Paidos 02-2025

Det eneste hydrolysatet med HMO*

HMO*: det store fremskrittet innen spedbarnsernæring

God smak

Med laktose og 2 HMO* Færre infeksjoner

2’-FL og LNnT øker bifidobakteriene - en effekt som styrkes ytterligere av laktose4

2’-FL og LNnT utgjør mer enn 30 % av den totale mengden HMO i morsmelk 5

Økt mengde bifidobakterier i tarmen3

& LNnT

Effektiv symptomlindring1

Betydningen av humane melkeoligosakkarider hos spedbarn

De humane melkeoligosakkaridene utgjør mer enn en tiendedel av morsmelken. Forskning over 50 år har vist at de gir flere fysiologiske fordeler:

• Prebiotisk effekt 3-4

• Støtter immunforsvaret 1-3, 6,7

• Motvirker patogene bakterier 3, 6

• Styrker tarmveggen 6

*2’-FL og LNnT, ikke fra morsmelk

Kun for helsepersonell

REFERANSER: 1. Vandenplas, et al. Nutrients 2022, 14(3), 530. 2. Puccio G, et al. J Pediatr Gastroenterol Nutr 2017;64(4):624-31. 3. Boulangé CL et al. Int J Mol Sci. 2023 Jul 13;24(14):11422 4. Van den Abbeele P, et al. Benef Microbes. 2024 Oct 25:1-15. 5. Newburg DS, et al. Glycobiology. 2004 Mar;14(3):253-63. 6. Bode L. Glycobiology. 2012 Sep;22(9):1147-62. 7. Lönnerdal, B. Am J Clin Nutr, 2003. 77(6): p. 1537S-1543S. 8. Kunz, C. and B. Lönnerdal, Acta Paediatr, 1992. 81(2): p. 107-12. VIKTIG INFORMASJON: Mødre skal oppmuntres til å fortsette amming selv om barnet har kumelkproteinallergi. Dette krever ofte rådgivning av kvalifisert helsepersonell, for å utelukke kumelkprotein i kosten til mødrene.Dersom det besluttes å bruke spesialnæring, som kostbehandling til spedbarnet er det viktig å gi korrekte tilberedningsinstruksjoner hvor det vektlegges at ukokt vann, usteriliserte flasker eller feilaktig blanding kan føre til sykdom. Næringsmidler til spesielle medisinske formål (FSMP) som er utviklet for å oppfylle ernæringsbehovet til spedbarn skal brukes under medisinsk tilsyn. Althéra® er et næringsmiddel til spesielle medisinske formål for kostbehandling av melkeproteinallergi. Skal brukes under medisinsk tilsyn.

2’FL

Lederen har ordet

Hege Kristiansen og Thomas Möller, avtroppende og påtroppende leder NBF, leder@barnelegeforeningen.no

Styret Leder

I år fyller Astrid Lindgrens Pippi 80 år. Hun bryter klart både med alders- og kjønns-stereotypier. Pippi var et reelt forbilde for barn som vokste opp på 70-tallet og begynnelsen av 80-tallet, og spesielt for jenter. Hun var sterk og uavhengig, og opptatt av relasjoner og livsglede. I den virkelige verden ville man selvsagt med rette tilkalt barnevernet fort som fy. På 70-tallet var det rimelig kjønnsnøytrale farger og snitt på klærne og kort eller langt hår var ikke forbeholdt det ene kjønnet. Dette skulle endre seg raskt utover 80-tallet, og i dag er det sjelden å se en jente-konfirmant med noe annet enn langt hår. Det oppleves som at alt av utstyr er kjønnsdefinert med farge og form – og det gjelder også i stor grad klær, leker og annet utstyr til barn. En annen endring er at det mange steder er mer kjønnsdelt leking blant de små barna. Det er mulig det er nostalgien som slår inn – men hvor ble det av de store barnegruppene som utforsket verden sammen? Det er fort å tenke at det er skjermen som har skylden, i det minste til en viss grad.

Under studietiden på 90-tallet lærte vi at flytende kjønnsidentitet og utforsking av både kjønn, legning og seksualitet var en del av en normal ungdomstid, og at vi måtte ha romslige kjønnskategorier for å favne dette. I dag oppleves kjønnskategoriene som mye trangere enn tidligere, og sosiale media ser ikke ut til å gjøre kategoriene mer inkluderende. De siste årene har man vært svært opptatt av kjønn, og at dette kan være mer flytende enn man tidligere har tenkt. Kan det være at kjønnskategoriene er blitt så trange at vi trenger flere kategorier for å favne alle mennesker?

På medisinstudiet er det ikke lenger kjønnsbalanse – det er over 70% kvinner. Dette kan på sikt ha mye å si både for arbeidsmiljø og pasienter. Det er på tide å innføre kjønnskvotering slik at det er minimum 40% av hvert kjønn (ut fra de nå gammeldagse kjønnskategoriene mann og kvinne), noe legeforeningen også støtter. Verden blir rikere av mangfold, også på studiet og arbeidsplassen.

Kjønn i pediatrien handler om langt mer enn biologi. Det favner identitet, relasjoner, normer og samfunn. Som barneleger må vi forholde oss til hele dette spekteret – fra det nyfødte barnet med uklare kjønnskarakteristika, til tenåringen som leter etter seg selv i en digitalisert og normstyrt virkelighet, hvor også overgrep kan foregå både i den fysiske og den digitale verdenen. Mange ungdommer strever med temaer som kjønnsidentitet, legning og sex. For å møte disse barna og ungdommene på en god måte, kreves det faglig trygghet, men også refleksjon, ydmykhet og evne til å møte barn og unge på deres egne premisser.

Denne lederen skrives etter vårt flotte vårmøte i Loen. De av oss som var så heldige å få være der, kan leve lenge på det. Denne lederen har avtroppende og påtroppende leder skrevet sammen. Nå takker Hege for seg som leder. Det har vært et privilegium å få lov til å bli kjent med barnelegene – positive, dyktige og utrolig hyggelige! Jeg vil gjerne takke styret og alle barnelegene som bidra på så mange måter for å fremme barne- og ungdomshelse og lette arbeidet for alle oss. Det er med lett hjerte jeg gir stafettpinnen videre til Thomas Möller. Jeg vet at Norsk barnelegeforening er i trygge hender der. I barnelegeforeningen har vi et godt system for kontinuitet og lederopplæring. Vi vet dermed allerede at perioden etter Thomas også er i gode hender, nå som Beate Horsberg Eriksen er valgt som nestleder og dermed ny leder etter Thomas.

Det er sommer når dette skrives, men verden er ikke bare lys. I mars kom det nytt håp i form av FNs lykkerapport. Det viser seg at vi har blitt mer hjelpsomme og omtenksomme mot hverandre etter pandemien. Dette må vi huske på når vi leser nyhetene.

God sommer, kjære kolleger!

Blokkerer IL-1 og IL-1 ved autoinflammatorisk sykdom hos barn og voksne1,2

Dosering og administrering1

RA: Voksne inkl. eldre: Anbefalt dose er 100 mg 1 gang daglig CAPS: Voksne inkl. eldre, ungdom og barn ≥8 måneder og ≥10 kg: Anbefalt startdose 1-2 mg/kg dag.

FMF og Stills sykdom: Anbefalt dose 100 mg/dag ved kroppsvekt ≥50 kg. Ved kroppsvekt <50 kg justeres dosen etter kroppsvekt, med startdose 1-2 mg/kg/dag. Hos barn med utilstrekkelig respons kan dosen økes opptil 4 mg/kg/dag.

Kineret skal gis subkutant i daglige injeksjoner.

Utvalgte advarsler og forsiktighetsregler1

Hepatiske hendelser: I kliniske studier har det blitt observert forbigående økning i leverenzymer. Rutinemessig testing av leverenzymer i løpet av den første måneden bør vurderes, særlig hvis pasienten har predisponerende faktorer eller utvikler symptomer som antyder leverdysfunksjon. Alvorlige infeksjoner: Kineretbehandling skal ikke initieres hos pasienter med aktive infeksjoner. Med nøye overvåking kan behandlingen med Kineret fortsettes også ved en alvorlig infeksjon. Behandling med Kineret for covid 19 kan fortsette til tross for (sekundære) infeksjoner. Nøytropeni: Kineret bør ikke initieres hos pasienter med nøytropeni (ANC < 1,5 x 109/l).

Annet: Varier injeksjonssted for å unngå tegn og reaksjoner på injeksjonsstedet.

Swedish Orphan Biovitrum AS Dronning Eufemias gate 16, 0191 Oslo Tlf.: 66 82 34 00 mail.no@sobi.com www.sobi.com/norway

Utvalgte indikasjoner1

Revmatoid artritt: Voksne med revmatoid artritt (RA) i kombinasjon med metotreksat hos de som ikke oppnår tilstrekkelig effekt med metotreksat alene. Autoinflammatoriske periodiske febersyndromer hos voksne, ungdom, barn og spedbarn (≥8 måneder med kroppsvekt ≥10 kg): Cryopyrinassosierte periodiske syndromer (CAPS) inkl. NOMID/CINCA , MWS og FCAS.

Familiær middelhavsfeber (FMF), hvis hensiktsmessig i kombinasjon med kolkisin. Stills sykdom: systemisk juvenil idiopatisk artritt (sJIA) og Stills sykdom i voksen alder (AOSD), med aktive systemiske trekk av moderat til høy sykdomsaktivitet, eller ved fortsatt sykdomsaktivitet etter behandling med NSAID eller glukokortikoider. Kan gis som monoterapi eller i kombinasjon med andre antiinflammatoriske legemidler og DMARD.

Utvalgte bivirkninger1

Svært vanlige: Reaksjon på injeksjonsstedet, hodepine.

Vanlige: Nøytropeni, trombocytopeni, alvorlige infeksjoner.

For fullstendig oversikt over bivirkninger og forsiktighetsregler: se godkjent SPC på www.felleskatalogen.no

Varenummer: 418642 Styrke: 100mg/0,67 ml

Pakning: 7 x 0,67 ml (ferdigfylt sptøyte) Pris (AUP): 2875,30 Refusjon: H-resept, R.gr.: C

For mer informasjon om Kineret: www.kineret.no eller scan QR-koden PP-27823- april 2025

Referanser: 1.Kineret SmPC- nov 2024 2. Dinarello CA, et al. Nat Rev Drug Discov. 2012;11:633–652.

Maskulin, feminin og neutrum – hvordan stoppe kjeften på en bråkete predator?

Det var en gang en språkstudent som var ute og gikk i skogen, slik studenter pleide å gjøre før i tiden. Med seg hadde han (for studenter pleide å være menn den gangen) alt en ung student trenger: En tykk ordbok over alle ord og grammatiske bøyninger som finnes her i verden. Studenten var lett til sinns der han gikk og småpratet med seg selv om språkets mysterier og viderverdigheter. Plutselig, ut fra intet, dukket det opp en fresende skapning med skarpe tenner og alfatestosteron i blikket.

Katrine

Engen, paidos@barnelegeforeningen.no

Sistnevnte karakter illustrerer omtrentlig faunaen jeg og venninnen min naivt forvillet oss inn i første skoleuke i andre klasse på videregående. Som de to eneste aspirerende rødrussene hadde vi forvillet oss inn i studieretningsfag sosialøkonomi. Resten av fagkretsen var statsvitenskap, tysk fordypning og politisk idéhistorie. Ikke uventet ble det kulturkollisjon. De resterende tretten elevene var menn i glattere skjorter enn de kunne stryke selv, med fagkrets bed.øk. og russebuss, og klokkertro på Trygve Hegnar og Jägermeister. Vi som utgjorde minoriteten nippet Beaujolais fra Fretex-glass og leste Dagsavisen for å finne ut hva vi skulle mene.

Lektoren burde hatt Kongens fortjenestemedalje med diamanter. Begge sider av polemikkstreken måtte tåle retorikk på Willochsk nivå, uten et gram hensyn til alder, kjønn og hormonell status. Han satte oss betimelig på plass om vi henfalt til tullete utspill som at «markedsliberalister har svekkede sjelsevner» og korrigerte skjortegutta like hardt når de ymtet frempå at «bare kommunister leser Dagsavisen». Vi lærte fort at ved å argumentere grundig, med god dokumentasjon i fortrinnsvis høviske ordelag så blir man hørt.

Ikke uventet endte vi på ulike steder etter eksamen. Med min fagkrets var veien ikke bare brolagt, men skiltet og enveiskjørt i retning østlige strøk av Fredrikkeplassen. Etter forberedende og et par SV-kurs tok jeg trappene opp til «den syvende himmel» på HF-fakultetet: Germanistisk institutt på Blindern. Plutselig var jeg meldt opp til en vakker kombinasjon av tysk fonetikk, grammatikk og litteratur. Derfor kan jeg den dag i dag bøye i vei i hannkjønn, hunnkjønn og intetkjønn og forklare hvordan germanske språk mistet kjønnsskillene i flertall. Det kan være du bør ha litt Beaujolais innabords når jeg gjør det.

Jeg skal ikke lyve. Det ble et semester med pugging. Mye pugging. Det var fantastisk nyttig, fordi jeg en gang for alle fikk avlivet idiotien jeg og min generasjon ble innprentet i småskolen om at det er «gøy å lære». Det er nemlig ikke gøy å lære. Det er gøy å ha lært! Det er faktisk en alvorlig vesens-

forskjell, grammatisk og eksistensielt. Grammatisk handler det om predikativ nominativ og infinitivssetninger som tar subjekt. Eksistensielt handler det om at for å oppnå noe så må man slite litt først.

Jeg har hørt to versjoner av den innledende historien. Den første er om en latinerstudent ved Oxford i England som møtte et mannevondt villsvin på skogstur. Han berget seg ved å stappe latingrammatikken sin ned i gapet på beistet. Den andre er fra tyske Schwarzwald. Der blokkerte studenten kjeften på en illsint ulv med en tykk, gammeltysk glosebok. De kreperte momentant, både gråbeinen og svinepelsen. Ufri luftvei er livsfarlig i grammatikken også.

For de som mener at tyske preposisjoner er inhumant, vil jeg som puggeoverlever bemerke at det tross alt er ikke er noe verre enn latin. Dessuten har språket en helt fantastisk mulighet i den noe særegne bøyningsformen «hypotetisk konjunktiv».

Jeg skal vedgå at jeg har møtt noen alfahanner, og – hunner også, etter sosialøkonomien. De som høylytt freser, flekker tenner og ikke responderer på saklig argumentasjon, uansett hvor rett man måtte ha. De krafser seg frem med klørne og kommuniserer med overhengende trusler om å ta livet av deg, enten det er verbalt eller i en annen overført betydning. De er kanskje ikke resistente mot kunnskap, men nær upåvirkelige av perspektivene til folk de mener står lavere enn seg selv i næringskjeden.

Det er der hypotetisk konjunktiv tilbyr et briljant, lite mestringsverktøy. Selv om den klinger bedre på tysk enn på norsk gjør den det likefullt mulig å fantasere ustraffet om hevn og særdeles uhøviske debattmetoder. For hadde jeg ikke hatt den uvurdelige erfaringen fra sosialøkonomien, så hadde jeg kanskje stappet «Kurze Deutsche Syntax» ned i gapet på dem. Moralen er at det er fint med lærdom. Og at lingvister klarer seg alltid.

Informasjon til helsepersonell

NYTT DESIGN

Nutramigen (kaseinhydrolysat)

VIKTIG: Morsmelk er spedbarnets beste føde og om ammingen avbrytes kan det være vanskelig å fortsette. Bruk av morsmelkerstatning kan minske tilgangen til morsmelk. Tenk på fordelene med amming før du introduserer morsmelkerstatning. Et variert kosthold er gunstig for ammende mødre. Foreldre skal informeres av helsepersonell når det gjelder barnets kost. Det er meget viktig å følge instruksjoner for tilberedning. Feil håndtering kan påvirke barnets helse. Nutramigen produktene er næringsmidler til spesielle medisinske formål og skal brukes under medisinsk tilsyn. Produktene skal ikke gis parenteralt.

*Varemerke tilhører Mead Johnson og Company, LLC. ©2024 Mead Johnson & Company, LLC. Alle rettigheter forbeholdes

Paidos 2025

Fagpressens redaktørplakat ligger til grunn for utgivelsen. Signerte artikler og innlegg står for forfatterens egen regning, og samsvarer ikke nødvendigvis med redaksjonens eller Norsk barnelegeforenings synspunkter. Paidos forbeholder seg retten til å oppbevare og publisere artikler og annet materiale også på internett.

Paidos skal

• Sette fokus på viktige barnemedisinske tema

• Være et vindu for samfunn og media mot norsk barnemedisin

• Jobbe for økt interesse for barnehelse i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv

• Være et medlemsblad for Norsk Barnelegeforening

ISSN: 1503-5360 Norsk barnelegeforening

Redaktør

Katrine Engen (Lillehammer) (paidos@barnelegeforeningen.no)

Redaksjonsmedarbeidere

Erle Kristensen (OUS, vararedaktør)

Kari Holte (Kalnes)

Kristoffer Brodwall (Haukeland)

Anatol Grosse (Stavanger)

Kontaktpersoner

Ingrid Wæraas Rønning (Hammerfest)

Eirin Esaiassen (UNN)

Eva Brekke (Bodø)

Alexander Aalberg (Levanger)

Beate Horsberg Eriksen (Ålesund)

Anders Bjørkhaug (Førde)

Therese Visted (Haukeland)

Ida Hausken Haugann (Haugesund)

Jon Grøtta (Elverum)

Ina Hartløff Helland (Ahus)

Kristoffer Hochnovski (Drammen)

Randi Borghild Stornes (Skien)

Jon Skranes (Arendal)

Anne Kathrine Olsen (Kristiansand)

Henrik Underthun Irgens (Nettverket)

Layout, annonser og produksjon

Apriil Media AS media@apriil.no www.apriil.no Tlf. 988 19 348

Materiellfrister/utgivelse:

Frister oppdateres på pedweb.no

Opplag: 1600

Antall utgivelser per år: 3

Paidos på nett: www.paidos.no

Abonnement

210 kr pr år/3 nr.

Forsiden:

Lederen har ordet

Redaktøren har ordet

Oppslagstavla

Born i bilete

Dagfinn Skrede

Kvinnene som bygde faget - og sin egen vei inn

Stefan Kutzsche

Den mannlige pediater – en utdøende rase?

Kristoffer Brodwall

Behandling av kjønnsinkongruens blant barn og unge

Anne Wæhre

Quiz: Duchenne muskeldystrof

Trine Prescott

Bedre LIS-utdanning – hva kan vi gjøre selv?

Thea Vinge

Kontaktannonse FUBU!

The best Vårmøte ever - Vårmøtet i Loen i bilder

Nytt fra Veiledern

Asborg Bjertnæs og Claus Klingenberg

Highlights from Acta paediatrica

Meld deg på Pediaterdagene 2026!

Etter et historisk Vårmøte i Loen jobber kollegaene ved Ahus/ OUS på spreng for å gi oss inspirerende faglig påfyll og et forrykende sosialt program i januar. Sett kursen mot Soria Moria 23. – 26. januar.

Verdens eneste kurs i pedriatisk medisinsk etikk tar inn nye søkere

Children’s Mercy Kansas tilbyr nå nye søkere plass på et 9 mnd. interdisiplinærprogram i pediatrisk medisinsk etikk. Oppstart er September 2025 og programmet aksepterer nye deltakere inntil alle plasser er fylt. Få mer informasjon ved å ta kontakt på epost cmbc@cmh.edu

Omforente råd

Nå finner du oppdaterte informasjonsskriv om fire vanlige henvisningsårsaker i Veilederen - til glede for både Primærleger, Pasienter og Pressede Poliklinikker. Les mer om samarbeidet i denne utgaven av Paidos

Barneleger klapper for de omforente rådene

Husk at du er flink nok!

Du trenger ikke være verken superspesialist eller språknerd. Absolutt alle barneleger kan skrive for Paidos! Om du ønsker det kan vi gjerne samarbeide om tekst eller bilder. Har du en god idé til noe vi bør skrive om blir redaksjonen glad for alle tips til paidos@barnelegeforeningen.no

Paidos 3-2025:

Neste tema blir «Techno» Dødlinje er 12. oktober

Skriv til oss på e-post paidos@barnelegeforeningen.no

Les mer om NovoPen®

Vær oppmerksom på at hvis NovoPen Echo® Plus ikke brukes på riktig måte kan dette ha betydning for doseringen av legemidlet. * Kompatibel med insulin som er tilgjengelig i Penfill® 3 ml sylinderampulle fra Novo Nordisk.

Solskin i den blå stova Kan eit bilete vere meir enn seg sjølv?

Fødd slik eller blitt slik? Det er spørsmålet vi stiller oss når vi tenkjer på skilnaden mellom dei to kjønna. Somme ting, som dei primære kjønnskarakteristika, er innlysande hardkoda frå naturen si side. Andre klare ulikskapar, som atferd og preferansar, er meir samansette.

Tekst: Dagfinn Skrede, Barnekardiologisk avdeling, Rikshospitalet

Vi finn eit godt døme på dette i kunsthistoria. Impresjonistane, som grovt sagt opererte i Europa og Nord-Amerika i perioden 1860–1920, gjenskapte motiv dei kunne observere i verda, og fann kjelder til inspirasjon i naturen, i bybiletet, på kaféar og i barar. Målaren var til stades i motivet ikkje berre kunstnarisk, men også fysisk: Han pakka målarsaker, krakk og staffeli og vandra ut i verda på leiting etter ein arbeidsplass. For målarinnene var dette langt frå like lett, sidan sed og skikk i samtida la band på kvar det var sømeleg for kvinner å opphalde seg. Nattlivet, eit ynda motiv for impresjonistane, var sjølvsagt kun tilgjengeleg for kurtisaner og eskortepiker, og heilt uaktuelt for døtrer av borgarskapet. Sjølv noko så tilsynelatande uskuldig som å sitje åleine i naturen og måle utan ein mannleg anstand, kunne bli sett skeivt på.

Men impresjonistmålarinnene lot ikkje penselen ligge av den grunn. Dei tok føre seg motiv frå sine eigne liv og kvardag – og av dette vart det stor kunst. Den mest kjende er kanskje franske Berthe Morisot, som var den fyrste til å nytte spedbarnet og mora som impresjonistisk motiv. Ho må vi kome tilbake til ved eit anna høve. Her heime kan vi skryte av Harriet Backers makelause interiørbilete som ein kan oppleve på Kode i Bergen fram til august i år.

Denne gongen skal vi korkje til Bergen eller til Frankrike, men til Skagen – nærmare bestemt til Anna Ancher (1859–1935). Anna, fødd Brøndum, var dotter til eigaren av Brøndums Hotel der kunstnarkolonien seinare kjend som Skagenmålarane ofte møttest. Unge Anna fatta interesse for målarkunsten og for målaren Michael Ancher, som ho seinare gifte seg med. Allereie i samtida vart Anna Ancher kjend som ein av dei fremste danske impresjonistane, og utstillingane hennar var populære på kunstscenene i Paris og Wien.

Biletet vi skal sjå på i dag er eitt av Anna Anchers mest kjende. Som undertittelen forklarer ser vi Helga, dottera til Anna, som sit på ein stol og strikkar. Spesielt mykje meir skjer ikkje, men biletet rommar likevel ein stor detaljrikdom. Korleis Helga er plassert, er ikkje tilfeldig: Om ein deler biletet vertikalt og horisontalt etter det gylne snitt, vil ein finne at

jenta sit om lag der desse linjene kryssar. Høgt på veggen heng eit portrett av Maria. Dersom vi innbiller oss at ho ser ned på jenta med strikketøyet, oppstår det ei usynleg linje mellom dei som lagar rørsle og dimensjon i biletet. Snakkar dei med kvarandre, desse to? Somme tolkarar meiner det, og tolkar biletet som ein referanse til bibelscena der erkeengelen Gabriel gjev Maria bodskap om Jesu fødsel (noko som ifølgje kyrkjekalendaren skjedde 39 veker og ein dag før julaftan, som altså blir Kristi gestasjonsalder). Eller kanskje var det berre slik den blå stova var innreda då Anna målte biletet sitt? Her kan sjåaren bestemme sjølv.

Vi let symbolikken ligge og konsentrerer oss om noko endå viktigare, nemleg fargane. Tittelfargen blått dominerer i eit stort spenn av nyansar. Stoltrekka og dei mørkare delane av kjolen er måla i ein djupare blåfarge som liknar ultramarin. Blåfargen på veggen varierer frå mørk lyseblå til nesten kvit, og her har Anna brukt variasjonar i blåtonar for å skape lys, skugge og perspektiv. Den blå veggen, som dekkjer store delar av bileteflata, er, i motsetning til den tett møblerte høgre sida av biletet, ganske fri og open. I kunstteorien kallast dette eit negativt rom, altså ei tilnærma tom flate i måleriet som skapar ro og harmoni i komposisjonen. Slik slappar sjåaren av og fokuserer på dei meir motivrike delane av biletet. I Solskin i den blå stova er det negative rommet kontemplativt i trippel forstand: for det fyrste fordi det er ope og inviterer til refleksjon, for det andre fordi det er blått – ein passiv, innadvend farge som Goethe skildra som eit «ansporende intet» (1) – og for det tredje fordi det står i tilknyting til den innadvende, fredelege Helga som kviler i sitt eige indre liv medan hendene er opptekne med strikkinga.

Men vel så viktig som blått i dette biletet er den kontrasterande bruken av varm og gyllen brunoransje med islett av neapelgult i dei lyse partia. Blått og oransje er som vi veit komplementærfargar, og det oransje i gardinene, blomane, bileteramma og på stolryggane varmar biletet opp og gjer stova lunare. Som eit tredje fargeelement finn vi mørkt brunraudt i skjorta til Helga og på stolane som gjev dei nedre delane av biletet tyngde. Sluttsummen av samspelet mellom

desse tre fargane er langt frå minimalistisk eller rustikk, snarare rik og overdådig – men likevel distingvert og eit godt stykke unna å vere glorete. Stova til bestemor er ikkje ei kvardagsstove der du legg føtene høgt, men eit prydrom som skal brukast med andakt – det ein vestlending kjenner som ei bestestove

Og til slutt: lyset. Dette klare, kvite solskinet som biletet er oppkalla etter. Det kjem inn frå vindauga til høgre med ein glødande intensitet og blir stadvis dempa av karmane og gardinene, stadvis ikkje. Slik oppstår utallige variasjonar av dei tre fargane vi allereie har nemnt, alt avhengig av korleis lyset treff. I dette samspelet mellom lys og farge, motiv og rom, kort sagt i heile biletkomposisjonen, klarer Anna Ancher å måle fram noko anna og noko meir – men kva? Forfattar og kunstkritikar Henrik Wivel forklarar det slik (2):

«Anna Ancher kan i de bedste øjeblikke ligesom Rothko siges at være en passeur, det vil sige en færgemand, der i kraft af lys og farve skaber en passage og åbner billedets rum mod transcendensen, hinsides horisonten. Anna Anchers billeder er sindsudvidende.»

Betre kan ikkje underteikna få sagt det, sjølv ikkje på nynorsk.

Målte dei impresjonistiske målarinnene huslege motiv fordi patriarkatet nekta dei tilgang til andre inspirasjonskjelder eller fordi kvinner frå naturen si side er meir opptekne av born og interiør? Har Anna Ancher måla eit barn i åndeleg oppvakning eller berre ei bestestove? Lesaren får meine det han eller ho vil. Kjønnskritiske metaperspektiv og nitid symbolgransking er både spennande og engasjerande øvingar, men – i motsetning til sjølve kunsten – sjeldan sinnsutvidande.

Takk til Halvard Hiis for korrekturlesing.

Kjelder:

1: Store norske leksikon: Blått. Lest 31.05.25

2: Wivel, Henrik: Anna Anchers billeder er sindsudvidende. Kristeligt Dagblad 08.02.20

Anna Ancher: Solskin i den blå stue. Helga Ancher ved strikketøjet i sin bedstemoders stue. Olje på lerret. 65,2 x 58,8 cm. Tilhøyrer Skagens Kunstmuseer, Skagen.

Kvinnene som bygde faget – og sin egen vei inn

De siste årene har andelen kvinner på medisinstudiet i Norge vært over 70%. Pediatrien har i dag en av de høyeste kvinneandelene blant de medisinske spesialitetene. Hvorfor ble det slik? Kanskje skyldes det våres formødres kamp både for å kunne bli lege og for å få delta i den akademiske utviklingen av faget. Her presenteres noen av deres historier.

Tekst: Stefan Kutzsche, Barnelege

Andelen kvinner i norsk pediatri har økt fra 39% i 2008 til bortimot 62% i 2024 (1). Kjønnsfordelingen mellom medlemmene i Norsk Barnelegeforening er 701 (60%) kvinner mot 459 (40% menn). Blant de yngste under 30 år er kvinneandelen ytterligere økt fra 70 til 88% i 2022. Likevel defineres ikke den reelle kjønnsbalansen bare ut ifra rene tall.

Kvinner blir barneleger, men ikke ledere

Pediatrien er fortsatt preget av kjønnsulikheter.

Fortsatt representerer kvinner en minoritet i ledersjiktet og i høyere akademiske stillinger. Kvinner er fortsatt konfrontert med fagets stigma, ved at pediatri rangeres lavere sammenlignet med andre medisinske spesialiteter. Dette kan være utslagsgivende for lønnsforskjell og fagets innflytelse innen medisin generelt. Selv om det har skjedd betydelige endringer de siste tiårene, har kvinners stilling i pediatrien fortsatt en vei å gå innen fagets utvikling, forskning og ledelse.

Fra folkemedisin til vitenskap

Historien om kvinner i pediatrien er unik. I antikken var kvinnens rolle i samfunnet knyttet til omsorg og bistand til de syke, og kvinner utøvde medisinsk praksis også i middelalderen. Tradisjonelt sett var kvinnenes overordnede oppgaver rundt helsespørsmål rettet mot kvinner, barn og familie. Med vitenskap og teknologi under Renessansen ble kvinner gradvis utelukket fra dette – og ble samtidig nektet adgang til universitetene. Jordmødre ble avløst av sine mannlige kolleger etter at Chamberlain-familien på 1600 tallet oppfant forløsningstangen og spesialiteten obstetrikk oppsto.

Mary Putnam Jacobi (1842-1906). Foto: Women’s Medical College of Pennsylvania Photograph Collection, Drexel University, College of Medicine Legacy Center. Gjengitt med vennlig tillatelse.

Folkehelse fikk universitetsdørene på gløtt Fra starten av det 20. århundre fikk kvinnelige leger igjen en viktig rolle innen folkehelse i kampen mot infeksjoner og høy barnedødelighet.

Den amerikanske barnelegen Mary Corinna Putnam (18421906) var en av dem som banet vei. Putnam tok medisinsk embetseksamen ved Female Medical College of Pennsylvania i 1864 og i 1886 åpnet hun barneavdelingen ved New York Infirmary Hospital. Hun var gift med Abraham Jacobi (18301919), barnelegen som etablerte pediatri som egen medisinsk spesialitet i USA. Til tross for sin kunnskap og standhaftighet måtte hun kjempe mot mannlige kollegers negative holdninger og mangel på respekt. Putnam ble president i Women’s Medical Association of New York City og og åpnet dører for andre kvinner som senere tok medisinsk utdanning.

I Frankrike ble fembarnsmoren Madeleine Alexandrine Brès (1842-1921) første kvinne som tok medisinsk embetseksamen i 1875. Også hun måtte overvinne mange hindringer i et mannsdominert samfunn og utdanningssystem. Brès arbeidet med mødre- og barnehelse på sin egen institusjon i Paris og studerte også organisasjon og ledelse. Til tross for sin store humanitære innsats døde hun i fattigdom (4).

Internasjonalt engasjement Nærmere 30 år senere avla Maria Montessori (1870-1952) medisinsk eksamen som første kvinne ved Universitetet i Roma i 1904. I tillegg til å være barnelege var hun forsker og en læringsreformator som ble kjent for sine den gang revolusjonerende pedagogiske metoder. Disse dannet grunnlaget for det vi i dag kjenner som Montessori-skoler verden over. Under fascistenes maktovertakelse arbeidet hun i India og etablerte flere Montessori-skoler der. Hun ble nominert til Nobels fredspris for sitt arbeid både i 1949, 1950 og 1951.

Jamaicansk-fødte Cicely Delphine Williams (1893–1992) var med i det første opptaket av kvinnelige medisinstudenter ved

Somerville College, Oxford University i 1916 og ble uteksaminert i 1920 (5). Imidlertid strevde hun med å få fast stilling, ettersom alle de mannlige legene hadde kommet tilbake på jobb da første verdenskrig var over. Williams ble utsendt til medisinsk kolonitjeneste i Ghana der hun etablerte mødreog barneomsorgsklinikker. Til tross for begrensede ressurser gjorde hun helsetjenester tilgjengelig for fattige mennesker, ga opplæring om barns helse og forsket aktivt. Williams fikk FNs utmerkelse for sitt arbeid med verdens matproblemer i 1977.

Store samfunnsendringer I 1990 uttalte barnelegen Roselyn Payne Epps (1930-2014); “The future of medicine will depend on the full participation of women physicians in setting the policies and agenda for medicine.” Epps var barnelege, forsker og helseadministrator, engasjert i American Medical Women’s Association og den første afroamerikanske president i organisasjonen. Hennes sitat illustrerer nettopp historiens gang.

Utover 1900-tallet ble kvinnelige barneleger stadig mer deltakende i utforming av helsevesen og politikk. Et fåtall fikk også lederposisjoner, deriblant Sara Josephine Baker (18731945) som ledet New Yorks første Divisjon for barnehygiene. Hennes livsverk var kampen mot uvitenhet og fornektelse av helseproblemene i urbane, fattige strøk, spesielt for barn og nyfødte.

En annen fremragende barnelege av samme tidsepoke var Martha May Eliot (1891-1978). Hun studerte medisin ved John Hopkins School of Medicine fordi Harvard ennå ikke aksepterte kvinnelige studenter. I 1924 ble hun valgt som direktør av US Children’s Bureau Division of Child and Maternal Health. Eliot bidro til utviklingen av det statlige Emergency Maternity and Infant Care Programme under andre verdenskrig. Hun fant sin livspartner i medstudenten Ethel Collins Dunham (1883-1969), også hun barnelege. De ble de første kvinnelige medlemmene i American Pediatric Society og hadde stor innflytelse som policymakere. Begge opplevde diskrimine ring, både fordi de var kvinner og på grunn av sitt valg av hverandre som livspartnere (6).

Madeleine Alexandrine Brès (1842-1921). Foto privat eie, brukes med tillatelse

Martha May Eliot (1891-1978)

Dr. Kirsten Utheim Toverud (1890-1949), Sagene helsestasjon. Foto privat, gjengitt med vennlig tillatelse av Kari Toverud.

Det er verd å nevne den filippinske barnelegen Fe del Mundo (1911-2011) – fra den andre siden av kloden. Hun ble første kvinnelige student og første asiat ved Harvard Medical School. Som humanitær foregangskvinne og helseleder bygde hun opp det moderne barnehelsetilbudet på Filippinene. Fe ble tatt som krigsfange og torturert under den japanske okkupasjonen av landet (1942-1945), mistenkt for å være spion (7).

Norske kvinners kamp for legeutdanning Kvinners tilgang til medisinsk utdanning og legitimitet som medisinere har vært utfordrende også i Norge. Muligheten til å studere medisin var resultat av langvarig kamp og debatt på høyt politisk nivå. Energiske og målbevisste kvinner som valgte utradisjonelt og gikk inn i legeyrket ble aktivt motarbeidet av sine mannlige kolleger. Først i 1884 fikk kvinner lovfestet adgang til alle universitetseksamener i Norge. Før dette diskuterte man i fullt alvor hvorvidt kvinners fysikk

tålte langvarig og strevsom skolegang og om de hadde helse til å studere medisin.

Kvinnesaksforkjemper og lege Edvard Hambro Bull (1845-1925), medstifter, styremedlem og senere æresmedlem i Norsk Kvinnesaksforening fryktet at de kvinnelige legene kunne bli ansett som en slags «finere» jordmødre og dermed bli oppfattet som konkurrenter til jordmødre og sykepleiere.

Det burde derfor ikke bli for mange kvinner på medisinstudiet, mente han. I 1893 ble Helga Marie Mathilde Sofie Spångberg (1865–1942) første kvinnelige lege uteksaminert i Norge. Kanskje var det starten på begynnende likestilling mellom kjønnene i medisin og et tidlig tegn på et samfunn i endring.

Samfunnet forandrer seg

På slutten av 1900-tallet økte yrkesdeltakelsen blant kvinner parallelt med forenkling av husholdningsoppgavene som frigjorde kvinnens arbeidskraft. De første kvinnelige legene utfordret et mannsdominert samfunn og fikk stor symbolkraft (2). Flere var kvinnesakskvinner fra middelklassen og høyere sosiale lag og hadde god støtte fra familien og samfunnet. De hadde også de økonomiske ressursene til å gå inn i en lengre legeutdanning. Sammen med Spångberg var Marie Holst (1861-1948) fra Vefsn, Johanne Cathrine Hwalmann (1864-1951) fra Bergen, Regine Stang (1865-1947) fra Hønefoss og Hanna Dorothea Jæger Jensen (1864-1925) fra Hisøya blant de første kvinnelige legene som ble uteksaminert.

«For liten seksuell erfaring»

Louise Isachsen (1875-1932) var en av de første kvinnene som skaffet seg en internasjonal, klinisk rettet utdannelse som gjorde henne til landets første kvinnelige kirurg - et valg på bekostning av et liv med familie.

Professor Kristian Brandt (1859-1932), en av de fremste motstanderne mot kvinnelige leger, nektet Isachsen jobb ved Kvinneklinikken på Ullevål sykehus. Hans begrunnelse for avslaget var at «hun ikke kunne få en overordnet stilling, fordi hun som ugift hadde for lite seksuell erfaring». (3) Marie Kjølseth (1870-1923), foregangskvinne for kvinners stemmerett og selv spesialist i kvinnesykdommer var en av pådriverne i protestene som endte i en prinsippdebatt på Stortinget.

Kjønnsdiskriminerende ansettelser

Kirsten Utheim Toverud (1890-1949) var en anerkjent forsker på spedbarnsernæring og den tredje kvinnen i Norge som tok medisinsk doktorgrad. Hun ble aktivt motarbeidet av sine mannlige kolleger ved Det medisinske Fakultetet i Oslo og grovt forbigått først ved søknad om reservelegestilling i

Selv om et stadig økende antall kvinner velger pediatrien som spesialitet, representerer de fortsatt en minoritet i ledersjiktet og i høyere akademiske stillinger

1931 - fordi hun var gravid.  Toverud var som formann i Den Norske Kvinnelige Lægeforening særlig engasjert i legers rett til svangerskapspermisjon.

Da hun senere søkte professorstilling etter Theodor Frölich i 1940 fikk hun avslag med begrunnelsen «... Gjennomgående savner man den kritiske sans, den objektivitet og den kliniske kontroll som må kreves som garanti for holdbarheten av hennes konklusjoner, og som må kreves av en universitetslærer i et klinisk fag.» Årsaken til at hun ble holdt utenfor var først og fremst at hennes interesser og forskningsaktivitet innenfor kvinners reproduktive helse og barnehelse var uønsket av Det medisinske fakultet, og fordi hun var opptatt av kvinnesak (8). I Norge ledet hun den første kommunale helsestasjon for mor og barn og var Barnelegeforeningens første kvinnelige leder (1934-36).

«Krev din rett – krev det umulige»

På 1930 og - 40 tallet tok barnelege Eva Henriette Gram (19091995) initiativ som folkeopplyser og presenterte ulike tema om barnehelse på radio. Gram drev egen privatpraksis som barnelege i Oslo allerede fra 1954 og helt til 1975, da en ny tid var i emning.

På 1960 og 70-tallet kom kvinnefrigjøringen inn for alvor. «Krev din rett, krev det umulige» var ropene fra Parisstudentene i 1968. 70-tallet kom med krav om selvbestemt abort og kvinners rett til utdanning, meningsfullt arbeid og barnehageplass. Samfunnet skulle revolusjoneres nedenfra gjennom kritikk, debatt og spektakulære demonstrasjoner. I det radikale 10-året var kvinneandelen blant medisinerstudenter 20%. Nå skulle det gjennomføres såkalt «moderat kjønnskvotering» ved opptak. Der søknadspoengene var like skulle kjønnet som var i mindretall tilstrebes 40% av opptakskvoten.

Universitetet pådriver for likestilling Etter hvert ble også kvinnelige barneleger ansatt i høyere universitetsstillinger. Som prorektor ved Norges teknisknaturvitenskapelige universitet (NTNU) markerte barnelege og professor i onkologi Rigmor Austgulen (1949-2018) seg som en sterk pådriver for å bedre likestillingen innen teknologiske fag. En rekke viktige likestillingsprosjekter ble gjennomført, mange av dem senere modeller for likestillingsarbeidet også ved andre utdanningsinstitusjoner. For dette arbeidet ble hun tildelt likestillingsprisen i 2002. Hun bidro også sterkt til å øke rekrutteringen av medisinere til forskning

ved å etablere forskerlinjen som en del av medisinerutdanningen.

Ann Mari Brubakk ble første kvinnelige professor i pediatri i 2001. Senere har flere kvinnelige barneleger blitt ansatt i professorater.  I dag er det flere kvinnelige pediatere i ledende akademiske stillinger ved Universitetene både i Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø.

Veien videre

Legeyrket byr på faglig utvikling, men er gått inn i en tid med mindre autonomi. Det påvirker også rekrutteringen til pediatrifaget (9). Kvinnelige barneleger har ikke alltid mot til å se utfordringene de har. Det er arbeidsgivers ansvar å sørge for at kvinner, på lik linje med alle andre, har en arbeidshverdag som er forsvarlig. Høy arbeidsbelastning og balanse mot familieliv er utfordringene som må tas på alvor.

Økende kvinneandel i medisinen bidrar muligens til at færre søker seg til vakttunge fag som pediatrien og enkelte subspesialiteter, for eksempel nyfødtmedisin (10). Barnelegeforeningens strategidokument sier ikke noe om hvordan kvinnelige legers behov for tilrettelegging rundt barn og familieliv kan spille inn i utviklingen av pediatrien. Hvordan kan det tilrettelegges for at kvinner kan påta seg vaktbelastende arbeid, vitenskapelig arbeid eller ledelsesoppgaver?

Tidene har endret seg og det må arbeides for at kvinner i pediatrien blir likestilt på arbeidsplassen og innpasses for fullt i arbeidslivet. Tiden er inne for at det settes vitenskapelig fokus og at kvinner kan rekrutteres til ledelses- og vitenskapelige stillinger; professorater, instituttledelse og dekanat (11). Ledelsesutdanning for kvinner bør bli et satsingsområde ved institusjonene. Tiltak må skje på individuelt, organisasjons- og strukturelt nivå for å forebygge «burnouts» og styrke kvinners profesjonelle identitet. Det bør satses på veilederrollen og det må arbeides for å skape trivsel, et støttende miljø og forutsigbarhet på arbeidsplassen.

En stor takk til Professor ved Rikshospitalet/ OUS Drude Fugelseth for å dele sin kunnskap, gjennomlesning av manuskript og hennes konstruktive innspill underveis.

Referanser: Se Paidos.no

Den mannlige pediater – en utdøende rase?

I årets første nummer av Paidos presenteres 13 nye spesialister i pediatri, hvorav 6 er menn. «Det var rart», tenkte jeg da jeg leste saken. «Slik kommer det i hvert fall ikke til å fortsette å være lenge». De fleste av oss har vel oppdaget at de aller fleste LIS-leger som ansettes på landets barneavdelinger nå er kvinner. Det er i hvert fall min dristige påstand. Hovedproblemet er imidlertid et annet. For rampeguttene er i ferd med å dø ut.

Tekst: Kristoffer Brodwall, overlege Barneavdelingen Haukeland og redaksjonsmedlem Paidos

Som en sann akademiker har jeg gjort et forsøk på å se om fakta understøtter inntrykket av at nesten ingen nye LIS-barneleger er menn. Avdelingsoverlegene ved alle landets barneavdelinger fikk derfor en-e-post fra meg med følgende to spørsmål: “Hvor mange kvinner og hvor mange menn har du, blant overlegene i din avdeling? Hvor mange kvinner og hvor mange menn har du, blant LIS´ene i din avdeling?” Tusen takk til de 19 respondentene, som sørget for at denne spørreundersøkelsen har en svarprosent på over 90 – og omfatter hele 480 overleger og 286 LIS.

Gutta dør ut Blant overlegene var det totalt 63 % kvinner og 37 % menn, mens blant LIS var fordelingen 80 % kvinner og 20 % menn. Fire avdelinger hadde bare kvinner blant LIS-legene, og kvinnelige LIS utgjorde minst 2 tredjedeler på alle unntatt to sykehus. Andelen kvinnelige overleger var høyest på Østlandet med 67%, og lavest på Sørlandet med 54 %. Blant LIS var andelen menn høyest i Helse Midt med 28 %. Med ett unntak hadde alle avdelinger minst 25 % mannlige overleger, men bare fire sykehus hadde flere menn enn kvinner i overlegegruppa. På universitetssykehusene var 67% av overlegene og 80% av LIS-legene kvinner, mens tilsvarende tall var 57% og 82% på de øvrige sykehusene.

Alder avgjør kjønn

Dersom vi hadde innhentet tilsvarende tall for forskjellige aldersgrupper blant barnelegene er jeg overbevist om at vi ville funnet overvekt av menn blant de aller eldste av oss og en kvinneandel omvendt proporsjonal med alderen blant resten. Etter hvert som flere og flere mannlige kollegaer pensjoneres og erstattes med nyutdannede, kvinnelige leger, vil mannlige barneleger trolig være sjelden vare om noen få tiår. For et par generasjoner siden var det vel heller motsatt.

Medisinstudiet forklarer mye, men ikke alt En viktig årsak til den nevnte demografiske endringen er naturligvis at det nå utdannes flere kvinnelige enn mannlige leger. Da jeg begynte på medisinstudiet i Oslo på slutten av 90-tallet, var kjønnsfordelingen på kullet mitt ganske jevn, med omtrent like mange kvinner og menn. Men siden den gang har kvinneandelen vært jevnt økende på alle universitetene. Dette forklarer imidlertid ikke hele bildet. Tall fra Samordna opptak viser at kvinneandelen blant medisinstudentene har ligget stabilt omkring 70% de siste årene. Altså må resten av forklaringen ligge et annet sted.

Er pediatri et fag som spesielt tiltrekker seg kvinner? Eller er det et fag som prioriterer kvinner blant søkerne til LIS-stil-

linger? Sistnevnte skal jeg ikke beskylde noen for å gjøre. Det handler vel heller om at mange av de ferske, mannlige legene søker andre spesialiteter.

Hva med skolen før medisinerskolen?

Forklaringen på at flertallet av medisinstudentene nå er kvinner, ligger på sin side i forskjeller mellom gutter og jenter, som oppstår allerede i tidlig skolegang. For 6 år siden presenterte Camilla Stoltenberg og medarbeidere NOU 2019:3 “Nye sjanser – bedre læring: Kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner og utdanningsløp”. Der peker man i detalj på disse forholdene, og hvilke konsekvenser de får for kjønnssammensetningen i høyere utdanning og arbeidsliv. Effektene oppstår flere tiår etter at årsakene spilte seg ut. For de som ønsker en seriøst og grundig gjennomgang av disse sammenhengene anbefaler jeg nevnte NOU. For dere andre vil jeg presentere min egen teori, som er sammenfallende i grunnprinsipper, men nok litt mindre akademisk i ordbruken.

Flinke piker og rampete gutter

Jeg tror at alle barn, av begge kjønn, har mer eller mindre av to egenskaper i seg. Disse egenskapene kan navngis etter stereotypiene “flink pike” og “rampegutt”. På gruppenivå er det nok flere jenter som skårer høyt på egenskapen “flink pike” og lavt på egenskapen “rampegutt”, mens det forholder seg motsatt for guttene. Det finnes absolutt jenter som er mer “rampegutt” enn de er «flink pike», og det finnes gutter som helt klart er “flink pike”. De sistnevnte har kommet inn på medisinstudiet, i alle år. Vitsen om medisinstudenten som fikk beskjed om at telefonkatalogen var pensum, og lurte på når det var eksamen oppsto jo faktisk mens mennene fortsatt var i flertall. Men i økende grad tror jeg det er “flinke piker” - av begge kjønn - som kommer inn på medisinstudiet. Vi har et skolesystem som belønner nettopp dem og gjør at det kun er de som oppnår karakterene som skal til i kampen om studieplasser.

Vi trenger vel flinke piker, da?

Og det er vel ikke helt feil at systemet er slik at de flinkest vinner. Vi trenger jo “flinke piker” i viktige jobber, for eksempel som leger. På skolen er “flinke piker” de som alltid gjør leksene sine, som sitter i ro og hører på når læreren snakker, som rekker opp hånden, er høflige og respekterer læreren, som aldri skulker og sjelden føler seg for syk til å gå på skolen, som pugger det som står i læreboka og øver så mye til prøvene

sine at de kan gjengi læreboka ordrett. Slike folk blir jo kunnskapsrike og pålitelige, så det er klart vi vil ha dem i viktige yrker. Som barneleger blant annet.

“Rampeguttene”, derimot, sitter på bakerste rad og forteller vitser, de dagene de faktisk kommer på skolen. De styres ikke av plikt, så det er ikke alltid de har gjort leksene, hvis de hadde noe viktigere de skulle ha gjort. Og de har ikke sett på halvparten av sidene i lærebøkene sine. Håpløse arbeidstakere, skulle man tro, og det blir de vel ofte også. Men jeg vil påstå at “rampeguttene” er undervurderte og misforstått av skolevesenet. For når de ikke følger med i skoletimen, kan det skyldes en boblende kreativitet som trekker oppmerksomheten i annen retning. Og mens de “flinke pikene” sitter inne og leser i biologiboka om plante- og dyrearter, så er de kanskje ute i skogen og leker blant trærne og fuglene. Og når de “flinke pikene” skriver ned alt læreren sier,stiller “rampegutten” heller spørsmål ved om man kan stole på læreren.

Vi trenger rampeguttene også Og da kommer vi til poenget. Vi ser at det blir færre og færre mannlige barneleger. Til det kan man jo trekke på skuldrene og si “hva så?”. Svaret på det kan være langt: Alle yrker har behov for arbeidstakere av begge kjønn, og det at øvrige faggrupper på en barneavdeling stort sett er kvinner gjør det enda viktigere med mannlige innslag blant legene. Og det blir bedre sosialt miljø når man har med seg både kvinner og menn. Man kan også nevne at lønn og status historisk sett ofte sakker akterut i kvinnedominerte yrker. Men viktigst av alt er det at vi med færre menn også får færre “rampegutter” (selv om også kvinner kan ivare ta den egenskapen, selvfølgelig).

Vi trenger mange “flinke piker” – av begge kjønn - i rekkene våre, men kanskje ikke fullt så mange i fremtiden, siden det de “flinke pikene” er aller best til, det er akkurat det samme som kunstig intelligens antagelig vil mestre ganske bra. Derimot trenger vi “rampeguttene” som kan stille de kritiske spørsmålene, som er villige til å gjøre ting på sin måte og som tår å tale autoriteter imot. For det er de som driver faget videre.

Kilde: https://www.regjeringen.no/contentassets/8b06e9565c9e403497cc79b9fdf5e177/no/pdfs/nou201920190003000dddpdfs.pdf

Behandling av kjønns- inkongruens hos barn og unge

Kjønnsinkongruens defineres som manglende samsvar mellom det kjønnet man opplever seg som og kjønn tildelt ved fødsel. Dersom det medfører sterkt ubehag, kalles det kjønnsdysfori og gir ofte et behov for behandling i helsevesenet.

Tekst: Anne Wæhre, barnelege og leder av Nasjonal behandlingstjeneste for kjønnsinkongruens hos barn og unge, Oslo universitetssykehus (OUS).

I den nyeste versjonen av WHOs diagnosemanual, ICD-11, har ”kjønnsinkongruens” erstattet ”transseksualisme”, og er nå plassert i kapittelet om seksuell helse og ikke under psykiske lidelser (1). Begrepet favner også personer som verken definerer seg som mann eller kvinne, de som definerer seg som ikke-binære og de med flytende kjønnsidentitet.

Fra pionertid til dagens praksis

Fram til slutten av 1990-tallet fantes det i praksis ikke noe behandlingstilbud for barn og unge med kjønnsinkongruens.

Det var først en nederlandsk forskergruppe ved Amsterdam University Medical Center som utviklet det som senere ble kjent som «The Dutch protocol» (2, 3). Den åpnet for at ungdom med vedvarende kjønnsinkongruens kunne tilbys pubertetsutsettende behandling med GnRH-analoger allerede fra tidlig pubertet. Kjønnsbekreftende hormonbehandling kunne vurderes fra 16 års alder og kirurgi fra 18 år. Målet var å gi tid til å utforske egen kjønnsidentitet før irreversible endringer og å gjøre det enklere å passe i opplevd kjønn som voksen. På den tiden var det svært få barn og unge som oppsøkte eller fikk slik behandling, både i Nederland og internasjonalt. Den store økningen i antall henvisninger kom først rundt 2015, og har siden vært et globalt fenomen (4, 5, 6).

Både hormonbehandling og utsatt pubertet

Behandling for kjønnsinkongruens kan bestå av samtaler for støtte, mestring og utforsking av kjønnsidentitet, hjelpemidler for å leve i opplevd kjønn og eventuelt medikamentell og kirurgisk behandling. Det er to typer medikamenter som brukes. Pubertetsblokkere kan gis fra tidlig pubertet og stanser pubertetsutviklingen midlertidig. Hormonbehandling (testosteron eller østrogen) fører til endringer i kroppen slik at den nærmer seg personens opplevde kjønn. Hormonbehandling kan gis ved Nasjonal behandlingstjeneste for kjønnsinkongruens (NBTK) fra 18 års alder, i enkelte tilfeller også fra 16 år. Kirurgisk behandling gjøres tidligst fra fylte 18 år (7). Den nederlandske modellen har vært toneangivende internasjonalt og danner fortsatt grunnlaget for retningslinjer også i Norge. Prinsippene er gradvis videreutviklet, men hovedmålet har vært å gi ungdom mer tid til refleksjon og dermed trygghet i sine valg.

Nye funn om behandlingsforløp En ny studie fra Nasjonal behandlingstjeneste for kjønnsinkongruens (NBTK) gir for første gang en detaljert beskrivelse av behandlingen til barn og unge henvist i Norge (8). Studien viser stor variasjon i behandlingsløpene. Blant de 1258 barna og ungdommene som ble henvist i perioden 2000–2020, var omtrent to av tre (68 %) født som jente. Pubertetsutsettende behandling ble gitt til rundt én av ti, men var signifikant vanligere blant dem som var født som gutt enn som jente. Seks av ti startet med kjønnsbekreftende hormonbehandling.

En liten andel barn og unge avbryter behandlingen av ulike grunner – såkalt detransisjon. Dette understreker viktigheten av grundig utredning, individuell tilpasning og tett oppføl-

ging gjennom hele behandlingsløpet. Studien dokumenterer at noen unge kan oppleve endring i kjønnsidentitet eller behandlingsønske over tid, og at det derfor er avgjørende med fleksible og trygge rammer for utforskning og behandlingsvalg.

Vi trenger mer kunnskap

I Norge og mange andre vestlige land har søknader om behandling for kjønnsinkongruens økt betydelig de siste 10 årene (4, 5, 6). Det er økende oppmerksomhet om bruk og sikkerhet av medikamentell behandling. I 2023 publiserte Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten (UKOM) en rapport som understreker behovet for mer kunnskap om konsekvenser av behandlingen for å gjøre tilbudet sikrere for barn og unge (9).

Den svenske Socialstyrelsen fastslår at risiko ved medikamentell behandling overgår behandlingens forventede nytte. Den anbefaler derfor at slik behandling kun gis i unntakstilfeller (10). Nylig er det gjort en stor litteraturgjennomgang og evaluering av det offentlige behandlingstilbudet til barn og unge i Storbritannia (11). Både den og flere andre innen feltet finner at det er gjort lite forskning rundt sikkerhet av behandlingen, og en mangel på forskning av god kvalitet (12, 13, 14). Blant annet mangler man kunnskap om langtidseffekter på både fysisk og mental helse hos dem som starter behandling i ung alder. Oslo universitetssykehus har fått i oppdrag fra fagdirektørene i de fire helseregionene å «utrede hvordan det kan legges til rette for at utprøvende medikamentell og kirurgisk behandling av barn og unge med kjønnsinkongruens gjennomføres primært gjennom en prospektiv klinisk behandlingsstudie». Det er fortsatt ikke klart hvordan en slik studie vil se ut.

Internasjonalt samarbeid og forskning

For å styrke kunnskapsgrunnlaget og behandlingstilbudet til barn og unge med kjønnsinkongruens, pågår det flere forskningsprosjekter ved NBTK. Det er vist at henvisningene har økt kraftig de siste 20 årene, særlig blant ungdom født som jente, og at to av tre har én eller flere psykiatriske diagnoser – oftest angst eller depresjon, men også andre psykiske lidelser og nevroutviklingsforstyrrelser (6). Forekomsten av autistiske trekk og autismespektertilstander er også betydelig høyere i denne gruppen enn resten av befolkningen (15). Dette understreker behovet for tverrfaglig utredning og tilpasset oppfølging.

For å forstå erfaringene til dem som har stoppet behandling eller detransisjonert pågår det nå en kvalitativ studie ved NBTK. Målet er å få innsikt i hvorfor noen velger å avbryte eller reversere behandling, og hvordan de opplever oppfølgingen fra helsetjenesten. Vi har også etablert et samarbeid med Folkehelseinstituttet (FHI) for å kunne utnytte nasjonale medisinske kvalitetsregistre. Dette gjør det mulig å følge behandlingsforløp, helseutfall og langtidskonsekvenser på en systematisk og kunnskapsbasert måte.

Det siste tiåret har det vært en massiv mediedekning av temaet, ofte polarisert og til tider preget av sterke meninger og personfokuserte debatter.

Vi ser et økende behov for å bygge broer og samarbeide internasjonalt, også med fagmiljøer som har andre tilnærminger enn oss. Dette er helt nødvendig for å tette kunnskapshullene og sikre at fremtidens behandling bygger på bred forståelse og best mulig evidens . Åpen dialog og respektfullt samarbeid på tvers av faglige og ideologiske skillelinjer er avgjørende –både for pasientene og for oss som fagfolk.

Nye regionale sentre gir hjelp der pasienten er Mange som stiller spørsmål ved sin kjønnsidentitet har et behov for helsehjelp for å utforske og få støtte i prosessen de går gjennom, uansett hvor den ender. Variasjon i kjønnsidentitet kan for noen være uttrykk for en identitetssøken som er typisk for utviklingsstadiet i ungdomsårene, men medfører ikke nødvendigvis varig kjønnsinkongruens for alle. Det er viktig at ungdommen har fått muligheten til å reflektere over sin identitet før man går videre med vurdering av medikamentell behandling.

For å gjøre hjelpen lettere tilgjengelig er det i hver helseregion opprettet regionale sentre for kjønnsinkongruens. Disse finnes i Kongsvinger, Tønsberg, Bergen, Trondheim og Tromsø, de fleste med et tilbud til barn og unge opp til 23 år. Fastlege kan henvise direkte til regionalt senter uten å måtte gå gjennom barne- og ungdomspsykiatrien (BUP). BUP kan også ta kontakt for veiledning om kjønnsinkongruens dersom de allerede har pasienter under utredning. De regionale sentrene tilbyr utforskende samtaler, utredning, hjelpemidler og oppfølging. Tilbudet retter seg også mot personer som definerer seg utenfor en tokjønnsmodell, for eksempel som ikke-binære, og som har et hjelpebehov i forbindelse med dette. Sentrene tilbyr ikke medikamentell behandling, men har tett kontakt med NBTK gjennom ukentlige møter for samarbeid, og henviser dit ved behov.

Etisk refleksjon og brobygging

Som barneleger står vi i et spenningsfelt mellom ønsket om å lindre lidelse her og nå og ansvaret for å beskytte mot potensielle konsekvenser av behandling senere. Behandling av kjønnsinkongruens reiser noen særlige etiske spørsmål,

fordi tiltakene kan være irreversible, kunnskapsgrunnlaget er fortsatt usikkert og pasientgruppen er sårbar. Samtidig vet vi at ubehandlet kjønnsdysfori kan gi betydelig psykisk uhelse og redusert livskvalitet.

Det siste tiåret har det vært en massiv mediedekning av temaet, ofte polarisert og til tider preget av sterke meninger og personfokuserte debatter. Dette påvirker pasienter og pårørende, men har også vært en betydelig belastning for helsepersonell som arbeider med feltet. Mange kolleger har opplevd kritikk og hets, og dermed usikkerhet rundt egen rolle. Det kan være krevende å stå i offentligheten når fagfeltet er i rask endring og samfunnsdebatten tilspisses. Internasjonalt har vi sett store endringer i synet på behandling av kjønnsinkongruens, særlig i USA, der både faglige retningslinjer og politiske føringer varierer sterkt. Derfor er det viktigere enn noen gang å bygge broer – både mellom ulike fagmiljøer, helsepersonell og brukere.

Trygghet og tillit

I behandlingen for kjønnsinkongruens er det helt avgjørende med fleksible og trygge rammer for utforskning og oppfølging. Vi må anerkjenne at noen kan endre ønske om behandling over tid, og vi må være åpne for nye erfaringer og ny forskning – også fra dem som har valgt å stoppe eller reversere behandling. Etisk refleksjon og kollegial drøfting bør være en naturlig del av arbeidet med denne pasientgruppen, slik at vi sammen kan sikre at behandlingen vi tilbyr er forsvarlig, trygg og til barnets beste.

Når kunnskapsgrunnlaget er begrenset må vi være ekstra varsomme med å trekke bastante konklusjoner. Åpenhet, nysgjerrighet og ydmykhet er avgjørende verdier i møte med et felt i rask utvikling, der både fag, forskning og samfunnsnormer er i endring. Veien videre krever at vi bygger kunnskap og styrker tverrfaglig og internasjonalt samarbeid – også med dem vi ikke alltid er enige med.

Referanser: Se Paidos.n

Uvanlig er vanlig for oss

ITALFARMACO Rare Disease Nordics arbeider for å forbedre livene til dem som lever med sjeldne sykdommer Vi forsker og utvikler legemidler innen nevromuskulære sykdommer bland annet Duchennes muskeldystrofi.

Les mer på vår nordiske nettside

Bildet er AI-generert

Quiz: Duchenne muskeldystrofi

Er det lenge siden du tenkte på arvekart med firkanter og sirkler? Vil du ha en skikkelig utfordring og friske opp genetikkunnskapen din? Overlege Trine Prescott presenterer herved en quiz om en av de best kjente X-bundne sykdommene hos barn; nemlig Duchenne muskeldystrofi. Her kan du utfordre deg selv og kollegaen din – og få en spennende genetisk oppdagelse på kjøpet.

Utarbeidet av: Trine Prescott, Seksjon for medisinsk genetikk, Sykehuset Telemark

En fem år gammel jente har serum-CK som er 10 ganger høyere enn øvre referanseverdi. Hun har muskelsvakhet, spesielt proksimalt, vaggende gange og pseudohypertrofi av leggene. Blodprøver viser kromosommønster 46,XX. Kan hun ha Duchenne muskeldystrofi selv om hun er jente?

Dystrofinopatiene omfatter Duchenne muskeldystrofi, Becker muskeldystrofi og DMD-assosiert dilatert kardiomyopati, og skyldes feil som rammer DMD-genet. Dette genet er lokalisert til X-kromosomet, og arvegangen ved dystrofinopatiene er X-bundet.

Jenter/kvinner med 46,XX kromosommønster og en DMD-genfeil, i motsetning til gutter/menn med 46,XY kromsommønster, er som hovedregel uaffiserte eller mildt affiserte fordi de har én intakt kopi av DMDgenet.

Duchenne muskeldystrofi har vært påvist hos en håndfull jenter i Norge. Ingen kopier av DMD-genet fungerer normalt hos disse jentene, noe som kan ha ulike molekylære årsaker. Det er med andre ord teoretisk mulig at en jente kan ha Duchenne muskeldystrofi.

1 2 3 4

Genetisk testing viser at jenta har en genfeil i den ene av sine to kopier av DMD-genet. Det blir også gjort analyse av X-kromosom inaktiveringsmønsteret hennes som er helt skjevt (100:0). Hun uttrykker («bruker») altså bare det ene DMD-genet sitt og ikke det andre.

Er det dette skjeve inaktiveringsmønsteret som forklarer at hun har Duchenne muskeldystrofi?

Ja, det skjeve X-kromosominaktiveringsmønster sammen med DMD-genfeilen forklarer at hun har sykdommen. Den ene DMD-genkopien inneholder en feil, mens den intakte kopien er inaktivert. Hun har dermed ingen kopier av DMD-genet som fungerer normalt.

Forklarer DMD-genfeilen X-inaktiveringsmønsteret?

DMD-genfeilen forklarer ikke hennes skjeve X-kromosom-inaktiveringsmønster. En del av den videre genetiske utredningen blir å forsøke å avklare årsaken til skjevheten. Det kan for eksempel tenkes at hun er bærer av en alvorlig X-bundet tilstand i tillegg. En slik bærertilstand vil også kunne potensielt ha konsekvenser for slektninger.

En gutt har Duchenne muskeldystrofi og kromosommønster 46,XY. Genfeilen i DMD-genet er påvist hos ham. Mor er testet for bærerskap og den aktuelle genfeilen er ikke påvist i hennes blodprøve.

Hvorfor er det likevel aktuelt å tilby mor målrettet fosterdiagnostikk (for eksempel morkakeprøve) for genfeilen i et nytt svangerskap?

I familier der flere personer har Duchenne muskeldystrofi er mor til en affisert gutt obligat bærer av genfeilen. I denne familien er DMD-genfeilen mest sannsynlig ny-oppstått hos gutten.

Men mor kan også ha en gonademosaikk-tilstand, dvs. ha noen kjønnsceller med og noen uten den aktuelle DMD-genfeilen. Genfeilen kan være til stede i en cellelinje begrenset til gonadene og dermed ikke påvisbar i mors blod. En gonademosaikk-tilstand innebærer økt sannsynlighet for gjentagelse i et nytt svangerskap.

Gjennomsnittlig sannsynlighet for en gonademosaikk tilstand hos mødre med kun en sønn med en DMD-genfeil og ellers negativ aktuell familieanamnese er inntil 15-20%.

En gutt og hans onkel på morssiden har begge Duchenne muskeldystrofi. Den kliniske diagnosen er bekreftet hos begge med muskelbiopsi (dystrofinkvantitering og immunohistokjemi). Muskelbiopsiene ble utført grunnet negativt funn ved analyse av DMD-genet i blod for begge for flere år siden.

Kan gentesting brukes til å utelukke en dystrofinopati (f.eks. Duchenne muskeldystrofi?)

Sensitivitet varierer ved genetiske analyser. Gentester vil derfor ofte ikke kunne utelukke mistanke om en diagnose.

(85 – 95 %). Derfor er det som regel ikke nødvendig med muskelbiopsi i utredningen ved mistanke om Duchenne muskeldystrofi i dag.

En kvinne har en bror og en sønn med Duchenne muskeldystrofi. Hun ønsker fosterdiagnostikk (morkakeprøve) i et eventuelt nytt svangerskap med et guttefoster. Familiens DMD-genfeil har ikke kunnet påvises hos de affiserte. Er det mulig å tilby henne målrettet fosterdiagnostikk for muskelsykdommen?

Gitt at de biologiske slektskapsforholdene og diagnosen er korrekte, er kvinnen obligat bærer av en (foreløpig ukjent) DMD-genfeil. Sannsynlighet for gjentagelse i hvert nytt svangerskap er 25%.

Det utvikles stadig nye analysemetoder og det er mulig at det er aktuelt med andre analyser av DMD-genet enn dem som er utført tidligere. Behandlende lege kan vurdere å gjenta analyse av DMD-genet for sønnen. På rekvisisjonen for gentesting bør legen oppgi når og evt. hvor tidligere gentesting er gjort, samt sentrale kliniske- og laboratorieopplysninger, og be om at DMD-genet undersøkes særskilt.

Foreldrene skal få tilbud om henvisning til genetisk veiledning helst før et nytt svangerskap. Det kan vurderes om det er mulig å tilby genstrengsanalyse (linkage analysis) av DMD-genet i et nytt svangerskap selv om familiens DMD-genfeil forblir ukjent etter ny runde med testing.

Bedre LiS-utdanning – hva kan vi gjøre selv?

Norske barneleger utdannes på avdelinger i hele Norge. Utdanning er en av de viktigste oppgavene i spesialisthelsetjenesten og det finnes en rekke krav som må oppfylles for at avdelingen skal kunne kalle seg utdanningsvirksomhet. Det er også mye den enkelte LiS kan gjøre selv og man har også et selvstendig ansvar for egen læring.

Tekst: Thea Vinge, LIS Barneavdelingen Levanger og styremedlem i FUBU

Mange aktører i sving

Det er rundt 350 leger i spesialisering i barnesykdommer (1). Spesialistforskriften fra Helse- og omsorgsdepartementet pålegger sykehusavdelingene å tilrettelegge for utdanning av LiS.

Hver utdanningsvirksomhet skal ha et utdanningsutvalg med en utdanningsansvarlig overlege og en LiS-representant. Helsedirektoratet har utarbeidet en oversikt over læringsmål og anbefalte læringsaktiviteter, og felles kompetansemål for LiS (2). Spesialitetskomitéen for barnesykdommer vurderer kvaliteten på utdanningen, gjennomfører tilsyn og rapporterer funn og råd om endringer tilbake til Helsedirektoratet (3). Det er altså mange aktører som har ansvar for at LiSutdanningen skal være bra og bli bedre.

Tilbakemelding lønner seg!

Den enkelte LiS kan bidra mye til å bedre utdanningen – gjennom flere forskjellige kanaler. Det er enkelt og lett tilgjengelig å gi tilbakemelding til Barnelegeforeningen om utdanningsforholdene ved arbeidsplassen, for eksempel gjennom FUBUs årlige spørreundersøkelse.

Tilbakemelding fra hver enkelt LiS er helt nødvendig for å forbedre utdanningen. Den enkleste måten å gjøre det på er å svare på FUBUs nasjonale spørreundersøkelse. Den har siden 2022 kartlagt svakheter og forskjeller ved de ulike utdanningsvirksomhetene og kåret den avdelingen med best resultater. Resultatene deles med styret i Barnelegeforeningen, og presenteres på årlige møter med utdanningsansvarlige overleger på Vårmøtet og Pediaterdagene, brukes i dialog med avdelingsoverleger og til å planlegge tilsyn fra Spesialistkomitéen. Undersøkelsen har blant annet avdekket at mange utdanningsvirksomheter har hatt for lite undervisning og veiledning og at fordypningsdager brukes til daglig drift. Krav om fordypningstid er nedfelt i tariffavtalen vår, og resultatene om fordypningsdager har blitt brukt i dialog med Yngre legers forening (YLF) for å jobbe videre med dette.

Sist, men ikke minst – man kan engasjere seg i pediatriutdanningen gjennom ulike verv og arbeidsutvalg.

Kvalitetsforbedringsprosjekt kan brukes for å bedre utdanningen vår Kvalitetsforbedringsprosjekt er, enn så lenge, en obligatorisk del av LiS-utdanningen. Dette er beskrevet i felles kompetansemål FKM-LM-42, hvor det står at legen skal « (...) kunne anvende forbedringskunnskap til å forbedre klinisk praksis, pasientforløp og/eller administrative arbeidsprosesser på egen arbeidsplass» (4).

Flere ideer kan bli til prosjekter for å bedre LiS-utdanningen. Man kan innføre fadderordning, for eksempel med utgangspunkt i oppskriften til prosjektoppgaven til medisinstudenter ved Universitetet i Oslo (5). Man kan forbedre opplæringsrutiner for nye LiS, for eksempel ved å lage en mal for hva opplæring skal inneholde, eller et skriftlig dokument med informasjon til nye ansatte. Man kan innføre intern prosedyreøving eller LiS-kollokvie til spesifikke tidspunkt. Man kan også vurdere hvordan fordypningsdagene brukes og hvordan læringsutbyttet er, og i dialog med avdelingsledelsen innføre studiedager hjemmefra, eller man kan finne et prosjekt basert på ting man opplever at mangler på sin avdeling. Dermed får man som LiS mulighet til å selv endre på ting en ikke er fornøyd med på sin arbeidsplass.

Bli med!

Både faglandsrådsmøtet, fagstyret, spesialitetskomitéen, kvalitetsutvalget, nasjonale kurs og lokale utdanningsutvalg skal ha LiS-representanter. Disse representantskapene rullerer med jevne mellomrom. Derfor er det flere muligheter for LiS å engasjere seg i forskjellige verv og utvalg.

FUBU er Barnelegeforeningens eget fagutvalg for LiS. Akkurat nå søker vi et nytt styremedlem. Har du lyst til å forbedre LiS-utdanningen, og har du kanskje egne idéer til hvordan vi kan gjøre dette? Da håper vi at du svarer på kontaktannonsen vår i dette nummeret av Paidos.

Referanser: Se Paidos.n

HJELP TIL Å BEHANDLE ANFALL FORBUNDET MED LGS, DS OG TSC

LGS,Refusjon DS og TSC: EPIDYOLEX®finansieres avsykehus(H-resept) ogerinnførtav Beslutningsforum.2,11

EPIDYOLEX® er en tilleggsbehandling av anfall forbundet med LGS, DS og TSC.1–10

EPIDYOLEX® – betydelig og vedvarende reduksjon av anfall forbundet med LGS, DS og TSC.#1–8

EPIDYOLEX® kan forbedre pasienters ikke-anfallsrelaterte utfall, som kognisjon, atferd og kommunikasjon, slik det er rapportert av omsorgspersoner†7

EPIDYOLEX® tolereres generelt godt, med en konsistent tolerabilitetsprofil. Bivirkninger oppstår vanligvis tidlig i behandlingen og har vært forbigående og konsistente i alle LGS-, DS- og TSC-studier.‡1–6

EPIDYOLEX® er indisert til bruk som adjuvant behandling av anfall i forbindelse med LGS eller DS, gitt sammen med klobazam*, hos pasienter som er 2 år og eldre. Epidyolex® er indisert til bruk som adjuvant behandling av anfall i forbindelse med TSC hos pasienter som er 2 år og eldre.2

* Klobazam er for tiden ikke markedsført i Norge. # EPIDYOLEX® demonstrerte klinisk signifikante reduksjoner i LGS-, DS- og TSC-assosierte anfall vs. placebo i kliniske studier, samt reduksjon i alvorlighetsgrad av anfall fra baseline.2,5 † Ikke-anfallsrelaterte utfall ble evaluert ved hjelp av den globale undersøkelsen BECOME.7 ‡ De vanligste bivirkningene assosiert med EPIDYOLEX® er nedsatt appetitt, somnolens, oppkast, pyreksi, diaré og utmattelse. For mer detaljert sikkerhetsinformasjon, se preparatomtalen.2 DS, Dravet syndrom; LGS, Lennox-Gastaut syndrom; TSC, tuberøs sklerosekompleks. Referanser: 1. Thiele EA, et al. JAMA Neurol. 2021;78(3):285–292. 2. Epidyolex® Summary of Product Characteristics. Godkjent: mai 2023. 3. Patel AD, etal.Epilepsia 2021;62(9):2228–2239. 4. Scheffer IE, et al.Epilepsia . 2021;62(10):2505–2517. 5. Privitera M, etal.Epilepsia 2021;62:1130–1140. 6. Cohen JM, etal.Epilepsia . 2021;62:2218–2227. 7. Berg A, et al. Epilepsy Research. 2023;107280:0920–1211. 8. Thiele EA, et al. Epilepsia. 2021;62(9):2228–2239. 9. Marchese F, et al. SN Compr Clin Med. 2021;3:2167–2179. 10. Raga S, et al. Epileptic Disord. 2021;23(1):40–52 11. https://nyemetoder.no/metoder/cannabidiol-epidyolex (Dato for tilgang: 02/2024)

Dato for utarbeidelse: juli 2024. NO-EPX-2400013. Epidyolex «Cannabidiol» mikstur

Reseptgruppe: A Indikasjoner: Brukes som tilleggsbehandling, sammen med klobazam, mot anfall forbundet med Lennox-Gastaut syndrom (LGS) eller Dravet syndrom (DS) hos pasienter ≥ 2 år. Tilleggsbehandling mot anfall forbundet med tuberøs sklerose-kompleks (TSC) hos pasienter ≥2 år.

Dosering: Behandling skal initieres og følges opp av lege med erfaring i behandling av epilepsi. Doseøkninger til mer enn 10 mg/kg/dag må gjøres basert på nytte og risiko og i samsvar med den fullstendige overvåkingsplanen. LGS og DS: Anbefalt startdose: 2,5 mg/kg to ganger daglig (5 mg/kg/dag) i 1 uke. Vedlikeholdsdose: 5 mg/kg to ganger daglig (10 mg/kg/dag). Maksimaldose: 10 mg/kg to ganger daglig (20 mg/kg/dag). TSC: Anbefalt startdose: 2,5 mg/kg to ganger daglig (5 mg/kg/dag) i 1 uke. Vedlikeholdsdose: 5 mg/kg to ganger daglig (10 mg/kg/dag). Maksimaldose: 12,5 mg/kg to ganger daglig (25 mg/kg/dag). Seponering: Dosen skal reduseres gradvis. 10 % reduksjon per dag i 10 dager er undersøkt, men langsommere eller raskere nedtitrering kan være nødvendig. Glemt dose: Ved én eller flere glemte doser, skal disse ikke kompenseres for. Dosering gjenopptas ihht. behandlingsplan. Ved glemte doser i mer enn 7 dager skal det opptitreres til terapeutisk dose. Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Forsiktighet utvises med moderat eller alvorlig nedsatt leverfunksjon (Child-Pugh B el. C) og lavere startdose, vedlikeholdsdose og maks. dose anbefales. Se SPC for doseringsanbefalinger. Nedsatt nyrefunksjon: Ingen erfaring ved terminal nyresykdom. Ikke kjent om cannabidiol kan fjernes ved dialyse. Barn: LGS og DS: Ikke relevant for barn < 6 måneder. Sikkerhet og effekt hos barn ≥ 6 måneder til < 2 år er ikke fastslått. TSC: Ikke relevant for barn < 1 måned. Sikkerhet og effekt hos barn ≥ 1 måned til < 2 år er ikke fastslått. Eldre: Ikke fastslått om personer > 55 år har annen effekt enn yngre. Startdose bør være i nedre doseområde pga. høyere forekomst av nedsatt lever-, nyre- eller hjertefunksjon og samtidig sykdom eller annen legemiddelbehandling. Annet: Behov for dosejusteringer av cannabidiol eller samtidig antiepileptika bør evalueres med tanke på interaksjoner. Administrering: Til oral bruk. Mat kan øke konsentrasjonen og dosene må derfor tas konsekvent enten med eller uten mat, med lik sammensetning, også under ketogen diett. Kontraindikasjoner: Overfølsomhet overfor noen av innholdsstoffene Transaminaser > 3xULN og bilirubin > 2xULN. Forsiktighetsregler: Hepatocellulær skade: Kan gi doserelatert økning av levertransaminaser, vanligvis i løpet av de første 2 mnd., men er sett opptil 18 mnd. etter behandlingsstart, særlig ved bruk av valproat. Klobazam kan også øke

levertransaminaser. Dosejustering eller seponering av valproat eller dosejustering av klobazam skal vurderes. Økte transaminasenivåer på > 3xULN sammen med bilirubin > 2xULN uten alternativ forklaring, er en viktig prediktor på alvorlig leverskade og behandling må evalueres. Se SPC for informasjon om overvåkning av leverfunksjonen. Ved kliniske tegn eller symptomer på nedsatt leverfunksjon, skal serumtransaminaser og total bilirubin måles umiddelbart, og behandlingen avbrytes eller seponeres. Cannabidiol skal seponeres hos alle som får transaminaser > 3xULN og bilirubin > 2xULN, samt ved vedvarende forhøyning på > 5xULN. Somnolens og sedasjon: Kan forekomme, vanligvis tidlig i behandlingen og kan forsvinne ved fortsatt behandling. Høyere forekomst ved samtidig bruk av klobazam. Kan potenseres av andre CNS-dempende midler, inkl. alkohol. Økt anfallsfrekvens: Kan forekomme, noe som kan kreve dosejustering av cannabidiol og/eller samtidig antiepileptika, eller seponering av cannabidiol ved negativt nytte/risikoforhold. Suicidal atferd og selvmordstanker: Er sett ved bruk av antiepileptika. Pasienter bør overvåkes for tegn på suicidal atferd og selvmordstanker, og hensiktsmessig behandling vurderes. Pasienter/omsorgspersoner bør søke hjelp ved tegn på suicidal atferd og selvmordstanker. Vekttap: Kan forårsake vekttap eller redusert vektøkning, noe som kan gi redusert høydevekst. Sjekkes regelmessig. Inneholder etanol og benzylalkohol: Henholdsvis 79 mg/ml etanol og 0,0003 mg/ml benzylalkohol. Inneholder sesamolje: Kan i sjeldne tilfeller gi alvorlige allergiske reaksjoner. Interaksjoner: Dosejustering kan bli nødvendig ved samtidig bruk av CYP3A4- eller CYP2C19-induktorer, UGT-hemmere og antiepileptika. Epidyolex kan også påvirke andre legemidler, inkludert CYP-, UGT- og P-gp-substrater. Bivirkninger: Svært vanlige: Nedsatt appetitt, diaré, oppkast, fatigue, feber, somnolens Vanlige: Kvalme, utslett, pneumoni, urinveisinfeksjon, økte leverenzymer, hoste, letargi, krampeanfall, aggresjon, irritabilitet, vekttap. Se felleskatalogtekst eller preparatomtale (SPC) for mer informasjon. Innehaver av markedsføringstillatelsen: Jazz Pharmaceuticals Ireland Ltd., For mer informasjon kontakt Jazz Pharmaceuticals: medinfo-int@jazzpharma.com Pakninger og priser 10.07.2023: 100 ml (1 × 100 ml flaske): kr. 15544,90 (priser og ev. refusjon oppdateres hver 14. dag). Refusjon: H-resept: N03A X24 Cannabidiol Refusjonsberettiget bruk: Der det er utarbeidet nasjonale handlingsprogrammer/nasjonal faglig retningslinje og/eller anbefalinger fra RHF/LIS spesialistgruppe skal rekvirering gjøres i tråd med disse. Vilkår 216: Refusjon ytes kun etter resept fra sykehuslege eller avtalespesialist. Dato for utforming: Juli 2023

Engasjert og livsglad fagutvalg søker to likesinnede

To plasser ledige – kanskje er en av dem din?

Fagutvalg for barn og ungdom (FUBU) søker nye medlemmer! Vi er en engasjert og trivelig gjeng som ønsker oss to LIS-er å dele hverdagen med – faglig og sosialt.

Hvem er vi?

Vi er ikke kravstore, men vi brenner for å gjøre hverdagen til LIS i pediatri litt bedre. Vi møtes digitalt omtrent 8–10 kvelder i året (ofte iført joggebukse og med kaffe i hånda), og jobber noen få timer i måneden med ulike prosjekter og innspill.

Vi sees også fysisk på Vårmøtet og Pediaterdagene – og ja, styreverv i FUBU er et godt argument for å få bli med dit.

Hvem er du?

Du er en nysgjerrig, initiativrik og samarbeidsvillig LIS som har lyst til å påvirke hvordan vi har det som barneleger. Du trenger ikke være erfaren, bare motivert. Vi håper du kan bli med oss i to år – for kontinuitetens skyld og fordi vi blir glade i folk.

Hva får du?

- Mulighet til å bli kjent med barneleger over hele landet

- Innsikt i og påvirkning på foreningsarbeidet og LIS-utdanningen

- En plass rundt bordet (ofte digitalt, men like fullt viktig!)

- God stemning og faglig felleskap

Frister dette? Lurer du på noe? Send en melding til en av oss i styret – vi biter ikke.

Les mer om oss her: www.legeforeningen.no/.../norsk.../Om-oss/fubuNBF/

Geografisk spredning

Tusen takk for innsatsen!

FUBU takker av tre stødige og engasjerte styremedlemmer

Det er med både takknemlighet og et lite snev av vemod at vi nå takker av tre uvurderlige medlemmer i FUBU-styret.

Farhan har vært en klippe i arbeidet vårt. Med sitt brede engasjement – alt fra nasjonal undervisning, spørreundersøkelsen og EAP, til internasjonale kontakter – har han vært en faglig og organisatorisk kraft som alltid stiller opp. Alltid med oversikt, innsikt og glimt i øyet.

Ingvild har vært vår trofaste bidragsyter med både orden og overskudd – fra artikler i Paidos, kontakt med Hdir, til logistikk rundt FUBU-gensere (ja, vi ble varme – både i hjertet og på kroppen). Hun har også vært en trygg og pålitelig ressurs i arbeidet med spørreundersøkelsen og der det ellers har trengtes.

Olav har satt POCUS på kartet – og på programmet! Med sin spesialinteresse for ultralyd har han initiert og organisert flere kurs som har gitt mange barneleger en ny verktøykasse. I tillegg har han vært en stødig bidragsyter i styrets øvrige arbeid, ikke minst med spørreundersøkelsen.

Vi i FUBU er stolte og takknemlige for alt dere har bidratt med – og enda mer for måten dere har gjort det på. Med dere i styret har vi lært mye, ledd mye, og fått til mer.

Tusen takk for innsatsen, Farhan, Ingvild og Olav! Vi heier på dere videre – og håper vi sees igjen, både faglig og sosialt.

Takker

– The best Vårmøte ever?

Nytt fra Veilederne

Nytt fra Veilederne – nå med Teamskanal og nye råd for håndtering av vanlige tilstander hos barn

Barnelegeforeningens veiledere i pediatri kom i første utgave i 2006. Siden da har de vært oppdatert og utvidet, på dugnad utført av barnelegene. Nå kommer veilederne med egen Teamskanal og omforente råd for vanlig forekommende tilstander hos barn (tidligere trippel P).

Tekst: Asborg Bjertnæs, overlege Barneavdelingen Lillehammer og Claus Klingenberg, overlege Barneavdelingen UNN og Professor Universitetet i Tromsø

Pediatri er et stort felt og veilederne er ikke ment som en lærebok. Målgruppen er alle leger som jobber med pediatri; leger i spesialisering, spesialister eller leger med interesse for fagfeltet. Kapitlene publiseres med mål om å være nyttige for den generelle pediateren. De skal ha oppdatert faglig innhold med referanser til gode oversiktsartikler. Innholdet skal være lettlest, gjerne i punktformat, ha faste overskrifter, samsvare med Kloke Valg-kampanjen og gjerne også doseringer i samsvar med Koble.info

Hvordan virker Veilederen?

Det er interessegruppene (IG) for de ulike fagområdene reviderer og utarbeider kapitlene, mens Kvalitetsutvalget (KU) koordinerer og drifter både Generell veileder, Akuttveilederen og Nyfødtveilederen. Det er et mål at forfatterne skal være fra flere avdelinger, både større og mindre, og at veilederne skal inneholde få kapitler som er eldre enn 4 år. Det jobbes derfor med en vedlikeholdsplan. Akkurat nå er det interessegruppene for kardiologi og nevrolo gi som arbeider med omfattende oppdateringer.

Bli med i Teamet!

redigere enklere, for eksempel at man etter avtale kan finne word-versjoner av kapitlene.

Felles dugnad med allmennlegene

Barnelegeforeningen har akkurat ferdigstilt et samarbeidsprosjekt med Norsk forening for allmennmedisin, tidligere kjent som «prosjekt trippel P». Her har vi utarbeidet felles råd for håndtering av plager hos barn som i de fleste tilfeller kan håndteres utenfor spesialisthelsetjenesten. I første runde er det utarbeidet skriv for magesmerter, obstipasjon, hodepine og ufrivillig vannlating. For hver av tilstandene er det utarbeidet et informasjonsskriv til fastlege, et eget til foresatte og et forslag til svarbrev på ikke-akseptert henvisning. For hodepine finnes i tillegg et informasjonsskriv til ungdommer. Skrivene ble lansert på Vårmøtet i Loen og blir tilgjengelige i Generell veileder, kapittel 19, innarbeidet Norsk elektronisk legehåndbok (NEL) og på helsenorge.no

Tilbakemeldinger tas i mot med takk!

For å kommunisere bedre rundt dette arbeidet er det opprettet en Teamskanal under OUSHF-X-Barneleger i Norge, der alle barneleger i Norge kan være medlemmer. Denne heter “Info fra Kvalitetsutvalget-NBF”. Her vil vi publisere en oppdatert liste over nye og reviderte kapitler. Vi jobber også med en mal for kapitlene. Dette for å lette arbeidet for forfatterne. Videre diskuteres det løsninger for hvordan man kan

Vi håper at både Teamskanalen og Trippel-P blir lett tilgjengelige og gode verktøy i arbeidshverdagen. Gi oss gjerne tilbakemeldinger på hvordan disse fungerer! Kommentarer, innspill og endringsforslag kan sendes til veiledere@barnelegeforeningen.no

Mvh Claus (redaktør), Asborg (assisterende redaktør) og Siri (redaksjonsassistent).

Jobb i Leger Uten Grenser – noe for deg?

Siden 1971 har Leger Uten Grenser gitt medisinsk hjelp i humanitære kriser. Vi har rundt 68.000 ansatte og prosjekter i over 70 land. Over 80 prosent av kollegaene våre er lokalt ansatte, mens resten er rekruttert fra land over hele verden, deriblant Norge. Rundt 50 prosent av de ansatte har medisinsk bakgrunn, men vi trenger også folk som jobber med forsyning, logistikk, bygg- og anlegg, HR og finans med mer. Her kan du lese om to av våre ansatte med ulik bakgrunn som begge har jobbet i grensebyen Renk i Sør-Sudan, hvor Leger Uten Grenser gir helsehjelp til mennesker som har flyktet fra krigen i Sudan.

Ane Maren Rambjør Supply Chain

I september 2024 reiste jeg til SørSudan. Der skulle jeg jobbe som leder for supply-teamet i Leger Uten Grenser sitt prosjekt i Renk. Det er en grenseby helt nord landet, nærmest omringet av Sudan. Siden 2023 har over én million mennesker flyktet fra krigen i Sudan og krysset grensen til Sør-Sudan – en stor andel av dem via Renk.

I desember kom krigen nærmere grensen, og i løpet av én uke kom over 200 skadde til sykehuset. Vi hadde knapt plass til pasientene som kom til vanlig, og vi hadde kun én lokal kirurg som hadde kalenderen full av keisersnitt da antallet skadde og syke økte dramatisk.

De første dagene føltes det hele nesten håpløst. Vi hadde hverken senger eller husly til alle. Pasientene lå ute på området foran sykehuset, og vi hadde ikke medisinsk utstyr til å dekke behovene. Men innen den første uken var omme, hadde vi fått fraktet inn både senger, telt og medisinsk utstyr fra hovedlageret vårt i hovedstaden

Juba – og ikke minst kirurger. Vi fikk også støtte fra de andre prosjektene Leger Uten Grenser har i Sør-Sudan, som sendte både ansatte og utstyr til vårt prosjekt. Med flere kirurger og kollegaer på plass, samt nødvendig utstyr, fikk vi satt opp telt, senger og operasjonssal, og dermed kunne vi gi pasientene den behandlingen de trengte.

Det var helt fantastisk å overvære stå-på-viljen til våre lokalt ansatte, samarbeidet som oppsto i krisen, kreativiteten i måten vi løste utfordringene på, og viljen til å hjelpe. Dette er mennesker som selv har følt krigen på kroppen og opplevd den på nært hold, likevel var det ingen tvil om at de skulle være der for å hjelpe.

Line K. Bjartan Barnelege

I vinter jobbet jeg som barnelege på sykehuset i Renk i Sør-Sudan. En dag møtte jeg en ny pasient som umiddelbart traff meg midt i hjertet. Gutten var bare skinn og bein, han lå helt stille i sengen og det eneste som

avslørte at han var i live, var de store redde øynene som beveget seg sakte, sakte rundt i rommet.

«Hassan» var to år og veide 4,4 kilo, bare litt mer enn et gjennomsnittlig nyfødt barn i Norge. Gutten var redd og gråt, og moren hans fortalte meg historien deres. Frem til for tre måneder siden, da de ble tvunget på flukt, hadde Hassan vært en sunn og aktiv gutt som likte å leke med ball.

Da jeg spurte henne hva som hadde skjedd de siste månedene, fikk jeg det samme svaret om og om igjen: «Ingen mat, ingen mat, ingen mat» mens tårene presset på. Moren hadde så dårlig samvittighet da hun så ned på gutten sin, som nå bare var et skall av seg selv.

Jeg visste ikke om vi kom til å klare å redde «Hassan», men oppmuntret likevel moren hver dag – mødre er kanskje den viktigste faktoren for at alvorlig syke barn skal bli friske. Hun gjorde en fantastisk innsats og fulgte opplegget vårt med opptrapping av spesialtilpasset diett. Og «Hassan» gikk ikke bare opp i vekt – han fikk tilbake språket, bevegelsene og viljen.

Den dagen jeg kom inn og så ham sitte oppreist i sengen og spise selv, måtte jeg gå meg en runde rundt sykehuset for å ta inn den utrolige lettelsen og lykken jeg kjente på.

Leger Uten Grenser har kontinuerlig behov for folk med både medisinsk og ikkemedisinsk bakgrunn. Kan det være deg? For mer informasjon om de ulike rollene, scan QR-koden eller gå til www.legerutengrenser.no/jobb-for-oss

Vindu mot verden

Menneskerettigheter og kvinners lidelse i krig og krise

I legeforeningens menneskerettighetsutvalg vil vi øke forståelsen for sammenhengen mellom helse og menneskerettigheter. Utvalget består av 6 leger og 1 statsviter fra ulike spesialiteter der jeg deltar som barnelege. Vi jobber for å fremme forståelse for alles rett til grunnleggende helsetjenester, med spesiell vekt på sårbare grupper.

Tekst: Torkil Benterud, overlege Ahus og representant i Legeforeningens Menneskerettighetsutvalg

Menneskerettigheter kan komme i konflikt

Det finnes mange typer menneskerettigheter, men med noe ulik vekting. Bevegelsesfrihet en menneskerettighet, men inngrep i denne rettigheten regnes som akseptabel dersom denne kommer i konflikt med allmenn trafikkflyt.

Et annet eksempel på ulike rettigheter som kan komme i direkte konflikt med hverandre kan være fødsler uten assistanse av kyndig helsepersonell. Det regnes som en rettighet for enhver gravid kvinne å kunne føde hvor hun vil. På den annen side har det nyfødte barnet fulle menneskerettigheter, inkludert rett til områdets høyest mulige helsestandard. Det er åpenbart at hvis en livløs nyfødt som kommer til verden uten kyndig helsehjelp fører dette til et brudd på hens menneskerettigheter i forhold til helse. Derimot er de såkalte absolutte menneskerettighetene rettigheter man ikke kan gjøre inngrep i. Dette gjelder for eksempel forbudet mot tortur og umenneskelig eller nedverdigende behandling.

Globale kriser truer menneskerettighetene

Dessverre har flere globale hendelser de siste årene ført til at flere mennesker har opplevd grove rettighetsbrudd.

Mer enn 700 millioner mennesker led av sult i 2023. Dette er en kraftig økning siden før koronaepidemien. Ekstrem tørke, flere konflikter og flere år med ettervirkninger av pandemi

har ført til høy arbeidsledighet, økonomisk ustabilitet og høye matvarepriser globalt. Ukrainakrigen har ført til en betydelig nedgang av kornproduksjon og forsinkelser i forsyningskjeden og forverret en allerede katastrofal situasjon, særlig i afrikanske land.

Der barn lider, lider ofte jentene enda mer

Når krig og krise rammer utsettes utallige mennesker for alvorlige menneskerettighetsbrudd, men blant de unge er det ofte jentene som lider mest. Allerede eksisterende kjønnsforskjeller i både samfunnsstruktur og tilgang til ressurser i fattige land gjør unge jenter ekstra sårbare i tider med konflikter og nød. På landsbygda i Jemen gikk bare halvparten av jentene på skolen før borgerkrigen som pågår nå, i motsetning til de aller fleste guttene. I familier som hadde begrenset med økonomiske ressurser foretrakk man å sende sønnene på skolen fremfor døtrene. Når et allerede suboptimalt skolesystem blir enda mer fragmentert, vil disse kjønnsforskjellene tilta og andelen analfabeter blant jenter vil øke betraktelig. Under krig og kriser vil behovet for å ha færre munner å mette øke tendensen til å gifte bort de unge døtrene i svært ung alder.

I samfunn med en svak stat baserer strukturene seg på at storfamilien passer på. Hvis disse familiene mer eller mindre går i oppløsning i krigsområder er barna og særlig jentene utsatt

for voldtekt og seksuelle overgrep. For å overleve presses mange inn i prostitusjon og kriminalitet. Fenomenet er ikke nytt; historien viser gang på gang hvordan kvinner betaler en høy pris i slike situasjoner.

Sosial kontroll og usynlige strukturer

I mange utviklingsland er kvinner generelt under større sosial kontroll enn menn. Kontrollen er ofte sterkest i samfunn med dypt rotfestede kjønnsroller og patriarkalske holdninger. Det paradoksale er at det ofte er kvinnene selv som opprettholder disse usynlige strukturene. Dette var tydelig da jeg oppholdt meg på landsbygda i Sudan som medisinstudent. Der var det relativt hyppig med kvinnelig omskjæring, en svært brutal praksis. NGOen (Non Governmental Organization) jeg var der med forsøkte å overbevise den lokale befolkningen at dette var en tradisjon som var skadelig og ikke burde gjennomføres. Det var imidlertid vanskeligst å overbevise de eldre kvinnene om dette, da de da var redde for at de små jentene i fremtiden kunne bli sett på som urene og måtte lide for at de hadde handlet i tråd med tradisjon og beskyttelse.

Patriarkalske lover og praksiser

I Somaliland opplevde jeg hvordan patriarkalske lover direkte påvirker kvinners og barns helse. Et barn kan ikke bli operert uten at faren eller familiens mannlige overhode har gitt sitt samtykke til operasjonen. Dette gjelder selv ved akutte

tilfeller. Kulturell praksis innebærer at menn har den endelige autoriteten, selv når det gjelder medisinske avgjørelser som berører deres barns liv og helse. Kvinners meninger og ønsker blir ofte satt til side.

Rettssystemers kjønnsdiskriminering

I noen land er rettssystemet utformet slik at kvinners utsagn har mindre verdi enn menns. For eksempel har vitneutsagn fra to kvinner samme verdi som utsagnet fra én mann. Denne diskrimineringen i rettssystemet er en tydelig indikasjon på de strukturelle hindringene kvinner møter i deres kamp for likestilling og rettferdighet. Dette er et alvorlig brudd på menneskerettighetene og et eksempel kjønnsdiskriminering som fortsatt eksisterer i enkelte land.

Personlig er jeg optimist - og tror at på lang sikt vil ting bli bedre. Det faktum at det i dag globalt er en noe bedre kjønnsfordeling også i mindre utviklede land gir håp for fremtiden. Jeg tror det er svært viktig at man har tett kontakt med ulike religiøse ledere og vektlegger korrekt informasjon fra de uoffisielle lederne i ulike kvinnenettverk. På den måten kan vi stoppe tradisjoner som er direkte helseskadelige – og bedre kvinnenes situasjon.

Skolebarn i Jemen på vei hjem fra skolen

ERNÆRINGSBEHOVET VOKSER MED BARNET

Aminosyrebasert ernæring med unike alderstilpassede løsninger for kostbehandling ved kumelkallergi og multimatvareallergi

Neocate LCP fra 0-12 mnd.

Neocate Spoon tilskudd fra 6 mnd., konsistens for skje

Neocate Junior fra 1 år, tre gode smaker for bedre compliance1

innhold, nytt design

DOI: 10.1111/apa.17472

ISSUE HIGHLIGHTS

PROTECTION OF CHILDREN ' S RIGHTS DURING ISRAEL GAZA CONFLICT

The European Academy of Paediatrics has adopted a statement on protecting children's rights in the ongoing Israel Gaza conflict.1 It has also listed 10 demands and the first one urges Israel and Gaza to work towards an immediate and lasting ceasefire to protect children and ensure access to humanitarian aid. The body represents 53 national paediatric associations across the World Health Organisation European Region and 14 European paediatric subspecialty associations.

https://onlinelibr ary.wiley.com/doi/full/10.1111/apa.17400

NOT ATTENDING PRESCHOOL WAS LINKED TO PROBLEMS WITH PEER RELATIONSHIPS

Children who did not attend preschool had higher levels of peer relationship problems than those who did attend, according to a cross-sectional study by Fabian et al. 2 The study focused on parental reports on 9395 children aged 3–5 years in Uppsala County, Sweden, from 2013 to 2017. Children with parents born outside Sweden, or lower educational levels, also had higher odds of peer relationship problems and overall difficulties. The authors concluded that targeted efforts are needed to encourage preschool attendance.

https://onlinelibr ary.wiley.com/doi/full/10.1111/apa.17367

BEING BORN VERY PRETERM AFFECTED ROMANTIC AND SEXUAL RELATIONSHIPS IN ADULTHOOD

Adults born very preterm (VPT), or with a very low birthweight (VLBW), were less likely to be in a romantic relationship, married, cohabiting or have had sex than term-born peers.3 These findings come from a meta-analysis by Mendonça et al., which comprised 1606 VPT or

VLBW adults and 1659 term-born controls. Males born VPT or VLBW, and those with neurosensory impairment, were least likely to have romantic relationships. The authors concluded that a lack of intimate relationships may affect the quality of life, socioeconomic status and health of adults born VPT or VLBW.

https://onlinelibr ary.wiley.com/doi/full/10.1111/apa.17397

URINARY TRACT INFECTIONS NOT DETECTED WITH URINE DIPSTICKS

A recent paper by Lasry et al. assessed how many urinary tract infections (UTI) would be missed if clinicians followed American guidelines that urine cultures are only needed if febrile infants up to 2 months have positive dipstick results. The study found a nonnegligible rate of infants with normal dipsticks and UTIs, including urosepsis, vesicoureteral reflux and renal scarring.4 They suggested obtaining urine culture for such infants, regardless of the dipstick results. Shaikh comments on the results of this issue, including the ramifications of requiring pyuria to diagnose UTIs.5

https://onlinelibr ary.wiley.com/doi/full/10.1111/apa.17278

BLOOD PRESSURE LEVELS WERE LINKED TO DUCTAL CLOSURE AND COGNITIVE OUTCOMES IN TWO SEPARATE STUDIES

Infants born very preterm, with pharmacological or spontaneous early ductal closure, had higher blood pressure before their closure than infants whose ductus remained open.6 The finding comes from a randomised, double-blind trial on prophylactic intravenous paracetamol by Ukkonen et al. Mean blood pressure during the 8 h preceding closure significantly predicted ductal closure. Another study, by Piazza et al., found that mean ambulatory blood pressure and systolic hypertension were associated with poorer cognitive outcomes in 18-year-olds. This was irrespective of preterm or term birth and had a particular impact on general intelligence and visual memory.7

https://onlinelibr ary.wiley.com/doi/full/10.1111/apa.17384

Figures: istockphoto

Highlights from Acta paediatrica

DOI: 10.1111/apa.17568

ISSUE HIGHLIGHTS

PLAYING OUTDOORS MAY PROTECT TODDLERS FROM WEIGHT PROBLEMS IN LATER CHILDHOOD

Children who play outdoors during their preschool years may have a lower risk of developing obesity in later childhood. That was a key finding from a Japanese study by Tsuge et al., which focused on children born during 2 weeks in January and July 2001.1 Details of outdoor play habits were collected using a parental survey when the children were 2.5 years of age. The authors reported that those who had played outdoors at that age had 15% lower odds of being overweight or obese at 7 years of age, after adjusting for other influencing factors. Hellenius comments on the findings. 2

CENTRALISING EXTREMELY PRETERM BIRTHS LOWER POSTNATAL MORTALITY

Gadsbøll et al. report that centralising extremely preterm births at regional centres in Sweden, which has been recommended since 2014, contributed to a lower 1-year mortality rate in 2014–2016 than 2004–2007.3 The difference may have been due to a decrease in deaths before 24 h when infants were born in regional centres. The authors concluded that the results strongly support the importance of centralised births and the universal use of antenatal steroids on the outcomes of extremely preterm infants.

MARKERS OF INFANT CONSCIOUSNESS

Demonstrating infant consciousness remains challenging, as children of this age cannot report on their experiences. Many behavioural and neural markers of consciousness that do not rely on language have been validated in adults, but they cannot be confidently translated to infancy. Frohlich and Bayne reviewed the most promising markers for early consciousness.4 The

authors propose a cluster-based approach, in which a consensus of evidence across many markers can point towards the same developmental period. They state that this could produce convincing arguments for the presence of consciousness.

LOW- CARBOHYDRATE VERSUS THE MEDITERRANEAN DIET FOR YOUTHS WITH TYPE 1 DIABETES

A 6-month randomised trial assigned 40 youths with type 1 diabetes to either a low-carbohydrate or a Mediterranean diet. 5 Both diets improved glycaemic outcomes, without increasing hypoglycaemia or cardiovascular risk factors. Levran et al. concluded that the low-carbohydrate diet was comparable to the Mediterranean diet in terms of efficacy, safety and feasibility. Meanwhile, Di Sessa et al. looked at resistance and glucose metabolism in children with juvenile idiopathic arthritis and found abnormalities in overweight or obese children with that condition.6

DIFFERENCES IN INCIDENCE OF PRIMARY CILIARY DYSKINESIA ACROSS DIVERSE COMMUNITIES

Primary ciliary dyskinesia (PCD) is a rare autosomalrecessive disorder, which typically presents with a chronic wet cough, rhinosinusitis, recurrent otitis media and neonatal respiratory distress. It is also known as Kartagener 's syndrome when it is combined with situs inversus. The ciliary dysfunction was discovered by the Swede Björn Afzelius (Science 1976).7 Stoliariv et al. found that the incidence of PCD in the Negev region of Southern Israel was significantly higher in the Bedouin-Muslim community, which had a higher rate of consanguineous marriages, than in the Jewish community (1:8271 vs. 1:66 666).8 However, the clinical characteristics of PCD did not differ between the two cohorts, despite the difference in incidence rates.

FIGURE 1 Karlén M

FIGURES 2–4 istockphoto

FIGURE 5 Afzelius BA/Thorax

Highlights from Acta paediatrica

BARNOBESITAS

ISSUE HIGHLIGHTS MAY 2025

Anna Käll, Hugo Lagercrantz

Corresponding author: Anna Käll

Acta Paediatrica, Solna, Sweden

E-mail: anna.kall@actapaediatrica.se

The new classification of obesity will just complicate assessments in paediatric clinics

A new classification of obesity was proposed in January 2025 by a Commission convened by The Lancet. An editorial by Annika Janson points out that the new criteria are likely to complicate work in paediatric clinics, who currently use body mass index (BMI) charts that are easy to use and explain. These are still appropriate for children, because they cannot build a lot of muscle and a high BMI almost always means a high proportion of body fat. Janson also states that many of the new criteria need to be defined, such as what is meant by movement restriction and abnormal liver tests. https://doi.org/10.1111/apa.70005

Treatment trajectories of children

referred to a national centre for

gender incongruence

Nyquist et al explored the treatment trajectories of 1258 children and adolescents under the age of 18 who were referred to the Norwegian national centre for gender incongruence from 2000-2020. The mean age at referral was 14.4 years and 68.4% had been assigned female gender at birth. Gender-affirming hormonal treatment (GAHT) was initiated in 62.2%. Puberty suppressants were given to 10.7% and were more common in those assigned male gender at birth. There was a high continuation rate from puberty suppressants to GAHT. Eighteen people who were assigned female gender at birth de-transitioned after testosterone treatment. The mortality rate was 0.9% by the end of 2023. https://doi.org/10.1111/apa.17530

The awakening of the newborn human infant and the emergence of consciousness

A mini-review by Hugo Lagercrantz describes how the gradual development of human consciousness starts in the womb at about 24 weeks of gestation. Before that stage, the nerves from the primary soma-

tosensory, visual and auditory areas are not yet connected with the most probable site of consciousness in the cerebral cortex. When newborn infants wake up at birth, they seem to be aware of their body and their mothers’ facial expressions, voice and smell. Other important milestones occur at five months of age, when infants seem to be conscious about what they are seeing, and at nine months when they become more sociable. https://doi.org/10.1111/apa.70031

Is indocyanine green clearance the perfect liver test?

Determination of indocyanine green (ICG) clearance with pulse spectrophotometry offers a non-invasive measure of liver function. Ficerai-Garland et al assessed the association between ICG clearance and liver function in children with liver disease. They concluded that ICG may aid decision-making in paediatric liver disease, together with other biochemical measures, imaging and clinical presentation. However, the authors state that larger studies are needed to assess the usefulness of ICG in children with acute liver failure. Henrik Arnell comments on the findings. https://doi.org/10.1111/apa.17518 https://doi.org/10.1111/apa.17585

Low-grade intraventricular haemorrhage in extremely preterm infants did not impact neurodevelopment

Broström et al compared what impact low-grade intraventricular haemorrhage (IVH) had on children born extremely preterm (EPT), from 2004 to 2007, by comparing them with EPT controls without IVH.6 The neonates with IVH were sicker than the controls, but they did not have significantly smaller brain volumes or worse neurodevelopmental outcomes at 10 and 12 years of age. https://doi.org/10.1111/ apa.17517

Figures 1, 5: istockphoto, 2, 3; cropped, original by mattiaskarlen.com, 4: Ficerai-Garland et al via biorender.com

Lisdeksamfetamin 10 mg/ml mikstur

Nytt ADHD-preparat i miksturform

Silarosa gir muligheten for persontilpasset behandling som kan sikre stabil symptomkontroll og kan muliggjøre god etterlevelse for barn ≥6 år med hyperkinetiske forstyrrelser (ADHD) når respons på tidligere metylfenidatbehandling ikke anses som klinisk tilstrekkelig.1 Legemiddelmyndighetene vurderer det som positivt med flere tilgjengelige formuleringer for barn og ungdom.2

Utforsk mer på silarosa.no

Referanser

1. Silarosa SPC avsnitt 4.1

2. https://www.dmp.no/globalassets/documents/offentlig-finansiering-og-pris/metodevurderinger/l/lisarol_adhd_2024.pdf

Silarosa «FrostPharma». Sentralt virkende sympatomimetikum. ATC-nr.: N06B A12. MIKSTUR, oppløsning 10 mg/ml: 1 ml oppløsning inneh.: Lisdeksamfetmindimesilat 10 mg tilsv. deksamfetamin 2,95 mg, natriummetyl- og natriumpropylparahydroksybenzoat (E 219 og E 217), natriumdihydrogenfosfatdihydrat, dinatriumhydrogenfosfatdihydrat, propylenglykol, sakkarinnatrium, saltsyre/natriumhydroksid (til pH-justering), renset vann. Indikasjoner: Som del av omfattende behandlingsprogram hos barn ≥6 år med hyperkinetiske forstyrrelser (ADHD) når respons på tidligere metylfenidatbehandling ikke anses som klinisk tilstrekkelig. Dosering: Behandlingen skal initieres under tilsyn av en egnet spesialist innen atferdsforstyrrelser hos barn/ungdom. Barn: Doseringen bør individualiseres mht. terapeutisk behov og respons. Nøye dosetitrering er nødvendig ved oppstart. Startdosen er 30 mg 1 gang daglig om morgenen, ev. 20 mg 1 gang daglig om morgenen dersom lavere startdoser er egnet. Dosen kan økes med 10 eller 20 mg ca. 1 gang i uken. Gis i laveste effektive dose. Maks. anbefalt dose er 70 mg/døgn. Høyere doser er ikke undersøkt. Behandlingen må avbrytes hvis symptomene ikke bedres etter dosejustering over 1 måned. Ved paradoksal forverring av symptomene eller andre uholdbare bivirkninger, bør doseringen reduseres eller avbrytes. Voksne: Hos ungdom med vedvarende symptomer i voksen alder og som har vist klar nytte av behandlingen, kan det være hensiktsmessig å fortsette behandlingen inn i voksen alder. Administrering: Tas om morgenen. Ettermiddagsdoser bør unngås pga. fare for søvnløshet. Til oral bruk. Tas med eller uten mat. En gradert oral sprøyte og en flaskeadapter med trykkfeste følger med produktet, for instruksjoner se pakningsvedlegget . Kontraindikasjoner: Overfølsomhet for innholdsstoffene eller sympatomimetiske aminer. Samtidig bruk av MAO-hemmere eller <14 dager etter slik behandling (kan medføre hypertensiv krise). Hypertyreose eller tyreotoksikose. Urotilstander. Symptomatisk kardiovaskulær sykdom. Fremskreden arteriosklerose. Moderat til alvorlig hypertensjon. Glaukom. Forsiktighetsregler: Kardiovaskulære bivirkninger: Kardiomyopati: Kardiomyopati er sett ved kronisk amfetaminbruk, og ved bruk av lisdeksamfetamindimesilat. Plutselig død: Plutselig død er sett hos barn og ungdom som tar sentralstimulerende legemidler, inkl. hos de med strukturelle hjertefeil eller andre alvorlige hjerteproblemer. Selv om alvorlige hjerteproblemer alene innebærer en økt risiko for plutselig død, bør stimulerende legemidler vanligvis ikke brukes til barn eller ungdom med kjente alvorlige strukturelle hjertefeil, kardiomyopati, alvorlige hjerterytmeforstyrrelser eller andre alvorlige hjerteproblemer som kan gi økt følsomhet for sympatomimetiske effekter av stimulerende legemidler. Langtids vekstpåvirkning (høyde og vekt): Stimulerende legemidler er forbundet med forsinket vektøkning og redusert høydevekst. Pakninger og priser: 100 ml (glassflaske) kr 1016,30. Reseptgruppe A. Refusjon: Blå resept: Hyperkinetisk forstyrrelse (ADHD) hos barn og ungdom (fra 6 til og med 17 år) som del av et behandlingsopplegg når respons på tidligere metylfenidatbehandling ikke anses som klinisk tilstrekkelig. Sist endret: 15.01.2025. Basert på SPC godkjent av SLV/EMA: 03.01.2025. Se Felleskatalogen for fullstendig tekst. Ved spørsmål, rapportering av bivirkninger eller reklamasjoner – kontakt regulatory@frostpharma.com