Kjell Magne Baksaas og Tonny Stenheim
Regnskapsteori
Forord Denne boken er beregnet på deg som følger et kurs i regnskapsteori eller et fordypningsemne i regnskap på bachelornivå, og for deg som følger et kurs i regnskapsteori eller regnskapsrett på masternivå. Boken er også nyttig for alle som er opptatt av en prinsipiell og teoretisk tilnærming til regnskapsreguleringen. Boken har til hensikt å gi en grundig behandling av regnskapsteorien med referanse både til IFRS og til god regnskapsskikk. Spesielt sentrale temaer i boken er regnskapets formål, brukergrupper, kvalitetskrav og prinsipper for innregning og måling av inntekter, kostnader, eiendeler og gjeld. Boken dekker også temaer som regnskapskvalitet, presentasjon og regnskapsmanipulering. Boken er delt i fire hoveddeler: • • • •
Del 1: Regnskapets teoretiske fundament Del 2: Regnskapets formål, brukergrupper og kvalitetskrav Del 3: Innregning, måling og presentasjon Del 4: Regnskapselementer og utvalgte temaer
Del 1 diskuterer regnskapet som en kilde til økonomisk informasjon. Her presenteres også de to hovedmodellene for utarbeidelse av regnskap: resultat- og balanseorientering. Del 2 og del 3 er bokens sentrale deler. I del 2 gis det en oversikt over regnskapsreguleringen og en grundig drøfting av regnskapets formål, brukergrupper og kvalitetskrav. I del 3 gis det en grundig drøfting av de grunnleggende regnskapsprinsippene i norsk regnskapsrett og innregning og måling under IFRS. I bokens siste del behandles utvalgte elementer i regnskapet. I tillegg belyses regnskapskvalitet og regnskapsmanipulering. Boken presenterer fagstoffet på en pedagogisk måte, blant annet med eksempler og figurer. Oppgaver er tatt inn på slutten av hvert kapittel. Løsningsforslag vil være tilgjengelig for forelesere ved henvendelse til forfatterne. Regnskapsteori og spesielt regnskapsregulering er dynamiske fagområder. I andre utgave er boken generelt oppdatert. Det konseptuelle rammeverket til IASB fra 2018 er grundig behandlet. Ulike målegrunnlag og bruken av disse er i 7
forord
denne utgaven i større grad behandlet. I tillegg er både IFRS 9, IFRS 15 og IFRS 16 omtalt. I norsk regnskapsregulering er det mer usikkerhet om hvilke endringer som kommer, og eventuelt når disse kommer. Vi har i noen grad omtalt forslag fremmet til ny regnskapslov og prosessene om forslag til ny norsk fellesstandard for øvrige foretak basert på IFRS for SMEs. Usikkerhet om hvilke endringer som kommer, og når disse vil bli vedtatt, gjør det utfordrende å skrive regnskapsfaglige bøker. Samtidig bidrar dynamikken til å gjøre regnskap til et spennende fag. Boken er oppdatert med de endringer som forelå per mai 2020. Forfatterne vil sette stor pris på forslag til forbedringer av boken slik at disse kan innarbeides i senere utgaver. Slike forslag kan sendes direkte til forfatterne: kjell.m.baksaas@usn.no og tonny.stenheim@usn.no. Vi vil takke forlaget for nyttige og konstruktive innspill og god oppfølging. Vi håper du får godt faglig utbytte av boken og ønsker deg lykke til med lesingen. Februar 2020 Kjell Magne Baksaas Tonny Stenheim
8
Innholdsoversikt DEL I REGNSKAPETS TEORETISKE FUNDAMENT Kapittel 1
Regnskapet – en kilde til økonomisk informasjon 21
Kapittel 2
Resultat- og balanseorientering 47
Kapittel 3
Regnskapsregulering – teorigrunnlag 61
DEL II GRUNNLAG FOR REGNSKAPSSTANDARDENE Kapittel 4
Regnskapsregulering – i praksis 83
Kapittel 5
Konseptuelle rammeverk for regnskap 99
Kapittel 6
Regnskapets formål og brukergrupper 119
Kapittel 7
Regnskapets kvalitetskrav 143
DEL III INNREGNING, MÅLING OG PRESENTASJON Kapittel 8
Grunnleggende regnskapsprinsipper 163
Kapittel 9
Innregning under IFRS 187
Kapittel 10 Måling under IFRS og GRS 207 Kapittel 11 Presentasjon 237
9
innholdsoversikt
DEL IV REGNSKAPSELEMENTER OG UTVALGTE TEMAER Kapittel 12 Eiendeler 265 – definisjon, klassifisering og noen utvalgte temaer Kapittel 13 Gjeld og egenkapital 313 – definisjon, klassifisering og noen utvalgte temaer Kapittel 14 Inntekter 341 Kapittel 15 Kostnader 385 Kapittel 16 Regnskapskvalitet 423
VEDLEGG Litteraturliste 449 Lover og standarder (med forkortelser) 454 Forkortelser og begreper 458 Stikkord 463
10
Innhold DEL I REGNSKAPETS TEORETISKE FUNDAMENT
Kapittel 3. Regnskapsregulering – teorigrunnlag 59 3.1 3.2
Kapittel 1. Regnskapet – en kilde til økonomisk informasjon 19 1.1 1.2 1.3
Hvorfor lære regnskapsteori? 19 Regnskapet skal gi nyttig informasjon 20 Regnskapet skal rapportere økonomisk informasjon 22 1.3.1 Regnskap som kart 23 1.3.2 Regnskapsmessig støy 24 1.3.3 Regnskapet rapporterer økonomiske hendelser 26 1.4 Formål, brukergrupper og kvalitetskrav 28 1.4.1 Regnskapets formål 29 1.4.2 Kvalitetskrav 32 1.5 Regnskapsregulering 33 1.5.1 Regnskapsenhet 34 1.5.2 Ulike regnskapsspråk 35 1.6 Regnskapets utvikling gjennom historien 37 1.6.1 Utvikling av regnskapsregler i Norge 39
3.3
3.4
Regulering av regnskapsproduksjon 59 Argumenter for markedsregulering 61 3.2.1 Markedsbaserte insentiver for regnskapsproduksjon 64 3.2.2 Kontraktsbaserte insentiver for regnskapsproduksjon 66 Argumenter for lovregulering 67 3.3.1 Regnskap – et kollektivt gode 69 3.3.2 Regnskap – et monopolgode 69 3.3.3 Asymmetrisk informasjon 69 3.3.4 Politisk prosess 73 Nærmere om lovregulering 75 3.4.1 Den optimale regulering – finnes den? 75 3.4.2 Omfang av regulering og fordeling mellom lov og regnskapsstandard 76
DEL II GRUNNLAG FOR REGNSKAPSSTANDARDENE Kapittel 4. Regnskapsregulering – i praksis 81
Kapittel 2. Resultat- og balanseorientering 45 2.1
2.2 2.3
2.4
Ulike orienteringer – en oversikt 46 2.1.1 Balanseorientering 46 2.1.2 Resultatorientering 48 Balanse- og resultatorientering – konsekvenser for innregning 50 Illustrasjoner på ulike regnskapsmessige løsninger 51 2.3.1 Eksempel – vedlikeholdsutgift 51 2.3.2 Eksempel – utsatt skatt 52 Historisk utvikling – balanseorienteringen dominerer over resultatorienteringen 53
4.1
Ulik regulering for ulike foretak 82 4.1.1 EUs regelverk om regnskap 83 4.1.2 IFRS-regelverket 85 4.1.3 God regnskapsskikk 88 4.1.4 Forenklet IFRS 90 4.1.5 Særlige informasjonsregler for børsnoterte foretak og spesielle foretak 91 4.2 Reguleringsorganer 92 4.2.1 FASB og SEC 92 4.2.2 IASB 92 4.2.3 Regnskapsorganer i EU 93 4.2.4 Regnskapsorganer i Norge 94
11
innhold Kapittel 5. Konseptuelle rammeverk for regnskap 97 5.1 5.2
5.3
5.4 5.5 5.6
Hva er et konseptuelt rammeverk? 98 Rammeverkets formål 101 5.2.1 Rammeverkets autoritet og status 101 5.2.2 Rammeverket har fått begrenset anvendelse 102 Ulike typer rammeverk 103 5.3.1 Normative rammeverk 103 5.3.2 Deskriptive rammeverk 104 5.3.3 Sentrale forskjeller mellom normative og deskriptive rammeverk 104 Prinsippbasert eller regelbasert regnskapsregulering 106 Konseptuelle rammeverk – struktur og innhold 109 5.5.1 Utvikling av nytt konseptuelt rammeverk 110 Konseptuelt rammeverk og regnskapsprodusentene 111 5.6.1 Kildehierarkiet 111
Kapittel 6. Regnskapets formål og brukergrupper 117 6.1
6.2
Regnskapets formål 117 6.1.1 Regnskapet skal gi beslutningsnyttig informasjon 118 6.1.2 Hvem er regnskapsbrukerne? 119 6.1.3 Nærmere om regnskapets formål og regnskapets brukergrupper under GRS 122 Hva skal regnskapet brukes til? 124 6.2.1 Prognoseformålet 124 6.2.2 Kontrollformålet 129 6.2.3 Prognoseformålet versus kontrollformålet 132 6.2.4 Fordelingsformålet 136 6.2.5 Andre formål 137 6.2.6 Oppsummering av prognoseformål, kontrollformål og fordelingsformål 139
7.5 7.6
DEL III INNREGNING, MÅLING OG PRESENTASJON Kapittel 8. Grunnleggende regnskapsprinsipper 161 8.1 Innregning og måling under GRS 161 8.2 Transaksjonsprinsippet 163 8.2.1 Ulike typer transaksjoner 165 8.2.2 Transaksjoner – krav om økonomisk innhold 166 8.2.3 Transaksjonsprinsippet og verdimåling 168 8.3 Opptjeningsprinsippet 170 8.4 Sammenstillingsprinsippet 172 8.4.1 Avskrivning og sammenstilling 173 8.5 Forsiktighetsprinsippet 174 8.6 Sikringsprinsippet 175 8.6.1 Kriterier for sikringsvurdering 176 8.7 Prinsippet om beste estimat 177 8.8 Kongruensprinsippet 177 8.8.1 Nærmere om prinsippendring og virkning av prinsippendring 178 8.9 Ensartet og konsistent prinsippanvendelse 179 8.10 Forutsetningen om fortsatt drift 180 8.11 Prinsippet om god regnskapsskikk 182 8.12 Ulik regulering for ulike typer foretak 183
Kapittel 9. Innregning under IFRS 185 9.1 9.2
Kapittel 7. Regnskapets kvalitetskrav 141 7.1 7.2 7.3
7.4
Dekkende framstilling og rettvisende bilde 141 Kvalitetskrav under IFRS 142 Fundamentale kvalitetskrav under IFRS 144 7.3.1 Relevans 144 7.3.2 Tro gjengivelse 146 7.3.3 Tro gjengivelse og pålitelighet 150 Forsterkende kvalitetskrav under IFRS 152 7.4.1 Sammenlignbarhet 152 7.4.2 Verifiserbarhet 153
12
7.4.3 Rettidighet 154 7.4.4 Forståelighet 154 Vurdering av kost–nytte 154 Kvalitetskrav under GRS 155 7.6.1 Kvalitetskrav til bokføring 156
9.3 9.4 9.5
Hva er innregning? 185 Innregning under IFRS 186 9.2.1 Definisjonen av en eiendel 187 9.2.2 Definisjonen av gjeld 192 9.2.3 Definisjonen av egenkapital 196 Definisjonen av inntekter og kostnader 198 Øvrige innregningskriterier 199 Innregning av resultatelementer 201 9.5.1 Balanseorientering og periodisering 203
innhold Kapittel 10. Måling under IFRS og GRS 205 10.1
Innregning og måling 205 10.1.1 Begrepsavklaring og sammenheng 205 10.1.2 Innregning og måling i GRS og IFRS 206 10.2 Målegrunnlag i det konseptuelle rammeverket 207 10.2.1 Historisk kost og aktuell verdi 207 10.2.2 Historisk kost 208 10.2.3 Aktuell verdi 209 10.2.4 Valg mellom ulike målegrunnlag 212 10.3 Målegrunnlag i gjeldende regulering – historisk kost og virkelig verdi 218 10.3.1 Virkelig verdi under GRS 218 10.3.2 Virkelig verdi under IFRS 220 10.3.3 Målemodeller under IFRS og GRS 222 10.3.4 Mixed attribute-modell 224 10.4 Historisk kost og virkelig verdi – to målegrunnlag med store motsetninger 228 10.4.1 Historisk kost versus virkelig verdi opp mot regnskapets formål og kvalitetskrav 228
Kapittel 11. Presentasjon 235 11.1 Regnskapsenhet 236 11.2 Felles presentasjonstemaer – GRS og IFRS 237 11.3 Balanse eller oppstilling av finansiell stilling 240 11.3.1 Gruppering og sumlinjer 240 11.3.2 Presentasjon av brutto- eller nettobeløp 242 11.3.3 Klassifisering basert på måling 243 11.4 Resultat eller totalresultat 243 11.4.1 Gruppering etter art eller funksjon 243 11.4.2 Gruppering og sumlinjer 246 11.4.3 Presentasjon av brutto- eller nettobeløp 247 11.4.4 Klassifisering basert på måling 249 11.5 Kontantstrømoppstilling 249 11.6 Endring i egenkapital 251 11.7 Noter 251 11.7.1 Vesentlighet 252 11.7.2 Gode noteopplysninger 253 11.8 Nærmere om presentasjonsreglene under IFRS 253 11.8.1 Oppstilling over andre inntekter og kostnader 255 11.8.2 Diskusjonsnotat om presentasjon 256 11.9 Nærmere om presentasjonskravene under GRS 257 11.10 Kritiske merknader 257 11.10.1 Manglende vekt på presentasjon 257
11.10.2 Manglende vekt på primær driftsaktivitet 258 11.10.3 IFRS – kritiske merknader 259 11.10.4 GRS – kritiske merknader 259
DEL IV REGNSKAPSELEMENTER OG UTVALGTE TEMAER Kapittel 12. Eiendeler 263 – definisjon, klassifisering og noen utvalgte temaer 12.1 Hva er en eiendel? 264 12.2 Definisjonen av en eiendel 265 12.2.1 Nåværende økonomisk ressurs 267 12.2.2 Kontroll 270 12.2.3 Tidligere hendelser 273 12.2.4 Eiendeler under GRS 274 12.3 Klassifisering av eiendeler – anleggsmidler og omløpsmidler 275 12.3.1 Klassifisering under GRS 275 12.3.2 Klassifisering under IFRS 276 12.3.3 Omklassifisering 277 12.4 Anleggsmidler – noen utvalgte temaer 278 12.4.1 Varige driftsmidler 278 12.4.2 Etterfølgende måling 281 12.4.3 Investeringseiendom 284 12.4.4 Immaterielle eiendeler 288 12.4.5 Bruksretteiendeler som følge av leieavtaler 303
Kapittel 13. Gjeld og egenkapital 311 – definisjon, klassifisering og noen utvalgte temaer 13.1 Gjeld og egenkapital – enhetssyn og eiersyn 312 13.2 Definisjonen av gjeld 313 12.2.1 Nåværende plikt 313 12.2.2 Overføring av økonomiske ressurser 316 12.2.3 Tidligere hendelse 317 12.2.4 Gjeld under GRS 319 13.3 Definisjonen av egenkapital 319 13.4 Klassifisering av gjeld – langsiktig og kortsiktig gjeld 324 13.4.1 Klassifisering, innregning og måling under GRS 324 13.4.2 Klassifisering, innregning og måling under IFRS 326 13.5 Amortisert kost – finansiell forpliktelse 327 13.6 Leieforpliktelser 330
13
innhold 13.7
Usikre forpliktelser og betingede forpliktelser 330 13.7.1 Nærmere om usikre versus betingede forpliktelser 331 13.7.2 Etterfølgende måling 337
Kapittel 14. Inntekter 339 14.1 Hva er inntekt? 340 14.2 Inntektsføring under IFRS og GRS – en introduksjon 340 14.2.1 Tidspunkt for opptjening – verdibasert og transaksjonsbasert inntekt 344 14.3 Nærmere om transaksjonsbasert inntekt etter GRS 345 14.3.1 Transaksjonsbasert inntekt – reell transaksjon og økonomisk innhold 348 14.3.2 Transaksjonsbasert inntekt – måling 351 14.3.3 Transaksjons- og opptjeningstidspunkt 355 14.3.4 Salg av tjenester 359 14.4 Nærmere om verdibasert inntekt 361 14.5 Langsiktige tilvirkningskontrakter – fremskutt inntektsføring 364 14.5.1 Opptjent kontraktsinntekt 367 14.5.2 Kontraktskostnad 368 14.6 Egenkapitalmetoden og bruttometoden – fremskutt inntektsføring eller verdibasert inntektsføring? 369 14.7 IFRS 15 Driftsinntekter fra kontrakter med kunder 373
Kapittel 15. Kostnader 383 15.1 Hva er en kostnad? 384 15.2 Kostnadsføring under IFRS og GRS 384 15.3 Sammenstilling – direkte og indirekte 386 15.3.1 Innholdet i sammenstillingsprinsippet 386 15.3.2 Direkte og indirekte kostnader 387 15.3.3 Direkte og indirekte sammenheng 388 15.4 Økonomisk verdi, økonomisk resultat og økonomisk avskrivning 389 15.4.1 Økonomisk verdi og økonomisk resultat 389 15.4.2 Regnskapsmessig verdi og regnskapsmessig resultat 392 15.4.3 Kontantstrømbasert avskrivninger 395 15.4.4 Ulike avskrivningsmetoder 397 15.5 Avskrivning under GRS og IFRS 406 15.5.1 Nærmere om avskrivning under GRS 407 15.5.2 Nærmere om avskrivning under IFRS 408 15.5.3 Nærmere om eiendeler med ubestemt utnyttbar levetid 409 15.5.4 Lineære avskrivninger i praksis 409
14
15.6 Nedskrivning under GRS og IFRS 409 15.6.1 Indikatorer på verdifall 411 15.6.2 Vurderingsenhet ved testing for verdifall 412 15.6.3 Tilordning av goodwill 413 15.6.4 Beregning av gjenvinnbart beløp av vurderingsenheten 413 15.6.5 Foreta nedskrivningen 415 15.6.6 Reversering av nedskrivninger 418
Kapittel 16. Regnskapskvalitet 421 16.1 Regnskapskvalitet – hvorfor viktig? 421 16.2 Hva er regnskapskvalitet? 422 16.2.1 Regnskapskvalitet og resultatkvalitet 424 16.3 Hva påvirker regnskapskvaliteten? 425 16.3.1 Regnskapsreglenes utforming 426 16.4 Ubevisste feil 427 16.5 Rapporteringsvalg og regnskapsmanipulering 428 16.5.1 Regnskapsmanipulering som resultatstyring 428 16.5.2 Rapporteringsbeslutninger og/eller økonomiske beslutninger 429 16.5.3 Rapporteringsvalg – positive eller negative effekter på regnskapskvaliteten 431 16.5.4 Innenfor eller utenfor gjeldende regulering 432 16.6 Nærmere om regnskapsmanipulering 433 16.6.1 Mislighetstriangelet 433 16.6.2 Interessekonflikt – insentiver eller press 434 16.6.3 Informasjonsasymmetri – mulighet 435 16.6.4 Rapporteringsfrihet – mulighet 435 16.6.5 Holdninger og rettferdiggjøring 436 16.6.6 Oppsummering av forutsetninger for manipulering 436 16.7 Regnskapsmanipulering – positiv regnskapsteori 437 16.7.1 Regnskapsbaserte kontrakter 438 16.7.2 Markedsbaserte insentiver 441
VEDLEGG Litteraturliste 447 Lover og standarder (med forkortelser) 452 Forkortelser og begreper 456 Stikkord 461
Illustrasjoner Bilde 1.1 Bilde 1.2 Bilde 1.3
Kopi av piktografisk tavle fra 3300–3100 f.Kr. Originalen befinner seg i Deir-ez-Zor-museet i Syria. Foto: Kjell Magne Baksaas. 37 Leirtavle fra gamle Mesopotamia (dagens Irak). Foto: British Museum. 37 Luca Pacioli (1446/7–1517) malt av Jacopo de’ Barbari i 1495. Foto: Leemage / Universal Images Group / Getty Images. 38
Figur 1.1 Foretakets interessenter 21 Figur 1.2 Regnskapsprosessen og kilder til regnskapsmessig støy 24 Figur 1.3 Transaksjoner og andre hendelser 28 Figur 1.4 Illustrasjon av ulike beslutninger 31 Figur 1.5 Oversikt over regnskapsreguleringen 35 Figur 2.1 Balanseorientert innregning 47 Figur 2.2 Resultatorientert innregning 49 Figur 3.1 Informasjonsmarked og ressursmarked 60 Figur 3.2 Ressursmarked, informasjonsmarked og informasjonsmellommenn 63 Figur 3.3 Asymmetrisk informasjon 71 Figur 3.4 Revisjonens påvirkning på informasjonsmarkedet 72 Figur 3.5 Omfang av regulering og arbeidsdeling mellom lov og regnskapsstandard 77 Figur 4.1 Gjeldende regnskapsregulering i Norge 82 Figur 4.2 Oversikt over ulike typer foretak og deres regnskapsregler 83 Figur 4.3 Oversikt over strukturen i regnskapsspråket IFRS 86 Figur 4.4 Behandlingsgangen for nye standarder 86 Figur 4.5 Gjennomsnittlig antall sider i britiske børsnoterte foretak 88 Figur 4.6 Hovedoversikt over godkjenningsprosessen i EU 93 Figur 5.1 Rammeverk og regnskapsstandard 98 Figur 5.2 Normative og deskriptive rammeverk 105 Figur 5.3 Illustrasjon av regelbasert og prinsippbasert regulering 109 Figur 5.4 Konseptuelle rammeverk til IASB og FASB – overordnet struktur 110 Figur 5.5 Kildehierarkiet 112 Figur 6.1 Potensielle regnskapsbrukere 119 Figur 6.2 Gruppering av interessenter 120 Figur 6.3 Indikasjoner på ulike formål 136 Figur 6.4 Oppsummering av ulike formål 139 Figur 7.1 Oversikt over regelverk for IFRS-foretak 143 Figur 7.2 Oversikt over regelverk for GRS-foretak 157 Figur 10.1 Oversikt ulike målegrunnlag 208 Figur 10.2 Ulike målegrunnlag sett opp mot hva som styrer bruken av dem 216
15
illustrasjoner Figur 10.3 Ulike modeller for historisk kost og virkelig verdi som faktisk brukes i gjeldende regulering 224 Figur 11.1 Vare- og kontantstrømmer 239 Figur 11.2 Ulike funksjoner 244 Figur 11.3 Illustrasjon av kontantstrømoppstillingen 250 Figur 12.1 Hva er en eiendel? 265 Figur 12.2 Definisjon av eiendel under IFRS 266 Figur 12.3 Innregning av egenutviklede immaterielle eiendeler under GRS 296 Figur 12.4 Tidslinje for balanseføring av egenutviklede immaterielle eiendeler 300 Figur 14.1 Sammenheng mellom transaksjon og opptjening 343 Figur 14.2 Transaksjonstidspunktet 347 Figur 14.3 Inntektsføringsmodell i IFRS 15 376 Figur 15.1 Sammenheng mellom økonomisk og regnskapsmessig resultat 394 Figur 15.2 Illustrasjon av nedskrivning 413 Figur 16.1 Regnskapsprosessen og kilder til regnskapsmessig støy 425 Figur 16.2 Mislighetstriangelet 434
16
DEL I REGNSKAPETS TEORETISKE FUNDAMENT
1
Regnskapet – en kilde til økonomisk informasjon Læringsmål Når du har lest dette kapitlet, skal du kunne redegjøre for • regnskapsteoriens formål • regnskapet som grunnlag for ressursallokering • ulike former for regnskapsmessig støy • regnskapsføring av transaksjoner og andre økonomiske hendelser • prognoseformålet, kontrollformålet og fordelingsformålet • kvalitetskrav til regnskapet • vurdering av kost–nytte • regnskapsplikt • regnskapsenhet • regnskapets utvikling gjennom historien
1.1
Hvorfor lære regnskapsteori?
Regnskapsteori er et fag som trekker opp de store, prinsipielle linjene i regnskapsfaget. Faget er ikke regnskapsteknisk i den forstand at det fokuserer på bokføring og årsavslutning. Faget er heller ikke et regnskapsrettslig fag hvor man fordyper seg i regnskapsregulering og regnskapsstandarder. Regnskapsteori er derimot et fag som gjør deg bedre i stand til å tenke kritisk, reflektert og prinsipielt når det gjelder regnskapsspørsmål. Det er et fag som er ment å gi deg som regnskapsbruker, regnskapsprodusent, regnskapsregulator eller student et verktøy til slik tekning. Store deler av regnskapsteorien brukes til å problematisere de reguleringsvalgene som er gjort av reguleringsmyndighetene. Av den grunn vil regnskapets formål, brukergrupper, kvalitetskrav og prinsipper for innregning og måling av eiendeler, gjeld, egenkapital, inntekter og kostnader stå sentralt. Viktige 19
Kapittel 1
spørsmål i regnskapsteorien er derfor: Hvorfor utarbeider vi regnskaper? Hvem er de til for? Hvilke kvalitetskrav bør regnskapet ha? Bør regnskapsreglene være prinsippbasert eller regelbasert? Hva kjennetegner en eiendel? Hva kjennetegner en forpliktelse? Når foreligger det en inntekt? Bør vi bruke virkelig verdi eller historisk kost som målegrunnlag? Disse og andre aktuelle spørsmål vil bli diskutert i denne boken. Regnskapsteori må ha så mye distanse til den detaljerte reguleringen at den gir et oversiktsbilde. Samtidig bør den ikke bli så abstrakt og praksisfjern at aktuelle regnskapsmessige utfordringer blir utydelige. Derfor er det nyttig å ha en viss kjennskap til regnskapsfaget før vi går løs på regnskapsteorien. Vi begynner med å se på hva som er formålet til regnskapet.
1.2
Regnskapet skal gi nyttig informasjon
Et regnskap rapporterer økonomisk informasjon om et foretak. Dette gjelder om regnskapet er et internregnskap (driftsregnskap) eller et eksternregnskap (finansregnskap). Mens internregnskapet brukes internt (av ledelsen), har eksternregnskapet interne og eksterne brukere. Eksternregnskapet gir informasjon om periodens inntjening (i resultatregnskapet) og eiendeler, gjeld og egenkapital ved begynnelsen og slutten av perioden (i balansen). Dette regnskapet kalles også for finansregnskapet. Internregnskapet gir informasjon om periodens inntjening, ofte på et lavere nivå i foretaket enn for foretaket som helhet (for eksempel for en avdeling). Både internregnskapet og eksternregnskapet utgjør dermed en kilde til økonomisk informasjon. For at regnskapet skal ha en nytteverdi for brukerne, må informasjonen være ny og relevant. Dette forutsetter at informasjonen som finnes i regnskapet, ikke er kjent allerede. Hvis den er det, er det ingen mening i å utarbeide eller gjøre bruk av regnskapsinformasjon. I praksis vil noen sitte med mye informasjon, mens andre sitter med lite informasjon. Ledelsen sitter gjerne med mest og best informasjon om foretaket. Det faktum at noen sitter med mer informasjon enn andre, omtales gjerne som asymmetrisk informasjon. Eksternregnskapet skal bidra til å redusere denne informasjonsasymmetrien ved at deler av den informasjonen ledelsen sitter med, blir tilgjengelig også for andre. Internregnskapet har ikke en tilsvarende oppgave. Der skal informasjonen brukes internt i foretaket. I fortsettelsen skal vi hovedsakelig behandle eksternregnskapet, det vil si finansregnskapet. Finansregnskapet skal bidra med beslutningsnyttig informasjon. Dette er informasjon som kan bidra til bedre beslutninger for brukerne av regnskapet. 20
regnskapet – en kilde til økonomisk informasjon
For eksternregnskapet vil brukerne av regnskapet sammenfalle med de som er i bidrag–ytelse-forhold til foretaket. Disse omtales gjerne som foretakets interessenter. Interessentene bidrar med ressurser som foretaket etterspør. Som betaling for disse ressursene får de en eller annen form for gjenytelse. Et foretak har gjerne mange interessenter. For eksempel bidrar eierne med egenkapital og får avkastning (utbytte) på egenkapitalen som gjenytelse, långiverne bidrar med lånekapital og får renter som gjenytelse, og de ansatte bidrar med arbeidskraft og kompetanse og får lønn og anerkjennelse som gjenytelse fra foretaket. Vi kan tenke oss en lang rekke interessenter. Eiere, långivere, ledelse, ansatte, kunder, leverandører, offentlige myndigheter, media og allmennheten er alle eksempler på potensielle interessenter. Figuren under viser en rekke ulike interessenter og hva de har å tilby. Figur 1.1 Foretakets interessenter
Ressursmarked: varer og tjenester • Leverandører • Kunder
Kapitaltilbydere • Aksjonærer • Långivere
Foretaket Omdømme og fellestjenester • Myndigheter • Media • Naboer
Ressursmarked: arbeidsinnsats • Ansatte
Alle disse interessentene eier eller har tilgang til ressurser som foretaket etterspør. Dette er utgangspunktet for ethvert bidrag–ytelse-forhold mellom interessentene og foretaket. Hva som anses som nyttig informasjon, vil variere fra en interessent til en annen eller fra en regnskapsbruker til en annen. Interessentene og dermed regnskapsbrukerne vil variere med type virksomhet. Vi skal illustrere dette ved å sammenligne et profittforetak, en offentlig virksomhet og en ideell organisasjon. I et profittforetak vil ledelsen, eierne, långiverne, de ansatte, kundene og leverandørene være viktige interessenter. Et typisk mål for en slik virksomhet er å oppnå størst mulig avkastning på investert kapital. Rapportering av økonomisk resultat vil derfor stå sentralt. Eierne, långiverne og de andre interessentene vil etterspørre informasjon om økonomisk resultat for å kunne følge opp oppnådd avkastning og for å kunne lage prognoser om fremtidig avkastning på investert kapital. 21
Kapittel 1
I en offentlig virksomhet er måling av økonomisk resultat mindre relevant. For eksempel vil politikerne i en kommune være opptatt av hvordan de økonomiske midlene fordeles, slik at kommunen ivaretar lovpålagte oppgaver og sikrer mest mulig velferd for kommunens innbyggere. Politikerne vil derfor bruke resultatet som en kontrollpost mer enn en tallstørrelse som sier noe om i hvilken grad virksomheten har nådd sitt mål, slik tilfellet er for et profittforetak. En ideell organisasjon skiller seg fra både private og offentlige virksomheter. Den har ingen eiere som krever avkastning på investert kapital. Den har heller ikke som mål å løse fellesoppgaver i samfunnet. En ideell organisasjon har i stedet bidragsytere (sponsorer) og bidragsmottakere som sentrale interessenter. Av den grunn vil informasjon som kan brukes til å kontrollere forvaltningen av mottatte midler, stå sentralt. For at regnskapet skal ha nytteverdi, må regnskapets utforming og innhold tilpasses brukernes behov. Regnskapet til et profittforetak vil derfor avvike fra regnskapet til en offentlig virksomhet, som igjen vil avvike fra regnskapet til en ideell organisasjon.
1.3
Regnskapet skal rapportere økonomisk informasjon
Regnskapet til et profittforetak skal rapportere informasjon om inntjening i perioden og verdien på eiendeler, gjeld og egenkapital ved begynnelsen og slutten av perioden. For et årsregnskap vil perioden normalt tilsvare kalenderåret.1 Inntjeningen kan leses av i resultatregnskapet, mens verdien på eiendeler, gjeld og egenkapital kan leses av i balansen. Balansen gir oss derfor informasjon om hvordan eiendelene er finansiert. Finansieringen skjer på to måter ved hjelp av egenkapital eller gjeld (også omtalt som fremmedkapital). Gjelden er den kapitalen som tilhører långiverne. Egenkapitalen vil være nettoen, altså den delen av totalkapitalen som tilhører eierne. Inntjeningen eller resultatet beregnes som inntekter minus kostnader. Inntekter øker eiendelene eller reduserer gjelden, mens kostnader reduserer eiendelene eller øker gjelden. Hvis vi ser bort fra kapitalinnskudd, kapitaluttak og utbytte, vil netto endring i egenkapitalen tilsvare netto resultat (årsresultat). Resultatet vil være positivt hvis inntektene er større enn kostnadene. Da har vi et overskudd, og foretaket har skapt verdier i løpet av perioden. Hvis inntektene derimot er lavere enn kostnadene, vil resultatet være negativt, og vi har et underskudd. Da vil foretaket ha forbrukt eller tapt verdier i løpet av perioden. 1
22
Regnskapsperioden kan være kortere eller lengre enn et år og trenger ikke nødvendigvis følge kalenderåret. For eksempel kan et foretak ha avvikende regnskapsår som løper fra 01.04. til 31.03.
regnskapet – en kilde til økonomisk informasjon
1.3.1
Regnskap som kart
La oss forsøke å sammenligne regnskapet med et kart.2 Kartet skal gi en nøyaktig gjengivelse av et landområde, for eksempel en by, en dal, et fjellmassiv eller en øy. Alt som avtegnes på kartet, enten dette er gater, elver, fjelltopper eller kystlinjer, skal avtegnes nøyaktig i forhold til virkeligheten. Ingen gater skal gjengis lengre eller kortere enn de er, og ingen fjell skal gjengis høyere eller lavere enn de i virkeligheten er. Tilsvarende gjelder for regnskapet. Inntekter, kostnader, eiendeler, gjeld og egenkapital skal være korrekt gjengitt. Inntektene skal for eksempel ikke være høyere og kostnadene skal ikke være lavere enn hva de faktisk er. Jo bedre kartet er, desto mer informert blir man ved å lese kartet. Det vil være på samme måte for brukerne av et regnskap. Jo bedre gjengivelse regnskapet gir av økonomien i foretaket, desto mer informert blir man ved å lese regnskapet.
Eksempel 1.1 Kartet og regnskapet har flere likhetstrekk. Kartet gjengir det som er relevant. Hvis kartet er ment å gjengi topografien i et område, vil høydekvoter og høydeanvisninger være viktig informasjon. En kartleser som er interessert i topografien, vil da få nytte av den informasjonen kartet gir. Han vil derimot være mindre interessert i å vite hvordan geologien eller nedbørsmengden varierer i området. Likevel vil et kart over topografien, geologien eller nedbørsmengden fortelle om viktige sider ved ett og samme område, men på ulike måter.
På samme måten vil regnskapet være tilpasset brukerne og deres behov. Vi vil ha ulike regnskaper til ulike formål. Hvis regnskapet skal brukes som styringsverktøy for ledelsen, vil lønnsomhetsmåling på produkt- og avdelingsnivå stå sentral. Det samme vil måling av avvik mellom regnskap og budsjett. Hvis regnskapet skal brukes eksternt, vil eiere og långivere være sentrale brukere. Eierne vil for eksempel være interessert i resultat etter skatt fordi dette resultatet forteller hva som tilfaller egenkapitalen og dermed eierne. Långiverne vil for eksempel være interessert i soliditet og dekningsmuligheter, og da vil verdi og sammensetning av eiendelene (for eksempel fordelingen mellom immaterielle og materielle eiendeler), gjeldsgraden og avdragsprofilen på gjelden være interessant informasjon. Regnskapet må derfor tilpasses formålet. 2
Slik David Solomons gjør i sin monografi med tittelen Making Accounting Policy fra 1986.
23
Kapittel 1
Tenk Tenk hvor forskjellig et fotomotiv kan fremstå avhengig av vinkel, utsnitt og avstand til objektet som fotograferes. Hvilke paralleller ser du til regnskapet?
1.3.2
Regnskapsmessig støy
Kvaliteten på et kart kan vurderes ut fra hvor godt kartet avbilder det som skal gjengis. Kvaliteten på et regnskap kan tilsvarende vurderes ut fra hvor godt regnskapet avbilder økonomien i foretaket. Avvik mellom det som er rapportert i regnskapet, og det som er de faktiske økonomiske forholdene, kan tolkes som regnskapsmessig støy. Regnskapet vil være en sosial konstruksjon. Figur 1.2 Regnskapsprosessen og kilder til regnskapsmessig støy
Regnskapsmiljø/-prosess
Økonomisk virkelighet Regnskapsnormering herunder regnskapsregulering
Skjønn må utføres under usikkerhet. (Skjønn om beste estimat blir ikke realitet, eller mangel på informasjon medfører feil på beste estimat)
Regnskapsregulering reduserer skjønnsrommet. (Ved pålegg om regnskapsmessig løsning eller forbud mot regnskapsmessig løsning)
Regnskapsprodusent/ regnskapspraksis Regnskapsprodusentens utilsiktede støy ved manglende kompetanse, kapasitet, rutiner og systemer
Bevisst eller tilsiktet støy i regnskapet • innenfor tillatt skjønnsrom ved taktisk eller strategisk rapportering • utenfor tillatt skjønnsrom
Regnskapsbruker/ faktisk bruk
Regnskapsprodusenten tilpasser kontrakter for å oppfylle ønsket regnskapsmessig løsning/tillatt skjønnsrom
Regnskapsbrukeren oppfatter ikke regnskapets budskap (evne, vilje, kompetanse, kapasitet)
Måleusikkerhet Noe regnskapsmessig støy vil det alltid være. Det er flere grunner til det. For det første vil det være usikkerhet omverdien av enkelte eiendels- og gjeldsposter. Hvor raskt skal maskinen avskrives, eller hvor mye skal bygningen nedskrives? Hvor mye skal avsettes som garantiforpliktelse? Med mindre det finnes en observerbar markedspris fra et velfungerende marked, vil ikke verdien på eiendelen eller gjelden være en observerbar størrelse som kan måles som høyden på et fjell eller lengden på en elv. Verdien må estimeres.
24
regnskapet – en kilde til økonomisk informasjon
Regnskapsregulering En annen kilde til støy kan ligge i selve reguleringen av regnskapet. Regnskapsreguleringen kan i visse tilfeller slå slik ut at regnskapet ikke gir et troverdig bilde av virksomhetens økonomiske inntjening og økonomiske verdier. Et klassisk eksempel er bruk av historisk kost. Et varig driftsmiddel, for eksempel en bil, skal etter GRS (god regnskapsskikk) innregnes og måles til anskaffelseskost. Bilen vil ha begrenset økonomisk levetid, og anskaffelseskosten (redusert for forventet fremtidig restverdi) skal avskrives over denne levetiden. Markedsverdien på bilen kan imidlertid være høyere enn den regnskapsmessige verdien, men denne høyere verdien reflekteres ikke i regnskapet. Med andre ord er det et avvik mellom den økonomiske verdien på bilen (her: markedsverdien) og den regnskapsmessige verdien.
Forhold ved regnskapsprodusenten Hvis kartet gir et forvrengt bilde av terrenget, vil kartleseren få en helt annen forestilling om det landskapet kartet viser. Utilsiktet støy slik som ubevisste feil Utarbeidelse av regnskap krever kompetanse, gode rutiner for innhenting og lagring av informasjon, systemer for håndtering og ikke minst kapasitet. Dette vil i større eller mindre grad være en kostnadskrevende prosess, avhengig av omfang og kompleksitet. Digitalisering i form av for eksempel automatisering, robotisering og maskinlæring vil forenkle prosessen. Samtidig vil det oppstå nye kilder til ubevisste feil. Ingen vil kunne helgardere seg mot ubevisste feil, men alle regnskapsprodusenter må ta høyde for og gardere seg mest mulig mot utilsiktet støy. Strategisk eller taktisk regnskapsrapportering og regnskapsmanipulering En kilde til støy er at ledelsen bevisst rapporterer noe annet enn det som er de økonomiske realitetene i foretaket. Det kan være strategisk eller taktisk regnskapsrapportering innenfor det som er tillatt i regnskapsreguleringen. Forskjellen mellom strategisk og taktisk vil være graden av langsiktighet. Rapportering på utsiden av det som er tillatt, vil være regnskapsmanipulering. Ledelsen løper alltid en risiko ved slik rapportering: en risiko for å bli oppdaget og for å bli sanksjonert. Hvis man skulle bli oppdaget, kan dette få alvorlige konsekvenser. Man kan miste sitt gode navn og rykte, miste jobben og kanskje bli straffeforfulgt. Til tross for denne risikoen skjer det slik rapportering fra tid til annen. Typisk skjer dette i tilfeller der det er lav risiko for å bli oppdaget, og der for eksempel manipuleringen kan gi betydelige fordeler for den som står bak manipuleringen. Konsekvensene av å bli oppdaget vil selvfølgelig avhenge av hvor grovt avviket er. Et klassisk eksempel er bonusavlønning og manipulering av regnskapsmessig 25
Kapittel 1
resultat. Mange bonuskontrakter er innrettet slik at årets bonus fastsettes med utgangspunkt i regnskapsmessig resultat (eller et nøkkeltall basert på regnskapsmessig resultat). Ledelsen kan bli fristet til å manipulere opp resultatet for å oppnå høyere bonus under den forutsetningen at manipuleringen ikke blir oppdaget. Et eksempel på taktisk og strategisk regnskapsrapportering som gjerne utføres innenfor den fleksibiliteten som regnskapsreguleringen gir, er fastsetting av estimater på økonomisk levetid på varige driftsmidler og endringer i disse estimatene ved fastsetting av avskrivninger. Tilpasse kontrakter Ved kontraktsforhandlinger kan den regnskapsmessige virkningen av kontraktene bli et argument ved utforming av kontrakter. Det kan for eksempel være at man gir en kunde større rabatt dersom kunden undertegner kontrakten slik at transaksjonen gjennomføres før årsskiftet, og dermed påvirker hvilket år transaksjonen rapporteres i. Det har også vært eksempler på at kundeavtaler ble tilpasset en bestemt regnskapsløsning da ny inntektsføringsstandard etter IFRS, IFRS 15, ble innført.
Forhold ved regnskapsbrukeren Brukeren av regnskapet må oppfatte budskapet for at regnskapet skal kunne være beslutningsnyttig. Dette forutsetter at brukeren har kompetanse til å forstå innholdet og gjøre bruk av dette ved beslutninger. Generelt kreves det at brukeren er økonomisk rasjonell, det vil si har evne og vilje til å bruke informasjonen.
1.3.3
Regnskapet rapporterer økonomiske hendelser
Regnskapet har til hensikt å reflektere økonomiske hendelser. En økonomisk hendelse er en transaksjon eller en annen hendelse som resulterer i en endring av verdien på eiendeler, gjeld eller egenkapital.
Ulike typer transaksjoner En transaksjon er den vanligste formen for økonomisk hendelse. Vi kan i hovedsak snakke om tre typer transaksjoner: salgs- og kjøpstransaksjoner, finanstransaksjoner og egenkapitaltransaksjoner. Salgs- og kjøpstransaksjoner er transaksjoner der det skjer et salg av varer og tjenester fra selger til kjøper. Selve transaksjonen skjer når det vesentligste av kontroll og risiko går fra selger til kjøper. Hvis vi tenker oss at det skjer et kontantsalg, vil selger bytte varer mot kontanter, og kjøper vil bytte kontanter mot varer. Ytelsen er varene, mens vederlaget er kontantene. Hvis det er et salg på kreditt, vil selger få en fordring i stedet for kontanter når varen leveres. Transaksjonstidspunktet faller dermed sammen med leveringstidspunktet. 26
regnskapet – en kilde til økonomisk informasjon
Finanstransaksjoner er transaksjoner mellom en långiver og en låntaker. Långiver yter kreditt/penger mot en fordring på låntaker, mens låntaker mottar kreditt/ penger mot å pådra seg en gjeld. Den siste gruppen med transaksjoner er egenkapitaltransaksjoner. Dette er transaksjoner mellom foretaket (selskapet) og eierne. Typiske eksempler på slike transaksjoner er kapitalinnskudd (kapitalforhøyelse), kapitaluttak (kapitalnedsettelse) og utdeling av utbytte.
Andre hendelser enn transaksjoner Transaksjonene utgjør bare én gruppe økonomiske hendelser som skal rapporteres i regnskapet. En annen gruppe omfatter økonomiske hendelser som påvirker verdien på eiendeler, gjeld eller egenkapital uten at det ligger en transaksjon til grunn. Det kan være hensiktsmessig å dele mellom interne og eksterne hendelser. Eksempler på interne hendelser kan være en eiendel som har blitt skadet, eller som har blitt uhensiktsmessig for den bruken eiendelen opprinnelig var tiltenkt i virksomheten. En truckfører kan for eksempel ha skadet et vareparti i forbindelse med interntransport slik at varene blir verdiløse. Et eksempel på en ekstern hendelse kan være fall i markedsverdien på et vareparti som følge av manglende etterspørsel. Eksterne og interne hendelser blir stadig viktigere som grunnlag for regnskapsføring. Årsaken er at regnskapet har beveget seg fra å være transaksjonsbasert til å bli mer verdibasert. I et verdibasert regnskap vil det ikke være noe skille mellom transaksjoner og andre hendelser som danner grunnlag for ny verdimåling av eiendeler og gjeld i balansen. Det skilles ikke mellom realisert verdiøkning eller verdifall (transaksjoner) og urealisert verdiøkning eller verdifall (endring i verdien). Vi skal se på et kort eksempel.
Eksempel 1.2 Tenk at vi har gjort kortsiktige investeringer i børsnoterte aksjer, og at disse skal regnskapsføres etter rskl. § 5-8, det vil si til virkelig verdi. Markedsverdien på disse aksjene er 10 000 kr per 31.12.20x1. Tilsvarende verdi var 8 000 kr per 01.01.20x1. Hvis vi forutsetter at rskl. § 5-8 kan legges til grunn, skal balanseverdien nå være 10 000 kr, mens verdiøkningen på 2 000 kr regnskapsføres som finansinntekt. Vi ser at det ikke ligger til grunn noen transaksjon, bare en observerbar endring i markedsverdien.
Økonomiske hendelser kan dermed deles inn i transaksjoner og andre hendelser. Andre hendelser kan deles i interne og eksterne hendelser. I figuren under har vi laget en illustrasjon over de ulike typene økonomiske hendelser som kan ligge til grunn for regnskapsføring. 27
Kapittel 1 Figur 1.3 Transaksjoner og andre hendelser
Transaksjon Risiko og kontroll for en vare eller tjeneste overføres mot et vederlag F.eks. levering av vare i bytte mot kontanter
Eksternt
Internt
Hendelser Noe som skjer og som fører til endring i eiendeler, gjeld eller egenkapital
Eksterne hendelser Noe som skjer eksternt og som påvirker foretaket F.eks. fall i markedsverdi
Interne hendelser Noe som skjer internt i foretaket F.eks. avskrivninger
Tenk I en nedskrivningstest er det aktuelt å beregne et gjenvinnbart beløp. Dette beløpet er definert som høyeste verdi av netto salgsverdi og bruksverdi. Bruksverdien beregnes normalt ved å neddiskontere fremtidige kontantstrømmer som eiendelen er forventet å generere. Hvordan kan denne bruksverdien reflektere både interne og eksterne hendelser?
1.4
Formål, brukergrupper og kvalitetskrav
Innledningsvis slo vi fast at regnskapet skal bidra med beslutningsnyttig informasjon. Vi sa imidlertid lite om hvilke beslutninger. I stor grad er det snakk om beslutninger som handler om å fordele knappe ressurser på best mulig måte, det vil si beslutninger som har til hensikt å gi optimal ressursallokering.
28
regnskapet – en kilde til økonomisk informasjon
1.4.1
Regnskapets formål
Ressursallokering vil kreve informasjon som kan brukes til å forme prediksjoner om fremtiden (prognoseformålet), og informasjon som kan brukes til å kontrollere og følge opp den foretatte ressursallokeringen (kontrollformålet). Det er lett å vise til ulike eksempler på ressursallokering. En investor vil trenge informasjon om fremtidig avkastning før det foretas en investering, en långiver vil vurdere sikkerhet for betaling av renter og avdrag før det ytes et lån, og en ansatt vil vurdere avlønning og jobbsikkerhet før han går inn i et tilsettingsforhold. I alle disse tilfellene er det behov for informasjon som kan brukes til å forme prediksjoner om fremtiden. Når ressursallokeringen først er foretatt, vil det være behov for informasjon som kan brukes til å følge opp og kontrollere den foretatte ressursallokeringen. Her kreves det informasjon om hva som er oppnådd, det vil si informasjon som er tilbakeskuende. For investorens vedkommende vil dette være informasjon om oppnådd avkastning. For långiverens vedkommende vil det være informasjon om betalingsevne og betalingsvilje, og for den ansatte vil det være avlønning og jobbsikkerhet. Prognoseformålet og kontrollformålet er gjenstand for grundigere diskusjon i kapittel 6, men vi foregriper noe av denne diskusjonen allerede her.
Prognoseformål I prinsippet kan regnskapet ivareta prognoseformålet på to måter: Regnskapet kan rapportere informasjon som er ment å gi direkte prediksjoner om fremtiden, eller regnskapet kan rapportere informasjon som kan være til hjelp når regnskapsbrukeren skal forme egne prediksjoner. Her er det en nyanseforskjell, og den er enkel å oppdage hvis man avgrenser prognoseformålet til et verdsettingsformål. Verdsettingsformålet går ut på at regnskapet skal kunne brukes til verdsetting av foretaket. Dette formålet utgjør derfor en del av det mer vidstrakte prognoseformålet. Verdsettingsformålet legger stor vekt på de behovene kapitaltilbyderne har for informasjon. Med kapitaltilbydere mener vi nåværende og fremtidige eiere og långivere. I korthet vil kapitaltilbydere trenge informasjon som sier noe om verdien av foretaket og fremtidig inntjening i foretaket. Prognoseformålet derimot henvender seg til alle interessentene: ikke bare til kapitaltilbyderne. For å tilfredsstille verdsettingsformålet må regnskapet kunne brukes direkte eller indirekte til verdsetting. Direkte verdsetting vil si at regnskapet presenterer ferdige estimater på virkelig verdi for eiendeler og forpliktelser. Virkelig verdi er som regel fastsatt med referanse til en markedsverdi eller med referanse til en beregnet nåverdi av fremtidige kontantstrømmer. Hvis balansen inkluderer alle eiendeler og forpliktelser, inkludert goodwill, målt til virkelig verdi, kan verdien av virksomheten leses direkte av i balansen. 29
Kapittel 1
Indirekte verdsetting vil si at regnskapet bidrar med informasjon som helt eller delvis kan danne et grunnlag for verdsetting. Her er det ikke krav om at regnskapet rapporterer til virkelig verdi, men at regnskapet kan bidra med informasjon som er relevant for verdsetting, for eksempel informasjon om fremtidige kontantstrømmer. Det betyr at regnskap som er utarbeidet etter en tradisjonell historisk kost-modell, kan ha relevans når det gjelder verdsetting.
Eksempel 1.3 Skoppum Eiendom AS har fire aksjonærer. Selskapet har en forretningseiendom med to leietakere. Den ene leietakeren gikk konkurs i starten av 20x1, og bygget stod derfor delvis tomt i 20x1. I desember lykkes det å få inn ny leietaker med langsiktig leieavtale til en leie som er meget gunstig. Den ene aksjonæren, Emilie Trondsen, er passiv minoritetsaksjonær og vurderer å selge sin andel. Regnskapet er hennes hovedkilde til informasjon om selskapet. Regnskapet for 20x1 viser underskudd på grunn av manglende leieinntekter dette året. Tilleggsinformasjonen til regnskapet viser hva fremtidig leienivå vil bli. Trondsen kan dermed predikere fremtidig kontantstrøm og verdsette aksjene i Skoppum Eiendom ut fra dette. Regnskapet kan dermed brukes som grunnlag for verdsetting.
Kontrollformål Kontrollformålet kan defineres vidt og omfatter alle som har behov for informasjon for å følge opp og kontrollere egen ressursallokering. I praksis defineres dette formålet med utgangspunkt i det behovet eiere og långivere har for informasjon som kan brukes til kontroll og oppfølging av ledelsen i virksomheten. På denne måten er det lett å knytte kontrollformålet til teorien om prinsipal–agent. Prinsipalen, det vil si eieren eller långiveren, har behov for informasjon som kan brukes til å kontrollere agenten, det vil si ledelsen, slik at agenten handler mest mulig i samsvar med hva som er i prinsipalens interesse. Oppfyllelse av kontrollformålet vil typisk kreve at regnskapet presenterer informasjon om oppnådde resultater.
Eksempel 1.4 Ådal trelast AS er med sine 40 ansatte en mellomstor bedrift i norsk målestokk, men i den bygda bedriften ligger i, er den en hjørnesteinsbedrift. Bedriften eies av en stor trelastkjede.
30
regnskapet – en kilde til økonomisk informasjon
Lederen nyter stor anseelse, og hun vet at lokalsamfunnet forventer mye av henne og av bedriften. Men sagbruket går dårlig økonomisk og mye dårligere enn konkurrentene. Med de svake resultatene som er oppnådd de siste årene, er det stor fare for at hun må overlate direktørstolen til andre, og kanskje til og med legge ned. Lokalsamfunnet og andre som har interesser i bedriften, kan bruke regnskapet til å følge opp bedriftens utvikling, det vil si til kontroll og oppfølging.
Fordelingsformål Regnskapet kan også tenkes å ha et tredje formål – et fordelingsformål. Dette formålet er rettet mot behovet for informasjon til fordelingsbeslutninger. Når disse beslutningene tas, brukes regnskapet helt eller delvis som grunnlag for fordeling av ressurser mellom interessentene. Regnskapet brukes blant annet til å fastsette rammene for maksimalt utbytte til eierne hvis virksomheten er et aksjeselskap. Regnskapet kan også brukes som grunnlag for fastsetting av lederlønn og ved oppfølging av betingelser i lånekontrakter. De siste to eksemplene kan også i noen grad relateres til kontrollformålet.
Eksempel 1.5 De ansatte i meglerfirmaet Finans AS har bonusavtaler. Deres avlønning kalkuleres ut fra oppnådd årsresultat. Regnskapet danner dermed grunnlag for hva avlønningen til meglerne skal være.
Vi kan oppsummere dette som i figur 1.4. Kapitaltilbydere
Andre brukere
Prognoseformål
• Aksjonærene beslutter å kjøpe aksjer/ selge aksjer • Långiver vurderer om foretaket kan betale tilbake lånet
• Kunder inngår kontrakter om fremtidig levering, kanskje med forskuddsbetaling • Leverandører yter kreditt
Fordelingsformål
• Aksjonærene får utbytte
• Ledelsen får bonus • Lokale lønnsforhandlinger for de ansatte
Kontrollformål
• Aksjonærene kan kaste styret • Banken gir ikke lån basert på mang lende tillit til ledelsen
• Kundene må ha tillit til foretaket for å bestille varer og tjenester
31
Figur 1.4 Illustrasjon av ulike beslutninger
Kapittel 1
1.4.2 Kvalitetskrav For at regnskapet skal kunne bidra med nyttig informasjon, må det tilfredsstille noen kvalitetskrav. Framstillingen tar utgangspunkt i IASBs (2018) rammeverk, men vil også ha relevans for god regnskapsskikk (GRS). I det følgende vil interessentene bli omtalt som regnskapsbrukere. Vi skal vektlegge noen av kvalitetskravene. Regnskapet må være forståelig for brukerne, gi relevant informasjon, gi en tro gjengivelse av faktiske forhold og gi sammenlignbar informasjon. I tillegg må regnskapet være rettidig, det vil si at informasjonen er ny og oppdatert når regnskapet avlegges. Kvalitetskravene til regnskapet behandles mer inngående i kapittel 7, men vi gir en liten smakebit allerede her.
Relevant og tro gjengivelse Informasjonen må være relevant og gi en tro gjengivelse. Med relevant informasjon menes at informasjonen helt eller delvis kan danne grunnlag for å ta beslutninger. Hva som menes med relevant informasjon, vil bli grundigere behandlet i kapittel 7, men enn så lenge er det tilstrekkelig å definere relevant informasjon som informasjon som kan bidra til bedre beslutninger. Selv om informasjonen i regnskapet er forståelig og relevant, vil ikke informasjonen kunne brukes til å ta beslutninger hvis regnskapsbrukeren ikke har tillit til at informasjonen gir en tro gjengivelse av faktiske forhold. Det betyr at den informasjonen som rapporteres, faktisk måler det den gir seg ut for å måle. Av den grunn må informasjonen både være relevant og gi en tro gjengivelse.
Forståelighet Kravet om at regnskapet skal være forståelig, er selvsagt. Informasjon som er uforståelig, vil ikke være til hjelp når man skal ta beslutninger. Forståelighet betyr at informasjonen må presenteres på en slik måte at en rimelig kompetent regnskapsbruker skal kunne forstå og nyttiggjøre seg innholdet. Med rimelig kompetent regnskapsbruker menes en regnskapsbruker som har elementær forståelse av sentrale regnskapsmessige og økonomiske sammenhenger og problemstillinger.
Sammenlignbarhet For at beslutningstakerne skal kunne allokere ressursene på en optimal måte, er det nødvendig med sammenlignbar informasjon. Sammenlignbarhet omfatter to forhold: sammenlignbarhet mellom foretak på samme tid og sammenlignbarhet over tid. Sammenlignbarhet mellom foretak forutsetter ensartet prinsippanvendelse. Dette forstås normalt som et krav om at foretakene anvender like regnskapsprinsip32
regnskapet – en kilde til økonomisk informasjon
per (regnskapsmessige løsninger) for like transaksjoner og hendelser. Sammenlignbarhet over tid sikres ved at man har konsistent prinsippanvendelse. Dette ivaretas ved at det anvendes like prinsipper for like transaksjoner og hendelser over tid. Finansmarkedene i verden har blitt mer og mer globale, det vil si at de smelter sammen til nærmest ett felles marked. Dermed har regnskapsbrukernes stort behov for sammenlignbar informasjon på tvers av landegrenser og kontinenter. Regnskapsspråkene IFRS og US-GAAP3 er de to ledende regnskapsspråkene i verden i dag. IFRS har størst global utbredelse.
Vurdering av kost–nytte Regnskapet er nyttig hvis den informasjonen som presenteres der, kan bidra til bedre beslutninger. Men regnskapet har også en kostnadsside. De viktigste kostnadene finner vi hos regnskapsprodusenten, det vil si hos foretaket som utarbeider regnskapet. Her vil det være direkte og indirekte kostnader. De direkte kostnadene er knyttet til produksjonen av regnskapet. Dette er kostnader knyttet til drift av regnskapssystemer og dokumentasjonssystemer (for eksempel for lønn og varelager), kostnader knyttet til ansatt og innleid regnskaps- og verdsettingskompetanse og kostnader til revisjon. De mer indirekte kostnadene knytter seg til de økonomiske tapene foretaket påføres ved å publisere informasjon som ellers ville vært intern. Dette kan for eksempel være informasjon om strategiske og konkurransemessige fordeler og ulemper. For at regnskapsproduksjonen skal forsvares, må nytten overstige kostnadene. I praksis er det svært vanskelig å vurdere regnskapets kost–nytte. Det er spesielt nytten som er vanskelig å fastslå. De ulike regnskapsbrukerne vil ha ulike behov når det gjelder informasjon. Den nytten de har av regnskapet, vil derfor variere. Nytten bør derfor måles for den enkelte gruppe av regnskapsbrukere eller strengt for den enkelte regnskapsbruker. Men dette er ikke praktisk gjennomførbart. I praksis løses dette ved at de som utarbeider regnskapsreglene, vurderer kost– nytte (det vil si lovgiver, forskriftsmyndighet eller regnskapsstandardsetterne).
1.5 Regnskapsregulering Den overordnede regnskapsreguleringen i Norge finner vi i regnskapsloven og i bokføringsloven. Mens bokføringsloven regulerer registrering og oppbevaring av regnskapsopplysninger og grunnlagsdokumentasjon, regulerer regnskapsloven årsregnskapet og årsberetningen. Regnskapsloven angir hvilke virksomheter som har regnskapsplikt, hva som er årsregnskapets og årsberetningens innhold, 3
Amerikansk god regnskapsskikk for børsnoterte foretak.
33
Kapittel 1
hvilke regnskapsspråk som skal eller kan velges, og hvilke vurderingsregler, oppstillingsplaner og noteopplysninger som gjelder under god regnskapsskikk. De virksomhetene som har plikt til å utarbeide årsregnskap og årsberetning, har det vi kaller regnskapsplikt. De vil samtidig ha bokføringsplikt etter bokføringsloven. I tillegg vil det være en del virksomheter som ikke har regnskapsplikt, men kun bokføringsplikt (jf. bfl. § 2).
Regnskapsplikt innebærer at virksomheten må utarbeide et årsregnskap og en årsberetning i henhold til bestemmelsene i regnskapsloven.
Regnskapsplikten avhenger i noen grad av selskapsform og størrelsen på foretaket (jf. rskl. § 1-2). Alle aksjeselskaper (AS) og allmennaksjeselskaper (ASA) har regnskapsplikt. Det samme gjelder ansvarlige selskap (ANS/DA) over en viss størrelse og et visst antall deltakere. Enkeltpersonforetak og foreninger med eiendeler over 20 millioner kroner og ansatte med mer enn 20 årsverk har også regnskapsplikt. I tillegg pålegger både regnskapsloven og andre særlover en rekke virksomheter regnskapsplikt utover de vi har nevnt her.
1.5.1 Regnskapsenhet Selskapsregnskap
Det er den juridiske enheten som har regnskapsplikt. Det vil si at regnskapet skal inkludere alle aktiviteter som drives i denne enheten. Dette regnskapet kalles selskapsregnskap.
Konsernregnskap Dersom et selskap har bestemmende innflytelse over et annet selskap, har vi et konsern. Normalt skjer dette når selskapet overtar mer enn 50 % av de stemmeberettigede eierinteressene i et annet selskap. Tenk at vi har et selskap, AS Mor, som eier 100 % av aksjene i AS Datter. Aksjonærene i AS Mor vil ha direkte eierinteresser i AS Mor og indirekte eierinteresser i AS Datter gjennom aksjeposten som eies av AS Mor. Den verdiskapningen som skjer i AS Datter, vil indirekte tilflyte aksjonærene i AS Mor, enten ved at den holdes tilbake i konsernet og bidrar med ytterligere verdiskapning, eller ved at den utbetales som utbytte. For at aksjonærene skal få et samlet bilde av den økonomiske inntjeningen og de økonomiske verdiene i konsernet, må konsernet presenteres som en økonomisk 34
regnskapet – en kilde til økonomisk informasjon
enhet. Regnskapsloven har derfor regler om at regnskapspliktige som har kontroll over en annen juridisk enhet, må utarbeide et konsernregnskap.4
1.5.2
Ulike regnskapsspråk
I Norge er det to regnskapsspråk: IFRS (International Financial Reporting Standards) og GRS (god regnskapsskikk). De virksomhetene som utarbeider regnskap etter GRS, følger regnskapsloven og den rettslige standarden god regnskapsskikk, som er gitt et nærmere definert innhold gjennom de norske regnskapsstandardene utarbeidet av Norsk RegnskapsStiftelse (NRS). De foretakene som følger IFRS, har fortsatt regnskapsplikt etter regnskapsloven, men følger IFRS- og IAS-standardene utarbeidet av den internasjonale regnskapsstandardsetteren IASB (International Accounting Standards Board). Figur 1.5 gir en oversikt over regnskapsreguleringen.
Børsnoterte foretak
Benytter
tte eny b n
Ka Andre foretak
Benytter Sm åf ore tak ka nb en ytt e
IFRS • IFRS • IAS
Figur 1.5 Oversikt over regnskapsreguleringen
IASB Rammen
GRS • Rskl • GRS
NRS rskl
GRS for små foretak • Rskl • NRS 8
Regnskapsloven tar utgangspunkt i de vi omtaler som øvrige foretak. Dette er foretak som verken er definert som store etter rskl. § 1-5 (børsnoterte foretak eller allmennaksjeselskaper) eller små etter rskl. § 1-6. Øvrige foretak følger hovedreglene i regnskapsloven så sant de ikke utarbeider regnskap etter IFRS eller forenklet IFRS. For store foretak er det enkelte tilleggskrav når det gjelder årsberetning (redegjørelse om samfunnsansvar) og noter. Disse tilleggskravene gjelder uavhengig av om det store foretaket følger GRS, IFRS eller forenklet IFRS. For små foretak er det anledning til å 4
Her finnes det noen unntak, blant annet for små foretak og for morselskap som selv er datterselskap i et konsern (underkonsern).
35
Kapittel 1
benytte en rekke forenklingsregler hvis regnskapet utarbeides under GRS. Små foretak er foretak som ikke overskrider to av tre størrelseskriterier: (1) salgsinntekt: 70 millioner kr, (2) balansesum: 35 millioner kr og (3) ansatte i gjennomsnitt: 50 årsverk (jf. rskl. § 1-6). Forenklingene gjelder blant annet fritak fra plikt til å utarbeide årsberetning, fritak fra konsernregnskapsplikt, fritak fra å utarbeide kontantstrømoppstilling og noter og en rekke forenklingsregler når det gjelder innregning og måling av eiendeler, gjeld, egenkapital og inntekter og kostnader. God regnskapsskikk for små foretak er gitt et nærmere innhold i regnskapsstandarden NRS 8. De virksomhetene som utarbeider regnskap etter IFRS, følger de internasjonale regnskapsstandardene. For at standardene skal få virkning for foretak med regnskapsplikt etter regnskapsloven, må de godkjennes av EU/EØS og deretter fastsettes i egen forskrift til rskl. § 3-9. Selv om disse virksomhetene rapporterer etter IFRS, må de fortsatt følge regnskapsloven. De er imidlertid unntatt fra en rekke bestemmelser i loven, for eksempel regnskapslovens kapittel 4 (de grunnleggende regnskapsprinsippene), kapittel 5 (vurderingsreglene), kapittel 6 (oppstillingsplanene) og enkelte bestemmelser i kapittel 7 (noteopplysninger). En oversikt over de bestemmelsene i regnskapsloven som gjelder for IFRS-rapporterende foretak, er presentert i rskl. § 3-1 fjerde ledd. Det finnes også en norsk IFRS-variant som kalles forenklet IFRS. Denne er regulert i en forskrift til rskl. § 3-9 og bygger på full IFRS, men med norske notekrav. Forenklet IFRS er først og fremst hensiktsmessig for foretak som utarbeider regnskap som skal konsolideres inn i IFRS-rapporterende konsern eller foretak som på sikt planlegger å gå over til IFRS. Som vi ser, er det flere regnskapsspråk og en rekke dialekter. Det er slik at noen foretak har valgfrihet, mens andre ikke har det, noe som kompliserer dette ytterligere. De med minst valgfrihet er børsnoterte foretak. De er pliktig til å utarbeide konsernregnskapet etter IFRS. I tillegg er det krav om at børsnoterte foretak som bare utarbeider selskapsregnskap (og dermed ikke konsernregnskap), også skal utarbeide regnskapet etter IFRS. For alle andre foretak kan det velges mellom IFRS, forenklet IFRS eller GRS i konsernregnskap og i selskapsregnskap. Unntaksreglene for små foretak kan imidlertid bare velges av små foretak. Det betyr at små foretak kan velge mellom full IFRS, forenklet IFRS, GRS eller forenklet GRS. I tillegg er det etablert en egen kategori av foretak med begrenset regnskapsplikt, jf. rskl. § 3-2b. Dette er enkeltpersonforetak eller ansvarlige selskaper med kun personlige eiere som faller inn under grensene for små foretak i regnskapsloven. Disse kan utarbeide årsregnskapet med utgangspunkt i skatterapporteringen. Vi ser at IFRS må benyttes for børsnoterte foretak. For ikke-børsnoterte foretak er IFRS en valgmulighet. Når det gjelder andre foretak, kan disse benytte GRS og eventuelt forenklingsreglene under GRS hvis foretaket er klassifisert som lite 36
regnskapet – en kilde til økonomisk informasjon
etter rskl. § 1-6. I særlige tilfeller kan foretaket også bruke forenklingsreglene etter regelen om begrenset regnskapsplikt.
1.6
Regnskapets utvikling gjennom historien
Det tidligste beviset på regnskapsmateriale er funnet blant assyrerne i Mesopotamia og er rundt 7 000 år gammelt (5 000 år f.Kr.). Dette er lenge før det fantes noe skriftspråk. Ulike leirfigurer og inskripsjoner på leirtavler ble benyttet for å registrere avlinger og husdyr. Vi kan tenke oss at de registrerte antall dyr som ble sluppet ut om våren, og antall dyr som ble sanket inn om høsten. På denne måten fikk de en oversikt over den økonomiske stillingen (ressursene) om våren og den økonomiske stillingen om høsten. Endringen i stillingen mellom vår og høst ble tilveksten eller frafallet i løpet av sommermånedene, med andre ord det økonomiske resultatet5 (bilde 1.1 og 1.2).
Bilde 1.1 Kopi av piktografisk tavle fra 3300–3100 f. Kr. Originalen befinner seg i Deir-ez-Zor-museet i Syria. Foto: Kjell Magne Baksaas.
5
Bilde 1.2 Leirtavle fra gamle Mesopotamia (dagens Irak). Foto: British Museum.
En samling av dette historiske materialet kan vi se på rom 56 i British Museum i London.
37
Kapittel 1 Bilde 1.3 Luca Pacioli (1446/7–1517) malt av Jacopo de’ Barbari i 1495. Foto: Leemage / Universal Images Group / Getty Images.
Fransiskanermunken og matematikeren Luca Pacioli (1446/7–1517) er gjerne omtalt som regnskapets far. Han var den første som beskrev det dobbelte bokholderis prinsipp da han i 1494 fullførte boken Summa de Arithmetica, Geometria, Proportioni et Proportionalita (Alt om aritmetikk, geometri og proporsjoner) (Smith 2008).6 Beskrivelsen av det dobbelte bokholderis prinsipp utgjør én av fem deler i denne boken. Han var imidlertid ikke den som oppfant det dobbelte bokholderis prinsipp. Det hadde allerede eksistert en stund. Han beskrev derfor bare et system som allerede var i bruk. På 1400-tallet ble seilskutene så store at handelsmenn hadde problemer med å finansiere en hel skipslast alene med varer fra Det fjerne Østen. Flere handelsmenn måtte gå sammen for å finansiere en skipslast. Dette gjorde det nødvendig å holde kontroll med inntekter, kostnader og til slutt overskudd til fordeling mellom handelsmennene. Behovet for et regnskap ble påtrengende. Resultatet ble det dobbelte bokholderi – et regnskapssystem som brukes den dag i dag (bilde 1.3). Vi skal nå gå noen hundre år frem i tid til den industrielle revolusjonen på 1800-tallet, der spesielt utbyggingen av jernbaner i Storbritannia og USA krevde 6
38
De tidligste beskrivelser av det dobbelte bokholderi er fra Provence (1299) og London (1305).
regnskapet – en kilde til økonomisk informasjon
mye kapital. For å kunne finansiere utbyggingen og dele risikoen ved utbyggingen ble aksjeselskapsformen utviklet. I 1844 kom den første selskapsloven i Storbritannia. Det var starten på behovet for regnskaper som ikke bare ga oversikt over én eiers økonomi, men som skulle gi nøytral og riktig informasjon til en større krets av eiere som ikke var involvert i den daglige driften. Det var imidlertid først etter børskrakket i USA i 1929 at regnskapsreguleringen kom inn i mer moderne former. Børskrakket hadde mange årsaker, men mangelfull regulering av regnskapene til de børsnoterte foretakene fikk tilskrevet sin del av skylden. Søkelyset ble særlig rettet mot regler som gjaldt innregning og måling. Før børskrakket var det mulig å balanseføre det meste som kunne sannsynliggjøres å ha en verdi for foretaket. Det gjaldt for eksempel internt generert goodwill. USA ble fra det tidspunktet den bærende kraften i utviklingen av regnskapsregler og regnskapsstandarder. Spesielt gjaldt dette etter at børstilsynet SEC (Securities and Exchange Commission) ble opprettet i 1934. Internasjonalt var det lite harmonisering. Etter etableringen av det indre marked i EU ble harmonisering av den finansielle rapporteringen til børsnoterte foretak viktig. Fri kapitalflyt mellom landene krever beslutningsnyttig informasjon som er basert på kjente og anerkjente prinsipper. EU og IOSCO (den internasjonale børstilsynsorganisasjonen) forsøkte i 1995 å etablere internasjonale regnskapsstandarder, uten at dette forsøket ble særlig vellykket. I 2001 ble IASB etablert og overtok arbeidet EU/IOSCO hadde startet. Vedtaket i EU i 2002 om at IFRS fra IASB skulle brukes av alle børsnoterte foretak fra 2005, førte internasjonaliseringsarbeidet et stort skritt videre. Ingen andre har klart det IASB har fått til når det gjelder harmonisering av regnskapsregler på tvers av landegrenser.
1.6.1
Utvikling av regnskapsregler i Norge
Et kort historisk tilbakeblikk kan hjelpe oss å forstå hvordan og hvorfor regnskapsreglene har utviklet seg slik de har. Utvikling av trafikkregler, som skjer på en reaktiv måte, er en passende metafor. Når et trafikkproblem oppstod, så man behov for en ny trafikkregel som løsning på problemet. Innen regnskap og revisjon har nedgangstider ropt på mer kontroll, og historisk er reglene dannet ut fra erfaringer. Norge opplevde en betydelig økonomisk vekst etter at England opphevet navigasjonsloven i 1849 og industrialiseringen og frihandelen skjøt fart. Etter flere tiår med vekst kom enkelte næringer inn i en periode med økonomisk stagnasjon. Dette gjaldt spesielt skipsnæringen. Regnskapsmanipulering ble da et nytt begrep: 39
Kapittel 1
Optimistisk, men uansvarlig satsing i gode tider ble fulgt av tvilsomme manipuleringer og skjebnesvangre konkurser i vanskelige perioder. Kravet til ansvarlighet og nøyaktighet i regnskapene ble for alvor en del av Norges industrielle revolusjon.7
Eksempel 1.6 Vi skal her se nærmere på norgeshistoriens kanskje største regnskapsskandale. Den fant sted i 1880-årene i Arendal. Byen har tjent eventyrlige inntekter på seilskutevirksomhet og er Norges rikeste by. Axel Herlofson starter en skipsredervirksomhet. Han kjøper og bygger seilskuter. Arendal Privatbank blir stiftet, og Arendal Sparebank endrer forretningsprofil. Uten kontroll og arbeidsdeling klarer Herlofson å plassere seg selv og sitt nettverk i alle sentrale posisjoner både i bankene, næringslivet og offentlig administrasjon. Han spekulerer høyt og taper alt. Sammen med han faller hele byen i det som kalles Arendalskrakket, preget av nedgangstider, dyp depresjon og høy arbeidsledighet. En illustrasjon på nedgangstiden og fraflyttingen etter krakket er at det tar 90 år før folketallet er blitt like høyt igjen i fylket som før krakket skjedde. Det vil si først i 1970. Vi skal lære mer om regnskapsmanipulering i kapittel 16.
De første egentlige regnskapsbestemmelsene i Norge finner vi i aksjeloven. Arbeidet med den første aksjeloven i Norge ble satt i gang i 1881, men den kom først ut i 1910.8 Reglene for årsregnskap og balanse var få, bortsett fra at de skulle foreligge. Det var få eller ingen vurderingsregler. Neste aksjelov fra 19579 inneholdt flere bestemmelser. Den hadde også få krav til oppstilling og innhold i årsregnskapene. Det var blant annet ikke et krav å oppgi brutto salgsinntekter. Det innebar at man ut fra regnskapene ikke kunne se virksomhetens omfang. Samtidig var det krav til balanse, også en konsernbalanse. Vurderingsregler var også inkludert i loven. Allerede i 1959 ble det satt ned et eget regnskapslovutvalg. Det avga innstilling i 1962, men på grunn av felles nordisk samarbeid om ny aksjelov ble innstillingen først implementert med et eget regnskapskapittel i aksjeloven av 197610 og regnskapsloven av 197711. Grunnlaget for utviklingen av god regnskapsskikk ble lagt i denne utredningen og tolket som «den oppfatning som gjør seg gjeldende blant kvalifiserte regnskapsfolk». I kjølvannet av loven etablerte Norges Statsautoriserte 7 8 9 10 11
40
Bredal (2005: 22). Lov av 19. juli 1910 om aktieselskaber og kommanditaktieselskaper. Lov av 6. juli 1957 om aksjeselskaper. Lov av 4. juni 1976 om aksjeselskaper. Kvifte og Brandsås (2010).
regnskapet – en kilde til økonomisk informasjon
Revisorers Forening (NSRF) sitt «God regnskapsskikkutvalg» og begynte å avgi anbefalinger til god regnskapsskikk. Det var først med aksjeloven av 1976 at oppstillingsplanene i hovedtrekk ble slik vi har dem i dag. Aksjelovene både i 1957 og 1976 ble innført til tross for store protester. Foretakene opplevde at de måtte gi fra seg alt for mye intern informasjon til konkurrentene, noe de mente kunne skade foretaket.12 For andre regnskapspliktige som ikke var aksjeselskaper, kom altså tilsvarende regnskapsregler i regnskapsloven av 1977.13 Regnskapene var langt på vei skatteregnskaper. I 1983 ble skattemessige saldoavskrivninger innført på varige driftsmidler. Mange foretak måtte den gangen rydde i de bedriftsøkonomiske avskrivningene i finansregnskapet. I forbindelse med skattereformen i 1992 ble regnskapspresentasjonen vesentlig forbedret ved at koblingsmodellen14 ble avskaffet og erstattet med utsatt skatt-modellen.15 Koblingsmodellen innebar at årsresultatet var identisk med skattemessig årsoverskudd. Man kan derfor hevde at det først var i 1992 at regnskapene i Norge ble finansregnskap.16 Den siste linken mellom årsregnskapet og skatteregnskapet ble fjernet i skatteloven i 2005. Begge regnskapene bygger fortsatt på det samme grunnlagsmaterialet, men de avsluttes etter to separate regelsett: regnskapsmessige og skattemessige vurderingsregler. Norsk RegnskapsStiftelse (NRS) ble stiftet i 1989. Norges Handelshøyskole, Norges Registrerte Revisorers Forening, Norges Statsautoriserte Revisorers Forening, Norske Finansanalytikeres Forening, Norske Siviløkonomers Forening og Oslo Børs ble enige om å forene kreftene og etablere en standardsetter for regnskap der flere enn revisorene var aktive.17 Standardene var ment å være prinsippbaserte, og de var utarbeidet med utgangspunkt i en teoretisk, regnskapsfaglig drøftelse og var i begynnelsen sterkt influert av regnskapsstandardene i USA. Våren 1990 ble det opprettet et regnskapslovutvalg som kom med sin innstilling i NOU 1995: 30. Utredningen ble til regnskapsloven av 199818. I denne loven ble rammeverket for årsregnskapene grundig gjennomgått og teoretisk behandlet. En av de store nyvinningene med regnskapsloven av 1998 var at de grunnleggende regnskapsprinsippene ble tatt inn i loven. Forenklinger av regnskapsregler stod sentralt
12 13 14
15 16 17 18
Andenæs (1979), Vårdal (1982) og Bredal (2005). Lov av 13. mai 1977 om regnskapsplikt mv. Finansregnskapets resultatoppstilling viste et bedriftsøkonomisk resultat frem til resultat før årsoppgjørsdisposisjoner. Deretter ble ulike skattemessige poster ført inn slik at årsoverskuddet falt sammen med skattepliktig resultat. Lov av 30. august 1991. Melle (1988). Kvifte og Brandsås (2010: 48). Lov av 17. juli 1998 om årsregnskap mv.
41
Kapittel 1
da regnskapsloven ble evaluert i 200519. I forkant og etterkant av denne evalueringen la NRS ned et betydelig arbeid for å etablere en god og praktikabel standard for små foretak i erkjennelsen av at disse trenger andre regler enn børsnoterte foretak. I 1999 kom den første standarden NRS 8 God regnskapsskikk for små foretak. Etter at det i 2002 ble klart at de børsnoterte foretakene skulle benytte IFRS, er NRS ikke lenger et proaktivt organ. Det aller meste av utviklingen følger av IFRS og IFRS for SMEs. På vesentlige punkt både i fundament og i valg av løsninger avviker IFRS fra regnskapslovens bestemmelser. I konsolidert regnskapsdirektiv fra EU (2013)20 tas det ikke stilling til om regnskapet skal være basert på balanseorienterte prinsipper (som IFRS) eller resultatorienterte prinsipper (slik de vi har i GRS). Som følge av det nye regnskapsdirektivet må det gjøres endringer i regnskapsloven. I 2014 ble det nedsatt et lovutvalg som kom med forslag til ny regnskapslov (NOU 2015: 10). Lovforslaget søkte å tilpasse loven til IFRS for SMEs ved blant annet å fjerne de resultatorienterte grunnleggende regnskapsprinsippene vi har i gjeldende lov. Innstillingen fra lovutvalget er imidlertid per nå (april 2020) ikke fulgt opp av Finansdepartementet, men mye tyder likevel på at norske regnskapsstandarder i alle tilfeller vil bli tilpasset internasjonal regulering så langt dette lar seg gjør innenfor lovens rammer. Årsaken til dette er ønsket om økt harmonisering av regnskapsreglene, som gir mer sammenlignbar regnskapsinformasjon på tvers av landegrensene. For eksempel vil et regnskap som er utarbeidet etter gjeldende nasjonale regler i Norge (GRS), kunne avvike betydelig fra et regnskap som er utarbeidet etter nasjonale regler i Storbritannia (UK-GAAP) eller nasjonale regler i Tyskland (German GAAP). Norsk RegnskapsStiftelse har tatt notis av dette og vil derfor utgi en ny felles norsk regnskapsstandard for øvrige foretak basert på en modifisert utgave av IFRS for SMEs. Modifiseringen er nødvendig for ikke å komme i konflikt med gjeldende regnskapslov.
Oppsummering Regnskapsteori setter et kritisk lys på dagens regnskapsløsninger ved å avdekke og analysere de valgene som er foretatt i regnskapsreguleringen. Dersom vi skal vurdere de regnskapsløsningene som er valgt, må vi vite hvilket formål og hvilke brukergrupper regnskapet har, og hvilke kvalitetskrav regnskapet bør ivareta. Regnskapet skal rapportere informasjon som er beslutningsnyttig. Dette vil være informasjon som involverer ressursallokering. Eksternregnskapet skal i hovedsak 19 Lov av 10. juni 2005 nr. 46. 20 EP/RDIR 2013/34/EU.
42
regnskapet – en kilde til økonomisk informasjon
ivareta eksterne interessenters behov for økonomisk informasjon om foretaket, mens internregnskapet skal ivareta ledelsens behov for økonomisk informasjon. Regnskapet (eksternregnskapet) skal ivareta et prognoseformål og et kontrollformål. For å ivareta prognoseformålet må regnskapet gi informasjon som kan brukes til å forme prognoser, for eksempel om fremtidig inntjening, mens for å ivareta kontrollformålet må regnskapet gi informasjon som kan brukes til oppfølging og kontroll. Fordelingsformålet går ut på å gi informasjon som er relevant for å kunne fordele verdiskapningen mellom interessenter. Regnskapet må også oppfylle en rekke kvalitetskrav. Disse skal sikre at informasjonen faktisk er beslutningsnyttig. De viktigste er relevans og tro gjengivelse. I tillegg må det foretas en vurdering av kost–nytte. Kostnaden ved å utarbeide regnskapet må ikke overstige nytten. En slik vurdering er vanskelig å gjennomføre. I praksis er dette en vurdering som gjøres av de som fastsetter regnskapsreglene (det vil si lovgiver, forskriftsmyndighet eller regnskapsstandardsetterne). Regnskapsloven pålegger børsnoterte foretak å benytte IFRS i konsernregnskapet og eventuelt også i selskapsregnskapet hvis det børsnoterte foretaket ikke utarbeider konsernregnskap. Alle andre foretak kan velge mellom regnskapsspråket god regnskapsskikk (GRS), IFRS eller forenklet IFRS. Det er visse særkrav til store foretak som gjelder uavhengig av valgt regnskapsspråk (GRS, IFRS eller forenklet IFRS). Små foretak har mange forenklingsregler under GRS. I neste kapittel skal vi ta fatt på et av de grunnleggende diskusjonstemaene i regnskapsteori: Skal balansen eller resultatet ha høyest prioritet når vi bestemmer innregning av resultat- og balanseposter? Med andre ord: Skal regnskapet være resultatorientert eller balanseorientert? Øvingsoppgaver 1 Hvorfor er regnskapet til et profittforetak forskjellig fra regnskapet til en offentlig virksomhet? 2 Redegjør for koblingen mellom ressursallokering og regnskapsinformasjon. 3 Nevn noen sentrale forskjeller mellom g og internregnskap. 4 Hvorfor tror du det er behov for regulering av eksternregnskapet, men ikke internregnskapet? 5 Redegjør for eksternregnskapets prognoseformål, kontrollformål og fordelingsformål. Hvilke sentrale forskjeller er det mellom disse formålene? 6 Hvilke regnskapsspråk benyttes i Norge, og hvor finnes den overordnede regnskapsreguleringen?
43