oversikt og omtale av sentrale begreper
også markedsøkonomi i den første betydningen av begrepet som er gitt. Se også makroøkonomi. Jf. avsnitt 1.9. Miljøavgift (environmental tax). Brukes i forbindelse med negative eksterne virkninger i form av skader på naturen e.l. for å unngå et samfunnsøkonomisk effektivitetstap som ellers ville ha oppstått i markedet. Kan legges på produkter, produksjonsfaktorer eller utslipp e.l. Denne typen avgifter har også den fordelen at de inntektene de innbringer, kan erstatte vanlige skatter, som normalt medfører et samfunnsøkonomisk effektivitetstap. Jf. avsnitt 13.3. Mindreverdige goder (inferior goods). Dette er goder med negativ inntektselastisitet, dvs. at etterspørselen går ned når inntekten går opp. Kan gjelde matvarer av dårlig kvalitet (f.eks. kjøttvarer med høyt fettinnhold) som en kjøper mindre av når en får bedre råd. Jf. avsnitt 3.4. Monetarisme (monetarism). Teoriretning som bl.a. postulerer at en økning i pengemengden når en har makroøkonomisk likevekt, kun har virkning på prisnivået, og at pengepolitikken bør tilpasses den økonomiske veksten, slik at endringene i pengemengden til enhver tid sikrer indre makroøkonomisk likevekt. Jf. avsnitt 24.3. Monopol (monopoly). Markedsform som avviker fra fullkommen konkurranse ved at det bare er én tilbyder. Dette gjør at tilbyderen kan oppnå større fortjeneste enn den samlede fortjenesten til alle produsenter under fullkommen konkurranse. Årsaker til monopol kan være lovbeskyttelse, patentrettigheter, enerett til en naturressurs, store transportkostnader eller store faste kostnader. Se også kartell og monopsoni. Jf. avsnitt 5.1. Monopolistisk konkurranse (monopolistic competition). Markedsform som avviker fra fullkommen konkurranse ved at de enkelte produsentene tilbyr produkter som er, eller gis inntrykk av å være, litt forskjellige. Den enkelte tilbyder har således monopol på sitt produkt, men mulighetene for å ta ut en monopolfortjeneste er mer begrenset enn ved vanlig monopol på grunn av mange nær beslektede konkurrerende produkter. Se også merkevarer. Jf. avsnitt 5.2. Monopsoni (monopsony). Markedsform som avviker fra fullkommen konkurranse ved at det bare er én etterspørrer. Se også monopol. Jf. avsnitt 6.2. Motmakt (countervailing power). Fenomen som kan oppstå i markeder der den ene siden har opparbeidet seg markedsmakt, som et marked med kartell eller naturlig monopol. Da kan det oppstå en motmakt ved at aktørene på den andre siden av markedet samordner sine interesser overfor motparten for å unngå de negative virkningene av monopolistens markedsdominans. Jf. avsnitt 5.1 og 6.2. 504