barns utv ikl ing i førskolealderen 101
Denne reduserte hastigheten i celleoverføringen i synapsene kan medføre at barnet får et senket stemningsleie og opplever tristhet og nedstemthet. Hjernen. Hjernen er intimt forbundet med resten av kroppen via lillehjernen og ryggmargen. Skal barnet kunne bevege armer og bein eller gi uttrykk for noe verbalt, må relevante signaler utgå fra hjernen og videreføres langs ryggmargen til muskelcellene i armer, bein eller artikulasjonsorganene som da «beordres» om å aktivisere seg. Hele dette systemet – det vil si samvirket mellom hjernen, lillehjernen og ryggmargen – kalles sentralnervesystemet. Myelinisering. En sentral faktor i hjernens utvikling er myelinisering som vil si at det dannes et beskyttende protein- og fettlag rundt nervecellene. Denne myeliniseringen øker overføringshastigheten mellom cellene betraktelig. Myeliniseringsprosessen starter allerede i fosterperioden og fortsetter helt til hjernen er ferdig utviklet i tenårene (sst.). Det er individuelle variasjoner barn imellom med hensyn til hvor raskt utviklingen av myelinisering foregår. Dermed kan en bare tenke seg det uheldige ved at «overivrige» foreldre forventer at treåringen skal bli renslig når det nesten er umulig for denne treåringen å klare dette da myeliniseringsprosessen ikke er kommet langt nok slik at barnet har den kontrollen på blære- og tarmmuskler som er nødvendig for å hindre uønsket avføring. Vi ser av denne lille introduksjonen at hjernen er meget sentral i barnets utvikling. Forstyrrelser eller skader i hjernen eller sentralnervesystemet kan resultere i vansker for det oppvoksende barnet på en rekke områder, jamfør temaene i de resterende kapitlene. Heldigvis er hjernen ganske plastisk eller formbar i ung alder, noe som innebærer at barns hjerner er mer fleksible enn voksnes ved at skade i ett område av hjernen lettere erstattes av nærliggende områder sammenliknet med tilsvarende skade hos voksne.
Fra reflekser til handlinger Når barnet fødes, har det et begrenset repertoar av bevegelser. Noe av det første jordmora og fødselslegen undersøker ved barnet etter fødselen, er om det puster og kan gråte. Noe senere undersøker en om barnet kan amme, og om det kan gripe etter noe. Disse tidlige handlingene er i hovedsak utløst av medfødte reflekser som er uavhengig av barnets viljekontroll (Brodal 2013). Utviklings refleksene eksisterer bare i spedbarnsalderen og bidrar til utvikling av motoriske bevegelser samtidig som de gir barnet anledning til miljøerfaringer (Tetzchner 2012). Noen reflekser er av betydning for barnets overlevelse, som for eksem-
104276 GRMAT Spesialpedagogisk hjelp i barnehagen 140101.indd 101
30.04.14 16:05