Identitet Identitetsutviklingen henger tett sammen med sosialiseringsprosessen, og i takt med at samfunnet har blitt mer mangfoldig og komplisert, blir det også mange flere faktorer som kan påvirke identiteten til den enkelte. Erikson (1968) deler identiteten i en personlig og sosial identitet (side 131). Personlig identitet handler om hvordan psykologiske faktorer som personlighetstrekk bidrar til hvordan du er, og hvordan du oppfatter deg selv som person. Den personlige identiteten innebærer også alt det som skiller deg fra andre mennesker, som for eksempel utseende, kropp, holdninger, kunnskaper, stil og smak. Samtidig inngår vi i et større fellesskap som igjen består av mange ulike grupper, og slik har vi også en sosial identitet. Det handler om hvordan de ulike gruppene du er en del av, de du føler tilhørighet til, kan påvirke den oppfatningen du har av deg selv. For eksempel kan identiteten vår være sterkt preget av om vi er medlem av et politisk parti eller supporter for et bestemt lag, eller av vår tilknytning til en bestemt etnisitet. En person som er medlem av partiet SV, kan være opptatt av å omtale seg selv som «sosialist», og en som har foreldre fra Mexico, vil kanskje kalle seg «meksikansk». Den personlige og den sosiale identiteten er avhengig av hverandre, og for en helhetlig forståelse av identitet er det er naturlig å se dem i sammenheng. Siden vi i dette kapitlet undersøker sammenhenger mellom kjønn og identitet, er det relevant å se nærmere på kjønnsidentitet. Kjønnsidentitet er den personlige oppfatningen av hvilket eller hvilke kjønn man er. Det vil si følelsen man har av for eksempel å være mann, kvinne, både mann og kvinne, ingen av disse eller noe annet (Jessen, 2022). For de fleste mennesker samsvarer kjønnsidentiteten med det biologiske kjønnet, men ikke for alle. Opplevelsen er subjektiv og ikke nødvendigvis i samsvar med kroppens ytre anatomi eller med andres oppfatning av hvilket eller hvilke kjønn en er. Kjønnsidentiteten er som regel viktig for hvordan vi oppfatter oss selv, og hvordan vi oppfatter hva som er forventet av oss. For eksempel er hva som er typiske kvinne- og mannsegenskaper dypt forankret i måten mange samfunn er organisert på, og gjennom tidene har det ofte vært klare forventninger til hvordan vi sosialiseres inn i kvinnelige og mannlige kjønnsroller (se side 132). Kjønnsidentitet er på den måten tett knyttet til både den personlige og den sosiale identiteten, fordi den både sier noe om hvordan du oppfatter deg selv og ditt eget kjønn, og kan gi deg en gruppetilhørighet som for eksempel «mann», «kvinne» eller «transperson». Når det er sagt, er ikke kjønnsidentitet like viktig for alle, og det er jo nettopp et poeng for mange feminister at man ønsker seg et samfunn der kjønnsrollene er så vide at det ikke spiller noen rolle om man er mann eller kvinne. Dette kan også gjerne ses i sammenheng med teorier om sosiale strukturer og individuelle aktører (side 137). Mange strukturer i samfunnet bygger på at parforhold består av en mann og en kvinne. Dette omtaler vi gjerne som heteronormativitet. Begrepet blir ofte brukt som en kritikk av at samfunnet tar for gitt at heterofile par er normen, og at alt annet kan oppfattes som avvik fra normalen. Et eksempel kan være at reklamer som spiller på romantikk, for eksempel for en helgetur til Paris eller for et spaopphold på et kostbart hotell, ofte vil handle om en mann og en kvinne.
134
Samspill
