Page 1


Forord Skriving er beregnet for lesere. Det kan virke som om mange akademiske forfattere ikke har oppdaget det, skriver litteraturprofessor Toril Moi ved Duke University, USA, i essayet «Kunnskapens forbannelse» (Moi, 2016). Det samme er tilfelle for studenter, forskere, eksperter og de fleste andre som har lært å skrive akademisk gjennom sin utdanning på universiteter og høyskoler. Skriver du akademisk, rendyrker du fakta, kunnskap og fornuft, og vokter deg vel for å vise følelser i teksten. Akademisk skriving er en skrivesjanger som er uegnet dersom du ønsker å skrive for folk utenfor din egen stamme og ditt eget fagområde. Resultatet blir kjedelige og livløse tekster som får leseren til å gjespe, sovne eller klikke seg videre til noe som er morsommere og mer interessant. Gode tekster er kanskje det viktigste verktøyet i kommunikasjon, enten den er skriftlig eller muntlig. Ordet kommunikasjon kommer fra communicare, latin for å «gjøre felles». Skal du gjøre noe felles, må teksten være skrevet for leserne dine, samt evne å kommunisere med dem. En god og effektiv tekst er både forståelig, relevant og interessant for leserne. Det er leserne dine som avgjør om du lykkes med det (Farbrot, 2013). Skriver du godt, kan du gjøre nesten et hvilket som helst tema interessant (Klinkenborg, 2013). En god og effektiv tekst kan gjøre mer enn å formidle informasjon og fakta. Teksten kan bevege og berøre leseren din og få henne til å gjøre det du vil at hun skal gjøre. Skal du skrive tekster som berører og beveger leserne dine, kan du ikke bare skrive til hodet, du må også treffe følelsene og hjerterøttene. Heldigvis blir alle som trener målrettet på å skrive gode, effektive tekster, flinkere til å skrive. Jeg har jobbet med egne og andres tekster i mer enn 30 år, som journalist, forfatter, student, fagskriver, kommunikasjonsrådgiver, blogger, influenser, lærer på skrivekurs og skriveverksteder og som personlig skrivetrener. Som skrivelærer og skrivetrener hjelper jeg andre til å skrive bedre. Det er morsomt og meningsfullt å oppleve hvordan kursdeltakere, med egen innsats, lykkes med å skrive mer interessante og relevante tekster for leserne.


8  forord Det er skrevet haugevis av bøker om å skrive, både skjønnlitteratur og sakprosa. Jeg har likevel ikke klart å finne skriveboken jeg vil anbefale forskere, studenter og fageksperter som har lyst til å skrive bedre. Løsningen ble derfor å skrive den selv. De fleste skrivebøker er «fulle av bullshit», hevder forfatter Stephen King i sin bok om skrivehåndverket (King, 2000). Derfor mener King at en bok om å skrive må være kort. Det er denne. Kortere enn Kings bok. Jeg har skrevet denne boken fordi jeg har lyst til å inspirere deg til å skrive gode, effektive tekster om fag og sak, enten du skal skrive kronikk, debattinnlegg, e-post, twittermelding, blogginnlegg, artikkel til nettsidene eller andre jobbtekster. Det vil gi deg flere lesere og økt gjennomslagskraft. Min metode som skrivetrener består i å stille spørsmål og gi oppgaver som deltakerne skal bruke på sine egne og andres tekster. Spørsmålene hjelper deltakerne til å reflektere over egen tekst og selv skrive den bedre. Skrivekoden gir deg ti skrivenøkler som hjelper deg til å skrive gode, effektive tekster. Jeg har systematisert spørsmålene jeg stiller og oppgavene jeg gir i skrivekurs og på skrivetrening. Jeg setter ord på taus kunnskap om hva som virker, – basert på erfaring, intuisjon, håndverk, kunst og måling av effekter. Skrivenøklene er forankret i teori om og forskning på kommunikasjon, retorikk, psykologi, påvirkningspsykologi, fagskriving og markedsføring. Stadig mer av det vi skriver, leses digitalt. Det skjerper kravene til både overskrift og inngang til teksten. Skrivenøklene tar høyde for at teksten skal fungere både i tradisjonelle og digitale kanaler. For å gjøre boken så kort at den kan brukes i skrivearbeid, er det flere skriverelaterte temaer jeg ikke går eksplisitt inn på. Det gjelder blant annet rettskriving, grammatikk, god siteringsskikk, kildebruk og etiske refleksjoner og valg i skriveprosessen. Dette er heller ikke en bok om å skrive skjønnlitterære tekster. Her finnes det andre bøker som kan hjelpe deg. Skal du skrive godt, må du skrive feilfritt og oppføre deg i tråd med god etikk. Skjønnlitterære virkemidler kan gjøre tekster om sak og fag enda bedre. Hver enkelt nøkkel gir inspirasjon til hva du kan gjøre for å skrive din egen tekst på en bedre måte. Du kan bruke nøklene enkeltvis, du kan bruke flere av dem, helst alle, på den samme teksten. Noen av nøklene vil du raskt kunne mestre og gjøre til din egen tause kunnskap, andre vil du måtte utvikle resten av skrivelivet. Til sammen vil de ti skrivenøklene hjelpe deg til å knekke skrivekoden. Å løse eller knekke skrivekoden betyr å skrive tekster som kommuniserer godt og effektivt med leserne dine.


forord  9

Jeg vil at du skal bruke boken når du skriver. Skriv et raskt og røft utkast til en tekst om noe du virkelig brenner for. Bruk verktøyene du får i denne boken til å utvikle, foredle og forbedre denne teksten. Slitet og fornøyelsen ved å gjøre det vil ikke være forgjeves. Skrivetrening med formål og retning gir bedre og mer effektive tekster. Når jeg skriver en artikkel til Dagens Næringsliv eller andre medier, sender jeg alltid et førsteutkast til kollega Audun Farbrot, som jobber med forskningskommunikasjon ved min skole. Han leser igjennom og kommer med forslag til forbedringer. De handler gjerne om forenkling og spissing av budskapet. Normalt mottar jeg tilbakemeldingene hans på e-post. Så hender det at han kommer tuslende og banker på kontordøren for å gi dem muntlig. Da skjønner jeg at det er mer grunnleggende mangler ved førsteutkastet. Dette er skapende motstand som Audun ønsker å gi ansikt til ansikt. Her tror jeg det ligger viktig lærdom for andre som skal gi tilbakemeldinger. Jo dypere kritikken stikker, desto viktigere er det å legge dem frem personlig, og ikke digitalt. Filosof Øyvind Kvalnes (Dagens Næringsliv, 4. mars 2019).

Dette er en bok jeg har drømt om å skrive i lang tid. Fordi jeg tror at gode tekster har evnen til å bevege mennesker. Fordi jeg tror at gode tekster kan bidra til å bevege verden, og gjøre den bedre. Fordi jeg opplever at alle kan skrive bedre dersom de trener målrettet på det. Fordi jeg ønsker å dele mine erfaringer med å hjelpe andre til å skrive godt og effektivt. Jeg kunne ikke ha skrevet denne boken hadde det ikke vært for alle dere som har utsatt tekstene deres for «Auduns metode», enten på skrivekurs eller ved å be meg lese gjennom og kommentere utkast. Jeg har lært mye av å lese og kommentere tekstene deres, både av hva dere skriver om, men også av prosessen med å gjøre tekstene bedre. På kurs har jeg testet ut ulike oppgaver og metoder for å gi inspirasjon og retning til å skrive teksten din bedre. Takk til kollega Øyvind Kvalnes og til hver og en av dere andre for uvurderlig hjelp til å utvikle Skrivekoden. Når jeg har lest tekstene deres, har jeg også samlet konkrete teksteksempler som jeg bruker i skrivekurs. Noen av dem vil dere møte igjen i denne boken. Jeg vil takke masterstudentene Anniken Salvesen og Julie Eriksen Berg for lov til å bruke en artikkel de skrev sammen med sin veileder Ragnhild Kvålshaugen, som et pedagogisk før- og etter-eksempel i denne boken.


10  forord Jeg vil takke de mange som har lest og kommentert utdrag av boken, enten som foreløpige tanker på bloggen min (www.forskningskommunikasjon.com) eller som utkast til manus. De mange innspillene og kommentarene har bidratt til at denne boken har blitt bedre. En spesiell takk til høyskolelektor Cecilie Staude som både har lest og kommentert utdrag av boken, men også invitert meg inn som gjesteforeleser i kurs i sosiale medier, markedskommunikasjon og digital markedsføring. Jeg har forelest om kunsten å skrive godt og effektivt som verktøy til å skape godt innhold, bli lest og engasjere lesere. Det har gitt meg mulighet til å teste ut ideer og metoder for å så skrivelyst og skriveglede tidlig i et utdanningsløp. Dette har manifestert seg i flere sentrale bidrag i boken. En særlig takk også til forsker Ingvild Seljeseth som har lest, kommentert og vurdert kapittelet om tilbakemeldinger i lys av forskningen på feltet. Jeg vil takke professor Linda Lai ved Handelshøyskolen BI for å ha inspirert meg til å bruke eksperimenter som metode til å studere effekter av ulike måter å presentere et budskap på. Linda og jeg har gjennomført en serie med eksperimenter der vi presenterer samme artikkel med ulike overskrifter og innganger. Forskjellene er formidable. Det har motivert meg til stadig å gjøre nye eksperimen­ter for å lære mer om hvordan vi kan skrive gode og effektive tekster. Det er lett å synse om språk og tekst. Det er bedre å vite hva som virker. Og da er det ofte mer treffsikkert å undersøke hvilke mekanismer som får folk til å ville lese gjennom eksperimenter enn å spørre dem om hva som får dem til å klikke og lese. Det er flere grunner til å takke min forlagsredaktør Knut Vegard Bergem i Cappelen Damm Akademisk forlag. Her vil jeg trekke frem et avgjørende vende­ punkt i arbeidet med å skrive denne boken: Knut oppmuntret meg, utfordret meg og gav meg selvtillit til å rendyrke boken til å handle om min metode for å hjelpe andre til å skrive bedre. Det betød at jeg måtte ofre flere kapitler jeg hadde skrevet ferdig i et tidlig manusutkast. Det var smertefullt å kutte bort tekst jeg var fornøyd med, men jeg innser at det hjalp meg til å skrive den boken jeg drømte om å skrive. Våren 2017 leide jeg meg et hus fra 1500-tallet i gamlebyen i Cabris i Provence for å begynne å skrive denne boken. Jeg vil takke for prosjektstipend fra Det faglitterære fond som bidro til å gjøre det mulig økonomisk. Takk også til kommunikasjonsdirektør Yngve Kveine og min arbeidsgiver Handelshøyskolen BI som gav meg permisjon for å skrive. Fra min skrivehule på en høyde i Provence intervjuet jeg 27 erfarne og produktive forskere om kunsten å skrive. Takk til hver og en av dere for både inspirerende og viktige bidrag i en tidlig fase av min egen skriveprosess. Noen av dere er sitert i boken.


forord  11

Sist, men ikke minst, vil jeg takke min drømmeleser for at jeg kom helt i mål med boken. Hun utfordrer meg. Hun inspirerer meg. Og har satt tydelige spor i denne boken. Små ord kan løfte mennesker. Små ord kan bevege verden. Små ord kan skape magi. Små ord kan gjøre stor forskjell. Jeg ønsker deg lykke til i dine bestrebelser med å løse skrivekoden og gleder meg til å lese resultatet. Jeg er 100 prosent sikker på at teksten din blir vesentlig bedre om du tar i bruk skrivenøklene du får i denne boken. Audun Farbrot, Oslo, april 2019. Blogg: www.forskningskommunikasjon.com


Innholdsfortegnelse Forord................................................................................................................................. 7

Del 1 KNEKK SKRIVEKODEN ............................................................................................ 19 Skrivenøkkel 1 Skriv med følelser og inspirasjon ................................................................................ 21 Skaff deg en drømmeleser ............................................................................................. 22 Skriv som du snakker ...................................................................................................... 22 Skriv med inspirasjon ...................................................................................................... 24 Fem kilder til inspirasjon ................................................................................................. 25 Oppgaver: Hva brenner du for? .................................................................................... 26 Skrivenøkkel 2 Vis hva du har på hjertet ............................................................................................... 27 Eksempeltekst – Skader fra styrtregn .......................................................................... 27 Jakten på gull .................................................................................................................... 33 Hva kan du skrive om? .................................................................................................... 34 Hvor kommer ideene fra? ............................................................................................... 37 Ta vare på ideene dine .................................................................................................... 38 Oppgaver: Vis hva du har på hjertet ............................................................................ 38 Skrivenøkkel 3 Bestem deg for hvem du vil skrive for ........................................................................ 39 Vaksine mot kjedelige tekster ....................................................................................... 39 Bestem deg for målgruppe(r) ........................................................................................ 40 Vær tro mot leseren, ikke tenk på hva andre mener ................................................. 42 Oppgaver: Hvem skriver du for? ................................................................................... 43


14  innholdsfortegnelse Skrivenøkkel 4 Finslip språket for leserne ............................................................................................. 44 Pynter du deg med ord? ................................................................................................. 44 Klarer du deg uten forkortelser? ................................................................................... 47 Bruk en personlig fortellerstemme ............................................................................... 48 Skriv så enkelt du kan ...................................................................................................... 49 Skriv korte setninger, varier setningslengden ............................................................. 49 Skriv aktive setninger, ikke passive setninger ............................................................. 50 Ta bort unødvendige ord ................................................................................................ 51 Skriv norsk i norske tekster ............................................................................................ 52 La teksten stå på egne ben ............................................................................................ 52 Les teksten med lesernes øyne ..................................................................................... 52 Tretten råd for IKKE å bli lest ......................................................................................... 53 Skjulte skrivefeller ............................................................................................................ 55 Kjennetegn på tåketekster ............................................................................................. 57 Sjekkliste for bedre språk ............................................................................................... 58 Oppgave: Snakker teksten med leserne dine? ........................................................... 59 Skrivenøkkel 5 Bestem deg for hva teksten skal utrette .................................................................... 60 Tekstens handlingsagent ................................................................................................ 60 Bestem deg for hva du vil ............................................................................................... 61 Gjør leseren (litt) klokere ............................................................................................... 61 Sett agenda for samfunnsdebatten .............................................................................. 62 Skriv for å forandre praksis ............................................................................................ 63 Skriv for å skape noe nytt ............................................................................................... 64 Få flere til å lese oppgaven, forskningsartikkelen eller boken din ........................... 65 Gjør forskningen din bedre ............................................................................................ 66 Skriv for å styrke din faglige anerkjennelse ................................................................. 67 Få penger til å utvikle ny kunnskap ............................................................................... 68 Skriv for moro skyld ......................................................................................................... 68 Oppgave: Hva vil du oppnå med teksten? .................................................................. 69 Skrivenøkkel 6 Lag overskrifter som gir folk lyst til å lese teksten din ........................................... 70 Kampen om oppmerksomhet ........................................................................................ 71 Nøkkel til å få lesere ........................................................................................................ 72 Hva får deg til å klikke? ................................................................................................... 73 Eksperimentér med ulike overskrifter .......................................................................... 74 Hvordan lage bedre overskrifter? ................................................................................. 75


innholdsfortegnelse  15

Klikk er ikke alt ................................................................................................................. 77 Hvilke overskrifter irriterer deg mest? ......................................................................... 78 Oppgave: Skriv bedre overskrifter ................................................................................ 79 Skrivenøkkel 7 Skriv det på 140 tegn ..................................................................................................... 80 Skriv kort, tenk klart ........................................................................................................ 81 Bygg bro mellom leseren og teksten ............................................................................ 81 Treningssenter for korte tekster .................................................................................... 82 Oppgaver: Twittertesten ................................................................................................ 83 Skrivenøkkel 8 Gjør teksten relevant og interessant .......................................................................... 84 Finn en nyhets- eller aktualitetsknagg ......................................................................... 84 Bruk eksempelets makt .................................................................................................. 88 Bevisst innramming av teksten ..................................................................................... 89 Gi råd til leserne ............................................................................................................... 89 Spill på konflikter og kontraster .................................................................................... 91 Oppgaver: Gjør teksten interessant ............................................................................. 92 Skrivenøkkel 9 Be andre kommentere teksten, og lytt til rådene ..................................................... 93 Ikke vent til du er ferdig skrevet .................................................................................... 93 Skriveparadokset ............................................................................................................. 94 Forelsket deg i ord og uttrykk? ...................................................................................... 95 Når teksten blir (for) personlig ..................................................................................... 95 Vaksine mot forsvarsmekanismer ................................................................................ 96 Fem råd om verdifulle tilbakemeldinger ...................................................................... 96 Oppgave: Kunsten å ta imot råd ................................................................................... 99 Skrivenøkkel 10 Finn din personlige stemme og stil ............................................................................. 100 Velg en personlig fortellerstemme ............................................................................... 101 Skriv deg selv inn i teksten ............................................................................................. 102 Skriv med selvtillit og mot .............................................................................................. 103 Lek med ord og uttrykk ................................................................................................... 103 Skriv frem bilder i teksten .............................................................................................. 104 Bruk fortellingens kraft ................................................................................................... 104 Oppgaver: Finn din personlige stemme og stil ........................................................... 105


16  innholdsfortegnelse Del 2 FRA TWITTER TIL KRONIKK ................................................................................. 107 Kjennetegn ved gode tekster ........................................................................................ 109 Kunsten å skrive mikrotekster ..................................................................................... 111 Tekstsjanger 1 Skriv for Twitter ............................................................................................................... 113 Tekstsjanger 2 Skriv for LinkedIN ........................................................................................................... 116 Tekstsjanger 3 Skriv for Facebook .......................................................................................................... 118 Tekstsjanger 4 Skriv for Instagram ......................................................................................................... 119 Tekstsjanger 5 Kunsten å skrive en interessevekker (elevator pitch) ............................................ 121 Tekstsjanger 6 Kunsten å skrive e-post ................................................................................................. 123 Tekstsjanger 7 Kunsten å skrive pressemelding .................................................................................. 126 Hva gjør saken interessant for leseren? ...................................................................... 126 Skal vekke journalistens interesse ................................................................................ 127 Tekstsjanger 8 Kunsten å skrive for å selge .......................................................................................... 129 Tekstsjanger 9 Kunsten å skrive formidlingsartikkel .......................................................................... 130 Tekstsjanger 10 Kunsten å skrive for fagblogg ....................................................................................... 133 Hvordan blogge om forskning og studentoppgaver? ................................................ 135


innholdsfortegnelse  17

Tekstsjanger 11 Kunsten å skrive debattinnlegg ................................................................................... 138 Tekstsjanger 12 Kunsten å skrive kronikk ............................................................................................... 139 Hva er en kronikk? ........................................................................................................... 140 Ti råd til deg som vil skrive kronikk .............................................................................. 141 Avslutning ......................................................................................................................... 143 Skrivetrening ..................................................................................................................... 143 Litteraturliste ................................................................................................................... 145 Stikkord ............................................................................................................................. 149


[start del]

DEL 1 KNEKK SKRIVEKODEN Ti nøkler til en bedre tekst


Skrivenøkkel 1

Skriv med følelser og inspirasjon Tenk deg at du sitter på Verdensteateret i Tromsø, Kulturhuset i Oslo eller en annen populær møteplass med noe godt i glasset. Du noterer stikkord og momenter til en kronikk du skal skrive om prosjektet du jobber med. Så kommer en attraktiv person bort til deg og lurer på hva du skriver. Hva svarer du for å få den andre til å få lyst til å fortsette samtalen? Dette er en oppgave jeg gir studenter, forskere og fageksperter for å få dem til å koble inn følelser, personlig stemme og blikk på leseren når de skriver. Å visualisere en situasjon med lyn-sjekking gjør underverker med teksten.

Du må la lidenskapen og engasjementet ditt skinne gjennom teksten. Skal teks­ ten ha kraft i seg til ikke bare å informere og inspirere, men også å bevege leserne, må du ta sjansen på å la følelsene dine skinne gjennom teksten. Selv om det betyr at du må bryte med hva du har lært om akademisk skriving. Selv om det betyr at du må skrive deg ut av komfortsonen din. Å skrive med både fornuft og følelser tilfører teksten din liv i møtet med sine lesere. En tekst uten følelser er en livløs og kjedelig tekst. Skal du skrive godt og effektivt, må du skrive med lyst og inspirasjon, ikke av plikt. «Uten gnist kan det ikke bli bra», hevder Nils Christie (Christie, 2009), som var professor i kriminologi ved Universitetet i Oslo. «Det viktigste i skriveprosessen er «klikket». Du må finne ut hva som er viktig for deg og la deg engasjere. Brenner du for noe, kommer teksten av seg selv», mener rektor Ole Petter Ottersen ved Karolinska Instituttet (Farbrot, 2017). Han advarer mot å skrive om noe du ikke brenner for. «Det blir aldri bra. Bortkastet tid». Professor og forskningssjef Erling Røed Larsen ved OsloMet er opptatt av å nære og støtte opp om skriveflammen: «Styrk gløden. Hjelp lidenskapen. Er det ikke fengslende å skrive, går det ikke i lengden», melder han (Farbrot, 2017).


22  skrivenøkkel 1

Skaff deg en drømmeleser Skal du skrive følelser og lidenskap inn i teksten, kan det være smart å invitere med deg en leser inn i skrivehulen din, ikke fysisk, men du kan ta henne med i tankene dine og kanskje også i hjertet ditt. Stephen King gir råd om å holde seg med en ideell leser, og bruker sin kone i rollen som sin kritiske leser (King, 2000). Han tenker og forestiller seg hvordan hun vil reagere på fortellingen mens han skriver den. Den virtuelle samtalen gjør det ofte nødvendig for ham å endre på teksten. I stedet for en ideell leser, foretrekker jeg å ta med meg en drømmeleser inn i skrivehulen. Drømmeleseren min er flink til å si fra når hun synes noe er bra, samtidig som hun er brutalt direkte når noe kan bli bedre. Jeg har bilde av henne i skrivestuen min og hun er med meg i tankene og i hjertet når jeg skriver. Drømmeleseren min er en god ambassadør for de jeg skriver denne boken for. Hun er en anerkjent fagperson som brenner for faget sitt, og ønsker å nå ut til et større publikum, også utenfor faget sitt. I så måte er hun også en ideell leser. Å betegne henne som drømmeleser, leseren jeg drømmer om å inspirere og bevege, gir meg langt større motivasjon, skrivelyst og skriveglede enn om jeg hadde tenkt på henne som en ideell leser. Skal du få liv i teksten, lykkes du bedre om du skriver med blikk for en virkelig person, enten du betegner henne som en drømmeleser eller en ideell leser, enn om du skriver for en såkalt «persona», et konstruert bilde av en person som skal representere målgruppen din. Dette gjelder også når du skriver tekster som skal brukes i salg og markedsføring.

Skriv som du snakker Her vil jeg foreslå en enkel metode for å gjøre teksten din mer levende og morsommere å lese. Metoden vil raskt kunne gi forbløffende gode resultater: Skriv som du snakker. Det er flere grunner til at metoden virker godt. Når du snakker, har du en eller flere samtalepartnere eller tilhørere som du ser ansikt til ansikt. Du er ikke det minste i tvil om hvem du kommuniserer med. Hun, eller de, står jo foran deg. Du kan både se og høre hvordan hun reagerer på det du sier. Blir hun engasjert? Forstår hun hva du sier? Er rullegardinene i øynene hennes i ferd med å rulle ned? Begynner hun å flakke med blikket eller ser bortenfor deg? Kjeder du henne? Når du snakker med folk utenfor fagfeltet ditt, vil du naturlig bruke ord som samtalepartneren din forstår. Hvis du ser at hun ikke er med på notene, forsøker


skriv med følelser og inspirasjon  23

du etter beste evne å forklare. Du dropper forskerspråket, fagbegrepene, forkortelsene og annet stammespråk, og forsøker å bruke ordene som de andre forstår og bruker. Når du snakker, vil du gjerne fortelle historier og bruke eksempler for å få frem poenget ditt. Ja, kanskje til og med spille på litt humor eller en anelse ironi. Du vil naturlig fremstå med «jeg» i stedet for å leke gjemsel bak det store felles «vi» eller de upersonlige «man» eller «en». Du er der, personlig til stede i situasjonen og øyeblikket. Neste gang du skal i gang med å skrive en tekst, enten det er en kronikk, kommentarartikkel, debattinnlegg eller bloggpost, vil jeg at du skal skrive setningene slik du ville sagt dem muntlig. Det vil hjelpe deg til å fremstå som mer muntlig, personlig og autentisk. Det vil også gi deg et enklere, friskere, frodigere og mer engasjerende språk. Og du vil redusere sannsynligheten for å kjede leseren bort fra teksten. Når du har skrevet utkastet til en artikkel på snakkespråket ditt, vil jeg at du leser det høyt for deg selv. Spill det gjerne inn på bånd, slik at du kan lytte konsentrert til deg selv. Fungerer det? Kan det gjøres enklere og mer forståelig? Få gjerne noen andre til å gi deg tilbakemeldinger. Jeg utfordrer regelmessig forskere, alt fra doktorgradsstudenter til professorer, til å skrive utkast til formidlingstekster der skal de skal presentere de viktigste resultatene i studiene de har gjort. De skal gjøre det slik at det blir forståelig for dem som kan ha nytte av kunnskapen. Det er ikke alltid de får det til i første forsøk. En doktorgradsstudent i samfunnsøkonomi sendte meg følgende forslag til en kortfattet presentasjon av hovedfunn i doktorgradsavhandlingen myntet på vanlige, dødelige lesere: Det er signifikant og persistent prisspredning i dagligvarehandelen. Variasjoner mellom butikkarakteristika kan forklare 49% av den observerte prisspredningen.

Selv om dette var ment som en populær og folkelig versjon, er det ikke helt enkelt å forstå hva det betyr. Jeg inviterte forskeren på en kopp kaffe for å snakke mer om avhandlingen. «Hva ville du ha sagt til tanten eller onkelen din om de skulle ha funnet på å spørre om hva du har funnet ut?». Nå kommer det en helt annen historie, som det er mye mer interessant å høre på. Doktorgradsstudenten hadde blant annet gjort en megaversjon av VGs matbørs, og sett på prisene på norske dagligvarer over en lang tidsserie. Han serverer nå en ny versjon av teksten ovenfor: «Like dagligvarer selges til ulike


24  skrivenøkkel 1 priser. Halvparten av prisforskjellene kan forklares av hvilken butikk du handler i». Dét er til å begripe. Og så kan vi snakke videre om arbeidet han har gjort og hva det kan brukes til i praksis. Onkel- og tantetesten gjør ofte underverker. Det er de fortellingene jeg ønsker at du skal skrive ut. Redd for at du ikke lenger blir tatt på alvor om du bytter ut forskerspråket med menneskespråk? At du ikke lenger fremstår som profesjonell? At du mister din faglige autoritet? Ta det helt med ro. Det er en misforståelse å tro at en tekst som er tettpakket med uforståelige fagbegreper og mystisk stammesjargong, oppfattes som mer profesjonell enn en tekst som leserne forstår. Det motsatte er tilfelle. Den som virkelig kan sitt fag, evner også å formidle det til folk utenfor fagområdet sitt. Tar du sjansen på å skrive som du snakker, får du en tekst som snakker med leserne dine og ikke ned til dem. Du risikerer ikke så mye annet enn at du når ut til et større publikum.

Skriv med inspirasjon Inspirasjon er en magisk kraft som hjelper deg til å skrive tekster som lever i møtet med sine lesere. Rockeartist og forfatter Patti Smith har skrevet en liten bok om å skrive (Smith, 2018). Hun forteller om en reise der hun oppsøker røttene til noen av sine litterære forbilder og inspirasjonskilder. Reisen fører henne først til Paris og så videre med tog til havnebyen Sète, litt syd for Montpellier i Frankrike. Hun skriver om hva hun tenker og opplever underveis på reisen. I Sète oppsøker hun gravplassen til den franske poeten Paul Valéry. Der blir hun vàr en gravstøtte med inskripsjonen «Devouement», og undrer på hva det betyr. Devouement er fransk for inderlighet (inderlegheit i den nynorske oversettelsen av boken). På dette tidspunktet av sin reise, mens hun snart skal ta toget nordover igjen, blir hun som besatt av en ustoppelig trang til å måtte skrive, nettopp med inderlighet. Slik demonstrerer hun hvordan inspirasjon plutselig kan slå til, i stedet for å fortelle det. Professor Bård Kuvaas ved Handelshøyskolen BI har gjort det til en vane å skumme gjennom Aftenposten og Dagens Næringsliv for neste dag før han legger seg om kvelden. Av og til gjør han det også etter at han har lagt seg.


skriv med følelser og inspirasjon  25

Da hender det at jeg leser om en leder eller andre som ytrer noe helt håpløst og som er stikk i strid med veletablerte forskningsfunn. Da er det umulig å sove og jeg må skrive om natten, forteller han (Farbrot 2017).

I tilfellet Kuvaas fungerer provokasjon som kilde til inspirasjon. Trolig gjør han derfor lurt i ikke å sende fra seg teksten rett etter at han har skrevet den. Neste dag leser han gjennom sine nattlige skriverier og gjør nødvendige justeringer for at teksten også skal tåle dagslys.

Fem kilder til inspirasjon Det er altså mulig selv å oppsøke og skape situasjoner som er gunstige for inspirasjon. Du må erfare hva som fungerer best for deg. Her vil jeg gi fem eksempler på mulige inspirasjonskilder. • Møte med andre mennesker: Jeg blir inspirert og får energi i møte med andre mennesker. Møter, både ansikt til ansikt og i sosiale medier, gir meg også ideer til temaer jeg kan skrive om. Lunsjpraten er for mange fagpersoner en kilde til både inspirasjon og ideer. «Jeg får ofte ideer mens jeg diskuterer med andre», sier professor Jan Ketil Arnulf ved Handelshøyskolen BI (Farbrot, 2017). • Løpetur og tankegang: Mange blir inspirert av å utsette kroppen for fysiske aktiviteter, enten de løper, sykler eller går på ski. Når jeg løper opp langs Akerselva lar jeg tankene fly, og kan ikke annet enn å bli inspirert av de vakre omgivelsene jeg løper gjennom. Andre sverger til å gå for å bli inspirert til å skrive godt. «Gå er best for tanken, det er derfor det heter tankegang», belærer professor Anne Britt Gran ved Handelshøyskolen BI oss (Farbrot, 2017). • Skifte omgivelser: Ta deg en tur ut av kontoret og finn deg en mer eller mindre pulserende kafé etter eget behag. Ta med deg blyant eller penn og en notatblokk. La tankene fly fritt. Se deg litt rundt mens du sitter der, fang inn stemningen, samtalene og menneskene. Skriv ned ideene, impulsene, innfallene og tankene som måtte melde seg. • Utsett deg selv for kunst- og kulturopplevelser. Du skal ikke se bort ifra at du plutselig kan bli tatt av inspirasjon om du utsetter deg for et stevnemøte med kunst- og kulturopplevelser. Det er ikke alltid så lett å si hva som kan komme ut av det, og det er vel kanskje et kjennetegn ved inspirasjon.


26  skrivenøkkel 1 • Innred skrivehytten med tanke på inspirasjon: Kanskje er det bestemte farger som utløser inspirasjon hos deg. Kanskje finner du inspirasjon i å gløtte ut mot fjell, landskap eller sjø. Professor Tor W. Andreassen ved Norges Handelshøyskole reiser gjerne til landstedet i Sandefjord når han skal i gang med større skriveprosjekter. «Der har jeg deilig utsikt og lyse, rolige omgivelser. Her finner jeg inspirasjon», forteller han (Farbrot, 2017). «Kreativiteten øker når jeg ser vann eller fjord», avslører Ole Petter Ottersen (Farbrot, 2017). Professor Kristin Skare Orgeret har sin foretrukne skrivestue i Burgund i Frankrike med det hun beskriver som verdens fineste utsikt til et bølgende landskap. «Fantastisk å løfte blikket og hente inn utsikten noen sekunder eller minutter», forteller hun (Farbrot, 2017). Kanskje er det bestemte gjenstander med en historie som kan inspirere deg til å ville skrive.

Oppgaver: Hva brenner du for? • Hva inspirerer deg til å skrive? Er det mulig å skape eller oppsøke situasjoner som inspirerer deg? • Hvilke temaer brenner du for? Hva er du opptatt av at andre får vite mer om? Skriv om det du er lidenskapelig opptatt av. Ikke vær redd for å vise engasjementet og lidenskapen i teksten. Det gjør teksten din mer levende.

Profile for Cappelen Damm

Skrivekoden av Audun Farbrot: Utdrag  

Forord, innhold og Skrivenøkkel 1: Skriv med følelser og inspirasjon

Skrivekoden av Audun Farbrot: Utdrag  

Forord, innhold og Skrivenøkkel 1: Skriv med følelser og inspirasjon