kapittel 1
rette oppmerksomheten mot sentrale, gjerne nye eller mer uttalte trekk ved tiden vi lever i. Den hjelper oss å se sammenhenger og fortolke parallelle utviklingstrekk på en helhetlig måte. Samtidig vil andre aspekter ved økonomi, samfunn og politikk uvegerlig skyves i bakgrunnen. Vi argumenterer for at diagnosen «finansialisering» tilfredsstiller alle disse kravene. Men først, to forbehold: Det er selvsagt andre utviklingstrekk ved den globale økonomien som også er viktige og fortjener oppmerksomhet i studiet av politisk økonomi: avindustrialisering, fremveksten av roboter og annet maskineri som erstatter arbeidere, demografiske endringer, skiftet fra internasjonal handel i ferdige varer til handel i deler («global value chains»), økende patentering av teknologi og design og så videre. Vårt fokus på finansialisering betyr ikke at disse andre utviklingstrekkene ikke er svært viktige. Men finansialisering fortjener sin egen bok, ikke minst fordi finanssektoren tradisjonelt har spilt en mindre rolle i studiet av politisk økonomi, til tross for at sektoren har vokst voldsomt de seneste tiårene og blitt mer ustabil. Det andre forbeholdet vi tar, vedrører vårt geografiske fokus på Europa og Nord-Amerika. Med Kina som verdens nest største økonomi per 2017, og India med andre land også i sterk vekst, kan det være kritikkverdig å fokusere nesten utelukkende på utviklingstrekk i Europa og Nord-Amerika. Vi forsvarer dette med at den globale finanssektoren i perioden vi fokuserer på, hadde sin tyngde i USA og Europa, og at de to store krisene vi tar for oss i denne boka hadde sitt utspring og sine alvorligste konsekvenser der. Som vi kommer tilbake til i slutten av boka, er dette bildet derimot muligens i ferd med å endre seg. I kapittel 4 og 5 er vi innom Asias rolle i de globale finansmarkedene. Om en lignende bok skrives om 15 år, kan trolig ikke de samme geografiske valgene forsvares. Per 2016 var fire av de fem største bankene i verden kinesiske. Gjeldsoppbyggingen i landet siden 2008 kan også tyde på at neste store globale finanskrise kan komme derfra, selv om finanssektoren i Kina foreløpig er primært nasjonal og regulert noe annerledes enn i Europa og Nord-Amerika. Selv om finansialisering foreløpig er en mer treffende beskrivelse for de landene vi tar for oss i denne boka, er det klart at utviklingstrekk vi legger inn under dette begrepet er å finne andre steder i verden også. Den mest vanlige definisjonen av finansialisering er at dette er en prosess eller en tilstand der finanssektoren har fått stor strukturell makt og dominerer produksjonslivet i en økonomi. Pally (2007) definerer begrepet slik: 24
107109 GRMAT Ustabilitetens politiske oekonomi 170101_v01.indd 24
22.06.17 15.21