matematikk – utforsking av mønstre og de store sammenhengene
Utforsking som kompetanse i matematikk I den grunnleggende ferdigheten å kunne regne i matematikk framhever læreplanen utforsking av både praktiske hverdagssituasjoner og matematiske problem som en viktig tilnærming til å få erfaringer med å regne. Utforsking framheves av Ludvigsen-utvalget som en av fire kompetanser som er viktige i framtidens skole (NOU 2015:8). Utvalget trekker fram et samfunn preget av mangfold og endringer, som bakgrunn for at kompetanse i å utforske er viktig. Samtidig har utforskende arbeidsformer en sentral plass i matematikk, dette gjelder for matematikk både som skole- og vitenskapsfag. Det er lett å tenke at utforskende tilnærming og prosedyreorienterte tilnærminger er motsetninger. En slik forståelse kan gjøre det vanskelig å implementere undersøkende tilnærminger til matematikk som metode fordi man lett kan tenke at prosedyreorienterte tilnærminger byttes helt ut med utforskende tilnærminger. Carolyn Kieran (2013) poengterer viktigheten av å balansere utforsking på den ene siden og system og struktur på den andre siden for å legge til rette for at elevene utvikler rike erfaringer med og dybdekunnskap om matematikk. Ved å betrakte utforskende og prosedyre orienterte tilnærminger som to sider av samme sak, to aspekter som komplementerer og understøtter hverandre, vil man både tilrettelegge for implementering av utforskende aktiviteter og skape rom for elevers utvikling av matematisk kunnskap. Man kan trene prosedyreorienterte ferdigheter uten å utforske, men man kan ikke utforske uten å trene ferdigheter. Ole Skovsmose er en av de som har forsket på utforskende tilnærminger til matematikk de siste tiårene. Han skiller mellom to ytterkanter av matematikkopplæring: oppgavediskursen og undersøkelseslandskapet. Ifølge Skovsmose (2001) har oppgavediskursen hatt en sterk stemme i tradisjonell matematikkundervisning. Undervisning preget av oppgaveparadigmet styres i hovedsak av læreboka og oppgaver valgt av autoriteter utenfor klasserommet. Elevenes stemmer og interesser blir ofte ikke tatt med, og oppgavene preges av at de har én og kun én korrekt løsning. I under søkelseslandskapet derimot, handler oppgavene om å utforske, samtale om og resonnere sammen med andre. Oppgavene er gjerne knyttet opp mot utfordringer og problemer som kan knyttes opp mot elevenes hverdags erfaringer, og for noen av oppgavene kan flere svar være riktige. Et eksempel 107
107171 GRMAT Utforsking i alle fag 170101.indd 107
09/08/2017 13:45