kapittel 8 samfunnsfag
veien fra ideologi til hva som foregår i klasserommet, er lang. Det er altså slik at selv om læreplanene har vektlegging av utforskende metoder, så er det ikke de som nødvendigvis preger klasserommet.
Utforskende samtaler (dialogiske samtaler) Dialog mellom lærer og elev og mellom elever er sentralt i ethvert klasserom. Samfunnsfag er et fag som ofte omtales som et muntlig fag, men dialogen er ofte ikke utnyttet godt nok som læringsverktøy (Børresen, 2016). Her skal vi særlig fokusere på utforskende samtaler, altså samtaler hvor eleven analyserer og løser problemer, og lærer seg å reflektere (se også matematikkapittelet, s. 101 ff.). En slik samtale er også et bidrag til dybdelæring. Denne typen samtaler er viktige bestanddeler i utforsking, noe vi kan se i omtalen av metodene prosjektarbeid og Tren tanken i metodedelen av kapittelet til slutt. Når det gjelder utvikling av tenkning og læring har Vygotsky (1962) pekt på språkets grunnleggende funksjon. Språk er, hevder han, hvordan vi tenker. Det er hvordan vi behandler informasjon og husker. Ønsker vi at klasserommet skal være fylt av utforsking, problemløsning og tenkning, må det være fylt av dialoger. I dagens kunnskapsløft er det muntlige vektlagt som en av de fem ferdigheter. En lærer bør legge til rette for utforskende samtaler som både er rettet mot de aktuelle kompetansemål, og som har rom for ulike løsninger. De ulike innleggene i klasserommet skal bli lyttet til («Munnlege ferdigheiter handlar òg om å lytte til», LK06, samfunnsfag) og bidra til en helhetlig forståelse av det aktuelle problemområdet. Ifølge Mercer og Littleton (2007) betyr dette ikke at én løsning blir den foretrukne, men at det skal være rom for vurdering av alle innlegg. Forskning fra barnetrinnet (ibid.) viser at mange gruppesamtaler er dominert av én deltaker. Tendensen er at de andre på gruppen enten trekker seg tilbake fra samtalen eller støtter den dominerende eleven. Gruppesamtalene her har lite preg av læring: Dialogene består av korte, overfladiske innlegg preget av konkurranse og uenighet. Mercer og Littleton har utarbeidet en typologi av ulike samtaler (ibid., kap. 5): Stridighetssamtaler (disputational talk), som er preget av uenigheter og individuelle avgjørelser, kumulative samtaler (cumulative talk), som er preget av positiv og ukritisk bearbeiding av innlegg, og utforskingssamtaler 210
107171 GRMAT Utforsking i alle fag 170101.indd 210
09/08/2017 13:45