eller voldsforbryteren Barabbas. Folket valgte Barabbas. Pilatus ga til slutt etter for rådets og folkets krav med den begrunnelse at Jesus var politisk farlig fordi han kalte seg jødenes konge, noe innskriften på korset viste, INRI: I = Jesus, N = Nasaret, R = Rex og I = jødene. Soldatene som spottet Jesus, utnyttet nettopp denne kongetittelen. De hengte en rød kappe på ham som kongekappe, satte på ham en krone av tornekvister og ga ham et rør i hånden som septer. Det er viktig at det ikke spekuleres i hvem som har skylden for at Jesus ble dømt og korsfestet. Det skal ikke dreie seg om jøder eller romere, før eller nå, men dypest sett om menneskenes ondskap.
Jesus blir korsfestet På denne tiden ble forbrytere ofte straffet med døden, og henrettelsesmetodene var ofte preget av at den skyldige skulle pines. Det var helst slaver som ble korsfestet, ikke romerske borgere. Det kunne ta over ett døgn før døden inntraff. Jesus måtte selv bære korset et stykke av veien opp til henrettelsesplassen, Golgata. Her ble Jesus korsfestet mellom to dødsdømte forbrytere. En av dem hånte Jesus, men den andre forsto hvem han var. Folk og overprestene hånte ham. De ropte at om han frelste seg selv, da ville de tro ham. Hvis han var Guds sønn, var vel ikke noe umulig for ham. Hån og spott ble sett på som en vesentlig del av straffen. Bibelen refererer noe av det Jesus sa da han hang på korset. – Far, tilgi dem, de vet ikke hva de gjør, sa han. Noen timer etter ropte han i fortvilelse: – Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg? I den niende timen, om ettermiddagen, ropte Jesus: – Det er fullbrakt! I dine hender overgir jeg min ånd. Jesus var død. Evangeliene forteller om mørke over landet i denne stunden og om at forhenget inn til det aller helligste i tempelet revnet på midten. Dette kan tolkes som et symbol på at Jesus åpnet veien tilbake til Gud. Soldatene undersøkte om Jesus virkelig var død ved å stikke et spyd i siden på ham, og han ble tatt ned av korset. Noen tilhengere fikk lov til å gravlegge Jesus. De la ham i en klippegrav og rullet en stein foran åpningen. De jødiske prestene fikk romerne til å holde vakt ved graven. De hadde hørt rykter om at Jesus hadde sagt at han skulle stå opp fra de døde. På dette alderstrinnet bør man skåne elevene for detaljene i lidelseshistorien. Det er ingen grunn til å dvele ved ondskapen og grusomhetene, men det har sin plass i helheten. Elevene skal vite hvordan det gikk med Jesus langfredag. Oppmerksomheten bør rettes mot at dette ikke er historiens slutt. Den mørke dagen skaper en sterk kontrast til gleden og lyset første påskedag.
194 VIV-LererensBok2-s145-213-kAP5.indd 194
10.12.2008 10:40:51