1.4 På jakt etter en ny metodologi

• Forhåndsvarsling – signaler og trender (= nye drivere) • Retningsanvisning – hvilken hovedvei skal velges? • Avgjøre prioriteringer – hva er beste beslutningsvalg? • Strategiformulering – visjoner, strategiske tiltak • Katalysere nyskaping – hva gjør vi når nyskaping trenges?

Du kan ikke lede en organisasjon uten å kjenne dens fortid, ha innsikt i dens nåtid og idéer om dens fremtid. I dialogen og samhandlingen i et fremtidsverksted ligger det hele tiden en forståelse av det som var, det som er og det som kommer. Det er bygd sammen. Energien i organisasjonen skal imidlertid rettes fremover, mot det som ennå ikke er skapt. Det krever både tankekraft og handlekraft. Det er hva organisatorisk fremtidskyndighet (Miller, 2018) dreier seg om.

Strategisk fremsynsledelse er en form for endringsledelse hvor man ikke styrer mot definitive mål, ei heller innenfor definitive tidsrammer. Man forsøker heller å øke organisasjonens evne til å forestille (antesipere) seg fremtiden og oppnå evne til å overleve (organisatorisk resiliens) gjennom ulike tankemodeller og metodologiske grep hvor tid og endring fokuseres (dens fremtidskyndighet).

Dette fagfeltet dreier seg derfor om hvordan man med forankring i forståelsen av fortiden kan «konstruere» nåtiden, slik at man kan begrepsfeste og planlegge fremtiden. Fakta, erfaring og kreativ forestillingsevne er ingredienser som kan hjelpe organisasjonen i å utarbeide hardføre og internt konsistente, men ulike fremtidsbilder.

Mange virksomheter og organisasjoner har funnet at de modeller og verktøy som har stått til deres rådighet når det gjelder planlegging av fremtiden, ikke har strukket til. Derfor har de i mindre grad enn forventet fanget opp nye idéer, nye trender og svake signaler fra omverdenen, og fra disse satt i verk tilpassede endringstiltak.

Bruken av metoder er fremsynets faglige ryggrad. I organisasjoner vil fremsynsmetoder kunne ha en nøkkelrolle i strategiutviklingen. Fremsynet kan gi data og idéer til det arbeidet som legges ned før organisasjonen fat-

32

ter strategiske beslutninger. Det vil kunne utvide synsvidden og klargjøre hvilke valgmuligheter organisasjonen har, før den velger sin kurs. Det er her fremsynsprosjekter i egen organisasjon vil skille seg fra ren synsing og løsrevne refleksjoner over fremtiden. Til det trenges formaliserte og forhåndsvaliderte fremsynmetoder.

Fremsynsanalysens metodebatteri trekker derfor på mange ulike tilnærminger i det å gi innhold til fremtidsbegrepet, herunder kreativitet, evidens, ekspertise og samhandling (Karlsen & Øverland, 2010, s. 133–134; Popper, 2008). Slike metoder, som skal forklares mer utdypende senere i boken, vil kunne hjelpe organisasjonen til å komme forbi mer kortsiktig planlegging til visjonsbasert handling for å skape en ønsket fremtid. Som sagt, er det å tenke om fremtiden det eneste gangbare vi kan gjøre med den. Derfor blir fremtiden ikke noe som fins på samme måte som våre omgivelser gjør, ei heller lar fremtiden seg bevise. Fremtiden har derfor i beste fall en pseudostatus som noe «virkelig», men fremsynsmetodene følger likevel de samme sannhetskriterier som normalvitenskapen ellers anvender.

Fremsynsledelse kan kombinere disse tilnærmingene slik som illustrert med noen eksempler i figur 1.2, slik at de rettes mot det felt som våre tanker om fremtiden utgjør.

Kreativitet Scenario Fremtidsspill

Ekspertise Delfi-metodikk Simulering

Metodisk fremsynsledelse Idédugnad Verdenskafé Samhandling

Figur 1.2 Fremsynsmetoder Omverdensanalyse Horisontavlesning Evidens

33