Paraplyen nr. 2-2024

paraplyen

nr. 2 · 2024 · tidsskrift for hordaland og sogn og fjordane legeforeninger

Legene må prioriteres

LEDER

Legelivet

Jeg møter flere slitne leger nå enn da jeg startet opp legelivet for snart 40 år siden.

SIDE 3

OVERLEGEN

Når går alarmen i Helse Bergen?

Konsekvensene av den pressede situasjonen begynner å bli synlige.

SIDE 6

YNGRE LEGER

Med fasit i hånden

Dersom man fortsatt ønsker et sterkt offentlig helsevesen, så må noe gjøres, og det raskt.

SIDE 10

• Føflekksjekk og helkroppsfotografering

• Botox for hyperhidrose, vi kan søke om refusjon

• Ingen ventetid for vurdering akne og Isotretinoin

• Erfarne hudleger

Kort ventetid

Tlf: 900 67 300 Ingen henvisning

Eli Synnøve Lilleskog

Emilia Hugdahl

LEDER

Legelivet

Det

Grethe Fosse

grethe.fosse@modalen.kommune.no

er vår og snart en helt nødvendig og fortjent sommerferie.

Leger er samvittighetsfulle arbeidstakere med stor arbeidskapasitet. Dette har alltid imponert og inspirert meg. Flere studier de senere årene viser at økende arbeidstid og arbeidsbelastning er bekymringsfullt og risikabelt for både leger og pasienter. Jeg møter dessverre flere slitne leger nå enn jeg gjorde da jeg startet opp legelivet for snart 40 år siden. Tretti års legeforskning viser at den jevne økningen i tilfredshet blant legene har stagnert de siste ti årene og nå ser ut til å være på vei nedover1.

Strukturelle endringer i helsevesenet og endringer i samfunnet påvirker arbeidshverdagen vår, og medfører endringer i arbeidets tid, mengde og innhold. Økte krav til produksjon, dokumentasjon og rapportering blant sykehusleger og fastleger med flere behandlingsmuligheter og konsultasjoner er et faktum. Det mangler strukturelle grep for å redusere denne arbeidsmengden.

Leger rapporterer om mindre mulighet for påvirkning av egen arbeidshverdag, mindre mulighet for faglig påvirkning og styring. Stadig flere sykehusleger har problemer med å se for seg sin arbeidsfremtid i sykehuset2. Mine kolleger ute i kommunen ser dette annerledes nå og kommunen rekrutterer bedre av denne grunn. Kombinert med økende privatisering er dette svært bekymringsfullt for sykehussektoren. Det offentlige helsevesen bærer både forskning, utdanning og den tyngste byrden av medisinsk behandling. Samtidig lekker det personell til helprivate aktører. Burde ikke helprivate helseaktører på en eller annen måte betalt for alt kompetent personell

de «stjeler» fra det offentlige? Burde de ikke ha en plikt til å følge opp pasientene de behandler med kontroller, sykemeldinger og resepter? Burde de ikke selv belastes for komplikasjoner som oppstår?

Jeg mener ja. Hvis dette hadde vært tilfellet i det helprivate helsevesen, så tror jeg det offentlige helsevesen ville sett annerledes ut. Rapporter om legelivet ville kanskje ikke vært fullt så bekymringsfulle. Og sist, men ikke minst – vi ville hatt enda mer fornøyde pasienter!

KILDER:

1. Tretti års legeforskning | Tidsskriftet Michael (michaeljournal.no)

2. https://www.legeforeningen.no/om-oss/publikasjoner/rapporter/ den-norske-legeforening-medlemsundersokelse-2023/

DET

OFFENTLIGE HELSEVESEN BÆRER BÅDE FORSKNING, UTDANNING OG DEN TYNGSTE BYRDEN AV MEDISINSK BEHANDLING.

Støttekollegaordningen

Hordaland legeforening – kollegial støttegruppe:

Stein Nilsen (Leder)

Allmennmedisinsk forskningsenhet, Bergen

Tlf. privat: 934 99 553

E-post: nilsen.stein@gmail.com

Kristian Jansen

Bergen kommune

Tlf. privat: 945 01 822

E-post: jansen.kristian@gmail.com

Jelena Vlku-Danjec

Sletten Allmennpraksis, Bergen

Tlf. privat: 967 36 936

E-post: jdanjec@yahoo.com

Elisabeth Tangen Haug

Kronstad DPS, Bergen

Tlf. privat: 996 03 503

E-post: elisabeth.tangen.haug@helse-bergen.no

Lars Onsrud

Kronstad DPS

Tlf. privat: 917 28 580

E-post: l.onsrud@online.no

Sogn og Fjordane legeforening – kollegial støttegruppe:

Thomas Vingen Vedeld (Leder)

Stad kommune

Tlf. privat: 970 04 492

E-post: thomas.vingen.vedeld@stad.kommune.no

Jan Ove Tryti

Sogndal kommune

Tlf. privat: 917 73 798

E-post: jan.ove.tryti@sogndal.kommune.no

Kristin Susanne Mundal Røde Kors Haugland Rehabiliteringssenter

Tlf. privat: 957 88 892

E-post: mundalkristin@hotmail.com

Kjell-Arne Nordgård Legegruppa SMS – Sunnfjord medisinske senter

Tlf. privat: 414 59 620 E-post: kjell80@gmail.com

Du står fritt til å ta kontakt med støttekolleger i andre fylker enn der hvor du selv bor eller jobber.

paraplyen

tidsskrift for hordaland og sogn og fjordane legeforeninger

Paraplyen

Ansvarlig redaktør: Audun Brendbekken audun.brendbekken@ gmail.com

Nr. 2 · 2024 — 34. årgang

Hordaland Legeforening

Leder: Grethe Fosse Legenes hus, Kalfarveien

37, 5022 Bergen

Tlf: 905 50 127

post@hordalandlegeforening.no

Sogn og Fjordane Legeforening

Leder: Jan Ove Tryti jan.ove.tryti@sogndal. kommune.no

Forsidebilde: Freepik.com

Grafisk produksjon og annonsesalg: Apriil Media AS annonse@apriil.no

REDAKTØR

Audun Brendbekken audun.brendbekken@gmail.com

Et vannskille i helsevesenet?

Den nye helseministeren har et stort lerret å bleke, og han bør begynne med å sikre fagfolkene.

I denne utgaven av Paraplyen kan du lese om både Legeforeningens medlemsundersøkelse i regi av Rambøll, og svar fra legene i Helse Bergen sin årlige Forbedringsundersøkelse. Funnene bør få varsellampene til å blinke både nasjonalt og lokalt ifølge våre skribenter.

Når nesten halvparten (43 %) av leger er usikre på egen fremtid i sykehuset1, kan det offentlige helsevesen sies å stå i et veiskille. Samtidig har vi fått en ny helseminister som har møtt uheldig oppmerksomhet rundt private helseforsikringer med erklæring om at «så burde den beste helseforsikringen være velferdsstaten»2. Helseminister Vestre overtar en rykende fersk Nasjonal helse-og samhandlingsplan 2024–2027 som staker ut veien videre for «vår felles helsetjeneste»3. I Sogn og Fjordane-spalten finner du flere betraktninger rundt denne stortingsmeldingen.

Den nye helseministeren har allerede fastslått, som sin forgjenger statsråd Kjerkol, at vi ikke kan gjøre alt vi ønsker i helsevesenet2. Endret demografi og reduserte inntekter vil gjøre det enda vanskeligere å betjene alle helsebehov i fremtiden. Prioriteringer vil presse seg frem i større grad. Ingvill Kjerkol løftet en viktig debatt om prioriteringer, som blant annet denne våren har ført til tre rapporter fra ekspertgruppene for prioritering: åpenhet, tilgang og perspektiv4. Det blir derfor spennende å se hvilken vei Vestre og regjeringen tar med den påfølgende stortingsmeldingen om prioritering. Det er nemlig ikke populært å snakke om fordeling av helsetjenester. En ny prioriteringsmelding kan bidra til mer debatt om helseprioriteringer, og øke forståelsen for helseprioriteringer i befolkningen på generelt

grunnlag. Skal man lykkes med prioriteringer fremfor effektivisering i helsevesenet, altså å velge de viktigste tilbudene fremfor at alle løper fortere, så må det være mulig for politikere å prioritere uten alltid å rase på meningsmålingene. Dette forutsetter forståelse, både blant folket og i mediene, for at prioritering skjer hele tiden og er nødvendig.

Mange har kalt helsevesenet for gullet i velferdsstaten. Bærebjelken i helsevesenet er fagfolk som møter pasienter daglig. De forestående prioriteringer må sikre at disse blir i jobben. Bare slik kan velferdsstaten være den beste helseforsikringen. Jeg ønsker Vestre lykke til med arbeidet, han har en stor og viktig oppgave foran seg.

Audun Brendbekken har vært innleid konsulent til ekspertgruppen om åpenhet, hvor han har gjort et litteratursøk om kunnskap om prioriteringer i befolkningen.

KILDER:

1. Rambøll, 2023: Den norske legeforening medlemsundersøkelse 2023

2. Vestre J.C. i Grønli, H (programleder). (2024, 23. april) Politisk kvarter (Radioprogram): https://radio.nrk.no/serie/politisk-kvarter/ NREP01008124

3. Meld. St. 9 (2023-2024): Vår felles helsetjeneste

4. Frich, J. Tre nye rapporter om prioritering. Tidsskr Nor Legeforen 2024 Vol.144. doi: 10.4045/tidsskr.24.0097

Når går alarmen i Helse Bergen?

Legeforeningens medlemsundersøkelse 2023 oppsummert kort. Noen tanker attpå.

Bjørn Husebø

Vara foretakstillitsvalgt OF Helse Bergen, sitter i DNLF/OFs forhandlingsutvalg i Helse Bergen bjornlhusebo@gmail.com

19. mars ble resultatene av Legeforeningens spørreundersøkelse, blant medlemmer i et ansettelsesforhold, offentliggjort. Medlemsundersøkelsen, utført av Rambøll, har tidligere vært gjennomført i 2018 og 2021. Denne siste undersøkelsen ble gjennomført høsten 2023.

MENINGSFULLT FELLESSKAP

Undersøkelsen hadde svarprosent på 38 %. 9614 medlemmer deltok, herunder 988 fra kommune, 1842 fra stat og regionalt foretak, 6103 fra helseforetak og 556 fra privat virksomhet. 1000 respondenter var fra Hordaland, herunder 589 fra Helse Bergen, som for øvrig har over 1500 ansatte leger.

Generelt rapporteres det høyest score på inkludering, engasjement og kollegastøtte. De fleste opplever jobben som meningsfull og det ser ut til å eksistere både fellesskapsfølelse og åpenhetskultur.

MANGLENDE MEDBESTEMMELSE

På den annen side scores det lavt på medbestemmelse og fremtidsutsikter. Autonomi rapporteres markant lavere enn hva en ser ellers i norsk arbeidsliv. Rambøll viser her til tidligere sammenlignbare undersøkelser fra de siste tre årene, i hovedsak fra kunnskapsmedarbeidere.

Forventningene til fremtiden ser ut til å være labre både på egne vegne og på vegne av pasientene. For stor arbeidsbelastning, høyt arbeidspress, negativt stress som medfører ubehag, og rapportert liten innflytelse på virksomhetens utvikling, er blant faktorene som bidrar.

SVARENE FRA

MEDLEMSUNDERSØKELSEN ER ET UTTRYKK FOR SITUASJONEN

VI SOM LEGER OG TILLITSVALGTE

SER I SYKE HUSENE.

SVIKT I SYKEHUSENE?

Deler av analysen ser kun på svar fra sykehusleger (n=6390). Spesielt her ser man en negativ utvikling siden 2018 når det gjelder pasientfokus, engasjement, og fremtidsutsikter.

Sett på tvers av ansettelsesforhold gir ansatte i privat virksomhet, inkludert ideelle virksomheter, mest positive svar på alle variabler. Kommunalt ansatte leger rapporterer dernest også svar over snittet. Noe under snittet ligger ansatte i stat og regionalt foretak, mens tydelig mest negative svar rapporteres fra legene i helseforetakene. Generelt rapporterer leger i vakt lavere score enn leger uten vakt.

Høyt arbeidspress, lønn, fleksibilitet, og autonomi er de fire hyppigste årsakene til ikke å ville forbli i jobben. Hele 46% svarer at de ikke ønsker eller vet om de blir værende i stillingen om to år.

EN GYLDEN ANLEDNING

Svarene fra medlemsundersøkelsen er et uttrykk for situasjonen vi som leger og tillitsvalgte ser i sykehusene. Konsekvensene av den pressede situasjonen begynner å bli synlige: På Sørlandet Sykehus sto 80 av 500 overlegestillinger ledige i oktober 2023. Svikten i rekruttering og stabilisering til legestillinger har lenge vært et kjent problem på mindre sykehus og i enkelte deler av landet. Nå begynner det å bli et markant problem. Svikten brer om seg også ved de større sykehusene, selv på universitetssykehusene i Oslo og Bergen.

Legeforeningen besitter et pseudonymisert materiale fra Spekter som viser at det er rett i underkant av 2000 leger som var registrert med arbeid i 2022, men som ikke lengre er å finne i oversikten over leger som arbeider i helseforetakene. Disse legene har ikke nådd pensjonsalder og de har ikke begynt i et annet helseforetak.

I år er det hovedoppgjør, det forhandles både på tekst og økonomi i helseforetakene. Det er en gylden anledning for arbeidsgiver til å komme på banen med godt synlige tiltak for å stimulere leger til å bli.

KILDER:

https://www.legeforeningen.no/om-oss/publikasjoner/rapporter/ den-norske-legeforening-medlemsundersokelse-2023/ https://www.vg.no/nyheter/i/0QeE9A/5000-leger-i-undersoekelseusikre-paa-fremtiden-i-yrket

https://www.nrk.no/nordland/ny-rapport-viser-etterslep-pa-vedlikeholdi-sykehusene-pa-110-milliarder-kroner-1.16668726

https://www.nrk.no/mr/legeforeiningane-i-more-og-romsdalhar-trekt-seg-fra-arbeidet-med-helseplattforma-1.16828346

https://www.nrk.no/sorlandet/sorlandet-sykehus-mangler-80overleger--gjor-tiltak-1.16591575

Vi hjelper menn med sterilisering eller trang forhud. Ingen ventetid.

Utføres av Dr. Per Odland fanamedisinske.no

VIL DU BLI MENTOR FOR LEGESTUDENTER

VED UNIVERSITETET I BERGEN?

Mentorordningen er toårig der studenter på 2. og 3. studieår skal møte i faste grupper 4 ganger pr år. Du får honorar for møtene. Vi tilbyr fagseminarer og et godt faglig fellesskap. Vi ønsker leger i alle aldre (også pensjonister) og fra alle spesialiteter.

Vi gleder oss til å få deg med i mentorkorpset!

For påmelding eller mer info, ta kontakt med: Inger Marie Fosse, inger.marie.sandsmark.fosse@helse-bergen.no Kirsti Nordstrand, kirsti.nordstrand@uib.no eller Grethe Fosse, grethe.fosse@modalen.kommune.no

Tillitsvalgtsamling i NAMF

På historiske Losby gods tok lokalrepresentantene i NAMF en faglig fot i bakken, før man kastet loss mot en videre styrking av arbeidsmedisin og bedriftshelsetjenesten.

Katrine Havre NAMF kfha71@gmail.com

De to første dagene i februar inviterte styret i Norsk Arbeidsmedisinsk Forening (NAMF) til samling for lokaltillitsvalgte, vara og gjester. Ærverdige Losby Gods på Finstadjordet skapte en flott ramme rundt oppholdet. De om lag 25 deltagerne fikk relevant faglig påfyll i hyggelig sosialt samvær.

ARBEIDSMEDISINEREN

I FOKUS

Styret, ved leder Laila M. Torp, innledet med å informere om styrets arbeid og åpnet for innspill til satsingsområdene fra de tillitsvalgte. Evaluering av Legeforeningens bærekraftprosjekt «Yrkesforeningsstruktur og potensielle endringer» ble så gjennomgått og diskutert.

Gruppearbeid med plenumsgjennomgang, hvor tillitsvalgtrollen var tema, skapte mange spennende diskusjoner. Fokus var hvordan man kan synliggjøre arbeidsmedisinerens kompetanse og betydning, særlig med tanke på legers arbeidsmiljø, melding av arbeidsrelaterte helseplager, og lokalforeningsarbeid. Tanker om arbeidsmedisinerens rolle når helsepersonell «flykter» fra de offentlige sykehusene fikk også luftet seg.

HANDLINGSROM I LOVVERKET

Den andre dagen holdt representanter fra Arbeidstilsynet innlegg. Vi hadde gode samtaler om hvordan Arbeidstilsynet har fulgt opp forskriftsendringene fra 2023, spesielt med vekt på kvalitetssystem og legens rolle. Innlegget «Tiltak for en mer målrettet BHT» skapte godt engasjement i gruppen. Risikovurderinger, tydeliggjøring av regelverket, tilsyn, handlingsplaner og veiledning er stikkord herfra.

Representanter fra LO og NHO deltok også med innsiktsrike foredrag: «Hvordan jobbe med å synliggjøre arbeidsmedisinerens handlingsrom slik det kommer frem i lover og forskrifter som regulerer bedriftshelsetjenesten?» . Begge parter hadde reflekterte synspunkter på problemstilling. Å skape etterspørsel etter lovpålagte leveranser fra bedriftshelsetjenesten, samt utvikling av bestillerkompetanse til bedriftshelsetjenesten, ble løftet fram som viktige innsatsområder.

Elin Watts, leder av Spesialistkomiteen, holdt også et fint innlegg om status og utfordringer i Spesialistløpet for Arbeidsmedisin.

Frokost, lunsj og middag ble servert i nydelige omgivelser med historisk sus. Losby Gods ble bygget i 1850, var da 1000 kvm stort og fungerte som et jaktslott hvor eierne kunne invitere til rekreasjon og representasjon for hovedstadens elite. Gjennom tidene har konger, adelsmenn og storkarer diskutert politikk og forretninger her- disse dagene var det vi som var hovedpersoner.

Takk til styret for en god samling!

Tid for nettverking. Foto: Katrine Havre.

OSLO – STAVANGER – BERGEN – HAUGESUND – PORSGRUNN

Fertilitetsklinikk i Bergen sentrum.

Siden 2006 har klinikkene våre hjulpet tusenvis av IVF-pasienter med drømmen om å få barn. Både single og par som ønsker fertilitetsbehandling får hjelp på vår klinikk i Bergen sentrum. Nå får single kvinner og kvinner i parforhold muligheten til å fryse egg på klinikken i Bergen. Kontakt Dr. Kirsten Øvergaard Hope eller Dr. Ørjan L. Vermeer på vår klinikk i Bergen for mer informasjon.

Ny behandling: Eggfrys Du finner oss på Helsenett

Si hallo til Team Bergen i Kong Oscars gate :-)

✓ Samarbeider med fastleger til fertilitetspasientens beste.

✓ Tilbyr de samme behandlingsmetodene i alle avdelingene.

www.klinikkhausken.no

✓ Viser regelmessig til de beste resultatene i Norge.

Med fasit i hånden

Hvorfor vil ikke sykehusleger stå i jobben lenger?

Helse Bergen bør kunne finne svarene i Forbedringsundersøkelsen.

Magnus Lund-Røer

Foretakstillitsvalgt YLF Helse Bergen, LIS3 onkologi magnus.lund.roer@gmail.com

I lys av Rambøll sin undersøkelse om legers arbeidsvilkår, er det også interessant at man i Helse Bergen akkurat har fått resultatene av den årlige Forbedringsundersøkelsen.

HVORFOR SØKER LEGER UT AV SYKEHUSET?

Forbedringsundersøkelsen er en nasjonal undersøkelse for helsepersonell i offentlige sykehus som ser på arbeidsmiljø, pasientsikkerhet, og HMS. Undersøkelsen har ingen spørsmål om egen fremtid på sykehuset. Ved å se på svarene kan man likevel trekke noen linjer om mulige årsaker til hvorfor mange revurderer å jobbe i det offentlige helsevesenet, slik Rambøll fant. Forbedringsundersøkelsen kartlegger blant annet faktorer som engasjement, arbeidsforhold og fysisk arbeidsmiljø.

Jeg har sett nærmere på svarene til legegruppen på de ulike enhetene, selv om data også foreligger per enhet og for andre yrkesgrupper. Det er selvsagt variasjon i hvordan de ulike legegruppene opplever hverdagen sin, men det er også mange fellestrekk mellom enheter med høy og lav vaktbelastning.

Det er flott å se er at de aller fleste legegruppene scorer høyt på at arbeidsoppgavene er engasjerende, at samarbeid med andre enheter fungerer godt, og at det er et godt psykososialt miljø på jobb. Det er derimot urovekkende å lese hva leger svarer om arbeidsforhold, opplæring, og fysisk arbeidsmiljø.

VEILEDNING ER VIKTIG

Ved mange avdelinger oppgir over halvparten av legene seg helt eller delvis enig i at de opplever for

høyt arbeidspress, de er helt eller delvis uenig i at man har tilstrekkelige ressurser eller hjelpemidler for å gjøre jobben sin. Over halvparten av legene ved mange avdelinger er også helt eller delvis enig i at de ikke rekker lunsjpause. Dette er svært høye tall. Sammenliknet med resultatene de siste årene er dette økende for de aller fleste enheter. Dette er trist lesning. Funnene samsvarer nok godt med hvorfor så mange sykehusleger ikke er sikre på om de orker å stå i jobben i tiden fremover.

Forbedringsundersøkelsen ser også på hvorvidt man opplever at arbeidsplassen er et godt sted å jobbe, om man får utvikle seg gjennom jobben, får tilstrekkelig opplæring og veiledning, og mottar konstruktive tilbakemeldinger på eget arbeid. Også her ser vi en negativ utvikling over tid. På flere enheter oppgir mellom 20–40 % av legene at de ikke har tilstrekkelig tid til opplæring eller veiledning.

Ved flere enheter oppgir også mellom 20–40 % av legene at de ikke får konstruktive tilbakemeldinger på jobben de gjør. Opplæring, veiledning og konstruktive tilbakemeldinger er viktig i alle faser av arbeidslivet, men kanskje ekstra viktig er det hos leger i spesialisering. For å sikre pasientsikkerheten er det viktig at man tilstreber god opplæring. Veiledning og konstruktive tilbakemeldinger er prekært for å sikre LIS-leger progresjon og utdanning. Vi ser en rekrutteringssvikt ved flere enheter. Hvis vi ikke kan tilby nyansatte og nyutdannede leger opplæring, veiledning, og supervisjon, så vil rekrutterings- og bemanningssvikten bare forverre seg ytterligere.

ARBEIDSMILJØ PÅ AVVEIE

Det er i spørsmålene om fysisk arbeidsmiljø at legegruppene er mest enige på tvers av enhetene. 30–60 % av legene er delvis eller helt uenig i at Helse Bergen har et godt fysisk arbeidsmiljø. På de enhetene som har fått nye lokaler de siste årene, så er prosenten her lavere enn hos andre. Således har utviklingen tatt et skritt i riktig retning. Blant «ikke oppussede» enheter, så er det en gradvis forverring over de siste 5 årene. Over halvparten av legene som jobber der synes nå at de har et dårlig fysisk arbeidsmiljø. Trange og overfylte sykehus, manglende kontorplasser, og dårlige IKT-systemer er sannsynligvis bidragsgivende faktorer for et dårlig fysisk arbeidsmiljø.

Det tærer på å jobbe under alt for høyt arbeidspress, uten tid til å spise eller gå på do. Manglende konstruktive tilbakemeldinger, veiledning eller opplæring, og et dårlig fysisk arbeidsmiljø med manglende kontorplasser og dårlige IKT-løsninger, er forutsetninger som naturlig nok ikke mange orker å stå i over tid. Vi ser en bekymringsfull utvikling. At 46% av sykehusleger ifølge Rambøllundersøkelsen er usikre på om de blir værende i stillingen om to år, gjenspeiler de forholdene vi jobber under i dag. Funnene i Forbedringsundersøkelsen bør være en kraftig tankevekker for både sykehusledere og det politiske Norge. Dersom man fortsatt ønsker et sterkt offentlig helsevesen, så må noe gjøres, og det raskt.

Foto: benzoix, Freepik.

Pasienter som trenger

Skulder - albue - hå

Hofte - kne.

Legg - ankel - fot.

Avansert bruskkirur

Artrosebehandling

Kikkhullsbehandlin

Kort ventetid - G

Spesialist i ortopedisk kirurgi

Ari Bertz

Spesialist i ortopedisk kirurgi

Hjortur Brynjolfsson

Spesialist i ortopedisk kirurgi

Frode Vindenes

Kommende kurs fra HLF

Hordaland legeforening planlegger i høst to kurs som vil være svært aktuelle for flere av Paraplyens lesere.

Anne Laue

Leder Kurskomiteen anne.laue@alver.kommune.no

I tillegg til Rosendalskurset, som du kan lese om på neste side, vil HLF arrangere både høstkurs og Grunnkurs A i år. Program, påmeldingsskjema og mer informasjon om ACT og Grunnkurs A finner du på hjemmesiden til Hordaland legeforening. Du kan også lese mer om Grunnkurs A i Universitetslegens spalte på s. 29.

HØSTKURS I AKSEPT- OG FORPLIKTELSESTERAPI 14.-15. november 2024 arrangeres høstkurset, med fokus på en innføring i aksept- og forpliktelsesterapi (ACT: Acceptance and commitment therapy). Vi søker å få kurset godkjent som klinisk emnekurs med 15 timer.

Tanke- og følelsesmessig smerte er en uunngåelig del av livet, og utgjør som oftest normale psykologiske reaksjoner på hendelser.

Forsøk på å kontrollere eller unngå smertefulle opplevelser, tanker, eller følelser, kan medføre mer smerte. Ved å gi slipp på denne kontrollen kan en oppnå psykologisk fleksibilitet der en kan eksistere i nuet. Aksept handler om å kunne leve med og ikke motarbeide skremmende, sinte, angstfylte, eller triste tanker. Dette kan åpne for et mer meningsfylt liv, styrket av indre verdier og forpliktelse til handling.

ACT ble utviklet på 1980-tallet av psykologen Steven C. Hayes i Nevada, USA, og trekker på andre adferdsterapier som kognitiv terapi, mindfulness og en god dose filosofisk visdom. De senere årene har ACT blitt anvendt i USA, Storbritannia, Sverige, og

på norske smerteklinikker. Kjerneprosesser i ACT er: Aksept, kognitiv defusjon, nærvær, selvet som kontekst, verdier, og forpliktelse til handling.

Metoden egner seg også i allmennmedisin. ACT kan gi flere konkrete verktøy i den allmennmedisinske verktøykassen til møtet med pasienter som sliter med traumatiske erfaringer, smerter, angst, og depresjon.

Derfor er kurskomiteen glad for at vi har fått med oss Martin Skagseth som har lang erfaring med å praktisere og formidle prinsippene. Skagseth er idrettsfysiolog, har erfaring fra arbeidsrettet rehabilitering og har i de senere årene jobber på smerteklinikken som veileder i ACT. Han forsker hos NORCE og holder jevnlig foredrag og kurs i ACT for helsepersonell.

GRUNNKURS A: ALLMENNLEGEN OG FASTLEGEKONTORET

Sammen med gode krefter fra fagområdet for allmennmedisin, med Thomas Mildestvedt som primus motor, planlegger vi et grunnkurs A på Solstrand Hotell 18.-21. november 2024.

Kurset legger stor vekt på teambasert læring. Skjønne Solstrand gir god anledning til å diskutere seg frem til løsninger mens en spaserer i parken, ser utover vannet, sitte i sofakroker eller tar et varmt bad. Vi ønsker å lage et lokalt kurs slik at ALIS på Vestlandet har mulighet å bli kjent med hverandre og kan lage et uformelt nettverk til utveksling av erfaring og gjensidig støtte fremover i sine yrkesliv.

Rosendalskurset 2024: Den indre overflata

Velkommen til det populære Rosendalskurset, 11.–13. september 2024.

Solfrid Hellesøy Siqveland

Fastlege og spesialist i allmennmedisin solfridhs@gmail.com

Asha Sundaran Blåsternes Konstituert overlege i indremedisin

Dette er femte gang Hordaland Legeforening arrangerer Rosendalskurset. Temaet «Den indre overflata», er ei praktisk tilnærming i korleis ein kan nytte den biopsykososiale modell i møte med pasientar med fordøyelsesplager og andre plager som er forverra av stress. Kurset er tiltenkt allmennlegar, legar innen fysikalsk medisin og rehabilitering eller fordøyelsessjukdomar, samt andre spesialitetar.

EIN FOLKESJUKDOM

Den biopsykososiale modell grip inn i alle spesialitetar. Fleire grupper av legar vil difor finne kurset nyttig. Stress fører til forverring av dei fleste lidingar, både samansette lidingar og enkeltlidingar, som blodtrykk, astma, eksem og irritabel tarmsyndrom. Vi vil løfte fram den biopsykososiale modell som ein behandlingstilnærming. Vi vil at deltakarane skal kjenne at medisinsk uforklarte lidingar (MUPS), og inspirere dei til ein pragmatisk og heilskapleg tilnærming til desse pasientane. Vi ser at stress, fordøyelsesplager, og smerter utgjer ein folkesjukdom. Vi må auke vår kunnskap og få gode verktøy i møtet med dette. Det blir fokus på den indre overflata gjennom kurset, med fokus på fordøyelse og

Elisabeth Steinsvik PhD og LIS3 i fordøyelsessjukdomar

byr på faglige oppdateringer i naturskjønne omgivelser. Foto: Therese Strand Sæbøe.

Rosendalskurset

pust. Vi skal lære om pust, vagusnerva og korleis ein kan påverke hjerne-tarm-aksen ved hjelp av pusteteknikkar og livsstilstiltak. Vi vil referere til aktuell og relevant forsking på alle områder i kurset.

FRISK LUFT OG FAGLEG FORNYING

Eit mål med kurset er at legar skal møte samansette lidingar og MUPS med større sjølvtillit og med fleire verktøy enn dei hadde før kurset. Dette vil gjere kursdeltakarane i stand til å møte slike lidingar med auka profesjonalitet. Vi tar utgangspunkt i vanlege symptom hjå pasientane for å halde oss praksisnært. Erfaringsutveksling og gruppearbeid vil bidra til anskaffing av fleire verktøy til bruk i møte med eigen kvardag og kvardagen til pasientane. Slik vil deltakarane få fleire medisinske arbeidsmetodar og vil auke sin medisinske kompetanse. Vi tar sikte på å auke samhandling og kommunikasjon mellom spesialitetane på kurset, samt i relasjonen mellom lege, pasient, og pårørande.

Kurset tar tak i lidinga og problemet til pasienten etter subsidiaritetsprinsippet: Behandle flest pasientar på lågast mogeleg nivå i helsetenesta. Dette møter også målet om Kloke val og Bærekraft i helsetenesta. Vi arbeider med å få kurset godkjent for felles kompetansemål for indremedisin, samt fleire allmennmedisinske læringsmål.

Kurset har kursstad Riddersalen ved Baroniet Rosendal. Det blir lagt opp til fjelltur på dagen før kursstart, rusleoppgåver i Baronihagen og mykje frisk luft gjennom kurset! Det går hurtigbåt frå og til Strandkaiterminalen Bergen, og frå Flesland til Rosendal kai. Velkommen!

Påmelding: https://www.legeforeningen.no/ foreningsledd/lokal/hordaland/kurs-og-aktiviteter/ kurs-2024/rosendalskurset-11.-13.09.2024/

Alle foto: Therese Strand Sæbøe.

Kom på årsmøtet 5. juni på Legenes Hus!

HLF ønsker å diskutere veien videre for forvaltning av Legenes Hus. I tillegg kommer Stener Kvinnsland for å holde et spennende foredrag om helsetjenesten vår.

Audun Brendbekken audun.brendbekken@gmail.com

Tradisjonen tro avholder Hordaland Legeforening årsmøte på Legenes Hus den 5. juni 2024. Dørene åpnes kl. 16.30. Her blir det en matbit å ved ankomst samt en god anledning til å møte kollegaer i forhåpentligvis strålende junivær. Vi vil deretter få et foredrag fra Stener Kvinnsland kl. 18.00, før årsmøtet begynner kl. 19.00.

FOREDRAG AV STENER KVINNSLAND

Til årsmøtet 5. juni har Hordaland Legeforening gleden av å presentere Stener Kvinnsland som innleder med foredraget: «Helsetjenesten vår - er forventningene til kvalitet og bærekraft realistiske?». Kvinnsland har en lang yrkeskarriere bak seg som lege, professor, helseleder, og bedriftsleder. Han er utdannet lege ved Universitetet i Bergen, spesialist i onkologi og har vært professor både i Trondheim og Oslo. Han har vært styreleder i Kreftforeningen, generalsekretær for Union for International Cancer Control, og leder ved onkologisk avdeling på Haukeland Universitetssjukehus. I 2006 ble Kvinnsland direktør for Helse Bergen, og han ble senere kåret til årets helseleder i 2013. I en lang rekke av verv og erfaringer har Kvinnsland også ledet Koronakommisjonen fra 2020-2021.1

ARBEIDSGRUPPEN FOR LEGENES HUS

Styret i HLF satte seinhøstes 2023 ned en arbeidsgruppe som oppdrag «Legenes hus inn i fremti-

den». Bakgrunnen var ønske om å se på framtidig drift av huset, for å sikre selve bygget, økonomien og hensiktsmessige aktiviteter for HLF sine medlemmer.

Gruppen har bestått av Rune Bjørneklett (LVS og styremedlem HLF), Tord Moltumyr (tidligere styremedlem og kasserer HLF), Anne Kristine Jordal (tidligere styremedlem HLF), Bjarte Askeland (leder Det medisinske selskap), Bjørn Rosenberg (leder for Husstyret Legenes hus). Therese Sæbøe Strand, administrasjonskonsulent og ansatt i HLF, har støttet arbeidet.

Det har vært flere møter gjennom vinteren, der arbeidsgruppen underveis også har orientert styret i HLF skriftlig og muntlig. Underveis har diskusjonene til arbeidsgruppen hovedsaklig vært orientert rundt følgende punkter, som også vil kunne diskuteres på årsmøtet:

1) Hva er fordeler, ulemper og alternativ til videre eierskap til Legenes hus?

2) Hvordan gjøre huset mer attraktivt for medlemmer, foreningsledd og andre relevante aktiviteter for leger?

3) Hvilke muligheter foreligger med tanke på eventuelle rabattordninger eller andre fordeler for medlemmer?

4) Hva skal til for å sikre en bærekraftig økonomi, slik at huset kan bevares på forsvarlig måte?

5) Hvordan skal huset sikres nødvendig vedlikehold, og hvilke oppgraderingsbehov foreligger for å opprettholde husets attraktivitet som kurs- og selskapslokale?

6) Hvilke forbedringer kan gjøres i kurs-/konferansemarkedet mv. for å øke aktiviteten på hverdager samtidig som inntektene kan økes?

7) Hvilket potensial ser vi i dagens samarbeid med Søtt og Salt som hovedleietaker?

8) Hvilket potensial er det for inntektsøkning fra andre leietakere?

Arbeidsgruppen vil presentere sine foreløpige konklusjoner og ta i mot innspill fra medlemmer i HLF på årsmøtet. Vær velkommen til årsmøte!

KILDER:

1. https://no.wikipedia.org/wiki/Stener_Kvinnsland

SAKSLISTE ÅRSMØTET:

1. Åpning ved leder

2. Valg av møtedirigent

3. Valg av referenter

4. Godkjenning av innkalling og saksliste

5. Framlegging av Årsmelding 2023–2024 for Hordaland Legeforening

6. Regnskap for Hordaland Legeforening 2023

7. Til orientering: Regnskap 2023 for Legenes Hus

8. Budsjett for Hordaland Legeforening 2025

9. Orienteringssak – Legenes Hus 10 års vedlikeholdsplan

10. Forslag om ekstrakontingent Hordaland Legeforening 2025

Legenes Hus. Foto: Therese Sæbøe Strand.

SOGN OG FJORDANE

Tankar om Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024–2027

Som Legeforeningen, ynsker Sogn og Fjordane Legeforening ei sterk offentleg helseteneste. Målet bør vere at den offentlege helsetenesta er det soleklare førstevalet for alle.

Jan Ove Tryti

Leiar Sogn og Fjordane legeforening

Jan.Ove.Tryti@sogndal.kommune.no

Regjeringa sitt overordna mål om «en desentralisert helse- og omsorgstjeneste som yter gode, trygge og likeverdige tjenester i hele landet»1 er rett medisin for framtida og godt nytt for distrikta. Forsikringa om at fagfolka skal bruke tida og kompetansen sin på helsetenester, forsking og fagutvikling er godt nytt for legar og anna helsepersonell. Ambisjonane er høge, og kan virke fjerne frå dagens situasjon. Helse- og omsorgstenesta som ein attraktiv arbeidsstad med rask tilgang på tenester er dessverre ikkje realiteten i dag.

STREKK SEG FOR LANGT

Me som jobbar i kommunen merkar knappheit på fastlegeressursar og ei aukande arbeidsbelastning på legevakt. Manglande stabilitet i fastlegeordninga med mykje vikarar og lite kontinuitet reduserer pasienttryggleiken og aukar presset på spesialisthelsetenesta. Befolkninga sine krav og forventingar har endra seg. Til dømes har antal ambulanseoppdrag auka kraftig i heile landet frå 2011 til 2022, faktisk så mykje som 180 % i Østfold2. Helsepersonell gjer sannsynlegvis altfor mykje i frykt for å gjere feil. Me prioriterer, men det spørst om me prioriterer for mykje opp og sjeldan ned. Ofte kan «følgjefeil» oppstå etter ein enkel kontakt med legevaktsentralen som endar i akuttmottaket via ambulanse og legevakt. Undervegs tenkjer ingen

ME PRIORITERER, MEN DET SPØRST OM ME PRIORITERER FOR MYKJE OPP OG SJELDAN NED.

at det er godt nok ikkje å gjere «alt». DNLF hadde i 2015 ein statusrapport med tittelen «en legevakt for alle, men ikke for alt»3. Mange som har jobba legevakt nokre år opplever i aukande grad at me er «for alt».

MÅ SIKRE SYSTEMATISERING

Fastlegeordninga er underfinansiert og overbelasta. Nyutdanna legar ynskjer seg ikkje inn i ei ordning med store investeringar og økonomisk utryggleik. ALIS-ordninga med tilskot hjelper litt. Me ventar på tilsvarande ordningar for å stabilisere spesialistane. Regjeringa ynskjer strukturendringar i fastlegeordninga med tverrfaglege fastlegekontor med tydeleg leiing og breiare fagleg tilbod.

Målet er betre kvalitet, effektivitet, arbeidsdeling og rett bruk av kompetanse. Ei standardisering i fastlegeordninga med faglege fellesskap og tydeleg leiing verkar fornuftig. Dei fleste kommunane i Sogn og Fjordane har kommunale legekontor med næringsdrivande legar. Eg jobbar sjølv som fastlege og leiar av legetenesta i min kommune. Eg sikrar fastlegane si stemme inn i kommunen si leiargruppe. Kommunen tek seg av alt av leiing, administrasjon og drift. Fastlegane og anna helsepersonell kan jobbe klinisk. Arbeidsdeling har me til dels på fastlegekontora allereie, men dette bør systematiserast betre. Med profesjonsnøytrale takstar på dei rette områda, definert ut frå fastlegane sine behov, kan dette bli bra.

FELLES FORVALTARANSVAR

Mangel på spesialistar og overfylte ventelister medfører lange sjukdomsforløp med sjukmelding og store samfunnsøkonomiske konsekvensar. Me opplever mange stader at spesialisthelsetenesta ikkje dimensjonerer seg for framtida. Nye sjukehus er for små både for pasientar og tilsette sine behov. Resultatet blir at folk søkjer seg vekk. Spesialistar som det har teke årevis å utdanne går over i andre stillingar utanfor den offentlege spesialisthelsetenesta. Skal me klare å rekruttere og behalde spesialistane, må det gjerast tiltak på fleire område. Auka levealder i befolkninga og medisinsk utvikling

vil krevje meir personell og betre økonomiske rammer, tilpassa det høge ambisjonsnivået for helsetenesta.

Regjeringa føreslår ein del tiltak for å redusere ventetidene i spesialisthelsetenesta. Mellom anna skal det skiljast tydelegare mellom investeringar og drift. Talet LIS1-stillingar skal aukast. Sjukehusa treng finansiering for å rigge seg for framtida utan at det går utover drift, pasientbehandling, og spesialistutdanning. Reell samhandling blir viktig, då det er tenkt at tiltak i kommunane skal avlaste spesialisthelsetenesta på fleire område. Det blir ei viktig oppgåve for oss alle å bidra til rett prioritering på alle nivå slik at me ikkje brukar ressursar unødig. Nasjonal helse- og samhandlingsplan peikar ut ei retning. Kursen verkar god. Regjeringa må gi befolkninga tydeleg beskjed om kor me skal. Me må begynne å gå, og sjekke kart og kompass hyppig. Og undervegs må me kanskje gi nokre «send meir pengar»-meldingar til regjeringa…

KILDER:

1. Meld. St. 9 (2023-2024): Nasjonal Helse- og Samhandlingsplan 2024–2027 – vår felles helsetjeneste

2. https://www.nrk.no/sorlandet/stor-okning-i-antall-akuttoppdragfor-ambulanser-1.16811453

3. https://www.legeforeningen.no/contentassets/4b6e12aa22cd4e82b45f0488e2effbf2/innspillsrapport-legevakt.pdf

HAR DU NOE DU VIL FORMIDLE

Medlemmer av Hordaland og Sogn og Fjordane legeforeninger har mulighet til å skrive i Paraplyen. Innlegg sendes til avtroppende redaktør på e-post: audun.brendbekken@gmail.com

Arbeidsbetingelser for overleger i akademisk bistilling

Det er umiddelbart nødvendig å styrke vilkårene for overleger i akademisk bistilling. Uten tiltak risikerer man hjerneflukt til Oslo.

Rune Bjørneklett Hovedtillitsvalgt LVS Bergen rune.bjorneklett@uib.no

De sannsynligvis over 100 overlegene ved Haukeland Universitetssjukehus (HUS) med bistilling (20 %) ved Universitetet i Bergen (UiB) utgjør en stor andel av den «akademiske» arbeidskraften ved disse to institusjonene. De sikrer et betydelig bidrag til undervisning, utdanning, og forskning, som representerer hovedoppgaver for både HUS og UiB. Arbeidsbetingelser og vilkår for bistillingsinnehavere er innarbeidet i den lokale tariffavtalen ved HUS, samt i samarbeidsavtale mellom UiB og HUS. Det er dessverre en klart økende misnøye blant overleger ved HUS med bistilling UiB under nåværende betingelser. Det er grunn til å frykte at bistillingene i fremtiden ikke blir ansett som attraktive blant de mest kvalifiserte kandidatene. Det er i denne sammenheng naturlig å sammenligne vilkår mellom HUS/UiB og tilsvarende institusjoner OUS/UiO i Oslo.

1. Tid avsatt til forskning og undervisning i tjenesteplan: HUS/UiB avtalen gir 8 timer pr uke i gjennomsnitt, OUS/UiO 16-20 timer pr uke.

2. Lønn: avhenger av stillingstittel. Generelt ligger avlønning noe høyere ved UiO enn UiB.

3. Avkortning av sykehuslønn ved bistillingsinnehav: HUS øker normaluken for de med bistilling med 2 timer slik at disse i praksis får 2 timer mindre UTA (overtidstimer) i uken. I kroner utgjør inntektstapet ved reduksjon av UTA timer mer enn 50% av UiB lønnen. Ved OUS berøres ikke sykehuslønn av bistilling.

4. Driftsmidler: Utgjør årlig 0 kr ved UiB mot 100 000 kr ved UiO. I praksis gir dette mer press

på søknadsskriving for finansiering av basale oppgaver som deltagelse på kongresser og seminarer for UiB-ansatte.

5. Ansettelsesform: UiB gir midlertidige ansettelser for bistillinger, vanligvis av 2-5 års varighet med mulighet for fornyelser. Ved UiO er bistillingene faste. Noen opplever midlertidige ansettelser som en betydelig fordel. Fornyelse av stillingen gir mulighet til å søke om opprykk, vanligvis fra førsteamanuensis til professor. Ulempen er derimot at det kan innføres nye krav som må oppfylles ved fornying, eksempelvis til pedagogisk kompetanse, samt risiko for at UiB ikke vil forlenge avtalen.

Samlet er det uomtvistelig mer attraktivt å ha akademisk bistilling ved OUS enn ved HUS. Dette er svært uheldig for bistillingsinnehavere ved UiB, som blant annet ved søknad om forskningsmidler får sammenlignet sin «akademiske effektivitet» med arbeidsmessig bedre stilte søkere med bistilling ved UiO. Det er imidlertid også grunn til å anta at både UiB og HUS gjennom blant annet økt «forskningsproduksjon» ville profitert ved å sikre bedre betingelser for overleger med bistilling.

Som hovedtillitsvalgt for LVS Bergen vil jeg jobbe aktivt opp mot UiB og HUS for innføring av «Oslo-modellen» også her i Bergen. Inntil en bedre kollektiv avtale blir innført, anbefaler jeg at aktuelle kandidater forhandler betingelser med både HUS og UiB før tiltredelse eller forlengelse av bistilling.

Medicus har åpnet ny fertilitetsklinikk i Bergen

Medicus Bergen åpnet høsten 2023 i topp moderne lokaler i Bredalsmarken 15. Vi tilbyr alle typer assistert befruktning som er tillatt i Norge, samt eggfrys og hjelp med eggløsningsproblemer.

Klinikker i Norges fire største byer med over 20-års erfaring

Moderne teknologi: Timelapse embryoovervåkning og RI-Witness elektronisk sporingssystem

Solid fagmiljø med internasjonal kompetanse

Svært gode suksessrater

Kort ventetid

Samarbeid med oss? Vi er koblet til norske Helsenett som gjør det enkelt å henvise pasienter til oss. Vi henviser også flere av våre fertilitetspasienter til sin lokale gynekolog for monitorering.

Trondheim

Oslo Stavanger Beddingen 8, 7042 Trondheim

Stortingsgata 30, 0161 Oslo

Haakon VIIs gate 7, 4005 Stavanger

Bergen

Bredalsmarken 15, 5006 Bergen

Kontakt oss

Prioritering på fastlegekontoret

Prioriteringar i helsevesenet handlar ikkje berre om korleis

helsekronene skal fordelast. Korleis skal dei dyrebare ressursane til kvar enkelt fastlege fordelast på dei ulike listeinnbyggarane?

Synnøve Natland Lillebø Styremedlem HLF og 2. landsråd for AF i Hordaland synnenl@gmail.com

Fastlegekvardagen er ein utfordrande balansegang mellom krava frå Fastlegeforskrifta, pasientanes behov, og den avgrensa tida og ressursane vi har til rådvelde. Fastlegeforskrifta fastset klare retningsliner for svartider på telefon og ventetid for pasientar. Medan desse retningslinene er viktige for å sikre tilgjenge og kontinuitet i omsorga, må vi også erkjenne utfordringane de kan medføre i ein stadig meir belasta helseteneste.

ANSVARET FOR DEI VERST STILTE

Det er ingen tvil om at den aukande graden av legesøknadsåtferd set press på kapasiteten vår. Vi ynskjer å gi omsorg til alle som treng det, samstundes skal vi prioritere dei mest sårbare og alvorleg sjuke pasientane. Dette er gjerne ikkje dei som bankar hardast på døra. Midt i dette komplekse landskapet har vi også stadig fleire oppgåver som ikkje bidreg til betre helse, men likevel krev mykje av vår tid og merksemd.

Eit døme er attestering av fråvær i vidaregåande skule. Sjølv om det er viktig å prioritere barn og unge, blir den store mengda attestar for mindre alvorlege tilstandar som feber og sår hals ei unødvendig byrde både for leger og helsetenesta generelt. Attestane kan også vere til hinder for å få tak i kva det faktiske helseproblemet til ungdommen er, då «agendaen»

om å sikre seg dokumentasjon på fråvær maskerer behovet for helsehjelp. No ser det heldigvis ut til å gå mot ei løysing med nye reglar for dokumentasjon av fråvær i vidaregåande skule etter årevis med press frå Legeforeningen.

TIDA ER KNAPP

Ei anna problemstilling som krev uforholdsmessig mykje tid er det stadig aukande omfanget av legemiddelmangel. Dagleg mottek eg førespurnadar frå anten apotek eller pasient om å endre på reseptar grunna mangel på medikament, dose eller formulering.

Det er på tide å opne opp ein diskusjon om kva som ikkje skal prioriterast like høgt som «må og skal» oppgåvene. Dette kan innebere å sjå kritisk på rutinemessige oppgåver som kanskje ikkje gir tilstrekkeleg helsegevinst, samt å utforske nye måtar å organisere og levere helsetenester på for å møte dagens utfordringar.

Som leger må vi kontinuerleg vurdere korleis vi kan optimalisere vår tid og ressursbruk for å gi best mogleg omsorg til våre pasientar. Dette inneber å ta ein aktiv rolle i å definere kva som verkeleg betyr noko for pasientanes helse og velvære. Samstundes må vi jobbe saman med andre aktørar i helsetenesta for å finne løysingar som er berekraftige på lang sikt.

Dagkirurgisk avdeling har

Vi opererer alle tilstander innen generell gynekologi og behandler menoragi og muskelknuter (TCER/endometriereseksjon og hysterektomi), framfall av ulike slag, urinlekkasje (TVT­ og TVTO­operasjoner), laparoskopi for infertilitet, fjerning av cyster, endometriose, sterilisering m.m., og behandling av dysplasi i cervix (koniseringer).

Innen kirurgi utfører vi galle­ og brokkkirurgi. Vi gjør også små kirurgiske inngrep som fjerning av hudtumores (utenom ansikt), inngrodd negl, pilonidalsinus og hidradenitis.

Betanien sykehus har avtale med Helse Vest RHF og er et offentlig tilbud.

Gode nyheter!

Urologi på Vestland Klinikken

Vi er glade for å at urologi nå er tilgjengelig på Vestland Klinikken!

Dr. Adeel Chaudhry tilbyr urologiske konsultasjoner med utredning og behandling for pasienter for pasienter med offentlige takster fra juni 2024.

Dr. Chaudhry har tatt over virksomheten etter Dr. Jens Høstmark. Han tar imot pasienter henvist fra Helse Bergen og fastleger i lokalene til Vestland Klinikken på Minde allé 48.

Adeel Chaudhry er godkjent spesialist i generell kirurgi og urologi. Han har bred erfaring innen diagnostikk og behandling av generelle urologiske tilstander inkludert kreft i urinveiene

Adeel Chaudhry har jobbet innenfor generell kirurgi og urologi siden 2008. Han har jobbet ved Haukeland univeristetssjukehus siden 2014

E D I - n u m m e r : 1 8 5 8 6 7 bergen urologi@edi.nhn.no

Han kan blant annet hjelpe pasientene med utredning av:

Vannlatingsplager med drikke- og miksjonslister

Uroflowmetri og måling av resturin.

Cystoskopi og Ultralyd av prostata.

Dr. Adeel Chaudhry

Spesialist i generell kirurgi og urologi

Forhøyet PSA med vurdering av MR og UL prostata med transperineale prostata biopsier.

Utredning av blod i urin med CT og cystoskopi.

Residiverende urinveisinfeksjoner. Kronisk bekkensmertesyndrom.

Vurdering av flankesmerter/nyrestein.

Testikkel og scrotale plager.

Offentlige takster

Ventetider i helsevesenet

Mens vi venter på reduserte ventetider, er det verdt å se nærmere på hvordan avtalespesialister kan avlaste sykehusene.

Christopher Riley Tillitsvalgt PSL Hordaland og gynekolog ved Betanien rileycf@gmail.com

Det er mange som opplever at det er lange ventetider i norsk helsevesen. Ifølge Helsedirektoratets statistikk har median ventetid før behandling i somatisk sykehus gått gradvis oppover siden 2017; på landsbasis fra 58.3 til 68.2 dager1. Noe av dette kan skyldes pandemien, men det begynte å stige også før den inntraff. I Helse Vest har man hele tiden vært litt over landsgjennomsnittet, men tendensen er den samme. Antall sykehusopphold på landsbasis har imidlertid økt med 13 % i den samme perioden, mens liggetiden har falt2. Ventetidene er spesielt lange innen kvinnehelse, og det kommer ofte eksempler i media på dette.

Alle pasienter som henvises til spesialisthelsetjenesten i sykehus gis en rettighetsvurdering med frist for behandling basert på tilstandens alvorlighetsgrad. Ved fristbrudd har sykehuset ansvar for å skaffe pasienten et annet tilbud. Foreløpig gis ikke frister på samme måte hos avtalespesialister, unntatt innen psykiatri som har etablert felles henvisningsmottak. Regjeringen legger i Nasjonal helse- og samhandlingsplan opp til at pasienter skal få samme krav på rettighetsvurdering hos avtalespesialistene som i sykehus3. Hvordan dette eventuelt skal organiseres er ikke avklart ennå. Prioritering av pasientene tilstreber man imidlertid å gjøre på samme grunnlag i henhold til prioriteringsforskriften §2a4. Enhver spesialist med hjemmel har også et krav om en viss aktivitet, eller konsultasjoner, noe som varierer i forhold til fag. Mange tar faktisk imot flere pasienter enn aktivitetskravet for å holde ventetidene nede.

Ettersom det kan være utfordrende for sykehuspoliklinikkene å gi tilbud i tide til å unngå fristbrudd, pågår det nå forsøk med å overføre «fristbruddpasienter» til avtalespesialister. Dette innebærer at et antall timer hos avtalespesialistene som er med i prøveprosjektet settes av, og sykehuset kan tildele disse direkte til pasientene.

Et annet eksempel på tiltak som gjøres for å utnytte sykehusenes kapasitet er at Kvinneklinikken ved Haukeland har inngått en foreløpig ettårig avtale med Betanien sykehus, en ideell offentlig finansiert stiftelse, om å gjøre alle koniseringer grunnet celleforandringer i livmorhalsen. Gynekologene i avtalepraksis bidrar med å gjøre utredningene i forkant. Derfor bør henvisninger for undersøkelse med biopsi grunnet unormale celleprøver framover sendes til en avtalespesialist.

I Stortingsmeldingen nevnt over redegjør regjeringen også for flere andre tiltak for å redusere ventetidene, som for eksempel styrking av tilbudet innen kvinnehelse og riktig bruk av kompetansen til høyspesialisert helsepersonell3. De uttrykker et mål om å redusere ventetidene framover, til gjennomsnittlig under 50 dager i somatikken. Forhåpentligvis lykkes vi med dette sammen!

KILDER:

1. https://www.helsedirektoratet.no/statistikk/statistikk-fra-npr/ aktivitet-somatiske-sykehus

2. https://www.helsedirektoratet.no/statistikk/kvalitetsindikatorer/ sykehusopphold/gjennomsnittlig-ventetid-i-somatisk-helsetjeneste

3. Stortingsmelding 9, Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024–2027

4. https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2000-12-01-1208

– Hvordan har veien frem mot denne jobben vært?

– Under medisinstudiet var planen å bli ortoped eller fastlege. Min første jobb etter turnus var som assistentlege på Ortopedisk avdeling. Tilfeldighetene førte til at jeg, etter eldstemann ble født, fikk et vikariat ved ReHabiliteringsklinikken på Nordås. Jeg trodde dette skulle være en midlertidig jobb før jeg gikk tilbake til ortopedien, men på Nordås ble jeg tatt imot av en fantastisk avdelingsoverlege, Matthias Hütler, som ble veilederen min. Det tok ikke lang tid før jeg innså at her hadde jeg funnet spesialiteten for meg! Fysikalsk medisin og rehabilitering beskriver jeg ofte som medisinens kinderegg grunnet spennende problemstillinger: Det er et fag der man ofte må tenke utenfor boksen for å finne den beste løsningen for den enkelte pasient, samtidig som man får løse faglige utfordringer med et bredt tverrfaglig team! På toppen av det hele blir lederutdanning en del av spesialistutdanningen, da spesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering leder det tverrfaglige teamet. Den faglige bredden i spesialiteten fysikalsk medisin og rehabilitering samsvarer godt med de overordnede signalene om behov for flere med generalistkompetanse i spesialisthelsetjenesten! Jeg har en særlig interesse for tidlig rehabilitering etter alvorlig sykdom og skade, og jobbet i flere år som seksjonsoverlege på Avdeling for tidlig hjerneskaderehabilitering. Høsten 2022 begynte jeg som overlege på Traumesenteret hvor jeg stortrives! Hovedfokuset mitt er å bidra til at pasienten kommer gjennom traumeforløpet med minst mulig funksjonstap og best mulig forutsetninger for å returnere til studier

I denne spalten møter vi leger – leger på sykehus og utenfor, leger i distrikt og sentralt, leger tidlig og sent i arbeidslivet (og i livet). De har noenlunde samme utdannelse, men helt ulik arbeidshverdag. Felles for dem er: de trives i jobben!

Marianne Wesnes (43)

Spesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering. Har en 60 % overlegestilling ved Traumesenteret og 40 % ved ReHabiliteringsklinikken, Haukeland universitetssjukehus. Leder av Norsk forening for fysikalsk medisin og rehabilitering (NFFR) og har sittet i styret til NFFR siden 2013.

eller arbeid. Et særlig fokus er rettet mot å forebygge medisinske komplikasjoner i kjølvannet av traumet, samt mestring av alvorlige hendelser.

– Hva er viktig for deg for å trives i jobben?

– Et godt arbeidsmiljø hvor det er mulig å engasjere og utvikle seg, tillit fra leder og kollegaer, og en viss grad av autonomi. Jeg har tatt videreutdanning i kvalitetsforbedringsmetodikk. Denne kompetansen bruker jeg både i små og store prosjekter. Jeg er også glad i å undervise. Et mangeårig tillitsverv i Norsk forening for fysikalsk medisin og rehabilitering har også vært en viktig trivselsfaktor. Vervet har gitt meg et godt nasjonalt nettverk samt deltagelse i spennende regionale og nasjonale prosesser.

– Hva kan være utfordrende?

Med et stort engasjement kan det noen ganger være vanskelig å begrense seg med tanke på hvor mye man skal involvere seg i. Heldigvis har jeg en relativt stor arbeidskapasitet, og når man trives godt i jobben er det utrolig hva man klarer å få til.

– Har du en hobby, interesse, noe annet du bruker tiden din på utenom jobb som du synes er meningsfylt og viktig?

Jeg er veldig glad i å trene, ellers fylles skapet opp av hjemmestrikkede gensere ved jevne mellomrom. Jeg er gift med en fastlege og mesteparten av fritiden går til å følge opp våre tre barn på 12, 14 og 16 år som er aktive svømmere. Har vi frihelger tilbringes de gjerne på hytten på Geilo.

Jeg trives i jobben!

– Hvordan har veien frem mot denne jobben vært?

– Jeg studerte i Tromsø med turnus i Trondheim. Samboeren min ble med på flyttelasset, men så fikk han jobb i Bergen. Avtalen ble at vi skulle prøve Bergen i ett år og hvis jeg ikke fant meg en jobb jeg trivdes med eller fikk minst to venner, skulle vi flytte tilbake. Det er snart ti år siden, så Bergen leverte.

Jeg startet ved kreftavdelingen, men drømte om å bli kirurg. Samtidig ville jeg ikke bli kirurgen som ble stresset av elektrolyttforstyrrelser og rare EKG-er, så da det dukket opp et vikariat på infeksjonsseksjonen på Haukeland, takket jeg ja.

På infeksjon møtte jeg dyktige overleger med stort engasjement for pasientbehandling og som delte kunnskapen sin med oss ferskinger. Det var utrolig lærerikt og motiverende. Jeg innså raskt at infeksjon var mye mer spennende enn hva jeg hadde trodd som student. Da kirurgitilbudet kom, takket jeg derfor nei.

Det som er så gøy med infeksjonsmedisin, er at det krever systematisk detektivarbeid for å kunne stille riktig diagnose og gi korrekt behandling. I tillegg må man ta stilling til alle pasientens plager. Jeg tror derfor at å være en god indremedisiner er en forutsetning for å være en god infeksjonslege. Som oftest blir pasienten «kurert» av infeksjonen sin, og det er ikke mange andre spesialiteter som kan si det samme. Mange lindrer, noen reparer, men få kurerer pasienten. I hvert fall skjer det ikke like raskt og komplikasjonsfritt som oss. Det er ganske kult å kunne si. I tillegg står vi i front for å redde verden fra krisen med økt antibiotikaresistens.

Ingunn Margareetta Gundersen (38)

Infeksjonsmedisinsk seksjon, Medisinsk klinikk, Haukeland universitetssjukehus. For tiden er jeg i rotasjon ved mikrobiologisk avdeling. Medlem av Norsk forening for infeksjonsmedisin, Norsk indremedisinsk forening og YLF.

Så hvis du tenker på det, så er egentlig infeksjonsleger medisinske superhelter!

– Hva er viktig for deg for å trives i jobben?

– Jeg er kliniker og har stor glede av å kunne hjelpe folk, så pasientkontakt er viktig. Tilhørighet er en annen faktor. Som LIS i indremedisin roterer man mye mellom seksjoner og avdelinger, og det kan være kollegialt ensomt. Det å føle seg som en del av et fellesskap er kjempeviktig for trivsel. I vårt yrke ser vi jo ofte hvor brutalt livet kan være, så det betyr mye å ha det hyggelig på jobb, ha tid til uformelle diskusjoner og få flirt litt i lunsjen med gode kolleger.

– Hva kan være utfordrende?

– Medisin som fag er omfattende. Noen ganger kan vissheten om at «alt jeg ikke kan, kan fylle et bibliotek», være avskrekkende. Så er balansen mellom jobb og privatliv tidvis utfordrende. Når man har familie, må man prioritere. Man kan ikke alltid prestere på ønsket nivå.

– Har du en hobby, interesse, noe annet du bruker tiden din på utenom jobb som du synes er meningsfylt og viktig?

– Med to barnehagejenter og en samboer som reiser mye, er tiden til egeninteresser knapp. Så listen over bøker jeg vil lese, filmer jeg vil se og turer jeg vil ta, blir lengre og lengre. Men sånn er det. Småbarnslivet er fantastisk fint. Så hobbyen min nå er baking. Det er få ting som slår god gjærbakst.

Fastlegar på anbud og som husmenn?

Steinar Hunskår

Institutt for global helse og samfunnsmedisin steinar.hunskar@uib.no

Primærhelsetenestene er under lupa i mange land, av ulike grunnar, også politiske og ideologiske. Historisk har allmennlegar vore organisert i små einingar med få legar, noko som har sikra kontinuitet, effektivitet og stor fagleg autonomi. Denne modellen er under press i mange land, også i Norge, der «ekspertutvalet» som kjent opna opp for at føretak kunne drive fastlegeverksemd. Vert det ein realitet, kan vi stå ovanfor store omveltingar og finansdrivne tenester, der faget sine kjerneverdiar kjem i andre rekke. Sjå berre til Danmark.

Der er det opna opp for at selskap kan drifte fleire praksisar, medan ein lege framleis må vere ansvarleg. Men fleire avsløringar siste tida har gitt oss innsyn i det som blir kalla «stråmannspraksisar», der realiteten er kjededanningar, eigarskap frå store, internasjonale konsern og flytting av overskot ut av landet. Pasientane blir i stor grad behandla av vikarlegar og anna helsepersonell, slik at tradisjonell og verdifull kontinuitet uteblir. Og allmennlegane blir husmenn i eigen praksis, utan medverknad og med redusert fagleg autonomi. Det same er påvist i England, der det i det siste er mange allmennlegar som er oppsagt av praksiseigarfirmaet og erstatta av anna helsepersonell.

Ein del legar synes det er greitt å bli avlasta for administrative oppgåver. Det skulle berre mangle at ikkje næringsdrivande legar skal kunne nytte seg av

FLEIRE AVSLØRINGAR

SISTE TIDA HAR GITT OSS

INNSYN I DET SOM BLIR KALLA «STRÅMANNSPRAKSISAR»,

DER REALITETEN ER KJEDEDANNINGAR, EIGARSKAP FRÅ STORE, INTERNASJONALE

KONSERN OG FLYTTING AV OVERSKOT UT AV LANDET.

profesjonell hjelp til IT, økonomi og HMS. Men å gje slepp på det personlege listeansvaret er starten på ein farleg veg. Vi må vere på vakt mot forslag som gir veslefingeren til krefter som ikkje vil oss vel.

Steinar Hunskår

SØK STØTTE TIL STUDENTKONTOR!

Som del av prosjektet «Flere praksisplasser og bedre veiledning for medisinstudenter på fastlegekontorene (FRONESIS)» har UiB i 2023 invitert fastlegene i Bergen og omegnskommunene til å opprette flere praksisplasser. En har også kunnet gi økonomisk støtte for tilrettelegging av kontorene. Nå er turen kommet til resten av fastlegekontorene i Vestland og Rogaland.

Fastlegekontorene blir invitert til å se på mulighetene for å ta imot flere studenter. Man kan søke om økonomisk støtte hvis det er noe som må ordnes på legekontoret for å ta imot studenter. Eksempler er medisinsk utstyr, kontormøbler eller mindre ombygginger. Støttebeløpet kan være 10.000–60.000 kroner, i spesielle tilfeller kan høyere beløp innvilges. Ved ombygging eller oppussing av et legekontor kan vi gi et tilskudd om det tilrettelegges for studenter. Alle fastlegekontor er velkomne til å søke, uavhengig av om det er studenter i praksis nå eller ikke. Søknadsfristen er 1. mai 2024, men søknader etter fristen vil kunne bli vurdert.

NY PH.D.-STIPENDIAT

Nadia Pristaj begynte i mars 2024 i 100 %-stilling som stipendiat i Fagområde for allmennmedisin, finansiert med 3-årig UiB-stipend. Ph.d.-prosjektet inngår i «Askøy-prosjektet», om et utbrudd med Campylobacter på Askøy i 2019 som rammet 2000 mennesker. Over 70 personer ble innlagt i sykehus, og to personer døde. Problemstillinger som utforskes i prosjektet er omfang av utbruddet, klinisk forløp hos pasientene, biologiske faktorer, og bruk av helsetjenesten.

Nadia Pristaj er utdannet lege fra UiB med forskerlinje, og har nettopp fullført LIS1.

HISTORISK VOSSA-KURS FÅR ETTERFØLGER

Fagområdet allmennmedisin er sterkt involvert i et nytt Grunnkurs A i allmennmedisin, som skal avholdes første gang på Solstrand 18.-21. november 2024. Grunnkurs A regnes som introduksjonskurset for de som starter i spesialisering. Det legges vekt på å gi en innføring i hva som kjennetegner faget, innsikt i Helfos rolle, takstbruk og refusjonsordninger, i tillegg til innføring i lover og regler for praksisdrift og legevaktsarbeid.

Dette kurset har en lang tradisjon som samarbeid mellom legeforeningen og det akademiske miljøet i Bergen, og ble arrangert første gang helt tilbake i 1987. Det siste grunnkurset på Voss ble arrangert i 2019. Det gjenoppstår nå altså i ny drakt høsten 2024. Kurset vil legge stor vekt på egenaktivitet og deltakernes erfaringer. Målet er å bidra til å bygge en felles allmennmedisinsk identitet. Ny kursledelse er Anne Laue, Solfrid Siqveland, Hans Høvik og Thomas Mildestvedt.

LEGEVAKTPODDEN –NYTTIG FOR MANGE Legevaktpodden, ein podkast frå Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin nærmar seg no 20 episodar. Dei siste handlar om feil, vald i nær relasjon, klagesaker og beslutningsstøtte. Med det første kjem det også tre episodar om legevakthistorie. Innhaldet i episodane, som er på nokre få minuttar, er berekna på legevakttilsette og på folk flest.

Episodane kan finnast via legevaktmedisin.no eller ved å søke Legevaktpodden på Spotify.

STUDENTANE VÅRE FORSKAR OG PUBLISERER

Som ledd i den allmennmedisinske perioden i siste studieår inngår eit opplegg der legestudentane samlar data til eit forskingsprosjekt. Dei fleste av desse prosjekta endar som vitskaplege publikasjonar, med eller utan studentane som medforfattarar.

Kostholdsveiledning hos fastlegen – hva rapporterer pasientene? er ein artikkel publisert i Tidsskriftet nr. 4/2024 med studentar og undervisarar som forfattarar. Den viser at ein tredel av pasientane hadde tatt opp kosthald som tema hos fastlegen, mens halvparten ønska råd og rettleiing om kosthald og helse.

Ei hovudoppgåve i medisinstudiet med rettleiing frå allmennmedisin i Bergen er nyleg publisert i Utposten nr. 1/2024. Artikkelen Gynekologiferdigheter i medisinstudiet undersøker siste års legestudentar ved alle fakulteta sin eigenrapporterte kompetanse i utvalde gynekologiske prosedyrar i allmennpraksis. Det var 157 svar.

Sju av ti følte seg trygge på å utføre GU og fleirtalet var trygge på prøvetaking til livmorhalsprøve, men under halvparten hadde utført spiralinnsetting. Menn rapporterte lågare utbytte av opplæringa.

Rapport fra landsmøtet

På Lillestrøm fikk Nmf Bergen et svært viktig gjennomslag.

Anna Emken

Leder Nmf Bergen anna.emken@medisinstudent.no

I mars 2024 ble norsk medisinstudentforening (Nmf) sitt årlige landsmøte avholdt. Årets møteplass var på Scandic Lillestrøm. Her deltok 4 delegater fra hvert lokallag, Nmf Oslo, Nmf Bergen, Nmf Trondheim, Nmf Tromsø og Nmf Utland, i tillegg til noen i administrative roller og observatører. Helgen besto av mange gode diskusjoner, og det kom frem nyttige synspunkt fra de ulike lokallagene. Organisasjonens styringsdokumenter ble nøye gjennomgått, og her nevnes noen av endringene som ble innført i år.

En av kampsakene til årets delegasjon fra Nmf Bergen var å få inn i vedtektene at organisasjonen skal ha fritt valgt nestleder i det nasjonale styret. Tidligere har nestleder blitt valgt blant de nasjonale styrerepresentantene fra de fem lokallagene, som blir valgt på lokallagenes årsmøter. Deretter blir man innad i det nye Nmf-styret enige om interne ansvarsområder, blant annet rollen som nestleder. På valgmøtet til Nmf nasjonalt har det dermed i praksis kun vært fem personer som kunne stille til nestleder for organisasjonen. Dette kan føre til at høyt kvalifiserte kandidater ikke blir vurdert hvis de ikke har gått veien via det lokale årsmøtet. Nestledervervet innebærer mye ansvar, blant annet som stedfortreder ved leders fravær. Derfor ser vi på det som en stor seier at det i år ble vedtatt at alle organisasjonens medlemmer heretter kan stille til valg for nestledervervet.

Videre kom delegasjonen fra Bergen med forslag om at organisasjonens medlemsblad, Æsculap, skal heldigitaliseres. De siste årene har organisasjonen

gradvis redusert antall fysiske utgaver av bladet, og i år ble det altså vedtatt å jobbe mot en heldigitalisering. Dette gagner organisasjonens økonomi gjennom reduserte produksjonskostnader samtidig som det også er en seier for miljøet. Organisasjonen vil fremdeles promotere den digitale versjonen av bladet til sine medlemmer.

I tillegg har det kommet nye punkt i Politisk måldokument som omhandler at vi mener det skal fortsette å være gratis å søke studentlisens, uavhengig av studieland og at vi mener det bør introduseres en lønnsstige for medisinstudenter basert på studieprogresjon.

Alt i alt var dette et innholdsrikt møte. Vi gleder oss allerede til neste års landsmøte.

VI MENER DET BØR

INTRODUSERES EN LØNNSSTIGE FOR MEDISINSTUDENTER BASERT PÅ STUDIEPROGRESJON.

Betanien gjør gallekirurgi!

Til deg som er fastlege eller legevaktslege. Vi har åpnet et tilbud for offentlige pasienter til gallekirurgi til Dagkirurgisk Avdeling, Betanien sykehus.

Vi tilbyr kirurgi i vår nyoppussede operasjonsavdeling med kort ventetid ved gastrokirurg Kim Waardal og Jon­Helge Angelsen.

Indikasjon: Ved gallestein eller annen godartet sykdom i galleblæren kan det bli nødvendig å fjerne galleblæren.

Betanien gjør poliklinisk utredning inkludert ultralydundersøkelse.

Ved behov har Betanien muligheter for overnatting i egen oppvåkningsavdeling.

Betanien Sykehus har offentlig driftsavtale med Helse Vest RHF.

Sykehuset er heleid av Stiftelsen Betanien Bergen.

betaniensykehus.no

Spesialister på rådgivning og regnskap for

helsevirksomheter

Med Azets Legeregnskap som din samarbeidspartner kan du forvente høy forståelse for din legepraksis gjennom:

• Kvalifiserte råd om driften din

• Oversiktlige rapporter

• Alltid oppdaterte regnskaper

Ta kontakt:

Tlf.: 71 52 97 00 azets.no/legeregnskap

Azets Legeregnskap har bygget kompetanse og erfaring gjennom 30 år i bransjen og har i dag over 3.000 kunder i helsevirksomheter.

Returadresse: Den norske legeforening Postboks 1152 Sentrum 0107 Oslo