Tospråklig oppvekst og læring utdrag

I denne boka presenteres fenomenet tospråklighet i sin bredde. Forfatteren ser også på ulike apekter ved tospråklig oppvekst hos barn fra ulike minoritetsgrupper. Han belyser vilkårene for god språktilegnelse og ordforrådsmessig og begrepsmessig utvikling og argumenterer for at disse barnas utfordringer må møtes med både gode pedagogiske metoder og etisk forsvarlige holdninger.

Boka inneholder en rekke praktiske forslag til arbeidsmåter og pedagogiskmetodiske ideer. Den passer for alle som har med tospråklige barn å gjøre, som foreldre, barnehageansatte, studenter, lærere, spesialpedagoger og ansatte i PPT.

Kamil Øzerk er Cand. paed, dr.polit., professor i pedagogikk ved Universitetet i Oslo og professor II ved Sámi allaskuvla/Samisk høgskole. Øzerk har publisert faglige artikler og bøker om tospråklig opplæring, læreplanteori, opplæringsteori, andrespråkslæring, NEIS-modellen, lesing, skolebasert læring og autisme.

Hans siste bok er Autisme og pedagogikk.

TOSPRÅKLIG OPPVEKST OG LÆRING

Det er et økende antall barn i Norge som vokser opp med minst to språk. De som har ansvaret for denne barnegruppens læring og utvikling står overfor viktige pedagogiske utfordringer og trenger en solid kompetanseutvikling for å kunne følge opp barna på en god måte.

Kamil Øzerk

TOSPRÅKLIG OPPVEKST OG LÆRING

Kamil Øzerk

TOSPRÅKLIG OPPVEKST OG LÆRING

ISBN: 978-82-02-48246-6

9

788202

482466

www.cda.no

ISBN-978-82-02-48246-6-Tospråklig oppvekst og læring-2016-300dpiCMYK.indd 1

02.02.16 14.50

Kamil Øzerk

Tospråklig oppvekst og læring

106051 GRMAT Tospraaklig oppvekst og laering 160101.indd 3

03/02/16 10:58

Forord Tospråklig oppvekst og læring handler om en to-/flerspråklighet som angår tusenvis av barn og familier i landet. Landets demografiske utvikling har gjort at barnehagelærere, lærere, tospråklige lærere, spesialpedagoger, logopeder, helsesøstre, kliniske pedagoger og pedagogisk-psykologiske rådgivere møter flere og flere minoritetsspråklige barn og elever som vokser opp med, sosialiseres til og som lærer gjennom to eller flere språk. Det finnes minoritetsspråklige barn i alle landets kommuner og på de aller fleste barnehager og skoler. Temaet tospråklighet er dagsaktuelt.

Bokas innhold berører også meg direkte. Jeg har i hele mitt liv på en eller annen måte forholdt meg til flere språk. Jeg har hatt tospråklige barn.

Hver eneste dag forholder jeg meg til minst to språk. Jeg har vært lærer for tospråklige elever. Jeg har forsket på tospråklige elever. Jeg underviser i temaet på universitetet. Jeg møter ofte ulike yrkesgrupper som jobber med tospråklige barn/elever.

Jeg har valgt å skrive en lettfattelig og pedagogisk orientert bok som de ovennevnte yrkesgruppene kan dra nytte av. Studieplanen for alle lærerutdanninger og videreutdanningskurs for pedagoger innenfor flerkulturell pedagogikk, interkulturell pedagogikk, andrespråkspedagogikk og tospråklighetspedagogikk forutsetter at kandidater styrker sin kompetanse innenfor barnas språkutvikling og tospråklighet. Jeg håper at boka bidrar til dette.

Jeg vil rette en stor takk til mine studenter som kommenterte deler av bokas innhold. Jeg vil også takke mine kolleger amanuensis Gunvor Dalby Vea, professor Jon Todal og førsteamanuensis Fred Carlo Andersen for oppmuntrende samtaler og konstruktive kommentarer. Jeg vil også takke hjemmefronten: Meral, Gül og Ozan for både faglig og praktisk hjelp i skriveperioden. Jeg vil også rette en stor takk til min filologvenn Anne Beate Williamson for gode kommentarer og for familievenn William F. Meurs for hans støtte i mitt korte opphold i Claremont

106051 GRMAT Tospraaklig oppvekst og laering 160101.indd 5

03/02/16 10:58

6 forord og Ontario. En stor takk fortjener også redaksjonssjef Katinka Lønne Christiansen som med stort engasjement og profesjonalitet støttet meg i skriveprosessen.

Kamil Øzerk Claremont, Oslo, Nord-Kypros og Kautokeino

106051 GRMAT Tospraaklig oppvekst og laering 160101.indd 6

03/02/16 10:58

Innhold Forord................................................................................................................................. 5 Kapittel 1 Innledning ......................................................................................................................... 13 Bokas målgruppe ............................................................................................................. 14 Hva bør man prioritere i lesingen? ............................................................................... 15 Bokas struktur .................................................................................................................. 15 Kapittel 2 Morsmål, førstespråk, andrespråk og fremmedspråk ........................................... 19 Innledning ......................................................................................................................... 19 Morsmålsbegrepet .......................................................................................................... 19 Andrespråk og fremmedspråk ...................................................................................... 24 Kapittel 3 Ulike kategorier av tospråklige grupper ................................................................... 27 Innledning ......................................................................................................................... 27 Majoritetstospråklighet og opplæringsloven ............................................................. 28 Tegntospråklighet ............................................................................................................ 29 Blindes tospråklighet ....................................................................................................... 29 Sidemålstospråklighet .................................................................................................... 29 Tospråklige fra tospråklige familier .............................................................................. 31 Minoritetstospråklige – tospråklige fra minoriteter eller mindretallsgrupper ...... 32 Kapittel 4 Tospråklighet hos barn med samisk urfolksbakgrunn .......................................... 34 Innledning ......................................................................................................................... 34 Samenes urfolkstatus og territorielle tospråklighet .................................................. 38

106051 GRMAT Tospraaklig oppvekst og laering 160101.indd 7

03/02/16 10:58

8 innhold Kapittel 5 Nasjonale minoriteter og vilkåret for deres tospråklighet ................................... 40 Innledning ......................................................................................................................... 40 Rom .................................................................................................................................... 43 Romanifolket ..................................................................................................................... 43 Mennesker med jødisk bakgrunn og skogfinner ........................................................ 44 Kapittel 6 Språklige minoriteter og vilkåret for deres tospråklighet .................................... 46 Innledning ......................................................................................................................... 46 Språklige minoriteter i barnehagealder ....................................................................... 48 Språklige minoriteter i grunnskolen og videregående skole .................................... 50 Prinsipielle forskjeller mellom majoritetstospråklighet og minoritetstospråklighet .................................................................................................. 53 Kapittel 7 Språkoppfatninger, språklig kommunikasjon og språkfunksjoner ..................... 56 Innledning ......................................................................................................................... 56 Språklig kommunikasjon ................................................................................................ 56 Språkfunksjoner ............................................................................................................... 57 Systematiske tilnærminger til språkfunksjoner .......................................................... 59 En praktisk pedagogisk orientert gruppering av språkfunksjoner ........................... 61 Kapittel 8 Språkutvikling og språklige delferdigheter .............................................................. 65 Innledning ......................................................................................................................... 65 Reseptive delferdigheter og produktive delferdigheter ............................................ 65 Områder for språkbeherskelse og språklige handlingsdomener ............................ 66 Språkbeherskelse – et flerdimensjonalt fenomen ...................................................... 67 Kapittel 9 Den rendyrkete lingvistiske tilnærmingen til tospråklighet ................................ 70 Innledning ......................................................................................................................... 70 Den kvantitativt orienterte tilnærmingen til tospråklighet ...................................... 72 Romslige oppfatninger av tospråklighet ...................................................................... 72 Strenge oppfatninger av tospråklighet ......................................................................... 73 Dominanssaken i tospråklighetsforskningen .............................................................. 74 Velutviklet tospråklighet ................................................................................................. 74 Morsmålsdominant tospråklighet ................................................................................ 77 Andrespråksdominant tospråklighet ........................................................................... 78

106051 GRMAT Tospraaklig oppvekst og laering 160101.indd 8

03/02/16 10:58

innhold 9

Utilfredsstillende tospråklighet ..................................................................................... 78 De problematiske begrepene «halvspråklighet» og «dobbel halvspråklighet» ... 79 Semi-bilingualism som et uintendert positivt biprodukt .......................................... 80 Semibilingvalisme som en initial fase av tospråklighet ............................................ 81 Begrepet «dobbel halvspråklighet» i en problematisk svensk debatt .................... 81 Begrepet «halvspråklighet» i den problematiske svenske debatten ...................... 82 Er «halvspråklighet» en myte og et «uvitenskapelig begrep»? ............................... 84 Kapittel 10 Sosiolingvistiske tilnærminger til tospråklighet .................................................... 89 Innledning ......................................................................................................................... 89 Tospråklighet i sosiolingvistisk perspektiv .................................................................. 89 Minoritetstospråklighet er en dynamisk prosess ...................................................... 91 Funksjonell tospråklighet hos minoriteter ................................................................... 92 Tospråklighet er mer enn de involverte språkene ...................................................... 93 Kapittel 11 Ulike varianter av tospråklighet hos barn ................................................................ 95 Innledning ......................................................................................................................... 95 Ulike typer av tospråklighet ........................................................................................... 95 Direkte tospråklighet og indirekte tospråklighet ....................................................... 96 Organisk og uorganisk tospråklighet, samordnet og sammensatt tospråklighet . 97 Naturlig tospråklighet, skoletospråklighet, primær og sekundær tospråklighet . 98 Alder og tospråklighet .................................................................................................... 98 Simultan tospråklighet – Parallell tospråklighet – Tospråklighet som førstespråk ........................................................................................................................ 99 Suksessiv tospråklighet .................................................................................................. 100 Tidlig tospråklighet og sen tospråklighet .................................................................... 101 Additiv tospråklighet ....................................................................................................... 102 Konteksten som fremmer additiv tospråklighet ........................................................ 103 Subtraktiv tospråklighet ................................................................................................. 104 Stigende tospråklighet og synkende tospråklighet .................................................... 106 Reseptiv tospråklighet og produktiv tospråklighet .................................................... 106 Asymmetrisk tospråklighet og symmetrisk tospråklighet ....................................... 107 Ulike varianter av symmetrisk tospråklighet .............................................................. 108 Ulike varianter av asymmetrisk tospråklighet ............................................................ 109 Passiv og aktiv tospråklighet, inaktiv tospråklighet og skjult tospråklighet .......... 112

106051 GRMAT Tospraaklig oppvekst og laering 160101.indd 9

03/02/16 10:58

10 innhold Kapittel 12 Tospråklighet, språkskifte og språkbevaring .......................................................... 113 Innledning ......................................................................................................................... 113 Tredjegenerasjonsforløpet – holder det stand? ......................................................... 114 Flergenerasjonsforløpet og språkbevaring .................................................................. 115 Språkbevaring og tospråklighet i flere generasjoner ................................................. 116 Kapittel 13 Hjernen, oppvekstvilkår, språkutvikling og tospråklighet ................................... 118 Innledning ......................................................................................................................... 118 Broca-området og Wernicke-området ........................................................................ 118 LAD: Naturens gave til mennesket? ............................................................................. 120 Barndommens potensialer og hypotesene om hjernens elastisitet og kritisk periode ................................................................................................................... 121 Tilegnelse og innlæring ................................................................................................... 121 Nyere hjerneforskning på språk, biologiske forklaringer på pedagogiske perspektiver ...................................................................................................................... 125 Betydningen av barns oppvekst for hjernen og språket ............................................ 127 Oppvekstvilkår og språklige samhandlinger ............................................................... 129 Hva kan vi lære av denne hjerneforskningen? ............................................................ 131 Kapittel 14 Tospråklig oppvekst: utfordringer, prinsipper og strategier ................................ 133 Innledning ......................................................................................................................... 133 Tospråklig utvikling og ordforråd .................................................................................. 133 Utvikling av ordforråd, fonologi og syntaks hos tospråklige sped- og småbarn .. 135 Kodeblanding og kodeveksling ...................................................................................... 137 Årsaker til kodeblanding ................................................................................................. 138 Hva kjennetegner kodeveksling? .................................................................................. 139 Grammont-prinsippet: én person – ett språk ............................................................. 141 To personer – to språk-prinsippet ................................................................................. 142 Andre muligheter og strategier for språkpolitikk hjemme ....................................... 143 Én kontekst – ett språk-prinsippet ................................................................................ 146 Én kontekst – ett språk-prinsippet i barnehagen ....................................................... 146 Flere kontekster – ett språk-prinsippet ........................................................................ 147

106051 GRMAT Tospraaklig oppvekst og laering 160101.indd 10

03/02/16 10:58

innhold 11

Kapittel 15 Den første bølgen i tospråklighetsforskningen ....................................................... 149 En periode med et sterkt fokus på forholdet mellom tospråklighet, etnisitet og intelligens Innledning ......................................................................................................................... 149 1890–1960 – En periode med et negativt syn på tospråklighet i Vesten ............... 150 Epstein og tospråklighet som sosial skade ................................................................. 150 Otto Jespersen og flaskesynet på barnas kognitive kapasitet ................................. 151 Tospråklighet er bra for majoritetsbarn og skadelig for minoritetsbarn? .............. 152 «Intelligens» og «nasjon» blandes sammen ............................................................... 154 IQ-testing påvirket synet på tospråklighet i flere land .............................................. 159 Kapittel 16 Den andre bølgen i tospråklighetsforskningen ....................................................... 162 En periode med et sterkt fokus på tospråklighetens individuelle og samfunnsmessige forutsetninger, fordeler og utfordringer Innledning ......................................................................................................................... 162 Peal og Lamberts banebrytende konklusjon i begynnelsen av 1960-tallet ........... 163 Kognitive fordeler av velutviklet tospråklighet ........................................................... 164 Vygotskij blir oppdaget i tospråklighetsforskningen ................................................. 166 Forholdet mellom språk og tenkning ........................................................................... 166 To varianter av begreper og språklig kommunikasjon/språkbruk ........................... 168 Vygotskij og Cummins: Den gjensidige påvirkningshypotesen .............................. 169 De spontane begrepene er startpunktet ..................................................................... 170 Tospråklighet og forholdet mellom førstespråk/morsmål (S1) og andrespråk (S2) ............................................................................................................... 171 Et gjensidig påvirkningsforhold mellom S1 og S2 ...................................................... 171 Den gjensidige påvirkningshypotesen og dual-isfjell-modellen for tospråklig utvikling .......................................................................................................... 173 Jim Cummins viderefører og utvikler Vygotskijs tenkning ....................................... 174 Dual-isfjell-modellen for tospråklig utvikling ............................................................. 176 Det felles fundamentets byggesteiner ......................................................................... 178 En pedagogisk oppfatning av språk .............................................................................. 179 Solid-byggverk-metaforen og sveitserost-metaforen ............................................... 181

106051 GRMAT Tospraaklig oppvekst og laering 160101.indd 11

03/02/16 10:58

12 innhold Kapittel 17 Den tredje bølgen i tospråklighetsforskningen ....................................................... 184 En periode med nevrovitenskapens bidrag til tospråklighetsforskningen Innledning ......................................................................................................................... 184 Hjerneforskning med fokus på tospråklighet ............................................................. 184 Tospråklighet og styrkete eksekutive funksjoner ....................................................... 185 Hypotesen om felles aktivisering av språkene hos to-/flerspråklige ..................... 186 Den kognitive reserven ................................................................................................... 187 Tospråklighet har sine røtter i én språkkrets .............................................................. 189 Kapittel 18 Terskelnivåhypotesen i lys av nyere forskning ........................................................ 191 Innledning ......................................................................................................................... 191 Terskelnivåhypotesen og utilfredsstillende tospråklighet ........................................ 193 Hva bør man gjøre? ......................................................................................................... 196 LAD må suppleres med LASS ....................................................................................... 196 Styrke barnets tro på på mulighetene sine ................................................................. 198 Terskelnivåhypotesen og funksjonell tospråklighet ................................................... 198 Terskelnivåhypotesen og velutviklet tospråklighet .................................................... 199 Evnen til kognitiv fleksibilitet ......................................................................................... 199 Evnen til dekontekstualisering og rekontekstualisering ........................................... 200 Kognitiv akademisk språkbeherskelse og kontekstuell støtte ................................. 204 Kapittel 19 Et kort tilbakeblikk på bokas innhold ......................................................................... 208 Litteratur .......................................................................................................................... 212 Stikkord ............................................................................................................................. 231

106051 GRMAT Tospraaklig oppvekst og laering 160101.indd 12

03/02/16 10:58

Kapittel 1

Innledning Med denne boka vil jeg bidra til at pedagoger som jobber med tospråklige minoritetsbarn, får styrket sin kompetanse. Boka tar opp tospråklighet som begrep og fenomen og belyser tospråklighetsfeltets bredde. Boka er skrevet ut fra et pedagogisk perspektiv av en pedagog som har levd mesteparten av sitt liv som minoritetstospråklig.

Tospråklighet er en underkategori av flerspråklighet. I boka gis det plass til alle kategorier og alle varianter av tospråklige. Hovedvekten legges imidlertid på minoritetstospråklige.

Rundt hvert sjette barn og ungdom mellom 1 og 19 år har minoritetstospråklig bakgrunn i Norge. Det økende antallet gjør at forestillingen om at noen av de enspråklige lever i et monokulturelt og monospråklig miljø, blir en myte.

Det som ikke er en myte, er at Norge er et enspråklig samfunn med mange tospråklige. Utenom visse samiske områder fungerer Norge på norsk med sitt unike parallellspråklige landskap der bokmålsnære og nynorsknære dialekter og to skriftspråk lever side om side.

Det har aldri tidligere vært så mange borgere som har forholdt seg til norsk i tillegg til ikke-norsk språk som nå. Denne minoritetstospråklige befolkningsgruppen gjør seg gjeldende i alle deler av samfunnet – både geografisk og sosialt.

Norge har en velfungerende fremmedspråkpolitikk i skolesystemet. Denne politikken bidrar til utbredelsen av majoritetstospråklighet, norsk pluss et fremmedspråk, blant dem som har norsk som morsmål, dvs. førstespråk (S1). Når det gjelder minoritetstospråklighet har Norge hatt en skiftende språkpolitikk.

I dag er landets minoriteter juridisk sett kategorisert som urfolk, nasjonale minoriteter og språklige minoriteter. I boka belyser jeg ulike aspekter ved de ulike gruppenes skolesituasjon. Hovedvekten legger jeg derimot på det enkelte barnet og de oppvekst- og opplæringsbetingelser de har og fortjener. Minoritetsbarn er i første omgang mennesker, i andre omgang barn og i tredje omgang minoritetsbarn – barn som vokser opp og blir en eller annen type tospråklig.

106051 GRMAT Tospraaklig oppvekst og laering 160101.indd 13

03/02/16 10:58

14 kapittel 1 Språk er menneskers viktigste kommunikasjonsmiddel. Det er et redskap i barnas sosialisering og læring. Språklig utvikling er et av de viktigste målene for barnas generelle læring og utvikling. Barnas språklige utvikling generelt og tospråkliges utvikling spesielt henger nøye sammen med deres sosiale og kunnskapsmessige utvikling. Disse utviklingsområdene er for viktige til å overlates til tilfeldighetene. Derfor forsøker jeg i boka å belyse ulike aspekter ved barnas språklige utvikling generelt og minoritetstospråklige utvikling spesielt ut fra et pedagogisk perspektiv. Jeg benytter meg av språkvitenskapelig, psykologisk, nevrovitenskapelig og allmennpedagogisk, og sist, men ikke minst, tospråklighetspedagogisk, forsknings- og erfaringsbasert kunnskap.

Jeg har valgt å bruke mange illustrasjoner for å lette lesernes forståelse av innholdet og dets relasjoner til pedagogiske praksiser i ulike oppvekst- og opplæringsmiljøer.

Bokas målgruppe Etter mer enn tretti års erfaring innenfor to-/flerspråklighetsfeltet hadde jeg følgende yrkesgrupper i tanken som målgruppe da jeg begynte å skrive boka: barnehagelærere, lærere, tospråklige lærere, spesialpedagoger, logopeder, helsesøstre, kliniske pedagoger og pedagogisk-psykologiske rådgivere. De er yrkesutøvere som på en eller annen måte er involvert i opplæringen av minoritetsspråklige barn og deres to-/flerspråklighet. I de siste tjuefem årene har jeg vært universitetslærer og forelest om temaet. Derfor har jeg også skrevet denne boka for studenter som studerer til de nevnte profesjonene. Tospråklig oppvekst og læring inneholder dessuten kunnskaper og metodiske ideer som også foreldre kan ha nytte av. Dette betyr at boka kan brukes som en viktig kilde for alle som på en eller annen måte er involvert i oppveksten og opplæringen av minoritetsspråklige barn. Denne barnegruppen er på mange måter en heterogen gruppe.

Opplæringen av minoritetsspråklige barn i barnehagen og skolen forutsetter ofte faglige beslutninger og gode pedagogiske tiltak. Av den grunn kan også ledere i barnehager og skoler og politiske beslutningstakere ha nytte av bokas innhold.

106051 GRMAT Tospraaklig oppvekst og laering 160101.indd 14

03/02/16 10:58

innledning 15

Hva bør man prioritere i lesingen?

Jeg vil anbefale at pedagogisk-psykologiske rådgivere, skoleledere og studenter som vil styrke sin kompetanse på tospråklig utvikling og opplæringen av alle kategorier av minoritetsspråklige, leser hele boka.

Barnehagelærere, lærere og tospråklige lærere og spesialpedagoger kan prioritere kapitlene 6–18. Lærere og tospråklige lærere som underviser for nyankomne elever og voksne, kan hente konkrete pedagogisk-metodiske ideer i kapitlene 7 og 14.

Logopeder og kliniske pedagoger kan prioritere kapitlene 7–11 og 13–18.

Helsesøstre og foreldre med tospråklige barn kan prioritere kapitlene 6–9, 11 og 13–18, men jeg vil anbefale at foreldre, spesielt samiske foreldre, også leser kapittel 12.

Bokas struktur Etter dette innledende første kapittelet tar jeg opp begrepene morsmål, førstespråk, andrespråk og fremmedspråk i kapittel 2. Bakgrunnen for dette kapittelet er at de nevnte begrepene står sentralt i tospråklighetsfeltet.

I kapittel 3 tar jeg opp det språksosiologiske forholdet i landet og presenterer ulike kategorier av tospråklige i Norge. Jeg gjør rede for de prinsipielle forskjellene på majoritets- og minoritetstospråklighet.

Kapittel 4 tar opp tospråklighet hos barn med samisk urfolksbakgrunn. Her drøfter jeg juridiske bestemmelser og rettigheter som gjelder samenes språk og samfunnsliv. En spesiell vekt legger jeg på bevaringen, beskyttelsen og videreutviklingen av samisk og gjør rede for de utdanningspolitiske vilkår som barn med samisk bakgrunn har i ulike kommuner i landet.

Kapittel 5 tar opp lover og regler i utdanningspolitikken som gjelder for nasjonale minoriteter, romfolket, romanifolket, skogfinner, kvener og norske jøder når det gjelder språklige forhold og aktuelle sider ved deres tospråklighet.

Kapittel 6 tar opp den største gruppen av minoriteter, nemlig de språklige minoritetsgruppene i Norge. Her drøfter jeg statens utdanningspolitikk overfor denne gruppen og offentliges tilnærminger til deres tospråklighet. I dette kapittelet drøfter jeg også viktige prinsipielle forskjeller mellom majoritetstospråklighet og minoritetstospråklighet.

Etter de ovennevnte tre kapitlene som i hovedsak tar opp sentrale historiske, språksosiologiske og juridiske forhold på samfunns- og gruppenivå, presenterer

106051 GRMAT Tospraaklig oppvekst og laering 160101.indd 15

03/02/16 10:58

16 kapittel 1 og drøfter jeg i kapittel 7 ulike oppfatninger av språk, språklig kommunikasjon og språkfunksjoner. Kapittelet omfatter språk- og tospråklighetsrelevante perspektiver som pedagoger kan dra nytte av i arbeid med språklige minoriteter.

Kapittel 8 tar opp språkutviklingen hos barn og de delferdighetene som inngår i menneskers språklige utvikling. Her presenterer jeg også det flerdimensjonale aspektet ved språkbeherskelse og ulike språklige handlingsdomener.

Kapittel 9 er et omfattende kapittel. Her drøfter jeg en rekke rendyrkete lingvistiske tilnærminger til tospråklighet. Disse tilnærmingene er kvantitativt orienterte. De legger stor vekt å beskrive en ferdighet ved hjelp av tallbaserte data.

Språktesting står sentralt i denne tilnærmingen til tospråklighet. Jeg gjør rede for og drøfter ulike kategorier av tospråklighet ut fra den rendyrkete lingvistiske tilnærmingen. En spesiell vekt har jeg lagt på drøftingen av begrepene utilfredsstillende tospråklighet, halvspråklighet og dobbel halvspråklighet. Hensikten er å bevisstgjøre pedagoger om de ulike begrepenes bakgrunn og funksjon slik at de utvikler et faglig og etisk forsvarlig begrepsrepertoar i sin yrkespraksis.

Kapittel 10 kan anses som en fortsettelse av forrige kapittel. Her tar jeg opp de sosiolingvistiske tilnærmingene til tospråklighet som skiller seg fra den rendyrkete lingvistiske tilnærmingen. I dette kapittelet drøfter jeg også begrepet funksjonell tospråklighet, som er en sentral tospråklighetskategori innenfor tospråklighetsfeltet.

Kapittel 11 er også et omfattende kapittel. Her gjør jeg rede for og drøfter rundt femti ulike varianter av tospråklighet. Kapittelets innhold viser at tospråklighet på individplanet er et omfattende fenomen. Det er ment som hjelp til familier og pedagoger for å fange opp og forstå ulike nyanser og aspekter ved tospråklig utvikling hos barn.

Kapittel 12 er kort, men tar opp viktige temaer innenfor tospråklighet, nemlig språkskifte og språkbevaring. Jeg drøfter noen såkalte generasjonsforløp og faktorer som bidrar til bevaring og videreføring av minoritetsspråk.

Kapittel 13 presenterer kunnskap om menneskehjernen og menneskers medfødte evne til å tilegne seg språk. I dette kapittelet gjør jeg leseren oppmerksom på viktigheten av forskjellen mellom språktilegnelse og språkinnlæring. Videre drøfter jeg betydningen av barns oppvekstvilkår for hjernens naturlige utvikling og barnets språklige utvikling.

Kapittel 14 fokuserer på tospråklig oppvekst i ulike familier. I dette kapittelet drøfter jeg en rekke utfordringer, prinsipper og strategier som er viktig å være klar over når man er involvert i tospråkliges oppvekst og opplæring enten som forelder, pedagog eller rådgiver.

106051 GRMAT Tospraaklig oppvekst og laering 160101.indd 16

03/02/16 10:58

innledning 17

Gjennom historien har tospråklighet generelt og minoritetstospråklighet spesielt vært gjenstand for ulike behandlinger, spekulasjoner, tilnærminger og forskning. Jeg har valgt å presentere behandlingen av tospråklighet i løpet av de siste rundt ett hundre og tjue årene under det jeg har kalt «bølger i tospråklighetsforskningen».

Kapittel 15 tar opp den første bølgen av forskning om tospråklighet. Jeg presenterer de ulike spekulasjonene om og det negative synet på minoritetstospråklighet som dominerte i vestlige land fram til 1960-tallet. Intelligenstesting og definering av minoritetstospråklige som mindre intelligente og omtale av minoritetstospråklighet som skadelig og uønsket preget denne perioden. At jeg har valgt å presentere noen av de mest utslagsgivende negative tilnærmingene til innvandrerminoriteter og deres tospråklighet noe detaljert, skyldes mitt ønske om å informere lesere om den historiske bakgrunnen for noen av de negative holdningene til minoriteters tospråklighet som finnes hos enkelte ennå i dag.

Kapittel 16 tar opp den andre bølgen i tospråklighetsforskningen. Det handler først og fremst om perioden fra begynnelsen av 60-årene til begynnelsen av 2000-tallet. Samtidig omfatter kapittelet Vygotskijs ideer som ble kjent i Vesten i denne perioden. I dette omfattende kapittelet presenterer jeg sentrale sosiokulturelle, kognitivpsykologiske og psykolingvistiske teoretiske perspektiver, hypoteser og modeller for tospråklig utvikling. Teoridannelsen innenfor tospråklighetsfeltet finner sted i denne perioden. Den gjensidige påvirkningshypotesen mellom førstespråket/morsmålet og andrespråket, dual-isfjell-modellen, fellesfundament-hypotesen, solid-byggverk-metaforen og sveitserost-metaforen blir presentert og drøftet i dette kapittelet.

Kapittel 17 tar opp den tredje bølgen i tospråklighetsforskningen, som tok til i begynnelsen av 2000-tallet. Den største bidragsyteren i denne perioden er nevrovitenskapen. Hjerneforskningen har ved hjelp av den nye datateknologien skaffet tospråklighetsfeltet nye kunnskaper av betydning for forståelsen av tospråklighet som et sosialt og kognitivt fenomen. Denne kunnskapen kan veilede oss i vårt pedagogiske, spesialpedagogiske og psykologiske arbeid med tospråklige.

Kapittel 18 tar opp terskelnivåhypotesen – en hypotese som på en forenklet måte ble framsatt i den andre bølgen av tospråklighetsforskningen. Jeg gjen­ aktualiserer og presenterer hypotesen i lys av nyere forskning. Den utførlige måten som jeg presenterer terskelnivåhypotesen på i dette kapittelet, oppsummerer hva vi per i dag vet om de sosiale, kognitive, faglige og affektive konsekvensene av utilfredsstillende tospråklighet, funksjonell tospråklighet og velutviklet

106051 GRMAT Tospraaklig oppvekst og laering 160101.indd 17

03/02/16 10:58

18 kapittel 1 tospråklighet. Denne kunnskapen og innsikten danner et viktig grunnlag for faglig forsvarlig forståelse av tospråklig utvikling. Samtidig utgjør terskelnivåhypotesen en av de sentrale delene av tospråklighetspedagogikken.

Til slutt i kapittel 19 foretar jeg et kort tilbakeblikk på bokas innhold. Et økende antall barn med ulik språkbakgrunn må forholde seg til minst to språk i sitt oppvekst- og opplæringsmiljø i Norge. Yrkesutøvere fra profesjoner kommer til å møte denne barnegruppen i ulike sammenhenger i sin yrkeskarriere. Derfor framhever jeg nok en gang aktualiteten av tospråklighet og flerspråklighet hos barn og viktigheten av kompetanseutviklingen på dette temaet.

106051 GRMAT Tospraaklig oppvekst og laering 160101.indd 18

03/02/16 10:58