introduksjon
1.3
Kvalitativ og kvantitativ metode
Innenfor forskning er det vanlig å skille mellom kvantitative og kvalitative metoder. Innenfor kvantitative metoder er man opptatt av å gå i bredden for å besvare spørsmål som hvor ofte og hvor mange, mens man innenfor kvalitative spørsmål søker å gå i dybden for å kunne besvare spørsmål som hvordan og hvorfor. Kvalitative metoder vil derfor søke å gå mer i dybden og legge vekt på fortolkninger for å sette oss i stand til å se nye aspekter (Thagaard, 2013; Krumsvik, 2014; Bansal mfl. 2019). Mens vi tidligere var opptatt av å beskrive forskjellene mellom de to metodene, er det nå mer vanlig å vise at det også er enkelte likheter, selv om de er basert på forskjellige logikker. Denne boken vil handle mest om kvantitative metoder, men vi kommer likevel i kapittel 14 til å gi en introduksjon til kvalitativ metode. I det kapitlet kommer vi også til å gi noen referanser til bøker om kvalitativ metode. Vi vil understreke at vi ikke kan argumentere for at kvantitativ metode er bedre enn kvalitativ metode, men derimot at hva som er den beste metoden, alltid vil avhenge av hva vi skal undersøke. Et vesentlig skille mellom de to forskningsmetodene er at kvantitativ metode gjør det mulig å studere store populasjoner og gjøre statistiske generaliseringer der vi med en gitt grad av sannsynlighet kan si noe om hvorvidt det er rimelig å anta at den kunnskapen vi har, også er representativ for virkeligheten. Med kvalitativ metode vil man derimot søke å forstå og forklare sosiale fenomener gjennom intervjuer, observasjon og dokumentanalyser (Krumsvik, 2014; Denzin og Lincoln, 2005), og generalisering skjer analytisk. Halkier (2011) gir en nærmere beskrivelse av hvordan man analytisk kan generalisere fra kvalitative undersøkelser. Den metodiske tilnærmingen for kvantitative og kvalitative undersøkelser er forskjellig. I kvalitative studier har vi større grad av fleksibilitet, slik at vi kan gjøre endringer underveis. Wadel (1990) beskriver det som «en runddans mellom teori, data og metode», der vi har anledning til å gjøre justeringer av teori, data og metode kontinuerlig underveis i undersøkelsen, ettersom vi får mer erfaringer og forståelse av det vi studerer. Vi kan for eksempel gjennomføre ekstra intervjuer uten at det trenger å være spesielt ressurskrevende, eller vi kan velge å utvide perioden med observasjoner. I kvantitative studier vil vi derimot ha en noe mer lineær prosess, der det som regel er svært kostbart å gjennomføre datainnsamlingen på nytt og vanskelig å gjøre vesentlige endringer senere i prosessen. 31
101206 GRMAT Kvantitative og kvalitative metoder i merkantile fag 200101_04.indd 31
29/01/2020 17:24