24
S k r i v ing på no r s k so m and r es p r å k
De viser også at elevene kan ha et vidt inntaksfelt for sitt språklige repertoar og utnytte flere språk i sin skriftspråklige praksis. For å karakterisere denne praksisen bruker de begrepet translanguaging. Et annet eksempel på et prosjekt med fokus på språklig mangfold og til egnelse av skriveferdigheter er det danske prosjektet Tegn på sprog, der Helle Pia Laursen (2013) og andre forskere fulgte fem flerspråklige skoleklasser fra 0. til og med 5. årstrinn. De gjorde videoopptak av klasseromspraksis konsentrert om lesing og skriving, ikke bare som individuelle, kognitive ferdigheter, men som betydningsdannelse gjennom ulike typer interaksjon i klasserommet. Allerede fra 0. klasse av utforsket barna flere av skriftspråkene i klassen gjennom sammenligninger av skrift, kreativ bruk av flere skriftspråk og tverrspråklige refleksjoner. Flere forskere innenfor sosiokulturelle retninger er særlig orientert mot multimodale tekster og mangfoldet av meningsskapende kilder her: Fokus på skrift i verbal tekst kompletteres med analyser av andre tegn, bilder og diagrammer, og på hvordan elever også kan utnytte disse ressursene i læringsarbeid og egen skriving. Mens man tidligere bygde skriftkyndighet på en énspråklig og utelukkende verbal forståelse, kan vi i dag inkludere det flerspråklige og det multimodale på ulike vis. Åsa Wedins studie i denne boka, kapittel 5, har en sosiokulturell tilnærming. Hun studerer skrivingens betydning og former hos noen unge asylsøkere i Sverige. Disse guttene utnytter digitale medier i egen skriving utenom skolen. Wedin gransker hvilke språk de bruker, og hva de uttrykker med hvilke formål, hun drøfter også hvordan skolen kan gjøre mer for denne gruppa av elever. Når lærere er bevisste elevenes flerspråklige kompetanse, samt tilbud på modaliteter og sjangre med tilhørende språk, kan de også sikrere fortolke elevproduktene og verdsette læringsutbyttet. Da kan de vel også lettere åpne det tradisjonelt lukkede literacy-rommet (et uttrykk fra Laursen 2013) for en verden i og utenfor skolen med et variert og annerledes språklig og tekstlig tilfang. De kan gi plass til innslag av andre språk, og også til andre medier og andre sjangre enn dem de selv er tryggest på, men som elever kan være godt kjent med. Ikke minst kan det her ligge ekstra sjanser til å skape skriveglede hos elevene, slik vi får tydelig inntrykk av gjennom klasseromsbesøkene referert i boka Tegn på sprog (2013). Kanskje kan den følgende teksten av norske Alexander, en flerspråklig niendeklassing med bakgrunn fra Filippinene, illustrere noe av det samme. Oppgaven var å skrive en underholdende tekst til bildeserien,4 uten at klassen noen gang hadde jobbet med noe tilsvarende. Teksten ble forfattet i klasserommet. 4 Det er Kirsti Mac Donald som først brukte denne bildeserien i et prosjekt med internasjonale og norske studenter (Mac Donald 2003). Alexander gikk i den tidligere nevnte klassen som skrev fortellinger fra andre verdenskrig. Etter kun å ha observert i klassen ga jeg selv elevene denne enklere oppgaven, en bildefortelling.