Psykologi 2 (LK20) utdrag by Cappelen Damm

åge diseth og susanna sørheim

/RXJNKNĺ programfag psykologi 2 bokmål

Forord Psykologi er et fag som beskriver og forklarer atferd og mentale prosesser. Faget inneholder kunnskap om menneskelige handlinger, tanker og følelser. Psykologi bygger på vitenskapelig kunnskap som danner grunnlag for psykologisk praksis. Faget gir økt forståelse for oss selv og andre mennesker som individer og som del av et sosialt liv. Denne boken er skrevet med utgangspunkt i den nye læreplanen for psykologi 2 som gjelder fra høsten 2022. Læreplanen er en del av fagfornyelsen, som også inneholder nye tverrfaglige temaer og ny læreplanstruktur. Innholdet i boken bygger på nyere forskning og viktige funn fra tidligere forskning. Dette viser hvordan psykologi er et fag i utvikling, og hvordan kunnskap fra forskning har betydning for å forstå oss selv og omverdenen. Boken inneholder konkrete referanser til forskning, slik at det er mulig å se hvor stoffet er hentet fra. Boken er delt inn i fire deler: del 1 psykologi som fag og vitenskap. Denne delen gir en fremstilling av psykologi som teori og metode (kapittel 1) og som forskning (kapittel 2). Den dekker følgende kompetansemål: → sammenligne og anvende ulike vitenskapelige tilnærminger, teorier, perspektiver og metoder, og vurdere forskjellige forklaringer på psykologiske problemstillinger → finne og vurdere informasjon for å analysere faglige spørsmål og problemstillinger → planlegge, beskrive og gjennomføre en undersøkelse av en psykologisk problemstilling, analysere og drøfte resultater del 2 sosiale prosesser. Denne delen består av temaene sosial påvirkning (kapittel 3), sosial kompetanse (kapittel 4) og utenforskap (kapittel 5). Den dekker følgende kompetansemål: → drøfte hvordan sosial påvirkning og interaksjon i grupper kan påvirke holdninger, atferd og identitet → gjøre rede for faktorer som påvirker utviklingen av sosial kompetanse, og reflektere over betydningen av sosial kompetanse → drøfte årsaker til utenforskap og reflektere over konsekvenser for individet del 3 kommunikasjon. Denne delen består av temaene kommunikasjon (kapittel 6) og konflikter (kapittel 7). Den dekker følgende kompetansemål: → drøfte hvordan ulike former for kommunikasjon påvirker sosial samhandling og livskvalitet → gjøre rede for hvordan mellommenneskelige konflikter kan oppstå og utvikle seg, og drøfte hvordan verbal og ikke-verbal kommunikasjon kan bidra til både å utvikle og å løse konflikter

del 4 psykisk helse. Denne delen består av temaene psykisk helse og behandling (kapittel 8), psykiske vansker og lidelser (kapittel 9) og utvikling av god psykisk helse (kapittel 10). Den dekker følgende kompetansemål: → reflektere over hvordan synet på psykisk helse og behandling av psykiske lidelser har endret seg og er i endring → drøfte begrepene normalitet og psykisk helse og reflektere over hva som skiller psykiske vansker og psykiske lidelser → utforske samspillet mellom biologiske, psykologiske og sosiale faktorer for utvikling av god psykisk helse, og drøfte forebygging og behandling av psykiske vansker og lidelser i lys av dette Hvert kapittel begynner med faktaopplysninger om temaet for kapittelet og spørsmål som aktiviserer egen tenking. Deretter følger «kapittelet i korttekst», som er et sammendrag av innholdet i kapittelet. Fremstillingen av fagstoffet i hvert kapittel består av teori og konkrete forskningsfunn. Det er knyttet spørsmål til ulike deler av teksten, og de gir anledning til å teste egen kunnskap. I boken blir du kjent med en oppdiktet familie på fire bestående av søsknene Jonas (16 år) og Nora (18 år) og foreldrene Nina (48 år) og Erik (50 år). Hvert kapittel viser korte eksempler på hva familiemedlemmene opplever når de forsøker å forstå psykologiske problemstillinger, delta i sosiale prosesser og kommunisere, når de prøver å løse konflikter og utfordringer med egen psykisk helse, og hva de kan gjøre for å oppnå god psykisk helse. Fremstillingen av hvert familiemedlem viser hvordan vanlige mennesker forsøker å mestre livet og håndtere utfordringer. Hvert kapittel inneholder også andre eksempler fra hverdagsliv og samfunn. Oppgavene til slutt i hvert kapittel er delt i tre kategorier: • forstå og forklar. Disse oppgavene egner seg for å vise forståelse og forklare begreper og teorier. • drøft og vurder. Her får du mulighet til å diskutere forholdet mellom ulike teorier og begreper. • utforsk. I disse oppgavene kan du bruke kunnskap om psykologi for å løse praktiske problemer eller finne alternative kilder som kan gi mer kunnskap om psykologi. Målet med denne boken er å gi en helhetlig fremstilling av sammenhengen mellom fagkunnskap, eksempler, forskningsresultater og praktisk bruk av psykologi. Fremstillingen gir svar på hvert enkelt kompetansemål i læreplanen. Disse målene er beskrevet i begynnelsen av hvert kapittel. Samtidig tar boken hensyn til kjerneelementene i psykologifaget, som er tanker, emosjoner og atferd, menneskelig utvikling og samspill og vitenskapelig og kritisk tenking. Vi ønsker å takke Cappelen Damm for muligheten til å skrive denne boken. En stor takk til redaktørene, eksterne fagkonsulenter, språkkonsulenter og andre bidragsytere. En spesiell takk til Lisa H. Nygård og Agathe L. Spurkland for gode innspill til del 3. Lykke til med psykologifaget! Åge Diseth og Susanna Sørheim

Innhold del 1: psykologi som fag og vitenskap

psykologi som teori og metode Psykologi som vitenskap Perspektiver, tilnærminger og teorier Metoder i psykologien Forklaring av ulike psykologiske problemstillinger Sammendrag Oppgaver

6 8 12 18 23 33 35

psykologi som forskning Psykologiske problemstillinger Hvordan gjennomføre et forskningsprosjekt? Å ﬁnne og vurdere informasjon Sammendrag Oppgaver

36 38 45 57 62 63

del 2: sosiale prosesser

sosial påvirkning Grupper Sosial påvirkning Holdninger Identitet Atferd Sammendrag Oppgaver

64 66 72 79 86 91 98 101

sosial kompetanse Hva er sosial kompetanse? Utvikling av sosial kompetanse Betydningen av sosial kompetanse Sammendrag Oppgaver

102 104 110 119 126 129

utenforskap Hva er utenforskap? Årsaker til utenforskap Konsekvenser av utenforskap Hvordan hindre utenforskap? Sammendrag Oppgaver

130 132 135 142 148 152 153

del 3: kommunikasjon

kommunikasjon Hva er kommunikasjon? Ulike kommunikasjonsformer Kommunikasjon og sosial samhandling Begrensninger ved digital samhandling Kommunikasjon og livskvalitet Sosiale medier og livskvalitet Sammendrag Oppgaver

154 156 161 169 175 179 181 187 188

konflikter Hva er en konflikt? Kommunikasjon og konflikthåndtering Konfliktløsning Sammendrag Oppgaver

190 192 201 205 209 210

del 4: psykisk helse

psykiske vansker og lidelser Normalitet og psykisk helse Statistisk og normativt avvik Psykiske vansker og lidelser Schizofreni og psykoser Bipolare lidelser Depresjon Angstlidelser Tvangslidelser Spiseforstyrrelser Personlighetsforstyrrelser Sammendrag Oppgaver

psykisk helse og behandling av psykiske lidelser 244 Psykisk helse 246 Psykoterapi som behandling 254 Fysiologiske årsaker og somatisk behandling 259 Sammendrag 263 Oppgaver 264

utvikling av god psykisk helse God psykisk helse Forebyggende psykisk helsearbeid Behandling av psykiske lidelser Kritikk av den biopsykososiale modellen Sammendrag Oppgaver

266 268 276 282 289 290 291

Stikkordsregister Kilder Illustrasjons- og bildeliste

292 294 303

212 214 216 220 227 229 230 231 235 236 238 242 243

del 2 – sosiale prosesser

3 Sosial påvirkning 64

i dette kapittelet lærer du → å drøfte hvordan sosial påvirkning og interaksjon i grupper kan påvirke holdninger, atferd og identitet

kapittelet i korttekst En gruppe består av to eller ﬂere personer som har noe til felles, for eksempel en skoleklasse, en vennegjeng eller et idrettslag. Grupper er viktige for vårt sosiale liv og for de sosiale påvirkningene vi blir utsatt for. Hvert enkelt gruppemedlem kan bli påvirket til å mene det samme som ﬂertallet i en gruppe. Vi kan også bli påvirket til å gå med på en avtale selv om vi i utgangspunktet er negativ til den. I noen tilfeller kan vi være villige til å følge ordre fra en autoritetsperson. Det sosiale samspillet i grupper påvirker vår opplevelse av hvem vi er, altså vår identitet. Det påvirker også tanker og følelser vi har om andre mennesker eller objekter, altså våre holdninger. Denne påvirkningen bygger på ulike antakelser om verden, og på ulike verdier som gruppen kommuniserer. Sosial påvirkning i grupper påvirker også vår atferd, for eksempel hvor stor innsats vi legger ned i gruppearbeid.

sentrale begreper grupper normer roller sosial påvirkning holdninger identitet atferd i grupper

Hensikten med å organisere seg i grupper er ofte å påvirke atferden til hvert enkelt gruppemedlem slik at det er mulig for gruppen å nå et felles mål. Ulike former for samarbeid påvirker gruppens eﬀektivitet. God organisering av arbeidet kan føre til at en gruppe jobber sammen som et team, og at alle medlemmene av gruppen bidrar til å nå et mål. Manglende organisering kan føre til at enkelte medlemmer av en gruppe arbeider mindre eﬀektivt. I dette kapittelet lærer du om hvordan sosial påvirkning og interaksjon i grupper kan påvirke holdninger, atferd og identitet.

før du leser videre

Det er vanlig å tilhøre ulike grupper i samfunnet. Hvilke grupper tilhører du, og hva betyr disse gruppene for deg?

Identitet er en oppfatning av hvem man er, og mange knytter sin identitet til ulike grupper. Hvordan kan disse gruppene påvirke identiteten?

Å være en del av en gruppe påvirker oss på ulike måter. Hvordan tror du at atferden til en person blir påvirket av å tilhøre en gruppe?

Grupper gruppe to eller ﬂere personer som samhandler med hverandre, har en form for gjensidig avhengighet og er organisert rundt et felles mål

De aller fleste mennesker tilhører ulike grupper. En gruppe består av to eller flere personer som samhandler med hverandre, har en form for gjensidig avhengighet og er organisert rundt et felles mål (Forsyth, 2018). For eksempel er en klasse på videregående skole en gruppe. Andre eksempler på grupper er en familie, en vennegjeng og medlemmer i en forening eller en klubb. Det er vanlig å gjøre ulike aktiviteter sammen med andre mennesker i en gruppe, for eksempel å dele et måltid, gå på besøk eller oppleve en konsert. Å være en del av en gruppe tilfredsstiller et grunnleggende behov for tilhørighet til andre mennesker (Baumeister & Leary, 1995). Tilhørighet til en gruppe tilfredsstiller også behovet for informasjon, hjelp til å løse praktiske oppgaver og behovet for sosial støtte. Mennesker som er akseptert av en gruppe, føler seg lykkeligere og mer fornøyde enn dem som ikke er det. Dersom behovet for tilhørighet ikke blir tilfredsstilt, fører det til misnøye. For eksempel kan studenter som reiser hjemmefra for å studere, oppleve hjemlengsel. Opplevelsen av hjemlengsel blir mindre dersom de føler at de er medlemmer av en gruppe på studiestedet som gir sosial tilhørighet (Buote mfl., 2007). Det finnes ulike grupper. Hver av gruppetypene oppfyller forskjellige behov vi har for samhandling og tilhørighet. Nedenfor følger en oversikt over noen forskjellige typer grupper.

Nære venner er et eksempel på en primærgruppe.

primær- og sekundærgrupper Ulike grupper vi er medlem av, varierer i størrelse og styrke på tilknytning. Det er hensiktsmessig å skille mellom primærgrupper og sekundærgrupper (Cooley, 1949). Grupper med sterke sosiale bånd kalles for primærgrupper. Eksempler på primærgrupper er familie eller nære venner. Primærgrupper består av relativt få deltakere som vi er knyttet til over lang tid, ofte hele livet. Slike grupper er viktige for vår grunnleggende sosialisering (se kapittel 4). Større og mer sammensatte grupper med løsere bånd kalles for sekundærgrupper. Dette er grupper vi er mindre knyttet til, og de består av ﬂere deltakere. Eksempler på sekundærgrupper er skoleklasser, idrettslag eller kolleger på en arbeidsplass. En sekundærgruppe kan utvikle seg til en primærgruppe dersom gruppemedlemmene utvikler tettere bånd. Det kan også danne seg ﬂere separate primærgrupper innenfor en sekundærgruppe.

primærgrupper

sekundærgrupper

uformelle og formelle grupper På tvers av primær- og sekundærgrupper kan det danne seg formelle og uformelle grupper. Uformelle grupper oppstår spontant ved at personer med felles interesser kommer sammen. Ofte har uformelle grupper en egenverdi fordi medlemmene trives og har det bra. Likevel kan slike grupper også være forstyrrende. For eksempel kan en skoleklasse som arbeider med faglige oppgaver, inneholde én eller

uformelle grupper

formelle grupper

test deg selv Hva er kjennetegn på ulike typer grupper? reflekter Hvilke formelle og uformelle grupper tilhører du?

referansegrupper

reflekter Gi eksempler på ulike grupper du ﬁnner i en skoleklasse. 68

flere uformelle grupper som bruker tiden på å prate seg imellom uten tanke på at dette kan forstyrre de andre i klassen. Noen grupper er opprettet for å ha bestemte funksjoner og nå bestemte mål. Deltakerne kan ha sammenfallende interesser, men behøver ikke å kjenne hverandre fra før. Dette kalles for formelle grupper. Slike grupper kan være et styre i et borettslag eller en forening, eller det kan være en arbeidsgruppe på en arbeidsplass. En formell gruppe har retningslinjer for sitt arbeid. Innenfor formelle grupper kan det finnes flere uformelle grupper som virker inn på kommunikasjon og maktforhold.

referansegrupper De gruppetypene som er nevnt hittil, har aktive medlemmer. Men det ﬁnnes også grupper som påvirker oss uten at vi nødvendigvis er medlemmer selv. Slike grupper kalles for referansegrupper. De brukes som målestokk på hva vi skal mene og tenke, og de kan også påvirke vår atferd. De viktigste referansegruppene har vi ofte kontakt med. Dette er jevnaldrende eller forskjellige autoritetspersoner som har oppfatninger om hva vi foretar oss. Andre referansegrupper består av personer vi ikke har direkte kontakt med, men som vi ser opp til og som fungerer som rollemodeller for oss. Når vi skal gjøre oss opp en mening eller velge handlingsalternativer, ser vi for oss hva disse personene ville ha gjort. En referansegruppe kan være en gruppe vi selv ønsker å være medlem av. Det kan være et fotballag eller en musikkgruppe. I noen tilfeller er medlemskap likevel uoppnåelig, for eksempel å bli medlem av et av verdens beste fotballag eller andre grupper som utmerker seg spesielt. Barn og unge kan ha slike ønsker, men også voksne kan ha en uoppnåelig drøm om å tilhøre en bestemt referansegruppe.

gruppetype Primær- eller sekundærgruppe

Formell eller uformell gruppe

beskrivelse

eksempel

Primærgruppe

Små grupper av personer som står hverandre nær

Nære venner

Sekundærgruppe

Større grupper av personer med et mindre nært forhold

En skoleklasse

Formell gruppe

En gruppe som er opprettet for et bestemt formål, der medlemmene ofte har en deﬁnert rolle

Russestyre eller elevråd

Uformell gruppe

En gruppe som oppstår av seg selv som følge av felles interesser blant medlemmene

En gjeng som møtes for å spille et spill de liker

En gruppe vi ikke er en del av, men som vi sammenligner oss med og ønsker å ligne på

En musikkgruppe vi ser opp til

Referansegruppe

interaksjon i grupper Det ﬁnnes noen faktorer som styrer interaksjon (samspill) og sosial påvirkning innad i hver enkelt gruppe. En gruppe har normer og roller. Normer er uskrevne regler som sier noe om hva som er en passende måte å oppføre seg på. Roller bestemmer hvilken atferd som forventes av hvert enkelt gruppemedlem. For eksempel kan noen medlemmer av gruppen ha som rolle å samordne gruppens aktiviteter, slik at den kommer frem til et felles mål. Andre gruppemedlemmer kan ha som oppgave å vedlikeholde gruppens aktiviteter ved å styrke samholdet og oppmuntre til deltakelse. En gruppe kan også inneholde medlemmer som er mest opptatt av seg selv som individ. De kan søke oppmerksomhet rundt seg selv, for eksempel ved å foreslå alternative måter å utføre et arbeid på. En gruppe har en struktur for kommunikasjon (se også kapittel 6) som bestemmer hvem som snakker med hvem innad i gruppen. Kommunikasjonen kan foregå i en kjede fra et medlem av gruppen til et annet medlem som deretter formidler meldingen til andre deler av gruppen. Eksempel på slik kommunikasjon er kommandostrukturer i forsvaret, der befalet med størst ansvar gir kommando til lavere befal, som til slutt gir ordre til en hel tropp med soldater. Kommunikasjonen kan også være sentralisert. Det betyr at en enkelt person kommuniserer med ulike gruppemedlemmer, og at det meste av informasjonen går via denne personen. Noen grupper kan ha en åpen kommunikasjon der alle medlemmene kommuniserer med hverandre. Gruppen har også en maktstruktur som bestemmer hvor mye makt og innﬂytelse hvert gruppemedlem har. Ofte har den som er oppnevnt som gruppeleder, mest makt, men noen ganger kan et vanlig gruppemedlem utøve mye makt over gruppen.

normer roller

kjede

sentralisert kommunikasjon

åpen kommunikasjon test deg selv Gi eksempler på former for kommunikasjon i ulike grupper. 69

→ EKSEMPEL: Nora (18 år) har psykologi som programfag på vgs. Psykologilæreren kommuniserer til klassen at de skal slå seg sammen i grupper på tre–ﬁre elever og løse oppgaver som står i læreboken. Elevene gjør som læreren sier, og setter i gang med oppgaveløsning. Nora legger merke til at en av elevene i gruppen hennes snakker mye og har mange forslag til hvordan oppgavene bør løses. Denne eleven synes å ha mye kunnskap, men tar også mye plass i gruppen. Andre elever i gruppen er mer tilbakeholdne. Det virker som de venter for å se hva de andre gruppemedlemmene foretar seg. reflekter Hvordan opplever du kommunikasjonen i et klasserom?

Normer, roller, kommunikasjon og makt ﬁnnes i nær sagt alle grupper. For eksempel har en skoleklasse bestemte normer som det er forventet at både elever og lærere følger. Elevene skal møte opp til et bestemt tidspunkt og delta i undervisningen, og læreren skal legge til rette for at elevene trives og får et utbytte av læringsaktivitetene. Læreren forventes å ha mest makt til å påvirke klassen. Noen elever kan ha mer makt og innﬂytelse enn andre, for eksempel om de har større kunnskap om faget og kommuniserer denne kunnskapen mer aktivt enn andre elever.

ulike faktorer som styrer interaksjon i en gruppe

Normer

Forventninger om passende atferd

Roller

Ulike typer atferd og ansvar for hvert enkelt medlem av gruppen

Kommunikasjon

Hvem som kommuniserer med hverandre innad i gruppen

Maktstruktur

Hvem som har mest autoritet og innﬂytelse over andre medlemmer i gruppen

#XODQD HMM H E@FRSNōDS

gruppen som kult

Noen ganger kan gruppetilhørighet få konsekvenser som griper dypt inn i livet til hvert enkelt medlem. Eksempler på dette kalles for kulter. En kult er en sosial gruppe som har uvanlige oppfatninger om religiøs tro eller åndelige ideer, eller oppfatninger av verden som avviker sterkt fra resten av samfunnet. Kulten kan også ha en bestemt interesse av å nå et bestemt mål eller dyrke en bestemt person, for eksempel lederen av kulten. Noen kulter regnes som destruktive. Et eksempel på dette er kulten Peoples Temple, som eksisterte i USA mellom 1954 og 1978. Den ble ledet av Jim Jones og kombinerte elementer fra kristendom, kommunisme og sosialisme. På sitt største bestod kulten av tjue tusen medlemmer. Mange mennesker i denne kulten ﬂyttet til et område som ble kalt Jonestown, i Guyana i det nordlige Sør-Amerika. Der ble de lovet et tropisk paradis fritt for undertrykkingen i den vanlige verden. Men i 1978 ønsket ﬂere innbyggere i Jonestown å forlate kulten. Dette førte til at 909 mennesker mistet livet som følge av drap og selvmord. Lederen, Jim Jones, oppfordret til disse handlingene, og han tok også sitt eget liv. Kulten ble oppløst i 1978 som følge av denne hendelsen.

Jim Jones på sitt kontor i San Francisco, 1976.

Sosial påvirkning Å være medlem av en gruppe fører til ulike typer sosial påvirkning. Gruppen kan påvirke hvert enkelt medlem til å ha bestemte meninger eller oppfatninger. Dette kalles for konformitet. Gruppen kan også påvirke enkelte personer til å ta bestemte valg. Dette kalles for føyelighet. Til slutt kan en autoritetsperson overtale medlemmer av en gruppe til å utføre handlinger som kan være nokså ekstreme. Dette kalles for lydighet. Vi skal se nærmere på disse tre formene for sosial påvirkning.

konformitet konformitet å bli påvirket av en gruppe til å ha bestemte meninger eller oppfatninger

Noen ganger blir vi påvirket av en gruppe til å ha en bestemt mening eller oppfatning om en sak eller et tema. Denne påvirkningen kan foregå når vi er sammen med andre medlemmer av en gruppe. Påvirkningen kan også foregå fordi vi tror at noen forventer at vi skal ha en bestemt oppfatning om noe. Noen ganger kan vi bli utsatt for press fra en gruppe, for eksempel ved å bli kritisert, gjort narr av eller overtalt dersom vi har en oppfatning som avviker fra gruppen. Slike former for påvirkning kalles for konformitet.

Et av de mest kjente studiene av konformitet ble foretatt av Solomon Asch (1907–1996). Han gjennomførte et eksperiment der han viste tre linjer til flere grupper på åtte personer om gangen (Asch, 1951). Deltakerne i eksperimentet var amerikanske studenter. Oppgaven var å vurdere hvilken av de tre linjene som hadde samme lengde som en fjerde linje. Svaret på dette spørsmålet er helt åpenbart for alle: Linje C er den linjen som er lik den fjerde linjen (D). For å undersøke konformitet gjorde Asch følgende: → Sju av medlemmene i gruppene ble instruert til å gi feil svar, for eksempel linje A. → Det åttende medlemmet av gruppene var ikke klar over at de andre deltakerne i gruppene var instruert til å svare feil. → Resultatet av forsøket viste at det åttende medlemmet tilpasset sitt svar til gruppene i omtrent en tredjedel av tilfellene, selv om det var helt åpenbart at linje C var det riktige svaret. Det åttende medlemmet av gruppene var altså villig til å tilpasse sin vurdering til flertallet i gruppen og gi et svar som helt åpenbart var galt. Når de uvitende deltakerne var med på flere runder med slike forsøk, viste det seg at syttifem prosent av dem tilpasset seg gruppenes svar minst én gang. De aller fleste gjorde dette fordi de fryktet å bli gjort narr av eller bli vurdert som rare. Dette eksperimentet viste at et enkelt gruppemedlem kan bli påvirket av de andre medlemmene av gruppen, altså det som kalles for konformitet. Senere forskning har vist at resultatene i det opprinnelige studiet til Asch (1951) delvis kan forklares av kultur og historie. Konformitet var høyt verdsatt i den amerikanske kulturen i 1950-årene. For 73

test deg selv Hva kan øke eller redusere sannsynligheten for at konformitet oppstår? reflekter Tenk på en gang du selv var utsatt for et konformitetspress fra en gruppe. Hva skjedde, og hvordan reagerte du?

eksempel utførte Perrin og Spencer (1981) samme forsøk som Asch på britiske studenter i 1980-årene. Resultatene viste at kun i ett av 396 forsøk tilpasset en deltaker sin vurdering til gruppen. Studier har likevel vist at det er mulig å ﬁnne konformiteten Solomon Asch observerte i 1950-årene (Nicholson, Cole & Rocklin, 1985), men effekten er mindre enn den Asch fant. Sannsynligheten for konformitet øker dersom de ﬂeste i en gruppe er enige om noe som det kan være vanskelig å ha en selvstendig oppfatning av. Konformitet er mindre sannsynlig dersom det er mulig å gi et skriftlig svar på en oppgave, slik at man slipper å gi et muntlig svar som alle kan høre (Bond, 2005; Deutsch & Gerrard, 1955). Årsaken til dette er at en person som er alene, ikke opplever like stort gruppepress. En annen faktor som påvirker konformitet, er kultur. Mange personer i vestlige samfunn, for eksempel i USA og Storbritannia, er mer individualistiske enn mennesker i østlige samfunn, som kan være mer opptatt av det kollektive (Smith & Bond, 1998). Mennesker i individualistiske samfunn verdsetter mer uavhengighet og mindre konformitet, mens mennesker i kollektive samfunn verdsetter hensyn til sosiale grupper før de hevder egne meninger. Dermed kan de som lever i mer kollektive kulturer, være mer konforme enn de som lever i individualistiske kulturer.

årsaker til konformitet

informasjonell årsak

normativ årsak

Det er ulike måter å forklare hvorfor konformitet oppstår. Forklaringene kan deles inn i en informasjonell og en normativ årsak til konformitet. Den informasjonelle årsaken til konformitet er at vi noen ganger er usikre på hvordan vi skal oppfatte en sak, eller hvordan vi bør oppføre oss. De fleste av oss er motiverte til å «gjøre det som er riktig». Dersom samfunnet mener at det er viktig å kildesortere avfall eller beholde plassen i en bilkø uten å snike forbi, så gjør vi det. Vi er villige til å akseptere det flertallet i gruppen mener, fordi vi tenker at de har bedre informasjon og kunnskap enn oss. Den som blir påvirket av flertallet i gruppen, kan endre sin egen mening, også privat. Dermed blir meningen internalisert. Da tar vi til oss en oppfatning andre har, og gjør den til vår egen. Den normative årsaken til konformitet er et behov for å bli akseptert av en gruppe. Konformitet kan oppstå som følge av en konflikt mellom frykten for å bli sosialt avvist av en gruppe og et ønske om å uttrykke den meningen vi mener er riktig (Deutsch & Gerrard, 1955; Kelman, 1958). Selv om vi egentlig ikke er enige i det de fleste i en gruppe påstår, er vi likevel villige til å tilpasse oss flertallet for å oppnå anerkjennelse eller belønning fra de andre, for å unngå straff, eller av frykt for å bli avvist av gruppen. Noen ganger kan dette oppleves som et resultat av gruppepress. Vi tilpasser oss ulike normer gruppen har, og uttrykker denne normen utad, men vi beholder en

privat mening som avviker fra gruppen. For eksempel er resultatet av eksperimentet til Solomon Asch (se side 73) et resultat av normativ påvirkning.

test deg selv Hva er årsakene til at konformitet oppstår?

årsaker til konformitet Informasjonell

Normativ

Usikkerhet fører til at vi er villige til å akseptere det ﬂertallet i gruppen mener

Villig til å tilpasse seg ﬂertallet i en gruppe for å oppnå anerkjennelse

Vanligvis fører dette til internalisering, altså at vi ikke beholder noen privat mening som avviker fra gruppens mening

Beholder en privat mening som avviker fra gruppens mening, men uttrykker gruppens synspunkter utad

føyelighet Noen ganger kan vi bli utsatt for ønsker fra andre om å gjøre en tjeneste, utføre en handling eller kjøpe et produkt. Dette er en form for påvirkning der det endelige målet er at du sier «ja» til en forespørsel, altså at du skal være føyelig. Føyelighet er å gi etter for et ønske fra andre personer. For å oppnå føyelighet er det mulig å begynne med å be noen om å gjøre en liten tjeneste. Det øker sannsynligheten for at de etterpå også vil si ja til å gjøre en større tjeneste. Dette kalles for «foten i døren». For eksempel kan en telefonselger som tilbyr et produkt (f.eks. strøm- eller telefonabonnement), begynne med å stille spørsmål om

føyelighet å gi etter for et ønske fra andre personer

test deg selv Hvilke metoder kan brukes for å oppnå føyelighet?

du bruker et lignende produkt fra en konkurrerende leverandør, og hvor mye du eventuelt betaler for dette produktet. Deretter kan selgeren spørre om det er greit at vedkommende lager et uforpliktende tilbud og sender det til deg. For å sende tilbudet behøver selgeren din e-postadresse og ber deg oppgi denne. Fordi du har snakket med selgeren en stund og vist interesse, er det enkelt å si ja til en forespørsel om e-postadressen, og selgeren har fått en «fot i døren», et uttrykk som stammer fra tiden da selgere gikk fra dør til dør for å selge produktene sine. Du mottar senere et tilbud om produktet fra selgeren som viser hvor mye du sparer på å skifte leverandør. Fordi du har sagt ja til å motta et tilbud, blir det også enklere å akseptere tilbudet. En alternativ måte å oppnå føyelighet på er «døren i ansiktet». La oss si at du befinner deg på et marked der mange selgere tilbyr lokale håndverksprodukter, for eksempel smykker eller pyntegjenstander. Du finner et produkt du vil kjøpe, men sier «nei» til prisen selgeren forlanger. Så sier selgeren at du kan få produktet for halv pris. Fordi du har gitt selgeren «døren i ansiktet» på opprinnelig pris, er det lettere å akseptere den endelige prisen selgeren foreslår. Du får følelsen å ha gjort et godt kjøp, men hele salget kan ha vært en kalkulert strategi fra selgerens side for å få deg til å kjøpe noe, og dermed oppnå føyelighet fra deg. For å oppnå føyelighet er det også mulig å gi et tilbud som er så godt at du aksepterer det. Deretter blir du informert om at produktet du har bestemt deg for å kjøpe, egentlig er dyrere enn du hadde grunn til å tro. → EKSEMPEL: Erik (50 år) skal kjøpe ny bil. Han har sett seg ut en bil som koster 480 000 kroner, men synes det er mye penger å bruke på en bil. Likevel bestemmer han seg for å slå til. Etter en samtale med bilselgeren finner han ut at bilen han har valgt, er en enkel modell som mangler en del utstyr. Dessuten er det lang ventetid på levering av akkurat denne modellen. Selgeren foreslår at Erik kjøper en modell som de har i butikken, og som han kan få levert umiddelbart. Denne modellen koster 520 000 kroner. Dette er et mer penger enn Erik hadde tenkt å bruke på bilkjøpet, men han aksepterer likevel tilbudet fra selgeren. Å tilby en pris på et produkt som i første omgang virker gunstig, for deretter å endre avtalen slik at produktet blir dyrere, kalles for «low-balling». På norsk kaller vi det «lokkepris». En selger kan kommunisere at prisen er lav for å få kunden interessert i et kjøp, og deretter få kunden til å akseptere en endelig avtale med en høyere pris. For eksempel er det vanlig å reklamere med at en ny bil koster et bestemt beløp, mens de som selger bilen, vet at de fleste ender opp med å kjøpe en dyrere og mer attraktiv versjon av bilen med mye ekstrautstyr. Dermed blir den endelige prisen høyere enn forventet.

lydighet I tillegg til konformitet og føyelighet er lydighet en tredje form for sosial påvirkning. Lydighet oppstår når vi endrer atferd etter oppfordring fra en autoritetsperson, altså noen som oppfattes å ha høyere status enn oss selv. Lydighet kommer som følge av en ordre fra en person med makt. Forskeren Stanley Milgram (1933–1984) tok utgangspunkt i Solomon Aschs studie av konformitet, men var interessert i å undersøke om det var mulig å påvirke mennesker i enda større grad. Han var også interessert i tilfeller der mennesker hadde begått grusomme handlinger, og senere unnskyldte seg med at de bare hadde fulgt ordre fra autoriteter. Milgram ville undersøke hvor effektivt det var å presse andre til å adlyde en ordre. Han utførte dette eksperimentet (Milgram, 1963):

lydighet å utføre en handling på direkte ordre fra en autoritetsﬁgur

→ En forsøksperson ble plassert i et rom foran et kontrollpanel. Kontrollpanelet kunne brukes til å gi elektriske støt til en person som satt i et annet rom. → Personen i det andre rommet løste ulike oppgaver. Dersom løsningen var feil, skulle vedkommende få et elektrisk støt av forsøkspersonen. De elektriske støtene skulle være sterkere for hver gang personen svarte feil, og de sterkeste støtene skulle være svært smertefulle og farlige. → Det forsøkspersonen ikke visste, var at personen i det andre rommet var med på eksperimentet og ikke mottok noen elektriske støt, men bare lot som om «støtene» var smertefulle. 77

test deg selv Hva kan være konsekvensene av lydighet?

Hvor kraftige støt var forsøkspersonene villige til å gi? Resultatene viste at sekstifem prosent av deltakerne var villige til å gi de sterkeste elektriske støtene. Andre forskere har utført lignende studier og funnet det samme (Burger, 2009). Mennesker er villige til å adlyde ordre fra autoritetspersoner, selv om det fører til at andre mennesker blir påført smerte og lidelse. konformitet

føyelighet

lydighet

Å bli påvirket av en gruppe til å ha bestemte meninger eller oppfatninger

Å endre egen atferd som følge av oppfordring fra andre

Å utføre en bestemt type atferd etter ordre fra en autoritetsﬁgur

#XODQD HMM H E@FRSNōDS

stanford prison experiment som eksempel på lydighet Forskeren Philip Zimbardo (født 1933) videreførte forskningen på lydighet ved å lage et fengsel i en kjeller på Stanford University i USA (Zimbardo, Haney & Banks, 1973). Eksperimentet skulle undersøke hvordan lydighet kunne foregå i et fengsel. Han fikk forsøkspersoner til å spille roller som enten fanger eller fangevoktere. Zimbardo hadde rollen som sjef for fengselet. Forsøket skulle vare i to uker, men ble avsluttet allerede etter seks dager. Årsaken var at fangevokterne ble så engasjerte i sine roller at de utsatte fangene for verbal og fysisk mishandling. Fangene ble passive og deprimerte, og mange av dem gråt og fikk angst. Når personer blir tildelt bestemte roller i bestemte situasjoner, kan lydighet til autoritetspersoner (fangevokterne) gi svært alvorlige og negative konsekvenser. Spillefilmen The Stanford Prison Experiment (2015) er basert på dette eksperimentet. Forsøket er brukt som eksempel på hvordan alle kan bli påvirket til å utføre negative handlinger dersom de blir utsatt for et ytre press. Men kritikere viser til at mange av deltakerne opplevde at de spilte en rolle, og at de egentlig ikke ga etter for press (LeTexier, 2019). Deltakerne visste hva forsøkslederen var ute etter å oppnå, og oppførte seg deretter. I tillegg har senere forsøk vist at det er vanskelig å finne de samme resultatene som Zimbardo fant, og forsøket er i tillegg kritisert for å være uetisk.

Holdninger De ﬂeste har ulike oppfatninger om samfunnet og verden omkring oss. Vi vurderer ulike hendelser, objekter, ideer eller personer positivt eller negativt. Grunnlaget for vurderingene er våre verdier og det vi tror, mener eller føler om en sak. Disse vurderingene kalles holdninger. En holdning er en tilbøyelighet til å reagere på en bestemt måte på noe vi opplever (Jung, 1923). Holdninger består av tanker, følelser og atferd rettet mot en person, en gruppe, et tema eller en hendelse (Vaughan & Hogg, 2005). Holdninger kan være positive eller negative. En skoleelev kan for eksempel ha en positiv holdning til et bestemt fag. Denne holdningen kan bestå i å føle og tenke at faget er interessant. Den samme eleven kan ha en negativ holdning til et annet fag ved å føle og tenke at dette faget er uinteressant.

holdning tanker, følelser og atferd rettet mot en person, en gruppe, et objekt, et tema eller en hendelse

tre komponenter som beskriver holdninger Holdninger består av kognitive, emosjonelle og atferdsmessige komponenter, altså tanker, følelser og atferd (Rosenberg & Hovland, 1960). Mange kan ha en positiv holdning til miljøvern. De kan ha kunnskap om verdien av å bevare miljøet (tanke), kjenne glede over tiltak som blir iverksatt for å redde miljøet (følelse), og redusere eget forbruk for å spare miljøet for belastninger (atferd).

reflekter Prøv å beskrive minst tre av dine holdninger.

holdninger: ulike komponenter Komponenter

ambivalent holdning

Eksempel

Kognitiv (tanke)

Tanke: «Jeg vet at miljøvern er viktig.»

Emosjonell (følelse)

Følelse: «Jeg er glad for tiltak som redder miljøet.»

Atferdsmessig

Atferd: «Jeg reduserer eget forbruk for å spare miljøet for belastninger.»

Noen ganger kan vi ha både positive og negative holdninger til noe. Vi kan ha en positiv holdning til tiltak for å redde miljøet, men en negativ holdning til å betale høyere pris for produkter som er produsert på en miljøvennlig måte. Dette fører til at vi har en ambivalent holdning, altså både en positiv og en negativ holdning på samme tid. Det er også mulig å ha en nøytral holdning, altså en evaluering som hverken er positiv eller negativ.

sosial påvirkning på holdninger

eksponering

reflekter Beskriv hvordan en av dine holdninger kan ha vært påvirket av en gruppe du tilhører.

Holdninger kan dannes som følge av sosial påvirkning i grupper (Duarte, Escario & Sanagustín, 2017). Familien er en primærgruppe (se side 67) som betyr mye for utvikling av holdninger. Gjennom oppveksten utvikler barn holdninger på grunnlag av sin relasjon til foreldre og søsken. Barn kan ta til seg bestemte holdninger fra andre familiemedlemmer og bruke dem i fremtidige relasjoner til andre mennesker. Det er en sterk relasjon mellom holdninger hos foreldre og barn. Ungdom og voksne kan bli påvirket av holdningene til grupper utenfor familien. Når noen du beundrer eller ser opp til, viser en bestemt holdning, er det lett å la seg påvirke. Det er mulig å observere at noen i en gruppe oppfører seg på en bestemt måte eller har en bestemt oppfatning av en sak, og så bli påvirket til å ha bestemte holdninger som følge av observasjonen. Å bli utsatt for en holdning, altså det som kalles eksponering, kan påvirke egne holdninger i en bestemt retning (Bornstein & D’Agostino, 1992). Medlemmer av en gruppe har sosiale roller og normer som kan påvirke holdninger. Den rollen man er tildelt i en gruppe, forteller noe om forventet atferd. Normene i en gruppe gir hvert individ informasjon om hvilke holdninger som er akseptable og uakseptable. Tilhørighet og identiﬁkasjon med en gruppe som har bestemte normer, kan dermed påvirke egne holdninger. Sosial påvirkning i grupper kan også påvirke holdninger gjennom direkte overtalelse. Ett eller ﬂere gruppemedlemmer kan presentere et budskap på en overbevisende måte slik at andre lytter og tenker over det som blir sagt. Budskap som er tankevekkende og virker fornuftige, har størst sannsynlighet for å føre til varige holdningsendringer.

Innad i en gruppe kan det oppstå manglende balanse mellom ulike holdninger. La oss si at en venn av deg er veldig interessert i dataspill og bruker mye tid på denne aktiviteten. Dersom du synes at dataspill er kjedelig, kan du oppleve en ubalanse fordi du har en positiv holdning til din venn, men en negativ holdning til dataspill. En løsning kan være at du endrer din holdning til dataspill fra negativ til positiv. En annen løsning kan være at din venn endrer sin holdning til dataspill fra positiv til negativ. Begge løsningene vil føre til en balanse mellom deg og din venn i holdningen til dataspill. Dette synet på hvordan holdninger dannes, kalles for balanseteori (Heider, 1946). Noen ganger er vi ikke sikre på hvilken holdning vi har til et tema. I slike tilfeller kan observasjon av egen atferd påvirke våre holdninger. For eksempel kan vi tenke at «jeg vet ikke helt hva jeg synes om dataspill, men jeg spiller av og til sammen med en venn, så da synes jeg vel at dataspill er litt interessant». Å observere egen atferd kalles for selvpersepsjon (Bem, 1972). Selvpersepsjon kan påvirke egne holdninger, særlig når vi er usikre på hvilken holdning vi egentlig har. sosial påvirkning på holdninger Eksponering

Balanse

Selvpersepsjon

Å bli eksponert for andre som har en bestemt holdning, kan påvirke egen holdning.

Vi er motiverte til å oppnå balanse mellom holdninger til ulike personer, hendelser og objekter.

Vi observerer egen atferd (selvpersepsjon) og bruker denne observasjonen som grunnlag for en holdning.

balanseteori

selvpersepsjon

test deg selv Hvordan kan eksponering, ubalanse og selvpersepsjon påvirke egne holdninger?

#XODQD HMM H E@FRSNōDS

feilaktige antakelser fører til farlige holdninger Holdninger er knyttet til antakelser vi har om verden, og det er vanlig å anta at en bestemt handling kan føre til et bestemt resultat (Ajzen &Fishbein, 1975). For eksempel kan vi ha en antakelse om at bruk av vaksiner reduserer risiko for sykdom. Da er det lettere å få en positiv holdning til vaksiner og ta en vaksine når det er nødvendig. Andre kan ha feilaktige antakelser om vaksiner, og disse antakelsene kan være farlige. For eksempel har undersøkelser vist at hver tredje amerikaner tror at vaksiner kan føre til autisme (Dixon mfl., 2015), som er en utviklingsforstyrrelse. Forskning viser at denne antakelsen er feil (Marwick, 2001). Antakelsen om en sammenheng mellom vaksiner og autisme bygger på en studie av Wakefield mfl. (1998) som senere ble vurdert som feilaktig og trukket tilbake. Men antakelsen hadde allerede påvirket holdningene til mange foreldre, slik at de unnlot å vaksinere sine barn. Dermed ble mange barn alvorlig syke som følge av manglende vaksinering. Dette viser hvordan feilaktige oppfatninger kan føre til farlige holdninger.

sammenheng mellom holdning og atferd Det er vanlig å anta at det finnes en sammenheng mellom holdninger og atferd, altså at vi utfører handlinger som er i samsvar med de holdningene vi har. Hvor sterk sammenheng det er mellom holdning og atferd, avhenger av hvor sterk holdningen er. Styrken på en holdning påvirkes av flere faktorer. Dersom vi forventer et positivt resultat av holdningen, har personlig erfaring med en sak eller oppfatter at noe er viktig, kan det styrke holdningen. For eksempel kan mange mene at klima og miljø er viktige saker som har avgjørende betydning for vår fremtid. Dette kan styrke holdningen til denne saken og føre til en større sammenheng mellom holdning og atferd. Noen ganger kan det være et manglende samsvar mellom holdning og atferd. For eksempel kan en person som kjører mye med en bil som bruker fossilt drivstoff, oppleve en konflikt med sitt eget engasjement for miljøet. En slik konflikt mellom holdning og atferd kalles for kognitiv dissonans (Festinger, 1962). Da opplever vi et ubehag fordi våre tanker og verdier ikke stemmer overens med det vi gjør. → EKSEMPEL: Jonas (16 år) ønsker å bevare miljøet og redde klimaet. Han er med i Natur og Ungdom, som arbeider for denne saken. På møter diskuterer de hva de selv kan gjøre for å unngå unødig forurensning og ha et forbruk av varer som gir minst mulig belastning på miljøet. Noen ganger foregår møtene i en annen by. For å komme seg dit blir Jonas kjørt av sin far Erik (50 år). Bilen til faren går på fossilt drivstoff, og Jonas tenker at det er dumt å bidra til forurensing på vei til et møte som skal bidra til å redde klimaet og miljøet. Han opplever en konflikt mellom egen holdning og atferd. Jonas vurderer å bruke et annet og mer miljøvennlig transportmiddel, selv om det tar lenger tid.

kognitiv dissonans manglende samsvar mellom holdninger og atferd

reflekter Gi et eksempel på hvordan en holdning du selv har kan være i konﬂikt med din egen atferd.

teorien om planlagt atferd

Det er mulig å rette opp kognitiv dissonans ved å endre egne holdninger eller atferd. For eksempel er det mulig å endre egen holdning ved å tenke at «min holdning til klimasaken er ikke så viktig, andre i samfunnet må ta ansvar for klimaet». Det er også mulig å endre atferd ved å si til seg selv at «nå må jeg slutte å kjøre så mye med min bensindrevne bil».

betydningen av kontroll og intensjoner En av de mest kjente teoriene om forholdet mellom holdning og atferd kalles for teorien om planlagt atferd («theory of planned behavior»), utviklet av Icek Ajzen (1975). Denne teorien tar hensyn til at sammenhengen mellom holdning og atferd er påvirket av en rekke faktorer, blant annet opplevd mulighet for kontroll over egen atferd og hvilken hensikt (intensjon) vi har med vår atferd. Teorien om planlagt atferd beskriver hvordan en handling tar utgangspunkt i tre faktorer: → holdning beskriver verdien av handlingen → norm beskriver hva vi selv og andre personer som er viktige for oss, synes om handlingen

Å være opptatt av miljø og samtidig kjøre fossilbil kan føre til kognitiv dissonans.

→ kontroll beskriver vurderingen av muligheten for å utføre handlingen

Holdning, norm og opplevd kontroll kan føre til en intensjon om å utføre handlingen. Denne intensjonen fører til en større sannsynlighet for at handlingen faktisk blir utført, altså atferd. Forskning viser at det er en sammenheng mellom holdninger, normer, kontroll, intensjon og atferd (Masud mﬂ., 2015). holdninger som planlagt atferd 1

holdning: Atferden er positiv

intensjon: Holdninger, subjektive normer og opplevd kontroll gir en beredskap til å utføre handlingen

atferd: Reaksjonsmåte bygger på intensjon om å utføre atferd

norm: Jeg og andre personer verdsetter atferden kontroll: Det er mulig å utføre handlingen «Jeg er positiv til å redusere bruk av fossilt drivstoﬀ (holdning), min gruppe deler denne holdningen (norm), og jeg er i stand til å handle i samsvar med denne holdningen (kontroll)»

«Jeg skal redusere bruken «Jeg velger å reise med av fossilt drivstoﬀ» buss i stedet for min fossildrevne privatbil»

En fordel med teorien om planlagt atferd, er at den forklarer sammenhengen mellom holdninger og atferd ved å inkludere intensjoner og opplevelsen av mulighet for kontroll. For eksempel må det være mulig å velge et handlingsalternativ som er i samsvar med holdninger og normer. For en person som vil unngå å kjøre fossilbil, må det ﬁnnes alternative muligheter for transport som fører til atferdsendring. Dette gir opplevelse av kontroll over muligheten for en atferdsendring som er i samsvar med holdning og norm.

test deg selv Hva påvirker sammenhengen mellom holdning og atferd?

Sosial identitet utformes gjennom gruppetilhørighet.

Identitet

sosial identitet

Hver og en av oss har en opplevelse av hvilken personlighet vi har, hvordan vi ser ut, hvilke interesser vi har, og av ting vi liker og misliker, altså holdninger. Alt dette gir en opplevelse av oss selv som personer og utgjør vår identitet. Noe av vår identitet er knyttet til gruppene vi tilhører. Identitet som utformes gjennom gruppetilhørighet, kalles for sosial identitet. Personer som identifiserer seg med en gruppe, opplever et fellesskap som er viktig for den enkelte fordi det fører til økt opplevelse av egenverdi å bli akseptert av en gruppe (Johnson, Massiah & Allan, 2013). Ved å identifisere seg med bestemte grupper av mennesker tillegger vi oss selv egenskaper som er typiske for disse gruppene (Hogg, 2001). For eksempel kan en elev som er mye sammen med en gruppe elever som er arbeidsomme og flinke på skolen, tillegge seg selv en identitet som arbeidsom og flink. Den sosiale identiteten gjør oss i stand til å definere hvem vi er i relasjon til de menneskene vi er sammen med. Sosial identitet gjør det mulig å definere seg selv og andre personer som er medlem av samme gruppe som en selv. Vi plasserer oss i en kategori sammen med andre mennesker som ligner oss selv, for eksempel som skoleelev, mann, kvinne, barn eller voksen. Å knytte sin identitet til noe sosialt gir en opplevelse av tilhørighet og tilknytning til en gruppe, stolthet over å tilhøre en bestemt gruppe og forpliktelser overfor gruppen (Ashforth & Mael, 1989). Medlemskap i ulike grupper kan forme vår identitet.

sosial identitetsteori Gruppemedlemskap som utgangspunkt for identitet er beskrevet i form av sosial identitetsteori (Tajfel & Turner, 1979). Denne teorien forutsetter at vi er motiverte til å opprettholde en positiv oppfatning av oss selv. En kilde til positiv selvoppfatning er tilhørighet til én eller flere grupper vi identifiserer oss med. Ved å oppvurdere den sosiale statusen til gruppene vi selv tilhører, er det mulig å opprettholde en positiv identitet. Oppvurderingen av den sosiale statusen til egen gruppe foregår ved hjelp av sosial kategorisering, sosial identifikasjon og sosial sammenligning. Sosial kategorisering handler om å definere seg selv og andre mennesker på grunnlag av sosiale kategorier, altså gruppetilhørighet. Dette fører til at man vektlegger likheten mellom personer som tilhører samme gruppe, og forskjellen mellom personer i ulike grupper. Det er mulig å tilhøre flere ulike sosiale kategorier, for eksempel å være en venn, en medelev eller et medlem av et idrettslag. Hver av disse sosiale kategoriene kan være viktig for egen identitet. Sosial identifikasjon handler om å identifisere seg som gruppemedlem. Enkeltpersoner i gruppen oppfører seg slik de mener man bør gjøre. Et medlem av en gruppe som kjemper for et bedre klima og miljø, kan selv opptre på en mer miljøvennlig måte (reise mer miljøvennlig, resirkulere avfall osv.) eller delta i markeringer som støtter denne saken. En person som identifiserer seg med en gruppe, utvikler en sosial selvoppfatning som er knyttet til denne gruppen, og betrakter seg selv som representant for gruppen. Dette er viktig for å definere egen identitet (Bhattacharya & Sen, 2003). Sosial sammenligning består i å sammenligne sin egen gruppe med andre grupper angående prestisje og sosial stilling. Det er vanlig å oppvurdere den sosiale statusen til grupper man selv tilhører. En fotballspiller i eliteserien kan vurdere sin sosiale status som høyere enn det fotballspillere i lavere divisjoner har. Sosial kategorisering, sosial identifikasjon og sosial sammenligning er tankemessige (kognitive) prosesser som gjør at vi opplever sterkere identifikasjon til gruppene vi tilhører. Motivasjonsprosesser gjør det mulig å opprettholde en positiv sosial identitet. Disse prosessene utgjør viktige deler av sosial identitetsteori.

sosial identitetsteori antakelse om at vi er motiverte til å opprettholde positive oppfatninger av oss selv ved å identiﬁsere oss med en gruppe som har en positiv status

sosial kategorisering

sosial identiﬁkasjon

sosial sammenligning

sosial identitetsteori: tanker og motivasjon som forsterker gruppeidentitet Sosial kategorisering

Sosial identiﬁkasjon

Sosial sammenligning

Deﬁnere oss selv og andre på grunnlag av gruppetilhørighet

Identiﬁkasjon med egen gruppe

Sammenligne egen gruppe med andre grupper

Vektlegge likheter mellom personer i samme gruppe

Oppføre seg som andre medlemmer av gruppen

Fremheve forskjeller

Vektlegge forskjeller mellom ulike grupper

Påvirke egne handlinger

Oppvurdere status til egen gruppe

inngrupper og utgrupper inngrupper utgrupper

stereotypier

test deg selv Hva er forholdet mellom en inngruppe og en utgruppe?

Sosial kategorisering, sosial identiﬁkasjon og sosial sammenligning forsterker skillet mellom gruppene vi selv tilhører, og alle andre grupper. Vi betrakter våre egne grupper som inngrupper og deﬁnerer andre grupper som utgrupper. En del av identiteten kan ligge i å fremheve forskjellen mellom inngruppen vår og utgruppene som andre personer tilhører. For å forsterke forskjellen mellom inngruppe og utgruppe, er det vanlig å fremheve positive egenskaper i egen gruppe og negative egenskaper i andre grupper. For eksempel kan en fotballsupporter ha svært positive oppfatninger av andre som støtter hans eller hennes lag. Men dersom en supporter av et annet lag gjør noe dumt, er det lett å tenke at det er «typisk for supportere av det andre laget». Slike generelle oppfatninger om medlemmer av en gruppe kalles stereotypier (se også kapittel 5) og består av forenklede vurderinger av andre grupper som ofte er overdrevne og vanskelig å endre. I stedet for å betrakte atferden til et gruppemedlem som et individuelt ansvar blir atferden betraktet som representativ for hele gruppen. Stereotypier om andre grupper forsterker skillet mellom inngrupper og utgrupper og bidrar til å opprettholde identiteten til egen gruppe.

#XODQD HMM H E@FRSNōDS

robbers Cave

Sosial identitetsteori er utforsket i et kjent eksperiment som kalles Robbers Cave-eksperimentet. Den tyrkiske sosialpsykologen Muzafer Sherif ønsket å undersøke hvordan ulike grupper forholder seg til hverandre, og hvordan oppfatninger og stereotypier påvirker atferden i ulike grupper. I 1954 samlet han tjueto gutter i tolvårsalderen til en sommerleir i Robbers Cave State Park i USA (Sherif mfl., 1961). Guttene ble inndelt i to grupper som var atskilt fra hverandre. Gruppene fikk oppgaver som de løste, og fant passende navn til sin gruppe. Den ene gruppen kalte seg «Eagles», og den andre kalte seg «Rattlers». Hver av gruppene utviklet bestemte roller, normer og maktstrukturer innad i gruppene. Etter en uke endret Sherif situasjonen for de to gruppene. De fikk nå anledning til å møtes og konkurrere mot hverandre. Etter kort tid oppstod det fiendtlighet og aggresjon mellom gruppene. Gruppene snakket nedlatende om hverandre og ødela for hverandre ved å stjele eiendeler og drive med hærverk. Gruppemedlemmene ble bedt om å beskrive sin egen gruppe og den andre gruppen. De beskrev sin egen gruppe på en positiv måte, mens den andre gruppen ble beskrevet negativt. De likte heller ikke å være sammen i uformelle situasjoner. Sherif endret betingelsene nok en gang og ga gruppene oppgaver som krevde at de samarbeidet for å nå et felles mål. Et av målene bestod i å sikre vannforsyningen ved å fjerne en gjenstand som hadde tettet vannledningen til leiren. Gruppene måtte samarbeide for å løse denne oppgaven. En annen oppgave var å betale for å se filmen Treasure Island, som begge gruppene var interessert i. Gruppene ble enige om å spleise på å se filmen. Begge disse oppgavene førte til redusert fiendtlighet og økt samarbeid. Gruppene kunne tilbringe tid sammen uten å protestere. Robbers Cave-eksperimentet viser at samspillet mellom grupper endrer seg når målet endres. Konkurranse førte til fiendtlighet og aggresjon mellom gruppene. Samarbeid førte til færre konflikter og bedre relasjoner mellom deltakerne.

konsekvenser av sosial identitet

reflekter Finn eksempel på tre ulike grupper i samfunnet som har en sterk sosial identitet.

Vår sosiale identitet knyttet til medlemskap i en gruppe har ulike konsekvenser. Det kan få oss til å favorisere gruppen vi selv tilhører, hjelpe andre medlemmer av egen gruppe og diskriminere medlemmer av andre grupper. Favorisering av egen gruppe består i å behandle medlemmer av gruppen på en fordelaktig måte. Medlemskap i en inngruppe (se side 88) basert på kultur, kjønn, seksuell orientering eller språk kan føre til favorisering av medlemmer i denne gruppen (Hogg & Turner, 1987). Det kan også føre til diskriminering (forskjellsbehandling) av personer som tilhører andre grupper, altså utgrupper (Ahmed, 2007). Det er vanlig å hjelpe medlemmer av gruppen man selv tilhører. Et eksempel på dette er når personer som identiﬁserer seg som motorsyklister («bikers»), er villige til å hjelpe andre i den samme gruppen til å ﬁnne utstyr som passer til sin motorsykkel, eller gi dem råd om hvordan de kan forbedre egenskaper på sin sykkel (Johnson, Massiah & Allan, 2013). De som er tilhengere av en bestemt type motorsykkel (f.eks. Harley Davidson), kan være villige til å hjelpe andre motorsyklister som bruker dette merket, men uvillige til å hjelpe motorsyklister som bruker andre merker. Årsaken er at identiteten som motorsyklist forsterkes av tilhørighet til en bestemt type motorsykkel.

Medlemmer av den amerikanske motorsykkelklubben Silent Natives på vei til Las Vegas. 90

Atferd Det er mange grunner til at vi mennesker organiserer oss i grupper. Medlemskap i grupper tilfredsstiller et behov for identitet, samhold og tilhørighet. En hensikt med å danne en gruppe kan også være å få hvert enkelt medlem av gruppen til å vise størst mulig innsats og prestere godt, slik at gruppen kan nå et mål. En annen viktig hensikt kan være å ta beslutninger om ulike veivalg og aktiviteter som er til beste for medlemmene i gruppen, og som også kan være viktige for samfunnet ellers. Medlemmene i en gruppe kan sammen skape noe som er vanskelig å få til alene. En gruppe kan dra nytte av alle egenskapene til hvert enkelt medlem av gruppen. Dette øker produktiviteten og sikrer at gruppen tar best mulige beslutninger. Likevel kan gruppearbeid noen ganger være mindre produktivt enn individuelt arbeid. En gruppe kan også ta beslutninger som i ettertid viser seg å være uheldige. Nedenfor skal vi se på noen faktorer som er viktige for å vurdere om en gruppe fungerer effektivt.

koordinering og sosial loffing For at medlemmene i en gruppe skal yte best mulig innsats, er det viktig å koordinere arbeidet til hvert enkelt medlem av gruppen. Manglende koordinering kan føre til at flere medlemmer av gruppen utfører samme oppgave, slik at resultatet blir unødvendig dobbeltarbeid. Det kan også føre til at deler av oppgaven ikke blir utført. Manglende koordinering kan føre til det som kalles for sosial loffing. Det oppstår når medlemmene av en gruppe reduserer sin innsats når de arbeider sammen med andre (Ringelmann, 1931). En årsak til sosial loffing er at hvert enkelt gruppemedlem føler at de ikke har så stort ansvar for gruppens arbeid. Dette kalles for pulverisering av ansvar og fører til at gruppemedlemmene ikke er motiverte til å yte sitt beste (Latané, Williams og Harkins, 1979). Dersom to lag konkurrerer i tautrekking, kan noen enkeltmedlemmer tenke at deres innsats ikke er så viktig, fordi så mange andre på laget bidrar. For eksempel viser forskning at personer som prøver å komme frem til nye og kreative ideer, viser mindre innsats dersom de arbeider i en gruppe enn om de arbeider alene (Paulus & Brown, 2007). Risikoen for sosial loffing er størst når gruppen er stor, når det er vanskelig å vurdere innsatsen til hvert medlem i gruppen, eller når noen gruppemedlemmer forventer at andre skal gjøre en ekstra innsats for å ta igjen forsømt arbeid. Sosial loffing reduseres dersom alle gruppemedlemmene opplever at de blir vurdert av noen utenforstående. Sosial loffing ligner på det vi kaller å være gratispassasjer, altså at én eller flere personer i gruppen nyter godt av gruppens innsats, men ikke bidrar så mye selv. For eksempel er det vanlig at elever

sosial loffing enkelte medlemmer av en gruppe reduserer sin innsats når de arbeider sammen med andre

Når noen yter mindre i et gruppearbeid enn de ville gjort om de arbeidet på egen hånd, kalles det sosial loﬃng.

test deg selv Hva øker risikoen for sosial loﬃng?

reflekter Hva mener du er mulig å gjøre for å unngå sosial loﬃng i en gruppe?

som deltar i gruppearbeid, klager over at noen i gruppen arbeider mindre, og at deres bidrag har dårlig kvalitet (Neu, 2012). → EKSEMPEL: Nora (18 år) deltar ofte i gruppearbeid sammen med medelever i klassen. Noen ganger fungerer gruppene ﬁnt, og alle bidrar til at gruppen løser oppgavene. Andre ganger opplever hun at noen få av medlemmene i gruppen bidrar med mesteparten av arbeidet, mens andre er gratispassasjerer og bare henger med uten å bidra med noe særlig. Noen ganger kan det oppstå en motsatt effekt av sosial loffing. Dersom det er synlig at noen medlemmer av en gruppe sliter med å utføre en oppgave, kan andre gruppemedlemmer yte ekstra innsats for å heve hele gruppens prestasjon. Dette skjer gjerne når medlemmene opplever at oppgavene er viktige å utføre, og når de opplever at de er sterkt knyttet til gruppen. Et eksempel på dette er lagidretter (fotball, håndball osv.), der gode utøvere forsøker å hjelpe dem som ikke er fullt så gode, slik at hele laget presterer best mulig.

teamarbeid For å motvirke sosial loffing er det viktig at gruppen arbeider sammen som et team. Teamarbeid oppstår når personer bringer sine ressurser inn i gruppen og lærer hvordan de kan bruke ressursene til å fremme gruppens mål. Gruppen må ha en identitet og strukturere sitt arbeid. Det er viktig at de som arbeider som et team, har en felles forståelse av hva gruppen skal utrette, og at de opplever gruppen som en enhet. Medlemmer av effektive team har en opplevelse av samhold. Oftest liker de hverandre og er enige i gruppens mål. Det er en sammenheng mellom opplevelse av samhold og gruppens prestasjoner (Dion, 2000). Team som presterer godt, består ofte av medlemmer som opplever et godt samhold. Sammenhengen mellom samhold og prestasjoner er likevel komplisert. Forskning viser at selv om samhold kan ha en positiv effekt på prestasjoner, har prestasjonene størst betydning for samholdet (Driskell & Salas, 1998). Prestasjonsnivået påvirker samhold mer enn samhold påvirker prestasjonsnivået. For å oppnå godt samhold er det altså viktig å prestere godt sammen. I tillegg kan grupper som aksepterer lav produktivitet, prestere dårlig, selv om de opplever godt samhold. Det hjelper altså ikke med godt samhold dersom alle er enige om at det er greit å prestere dårlig.

sosial fasilitering og inhibisjon Å være medlem av en gruppe betyr ofte at andre kan legge merke til egne prestasjoner. Når dette fører til at hvert enkelt gruppemedlem presterer bedre, kalles det for sosial fasilitering. Sosial fasilitering betyr at en sosial situasjon fremmer eller gjør det lettere å utføre en oppgave. Egentlig består sosial fasilitering av to fenomener. Det ene er å utføre handlinger sammen med andre. For eksempel er det vanlig at en konkurransesyklist presterer bedre dersom han eller hun konkurrerer mot en annen syklist, enn dersom vedkommende sykler alene mot klokka (Triplett, 1898). Det andre elementet av sosial fasilitering er effekten av å bli observert av tilskuere. For eksempel kan idrettsfolk prestere bedre når de har tilskuere (Zajonc, 1965). For at tilskuerne skal føre til bedre prestasjoner, må arbeidsoppgavene være noe den enkelte har lært seg å utføre. En årsak til at sosial fasilitering oppstår, er at tilskuere øker aktiveringen hos den som skal prestere. Pulsen slår raskere, musklene er klare til innsats, og oppmerksomheten skjerpes. Dette motiverer for økt innsats dersom vedkommende er godt forberedt. Dersom oppgavene er for vanskelige, kan tilstedeværelse av tilskuere redusere prestasjonene. Dette kalles for sosial inhibisjon. Sosial inhibisjon oppstår når tilskuere har en negativ effekt på prestasjonene, altså at de blir hemmet av at tilskuerne er til stede. Dersom en person er dårlig forberedt og har manglende ferdigheter, kan tilstedeværelse av tilskuere føre til at aktiveringen blir for høy. Utøveren

sosial fasilitering tilstedeværelse av andre personer kan fremme (fasilitere) prestasjoner

sosial inhibsjon tilstedeværelse av andre personer kan hemme (inhibiere) prestasjoner

test deg selv Hva er forholdet mellom sosial fasilitering og sosial inhibiering?

felles kunnskap

blir stresset, frykter negativ evaluering av tilskuerne og presterer dårligere. Sosial inhibisjon kan også oppstå dersom en person opplever konﬂikt mellom å være oppmerksom på oppgaven som skal utføres, og å være oppmerksom på tilskuerne. Dersom en utøver er dårlig forberedt, kan oppmerksomhet på tilskuerne føre til at det ikke blir tilstrekkelig kapasitet igjen til å være oppmerksom på selve oppgaven som skal utføres. Dermed svekkes prestasjonen.

grupper påvirker beslutningstaking Medlemmer av en gruppe må noen ganger ta ulike beslutninger. De kan handle om ulike arbeidsmåter, valg av strategier eller hvilke mål gruppen skal oppnå. En fordel med å ta en beslutning i en gruppe er at gruppen inkluderer flere personer som kan dele ulike typer informasjon. Det gir et godt grunnlag for å komme frem til best mulig beslutning. En forutsetning for at gruppen skal treffe en god beslutning, er at alle medlemmene får mulighet til å dele viktig informasjon. I slike grupper oppstår en effekt som kalles felles kunnskap. Denne effekten går ut på at medlemmene treffer beslutninger på grunnlag av informasjon som er tilgjengelig for alle i gruppen. Et studium av Thomas mfl. (2014) demonstrerte effekten av felles kunnskap. Deltakerne i studiet ble tildelt roller som slakter eller baker. Slakteren solgte pølser, og bakeren solgte pølsebrød. De fikk vite at dersom de arbeidet hver for seg, ville de tjene noe penger, men dersom begge valgte å samarbeide, ville de tjene mer. Deretter fikk ulike par av slaktere og bakere tre ulike typer informasjon:

İ Dersom du selger varene du har, vil du få en sikker inntekt, men du vil tjene mer dersom dere velger å samarbeide. Du får ikke vite om den andre deltakeren er informert om det samme.

ı Dersom du selger varene du har, vil du få en sikker inntekt, men du

vil tjene mer dersom dere velger å samarbeide. Den andre deltakeren har fått samme informasjon som deg, men du får ikke vite om den andre deltakeren vet at du har fått denne informasjonen.

Ĳ Dersom du selger varene du har, vil du få en sikker inntekt, men du

vil tjene mer dersom dere velger å samarbeide. Den andre deltakeren har fått samme informasjon som deg, og vedkommende vet at du også er informert.

Blant parene som ikke delte kunnskap (punkt 1 ovenfor), valgte kun 15 femten prosent å samarbeide. Blant parene som delvis delte kunnskap, valgte 50 prosent samarbeid. Blant parene som delte kunnskap fullstendig, valgte hele 85 prosent å samarbeide. Dette viser at når vi skal ta et valg, er vi sterkt påvirket av kunnskap om informasjon er delt eller ikke. Dersom vi vet at informasjonen er delt, velger vi det handlingsalternativet vi tror at også andre vil foretrekke. Dersom vi ikke har noen grunn til å tro at informasjonen er delt, blir vi usikre og holder oss til en «trygg» løsning, men går glipp av muligheten til å gjøre et valg som hele gruppen ville tjene på.

gruppetenking Selv om det er viktig at en gruppe tar ulike beslutninger, er det risikabelt å være for opptatt av å bli enige om et bestemt handlingsalternativ. En gruppe som skal ta et valg, står i fare for å være for opptatt av å bli enige om valget de skal ta. I stedet for å være kritiske til et handlingsalternativ, velger gruppen den løsningen de ﬂeste er mest enige om. Dette kalles for gruppetenking. Gruppetenking oppstår når medlemmer av en gruppe er mer opptatt av å bli enige om et handlingsalternativ enn å undersøke alternative fremgangsmåter (Janis, 1972). De som er uenige, blir nedstemt. Enkelte gruppemedlemmer blir presset til å være konforme (se beskrivelse av konformitet side 72). De undertrykker informasjon som kommer fra kilder utenfor gruppen, og stoler ensidig på informasjon som støtter gruppens beslutning. Gruppetenking oppstår når gruppemedlemmer liker hverandre og føler seg forpliktet til å støtte gruppen, og når gruppen er isolert fra informasjon utenfor gruppen, har en sterk leder og har som mål å komme frem til en beslutning. Det er ﬂere kjennetegn på gruppetenking. Disse kjennetegnene kan deles inn i tre kategorier (Janis, 1972). Den første kategorien består i at gruppemedlemmene overvurderer gruppen sin. De tenker at gruppen ikke er sårbar for feil, og at de er moralsk overlegne i sine

reflekter Hvordan fungerer gruppearbeid i klassen deres? Diskuter med utgangspunkt i fagbegrepene sosial loﬃng, sosial fasilitering og sosial inhibisjon. gruppetenking mål om enighet gjør at gruppen tar valg som ikke tar hensyn til alternativer

test deg selv Hva er kjennetegn på gruppetenking?

valg. Dermed kan de ta risikable beslutninger og ignorere moralske konsekvenser av sine valg. Den andre kategorien er manglende åpenhet for alternative synspunkter. Flertallet i gruppen ignorerer advarsler og tenker at informasjon som kommer fra verden utenfor gruppen, er verdiløs. Det tredje og siste kjennetegnet er ensartet tenking («uniformitet»). Dersom enkeltmedlemmer av gruppen uttrykker alternative synspunkter, blir de sensurert og kan bli beskyldt for å mangle lojalitet til gruppen. Alle medlemmene av gruppen forventes å bidra med informasjon som støtter ﬂertallet, men ikke si noe som kan rokke ved gruppens synspunkter. Gruppemedlemmene bruker liten tid på å diskutere mulige konsekvenser av sine valg.

tegn på gruppetenking 1 Overvurdering av gruppens makt

2 Manglende åpenhet for alternativer

3 Ensartet tenking («uniformitet»)

Opplevelse av å være usårbare

Ignorere advarsler

Sensur av alternative synspunkter

Opplevelse av å ha overlegen moral

gruppepolarisering

minoritetsinnﬂytelse

Informasjon som kommer Undertrykke synspunkfra kilder utenfor grupter som er i konﬂikt med pen, er verdiløs ﬂertallet

Når en gruppe har en bestemt mening om en beslutning, er det vanlig at denne meningen forsterkes når gruppen diskuterer beslutningen. Dette kalles for gruppepolarisering. Gruppepolarisering kan føre til at gruppen tar valg som er risikable. Dette kalles for «risky shift» (Shaw, 1976). Selv om ﬂertallet i en gruppe har stor makt, kan en enslig stemme eller et lite mindretall også utøve makt over gruppen. Et mindretall kan få en hel gruppe til å endre mening. Dette kalles for minoritetsinnﬂytelse. Sannsynligheten for at dette skjer, er størst dersom mindretallet holder på sin mening uten å forandre den.

beslutningstaking i gruppe Gruppetenking

Gruppen prioriterer enighet og tar ikke hensyn til alternative valg

Polarisering

Enighet om et bestemt valg forsterkes innad i gruppen og kan føre til at gruppen tar risikable valg («risky shift»)

Minoritetsinnﬂytelse

Et mindretall kan påvirke gruppen dersom mindretallet ikke endrer egen mening

Mannskapet på Challenger.

#XODQD HMM H E@FRSNōDS

gruppetenking og romfartøyene challenger og colombia I 1986 ble romfergen Challenger skutt opp fra Cape Canaveral i Florida, USA. Kort tid etter oppskytningen styrtet romfergen på grunn av en feil i en rakettmotor, og hele besetningen omkom. Ingeniørene som hadde konstruert rakettmotorene, advarte på forhånd om at lav temperatur kunne føre til den feilen som forårsaket styrten. Likevel besluttet den amerikanske romfartsorganisasjonen NASA å gjennomføre oppskytingen på en dag med kaldt vær. NASA ønsket positiv oppmerksomhet rundt sitt romfartsprogram på et tidspunkt da den amerikanske presidenten skulle holde en viktig tale. Men ingen presset NASA til å gjennomføre en forhastet oppskyting. Senere undersøkelser har konkludert med at de som tok beslutningen om å gjennomføre oppskytningen, var ofre for gruppetenking, slik at

de tok en risikabel beslutning (Hart, 1991). Katastrofen førte til at romfarsprogrammet til NASA ble forsinket med ﬂere år. I 2003 gjennomførte NASA en oppskyting av romfergen Colombia. Denne romfergen styrtet under retur fra verdensrommet til jorden. NASA var på forhånd klar over mulige svakheter med romfergen Colombia, men hadde ikke utført tilstrekkelig arbeid for å utbedre svakhetene. Også denne styrten kunne sannsynligvis forklares med gruppetenking (Ferraris & Carveth, 2003). Romfartsprogrammet ble avsluttet noen år senere etter at til sammen 5 forskjellige romferger hadde gjennomført 130 romferder mellom 1981 og 2011. De 2 romfergene som styrtet, førte til at 14 besetningsmedlemmer mistet livet.

Sammendrag → Gruppetilhørighet er et viktig behov for alle mennesker, og de aller ﬂeste er medlemmer av ulike grupper som utfører forskjellige aktiviteter. → En gruppe består av to eller ﬂere personer som har en form for gjensidig avhengighet av hverandre. → I grupper foregår det sosial påvirkning av gruppemedlemmer. → Sosial påvirkning består i konformitet, føyelighet og lydighet. → Konformitet er å bli påvirket av en gruppe til å ha bestemte meninger eller oppfatninger. → Føyelighet er å gi etter for forslag fra andre personer og akseptere et tilbud som blir gitt. → Lydighet er å adlyde ordre fra en autoritetsperson. → Interaksjon mellom medlemmer av en gruppe bestemmes av gruppens normer, rollene til hvert enkelt gruppemedlem, kommunikasjon mellom gruppemedlemmene og hvem som har størst makt i gruppen. → En holdning er tanker, følelser og atferd rettet mot en person, en gruppe, et objekt, et tema eller en hendelse. → Holdninger dannes gjennom eksponering for andres holdninger, forsøk på å oppnå balanse mellom ulike holdninger og selvpersepsjon.

→ Holdninger har sterkest sammenheng med atferd dersom holdningene er sterke. → Opplevelse av kognitiv dissonans motiverer oss til å oppnå sammenheng mellom holdninger og atferd. → Identitet er en oppfatning av hvem vi er som personer, og bygger på våre opplevelser og erfaringer gjennom livet. → Sosial identitet består i å sette seg selv inn i en kategori sammen med andre mennesker som ligner en selv, og tillegge seg selv egenskaper som er typiske for andre personer i en gruppe. → Medlemskap i en gruppe kan påvirke atferd i positiv eller negativ retning. → Innsatsen til hvert enkelt gruppemedlem påvirkes av koordinering og sosial loffing. → Koordinering av gruppemedlemmenes atferd er viktig for å sikre at gruppen fungerer effektivt. → Sosial loffing betyr at noen gruppemedlemmer er «gratispassasjerer» og bidrar lite til gruppens innsats. → Sosial fasilitering betyr at mennesker noen ganger presterer bedre dersom andre mennesker er til stede, for eksempel i en gruppe. → Sosial fasilitering er et resultat av at gruppemedlemmene utfører en oppgave sammen, eller at det er tilskuere til stede og observerer bestemte aktiviteter som gruppemedlemmene utfører.

→ Sosial fasilitering oppstår under aktiviteter som er godt lært, og som er velkjente for de som utfører aktivitetene. → Det motsatte av sosial fasilitering er sosial inhibisjon, der prestasjonene blir dårligere som følge av andre personers tilstedeværelse. → Sosial inhibisjon oppstår når det er konﬂikt mellom oppmerksomhet om oppgaven og oppmerksomhet på tilskuerne, angst for å bli negativt vurdert av andre, og når tilstedeværelse av tilskuere kan føre til at aktiveringsnivået blir for høyt (stress). → Grupper er viktige for å komme frem til beslutninger og velge mellom ulike handlingsalternativer. → Polarisering oppstår når enighet om et bestemt valg forsterkes innad i gruppen. → Minoritetsinnﬂytelse oppstår når et mindretall påvirker gruppen. → Gruppetenking oppstår når en gruppe tar en beslutning på sviktende grunnlag. → Gruppetenking kjennetegnes av overvurdering av gruppens makt, manglende åpenhet for alternativer og ensartet tenking («uniformitet»).

100

Oppgaver forstå og forklar 1

Hva er en gruppe?

Forklar forskjellene mellom ulike typer grupper.

Hvorfor er det viktig å tilhøre ulike grupper?

utforsk 14 Finn eksempler på konformitet i dagens

samfunn, altså at vi har en tendens til å tenke og gjøre «som alle andre». Utforsk hva som kan forklare denne konformiteten, og hva som gjør at konformitet er et vanlig fenomen. 15 Beskriv noen positive og negative

4 Hva styrer interaksjon i grupper? 5

Hva er forholdet mellom konformitet, føyelighet og lydighet?

6 Hva er holdninger? 7

Hva er identitet?

drøft og vurder 8 Drøft faktorer som er viktige for sosial

påvirkning. 9 Vurder forholdet mellom holdninger og

atferd. 10 Vurder hvordan medlemskap i grupper

kan påvirke holdninger.

holdninger en person kan ha til andre mennesker, objekter eller aktiviteter, og utforsk hvordan disse holdningene kan endres av sosiale prosesser i grupper. 16 Finn eksempler på personer i samfunnet

som tilhører ulike grupper, og hvordan denne gruppetilhørigheten påvirker deres identitet. 17 Gi eksempler på ulike valg en gruppe

kan ta, og beskriv hvordan det er mulig å undersøke hva som påvirker beslutningstakingen i denne gruppen. 18 Å tilhøre en gruppe kan fremme eller

hemme egne prestasjoner. Gå sammen med noen medelever og beskriv hendelser der dere opplevde at egen prestasjon ble fremmet eller hemmet av å tilhøre en gruppe.

11 Drøft forholdet mellom identitet og

medlemskap i grupper. 12 Drøft faktorer som kan fremme eller

hemme innsatsen i gruppearbeid. 13 Vurder hva som påvirker beslutnings-

taking i grupper.

101

del 2 – sosiale prosesser

4 Sosial kompetanse 102

i dette kapittelet lærer du → å gjøre rede for faktorer som påvirker utviklingen av sosial kompetanse, og reﬂektere over betydningen av sosial kompetanse

kapittelet i korttekst Sosial kompetanse består i en balanse mellom å hevde seg selv og samtidig tilpasse seg andres behov. For å fungere i sosiale sammenhenger er det viktig å ha sosial kompetanse. Utvikling av sosial kompetanse gjør det mulig å oppnå harmoni og balanse i ulike sosiale situasjoner.

sentrale begreper

sosial kompetanse sosiale ferdigheter sosial samhandling utvikling av sosial kompetanse utøvende funksjoner Sosial kompetanse går ut på samarbeid, selvhevdel- betydning av se, evne til selvkontroll, empati og ansvarlighet. Disse sosial kompetanse egenskapene bygger på grunnleggende og komplekse sosiale ferdigheter som gjør det mulig for hver enkelt å tilby hjelp og løse konﬂikter i sosiale situasjoner. Utvikling av sosial kompetanse foregår i et samspill mellom personlige egenskaper og påvirkning fra miljøet i samvær med familie, venner, medelever og lærere. Det er mulig å forbedre sosial kompetanse ved å øve på sosiale ferdigheter. Manglende utvikling av sosial kompetanse kan ha negative konsekvenser for eget velvære og for deltakelse i samfunnslivet. God sosial kompetanse gir grunnlag for trivsel og læring på skolen, deltakelse i arbeidslivet og gode relasjoner til andre mennesker. I dette kapittelet lærer du hva sosial kompetanse er, hvilke faktorer som påvirker utviklingen av sosial kompetanse, og hvorfor sosial kompetanse er viktig.

103

før du leser videre

Sosial kompetanse vil blant annet si å hevde egne meninger og å ta hensyn til andre. Hvordan er det mulig å skape balanse mellom disse faktorene?

Sosial kompetanse bygger på sosiale ferdigheter. Kan du tenke deg noen sosiale ferdigheter som er viktige?

Det er viktig å utvikle sosial kompetanse for å fungere sammen med andre mennesker. Hva kan skje med en person som har dårlig utviklet sosial kompetanse?

Hva er sosial kompetanse? sosial kompetanse

Sosial kompetanse går ut på å ha kunnskaper, ferdigheter og holdninger som gjør det mulig å etablere og vedlikeholde sosiale relasjoner (Ogden, 2015). Det er evnen til å ta andre personers perspektiv, lære fra tidligere sosiale situasjoner og bruke denne læringen til å mestre endringer i det sosiale samspillet. En sosialt kompetent person er i stand til å tilpasse sin atferd på bakgrunn av den sosiale informasjonen som er tilgjengelig. For å fungere godt i sosiale fellesskaper er det nødvendig med sosial kompetanse. Sosial kompetanse er viktig for tilpasning, sosial mestring, sosial akseptering og for å utvikle seg i en positiv retning.

balanse mellom egne og andres behov Sosial kompetanse går ut på å ta hensyn til egne og andres behov. Det er viktig å skape en balanse mellom egne behov for å hevde sine meninger (selvhevdelse) og andres behov for å bli sett og hørt. Sosial kompetanse krever samarbeid, kontroll over egen atferd (selvkontroll) og evne til å sette seg inn i hvordan andre har det (empati) (Elliott & Gresham,1993). Det krever også evne til å vise ansvarlighet i sosiale situasjoner. 104

sosial kompetanse

eksempel

Samarbeid

Løse et problem sammen med andre

Selvhevdelse

Hevde sine egne meninger

Selvkontroll

Holde tilbake egne impulser

Empati

Sette seg inn i hvordan andre har det

Ansvarlighet

Bidra til at en sosial situasjon fungerer godt

Statuen Fearless Girl i New York. En kopi av statuen står utenfor Grand Hotel i Oslo.

Å ta andres perspektiv, vise omsorg og bidra på en positiv måte i en gruppe er viktige kjennetegn på sosial kompetanse. Slike egenskaper gjør det enklere å tilpasse seg et sosialt liv. → EKSEMPEL: Da Jonas (16 år) begynte på barneskolen, syntes han det var vanskelig å tilpasse seg en ny sosial situasjon. Han slet med å forstå det sosiale samspillet i klassen. For eksempel syntes han det var vanskelig å vente til det var hans tur til å snakke i timene. En lærer oppdaget dette og oppmuntret Jonas til å si det han tenkte, følte og mente i klasserommet, men samtidig legge merke til hva de andre elevene gjorde, og hvilke behov de hadde. Etter hvert fant Jonas en bedre balanse mellom å hevde seg selv og ta hensyn til andres behov, og det ble lettere å fungere sosialt på skolen. Å ha sosial kompetanse innebærer et samspill mellom samarbeid og selvhevdelse. Det er viktig å ta hensyn til at en sosial situasjon krever tilpasning, men også at det skal være mulig å hevde egne meninger og tilfredsstille egne behov. 105

sosial kompetanse bygger på sosiale ferdigheter sosiale ferdigheter atferd som oppstår i sosiale situasjoner og som er viktige for vennskap, andres vurderinger, skoleprestasjoner, selvverd og positiv tilpasning

Sosial kompetanse går ut på å ha en rekke sosiale ferdigheter. Gode sosiale ferdigheter er viktige for å delta i ulike sosiale situasjoner, ha kontakt med venner, opprettholde relasjoner med familiemedlemmer og håndtere konﬂikter. Sosiale ferdigheter er all atferd som betyr noe for vennskap, andres vurderinger, skoleprestasjoner, selvverd og positiv tilpasning. Slike ferdigheter har betydning for hvordan det går med barn og ungdom på ulike områder av livet (Gresham, 1983). Sosiale ferdigheter er viktige for å bli akseptert av venner, oppnå gode skoleprestasjoner, få en positiv oppfatning av seg selv og oppnå positiv tilpasning til skole, arbeid og lokalsamfunn. Eksempler på grunnleggende sosiale ferdigheter er å ha øyekontakt med andre personer og bruke egen stemme på en god måte. God stemmebruk handler om tone, talehastighet og tydelig tale. Det er også viktig å vise at man er en god lytter ved å anerkjenne det andre sier. For eksempel er det mulig å nikke på hodet og bruke ansiktsuttrykk. Mer kompliserte sosiale ferdigheter går ut på å starte en samtale, invitere andre med på en aktivitet og tilby hjelp. Komplekse sosiale ferdigheter består også i evnen til å kunne si «nei» og å håndtere gruppepress, delta i et jobbintervju, gå på date eller løse konﬂikter. sosiale ferdigheter Grunnleggende ferdigheter

Komplekse ferdigheter

Ha øyekontakt med andre personer

Starte en samtale

Tydelig tale

Invitere andre med på aktivitet

Være en god lytter

Tilby hjelp

Ansiktsuttrykk

Håndtere gruppepress

Anerkjenne andre

Løse konﬂikter

Når vi beﬁnner oss i en sosial situasjon, kan vi vurdere andres sosiale ferdigheter, og våre sosiale ferdigheter kan bli vurdert av andre. Vurderingene handler om en bestemte type atferd er passende eller upassende. Vurdering av sosiale ferdigheter ligger til grunn for vurderingen av sosial kompetanse. Sosiale ferdigheter ligger til grunn for andres vurdering av egen sosiale kompetanse.

sosial samhandling Sosiale ferdigheter er viktige for sosial samhandling. Forskerne Junge og kolleger (2020) laget en modell med utgangspunkt i hvordan sosiale ferdigheter er viktige for sosial samhandling hos barn.

106

İ koding av sosial informasjon. Det sosiale livet inneholder

mange koder i form av språklige formuleringer og kroppsspråk. For eksempel kan noen kommunisere glede, misnøye, et behov for hjelp eller et ønske om samarbeid. Barnet må være oppmerksom på hvordan sosial informasjon inneholder bestemte koder, og hva disse kodene betyr. Barnet må også forstå hva som har skjedd, og forstå hvordan en sosial hendelse har bestemte årsaker og intensjoner.

ı sosial problemløsning. Barnet må bruke kodene i den sosiale

informasjonen (se punkt 1) til å oppnå bestemte mål i sosiale situasjoner, for eksempel å løse problemer som oppstår dersom noen er uenige og krangler.

Ĳ regulere emosjoner. Å være i stand til å utøve kontroll over

egne følelser i sosiale situasjoner er viktig for sosial tilpasning. Små barn har lite kontroll over egne emosjoner, men denne kontrollen øker gjennom barndommen.

ĳ kommunikasjon. Evnen til å bruke språk eﬀektivt i sosiale situasjoner er viktig, og barn utvikler gradvis evnen til å bruke språk på en praktisk måte i sosial samhandling.

Ĵ empati. Evnen til å sette seg inn i hva andre tenker og føler, be-

står i å ta andres perspektiv (kognitiv empati) og dele følelser med andre (følelsesmessig empati).

Ved å analysere sosiale hendelser på denne måten kan vi finne hvilke sosiale ferdigheter et barn har, og hvilke det mangler. Det er mulig å finne ut hvilke ferdigheter barnet må øve mer på for å styrke sin sosiale samhandling. Et barn kan ha problemer med å kontrollere sin egen aggresjon når det blir frustrert i sosiale situasjoner. Slike barn kan skape seg en feilaktig oppfatning av at andre opptrer provoserende, fordi de mangler evner til koding av sosial informasjon. Aggressive barn kan ha problemer med å løse konflikter. Det eneste alternativet til å reagere på frustrasjon kan være å bli sint. Dersom barnet har vansker med å regulere emosjoner, kan aggresjon være en uheldig reaksjon i sosial samhandling med andre. Kanskje barnet mangler evne til å kommunisere frustrasjon verbalt på andre måter enn å bli sint. Til slutt kan barnet mangle evnen til å sette seg inn i andres tanker og følelser, altså empati.

test deg selv Hvilke sosiale ferdigheter er viktige for sosial samhandling?

107

selvkontroll og selvregulering

selvkontroll kapasitet til å hemme egne impulser

108

Sosiale situasjoner består av positive og negative samspill mellom mennesker. Det er mulig å dele interesser og gleder med andre, men noen ganger oppstår det uenighet og konﬂikt. Selv om det er viktig å kjenne både positive og negative følelser i samspill med andre, kan det noen ganger være nødvendig å holde tilbake følelser og reaksjoner. Å holde tilbake egne reaksjoner krever selvkontroll. Selvkontroll kan hemme impulsiv atferd i sosiale situasjoner. I stedet for å reagere på frustrasjon med uhemmet sinne, er det mulig å forsøke å roe seg ned ved å trekke pusten dypt og «telle til ti». Det er også mulig å rette oppmerksomheten mot noe annet og dermed distrahere seg fra det som er provoserende. Det kan være riktig å reagere på oppførselen til en irriterende og provoserende person, men det kan også være lurt å holde egne reaksjoner tilbake for å unngå konﬂikter og ubehag. Det er ofte vanskelig å utøve selvkontroll. Årsaken til dette er at den impulsive delen av hjernen («limbiske strukturer») tar kontrollen over følelser, tanker og atferd. De delene av hjernen som gir oss rasjonell kontroll over tanker, følelser og atferd («prefrontal cortex»), er midlertidig satt ut av spill. Et barn som er rasende på lekekameraten, foreldrene eller læreren, er ofte ikke i stand til å hemme sine egne impulser og klarer ikke å kontrollere seg selv.

For å utøve selvkontroll er det nødvendig å ha evnen til det som kalles for selvregulering. Selvregulering går ut på å gjenkjenne situasjoner som skaper negative emosjoner, tanker og atferd, og arbeide for å gjøre noe med disse situasjonene. Det er mulig å bruke selvregulering til å gjøre noe med situasjoner som utfordrer selvkontrollen. Dette legger grunnlag for utvikling av gode sosiale relasjoner (Masten & Coatsworth, 1998). Et eksempel er å bruke selvregulering til å unngå krevende sosiale situasjoner, slik at det ikke er nødvendig å bruke selvkontroll i disse situasjonene. Personer med høy selvkontroll er ﬂinkere til å planlegge livet sitt, slik at de unngår å la seg friste til å gi etter for sine impulser (Ent, Baumeister & Tice, 2015). For eksempel kan de være klar over at en bestemt sosial situasjon vil friste dem til å gjøre noe dumt, og dermed unngår de å sette seg i denne situasjonen. selvkontroll

selvregulering

Forsøke å hemme impulser

Planlegge handlingsalternativer

Unngå å være sint

Ta viljestyrte valg for å unngå at det blir nødvendig å hemme impulser

selvregulering redusere sterke impulser ved å håndtere belastning

Forsøke å roe seg ned Muliggjøre selvkontroll

Selvregulering er en egenskap som gjør det enklere å utøve selvkontroll. Det er mulig å øve opp evnen til selvregulering og dermed koble inn den rasjonelle delen av hjernen, som er avgjørende for viljestyrt kontroll over tanker, følelser og atferd. Dette er egenskaper som styrker sosial kompetanse.

test deg selv Hva er forholdet mellom selvkontroll og selvregulering?

109

Utvikling av sosial kompetanse Mange faktorer er viktige for utvikling av sosial kompetanse. Sosial kompetanse er et samspill mellom personlige egenskaper og påvirkning fra miljøet. Personlige egenskaper som er synlige tidlig i utviklingen, kalles for temperament. En viktig miljøerfaring tidlig i barndommen er tilknytning til omsorgsgivere. Foreldre oppdrar barn på ulike måter, og dette kalles for foreldrestil. Temperament, tilknytningserfaringer og foreldrestil betyr noe for utvikling av sosial kompetanse. Etter hvert lærer barnet spesiﬁkke ferdigheter som gir økt sosial kompetanse. Disse ferdighetene inkluderer sinnsforståelse, turtaking og delt oppmerksomhet. Alle disse ferdighetene blir beskrevet i denne delen av kapittelet.

sosial kompetanse i ulike aldre Barndommen er viktig for utvikling av sosial kompetanse. Hos et spebarn er medfødte individuelle forskjeller i temperament synlige veldig tidlig, og det påvirker det sosiale samspillet. Senere utvikles sosial kompetanse når barnet engasjerer seg i komplekse sosiale situasjoner der de fortolker situasjoner og ﬁnjusterer egen atferd (Ogden, 2015). Etter hvert blir skolen en viktig sosial arena der barnet lærer nye ferdigheter. Vennskap og forståelse av egen plass i det sosiale samspillet får større betydning utover i barndommen. Utvikling av sosial kompetanse i ungdomstiden er mindre knyttet til skolegang og mer til dypere utvikling av intime vennskap. Etter hvert utvikles også romantiske relasjoner. I ungdomstiden er det sosiale samspillet i grupper viktig for utvikling av egen identitet (Junge mﬂ., 2020).

110

Utviklingsperiode

Kjennetegn på utvikling av sosial kompetanse

Spedbarn (0–1 år)

• Temperament • Sosial kontakt med omsorgsgivere • Sosiale responser (smil, lyder, peking, imitere ansiktsuttrykk) • Oppmerksomhet på sosiale hendelser

Tidlig barndom (2–5 år)

• Sosial lek • Prososial atferd (hjelpe andre) • Begynner å ta andres perspektiv

Barndom (6–12 år)

• Skole som arena for sosialisering • Vennskap (å bli akseptert av andre) • Utvikler evnen til å ta andres perspektiv

Ungdom (12–18 år)

• Vennskap som bygger på gjensidighet og intimitet • Sosiale grupper som er viktige for identitet • Begynnende romantiske relasjoner

temperament, tilknytning og foreldrestil En grunnleggende faktor for utvikling av sosial kompetanse er temperament. Temperament er medfødte individuelle forskjeller som er synlige svært tidlig i utviklingen. Noen barn er omgjengelige og «enkle» å ha med å gjøre, andre er mer utfordrende. Noen barn er lette å trøste dersom de blir lei seg, andre er nærmest utrøstelige. Et tegn på temperament som kalles sosiabilitet, har mye å si for sosial kompetanse. Sosiabilitet er tendensen til å søke andres selskap, engasjere seg i mellommenneskelige relasjoner og delta i sosiale aktiviteter. Dette er en egenskap som bidrar til å utvikle sosial kompetanse. En annen faktor som bidrar til sosial kompetanse, er tilknytning. Noen barn opplever omsorgspersoner, vanligvis foreldre, som personer det er trygt å knytte seg til. Trygg tilknytning gjør at barnet kan bruke omsorgspersoner som en sikker base for å utforske omverdenen. Barnet opplever verden som et trygt sted å være, og da er det mulig å utforske sosiale relasjoner og utvikle sosial kompetanse. Barn med sikker tilknytning til omsorgsgiveren utvikler større grad av sosial kompetanse (Semrud-Clikeman, 2007). En siste faktor handler om hvordan foreldre behandler sine barn. Foreldrestil beskriver hvordan foreldrene oppdrar barna til å fungere sosialt. Foreldrestil sier noe om hvor mye varme og støtte foreldrene gir til barna, og hvor kontrollerende og krevende de er mot dem (Baumrind, 1991). Varme og støtte handler om foreldrenes evne til å støtte barnets selvstendighet og regulering av egen atferd og selvhevdelse. Foreldre kan gi varme og støtte ved å tilpasse seg barnets behov. Kontroll og krav viser til hvilke krav barnet må oppfylle for å fungere i familielivet. I tillegg handler kontroll og krav om hvor mye foreldrene overvåker barna sine. Noen foreldre er opptatt av å disiplinere sine barn og konfrontere dem om de ikke adlyder. Slike foreldre er mer kontrollerende og stiller høyere krav.

temperament

sosiabilitet

tilknytning

foreldrestil

111

autoritativ foreldrestil

autoritativ

test deg selv Hva betyr temperament, tilknytning og foreldrestil for utvikling av sosial kompetanse?

112

Foreldre som viser både varme/støtte og krav/kontroll, har en såkalt autoritativ foreldrestil. Disse foreldrene har barn med større sosial kompetanse enn foreldre som ikke har en autoritativ foreldrestil. Foreldre som hverken har varme/støtte eller krav/kontroll, blir betegnet som forsømmende. De er likegyldige og lite involverende. Slike foreldre har oftere barn med dårligere sosial kompetanse (Weiss & Schwarz, 1996). Foreldre som er varme, men stiller lite krav, kan beskrives som ettergivende, mens foreldre som viser lite varme, men stiller høye krav, er autoritære.

autoritær

forsømmende

ettergivende

ettergivende «Gjør som du vil» Lave forventninger Få regler Mye varme

autoritativ «La oss diskutere» Høye forventninger Fleksible Mye varme

forsømmende «Jeg bryr meg ikke» Ingen forventninger Fraværende Ingen interesse

autoritær «Gjør som jeg sier!» Høye forventninger Lite ﬂeksible Lite varme

#XODQD HMM H E@FRSNōDS

hjelp til barn med atferdsproblemer Noen barn har alvorlige atferdsproblemer som gir store vansker med å fungere sosialt. Disse problemene kan gå ut på tyveri, løgnaktig atferd, fysisk vold og brudd på vanlige normer og regler. Andre atferdsproblemer kan være opposisjon, sinne, irritabilitet, trass eller hevngjerrighet. Problematferden er oftest rettet mot foreldre, kamerater, lærere og autoritetspersoner generelt. Et vanlig problem er et negativt samspill mellom foreldre og barn. Dersom barnet får i oppgave å rydde rommet sitt og reagerer med sinne, kan foreldrene kjefte på barnet, og barnet blir enda mer sint. Til slutt gir foreldrene opp for å unngå mer bråk. Treningsprogrammet «Parent management training» (WebsterStratton, 1998) kan bidra til å bryte dette mønsteret og hjelpe foreldre med å håndtere problematferd hos barna. Treningsprogrammet tar utgangspunkt i å registrere positiv og negativ atferd hos barnet. Deretter er det viktig å gi barnet oppmerksomhet på den positive atferden (barnet hjelper en venn, rydder opp etter middag osv.). Denne oppmerksomheten kan gå ut på å gi ros, smile eller gi barnet en klem. Det kan også være å gi poeng som barnet kan samle opp for å oppnå en premie, for eksempel en tur på kino. Foreldrene kan ignorere den negative atferden eller fjerne noe som barnet normalt sett ønsker seg, for eksempel muligheten til å se på TV. Konsekvenser av negativ atferd må alltid balanseres med oppmuntring av positiv atferd. Forsking har vist at «Parent Management Training» har god eﬀekt (Michelson mﬂ. 2013).

sinnsforståelse, turtaking og delt oppmerksomhet Grunnlaget for utvikling av sosial kompetanse blir lagt tidlig i livet. Barn lærer tidlig å gjenkjenne ulike ansikter og lese ansiktsuttrykk for å forstå hvordan andre har det. Evnen til å forstå hvordan andre har det, oppstår i 3–5-årsalderen (Premack & Woodruff, 1978), men forskning har også vist at denne egenskapen kan være til stede allerede fra barna er 18 måneder gamle (Buttemann, Carpenter & Tomasello, 2009). Å forstå hva andre tenker og opplever, beskrives som sinnsforståelse (engelsk: «theory of mind»). Det er evnen til å forstå at andre mennesker har tanker, følelser og hensikter som påvirker hvordan de handler. Barnet kan forstå at andre er lei seg, glad, sint eller interessert. Denne forståelsen er helt grunnleggende for utviklingen av sosial kompetanse (Tetzchner, 2011). En annen grunnleggende ferdighet er evnen til å vente på tur, noe som også kalles for turtaking (Gratier mﬂ., 2015). Tidlig i barndommen utveksler foreldre og barn lyder, ord og bevegelser. Etter

sinnsforståelse

turtaking

113

delt oppmerksomhet

test deg selv Hva betyr sinnsforståelse, turtaking og delt oppmerksomhet for utvikling av sosial kompetanse?

hvert lærer barnet når det er dets egen tur til å bidra sosialt, for eksempel til å si noe i en samtale. En skoleelev lærer at det er viktig å rekke opp hånden i klasserommet før læreren sier at det er i orden å snakke. Voksne kan vise barn hvordan det er mulig å lytte til andre, vente til det er egen tur til å hevde sine meninger og inngå i dialog med andre barn. Noen ganger kan det være nødvendig å hjelpe barn med selvhevdelse, altså å hjelpe dem med å uttrykke hvilke tanker og meninger de har. For eksempel er det mulig å fortelle dem at alle har en rett til å bli hørt. En siste ferdighet oppstår når to eller ﬂere personer har samme hensikt med en aktivitet og deler sin oppmerksomhet om denne aktiviteten. Dette kan kalles for delt oppmerksomhet («joint attention») og foregår når to eller ﬂere personer er oppmerksomme på det samme. For eksempel kan foreldre og barn se på TV sammen og oppleve at de begge deler den samme opplevelsen. Eller voksne kan kommentere noe som barnet peker på (Ogden, 2018).

grunnlag for utvikling av sosial kompetanse Sinnsforståelse

Turtaking

Delt oppmerksomhet

Å forstå hva andre opplever

Evne til å vente på tur

To eller ﬂere personer har samme opplevelse som de deler

Rekke opp hånden før Forstå at andre er glade, man snakker i klasserommet lei seg, sinte osv. Tillegge andre mennesker mentale tilstander som forklarer deres atferd 114

Vite når man skal bidra i en samtale

Se på TV sammen Voksne kommenterer noe barnet peker på

utøvende funksjoner: impulskontroll, hukommelse og fleksibilitet Tidligere i dette kapittelet så vi hvordan selvregulering og selvkontroll er viktige elementer av sosial kompetanse. For å utvikle evnen til selvkontroll og selvregulering er det viktig å ha det som kalles for utøvende funksjoner (Diamond, 2013). Disse funksjonene består av impulskontroll, hukommelse og fleksibilitet. Et barn som fungerer godt sosialt, har evnen til å kontrollere egne impulser ved hjelp av selvregulering (se side 108–109), slik at det er mulig å utøve selvkontroll over egne følelser og atferd. Det er mulig å utvikle evnen til impulskontroll ved å tilrettelegge sosiale situasjoner. For eksempel kan et barn lære hvordan det kan opptre i en sosial situasjon for å unngå å bli fristet til å opptre på en destruktiv måte. Barnet lærer å trekke seg litt tilbake, vente med å svare andre som virker provoserende på barnet, og tenke ut ulike handlingsalternativer. Hukommelse er også en viktig utøvende funksjon i sosiale sammenhenger. Barnet henter frem informasjon fra sin egen hukommelse og bruker den til å løse utfordringer i nye sosiale situasjoner. For eksempel kan barnet huske at en tidligere konflikt ble løst gjennom diskusjon og samarbeid, og at dette fungerte bedre enn forsøk på å tvinge frem sin egen løsning på konflikten. Til slutt bruker barnet sin evne til fleksibilitet for å tilpasse seg sosiale situasjoner. Fleksibilitet er evnen til å tilpasse seg skiftende krav og endre oppmerksomhetsfokus. Fleksibilitet er også nødvendig for å ta andre menneskers perspektiv på en situasjon, noe som er en viktig sosial ferdighet.

utøvende funksjoner kapasitet for bruk av impulskontroll, hukommelse og ﬂeksibilitet

impulskontroll

hukommelse

ﬂeksibilitet

115

hvordan styrke utøvende funksjoner?

mentale redskaper

positiv samhandling

sosial ferdighetslæring

test deg selv Hva betyr utøvende funksjoner for utvikling av sosial kompetanse?

116

Utøvende funksjoner (impulskontroll, hukommelse og fleksibilitet) er viktige for å utvikle sosial kompetanse. For å styrke utøvende funksjoner er det viktig å gi barna mentale redskaper («tools-of-themind»), mulighet for positiv samhandling og sosial ferdighetslæring som stimulerer utøvende funksjoner (Ogden, 2015). Eksempler på mentale redskaper er å planlegge sosiale handlinger og endre planer for egen atferd når det er nødvendig. For eksempel kan et barn få hjelp til å planlegge hvordan det skal gå frem for å be en venn om å leke sammen, og hvordan barnet skal reagere dersom det oppstår en konflikt med vennen. Å engasjere barn i positiv samhandling er også viktig for å utvikle utøvende funksjoner. Positiv samhandling kan læres ved å la barn løse oppgaver sammen, hjelpe hverandre eller lese for hverandre. En annen tilnærming til utvikling av utøvende funksjoner er sosial ferdighetslæring. For å lære sosiale ferdigheter er det mulig å undervise barn om forståelse av egne følelser, konstruktive måter å uttrykke følelser på, sosial problemløsing og prososial atferd, altså atferd som er til hjelp for andre. hjelp til utvikling av utøvende funksjoner (impulskontroll, hukommelse og fleksibilitet) Mentale redskaper

Positiv samhandling

Sosial ferdighetslæring

Bruke sosial informasjon på hensiktsmessig måte

Løse oppgaver sammen med andre

Undervise om forståelse av egne følelser

Ignorere distraksjon

Hjelpe hverandre

Lære å uttrykke følelser

Planlegge sosiale handlinger

Lese for hverandre

Sosial problemløsning

hjelp til å utvikle sosial kompetanse Selv om mange mennesker trives godt i eget selskap og liker selvstendige aktiviteter, har alle et visst behov for sosial kontakt. Det er smertefullt å bli utstøtt fra et sosialt fellesskap, og noen kan ha behov for hjelp til å bli inkludert. Fordi grunnlaget for sosial kompetanse legges tidlig i utviklingen, er det viktig å hjelpe barn med å utvikle denne egenskapen. Dette er spesielt viktig dersom barnet vokser opp med mangelfull omsorg, for eksempel dersom foreldrene har sosiale eller psykiske vansker. Når barna er små, er det ofte verdifullt å ta for seg det sosiale samspillet i hele familien. Etter hvert som det nærmer seg skolestart, er det viktig at barna lærer prososiale ferdigheter, for eksempel å hjelpe andre og å håndtere konﬂikter. Når barna har begynt på skolen, står problemløsning, forståelse av emosjoner, samarbeid og selvkontroll sentralt for å utvikle sosial kompetanse. Barna må lære å forstå egne emosjoner og å kommunisere emosjoner til andre. Resultatet av slik læring er redusert aggresjon, forbedret selvkontroll og større evne til å løse problemer.

tilegnelse og utøvelse av sosiale ferdigheter

test deg selv Hvilken sosial kompetanse er det viktig at barn og unge lærer?

Manglende sosiale ferdigheter kan forklares med manglende tilegnelse eller vansker med å utøve slike ferdigheter (Gresham & Elliott, 1993). Mangel på tilegnelse betyr at noen ikke har lært seg å utøve bestemte sosiale ferdigheter, mens mangel på utøvelse betyr at de ikke ønsker å utøve disse ferdighetene. Begge deler er det mulig å gjøre noe med.

117

modellæring

coaching

øving

test deg selv Hva er forholdet mellom å tilegne seg og å utøve sosial kompetanse?

For å få barn til å tilegne seg sosiale ferdigheter er det mulig å bruke modellæring (Bandura, 2017). Å bruke modellæring betyr å vise hvordan en sosial hendelse forløper. Barnet observerer modellen, for eksempel foreldre eller en annen person, og lærer av det modellen gjør. En annen metode er coaching. Ved coaching får barnet muntlige instruksjoner for å lære sosiale ferdigheter. Det er viktig å presentere ulike sosiale begreper eller regler og gi tilbakemelding om hvordan det går når barnet prøver å følge instruksjonene. Et tredje element er øving, som består i å praktisere nye sosiale ferdigheter (Gresham & Elliott, 1993). Ved øving er det mulig å be et barn forestille seg en utfordrende sosial situasjon, for eksempel å møte en venn som sier noe stygt, eller som nekter å dele en leke, og forestille seg hva det er mulig å si i en slik situasjon. Deretter er det mulig å få barnet til å faktisk si disse ordene, for eksempel «jeg skulle ønske vi kunne dele på den leken, men det virker som du vil ha den for deg selv». Til slutt er det mulig å engasjere barnet i et rollespill for å praktisere sosiale ferdigheter. Selv om et barn har tilegnet seg sosiale ferdigheter, er det ikke sikkert at barnet vil utøve disse ferdighetene. Da er det mulig å tilrettelegge sosiale situasjoner. For eksempel kan det være at én eller ﬂere i en gruppe ikke bidrar i gruppesamtaler. Det er mulig å innføre en regel om at alle skal bidra når gruppen møtes. Dette kan være en «sosial kontrakt» som alle er forpliktet til å følge. En annen mulighet er å innføre konsekvenser av å utøve sosiale ferdigheter. For eksempel kan en skoleelev som viser ønskede sosiale ferdigheter, motta positiv oppmerksomhet i form av ros. Denne rosen fungerer som en forsterker, og da øker sannsynligheten for at atferden gjentas.

tilegnelse og utøvelse av sosiale ferdigheter Tilegnelse

Utøvelse

Modellæring for å vise sosial hendelse Tilrettelegge sosiale situasjoner for å praktisere ferdigheter Coaching for å gi instruksjon, praksis Lage regler om innholdet i en sosial og tilbakemelding situasjon Øving for å praktisere sosiale ferdigGi positiv oppmerksomhet til barn heter som følger sosiale regler

118

Betydningen av sosial kompetanse Utvikling av sosial kompetanse betyr mye for å kunne lykkes i ulike deler av livet. Skoleprestasjoner, kommunikasjon og deltakelse i samfunnet, tilpasning til arbeidslivet som voksen og relasjoner til skole, venner og foreldre er enklere å få til med god sosial kompetanse. Mangel på sosial kompetanse kan ha store negative konsekvenser, både på kort og lang sikt. Det kan føre til en opplevelse av å stå utenfor viktige sosiale sammenhenger på skolen, i arbeidslivet eller sosialt blant venner. Å stå utenfor sosiale sammenhenger kan være en del av det å oppleve utenforskap (se kapittel 5). Som vist tidligere i dette kapittelet er selvregulering viktig for å kontrollere egne impulser i sosiale situasjoner. Forskning har vist at barn med god selvkontroll lykkes bedre i arbeidsliv og utdanning i voksen alder (Moffitt mfl., 2011). Å lære seg å håndtere konflikter i barndommen kan være viktig for senere utvikling. Dette kan styrke barnets sosiale kompetanse og forbedre samspillet med klassekamerater. I tillegg kan det forhindre problemer på lang sikt, for eksempel stoffmisbruk og kriminalitet. Sosial kompetanse har betydning for hvordan barn forholder seg til regler, løser konflikter, utrykker følelser og vedlikeholder vennskap. Sosial kompetanse har også stor betydning i overgangen fra 119

skole til høyere utdanning. Den er viktig for å oppleve personlig vekst og ha en positiv selvoppfatning og respekt for andre menneskers sosiale rettigheter. En person med dårlig utviklet sosial kompetanse kan få vansker med å delta i viktige hendelser i eget liv, uttrykke positive følelser, sette seg ulike mål eller bruke strategier for å løse problemer (Del Prette & Del Prette, 2021).

konsekvenser av manglende sosial kompetanse For å forstå betydningen av sosial kompetanse er det nyttig å undersøke hva som skjer dersom barn ikke utvikler tilstrekkelig god sosial kompetanse. Barn som har problemer med å utvikle sosial kompetanse, kan deles inn i tre grupper (Voeller 1994). Den første gruppen er aggressive og ﬁendtlige overfor andre. Aggressiv atferd kan føre til at andre barn holder seg unna, og dette kan være negativt for utviklingen av sosial kompetanse. Aggressiv atferd blir ofte korrigert av andre barn, men de som ikke lar seg korrigere, kan bli valgt bort av sine kamerater. Den andre gruppen har vansker med å oppfatte omgivelsene på riktig måte, og de fortolker ikke sosiale samhandlinger korrekt. De har også vansker med å forstå sosiale koder, ansiktsuttrykk og kroppsspråk. Den siste gruppen er barn som har vanskeligheter med å regulere egen atferd og egne følelser. De har problemer med å samordne egne tanker, følelser og atferd i sosiale situasjoner. barn som har manglende sosial kompetanse

test deg selv Hva er konsekvensene av manglende sosial kompetanse?

120

Aggressive og ﬁendtlige

Vansker med å oppfatte omgivelsene på riktig måte

Vansker med å regulere egen atferd

Andre barn holder seg unna

Fortolker sosiale situasjoner på feil måte

Problemer med å regulere egne følelser

Blir valgt bort som venner dersom de ikke lar seg korrigere

Vansker med å fortolke ansiktsuttrykk, kroppsspråk og sosiale koder

Vansker med å samordne egne tanker, følelser og atferd i sosiale situasjoner

Grupper av barn som mangler sosial kompetanse, har ofte lærevansker i tillegg. En undersøkelse viste at 75 prosent av alle barn med dårlig sosial kompetanse også hadde lærevansker (Kavale & Forness, 1996). Elever med lærevansker kan også være dårligere sosialt tilpasset. De kan ha mindre samhandling med andre elever, være mindre akseptert av dem, bli avvist og ha lavere sosial status. Elever med lærevansker har også en tendens til å nedvurdere egne faglige og sosiale evner. Dette kan bidra til svekket sosial kompetanse.

sinnemestring hos barn Aggresjon og manglende impulskontroll er noen av de største hindringene for å løse problemer i sosialt samvær og forme gode vennskap. Aggressive barn har problemer med å kontrollere sine negative følelser i sosiale situasjoner og blir ofte avvist av sine venner. Derfor kan ukontrollert aggresjon ha store negative konsekvenser for barn. Forskning viser at aggressive atferdsproblemer forekommer blant ti prosent av alle barn i førskolealder og skolealder (Rimm-Kaufmann, Pianta & Cox, 2000). Dersom dette ikke blir korrigert, kan det føre til problemer med å prestere på skolen, frafall fra skolen og kriminell atferd. For eksempel viste en undersøkelse at barn som blir avvist av sine klassekamerater, deltar mindre i klasseromsaktiviteter, har dårligere skoleprestasjoner og etter hvert kan vegre seg for å gå på skolen (Buhs, Ladd & Herald, 2006). Et problem for aggressive barn er at de ikke greier å løse sosiale problemer dersom de er for sinte til å tenke. Derfor er det utviklet ulike øvelser for å hjelpe dem med å mestre sin aggresjon. En slik øvelse kalles for «Tiny Turtle», altså «lille skilpadde» (WebsterStratton & Reid, 2004). Denne øvelse har fem trinn:

İ gjenkjenne eget sinne når det oppstår i en sosial situasjon ı tenke «STOPP!» Ĳ trekke pusten dypt ĳ gå inn i ditt eget «skilpaddeskall» og si til deg selv at «jeg kan roe meg ned»

Ĵ prøve å engasjere deg i den sosiale situasjonen på nytt Det er mulig å lage et «skilpaddeskall» av papp som barnet kan gjemme seg under. For eksempel kan barnet se for seg at det blir avvist eller ertet av andre barn. Dersom reaksjonen er sinne, kan barnet lære å følge instruksjonen i de fem punktene over og trekke seg inn i «skallet». Etterpå kan barnet få snakke om det som skjedde. Kanskje ﬁnnes det forklaringer på avvisning og erting som barnet ikke har tenkt på. For eksempel er det slik at selv om barnet opplever å bli avvist av og til, betyr det ikke nødvendigvis at barnet ikke blir likt av andre. Det kan også hende at noen barn erter for å oppnå kontakt, men ikke helt vet hvordan de skal gjøre dette på en annen måte enn å erte. Tiltak for å hjelpe barn med å mestre sin egen aggresjon er viktig slik at de kan unngå å oppleve sosiale problemer senere i livet (Cole, 1990).

test deg selv Hvordan er aggresjon et problem i utviklingen av sosial kompetanse?

121

Lærere har stor påvirkningskraft på elevenes sosiale ferdigheter.

skoleprestasjoner og sosial kompetanse

sosial og emosjonell læring

test deg selv Hva er sammenhengen mellom skoleprestasjoner og sosial kompetanse? 122

Sosial kompetanse har stor betydning for læring og for prestasjoner på skolen. Sosial kompetanse og skoleprestasjoner påvirker hverandre gjensidig (Ogden, 2015). Sosial kompetanse innebærer en mer positiv selvoppfatning, og det fører til at elevene er mer utholdende når de møter utfordringer. Sosial kompetanse fører til at barn mestrer stress og belastning. Dette gjør at elever arbeider mer strukturert, setter seg høyere mål og oppnår bedre karakterer (Elliott & Dweck, 2005). Forskning viser at særlig læreren påvirker utviklingen av sosiale ferdigheter i en positiv retning, og at utvikling av slike ferdigheter fører til bedre skoleprestasjoner (Jenning & DiPetre, 2010). Læring av sosiale og emosjonelle ferdigheter kan forbedre skoleprestasjoner (Durlak mﬂ., 2011). Sosial og emosjonell læring (SEL) er å tilegne seg kompetansen til å gjenkjenne og håndtere emosjoner, oppnå positive mål, verdsette andres perspektiv, etablere og vedlikeholde positive relasjoner, ta ansvarlige valg og håndtere mellommenneskelige situasjoner på en konstruktiv måte. Målet med SEL er å utvikle selvkontroll, oppmerksomhet på seg selv, sosial oppmerksomhet, relasjonsferdigheter og å kunne ta ansvarlige valg. Dette fører til mer positiv sosial atferd, færre atferdsproblemer og bedre skoleprestasjoner.

sosial og emosjonell kompetanse Innhold

Mål

Resultat

tilegne seg kompetansen til å gjenkjenne og håndtere emosjoner

utvikle selvkontroll

mer positiv sosial atferd

utvikle oppmerksomhet på seg selv

færre atferdsproblemer bedre skoleprestasjoner

oppnå positive mål verdsette andres perspektiv etablere og vedlikeholde positive relasjoner ta ansvarlige valg

utvikle sosial oppmerksomhet utvikle relasjonsferdigheter utvikle evne til å kunne ta ansvarlige valg

håndtere mellommenneskelige situasjoner på en konstruktiv måte

relasjon og sosial kompetanse Sosial kompetanse har betydning for relasjonen til skolen og venner og familie. Felles for alle sosiale relasjoner er at de inneholder forventninger om atferd, det som også kalles for normer. Normer forteller noe om hvilken atferd som er akseptabel og forventet, hvordan konflikter kan løses, og hvordan man knytter vennskap eller uttrykker følelser. For barn er vennskap viktig for læring av sosiale ferdigheter, og vennskap oppstår ofte spontant gjennom lek. Manglende sosial kompetanse reduserer muligheten for gode vennskap. For at barn skal leke godt sammen, må de gi positiv oppmerksomhet til dem de leker med, og kommunisere tydelig med hverandre. Barn må forstå sin rolle i en gruppe. Å leke sammen med andre barn gir god mulighet til å utforske konflikter og lære å kontrollere eget sinne. Familien er viktig for å veilede barnet om hvordan det er mulig å få venner og engasjere seg i positiv samhandling med andre. Familien kan oppfordre barnet til å ta med venner hjem eller tilrettelegge for aktiviteter og lek. Familiemedlemmer kan også oppfordre barnet til å dele med andre, for eksempel fortelle dem at det er lurt å la flere barn bruke en leke, slik at alle blir inkludert.

deltakelse i samfunn og arbeidsliv

test deg selv Hvordan er relasjoner viktig for utvikling av sosial kompetanse?

Sosial kompetanse består i ferdigheter som er nyttige gjennom hele livsløpet innenfor ﬂere deler av samfunnslivet. Gode kommunikasjonsferdigheter er en viktig del av sosial kompetanse. Kommunikasjonsferdigheter går ut på samarbeid, hjelpsomhet og problemløsning. Forskning har vist at barn med gode kommunikasjonsferdigheter har høyere sannsynlighet for å ta høyere utdanning 123

reflekter Hvorfor tror du at barn med dårlig utviklede kommunikasjonsferdigheter kan ha større risiko for å utvikle rusproblemer og ha vansker med å ﬁnne seg arbeid?

Sosial kompetanse er viktig i det moderne arbeidslivet.

124

og bli ansatt i heltidsjobb senere i livet (Jones mfl., 2015). Barn med dårlig utviklede kommunikasjonsferdigheter har større risiko for å få rusproblemer og problemer med å finne seg arbeid. Det moderne arbeidslivet stiller ofte store krav til sosial kompetanse. Mange yrker etterspør arbeidskraft med sosiale ferdigheter (Deming, 2015). Det er også vanlig å organisere arbeid i grupper, det som kalles for teamarbeid. Stadig flere yrker består av tjenesteytende servicefunksjoner. Det fører til at sosial kompetanse er etterspurt i arbeidslivet.

betydning av sosial kompetanse Skoleprestasjoner

Sosial kompetanse gir bedre selvfølelse og større evne til å mestre belastninger.

Relasjoner

Sosial kompetanse gir bedre forståelse av roller, normer, utforskning av konﬂikter og positiv samhandling.

Samfunn og arbeidsliv

Sosial kompetanse gir kommunikasjonsferdigheter som er viktige for samarbeid og problemløsning i samfunn og arbeidsliv.

#XODQD HMM H E@FRSNōDS

hvordan undersøke sosial kompetanse? For å få kunnskap om betydningen av sosial kompetanse er det nyttig med verktøy som kan måle denne kompetansen. En norsk undersøkelse av 793 elever på 1.– 6. klassetrinn brukte et skjema for kartlegging av sosial kompetanse (Arnesen mﬂ., 2018). Dette inneholdt 12 utsagn som lærerne brukte for å vurdere hver av elevene: 1

hører godt etter når læreren snakker og gir beskjeder

følger lærerens beskjed

viser god arbeidsinnsats

4 sitter ved plassen sin og jobber når det er forventet 5

ber om hjelp på en hensiktsmessig måte

6 oppfører seg som forventet i klasse- og undervisningsrommet 7

følger regler selv om jevnaldrende oppmuntrer til å bryte dem

8 oppfører seg som forventet utenfor klasse- og undervisningsrommet 9 håndterer og regulerer sine følelser på en hensiktsmessig måte 10 kommuniserer greit med jevnaldrende uten å provosere eller være

negativt innstilt 11 går godt overens med jevnaldrende 12 løser konﬂikter med jevnaldrende uten hjelp fra voksne

Lærerne rangerte elevene på en trepunkts skala fra ferdigheten som eleven «mestrer» og «trenger å forbedre», til den eleven «trenger å lære». Dersom læreren vurderer at en elev trenger å lære mange av ferdighetene, kan det være et signal om behov for hjelp. Fordelen med disse utsagnene er at de er positivt formulert. De omfatter mål som det er ønskelig at eleven skal oppnå. I undersøkelsen til Arnesen mﬂ. (2018) vurderte lærerne hver elev to ganger med åtte ukers mellomrom. Vurderingene var nokså like på begge tidspunktene, og det var liten forskjell mellom ulike lærere og skoler i vurderingen av elevene. Dette tyder på at skjemaet fungerer godt for å vurdere elevenes sosiale kompetanse.

125

sosial kompetanse Hva er sosial kompetanse?

Hvordan foregår utviklingen av sosial kompetanse?

Hva er betydningen av sosial kompetanse?

Samarbeid

Sinnsforståelse

Selvhevdelse

Turtaking

Selvkontroll

Delt oppmerksomhet

Empati

Tilegnelse og utøvelse av sosiale ferdigheter

Manglende kompetanse gir sosiale vansker på grunn av aggresjon eller ﬁendtlighet, vansker med å oppfatte sosiale situasjoner på riktig måte og vansker med å regulere egen atferd

Ansvarlighet Sosial kompetanse bygger på temperament, tilknytning og foreldrestil Utøvende funksjoner (impulskontroll, hukommelse og ﬂeksibilitet) er viktige for sosial kompetanse

God sosial kompetanse gir gode relasjoner God sosial kompetanse gir gode skoleprestasjoner God sosial kompetanse gir deltakelse i samfunn og arbeidsliv

Sammendrag → Sosial kompetanse er kapasitet til å samordne tenking, følelser og atferd for å lykkes med sosiale oppgaver og utvikle seg positivt.

→ Selvkontroll betyr å kontrollere egne impulser i sosiale sammenhenger, mens selvregulering går ut på å dempe egne impulser ved å håndtere belastning.

→ Sosial kompetanse består i samarbeid, selvhevdelse, selvkontroll og empati.

→ Sosial kompetanse bygger på sosiale ferdigheter.

→ Sosial kompetanse forutsetter balanse mellom egne behov for selvhevdelse og oppmerksomhet og at man samtidig tar hensyn til andres behov og tilpasser seg den sosiale sammenhengen man inngår i.

→ Sosiale ferdigheter er atferd som oppstår i sosiale situasjoner, og som er viktige for vennskap, andres vurderinger, skoleprestasjoner, selvverd og positiv tilpasning.

→ Selvkontroll og selvregulering er viktige for sosial kompetanse.

126

→ Temperament, tilknytning og foreldrestil er viktige for utvikling av sosial kompetanse.

→ For å utvikle sosial kompetanse er det viktig å utvikle evne til sinnsforståelse, turtaking og delt oppmerksomhet med andre mennesker.

→ Sosial kompetanse kan tilegnes ved modellæring (vise eksempel på sosial kompetanse) og øving på å praktisere sosiale ferdigheter.

→ Sinnsforståelse dreier seg om å forstå hva andre opplever, og å tillegge dem mentale tilstander som forklarer deres atferd.

→ Det er mulig å utøve sosial kompetanse ved å tilrettelegge sosiale situasjoner, lage regler om innholdet i situasjonene og gi positiv oppmerksomhet til barn som følger disse reglene.

→ Turtaking er evnen til å vente på tur og vite når man skal bidra i en samtale. → Delt oppmerksomhet er å dele en opplevelse med en annen person. → Utøvende funksjoner, altså kapasitet for bruk av impulskontroll, hukommelse og ﬂeksibilitet, er viktige for sosial kompetanse. → Impulskontroll er å hemme egne impulsive reaksjoner, for eksempel egen aggresjon. → Bruk av hukommelse som sosial kompetanse betyr å bruke informasjon som er lagret i hukommelsen, for å løse en utfordring i en ny sosial situasjon. → Fleksibilitet i sosiale situasjoner betyr å tilpasse egen atferd til de sosiale hendelsene som oppstår.

→ Sosiale ferdigheter er viktige for å bli akseptert av venner, oppnå gode skoleprestasjoner, få en positiv følelse av selvverd og oppnå en positiv tilpasning til skole, arbeid og lokalsamfunn. → Ukontrollert aggresjon hindrer utviklingen av sosial kompetanse fordi det reduserer muligheten for gode relasjoner og vennskap. → Sosial kompetanse fører til bedre skoleprestasjoner fordi det gir en mer positiv selvoppfatning og større mulighet for å mestre stress. → For at barnet skal utvikle vennskapelige relasjoner, er det viktig at det gir positiv oppmerksomhet til dem det leker med, kommuniserer tydelig, forstår sin rolle i en gruppe, utforsker konﬂikter og kontrollerer eget sinne.

127

128

Oppgaver forstå og forklar 1

Hva ligger i begrepet sosial kompetanse?

Hva er forbindelsen mellom sosial kompetanse og sosiale ferdigheter?

Forklar forholdet mellom grunnleggende og komplekse sosiale ferdigheter.

utforsk 12 Arbeid i par eller små grupper. Hver av

dere kan beskrive en sosial situasjon der dere hevdet egne meninger, men samtidig forsøkte å ta hensyn til andres behov. Beskriv hva som skjedde i situasjonen, og hvordan det sosiale samspillet foregikk med utgangspunkt i begrepene «selvregulering», «selvkontroll» og «turtaking».

4 Hva er viktig for utvikling av sosial kom-

petanse? 5

Hvilken betydning har sosial kompetanse?

13 Søk opp nettsiden til UDIR som heter

«Barns trivsel – voksnes ansvar» og ﬁnn tiltak som kan hjelpe barn med å utvikle sosial kompetanse. 14 Et barn har vansker med å kontrollere

drøft og vurder 6 Drøft hvordan forholdet mellom egne

og andres behov har betydning for sosial kompetanse. 7

Hvordan kan barn og unge hjelpes til å utvikle sosial kompetanse?

8 Hvordan har utøvende funksjoner (im-

pulskontroll, hukommelse og ﬂeksibilitet) betydning for sosial kompetanse? 9 Hva er forholdet mellom selvkontroll og

selvregulering, og hvorfor er disse egenskapene viktige for utvikling av sosial kompetanse?

eget sinne i sosiale situasjoner. Hvordan kan kunnskap om læring av sosial kompetanse brukes til å hjelpe barnet? 15 Arbeid i par. Den ene forteller om seg

selv, om bosted, interesser, favorittmat, favorittﬁlm osv. i tre minutter. Den andre lytter uten å vise det minste interesse, det vil si ikke nikke på hodet, ikke ha blikkontakt, men være helt likegyldig. Etterpå bytter dere roller, men da skal lytteren vise interesse, nikke til og bifalle det som blir sagt. Diskuter etterpå hvilke ulike følelser dere sitter igjen med fra de to ulike situasjonene.

10 Hvorfor er sinnsforståelse, turtaking og

delt oppmerksomhet viktige elementer av sosial kompetanse? 11 Hvilken betydning har sosial kompetan-

se for relasjoner, skoleprestasjoner og arbeidsliv?

129