Zygmunt Bauman. Aggresjon på avveier

Innhold Forord.. . . . . ........................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7 Kapittel 1 Omriss av Zygmunt Baumans sosiologi...... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11 Kapittel 2 Hvem var Zygmunt Bauman?................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 19 Liv. . . . . . . . . . ............................................. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20 Intellektuell biografi. . ............................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 22 Kapittel 3 Aggresjon på avveier.............................. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 27 Ungdom og utagerende aggresjon. . ............. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 29 Netthets. . . ............................................ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 32 Høyrepopulisme og høyreekstremisme og aggresjon.. . . . . . . . . . . . . . . . . 34 Kapittel 4 Modernitet, postmodernitet og flytende modernitet.. . . . . . . . . . . . . . . 40 Orden, renhet, ambivalens og den fremmede. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 41 Psykoanalysen og fremmedproblematikken... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 43 Postmodernitetens fremmede. . ................. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 47 Flytende modernitet............................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 50 Kapittel 5 Begreper om etikk og moral. . ................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 52 Moderniteten og Holocaust. Hovedpoenger. . ... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 52 Milgrams eksperimenter. . ......................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 56 Wilhelm Reich og dragningen mot det autoritære.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 59 Den moralske impuls.............................. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 61

9

101569 GRMAT Zygmunt Bauman 200101.indd 9

08/09/2020 16:03

innhold

Kapittel 6 Globalisering og individualisering... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 67 Tid, rom, bevegelighet og klasse....... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 68 Panoptikon og synoptikon.............. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 75 Individualitet.. .............................. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 78 Globaliseringen og nasjonalstaten. . .. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 87 Globaliseringen og den moralske impuls.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 93 Kapittel 7 De som er til overs.. ..................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 98 Moderniteten som designervirksomhet og det menneskelige «overskuddet»............................ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 99 Økonomisk framgang og «det bortkastede».. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 103 Globaliseringen og «det bortkastede».. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 108 En kultur for overflødighet............... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 115 Kapittel 8 Fortolkning av aggressive fenomener.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 119 Bauman og aggresjon på avveier. . ..... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 120 Psykoanalytiske fortolkninger. . ........ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 128 Etterord. Håpet. . .......................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 135 Litteratur.. .................................. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 139 Stikkord..................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 143

10

101569 GRMAT Zygmunt Bauman 200101.indd 10

08/09/2020 16:03

Kapittel 1

Omriss av Zygmunt Baumans sosiologi Dette er en bok om den polsk-engelske sosiologen Zygmunt Baumans (1925–2017) sosiologi. Bauman regnes som en av vår tid meste kjente og innflytelsesrike sosiologer. Han opparbeidet sin berømmelse gjennom sine tallrike bøker1 om den samfunnsformen som vokste fram i Vesten i kjølvannet av opplysningstiden (fra rundt 1750), det vi kaller moderniteten, han har utviklet en sosiologi om det moderne samfunnet. Bauman var særlig opptatt av denne samfunnsformens seneste fase, det han kaller postmoderniteten (egentlig det som kommer etter moderniteten), eller med en annen betegnelse fra hans side: den flytende moderniteten.2 Postmoderniteten eller den flytende moderniteten innebærer egentlig ikke noe helt nytt, men er en særegen form for modernitet, selv om Bauman iblant kan virke uklar på dette punktet. Han framstiller de siste førti–femti årenes samfunnsendringer som så dyptgripende og omfattende at man kan begynne å lure: Har vi beveget oss inn i en helt ny samfunnsform, først i vestlige samfunn, så i andre områder av det globale samfunnet?

1 2

Se eksempelvis Moderniteten og Holocaust (1989, på norsk i 1997) og Modernity and ambivalence (1991).

Her er Flytende modernitet (2001) en sentral bok fra Baumans side.

11

101569 GRMAT Zygmunt Bauman 200101.indd 11

08/09/2020 16:03

kapittel 1

Moderniteten, eller det moderne samfunnet, var ifølge Bauman en ganske strengt regulert og organisert samfunnsform. Den var preget av ulike typer ordensarrangementer, som etiske koder og faste normstrukturer de fleste var preget av. Og av tunge organisasjoner og institusjoner som regulerte dagliglivet til folk ganske nitidig, som fabrikken og offentlige apparater, blant dem velferdsstatens institusjoner. Videre var den kjennetegnet av en relativt fast og entydig familiestruktur og en klassestruktur som var relativt oversiktlig med arbeiderklassen og kapitalistklassen i et ganske så forutsigbart motsetningsforhold.

Bauman kaller da også denne formen for modernitet for den faste eller tunge moderniteten. Kjernen i denne var produksjons­appara­tet og produksjonslivet sentrert om industribedriften. Moderne individer var på mange måter friere enn under den samfunnsformen som eksisterte forut for det moderne samfunnet, det som ofte kalles det tradisjonelle samfunnet, med utløp i Europas jordbruksbaserte føydalsamfunn og livegenskap. Likevel utviklet individene under den faste moderniteten vanligvis relativt like­artete sosiale identiteter, eksempelvis var jo kjønnsrollene som vi vet g­ anske fasttømrete i de første tiårene av etterkrigstiden.

Postmoderniteten eller den flytende moderniteten er på mange måter en motpol. Fra rundt 1970-tallet begynte mange av modernitetens ordensarrangementer å forvitre og løse seg opp. Samfunnet ble mer uoversiktlig, det er vanskeligere å se klassestrukturene, familien er i endring med mange nye og ulike familieformer, de relativt faste etiske mønstrene er ikke der lenger som før; kort sagt samfunnene, først i Vesten, gjennomlever dyptgripende endringer.

Bauman bruker etter hvert altså betegnelsen flytende om denne formen for modernitet.

Ett av de mest skjellsettende karaktertrekkene ved den flytende moderniteten er den tendensen, for øvrig også et trekk ved moderniteten generelt, som vi kaller individualisering. Denne innebærer kort

12

101569 GRMAT Zygmunt Bauman 200101.indd 12

08/09/2020 16:03

omriss av zygmunt baumans sosiologi

fortalt at moderne og postmoderne individer blir mer overlatt til seg selv. En har færre tydelige holdepunkter i faste familie- og kjønnsrollemønstre, i lokalsamfunnstilknytningen, hva gjelder klasseidentiteter, felles norm- og moraloppfatninger, osv. I det store og hele overlates det postmoderne individ i større grad enn noensinne før til å utforme sin sosiale og personlige identitet på egen hånd. Enkelte snakker om at identiteten blir gjenstand for et konstruksjonsarbeid.3 Mens man tidligere «gikk inn i» sosiale identiteter som var mer eller mindre fastlagt på forhånd, som far, så sønn, osv., blir hele dette problemfeltet nå mer åpent. Det fordres et mer aktivt og initiativbevisst individ.

I denne fasen av moderniteten «flyter» dermed ting på nye måter.

Samfunnet blir mer utydelig, vanskeligere å forstå, endringene skjer raskere. Det kan være mer utfordrende å finne sin plass i samfunnsliv og arbeidsliv, risikoene for at noe kan gå galt, er noe vi må leve med.

Bauman understreker hele tiden det usikre ved vår tids samfunnsliv, vi vet ikke helt hvor vi er på vei hen, både som enkeltindivider og samfunn. Det å ha evne til omstilling er avgjørende for å lykkes eller klare å tilpasse seg. Kravene til kompetanse i yrkeslivet øker, en må være villig til å oppdatere sin kompetanse ustanselig.

Enkelte av Baumans samtidige teoretikere som også har vært opptatt av modernitetens store linjer, som den tyske sosiologen Ulrich Beck (1944–2015) og den britiske sosiologen Anthony Giddens (1938–), og også Bauman selv, bruker begrepet risikosamfunn4 for å beskrive vår tids aktuelle samfunnsform. Individet må på en

3

4

Den teoretiske tilnærmingen som postmodernismen, som er en mer bred intellektuell bevegelse, i stor grad bygger på, er den såkalte poststrukturalismen, som hadde sitt utspring i Frankrike på 1970- og 80-tallet (se også aktuelle franske teoretikere som nevnes på side 14). At sosiale identiteter oppfattes som konstruksjoner, mer noe man selv iscenesetter, viser også hen til denne tilnærmingen.

Begrepet ble introdusert i Becks berømte bok fra 1986, Risikogesellschaft (Risikosamfunnet). Giddens gjør bruk av begrepet senmoderniteten, som på flere måter er noe annet enn Baumans begrep om postmoderniteten eller den flytende moderniteten. Se her eksempelvis The consequences of modernity (1990) og Modernity and self-identity (1991).

13

101569 GRMAT Zygmunt Bauman 200101.indd 13

08/09/2020 16:03

kapittel 1

måte hele tiden være i beredskap, forberedt på skiftninger i omgivelsene rundt seg. Endring, kronisk endring, blir et nøkkelord.

For Bauman er postmoderniteten eller den flytende moderniteten også konsumets æra, grunnleggende et konsumsamfunn (og generelt et markedssamfunn), i motsetning til den faste modernitetens produksjonssamfunn. Postmoderne individer utformer sine identiteter gjennom livsstilen og konsumobjektene de velger, det er nye rom for å eksperimentere med identiteter i, ha flere identiteter, splittede identiteter, være utforskende på nye måter. Her skinner det imidlertid igjennom at Bauman ser på dette som en overflatisk virksomhet. Det blir ofte identiteter uten en kjerne, som ikke støtter opp under faste holdepunkter i en selv.

Så langt i denne innledningen om Baumans perspektiv på moderniteten og postmoderniteten eller den flytende moderniteten. Dette kommer jeg nærmere tilbake til i kapittel 4 og 5 og også i senere kapitler. Jeg avrunder her med å vise til at Bauman var en av de mest sentrale teoretiske aktørene i den såkalte postmodernismediskusjonen i det intellektuelle liv, i akademia, innenfor arkitektur, litteratur og kunstartene på 1970- og 80-tallet. Her var de teoretiske og faglige og også de ideologiske og politiske frontene steile. Bauman meldte seg for alvor på i diskusjonen mot slutten av 1980-tallet.

På den ene siden hadde en de fremadstormende postmodernistene, særlig de franske, som for eksempel filosofen Jean François Lyotard (1924–1998), sosiologen Jean Baudrillard (1929–2007) og filosofen Jacques Derrida (1930–2004), som angrep modernitetens forsvarere i akademia, især tyskeren, filosofen og sosiologen Jürgen Habermas (1929–). Postmodernistene hevdet blant annet at det ikke lenger er mulig å snakke om allmenne standarder for hva som er sant og usant, rett og galt i samfunnet, slik Habermas5 gjorde. Kritikken 5

Jeg viser til Habermas’ hovedverk fra 1981 om den kommunikative handlingen, Theorie des Kommunikativen Handelns, og til hans posisjonering vis-à-vis sentrale postmodernister i boka Der Philosophische Diskurs der Moderne (1985).

14

101569 GRMAT Zygmunt Bauman 200101.indd 14

08/09/2020 16:03

omriss av zygmunt baumans sosiologi

rettet seg mot vitenskapen og fornufts- og framskrittstroen i det moderne, den sterke tiltroen til tenkningen og intellektet, fokuseringen på det moderne samfunnet som en mer eller mindre fast og helhetlig struktur som beveget seg framover mot stadig større grad av individuell og kollektiv frihet.

Postmodernistene satte estetikken i høysetet, og mange mente politikk var «out». Det åpnet seg nå nye mulighetsrom for konsumbaserte identitetsutforminger, en måtte hengi seg til virkeligheten her og nå, ikke, som Lyotard6 skrev, strebe etter de store fortellingene om framskrittet, om arbeiderklassens og individets frigjøring, om den store fortellingen om fornuften som brer seg utover. Nå var det «de små fortellingene» som gjaldt, mangfoldet av ulike livsformer og livsstiler, ja, det var vanskelig å se den store helheten lenger, om vi følger Lyotard og hans likesinnede. For Lyotard var heller ikke vitenskapen lenger noe privilegert og overgripende erkjennelsesområde, men bare ett blant flere «språkspill».

Bauman har gjort mange av de samme observasjonene som mange av postmodernistene, om konsumets rolle, om kravet til identitetsarbeid, om det oppsplittede, fragmenterte og omskiftelige, ja, rent fram, det flytende. Men, og det er viktig her, i motsetning til mange av postmodernistene har Bauman alltid hatt et klart moralsk og kritisk engasjement. Han har jo, noe som for alvor gjorde ham kjent, anklaget moderniteten for faktisk å være medvirkende årsak til holocaust, naziregimets jødeutryddelse, i boka Moderniteten og Holocaust (1989, på norsk i 1997). Det er modernitetens omseggripende sosialteknologiske apparater, som det rigide byråkratiet, som muliggjorde ansvarspulveriseringen og avstanden til ofrene, som når byråkratene og ingeniørene på god avstand planla massemordet.

Men postmoderniteten slipper heller ikke unna Baumans sterkt samfunnskritiske blikk. Postmoderniteten eller den flytende 6 I boka The postmodern condition, fra 1979.

15

101569 GRMAT Zygmunt Bauman 200101.indd 15

08/09/2020 16:03

kapittel 1

moderniteten er en form for markedssamfunn, overflatisk og setter individet under nye former for sosialt press, som antydet over. Og den skaper nye klassekonstellasjoner, med nye globale eliter og nye underklasser, de som er «til overs», med Baumans ord.7 Bauman er også dypt bekymret for hvordan det skal gå under den flytende moderniteten, mer om dette i senere kapitler.

Etter å ha skrevet et titalls bøker om moderniteten og post­ moderniteten opplevde Bauman at postmodernisme-diskusjonen ebbet ut på 1990-tallet. Nye fenomener og begreper dukket opp på den intellektuelle scenen, blant dem begrepet om globalisering. ­Bauman kastet seg lidenskapelig over dette.

Og da nærmer vi oss også endelig det som skal være tema for denne boken, nettopp Baumans arbeid med globaliseringen. Det ble hans nye hovedtema, og han skrev bøker om globalisering, individualisering, konsumsamfunnet og nye klassekonstellasjoner fra 1990-tallet, hele tiden med utgangspunkt i den flytende moderniteten. I denne boka er det en serie bøker fra Baumans hånd fra rundt tusenårsskiftet som skal løftes fram. Dette er i første rekke Globaliseringen og dens menneskelige konsekvenser (1998), Flytende modernitet (2001a) og Wasted lives. Modernity and its outcasts (2004). Senere utover på 2000-tallet kom en rekke bøker sentrert rundt det flytende, «liquid»-begrepet. Disse går jeg ikke inn på her. Mitt hovedanliggende er å få fram hvordan Bauman angrep globaliseringen da den ble et tema hos ham og i akademia generelt inn på 1990-tallet og rundt tusenårsskiftet.

Gjennom å fokusere på globaliseringen og Baumans framstilling av den er målet også å gi et innblikk i grunntrekk ved Baumans tenkning, måten han tilnærmer seg det sosiale liv på. I kapittel 4 går jeg dypere inn på begrepene om modernitet og postmodernitet eller den flytende moderniteten, kapittel 5 handler om Baumans syn på 7

Se framstillingen i kapittel 7, basert på Wasted lives. Modernity and its outcasts (2004).

16

101569 GRMAT Zygmunt Bauman 200101.indd 16

08/09/2020 16:03

omriss av zygmunt baumans sosiologi

etikk og moral, mens fenomenene og begrepene om globalisering og individualisering står i fokus i kapittel 6. Dette blir et sentralt kapittel i boka. Et eget kapittel vies underklassen under den faste og flytende moderniteten (kapittel 7). I kapittel 8 gjennomføres så fortolkninger av de aggressive fenomenene ut fra Bauman og ut fra psykoanalysen. I etterordet ser jeg nærmere på hva som, med utgangspunkt hos Bauman, egentlig er håpet for framtiden. Bauman er jo pessimist, og en kan spørre seg om moderniteten, nå i sin flytende form, har undergangsdrivet i seg når man leser ham. Finnes det likevel et berettiget håp for moderniteten?

Jeg har valgt å ta utgangspunkt i et bestemt fenomenområde i dette prosjektet, det jeg har kalt aggresjon på avveier. Jeg ønsker å relatere Baumans sosiologiske perspektiver til sosiale og psykiske fenomener vi kan observere i dag, til ulike former for aggressive utageringer blant individer og grupper i vestlige land, også i Norge (i kapittel 3 viser jeg til noen slike aggressive fenomener). Til dels knytter dette an til framvoksende høyrepopulistiske og høyre­ ekstreme bevegelser, men ikke bare det. Andre fenomener er utbredt netthets, umotivert ungdomsvold, eksempelvis utøvet av norsk russ i utlandet og filmet og lagt ut på nettet, eller av innvandrerungdom (i første rekke) i Oslo, som bevæpnet med kniv, overfaller (primært) andre ungdommer. Mange flere eksempler kunne nevnes. Rotløs vestlig ungdom som har blitt radikalisert og har oppsøkt terror- og fundamentalistiske organisasjoner som den Islamske staten (IS) og utført terror i Syria eller i Europa, er ett nærliggende eksempel. Jeg lar imidlertid dette ligge i denne boka.

Jeg mener Bauman på mange måter har forespeilet en samfunnsutvikling med innslag av slike fenomener, og at hans teorier kan hjelpe oss til å belyse, forstå og fortolke dem. Viktig for Bauman er at det han beskriver som en spenning mellom økonomisk globalisering, med den økte makten og handlingsrommet til multinasjonale storselskaper og den globaliserte finanskapitalen, som ikke lenger

17

101569 GRMAT Zygmunt Bauman 200101.indd 17

08/09/2020 16:03

kapittel 1

kjenner romlige begrensinger – på den ene siden – og nivået av mer geografisk avgrensete og forankrete politiske institusjoner og sosiokulturelle strukturer på den annen side.

Ut fra Bauman kan vi belyse det normative og moralske tomrommet en slik spenning kan etterlate seg for en del grupper i befolkningen. De nasjonalt forankrete politiske institusjonene, med nasjonalstaten i fremste rekke, og de sosiokulturelle strukturer, makter ikke å «holde tritt» med den økonomiske globaliseringen. Som vi har sett er (post)moderne individer mer overlatt til seg selv i utformingen av en egen personlig og sosial identitet når tidligere kollektive strukturer, former for fellesskap og tilhørigheter er brutt ned. Det er i et slikt perspektiv jeg vil forsøke å belyse de aggressive fenomenene.

Når aggresjon er i fokus, er det betimelig også å inkludere en psykologisk forståelse av hva aggresjon egentlig er for noe. Dette gir ikke Bauman oss, og jeg finner dette i den psykoanalytiske tradisjonen i psykologien. Jeg gir korte innblikk i hvordan tenkere og psykoanalytikere som Sigmund Freud (1856–1939), Wilhelm Reich (1897–1957) og Melanie Klein (1882–1960) tilnærmer seg aggresjon som fenomenområde. Dette inngår i flere av bokas kapitler, dels som et supplement og korrektiv til, og dels som et alternativ til Baumans tenkning og fortolkninger av aggresjon ut fra ham. I et eget kapittel (kapittel 2) gir jeg et lite riss av Zygmunt Baumans livshistorie, som jeg mener er nødvendig for å forstå hans tenkning. Hvor kommer egentlig Baumans dype pessimisme fra? Hvorfor er han så opptatt av de begrensende og dystre sidene ved moderniteten og det at ting flyter i dens nåværende fase? Her gis det også rom for en framstilling av de lange linjene i Baumans forfatterskap.

Med en forståelse av de aggressive fenomenene samt de psyko­ analytiske perspektivene og dette biografiske elementet har vi et utgangspunkt for en fortolkning av Baumans tenkning.

18

101569 GRMAT Zygmunt Bauman 200101.indd 18

08/09/2020 16:03