mellom kjønnsidentitet og kjønn tildelt ved fødselen. Cispersoner opplever samsvar mellom kjønnsidentitet og kjønn tildelt ved fødselen. Kategoriene er i endring over tid. Respekt for kjønnsmangfold innebærer å anerkjenne identitetsbetegnelsen som personen selv bruker.

Levekår er økonomiske, sosiale og personlige forhold som bestemmer hvordan mennesker lever sine liv. Helse er en viktig levekårsindikator. Norge har lovfestet diskrimineringsvern for LHBT+ personer. Likevel møter mange transpersoner motstand og overgrep knyttet til kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk. Andre LHBT+ grupper opplever minoritets stress i en kultur der heteroseksualiteten fortsatt har forkjørsrett og blir tatt for gitt. Dette kan bidra til opplevelse av utenforskap, som igjen kan gi helse problemer1

Alle leger i klinisk praksis møter LHBT+ personer blant sine pasienter, kanskje uten at vi kjenner denne delen av pasientens liv. Respekt for kjønns mangfold og kunnskap om levekår og helse blant

de ulike skeive gruppene er nødvendig for å gi god helsehjelp. Kunnskapsgrunnlaget er usikkert fordi tidligere forskning på feltet har vesentlige metodeproblemer med selvrekrutterte utvalg. Mange studier blir også misvisende fordi ulike LHBT+ grupper er slått sammen, på tvers av kjønn og seksuelt mangfold. Men her kan det være viktige forskjeller på tvers av undergruppene. Som leger vet vi for eksempel at menn som har sex med menn, er en risikogruppe for seksuelt overførbare infeksjoner. Men hvordan er helsen blant skeive kvinner – lesbiske, bifile og transkvinner? Det var dette temaet redaktøren av Paraplyen ba meg skrive om her.

KUNNSKAP

Kunnskap om pasientens seksuelle orientering og kjønnsidentitet har betydning for sykdomsforebygging og behandling og gir innsikt i sammenhenger mellom pasientens helse, familie og nær miljø. Nyere levekårsstudier gir god innsikt om kjønnsmangfold og helse i Norge2,3. Selv har jeg vært med på levekårsstudier med utvalgsmetodikk som gir pålitelige anslag av forskjeller i helse og levekår mellom de ulike gruppene av skeive, sammenlignet med majoritetsbefolkningen. De fleste lesbiske og bifile kvinner har levekår og helse som er sammen lignbare med heterofile kvinner2,4. Bifile kvinner skårer likevel dårligere på de fleste helsemarkører sammenlignet med lesbiske og heterofile kvinner,

særlig når det gjelder psykisk helse. Dette gjelder også for kronisk sykdom, langtidssykmelding og fysisk funksjonsnedsettelse2. Ut over dette har vi ingen holdepunkter for seksuell orientering i seg selv som sykdomsrisiko.

Mange bifile og lesbiske kvinner har barn fra tidligere heterofile forhold eller assistert befruktning. Anerkjennelse av paret, deres prioriteter og livssituasjon er nødvendige for tillit i svangerskapsomsorgen. Husk også at flertallet av lesbiske og bifile kvinner har god helse generelt, klarer seg godt og kan møtes av legen med forventninger om ressurser og mestring, snarere enn risiko og elendighet5

ÅPENHET

Åpenhet det å kunne stå frem som den man er er en betingelse for god helse. En vesentlig andel av lesbiske kvinner rapporterer at fastlegen kjenner deres seksuelle orientering. Her er vi kommet langt i Norge de siste 50 årene4. Men å komme ut av skapet er ikke noe som skjer en gang for alle. Også lesbiske med stor grad av åpenhet rapporterer situasjoner i dagliglivet hvor åpenhet ikke kjennes relevant eller trygt6. Bifile kvinner forteller i liten grad om sin seksuelle orientering til andre, heller ikke til fastlegen. Og fortsatt finnes det miljøer der ungdom og personer fra etniske minoritetsgrupper møter motstand hvis de står frem som skeive.

Transkvinner ble tildelt mannlig kjønn ved fødselen, men opplever seg selv likevel mest som kvinner. Blant transpersoner er andelen med betydelige psykiske plager, selvmordsforsøk og voldserfaringer vesentlig høyere enn blant LHB personer og blant cispersoner2,7. Med god ryggdekning fra avdeling med særlig kompetanse kan fastlegen gi viktig oppfølging og støtte til transkvinner. Ikke alle transpersoner ønsker seg hormoner eller kirurgi – for noen kan det være nok å få være seg selv på egne premisser. Husk for øvrig at sykdommer som rammer kvinnelige kjønnsorganer kan forekomme hos transmenn som ikke har gjennomgått kroppskorrigerende behandling.

I Norge er fastlegen det første og viktigste kontakt punktet for innbyggere med helseproblemer, også for skeive kvinner. Derfor er det viktigere å styrke kom petansen i førstelinjetjenesten enn å etablere sær omsorger for lesbiske og bifile kvinner. Utredning og oppstart av eventuell kroppskorrigerende behandling med hormoner og kirurgi til transpersoner reiser imidlertid mange utfordringer for faglig forsvarlig praksis og bør finne sted i spesialisthelsetjenesten.

TILLIT

Åpenhet om kjønn og seksualitet er bare mulig når man kjenner seg trygg. Dette krever at pasienten har tillit til legen. Tillit er noe vi som leger er nødt til å gjøre oss fortjent til. I et samfunn som vil regne seg som likestilt, må majoritetssamfunnet anstrenge seg litt ekstra for at minoritetsgruppene skal bli hørt.

LITTERATUR:

1. Meyer IH. Minority stress and mental health in gay men. J Health Soc Behav. 1995 Mar;36(1):38-56.

2. Anderssen N, Eggebø H, Stubberud E, et al. Seksuell orientering, kjønnsmangfold og levekår. Resultater fra spørreundersøkelsen 2020. Bergen: Universitetet i Bergen; 2021. https://www.bufdir.no/globalassets/global/nbbf/kjonn_identitet/seksuell_orientering_kjonnsmangfold_og_levekar_ resultater_fra_sporreundersokelsen_2020.pdf

3. Anderssen N, Malterud K. Seksuell orientering og levekår. Bergen: Uni Helse; 2013. https://www.bufdir.no/lhbt/Dokumentside/?docId=BUF00002184

4. Malterud K, Anderssen N. Helse blant lesbiske og bifile kvinner i Norge. Bergen: Uni Research Helse; 2014. https://norceresearch.brage.unit.no/ norceresearch-xmlui/handle/1956/9307

5. Bjorkman M, Malterud K. Lesbian women coping with challenges of minority stress: a qualitative study. Scand J Publ Health 2012 May;40(3):239-44.

6. Malterud K, Bjorkman M. The invisible work of closeting: A qualitative study about strategies used by lesbian and gay persons to conceal their sexual orientation. J Homosex. 2016 Oct;63(10):1339-54.

7. Anderssen N, Sivertsen B, Lønning KJ, et al. Life satisfaction and mental health among transgender students in Norway. BMC Public Health. 2020 2020/01/30;20(1):138.

Å snakke med – ikke om

Lege med PhD i medisinsk historie, Universitetet i Oslo

Først publisert i VG 5. januar, 2022. Gjengis med tillatelse.

(Foto: Universitetet i Oslo)

I en kommentar1 i romjulen reflekterte en kollega over kjønnsdefinisjoners betydning for medisinsk praksis. Det er prisverdig at andre leger melder seg i diskusjonen om transpersoners helse og rettigheter. For så langt har standen vært påfallende fraværende i den offentlige samtalen.

Min kollega nevner hvordan anatomiske, hormonelle og psykososiale forhold knyttet til kjønn har relevans for medisinsk behandling.

Som eksempel trekkes fram en pasient som har vært i en bilulykke, og at kirurgen må vite om pasienten har livmor eller ikke. Men eksempelet er lite opplysende: Man spør pasienten eller sjekker i journalen. Dersom pasienten er bevisstløs og livstruende skadet med mistanke om indre blødning, må pasienten uansett opereres akutt.

Men det finnes mange andre eksempler på at kunnskap om kjønn hos pasienten er avgjørende for å kunne yte god helsehjelp.

Mange ciskvinner2 og transkvinner bruker hormoner som øker risikoen for blodpropp. Både cismenn og transmenn kan utvikle psykiske vansker knyttet til strenge maskulinitetsidealer.

Kjønnsbekreftende hormonbehandling gir litt økt risiko for brystkreft3 hos transkvinner, selv om risikoen er lavere enn hos ciskvinner. Fastlegen må kontrollere og vurdere om kvinnen skal henvises til mammografi. Videre må en transkvinne spørres om

risiko for prostatakreft i familien på samme måte som hennes cisbrødre.

En person med mannlig personnummer som ikke har fjernet livmor og livmorhals, blir ikke innkalt til screening for livmorhalskreft, og han blir heller ikke kalt inn til mammografi, selv om han ikke har gjennomgått brystkirurgi. Og det er en pågående diskusjon i det nyremedisinske miljøet4 hvilke referanseverdier som skal brukes i oppfølging av nyrefunksjon hos transpersoner, dvs. «mannlige» eller «kvinnelige» verdier. Livssituasjon, inkludert hormonbehandling, spiller inn.

Poenget er at vi praktiserer dårlig medisin om vi bare opererer med en forenklet kjønnskategori som ikke tar hensyn til biologiske, psykologiske og sosiale forhold. Leger må kjenne til hvordan kroppene til pasientene er satt sammen, både anatomisk og fysiologisk, uavhengig av identitet, personnummer og fødselskjønn. Men leger må også vite hvordan kjønn virker inn på jobbmuligheter, diskrimine ring og minoritetsstress – forhold av avgjørende betydning for helsen.

Den siste levekårsundersøkelsen5 viser at transpersoner er betydelig utsatt for stigmatisering og marginalisering. Tallene er rystende: Halvparten oppgir å ha blitt trakassert på arbeidsplassen eller studiestedet; like mange har blitt diskriminert på jobbmarkedet (mot fem prosent av cispersoner); én av fire har blitt truet med vold; én av tre har blitt tvunget til seksuelle handlinger; og én av tre

Ketil Slagstad

God medisin forutsetter kunnskap om kjønns biologiske, psykologiske og sosiale forhold.

POENGET ER AT VI PRAKTISERER DÅRLIG

MEDISIN OM VI BARE OPERERER MED EN FORENKLET KJØNNSKATEGORI SOM IKKE TAR HENSYN TIL BIOLOGISKE, PSYKOLOGISKE OG SOSIALE FORHOLD.

har forsøkt å ta sitt eget liv. Allerede i 2015 påpekte regjeringens ekspertgruppe6 at det var et betydelig behov for økt kunnskap i helsetjenesten om helsebehovene til transpersoner og personer med kjønnsinkongruens. Allmennpraktikere7 har påpekt mangler i helsetilbudet og etterlyst handling.

Før lov om endring av juridisk kjønn trådte i kraft i 2016 måtte transpersoner kastreres for å endre juridisk kjønn. Kravet manglet hjemmel i lov. Noen pasienter ønsket inngrepet som en del av medisinsk behandling; andre opplevde det som tvang, fordi det var eneste måte å få identitetspapirer, som pass, som samsvarte med kjønnet man identifiserte seg med og levde i. Som leger stilte vi ikke spørsmål ved om inn grepene var medisinsk nødvendige eller i strid med menneskerettighetene. Legeforeningen har fortsatt ikke kommet med en offisiell beklagelse.

LITTERATUR:

1. https://www.bt.no/btmeninger/kommentar/i/nWOVOd/kroppar-med-livmor

2. https://sml.snl.no/ciskj%C3%B8nnet

En viktig grunn til at dette fikk utvikle seg som medisinsk praksis og byråkratisk rutine, var nettopp at man tenkte om kjønn i binære termer, og trolig tok man ikke nok hensyn til hvordan biologi, psykologi og sosiale forhold samspiller i kategorien kjønn.

I den offentlige samtalen om transpersoner er temaer som helsetilbud, diskriminering og trange kjønnsnormer påfallende fraværende. Samtalen handler i liten grad om hvordan vi kan gjøre verden litt bedre for en liten minoritet. Vi kan lære av historien, om hvordan forenklede medisinske kategorier og kjønnsforståelser kan gjøre skade.

Kanskje er det på tide at vi slutter å snakke om og begynner å snakke med?

3. https://tidsskriftet.no/2019/08/fra-andre-tidsskrifter/brystkreftrisiko-hos-transpersoner 4. https://cjasn.asnjournals.org/content/15/8/1195 5. https://www.bufdir.no/globalassets/global/nbbf/kjonn_identitet/seksuell_orientering_kjonnsmangfold_og_levekar_resultater_fra_sporreundersokelsen_2020.pdf 6. https://www.regjeringen.no/contentassets/d3a092a312624f8e88e63120bf886e1a/rapport_juridisk_kjonn_100415.pdf 7. https://tidsskriftet.no/2017/11/kronikk/helsevesenet-svikter-transpersoner

Pasienten på vektskålen

Mangfold blant pasienter og diagnoser utgjør stor verdi i allmennpraksis. Regjeringens forslag til risikojustert basistilskudd er ikke gjennomførbart og bryter med likeverdig helsehjelp.

Elisabeth Stura 1. landsråd AF Hordaland elisabethstura@gmail.com

Å jobbe som allmennlege er vidunderlig. Muligheten til å møte og bli kjent med mennesker, slik man får som allmennlege, er ganske få forunt. Jeg får være med på mange livsreiser. Noen ganger som en tilhører eller tilskuer, med innpass i historien om folks liv. Ofte som aktiv deltager, hvor mine ord og handlinger bidrar i varierende grad til reiseruten et menneske tar. En sjelden gang får jeg være en vesentlig medspiller i de viktigste øyeblikkene til et annet menneske.

MANGFOLD OG LIKEVERD

Mangfoldet er stort og verdifullt. Fastleger er ofte de eneste tjenestetilbyderne i en kommune som er helt uselektert. Vi treffer alle aldre, ulike kjønn og opphav og alle varianter av livssituasjoner. Pasienten velger oss. Vi har svært begrenset påvirkning på sammen setningen av vår egen liste. Noe av det viktigste vi gjør er å møte alle de som har valgt oss som likeverdige mennesker.

Da er det vanskelig at myndighetene vil gjøre oss ulike. I forslaget til Statsbudsjett 2023 skal basistilskuddet styrkes, men samtidig vil man vekte tilskuddet ut fra forhold rundt pasienten. Alder, kjønn og sykdomsbyrde har vært nevnt som kriterier. Detaljer er i det blå.

PASIENTENE TAPER

Fra et praktisk perspektiv er dette svært uhensikts messig. Etter å ha forsøkt å forenkle det kompliserte takstsystemet (med varierende hell), skal man gjøre basistilskuddet uforutsigbart og byråkratisk. Plutselig blir det enda mer utrygt enn før å bli næringsdrivende fastlege. Man vet jo ikke hvilke pasienter som velger deg. De mange null listene som er nødvendig for å redde fastlegeordningen blir ekstremsport.

Fra et menneskeperspektiv er det enda verre. Pasienter skal rangeres som «lette» eller «vanskelige» basert på kjønn? Legene med de angivelig sykeste pasientene skal tjene mer penger? Hvem bestemmer hvor syk man er? Hvor blir det av Gjør kloke valg? Uansett hvordan man innretter dette, er jeg sikker på at det blir uheldige konsekvenser. Pasientene blir taperne.

VOSS DISTRIKTSPSYKIATRISKE SENTER

Voss DPS NKS Bjørkeli AS (Voss DPS) er distriktspsykiatrisk senter med befolkningsansvar innan psykisk helse vaksne for Voss lokalsjukehusområde (Voss, Kvam, Vaksdal, Ulvik og Eidfjord). Vi tar og imot pasientar på fritt behandlingsval.

Voss DPS er eigd av Norske Kvinners Sanitetsforening, fylkesavdeling Vestland Sør.

Vi har driftsavtale (sjukehusavtale) med Helse Vest RHF. Voss DPS har psykosepoliklinikk, allmenn­poliklinikk med gruppetilbod og døgnavdeling med 12 senger.

Vi har erfarne overlegar og psykologspesia listar hos oss, og vi utdannar både legar og psykologar i forbindelse med spesialiserings løp. Vi har tilbod for ALIS og LIS3. Voss DPS har eit godt arbeidsmiljø, vi leverer kvalitet og prø ver å vera tilgjengelege innanfor gitte rammer.

Har du spørsmål om å jobbe hos oss eller spørsmål om tilvising av pasient, ta kontakt på telefon 56 51 40 00. Andre førespurnader kan og sendast på e post til post@bjorkeli.no

Vi er den vi er 365 dager i året

For 50 år siden, i 1972, ble § 213 i straffeloven opphevet.

Dette var loven som forbød homoseksualitet mellom menn, ikke kvinner, underlig nok.

Marit Voltersvik Hovedtillitsvalgt LSA marit.voltersvik@online.no

Når en nå i 2022 skal se tilbake på hvordan samfunnsmedisineren har bidratt inn i det som i dag er retten til å være den du er, så er det kanskje vanskelig å finne hvor samfunnsmedisineren helt konkret har vært i dette. Det viktigste er kanskje hvordan en bidrar til å bedre levevilkår, bedre helse og har fokus på dette uavhengig av hvem dette handler om. I dette ligger viktigheten av å kunne leve og være slik en er og ikke minst bli akseptert for den en er.

Det er til ettertanke at loven sto helt fram til 1972. Aksepten og utviklingen fra loven ble opphevet og til idag har vært en kronglete vei. Fortsatt er det utfordringer. Vi må derfor alle bidra til bedre kunnskap og folkeopplysningen om tematikken.

Jeg var i år på en fantastisk kunstutstilling i Boston. Her var tema LGBT+ i alle aspekter av kunst fra bilder, fotografi til film. Utstillingens hovedutstiller var den kjente sørafrikanske kunsteren Zanele Muholi. Bildene viser svarte transpersoner i ulike settinger. I tilslutning til bildene har Zanele Muholi selv skrevet kommentarer til bildene. Et av bilde ne har følgende kommentar: «I’m reclaiming my Blackness which I feel is continuously performed by the privileged «other». My reality is that I do not mimic being Black; it is my skin, and the experience

of being Black is deeply entreched in me. Just like our ancestors, we live as Black people 365 days a year, and we should speak without fear.» Dette med «den du er 365 dager i året», er en viktig påminnelse. Vi endrer ikke hvem vi er.

Jeg vil med dette ønske alle samfunnsmedisinere en god jul og håper vi tar med oss dette videre inn i 2023 respekten for hverandre og at vi er heldige som fortsatt kan lære av hverandre og om hverandre i et felleskap med mangfold.

Nye klinikker i Bergen og Porsgrunn.

“Siden 2006 har klinikkene våre hjulpet tusenvis av IVFpasienter i Rogaland med drømmen om å få barn. I dag er vi den største fertilitetsklinikken, og både single og par over hele landet kan velge mellom fire fullverdige avdelinger i Haugesund, Bergen, Oslo, Stavanger og Porsgrunn. Det blir over 500 barn årlig.”

– Dr. Jon W. Hausken

Vi har nyåpnede klinikker i både

gen og Porsgrunn sentrum.

Du tror kanskje ikke at jeg vet noe om deg?

Det finst store helsegevinster i inkluderingsarbeid på arbeidsplassen. Skeive arbeidstakarar fortener modige og åpne bedriftsleger.

Anne Kristine Jordal

Tillitsvalgt, Norsk arbeidsmedisinsk forening Bedriftslege, Framo AS akj@framo.no

Janteloven fra En flyktning krysser sitt spor (Aksel Sandemose, 1933) illustrerer «menneskenes iboende ondskap og evne til å trykke hverandre ned».

FORDOMMAR I ARBEIDSLIVET

Janteloven blir særleg brukt som uttrykk i saman hengar der ein meiner ein person som har stukke seg fram er blitt forfølgd for det. Sandemose sitt 11. bud, «du tror kanskje ikke at jeg vet noe om deg», handlar om stigmatisering istadanfor å bli møtt med aner kjennelse og integritet slik vi sjølv ynskjer det erfart. Vi har alle Janteloven i oss, men vi har også eit val om korleis vi møter våre medmennesker.

Så korleis er status for oss arbeidsmedisinere i felt? Det eksisterer utan tvil fordommar om kjønn og seksualitet i arbeidslivet. Men korleis opptrer me som faggruppe med inkluderande praksis. Rosa Kompetanse1 heldt kurs innan alle deler av arbeidslivet. Klarer vi arbeidsmedisinere forebygge sjukdom uavhengig av konvensjonar, lover og forskrifter? Norske forening for allmennmedisin danna i 2007 ei faggruppe for lesbisk, homofil, bifil og transhelse2 (LHBT+) der mål er å auke kunnskap og kompetanse til allmennlegen. Faggruppa er etterkvart og brukt som eit viktig referanseorgan mellom fag og seksualpolitikk.

KILDER:

1. https://www.foreningenfri.no/rosa-kompetanse/om-rosa-kompetanse/

2. https://www.utposten.no/journal/2021/7/m-900/Faggruppen_for_LHBT-helse

AKTIVT HOLDNINGSARBEID

Tal fra Statistisk sentralbyrå3 er dyster lesing. 7 % av befolkninga mellom 18–79 år LHBT+, eller skeive, og av denne gruppa er 35 % under 30 år. Kun 75 % av skeive er yrkesaktive. 1 av 3 skeive er lite tilfreds med eigen psykisk helse. Skeive skårer dårligare på alle indikatorar på subjektiv livskvalitet saman likna med befolkninga i alt. Dyster lesning, men samstundes med rom for forbedring. Er det mulige helsegevinster hvis arbeidsmedisineren arbeider med aktiv inkludering av skeive på arbeidsplassen?

Jeg tenker det handlar vel så mykje om at vi må tore å ta det fokuset som ein del av vår holdning, etikk og praksis. Vi er trente på risikovurderinger, psykososiale og organisatoriske arbeidsmiljøeksponeringer. Omfanget av likestilling, inkludering og samhold på arbeidsplassane kan bli betre om me visar mot til å aktivt bidra i inkluderingsarbeidet. For min eigen del må eg berre innrømme at eg har ikkje hatt fokus eller vore modig nok her.

Prideparaden 2023 – tar Hordaland Legeforening utfordringa og deltar som ledd i inkluderingsarbeidet?

Med ynskje om fin førjulstid.

3. https://www.ssb.no/sosiale-forhold-og-kriminalitet/artikler-og-publikasjoner/1-av-3-skeive-lite-tilfreds-med-egen-psykisk-helse

Nmf sin policy på skeive i helsevesenet

Morgendagens helsevesen må tilrettelegge for kjønns- og seksualitetsmangfold – for pasienter så vel som helsepersonell.

Anna Emken leder i Nmf Bergen anna.emken@medisinstudent.no

Til temautgaven «skeive i helsevesenet» tenkte vi i Nmf Bergen at det ville være interessant å få en medisinstudent som åpent omtaler seg selv som skeiv eller som på andre måter engasjerer seg sterkt innenfor temaet til å skrive et bidrag til Paraplyen. Gjennom ulike sosiale mediekanaler etterlyste vi derfor en skribent til denne spalten, for å skrive om egne erfaringer som student eller arbeidstaker, tanker om hvordan vi lærer om temaet gjennom studiet, kritikk eller en gladsak. Det var dessverre ingen som meldte seg.

Som leder i Nmf Bergen kan jeg ikke snakke på vegne av skeive medisinstudenter, og skriver derfor om organisasjonens generelle policy rundt kjønn og identitet. I Politisk måldokument står det:

«Norsk medisinstudentforening mener at alle mennesker er likeverdige og skal ha samme rettigheter og muligheter, uavhengig av kjønn, etnisitet, livssyn, seksuell orientering og kjønnsidentitet.»

Organisasjonen har tatt et tydelig standpunkt på at det er en grunnleggende rettighet å kunne være åpen om sin seksuelle orientering og kjønnsidentitet, og at dette ikke skal være grunnlag for diskriminering. Videre står det under kapittel 3 Medisinsk grunnutdanning at:

«Norsk medisinstudentforening mener at medisin studenter må få tilstrekkelig undervisning om kjønnsog seksualitetsmangfold, herunder seksuell helse, minoritetsstress og helseutfordringer blant kjønns- og/ eller seksualitetsminoriteter. Kurs i normkritikk og inkluderende språk bør være en del av undervisningen for å sikre at fremtidens leger kan møte LHBTIQ+pasienter med forståelse og respekt».

Nmf mener at kjønnsmangfold og seksuell helse er svært viktige tema i den medisinske grunnutdanningen, og at det er sentralt for å utdanne landets kommende legegenerasjon. Nmf ønsker å være en inkluderende organisasjon som representerer alle norske medisinstudenter, og ønsker gjerne innspill fra medlemmene til hvordan organisasjonen kan sette temaet enda mer på dagsordenen fremover.

Til slutt vil jeg rose Medisinernes Seksualopplysning for glimrende arbeid med å fjerne stigma rundt seksuell orientering, kropp og kjønn, og Nmfs eget underprosjekt «Medisinernes Mentale Helseopplysning» for å jobbe for bedret psykisk helse blant unge. Sammen ønsker vi å jobbe for et inkluderende helsevesen!

Jeg trives i jobben!

I denne spalten møter vi leger – leger på sykehus og utenfor, leger i distrikt og sentralt, leger tidlig og sent i arbeidslivet (og i livet). De har noenlunde samme utdannelse, men helt ulik arbeidshverdag. Felles for dem er: de trives i jobben!

Arild Iversen (43)

Assisterende kommuneoverlege i Bergen kommune. Medlem av Leger i samfunnsmedisinsk arbeid (og Norsk forening for allmennmedisin).

– HVORDAN HAR VEIEN FREM MOT DENNE JOBBEN VÆRT?

– Den allmennmedisinske terminen ved Universitetet i Bergen åpnet opp øynene mine for samfunnsmedi sin og jeg husker at jeg var spesielt interessert i dette fa get, selv om jeg innerst inne gikk med drømmen om en dokrinologi. Tanken om å gå i pysjamas hele dagen uten å måtte tenke på hva jeg skulle ha på meg på jobben, var besnærende. Men da jeg hadde turnustjeneste i kommunehelsetjenesten på Askøy, forelsket jeg meg i allmennmedisin. Jeg husker enda euforien jeg hadde enkelte dager da jeg gikk fra jobb! Samtidig var jeg heldig som fikk være kommunens smittevernlege og dermed fikk jeg holdt ved like min gamle kjærlighet til samfunnsmedisinen fra studietiden.

Årene gikk og Campylobacter utbruddet på Askøy gjorde at jeg ble involvert i forskning. Jeg sa opp jobben som smittevernlege og startet som stipendiat ved UiB én måned før pandemien ga full nedstengning av landet. Halvannet år senere var den allmennmedisinske arbeidsbyrden kvelende, de to ungene våre blitt så store at det var nødvendig å være mindre på jobb, forskningen gikk sakte og jeg hadde store samfunnsmedisinske abstinenser...

– HVA ER VIKTIG FOR DEG FOR Å TRIVES I JOBBEN?

– Variasjon i arbeidet og mulighet for faglig utvikling betyr mye for meg og jeg har med arbeidsgivers velsignelse startet på en mastergrad i helseledelse. I et samfunnsmedisinsk kollegium slik det er i Bergen, lærer vi av hverandre og vi får gleden av å

se ulike perspektiv. Følelsen av at man lyttes til er viktig, og Bergen har lært av tidligere synder med en uhensiktsmessig organisering av kommuneoverlege funksjonen langt «nedi» organisasjonen. Opplevelsen av å være en etterspurt ressurs innad i organisasjonen er motiverende.

– HVA KAN VÆRE UTFORDRENDE?

– Jeg har bare arbeidet i Bergen kommune i ett drøyt år, slik at jeg nok fortsatt er i hvetebrødsdagene. Om jeg likevel må peke på noe, måtte det være at det er vanskelig å få oversikt over hele organisasjonen og at det ganske sikkert er flere enheter som ville hatt nytte av våre råd og vurderinger, men som vi av ulike grunner ikke når fram til.

– HAR DU EN HOBBY, INTERESSE, NOE ANNET DU BRUKER TIDEN DIN PÅ UTENOM JOBB SOM DU SYNES ER MENINGSFYLT OG VIKTIG?

– Jeg er politisk engasjert i lokalpolitikken i min hjem kommune, Askøy. Å bidra til samfunnsutviklingen fra et annet perspektiv enn det rent faglige er noe flere leger burde forsøke! Det er spennende å treffe mennesker jeg aldri ville truffet ellers og oppleve fellesskap om viktige samfunnsmessige spørsmål. Jeg er medlem i et underutvalg for kommunestyret som behandler saker av miljømessig og teknisk karakter, slik at jeg har lært utrolig mye om alt fra arealplanlegging og naustbygging til skolebruksplaner og naturmangsfoldskartlegginger. Jeg er også nylig blitt en av redaktørene i Utposten, som de fleste leserne av Paraplyen forhåpentligvis er godt kjent med...

Nytt frå Fagområde for allmennmedisin, UiB

Steinar Hunskår

Institutt for global helse og samfunnsmedisin steinar.hunskar@uib.no

ALLMENNLEGEN OG KJØNNSMANGFALDET

Allmennlegane møter det samme kjønnsmangfaldet som finst i befolkninga, men i mange tilfelle utan å kjenne til denne delen av pasienten sitt liv. Å ha kunnskap om og respekt for dette mangfaldet aukar sjansen for å gje god hjelp.

Vi som arbeider innan akademisk allmennmedisin, har to særskilte ansvar for å auke kvaliteten på helsehjelpa, nemleg gjennom utdanning og forsking. Professor Kirsti Malterud har gjort ein spesielt viktig innsats på forskingssida, gjennom deltaking i mange viktige forskingsprosjekt, ofte med stor relevans for allmennpraksis.

Vi har også hatt doktoravhandling om lesbiske kvinner sitt møte med helsetenesta, der nokre viktige råd vart formulert: Det er viktig at legen veit, for å kunne forklare samanhengar og fordi det kan vere medisinsk relevant. Allmennlegen må ikkje ta for gitt at alle nye pasientar er heterofile. Legen må ha tilstrekkeleg kunnskap om helsetilhøve for spesifikke grupper, for enten å gje hjelpa sjølv eller tilvise vidare når det er relevant.

Enten ein er fastlege eller legevaktlege så må ein ofte stille spørsmål om pasientens sosiale nettverk og kanskje også spesifikt om seksualitet. Gode formuleringar kan da vere: Bur du aleine eller med ein partnar? Er partnaren din mann eller kvinne? Trur du din seksualitet er relevant for dette helseproblemet?

Når det gjeld utdanning, skjer vår innsats gjennom foredrag, publikasjonar, lærebøker og tradisjonell studentundervisning. Sjølv om kjønnsmangfald ikkje er eige tema i undervisninga, så prøver vi både gjennom kliniske tilstandar og kommunikasjonstema å ha eit blikk for slike problemstillingar.

Steinar Hunskår

PRAKSISNETT:

10

MILL. PÅ STATSBUDSJETTET!

Det nasjonale forskningsnettverket PraksisNett får i 2023 støtte over statsbudsjettet med 10 millioner kroner som ledd i styrking av forskning i primærhelsetjenesten.

PraksisNett har siden 2018 vært i en etableringsfase, og har hatt 65 millioner kroner i støtte fra Forskningsrådet. Prosjektleder er Guri Rørtveit, professor i allmennmedisin ved UiB.

PraksisNett består av nesten 500 fastleger som er knyttet til fire regionale enheter. Disse fastlegene dekker ca. 10 % av befolkningen. Fastlegene skal delta i kliniske forskningsprosjekter eller rekruttere pasienter til ulike studier.

Partnere i PraksisNett er de medisinske fakultetene ved Universitetet i Bergen, Universitetet i Oslo, NTNU og Universitetet i Tromsø, samt NORCE og Nasjonalt senter for e helseforskning. Legeforeningen er også en aktiv støttespiller, og PraksisNett har fått internasjonal oppmerksomhet.

NY BOK: DIKTSAMLING FRÅ ANDERS BÆRHEIM

Professor emeritus i allmennmedisin Anders Bærheim har debutert som lyrikar med diktsamlinga Underveis i landskap på Lyrikkforlaget. Han seier sjølv at «diktene er et forsøk på å sette noen ord på det ordløse i landskapet, i oss selv, hos andre og i verden rundt oss.» Bærheim har tidlegare oversatt den tysk språklege diktaren Paul Celans Schneepart til norsk.

EKSPERTUTVAL FEKK HJELP FRÅ BERGEN

Regjeringa har nedsett eit ekspertutval for å komme med forslag til tiltak for å løyse fastlegekrisa. Der er ikkje medlemmer frå dei allmennmedisinske miljøa i Bergen, men utvalet har invitert til innspel og råd frå ulike kantar, også frå oss.

Førsteamanuensis Knut Eirik Eliassen deltok i møte med komiteen om grunnutdanning og spesialistreglane, medan Jesper Blinkenberg og Steinar Hunskår frå Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin deltok i eit møte om legevakt og fastlegeordninga.

Utredninga med utvalet sine forslag er venta i desember.

PRAKSISVEILEDERKURS HØSTEN 2023

UiB sitt tradisjonelle emnekurs for praksisvei ledere blir neste gang 17. 19. september 2023 på Stalheim nær Voss. Tema: «Læring gjennom klinisk praksis». Det er et praktisk kurs som kombineres med teori fra internasjonale kapasiteter innen medisinsk pedagogikk, ved at kurset er samtidig med konferansen «First Nordic Conference on Medical Workplace Learning». Kurset skal stimulere fastleger til å begynne/ fortsette med veiledning av studenter og leger i spesialisering. Frist for påmelding er ikke før 1. juli 2023, men sett gjerne av tiden allerede nå!

UIB-STUDIE PÅVIRKER BRITISK HELSEPOLITIKK

Det britiske underhuset har lagt fram en rapport om allmennpraksis, der forskning på fastlegeordningen fra UiB og NORCE har fått en framtredende plass. En studie som kom i fjor, fant at det å ha samme fastlege over tid reduserte risikoen for død, bruk av legevakt og akutte innleggelser i sykehus med ca. 25 % etter 10 15 år.

Finansminister og tidligere helseminister i England, Jeremy Hunt, har tatt opp studien i parlamentet en rekke ganger på bakgrunn av at britene gjorde om på fastlegeordningen slik at man kun er tilknyttet et fastlegekontor og ikke en bestemt fastlege. Dette har ført til mye misnøye i befolkningen, informasjonssvikt og dårligere tilgang til helsetjenesten.

NYE AFU-STIPEND

Allmennmedisinsk forskningsutvalg (AFU) har tildelt nye korttidsstipend til fastlegar med rettleiar og kontakt med allmennmedisinmiljøet i Bergen:

• Lucia Corral Kaland, fastlege i Alver, med prosjekt om diabetes i allmennpraksis

• Irina Halbostad, fastlege i Namsos, med prosjekt om innvandrarpasientar under pandemien

• Eilen Nordlie, fastlege i Vestvågøy, med prosjekt om demensutredning

NY PROFESSOR:

THOMAS MILDESTVEDT

Vi gratulerer førsteamanuensis i allmennmedisin og fastlege i Bergen Thomas Mildestvedt, som etter vur dering av vitskapleg og utdanningsfagleg kompetanse har fått opprykk til professor i allmennmedisin.

LHBT på bygda?

I eit samfunn med gode moglegheiter for å ufrivillig krenke nokon er det ikkje utan frykt at eg skriv om eit tema eg kan lite om.

Jan Ove Tryti Leiar Sogn og Fjordane legeforening Jan.Ove.Tryti@sogndal.kommune.no

På den andre sida får me fastlegar stadig høyre i media at «fastlegen kan for lite om…» – me finn som regel ut av det likevel.

Sogn og Fjordane er landets minst urbane (tidlegare) fylke. Me har 3 kommunar med bystatus men ingen eigentlege byar. Bygdedyret lever i beste velgåande. Så korleis er det å vere «skeiv» på våre trakter? Eg likar forresten uttrykket «skeiv» like dårleg som eg likar «keivhendt» (eg er venstrehendt), så eg vel å bruke LHBT. Å vere LHB er ikkje så oppsiktsvekkjande lenger, T en er nok meir utfordrande.

Dei fleste LHB eg kjenner er heilt vanlege kvardagsmenneske som alle andre. Dei lever vanlege liv i vanlege familiar, har vanlege jobbar og vanlege fritidsinteresser. Eg håpar og trur dei blir vurderte og aksepterte basert på kven dei er.

Nokre få er veldig annleis og har nok andre erfaringar. Folk på bygda snur seg to gonger etter menn i miniskjørt. Men me ville sannsynlegvis også snudd oss etter kvinner i tilsvarande antrekk. I det å vere annleis ligg det ofte eit ynskje om å skilje seg ut, nokre gonger med høg grad av ekshibisjonisme.

I min heimkommune Sogndal har me mange studentar frå inn og utland. På veg gjennom sentrum etter ein sein kveld på kontoret i august traff eg ein mørkhuda ung mann i lang kjole, bling i øyrene og store solbriller, med ein pose frå

Vinmonopolet. Alle fordommane gav seg umiddel bart til kjenne. Dette blir jobb for legevakta, tenkte eg. Anten fordi han a) kjem inn med intox, b) blir suicidal eller c) blir banka opp av nokre lokale heltar, alternativt alt på ein gong... Hundre meter etter traff eg ein til i tilsvarande antrekk. Dette blir travelt, tenkte eg. Først då eg etter nye hundre meter traff nummer 3 skjønte eg at dette var folk på veg til ein temafest i fadderveka...

ALLE FORDOMMANE GAV SEG UMIDDELBART TIL KJENNE. DETTE BLIR JOBB FOR LEGEVAKTA, TENKTE EG.

Kva me tenkjer og trur og antek når me møter folk har stor betydning for korleis møtet blir. Legar møter alle typar folk i alle slags situasjonar. Viss me klarar å bruke profesjonalitet og empatiske evner går det stort sett bra. Eg ynskjer meg høgare takhøgde og mindre moglegheiter for å krenke og bli krenka. Først då kan det uvanlege bli vanleg.

D a k a n V e s t l a n d K l i n i k k e n v æ r e d e t r e t t e s t e d e t f o r d e g . H e r k a n d u j o b b e s a m m e n m e d a n d r e s p e s i a l i s t e r i f l o t t e m o d e r n e l o k a l e r i B e r g e n p å 5 0 0 k v m m e d m u l i g h e t f o r u t v i d e l s e

S e n t r a l b e l i g g e n h e t p å M i n d e m e d k o r t a v s t a n d t i l b u s s o g b y b a n e

D e k n i n g a v a l l e u t g i f t e r k n y t t e t t i l l o k a l e t .

S e k r e t æ r t j e n e s t e .

J o u r n a l s y s t e m .

R ø n t g e n o g u l t r a l y d

O p e r a s j o n s s t u e r

S y k e p l e i e a s s i s t a n s e

G r a t i s p a r k e r i n g t i l d e g o g d i n e p a s i e n t e r

HAR DU NOE DU VIL FORMIDLE TIL DINE KOLLEGER?

Medlemmer av Hordaland og Sogn og Fjordane legeforeninger har mulighet til å skrive i Paraplyen. Innlegg sendes til redaktøren på e post: audun.brendbekken@gmail.com

Vi er alltid på jakt etter dyktige legespesialister

Som lege hos oss får du mer tid med pasienten og lite tid går bort til administrative oppgaver.

Vi kan tilby:

• Varierte arbeidsoppgaver

• Bredt fagmiljø

• Mye pasientkontakt og lite administrativt arbeid

• Godt og trivelig arbeidsmiljø

• Konkurransedyktige betingelser

Sykehusdirektør Sør og Vest: Hanne Barkved mobil: 93 65 48 58 e-post: hanne.barkved@aleris.no

Bli en del av Aleris du også! Send en søknad til rekruttering@aleris.no