Driv Vestland 2025 by Apriil Media

Lytter til Vestlandet

Intervju med næringsminister Cecilie Myrseth (AP)

Syv selskaper i gang med grønt skifte

SIDE

Helene Frihammer

Regiondirektør NHO Vestland

Kraftmangel Industriprosjekter står

T/ Helene Frihammer F/ NHO

Hva er best for natur og klima: Å importere metall og ammoniakk fra Kina, eller å produsere det i Norge med grønn energi?

Det er steile fronter i den norske debatten om kraftutbygging. Ønsket om å bevare all natur hindrer utbygging av mer fornybar kraft, som blant annet vindkraft og solkraft.

Kommuner sier nei til vindkraftutbygging før sakene en gang er utredet. Og konsekvensene? Norge står overfor et enormt kraftunderskudd i årene fremover.

“Kraftløftet” er et samarbeid mellom oss i NHO, LO og regjeringen. Rapporten som ble lansert i 2023 gir blant annet en grundig oversikt over kraftforsyningssituasjonen i Norge og behovet fremover. Her i Vestland vil etterspørselen etter kraft i 2030 være 1,5 ganger større enn i dag.

Allerede i dag opplever bedriftene våre lang kø for å få koblet seg på strømnettet og sikre seg mer kraft. Konsekvensene av kraftmangelen er at lokale bedrifter ikke får utviklet seg videre. I verste fall kan det gå ut over lokale arbeidsplasser.

Vestland er landets største eksportfylke.

Bedriftene i Vestland eksporterte varer og tjenester for 235 milliarder kroner i 2024, utenom olje og gass. Størstedelen av eksporten går til EU. Eksporten (utenom olje og gass) legger grunnlag for så mye som 62 200 arbeidsplasser i Vestland, noe som utgjør 19 prosent av den totale sysselsettingen.

Både EU, USA og Kina har et helt annet tempo i utbyggingen av fornybar kraft enn det vi har her hjemme. EU lanserte tidligere i år et konkurransekrafts-kompass. Det er en rapport som skal sette retning for og styre EUs politikk på konkurransekraft de neste frem årene. Blant annet skal EUs konkurranseevne styrkes gjennom å øke

investeringer i grønn og fornybar energi. Både for å sikre bedriftene nok kraft til omstilling, og for å få ned strømprisene.

Vi savner å høre hva som er Norges plan, om vi i det hele tatt har noen. Nå som vi har etablert klimamål for 2030, 2035 og 2050 må dette følges opp med plan for nødvendig kraftutbygging (Grønn bok) ved neste statsbudsjett.

Her hjemme står kraftutbygging i stampe, og flere industriprosjekt over hele fylket blir satt på vent på grunn av mangel på strøm.

Det er behov for en miks av ulike tiltak for å sikre nok kraft i årene fremover. Vi må raskt få opp tempoet i nettutbygging og vi må lykkes med storstilt energieffektivisering både i det offentlige og private. I tillegg er det behov for utbygging av mer solkraft, vannkraft og vindkraft, og på lengre sikt kanskje også kjernekraft.

I tillegg bør kommunene få plikt til å utrede nye kraftprosjekter, og ikke kunne si tvert nei før de har konsekvensutredet og hentet inn kunnskap både for og imot. Forhandlinger med utbyggere om mer skånsom utbygging kan gjøre det enklere for kommunene å si ja til nye prosjekter, som tross alt kan gi kommunene store og sårt tiltrengte inntekter.

Å verne all natur lokalt her i Norge, bare for å måtte være avhengig av import fra Kina og andre land, er ikke det beste for klima og natur. Vestlandet er og bør være en spydspiss i det grønne skiftet og i å bygge opp nye bein å stå på. Men da trengs det modige politikere, som evner å få fart på utbyggingen av nett og fornybar kraft.

Utgiver / Design / Innhold: Apriil

Trykk: Ålgård Offset

CCB Naval Services

– en strategisk samarbeidspartner for Sjøforsvaret.

CCB Naval Services har utviklet seg til å bli en strategisk samarbeidspartner for Sjøforsvaret og en sentral aktør innen norsk forsvarsindustri. Med base på Ågotnes på Vestlandet, geografisk nært Marinens hovedbase på Haakonsvern, er selskapet en komplett leverandør av vedlikehold, operativ forsyningsstøtte og levetidsforlengelse for marinefartøy.

Gjennom levering av Through Life Services (TLS) spiller CCB Naval Services en viktig rolle i å sikre den norske marinen en høy beredskap og forsyningssikkerhet. Som strategisk partner vil CCB Naval Services bidra i operasjonaliseringen av Forsvarets langtidsplan (LTP) og Flåteplanen for Sjøforsvaret og Marinen.

Tranesvegen 22, 5347 Ågotnes ccb.no

Målet vårt er å styrke kompetansen og skape trygge arbeidsplasser innen forsvars-teknologi og maritim industri. Det tette og langsiktige samarbeid med norske leverandører sikrer at vedlikeholdet av marinefartøy utføres på en bærekraftig og sikker måte - og med høy kvalitet. Gjennom langvarige leverandørkontrakter og tett samarbeid med Forsvaret skapes det robuste drift- og vedlikeholdskonsept som bidrar til økt operativ evne, lavere kostnader og økt tilgjengelighet for fartøyene.

CCB har en sterk tilstedeværelse langs hele kysten med over 50 års erfaring fra olje- og gassindustrien. Med høye krav til kvalitet og HMS, dyp teknisk kompetanse og en bred erfaring fra både maritim og fornybar sektor, er CCB et ledende vedlikeholdsverft og en fremtidssikker partner for både Marinen og for NATO-allierte under operasjoner i nordområdene.

Gjennom lang erfaring og en sterkt forankret leveransemodell bidrar vi til økt operativ evne og teknisk tilgjengelighet for fartøyene gjennom hele levetiden. Vi ønsker å bidra både til nasjonal verdiskapning og til økt sikkerhet og beredskap i nordområdene og våre nærområder, og styrke beredskapen for både norske og allierte sjømilitære enheter.

• Strategisk beliggenhet - med nærhet til Marinens hovedbase på Haakonsvern og til sjømilitært kompetansesenter sikrer vi et tettere samarbeid. CCBs strategiske plassering skaper økt fleksibilitet og reduserer samtidig seilingstid for Sjøforsvarets fartøy og derav også driftskostnader.

• Erfaring og ekspertise – Med over 50 års ekspertise innen avansert prosjektledelse og komplekse rigg- og skipssystemer har vi kompetanse og erfaring til å utføre profesjonelt vedlikehold av moderne marinefartøy.

• Moderne infrastruktur - En veletablert lokal industriklynge, komplementeres av et utstrakt nettverk av underleverandører samt nærhet til teknologimiljøer og akademia i Bergen og Vestlandet. Vi har fasiliteter og utstyr som er nødvendig for omfattende vedlikeholdsarbeid.

• En utviklet samarbeidsmodell - en sterk industriklynge som sikrer muligheten for synergier i nasjonal og lokal forsyningskjede. Vi har etablerte partnerskap med Kongsberg gruppen og andre relevante industriaktører.

• Kostnadseffektivitet - god bruk og erfaring med «best practice» fra offshore vedlikeholds industrien sikrer en kosteffektiv gjennomføring av vedlikehold.

• Fokus på god kundeopplevelse - med tett samarbeid med kunden og en løsningsorientert tilnærming til endringer og nye konsepter. Kundens behov står i sentrum for all aktivitet og dette er integrert i hele vår verdikjede.

Lytter til Vestlandet

– Næringslivet på Vestlandet skal vite at vi lytter til dere, og det skal vi fortsette å gjøre i neste stortingsperiode, sier næringsminister Cecilie Myrseth.

T/ Apriil / NHO

F/ Næringsog fiskeridepartementet

Mandag 8. september velger Norge et nytt Storting, og dermed også en ny regjering. For Vestlandet er den nasjonale næringspolitikken avgjørende for utviklingen av regionen. Redaksjonen har spurt næringsminister Cecilie Myrseth fra Arbeiderpartiet en rekke spørsmål i forkant av valget.

Hvordan vil du karakterisere Vestlandet som næringsregion i et nasjonalt perspektiv?

– Vestlandet står for eksport, er internasjonalt rettet, og er en region som alltid har brukt naturressursene vi har i Norge til å skape verdier. Å besøke industrien eller reiselivsbedrifter på Vestlandet er alltid spennende og inspirerende.

Vestlandet har en sterk posisjon innen energi, maritim næring, havbruk og prosessindustri. Hvilken rolle tenker du regionen kan spille i det grønne skiftet fremover?

– Kompetansen fra petroleumsnæringen på Vestlandet er uvurderlig, og det er i stor grad de samme menneskene som nå utvikler og bygger ut grønn teknologi. Prosessindustrien spiller også en nøkkelrolle i å levere kritiske råmaterialer til det grønne skiftet. Denne industrien har vært basert på ren norsk vannkraft i mer enn 120 år, og har derfor verdens reneste prosessindustri. Så jeg er helt sikker på at Vestlandet kommer til å fortsette å være en sentral aktør i det grønne skiftet også i fremtiden. Maritim næring er den største eksportnæringen på Vestlandet. Utviklingen av nullutslippsfartøy og stadig mer avanserte offshoreskip viser hvor innovativ næringen er.

I balansen mellom næringspolitikk og klimapolitikk: Ser du noen risiko for at klimaambisjoner kan bremse næringsvekst i Norge?

– Vi skal utvikle arbeidsplassene som er der i dag, samtidig som vi skaper nye, trygge jobber og opprettholder våre klimaforpliktelser. Det betyr at næringslivet skal utnytte ressursene effektivt og ha lave utslipp. Europa fører en ambisiøs klimapolitikk og det stiller vi oss bak. Vi skal huske på at det gir nye muligheter for norske bedrifter som har ambisjoner om å komme med løsningene som får oss til lavutslippssamfunnet. Det betyr ikke at vi ikke skal være oppmerksomme på utfordringene. Målet er at verden som helhet skal kutte sine utslipp. Hvis europeisk industri utkonkurreres av industri fra andre regioner enn Europa på grunn av klimakrav, kan det gi større utslipp totalt. CBAM (et regelverk som innfører en karbonavgift på import av visse varer til EU, red.anm.) er en mekanisme EU har satt opp for å kompensere for dette og som Norge også har besluttet å innføre. Det vil gi større forutsigbarhet for norsk næringsliv.

Vestlandet er Norges største eksportfylke, men samtidig Norges største utslippsfylke. Hvor fornøyd er du med farten i den grønne omstillingen?

– I utgangspunktet har norsk industri allerede vært verdens reneste siden vi har drevet med fornybar energi siden før 1990. Vi skal ikke være fornøyd med utviklingen i klimagassutslippene før vi er i mål. Vi må styrke klimapolitikken, som regjeringen også påpekte i Klimameldingen tidligere i år. Vi skal kutte utslipp, men også skape nye jobber og trygge arbeidsplasser. Der er det verdt å huske på at industrien har redusert CO2-utslippene med over 40 prosent de seneste tiårene. Det er faktisk en av få sektorer i Norge som har lykkes med å redusere utslipp.

Innen 2030 vil CO2-avgiften gi staten inntekter på rundt 180 mrd. kroner. Hvorfor går ikke disse

midlene rett tilbake til omstilling og utslippsreduserende tiltak i norske bedrifter?

– Nå har ikke Nærings- og fiskeridepartementet ansvar for verken CO2-avgifter eller statens budsjettering. Generelt kan jeg si at staten bruker mye penger på veldig mange gode formål. Når vi skal prioritere mellom gode formål, er det viktig at man prioriterer de områdene der man får mest igjen for pengene, ikke de som kan hente inn penger gjennom skatter og avgifter. CO2-avgiften skal først og fremst bidra til å redusere CO2-utslipp ved å gjøre det dyrere å forurense, ikke finansiere miljøtiltak.

Vestlandet er blant regionene i Norge som sliter med å skaffe nok kompetent arbeidskraft. Hvordan skal vi sikre tilstrekkelig tilgang på kompetanse i fremtidens arbeidsmarked?

– Vi legger arbeidslinja til grunn som strategi for å nå målet om økt sysselsetting. Det betyr at vi skal ha en aktiv kompetansepolitikk for inkludering i arbeidslivet samtidig som arbeidsplassene legger til rette for at folk kan stå i arbeid. Det skal lønne seg å jobbe, ingen er tjent med å stå på utsiden av samfunnet. I mange sektorer kan vi nok oppleve mangel på arbeidskraft i framtida. Derfor prioriterer regjeringen blant annet å utvikle nødvendig kompetanse for et høyproduktivt og konkurransedyktig næringsliv og kompetanse som er nødvendig for å gjennomføre det grønne skiftet. Regjeringen har lagt frem en fagskolemelding og en satsning på kunstig intelligens.

“Det er verdt å huske på at industrien har redusert CO2utslippene med over 40 prosent de seneste tiårene.”

Cecilie Myrseth, næringsminister (AP)

Vestland er blant landets største produsenter av vannkraft, men samtidig peker både næringsliv og nettselskaper på at regionen kan gå mot kraftunderskudd i løpet av få år. Hvordan ser du på denne utfordringen? – Vi trenger mye mer kraft i årene framover for å skape nye muligheter for Norge. Det gjelder både Vestlandet og resten av landet. Dette er først og fremst min kollega i Energidepartementets bord, men jeg vet at han jobber hardt for å bygge ut nett og å få fart på utbyggingen av ny kraft. Regjeringen har fått styrket saksbehandlingen hos

Næringsminister Cecilie Myrseth (AP) under et besøk til Hydros aluminiumsverk i Årdal.

energimyndighetene, satt fart på havvindsatsingen og la våren 2023 fram en handlingsplan for raskere nettutbygging og bedre utnyttelse av nettet.

Mange bedriftsledere er bekymret for formueskatten på arbeidende kapital. Hvordan vurderer du argumentene som sier at formuesskatt på arbeidende kapital ødelegger for innovasjon og utvikling i bedriftene?

– Jeg mener det er andre forhold som er viktigere for innovasjon, utvikling og vekst i norske bedrifter. Ikke minst god infrastruktur, tilgang på kapital, tilgang på naturressurser og svært kompetente arbeidstakere. Investeringene i fastlandsnæringene øker stadig og Norges Bank melder om høy aktivitet i økonomien – jeg mener det er klare indikasjoner på at det er gode forhold for at bedrifter kan lykkes i Norge.

Hvor aktuelt er det for regjeringen å jobbe for et bredt skatteforlik, som kan skape større forutsigbarhet for næringslivet?

– Finansministeren inviterte til et bredt skatteforlik i mars, og invitasjonen står fortsatt.

Draghi-rapporten slår fast at Norge taper konkurransekraft til USA og Kina. Hvor bekymret er du for Norges konkurransekraft?

– Draghi-rapporten har vært viktig på den måten at den har

“Jeg mener det er andre forhold enn formuesskatten som er viktigere for innovasjon, utvikling og vekst i norske bedrifter.”

Cecilie

Myrseth, næringsminister (AP)

satt konkurransekraft på agendaen. Den viser tydelig at Europa har noen utfordringer i konkurransen med USA og Kina. For oss i Norge er det viktig at Europas næringsliv er konkurransedyktig med resten av verden, særlig siden europeiske land er våre viktigste handelspartnere. Norges konkurransekraft er sterk, det viser ikke minst veksten i eksport fra norske bedrifter de senere årene. Men også vi skal gjennomføre et grønt skifte samtidig som vi bevarer har stått for og kommer til å stå for også i årene fremover.

Strømprisene har skapt utfordringer for både husholdninger og industri. Er dagens strømstøtteordninger for næringslivet tilstrekkelige – eller ser du behov for justeringer?

– Regjeringen har som mål at tilgang på ren og rimelig kraft fortsatt skal være et fortrinn for norsk industri og bidra til verdiskaping og sysselsetting i hele landet. Vi ønsker å føre en politikk som sikrer trygg tilgang på kraft til Norges innbyggere. Husholdninger skal skjermes mot høyere kraftpriser og at bedrifter må ha gode muligheter for å inngå fastprisavtaler dersom de ønsker dette.

Hva slags rolle mener du staten skal spille som eier i norsk næringsliv fremover?

– Staten skal være en aktiv, ansvarlig og profesjonell eier. Regjeringen har gjennom eierskapsmeldingen videreutviklet eierpolitikken til dette tiårets muligheter og utfordringer, med sikte på økt verdiskaping i hele Norge og en fortsatt god forvaltning av det statlige eierskapet. Regjeringen har en pragmatisk tilnærming til hva staten skal eie. Til forskjell fra forrige eierskapsmelding er det ikke lenger et mål i seg selv å redusere statens eierskap. Det kan være aktuelt å både øke og redusere det statlige eierskapet i tråd med hva som vurderes å være av strategisk interesse for Norge. Staten skal bruke hele den næringspolitiske verktøykassen, inkludert statlig eierskap når dette er beste løsning.

Hvis du skal løfte frem én ting du ønsker å få til for norsk næringsliv i løpet av neste stortingsperiode –hva er det?

– Jeg har ikke lyst til å trekke fram et enkelt tiltak, for det er summen som betyr noe for næringslivet. Dere skal være helt sikre på at vi skal holde orden i norsk økonomi, føre en ansvarlig skattepolitikk og stå opp for EØS-avtalen. I tillegg skal næringslivet på Vestlandet og resten av Norge vite at vi lytter til dere, og det skal vi fortsette å gjøre i neste stortingsperiode.

Når 1 + 1

blir mer enn 2

I Energiparken utvikler CCB Energy en fremtidsrettet og bærekraftig næringspark – samarbeid skaper merverdi. Her kobles selskapene sammen i helhetlige verdikjeder, hvor de deler løsninger som karbonfangst, deponering og ressursutnyttelse. Resultatet? Lavere risiko, større forutsigbarhet og økt sannsynlighet for suksess.

Energiparken er unik da den huser Northern Lights som har etablert verdens første åpne kommersielle anlegg for mottak, transport og permanent lagring av CO2 fra tredjeparter fra ulike land. I tillegg har parken kortreist naturgass, nærhet til viktige transportknutepunkter og lokalisert i en industrivennlig kommune. De nye næringene som etableres her, er modne og samarbeidsvillige med fokus på synergier på tvers av sektorer.

– All karbonfangst, enten fra industriprosesser eller direkte fra atmosfæren, er viktig for å nå nasjonale og globale klimamål, sier Haufe. Energiparken har stort potensial for å håndtere store mengder CO₂, og vi ønsker derfor å tiltrekke oss flere industriaktører som vil være med på denne utviklingen.

I Energiparken utforskes muligheter for industrielle prosesser som produksjon av hydrogenbærere, ammoniakk, metanol, CO₂-fangst fra atmosfæren og bioindustri. Disse sektorene utfyller hverandre og bidrar sammen til økt verdiskaping. Med sitt sterke engasjement for CO₂håndtering er det også potensial for mer

klimavennlig bruk av CO₂. Den strategiske beliggenheten gjør den også ideell for alle prosessindustrier som ønsker å redusere sitt karbonavtrykk.

CarbonLink – Mottak og håndtering av CO2 CCB Energy arbeider med å utvikle og tilrettelegge et komplementært anlegg for mottak og håndtering av små og mellomstore CO₂-volum. I samarbeid med Northern Lights Joint Venture planlegges løsninger som gjør det mulig for alle selskaper å levere sitt CO2 for permanent lagring. Dette inkluderer transport via vei og sjø i ulike volum, samt muligheten for lokale rørgater.

– Dette er gode nyheter for alle industrier med karbonfangstambisjoner, enten de holder til i Energiparken eller leverer CO₂ fra andre lokasjoner, sier Haufe. Tilretteleggingen kan bidra til å skalere opp og styrke Norges ledende klimainvestering, representert ved Northern Lights.

Vi ser for oss en fremtidig løsning med midlertidige mottaksstasjoner langs norskekysten, helst i eksisterende havner eller forsyningsbaser, koblet sammen via et transportnettverk av skip og kjøretøy.

• Energiparkens areal eies av CCB Energy og Øygarden kommune

• CCB Energy eies av Bernh Larsen Holding og Norsea Industrial Holding som likeverdige eiere, hvor Wilhelmsen New Energy eier 99 % av sistnevnte

• Northern Lights har etablert verdens første åpne anlegg for mottak og permanent lagring av CO2 i Energiparken

Målet er en effektiv logistikkløsning med minimalt lagerhold, høy omløpshastighet og færrest mulig mellomledd. Dette er en velkjent strategi innen logistikk, gunstig for både økonomi og effektivitet, forklarer Haufe.

Selskaper som ønsker å redusere eller fange CO₂ for deponering, er velkomne til å ta kontakt for mer informasjon. Prosjektene og mulighetene i Energiparken legger til rette for industriell synergi, der samarbeid skaper merverdi – slik at 1 + 1 faktisk blir mer enn 2, avslutter Haufe.

Ronny Haufe, CEO i CCB Energy

Utforsk flotte turmuligheter og andre spennende aktiviteter i vakre omgivelser. Bli med på ribtur i Hardangerfjorden, sidersmaking, museumsbesøk og Steinsdalsfossen.

En destinasjon full av opplevelser for både store og små. Thon Hotel Sandven • Tlf. 56 55 20 88 • sandven@olavthon.no

• 104 rom og leiligheter

• Konferanse: 200 gjester

• Bankett/selskap: 200 gjester

• Lunsj og middag hver dag

thonhotels.no/sandven

"Ei anna verd, hus med sjel, rustikke tømmervef!tar, fine deta[jar off ei heilt spesiell atmosfære."

Konferanse eller bedriftssamling på Voss?

• Boutiquehotell med 15 unike og særprega rom • Henteservice til og frå Voss stasjon •

• Topp moderne a la carte Restaurant & bar med hyggeleg atmosfære i ei gamal ombygd løe •

• Ope 17 - 23, kjøkken til 21 (ved bestilling på førehand) • • Meny basert på det beste av kortreiste & lokale råvarer • Oo:'.O

• Konferanse • Kurs • Møter • Selskapslokale • Brudlaup • Dåp • Konfirmasjon • Åremålsdagar • Jubileum • • Hjå oss kan du leiga heile anlegget for ditt arrangement • Privat • Bedrift • Offentleg •

Industribyggeren på Rubben

Jakob Særsten kjører inn porten og svinger ned til kaien på industriområdet på Rubbestadneset på Bømlo. 42 år etter oppstarten er elektrikeren og konsernsjefen fortsatt tett på produksjonen.

På den én kilometer lange kaien her på “Rubben” ligger lektere og båter på rekke og rad.

De ansatte er godt vant med å se 69-åringen og hans gamle, brune Volvo her, også på kveldstid. Så godt som hver dag tar konsernsjefen i LOS Gruppen en runde på hele det store industrianlegget.

Ikke glemt gamle kunster Volvo 2015-modellen vitner om en konsernsjef som ikke har noe behov for å flotte seg. Særsten tar ifølge ham selv ikke ut mer lønn enn det som er vanlig direktørlønn i et hvilket som helst norsk statlig selskap. Halvparten av lønnen går med til å betale skatt. Mer om det senere.

Særsten stopper opp for å slå av en prat med de som er i full sving med arbeid på kaien. Den tidligere yrkesskolelæreren er fortsatt tett på de ansatte, og han tar gjerne i et tak selv. I mai jobbet 69-åringen ti dager med tolv-timers skift som elektriker på en rigg på Hanøytangen på Askøy. Når han får jobbe tett med lærlinger i produksjon er han i sitt ess. – Jeg har ikke glemt gamle kunster, humrer han. - Jeg kan lære av de unge, og jeg tror de fortsatt kan lære noe av meg.

Industrieventyret på Bømlo LOS Gruppen er hjørnesteinsbedrift på Bømlo i Sunnhordland. Historien om industrikonsernet starter i 1983. Sammen med Martin Lønning jobbet Særsten

som lærer ved det som den gang het Rubbestadneset yrkesskule.

De opplevde at det var få muligheter for ungdommene til å få seg en god læreplass. De to kollegene tok saken i egne hender og startet elektrikerselskapet Lønning og Særsten, der de lot unge få arbeidserfaring. Etter hvert byttet selskapet navn til LOS Elektro. Men det skulle ikke bli bare med det.

42 år etter oppstarten består LOS Gruppen i dag av 14 ulike selskaper innen elektroinstallasjon, skipsservice og maskinering. Jakob sitter i styret til nesten alle selskapene. Bømlo-konsernet er til stede i opp mot 60 kommuner, hovedsakelig på Vestlandet.

Til sammen nærmer LOS Gruppen seg nå 600 ansatte. Rundt halvparten jobber i Bergen, og en stor andel har arbeidsplass ved hovedkontoret her på Rubbestadneset på Bømlo.

– Vi har vært risikovillige. Jeg hadde nok ikke gjort det om jeg visste på forhånd hvor utfordrende det skulle bli, sier Særsten, mens han svinger inn på parkeringsplassen utenfor hovedkontoret.

Her på høyden over kaiområdet ruver teknologisenteret “Kunnskapssmia”. I tillegg til å være hovedkontoret til LOS Gruppen, huser nybygget også Bømlo vidaregåande skule. Her finnes yrkesfag-linjer innen blant annet elektro- og datateknologi, teknologi- og industrifag og akvakultur.

Alle Jakob Særstens sønner jobber i selskapet. Her med sønnen Terje (midten) og direktør i LOS Elektro, Oddgeir Alvsvåg.

LOS Gruppen

Konsernsjef Jakob Særsten har sin daglige runde på industriområdet på Rubbestadneset. Flere av de ansatte har vært i LOS Gruppen siden oppstarten i 1983.

LOS Gruppen bygger opp egen kompetanse og satser stort på lærlinger. Rekruttering fra lokalmiljøet er avgjørende for kompetansen i alle deler av virksomheten, og samarbeidet mellom bedriften og den videregående skolen har gitt resultater. Hele åtte av ti elever i Bømlo velger yrkesfag, viser tall fra Vestland fylkeskommune. Skolen er populær, og det er ventelister på alle linjer, forteller Særsten.

I dag er det betasuppe, baguetter og salat på menyen i den nye lyse kantinen. Her sitter yrkesskole-elevene og ansatte i de ulike selskapene sammen i lunsjen. Denne tette kontakten er en styrke både for bedriftene og elevene, mener Særsten.

Formuesskatten som hinder

Personlig rikdom har aldri vært drivkraften for Jakob Særsten. Det er ønsket om å skape som driver konsernsjefen. Alle midlene han og familien tjener, spytter de inn i de ulike selskapene i konsernet, for å utvikle og videreføre bedriftene og skape lokale arbeidsplasser. – Utbytte til oss selv? Det har vi aldri tatt! Vi tar ut utbytte for å klare å betale formuesskatt. Alle pengene vi tjener går til å investere og utvikle selskapene videre. Verdien i selskapene er stor på papiret, men vi har også mye gjeld. Nå omsetter vi heldigvis for så mye at vi klarer å betjene gjelden. Men det krever knallhard jobbing, døgnet rundt.

– Men er ikke du da et eksempel på at det ikke er nødvendig for bedriftsledere å flytte til Sveits? For første gang hever Særsten stemmen, om ikke mye, så nok til at engasjementet kommer frem: – Grunnen til at bedriftseiere flytter er ikke for å berike seg selv, men for å kunne bruke penger på å investere og utvikle bedriftene. Dette skjønner dessverre ikke mange norske politikere.

Konsernet består av selskapene LOS Elektro, LOS Marine, LOS Cable Solutions, LOS Power Service, LOS Varmepumpe Vestland, LOS Ølve Elektro, LOS RockRoller, Vest Elektro, Vår Sol, Zinus og Olvondo Technology.

LOS Gruppen er også opptatt av å skape miljøteknologi og nye grønne næringer. Zinus utvikler og produserer automatisert ladeutstyr for skip og ferger, slik at de kan koble seg på landstrøm når de ligger til kai. Selskapet, som ble etablert i 2018, har 50 ansatte og kontorer over hele verden. Olvondo Technology utvikler og leverer banebrytende industripumper, som reduserer fossilt CO2-avtrykk. Selskapet er nå i ferd med å skalere i Europa, der det er stor etterspørsel etter teknologien.

Fra de nye kontorene på Rubbestadneset har Jakob Særsten god oversikt over skipene som kommer inn til kai.

NHOs regiondirektør, Helene Frihammer, er imponert over den grønne satsingen til LOS Gruppen. Her med industrivarmepumpen som er utviklet og produsert av Olvondo Technology.

Teknologisenteret Kunnskapssmia huser både LOS-Gruppen og Bømlo vidaregåande skule.

Formuesskatten gjør at det blir mer attraktivt å selge eller flytte formuen heller enn å utvikle virksomheten videre. Det er det ingen tvil om.

– Du vet at det er mange politikere som ikke tror på det du sier der?

– Da må de gjerne komme og se selv! Særlig Arbeiderpartiet burde tatt seg en tur hit. Det er en stadig kamp å beholde og utvikle selskapene, og vi må spytte inn stadig nye midler av egen lomme. Det er langt fra et liv i sus og dus, sånn som mange skal ha det til.

– Hvor aktuelt er det for deg å selge selskapet eller flytte ut?

– Jeg har utenlandske investorer som stadig banker på døren her. Det er jo fordi vi sitter på verdensledende teknologi, blant annet innen fergelading (Zinus) og industrivarmepumper (Olvondo Technology). Vi kunne sittet godt i det dersom vi hadde solgt. Men grunnen til at jeg fortsatt velger å jobbe døgnet rundt er fordi vi vil videreutvikle selskapet og beholde arbeidsplassene lokalt.

Og han legger til:

– Forsvinner vi som lokale eiere, tror jeg også gründer-ånden forsvinner. Det ville vært et stort tap for lokalmiljøet her på Bømlo, for våre ansatte og for kommunene der vi er til stede. Dessverre virker mange norske politikere likegyldig til om det er lokale eller utenlandske eiere i norske bedrifter, mener Særsten.

– Politikerne er opptatt av helse og skole, og det er bra. Men vi hører svært lite om næringspolitikk. Hvorfor skjønner ikke politikerne sammenhengen? Vi skaper arbeidsplasser og store inntekter til Bømlo kommune, og det er penger som sikrer velferden vi alle ønsker.

“Forsvinner vi som lokale eiere, tror jeg også gründer-ånden forsvinner. Det ville vært et stort tap for lokalmiljøet her på Bømlo, for våre ansatte og for kommunene der vi er til stede.”

Jakob Særsten

Familien i konsernet

Jakob Særsten er opptatt av at de ansatte skal trives og bli i jobben. Så er det også flere her som har vært ansatt siden oppstarten i 1983.

Konen og alle de tre sønnene jobber i konsernet, i tillegg til svigersønn og svigerdatter. Ett av barnebarna jobber som montør ved kontoret i Bergen. Bare datteren Anne Marit valgte en karriere utenfor familiebedriften, og er i dag kommuneoverlege i Bømlo.

– Har du planer om å trappe ned etter hvert?

– Jeg har brukt hele livet på dette. Hvis jeg skulle jobbet 7-15, hvem skulle skapt dette da, sier han mens han peker ned på kaiområdet. - Vi kunne valgt å la det bli med LOS Elektro. Da hadde jeg nok vært rik i dag. Men vi har hele tiden ønsket å skape mer, og skape gode og trygge arbeidsplasser lokalt.

Tore Hjelle

Daglig leder Eid Elektro

– Utenlandske eiere slipper å betale den høye, særnorske formuesskatten. Dette er en stor konkurranseulempe for norske eiere. I elektrobransjen merker vi dette veldig tydelig. De siste årene har en rekke norske selskaper blitt kjøpt opp av utenlandske aktører, og nesten alle de store elektroentreprenørene i Norge har nå utenlandske eiere.

Gerda Fuglerud

Daglig leder Oleana

– Formuesskatten må bort fordi den diskriminerer norske eiere og gir utenlandske konkurrenter en fordel. Det er urettferdig og skadelig for norskeide arbeidsplasser. Vi betaler gjerne skatt av penger vi har tjent. Men å betale skatt på maskiner og bygninger som vi har investert i, selv når vi ikke har overskudd, er svært skadelig.

Atle Sivertsen

Daglig leder i Highsoft

– Her på Vestlandet ser vi tydelig hvordan den særnorske formuesskatten bremser små og innovative oppstartsbedrifter. Dersom norske politikere ønsker mer norsk eierskap og innovasjon, er de nødt til å endre på dette. Alle er enige om at norske eiere også skal betale skatt. Men vi kan ikke la eierbeskatningen gi norske selskap store konkurranseulemper mot utenlandske selskaper.

om formuesskatt 4

Helene Frihammer

Regiondirektør i NHO Vestland

– Det finnes etter hvert mange historier om de negative konsekvensene av den særnorske formuesskatten. Vi i NHO vil ha vekk formuesskatten på arbeidende kapital, fordi det er så tydelig at den ødelegger for norsk verdiskaping. Jeg skulle virkelig ønske regjeringen kunne lyttet til Jakob Særsten og de mange andre lokale norske eierne som forteller det samme; Formuesskatten hindrer verdiskaping og utvikling av lokale arbeidsplasser i Norge.

Sesong 261 i salg nå!

Isabelle Faust Ørjan Matre Edward Gardner Francesco Piemontesi

Pietari Inkinen Matilda Lloyd Dinis Sousa Sueye Park Leif Ove Andsnes

Jan Willem de Vriend Axel Kober Mari Eriksmoen og mange fler

Bestill på harmonien.no

Tlf 55 21 62 28 (hverdager 11-15, tirsdag 12.30-15) marked@harmonien.no

Vest for fremtiden

Vestlandet har potensial til å bli ledende innen utviklingen av bærekraftige verdikjeder. Regionen er vert for hundrevis av innovasjonsprosjekter som fremmer denne utviklingen. Her presenterer vi noen av selskapene som allerede bidrar til det grønne skiftet.

Elektrisk båtliv

Evoy, etablert i 2018 i Florø av Leif A. Stavøstrand og faren Gunnar, utvikler verdens kraftigste elektriske båtmotorer. Selskapet tilbyr både innenbords- og utenbordssystemer med kontinuerlig effekt fra 120 til over 400 hestekrefter, rettet mot raske båter mellom 20 og 50 fot. Evoys teknologi kombinerer høy ytelse med nullutslipp, og deres motorer er designet for å levere en stillegående og kraftfull båtopplevelse.

Med base i Florø har Evoy vokst til å bli en ledende aktør innen elektrisk fremdrift for fritids- og yrkesbåter. Selskapet har kunder i over 20 land og samarbeider med flere båtprodusenter for å integrere sine elektriske systemer.

Evoys motorer er utstyrt med avansert programvare som muliggjør fjernovervåkning, diagnostikk og trådløse oppdateringer, noe som sikrer optimal ytelse og minimalt vedlikehold. Selskapet fokuserer på å gjøre elektrisk båtliv uimotståelig, med mål om å akselerere overgangen til bærekraftig maritim transport.

I 2024 slo Evoy seg sammen med britiske Vita for å styrke sin posisjon i det europeiske markedet for elektriske båtmotorer. Denne sammenslåingen gjør dem til en av de største aktørene i bransjen, med ambisjoner om å utvide sin tilstedeværelse i både Europa og Nord-Amerika.

Evoy representerer en ny æra for norsk maritim industri, der høyteknologisk innovasjon og miljøbevissthet går hånd i hånd for å forme fremtidens båtliv.

ZINUS POWER

Havner med mindre utslipp

På Rubbestadneset i Bømlo utvikler Zinus AS banebrytende løsninger for elektrifisering av havner og skip. Selskapet er en ledende leverandør av landstrømsteknologi og autonome systemer for kabelhåndtering, med patenterte produkter som bidrar til å redusere utslipp i havner verden over.

Zinus’ portefølje inkluderer fleksible og kompakte løsninger som Shore Power Compact og Shore Power Telescopic, designet for enkel tilkobling av ulike fartøystyper. Disse systemene krever minimale inngrep i eksisterende infrastruktur og er bygget for å tåle tøffe maritime forhold.

Zinus sin løsning for landstrøm til cruise, finnes dag i havner som Bergen, Oslo, Haugesund og Tromsø, og snart er den også installert i Portsmouth, UK. Zinus opplever stor etterspørsel internasjonalt og før året er omme vil de ha sine produkter installert i 16 land, inkludert Canada, New Zealand, Singapore, Argentina og Uruguay.

I januar 2025 mottok Zinus en investering på 50 millioner kroner fra Eastern Pacific Shipping og Nysnø Klimainvesteringer, noe som styrker selskapets satsing på global ekspansjon og videre innovasjon.

Med slagordet #poweringthefuture ønsker Zinus å være et kraftsenter for grønn maritim teknologi, og viser hvordan norsk innovasjon kan lede an i det grønne skiftet.

EVOY

Foto: Zinus Power

Foto: Evoy

LEFDAL MINE DATA CENTERS

Europas grønneste datasenter

Dypt inne i fjellet ved Kjølsdalen i Nordfjord ligger Lefdal Mine Data Centers (LMD), et av Europas mest bærekraftige og sikre datasentre. Etablert i en tidligere olivin-gruve, tilbyr LMD en unik kombinasjon av naturlig kjøling, 100 % fornybar energi og høy fysisk sikkerhet.

Med over 120.000 m² tilgjengelig areal og en kapasitet på opptil 200 MW, tiltrekker senteret seg både nasjonale og internasjonale aktører som trenger miljøvennlig datasenterkapasitet. Blant kundene finner vi Mercedes-Benz, BNP Paribas og det norske forskningsnettverket Sigma2, som tidligere i år åpnet Norges nye superdatamaskin – Olivia – i datasenteret. Anlegget er bygget for å håndtere fremtidens AI infrastruktur, og flere store kunder fra USA, England og Tyskland har funnet veien til Vestlandet.

KITEMILL

Vindkraft fra Voss

På Voss utvikler Kitemill en ny generasjon vindkraft: Flygende vindturbiner som svever 200–500 meter over bakken. Ved å utnytte sterkere og mer stabile høydevinder kan teknologien produsere strøm med opptil 90 % mindre materialbruk enn tradisjonelle turbiner.

Systemet består av en autonom seilflylignende drone festet til en line, som trekker en generator på bakken mens den flyr i sirkler. Dette gir høy energieffektivitet og lavt miljøavtrykk. Kitemill har demonstrert over 500 km kontinuerlig flyging med sin KM1-prototype, og utvikler nå KM2-systemet med 100 kW effekt.

Selskapet har mottatt betydelig støtte fra EU, inkludert 30 millioner kroner fra Innovasjonsfondet, og er finalist til EUs bærekraftspris. Med base i Voss og testanlegg på Lista, posisjonerer Kitemill seg som en pionèr innen høydevindteknologi.

Kitemill har som mål å levere fleksible, flyttbare og kostnadseffektive løsninger som viktige bidrag til det grønne skiftet.

Datahallene er plassert 700 meter inne i fjellet, noe som gir sikker, naturlig beskyttelse mot elektromagnetisk puls. Det samme gjør en svært streng adgangskontroll.

LMD benytter kaldt fjordvann til kjøling, noe som gir en svært lav PUE (Power Usage Effectiveness) og minimal miljøpåvirkning. Overskuddsvarmen fra datasenteret skal gjenbrukes blant annet i lokalt fiskeoppdrett, som del av den sirkulære økonomien.

LMD representerer et fremtidsrettet og miljøvennlig alternativ for datalagring, og viser hvordan innovasjon og bærekraft kan gå hånd i hånd i den digitale tidsalderen.

Fjordkjøling til sykehuset

I sunnfjordbyen Førde har Eviny Termo etablert en energisentral som utnytter fjordens ressurser til å levere både varme og kjøling til byen. Ved å hente sjøvann fra Førdefjorden og bruke varmepumper, produseres det årlig rundt 20 GWh varme og 2 GWh kjøling. Målet er å utvide kapasiteten til 30 GWh når fjernvarmenettet er fullt utbygd.

Anlegget forsyner blant annet Førde sentralsjukehus og flere store bygg i sentrum. I 2024 ble det levert 20 GWh varme, hvorav 90 % kom fra fjordvarme. For å redusere strømforbruket ytterligere, har Eviny installert 244 solcellepaneler på taket av pumpestasjonen, som produserer nærmere 60 000 kWh årlig. Slik skaffes også fornybar energi til å drive pumpesystemet for fjordvannet som brukes til kjøling.

Førdefjorden Energi ble etablert i 2015 av Sunnfjord Energi, BKK Varme og Førde kommune. I 2020 ble selskapet fusjonert inn i BKK Varme, nå kjent som Eviny Termo. Med denne satsingen viser Eviny hvordan lokal og fornybar energi kan bidra til bærekraftig utvikling i norske byer.

EVINY TERMO

Illustrasjon: Lefdal Mine Datacenters

Foto: Kitemill

Foto: Hyfuel

HYFUEL Banebrytende hydrogen

I Florø utvikler HyFuel AS et banebrytende hydrogenanlegg ved Fjord Base, Norges største forsyningsbase. Målet er å produsere grønt hydrogen for maritim sektor og industri, med planlagt oppstart i 2027. Anlegget vil ha en elektrolysekapasitet på 20 MW, med en årlig produksjon på 8,6 tonn hydrogen per dag. Dette vil bidra til å redusere utslipp fra over 5000 årlige skipsanløp i regionen.

HyFuel eies av Hydrogen Solutions (HYDS), Sogn og Fjordane Energi (SFE) og Fjord Base Holding. Selskapet har mottatt 180 millioner kroner i støtte fra Enova og er med i programmet “Hydrogenproduksjon for maritim transport 2027”. Gjennom dette legges det opp til investeringsbeslutning innen 5. november i år.

Prosjektet har et sterkt fokus på sirkulær økonomi. Man jobber blant annet mot å levere biproduktene fra hydrogenproduksjonen, oksygen og varme til eksempelvis landbasert oppdrettsnæring ved Fjord Base.

I neste fase jobber HyFuel for å utvikle løsninger for flytende hydrogen eller LOHC (Liquid Organic Hydrogen Carrier). Disse derivatene er svært relevante inn mot det maritime segmentet. Med strategisk beliggenhet, bærekraftig teknologi og sterke partnere, posisjonerer HyFuel seg som en nøkkelaktør i det grønne skiftet for norsk maritim sektor.

HYDRO HØYANGER

Fossilfri aluminium

Hydro Høyanger, etablert i 1918, er et av Norges eldste aluminiumsverk og har i dag en nøkkelrolle i Hydros satsing på lavkarbonmetall. I 2024 åpnet selskapet et nytt resirkuleringsanlegg til 240 millioner kroner, med kapasitet til å behandle 36.000 tonn brukt aluminium årlig. Dette gjør det mulig å produsere aluminium med betydelig lavere CO₂-avtrykk, ettersom resirkulering krever bare 5 % av energien som går med til primærproduksjon. Aluminiumsavfall fra f.eks. biler, bygningsfasader, møbler og emballasje, blir smeltet om til bruk i videre aluminiumproduksjon.

Som en del av Hydros mål om å bli klimanøytral innen 2050, tester Høyanger nå ut grønt hydrogen som energikilde i omsmeltingen av aluminiumskrap. Dette treårige pilotprosjektet, støttet av Enova med 83,3 millioner kroner, er det første i sitt slag i verden og kan bane vei for fossilfri aluminiumproduksjon i stor skala.

Resirkulering av aluminium krever betydelige mengder energi og svært høye temperaturer, noe som vanligvis oppnås ved bruk av fossile energikilder som naturgass. En effektiv metode for å produsere nullkarbon-aluminium er derfor ved å erstatte naturgass med grønt hydrogen i resirkuleringsprosessen. Det er denne teknologien Hydro nå vil teste i Høyanger.

Hydro har de siste årene investert nær én milliard kroner i Høyanger, og posisjonerer verket som en spydspiss for grønn industri i

Norge. Selskapet samarbeider også med Eviny og Zephyr om å utrede ny vindkraft i regionen, for å sikre fornybar energi til fremtidig industriell vekst.

Med kombinasjonen av resirkulering, hydrogen og fornybar kraft, er Hydro Høyanger i ferd med å bli en ledende aktør i det grønne skiftet for norsk prosessindustri.

Foto: Hydro Høyanger

FERDIGPAKKET EKSPEDISJONSCRUISE

HX Hurtigruten Expeditions er for deg som er en nysgjerrig reisende, på jakt etter store opplevelser i komfortable omgivelser. Om bord på et HX – skip er alt av mat og drikke inkludert, utfluktene er varierte og ledes av eksperter på sine fagfelt, og stemningen om bord er vennlig, uformell og intim.

Velg mellom to ekspedisjonscruise på skipet MS Fridjof Nansen som er ferdigpakket med fly og spesialpriser!

Tur 1

Vårcruise fra Lisboa til Hamburg

1.000,per person Vedbestillinginnen31.juli

Tur 2

Storslåtte Grønland

Reise fra 25. april til 8. mai 2026, 13 dager

Pakkepris fra kr. 49.900.- per person

Reise fra 13. – 25. juni 2026, 13 dager

Pakkepris fra kr. 99.000.- per person

Priser inkluderer helpensjon og drikke, ekspedisjonsteam med spennende forelesninger, aktiviteter og utflukter, samt mye mer!

På tur 1 er fly fra Bergen / Oslo til Lisboa, med retur fra Hamburg, samt alle transfers inkludert. På tur 2 er fly fra Bergen / Oslo til København og videre til Nuuk t/r, to hotellovernattinger i København før og etter cruiset samt alle transfers inkludert.

Tlf: 55 59 68 40 • Ulriksdal 1, 5009 Bergen post@cruisespesialisten.com www.cruisespesialisten.com

BILFERIE • AKTIV FERIE

WEEKENDTUR • FIRMATUR

Variert natur, spennende aktiviteter og deilige Spa-opplevelser!

Vi tilbyr lokal kunnskap og lang erfaring og skreddersyr din reise slik at du får en spennende og innholdsrik ferie som passer dine interesser og ønsker.

Ta kontakt i dag eller se våre nettsider www.islandspesialisten.no for inspirasjon.

Miniferie på Island

Trenger du et avbrekk fra hverdagen kan en miniferie på Island gi deg akkurat det påfyllet du trenger for kropp og sinn. Vi har satt sammen noen pakker som kan justeres etter dine ønsker.

Frihet med leiebil pris p.p. fra kr. 8.590,Superjeeptur og besøk til isgrotte, pris p.p. fra kr. 9.890,-

Pris gjelder når to reiser sammen og inkl. flyreise, flyskatter, 3 netter og aktivitet eller leiebil.

Se våre temareiser for flere forslag og mer informasjon

Martin Virkesdal Jonsterhaug

Helge Andre Njåstad

Silje Hjemdal

Stig Atle Abrahamsen

Mer frihet og trygghet for enkeltmennesket

Utvikle olje- og gassindustrien videre og sikre aktivitet på verftene langs kysten. Da er en forutsigbar havbrukspolitikk med vekst i vår landsdel og ytterligere olje og gass leting viktig.

Ha næringsvenlig offentleg sektor og forenkle lov og forskrifter slik at kommunene kan bli enda mer JA-kommuner.

Innføre statlig finansiert eldreomsorg i hele landet.

Å realisere nord – sør sambandet på Vestlandet krever fremdrift i utviklingen av E39 – særlig bygging av ferjefri forbindelse mellom Os og Stord (Hordfast).

I tillegg må prosjekter som Ringvei øst/Nordhordlandstunnelen sikres fremdrift. Samtidig må øst–vest-forbindelsene rustes opp og rassikres, ikke minst veien mellom Bergen og Voss. Samferdsel er nøkkelen til å binde Vestlandet tettere sammen. FrP har den mest offensive samferdselspolitikken og vil bygge landet – ikke bare planlegge det.

Et grønnere Mongstad

Det kjente industriområdet i Nordhordland skal bli et sentrum for grønn innovasjon gjennom prosjektet Greenspot Mongstad.

Holmelid

T/ Jarle

Apriil F/ Greenspot Mongstad

Det var nødvendig å tenke nytt for å få ny giv i industriparken. Det har vi fått til etter år med analyse og planlegging. Nå kommer det besøkende fra hele verden for å se hva vi gjør, sier Einar Vaage.

Han leder Greenspot Mongstad, som skal omdanne Norges største industriklynge til en kraftig motor i det grønne skiftet. Eksisterende virksomheter utvikles, og nye etableres med det samme formålet: Utvikle bærekraftige forretningsmodeller med produksjon av varer og tjenester mot etablerte og nye markeder.

– Vi satser ikke på innovasjon der vi selv må skape helt nye markeder. Vi bygger på det som er Mongstads gull, blant annet den sterke fagkompetansen vi har på prosessindustri.

Flere tusen mål tilgjengelig

Industriparken drøye 60 kilometer nord for Bergen har de siste årene tilrettelagt for en storstilt utbygging. Her er det nå 4900 mål ubenyttet areal som er ferdig regulert for næringsformål.

– Vi har fantastiske muligheter til å skape en enda større

og mer mangfoldig industripark, der vi øker de grønne investeringene, oppmuntrer til sirkulære prosesser og ikke minst skaper nye og attraktive arbeidsplasser for regionen.

I løpet av de siste årene har tallet på bedrifter under Greenspot Mongstad-paraplyen økt til over 60 med i alt 3500 ansatte.

– Det er ganske imponerende når man tenker på at vertskommunene Alver og Austrheim til sammen har 33.000 innbyggere. Og dette er bare begynnelsen. De neste årene vil vi se etableringen av stadig nye bedrifter med bærekraft i fokus, sier Vaage.

Norges eneste raffineri Mongstad er fremdeles lokasjonen til Norges eneste oljeraffineri, som produserer bensin, diesel, drivstoff for fly og andre petrokjemiske produkter. På industriområdet finnes også Norges største forsyningsbase, som årlig håndterer mer enn 4000 skipsanløp og 1 millioner tonn gods. Havnen er base for 23 plattformer på norsk sokkel.

Fra flybensin til laks

Dette er status for de viktigste prosjektene som utvikles under Greenspot Mongstad:

Mongstad er også allerede kjent for en årelang, viktig satsing innen grønn omstilling: Teknologisenter Mongstad er fremdeles verdens største testsenter for karbonfangst, med samarbeidspartnere fra hele verden.

Nå utvides altså satsingen på grønn innovasjon. Hovedretningen for ny-etableringer er landbasert havbruk, produksjon av bærekraftig flybensin og en mer miljøvennlig stålproduksjon (se egen sak).

Når disse satsingene er etablert og i full produksjon, vil de skape 600 arbeidsplasser og stå for en årlig omsetning på 18 milliarder. – Vi skaper virksomhet for vekst, men som samtidig må bidra til det grønne skiftet. I korthet handler det om at bedrifter med utslipp av betydning må omstilles, og at ny virksomhet som skal etableres på Mongstad må fange og lagre sine utslipp av CO2, sier Einar Vaage.

Landbasert oppdrett

Grunneier har konsesjon på produksjon av 43.000 tonn laks årlig, og er nær en investeringsbeslutning om utbygging av et landbasert oppdrettsanlegg. Anlegget skal også produsere sin egen smolt for oppdrett. Planlagt oppstart er 2028.

Bærekraftig flybensin

Equinors raffineri er i dag Nordens største leverandør av flybensin. Nå samarbeider Equinor med NORCE og Mana for produksjon av såkalt Sustainable Aviation Fuel (SAF) i industriparken, med et mål om årlig omsetning på 5 milliarder. Råstoffet i produksjonen er restavfall levert fra Norsk Gjenvinning. Avfallet omdannes til syntesegass, som deretter kjemisk omdannes til flydrivstoff, med hydrogen som et avgjørende stoff i prosessen. Man ønsker SAF fra Mongstad på markedet i 2030.

“Det kommer besøkende fra hele verden for å se hva vi gjør.”

Einar Vaage, Greenspot Mongstad

Miljøvennlig stål

Stålindustrien står for 6-7 % av verdens CO2-utslipp, og på Mongstad planlegges det oppstart av mer miljøvennlig stålproduksjon. Enkelt forklart: Man erstatter kull med hydrogen og elektrisitet i prosessen med reduksjon av jernmalm, etterfulgt av fangst og lagring eller utnyttelse av CO2 som slippes ut i produksjonen.

Resirkulering av plast

Det nærmer seg oppstart av anlegg som skal produsere petroleumsprodukter basert på resirkulering av plastavfall fra renovasjonsselskap og industri.

Produksjon av ferskvann

Industriparken har behov for mer ferskvann enn det som i dag er tilgjengelig på Mongstad. Selskapet Flocean har startet produksjon av ferskvann med omdanning av sjøvann til ferskvann ved hjelp av omvendt osmose. Ferskvannet skal brukes bl.a. av oppdrettsanlegget på området.

Biogass

For å omdanne avfall fra fiskeoppdrettet til energi er det et løpende prosjekt knyttet til etableringen av et biogassanlegg.

VI HAR SKIFTET

HUSK Å HANDLE LOKALT!

ÅPNINGSTIDER:

MANDAG - FREDAG: KL 10.00 - 20.00

LØRDAG: KL 10.00 - 18.00 REMA 1000: 07.00 - 23.00

200 Gratis PARKERINGSPLASSER

Flügger • Spar Kjøp • Drotningsvik Bakeri • Skeidar • Rema 1000

Tannlege Marit L Danielsen • Skyfitness • Global Basket • Duo Frisør

Drotningsvik Legesenter og Legevakt • Drotningsvik Apotek • Best Burgers

Lazio Pizzeria og Restaurant • Lotus Takeaway • Gawe Medisinske Klinikk Eiendomsmegler Krogsveen • Kirppis Sirkulærmarked

Suksess med sommerjobber

(fylkesdirektør Nav Vestland) lanserer «Sommerjobb i

Samarbeidet mellom NHO, Nav og Vestland fylkeskommune har bidratt til at langt flere unge får seg sommerjobb i år.

Nå videreføres prosjektet.

Mange bedrifter i Vestland mangler ansatte med riktig kompetanse. Også offentlige virksomheter har stort behov for arbeidskraft.

Samtidig står mange av ulike årsaker utenfor arbeidslivet. Bare i Vestland er 7000 unge mellom 15 og 29 år utenfor jobb eller utdanning, viser tall fra Nav.

Dette er bakgrunnen for at NHO Vestland tok initiativ til kampanjen «Sommerjobb i vest». Prosjektet er et samarbeid mellom NHO, Nav Vestland og Vestland fylkeskommune. – Kampen om arbeidskraften vil hardne til i årene fremover. Tidlig jobberfaring for unge kan være med å sikre bedriftene fremtidig arbeidskraft. Vi har derfor oppfordret alle våre medlemmer til å lyse ut sommerjobber i år. Det er veldig gøy å se at oppfordringen har gitt effekt, sier regiondirektør Helene Frihammer i NHO Vestland.

Hver måned i år har Nav registrert flere utlyste sommerjobber for unge, sammenlignet med i fjor. I mars var det lyst ut 3500 feriejobbar i Vestland, nesten 1000 flere enn i samme periode i fjor.

Også NHOs bedriftsundersøkelse for mars viste at 45 prosent av bedriftene i Vestland skulle ansatte sommervikarer i år. Det er en kraftig økning fra i fjor.

Målet med sommerjobb-kampanjen er å forebygge utenforskap og gi ungdommer verdifull erfaring som kan være en døråpner for videre utdanning og jobb.

– Erfaringene fra årets kampanje er så gode at vi kommer til å ta sommerjobb-prosjektet videre til neste år. Målet er at enda flere bedrifter vil bli med og se verdien av å ansette unge sommervikarer, sier Frihammer.

– Tidlig jobberfaring for unge kan være med å sikre bedriftene fremtidig arbeidskraft. Vi har derfor oppfordret alle våre medlemmer til å lyse ut sommerjobber i år. Det er veldig gøy å se at oppfordringen har gitt effekt.

Helene Frihammer i NHO Vestland

Helene Frihammer (regiondirektør i NHO), Jon Askeland (fylkesordfører Vestland) og Bjarte Hysing-Olsen

vest».

Hordaland Redning

Hvorfor velge oss?

Våre kunder gir oss mange positive tilbakemeldinger, spesielt på vår evne til å finne løsninger og hjelpe til. Vi mener at vi skiller oss ut i markedet og har et konkurransefortrinn på følgende områder:

• Løsningsorientert

• God kommunikasjon mellom de ansatte

• Ekstremt kort ventetid

• Rett utstyr til ulike oppdrag

• Døgnbemannet berging

Vi gjør mer enn bare å hente!

Ved å kontakte oss kan vi raskt finne informasjon om bilen din og forsikringen din. Deretter hjelper vi deg med å identifisere årsaken til problemet og vurderer behovet for videre assistanse. Uansett hvilken forsikring du har, enten det er ansvar, delkasko eller kasko, er vi her for å hjelpe. Dersom skaden kan repareres på stedet, sender vi en servicebil og en bergingsbil for å utføre reparasjonen umiddelbart. Våre bergingsbiler er godt utstyrt med nødvendig verktøy, inkludert nye bilbatterier. I tillegg har vi en servicehall med løftebukker for vedlikehold av egne kjøretøy og nødreparasjoner. Vi tilbyr også lagringsplass for båter, biler og lastebiler.

Våre redningstjenester

Hordaland Redning utfører en rekke ulike tjenester. Dette er tjenester vi har spesialisert oss innen. Vi utfører oppdrag i Hordaland. Les mer om tjenestene vi tilbyr:

• Bilberging (personbilassistanser)

• Båtberging

• Tungt berging

• Filming med ROV

• Viking kontroll

• Eiendomssikring

• Kran og transport

• Trenger du vår hjelp

Minstepensjonistene lever under fattigdomsgrensen

Slik skal vi ikke ha det i Norge.

Ja til et verdig liv for uføre, pensjonister og eldre.

Vi sier ja til økt pensjon og kjøpekraft.

I år står vi sammen og stemmer:

DET GODE SELSKAP

Tlf: 99 64 24 54

post@detgodeselskap.no www.detgodeselskap.no

Garantist for gode matopplevelser

Vi har spesialisert oss på catering av høy kvalitet og store cateringleveranser som krever mye logistikk. Vi kan levere enkle, avanserte, delte og komplette løsninger, men alltid med kvalitet som hovedfokus. Hos oss får du gode matopplevelser til enhver anledning, enten du ønsker en herlig 3-5 retters selskapsmeny, tapas og minglemat eller en av våre spesialmenyer.

Planlegger du et sommerevent?

La oss stå for måltidet - så du kan være gjest på egen fest. Vi har et stort utvalg av grillmenyer med sesongens beste råvarer. Maten tilberedes og leveres som catering til ønsket adresse. Vi kan også stille opp med grill, kokker og servitører på stedet.

SELSKAPSLOKALER I SÆRKLASSE

Akvariet i Bergen

Bergens eneste møtested “under havoverflaten”. Gi deltakerne en opplevelse tett på levende dyr mens dere nyter et godt måltid (gjerne fra havet). En uforglemmelig ramme til mange ulike arrangementer.

Kapasitet: Opptil 130 personer til bords og 1.000 personer ved stående servering.

Christinegaard Hovedgård Harbour Brygge

Nostalgisk og magisk lysthus på toppen av Sandviken, med stor hage og fantastisk utsikt over innseilingen. Et lokale med historien formelig brent inn i veggene.

Kapasitet: 10-60 personer.

Rustikt og maritimt - rett i sjøkanten. Lokalet ligger perfekt til i vakre Sandviken, og har kanskje en av Bergens fineste utsikter. Utmerket til store og små tilstelninger.

Kapasitet: Opptil 150 ved bordsitte og 220 ved stående bespisning.

De gode matopplevelsene får du hos oss

DEN BESTE KVALITETEN LOKALT PRODUSERT UTEN FORDYRENDE MELLOMLEDD

HOS OSS KAN DU HANDLE DE SAMME KVALITETSVARENE SOM VI LEVERER TIL BYENS BESTE RESTAURANTER, HOTELLER, CAFEER OG CATERINGSELSKAPER TIL MEGET GODE PRISER 99% KJØTT

ÅPNINGSTIDER: Man-Fre : 08.00-16.00 Lør: 08.00-13.30

PRØV VÅRT STORE UTVALG AV HÅNDVERKSPRODUKTER:

FENALÅR KR

HAMBURGERE AV OKSE KR

SPARERIBS KR

KARBONADEDEIG KR

NYSKÅRET PÅLEGG FRA KR

SCHNITZEL KR

MIDDAGSPØLSE KR

SERVELATPØLSE KR

Tlf: 55 93 66 75 Leirvikåsen 31, 5179 Godvik www.hbrakstad.no

ÅPNINGSTIDER:

ÅPNINGSTIDER: Man-Fre : 08.00-16.00

Man-Fre : 08.00-16.00

Lør: 08.00-13.30

Lør: 08.00-13.30 Gode parkeringsmuligheter

Gode parkeringsmuligheter

Tlf: 55 93 66 75 Leirvikåsen 31, 5179 Godvik www.hbrakstad.no