Interiørdesign av Marit Andreassen (utdrag)

Interiørdesign

Marit Andre­as­sen

Interiørdesign Rom­mets påvirk­nings­kraft

© CAP­PE­LEN DAMM AS, Oslo, 2026 ISBN 978-82-02-83399-2 1. utgave, 1. opplag 2026 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser.

Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk.

Enhver bruk av hele eller deler av utgivelsen som input eller som treningskorpus i generative modeller som kan skape tekst, bilder, film, lyd eller annet innhold og uttrykk, er ikke tillatt uten særskilt avtale med rettighetshaverne.

Bruk av utgivelsens materiale i strid med lov eller avtale kan føre til inndragning, erstatningsansvar og straff i form av bøter eller fengsel.

Omslags­de­sign: Cap­pe­len Damm AS Design og sats: Bøk Oslo AS Illustrasjoner: Kim Henning Andreassen (s. 42, 46 og 311), Marit Andreassen (s. 8, 18, 27, 38, 67, 71, 75, 78, 80, 82, 84, 90, 93, 112, 143, 184, 189, 195, 198, 225, 234, 236, 241, 249, 272, 277, 281, 283, 286, 289, 292, 295 og 301), Elise Frantzen Hagen (s. 243), opico / iStock / Getty Images Plus (s. 122), Julie Fredrikke Henjum Stokstad (s. 208–209, 214 og 256–257) Foto: Marit Andreassen (s. 104, 147, 173 og 178), Ole Kristian Andreassen, Oslo Parkettsliperi (s. 150), Boffi (s. 233), Petter Skafle Henriksen (s. 81), The Granger Collection, New York (s. 22), Arne Aas (s. 229) Repro: Narayana Press Trykk og inn­bin­ding: Livonia Print Sia, 2026, Latvia Papiret i Cappelen Damms bøker er hentet fra bærekraftig skogsvirke. Ingen av forlagets produkter bidrar til avskoging eller forringelse av skog. Cappelen Damm arbeider for å redusere miljøbelastningen fra våre bøker så mye som mulig.

Les mer om Cap­pe­len Damms mil­jø­ar­beid ved å scanne QR-koden:

www.cda.no akademisk@cappelendamm.no

Forord Jeg er vokst opp i en lei­lig­het i en fire­manns­bo­lig, som yngst i en søs­ken­flokk på fire. Der var det alltid plass til både fami­lie og venner. Vi satt tett i tett rundt kjøk­ken­bor­det og pratet og lo og tenkte ikke på at det var trangt. Det var veldig kose­lig, med latter og lukt av kaffe og nybakte kaker. Når bes­te­mor kom på besøk, sov hun på sofaen i stuen. Det gikk helt fint.

Jeg tror det egent­lig var pappa som var mest opp­tatt av inte­riøret, han malte og snek­ret de smar­teste løs­nin­ger med bok­skap som liksom var halv­ veis inne i veggen, og med sky­ve­dø­rer i rutete glass. Han åpnet opp vegger mellom to rom og laget bue­løs­nin­ger, han deko­rerte bok­hyl­lene med selv­lagde tre­skjæ­rings­lister og la mosaikk­fli­ser på veg­gene på badet. Uan­ sett hvil­ket rom han var i, hadde han med seg en bærbar Tand­berg-radio.

Mamma var mer opp­tatt av at huset alltid skulle være skin­nende rent og av å safte og sylte til vin­te­ren. Men en dag kom hun hjem og for­talte om de vak­reste møbler som ven­nin­nen hadde kjøpt på auk­sjon. Gamle møbler og gjen­stan­der fikk dermed stor verdi hos oss, og jeg var ikke så gammel da jeg fikk overta bes­te­mors gamle kopper og far­mors hvite, hek­lede sen­ge­teppe.

Vi ungene i Sekser’n, som vi kalte huset, laget våre egne liksom­hjem i kroker og kriker på loft og i kjel­ler, i snø­hu­ler om vin­te­ren og teppe­telt om som­me­ren. Det er jo rart at det i det hele tatt gikk bra, med tente stea­rin­ lys for å gjøre det kose­lig i vår hem­me­lige hule, helt innerst i en krok på loftet. Dette ble på en måte min vei inn i inte­riør­verden. Det å skape noe som passer til rommet og dem som bor der, noe gam­melt og noe nytt, gode lukter, musikk fra radioen og en atmo­sfære med plass til alle, altså: rom med evige minner.

6

forord

Det er jo ganske rart å tenke på at fra tide­nes morgen har men­nes­ker søkt ly i huler, trygge til­flukts­ste­der som beskyt­tet dem mot vær og vind.

Disse hulene ble mer enn bare skjul, de ble hjem. Men­nes­kene orga­ni­serte dem etter sine behov, plas­serte mat, bren­sel og red­ska­per og laget seg et funk­sjo­nelt rom for sine gjø­re­mål. Bålet var hjer­tet i fel­les­ska­pet, et sted for varme, for­tel­lin­ger og samvær. Noen huler ble også deko­rert med tegn og bilder som ble risset eller malt på veg­gene (Klin­gen­berg, 2015). Dette var kan­skje en tidlig form for inte­riør­de­sign? En visu­ell for­tel­ling om livene som ble levd der.

Selve ordet inte­riør beskri­ver de fysiske omgi­vel­sene inne i en byg­ning, avgren­set av gulv, tak og vegger, med både faste og løse ele­men­ter. Møbler, utstyr, tek­sti­ler og dekor skaper ikke bare et rom, men også en atmo­sfære.

Sam­spil­let mellom disse ele­men­tene for­tel­ler en his­to­rie om rommet og livene som har utspilt seg der, en his­to­rie du både ser og føler. For å forstå et inte­riør fullt ut må du ikke bare se det mate­ri­elle, men også opp­leve stem­ nin­gen, ener­gien og spo­rene etter men­nes­kers til­ste­de­væ­relse.

Akku­rat som en by kan for­telle en his­to­rie gjen­nom den arki­tek­to­niske sam­men­set­nin­gen, kan et rom for­telle en his­to­rie gjen­nom for­hol­det mellom gjen­stan­dene og rommet. En enkel gjen­stand, tatt ut av sin kon­tekst, eller et tomt rom uten møbler og detal­jer, kan ikke for­midle hele for­tel­lin­ gen. Et rom er mer enn sine fysiske dimen­sjo­ner, det bærer med seg minner, stem­nin­ger og betyd­nin­ger. I 1980 intro­du­serte arki­tek­ten Chris­tian Nor­ berg-Schulz begre­pet «ste­dets ånd» for å beskrive den imma­te­ri­elle opp­le­ vel­sen av et sted. For å gi navn til de usyn­lige, men merk­bare ver­di­ene som knyt­ter seg til atmo­sfæ­ren og men­nes­kets sam­spill med rommet, vide­re­ fø­rer Ellen Klin­gen­berg dette begre­pet i boken Inte­riør­ar­ki­tek­tur (2015). Den svenske arki­tek­ten Hans Lind­quist mente at alle opp­le­vel­ser har to sider, en materiell og en imma­te­ri­ell. Sam­spil­let mellom disse skaper hel­he­ten. Når mate­ria­li­te­ten i inte­riøret endres, påvir­kes ikke bare det fysiske rommet, men også de san­se­lige opp­le­vel­sene, stem­nin­gene og min­nene som knyt­ter men­nes­ker til stedet (Klin­gen­berg, 2015). Inte­riør hand­ler derfor ikke bare om det du ser, men også om det du føler. Det er en vev av fysiske ele­men­ter og usyn­lige inn­trykk, en sym­foni av mate­ria­ler, lys, farger og his­to­rier. Et rom er ikke bare en ramme for liv, men en levende for­tel­ling.

I arbei­det med denne boken har jeg lest mange bøker og artik­ler, forsk­ ning og inn­sikts­stu­dier, og i til­legg har jeg inter­vjuet en rekke fag­per­so­ner.

Tusen takk til alle som har bidratt: Boris Miller er inte­riør­ar­ki­tekt, lektor og team­le­der på inte­riør­stu­di­ene på Fag­sko­len Kris­tia­nia. Caro­line Stigsdotter,

forord

inte­riør- og retaildesigner og hoved­læ­rer på inte­riør­stu­di­ene ved Fag­sko­len Kris­tia­nia, Peter Fri­berg, inte­riør­de­sig­ner, møbel­snek­ker og lærer i flere fag på inte­riør­stu­di­ene ved Fag­sko­len Kris­tia­nia, Ørjan Skyrud, inte­riør­ar­ki­tekt og insti­tutt­le­der ved Westerdals insti­tutt for krea­ti­vi­tet, for­tel­ling og design, Høy­sko­len Kris­tia­nia, Jeremy Williams, MNIL, dosent i inte­riør­ar­ki­tek­tur ved Westerdals insti­tutt for krea­ti­vi­tet, for­tel­ling og design, Høy­sko­len Kris­ tia­nia og pre­si­dent NIL – Norske inte­riør­ar­ki­tek­ters og møbel­de­sig­ne­res lands­for­en­ing, Jan­ni­cke Johansen, før­s­te­ama­nu­en­sis i spa­tial design ved Westerdals insti­tutt for krea­ti­vi­tet, for­tel­ling og design, Høy­sko­len Kris­tia­ nia og leder av fors­ker­grup­pen Phygital lab, som fors­ker på digifysiske rom og opp­le­vel­ser, Vibe­cke Cas­pari Nord, inte­riør­ar­ki­tekt og retaildesigner hos Mes­ter­grup­pen, Birgit Tor­kildsby, inte­riør­de­sig­ner og Jotuns farge­sjef for Europa og Sen­tral-Asia, Chris­tine Hærra, inte­riør- og retaildesigner og sty­ list i Drøm­me­fa­brik­ken, Erik Bohman, leder for Oslofinér, The­rese ­Sandem, daglig leder og fag­læ­rer ved Nor­we­gian Colour Senter AS, Ronny Enger, eks­ po­ne­rings­desig­ner og lys­de­sig­ner hos iGuzzini, som leve­rer fan­ta­si­fulle, vakre og men­nes­ke­ori­en­terte belys­nings­løs­nin­ger, Ole Kris­tian Andre­as­sen, eier og daglig leder for Oslo Par­kett­sli­peri, Cathrine Sveholm, interiørarkitekt, Ceci­lie Grue, inte­riør­ar­ki­tekt og advo­kat, Ann-Kris­tin ­Haugen Axel­son, inte­riør- og retaildesigner. Takk til kon­su­lent Gisela The­rese Hjelm. Takk til mine to sønner Kim Hen­ning og Ole Kris­tian Andre­as­sen, som har bidratt med illust­ra­sjo­ner til boken. Takk til min sam­boer Geir, for alle fer­dige mid­ da­ger og masse tål­mo­dig­het. Takk til famille og venner! Tusen takk for at dere fort­satt er der! Takk også til Cap­pe­len Damm Aka­de­misk ved Eli­sa­beth Holm­berg, Arve Vidar Lauv­nes, Anders Tan­ge­rud og Bente Aas Sjur­sen for god vei­led­ning!

Oslo, 2026 Marit Andre­as­sen

7

Innhold Forord.................................................................................................

5

Innledning.......................................................................................... 15 DEL 1 FRA MENNESKE TIL MENNESKE......................................... 19 Kapittel 1 Historien og nye samfunnstendenser............................................... 20 Historien.............................................................................................. 21 Samfunnstrender................................................................................. 32 Kapittel 2 Hvem er brukerne av rommet?..........................................................

Sosialøkonomisk status........................................................................

Generasjoner bindes sammen av felles historier.....................................

Livsfasene............................................................................................

Lykkefølelse..........................................................................................

Interiøret tilpasses livsfasene................................................................

Sansene, persepsjon og de ulike menneskene.........................................

Interiører for alle...................................................................................

Personer med nevrodivergens...............................................................

Kartlegging av beboerne.......................................................................

34 37 39 41 45 48 48 53 57 58

10

innhold

Kapittel 3 Rommets påvirkningskraft...............................................................

Den fjerde velferdspilaren.....................................................................

Rommet som en scene..........................................................................

Gestaltprinsippene og designprinsippene..............................................

Prinsippene..........................................................................................

Balanse............................................................................................

Kontrast..........................................................................................

Skala og proporsjon.........................................................................

Repetisjon og rytme.........................................................................

Enhet og harmoni............................................................................

Det gylne snitt......................................................................................

Fokuspunkt..........................................................................................

Linjer i rommet.....................................................................................

Visuell vekt...........................................................................................

Overflater og strukturer........................................................................

Komposisjon........................................................................................

Wabi-sabi og fukinsei...........................................................................

61 69 74 75 77 77 79 79 80 81 82 84 85 86 86 87 88

DEL 2 FRA TANKE TIL KONSEPT..................................................... 91 Kapittel 4 Konseptutvikling............................................................................... 92 Konseptutvikling i smått og stort.......................................................... 93 Finn behovet......................................................................................... 94 Kapittel 5 De gode ideene.................................................................................... 97 Hva er kreativitet?................................................................................. 98 For å få en god idé.................................................................................. 100 Strukturerte kreative teknikker............................................................. 100 Notatbok......................................................................................... 100 Brainstorming................................................................................. 101 Skattejakt........................................................................................ 101 Rammemetoden.............................................................................. 101 Rollebytte........................................................................................ 101 Naturen som inspirasjonskilde......................................................... 101 Viktige hensyn i kreativt arbeid............................................................. 102

innhold

Kapittel 6 Om moodboard.................................................................................. 103 Hvordan bruke moodboards i interiørdesign?........................................ 105 Eksempler............................................................................................ 106 Komposisjon av moodboardet............................................................... 109 DEL 3 FRA PIGMENT TIL PRODUKT............................................... 113 Kapittel 7 Om farger i interiør............................................................................ 114 Hjernen og fargene................................................................................ 115 Isaac Newton........................................................................................ 116 Johann Wolfgang von Goethe................................................................ 116 Johannes Itten....................................................................................... 117 Persepsjonelle faktorer.......................................................................... 118 Tove Steinbo......................................................................................... 119 Ittens fargesirkel................................................................................... 121 Egenkontrasten og komplementærfargen.............................................. 122 Ittens harmoniske fargekoder................................................................ 123 Grunnregelen 60-30-10+S.................................................................... 127 Rommets flater..................................................................................... 128 Fargestrategi......................................................................................... 128 Maling................................................................................................. 129 Hva med hvitt....................................................................................... 132 Snakke om farger.................................................................................. 133 Kapittel 8 Bærekraft........................................................................................... 135 Et etablert fenomen............................................................................... 136 Hva innebærer bærekraftig interiørdesign?............................................ 137 FNs bærekraftsmål................................................................................ 138 Sirkeløkonomi...................................................................................... 139 Kapittel 9 Materialer.......................................................................................... 145 Tre og trevarer...................................................................................... 146 Forskjellige tresorter............................................................................. 150 Tekstiler............................................................................................... 153 Martindale...................................................................................... 154

11

12

innhold

Metalliske materialer............................................................................ 160 Maling................................................................................................. 161 Stukkatur............................................................................................. 163 Overflater............................................................................................. 163 Forskjellig typer glass............................................................................ 167

Kapittel 10 Hva gjør vi med gulv og vegger?........................................................ 171 Materialer til gulv................................................................................. 172 Tre er et populært gulvmateriale............................................................ 174 Fliser, naturstein, terrazzo og betong..................................................... 178 Tepper.................................................................................................. 180 Materialer på vegg................................................................................ 181 Lister til gulv, tak og vinduer................................................................. 184 Kapittel 11 Om gardiner og sånt........................................................................... 187 Gardiner............................................................................................... 188 Hvor mye gardinstoff....................................................................... 191 Gardinoppheng................................................................................ 192 Forskjellige gardinløsninger............................................................. 192 Puter.................................................................................................... 194 Duker................................................................................................... 196 Pledd.................................................................................................... 196 DEL 4 FRA MAKRO TIL MIKRO....................................................... 199 Kapittel 12 Plantegning........................................................................................ 200 Interiørdesign, en utvidelse av arkitekturen........................................... 201 Fundamentale prinsipper...................................................................... 202 Opplevelsen av rommet......................................................................... 203 Rommene relaterer seg til hverandre..................................................... 204 Bevegelsesmønstre............................................................................... 205 Oppbevaring......................................................................................... 206 Før du starter med plantegningen.......................................................... 207 Tegningsunderlag................................................................................. 211 Mål og målestokk................................................................................. 213

innhold

Oppriss................................................................................................ 213 Universell utforming............................................................................. 214

Kapittel 13 Hjemmets forskjellige rom................................................................ 218 Hva er et hjem?..................................................................................... 219 Studentenes innsiktsundersøkelse........................................................ 221 Mellom ute og inne............................................................................... 223 Stue...................................................................................................... 224 Standarddimensjoner........................................................................... 227 Soverom............................................................................................... 228 Barnerom............................................................................................. 229 Kapittel 14 Kjøkken og våtrom............................................................................. 231 Kjøkken................................................................................................ 232 Arbeidstrekanten.................................................................................. 234 Fem forskjellige romløsninger............................................................... 235 Kjøkkenutstyret.................................................................................... 237 Standarddimensjoner........................................................................... 239 Spiskammers........................................................................................ 239 Planlegging og utførelse av våtrom........................................................ 240 Krav til sanitæranlegg og utstyr............................................................. 241 Ventilasjon og elektriske installasjoner.................................................. 242 Brukerorientert planlegging.................................................................. 242 Standarddimensjoner........................................................................... 244 Krav til faglig samarbeid....................................................................... 245 Kapittel 15 Belysning............................................................................................ 247 Effekten av lys....................................................................................... 251 Tekniske lysbegreper............................................................................. 252 Tryll med lyset...................................................................................... 254 Plassering av lampepunkter.................................................................. 255 Hvordan velge lamper som passer sammen?.......................................... 261 Lysplan til forskjellige rom.................................................................... 261 Hva sier lysdesigneren?......................................................................... 263 Krav til plassering av stikkontakter i boliger .......................................... 266 Krav til plassering av brytere i boliger ................................................... 268

13

14

innhold

Kapittel 16 Fra interiørstyling til kuratering....................................................... 270 Hva er interiørstyling?.......................................................................... 271 Tryll med rommene når du kuraterer..................................................... 273 Virkemidler i styling............................................................................. 274 Innsiktsundersøkelsen om styling......................................................... 277 Veien til et vakkert stilleben.................................................................. 278 Hvordan style vinduene?....................................................................... 280 Planter.................................................................................................. 281 Bokhyllen............................................................................................. 282 Hva gjør vi med bilder og speil på veggen?............................................. 284 Den irriterende TV-en........................................................................... 287 Blomster og vaser ................................................................................. 288 Styling av bord...................................................................................... 290 Spisebordet og borddekkingen som en kunstform.................................. 291 Puter som dekorelementer.................................................................... 293 Styling av sengen.................................................................................. 294 Kapittel 17 Fremtidens bolig................................................................................ 297 Nye tendenser....................................................................................... 300 Fremtidens kjøkken.............................................................................. 303 Kapittel 18 Effektiv arbeidsprosess..................................................................... 306 Hva gjør proffene.................................................................................. 307 Hva skal du spørre om?......................................................................... 311 Et interiørdesignprosjekt kort oppsummert........................................... 313 Litteratur............................................................................................ 315

Innledning Inte­riør­de­sign er en kom­pleks og dyna­misk pro­fe­sjon som krever bred kom­ pe­tanse og evnen til å balan­sere este­tikk med funk­sjo­na­li­tet. Fra kon­sept­ ut­vik­ling til pro­sjekt­le­delse har inte­riør­de­sig­nere en rekke arbeids­opp­ga­ver som krever både krea­ti­vi­tet og tek­nisk fer­dig­het. Deres arbeid har en bety­ de­lig inn­virk­ning på hvor­dan vi opp­le­ver og bruker de rom­mene vi befin­ ner oss i, og de er vik­tige med hensyn til å skape mil­jøer som er både vakre og funk­sjo­nelle. Gjen­nom sin kunn­skap om men­nes­kers behov, atferd og pre­fe­ran­ser kan inte­riør­de­sig­nere skape rom som ikke bare er este­tisk til­ ta­lende, men også funk­sjo­nelle og til­pas­set dem som skal bruke dem. Dette gjør dem til vik­tige bidrags­ytere til å for­bedre livs­kva­li­te­ten og triv­se­len i ulike mil­jøer.

En viktig del av inte­riør­de­sig­ne­rens arbeid er å forstå kli­en­tens behov og ønsker. Dette inne­bæ­rer å gjøre seg kjent med kli­en­tens livs­stil, vaner og pre­fe­ran­ser og der­et­ter over­sette det til et design som opp­fyl­ler ved­ kom­men­des spe­si­fikke krav. Inte­riør­de­sig­nere har ofte en for­stå­else for kul­tu­relle pre­fe­ran­ser og tra­di­sjo­ner som kan påvirke hvor­dan men­nes­ker opp­fat­ter og bruker rom. Dette gjør dem i stand til å skape design som resonerer med ulike kul­tu­relle grup­per, og som respek­te­rer kul­tu­rell iden­ti­tet.

Desig­nerne er dyk­tige til å skape rom som frem­mer sosial inter­ak­sjon og sam­ar­beid.

Inte­riør­de­sig­ner­nes arbeid kan ha bety­de­lig inn­virk­ning på sam­fun­net på flere måter, og deres rolle går langt utover å skape vakre rom. Inte­riør­ de­sig­nere kan bidra til å skape mil­jøer som frem­mer fysisk og mental helse.

I hel­se­in­sti­tu­sjo­ner kan de skape rom som redu­se­rer stress og frem­mer

16

innledning

pasi­en­te­nes helse. Ved å designe rom som er til­g jen­ge­lige for alle, inklu­ dert per­so­ner med funk­sjons­ned­set­tel­ser, kan inte­riør­de­sig­nere bidra til et mer inklu­de­rende sam­funn. Desig­nere kan skape rom som frem­mer sosial inter­ak­sjon og fel­les­skap, som offent­lige parker, fel­les­om­rå­der i bolig­kom­ plek­ser og sam­funns­sentre. Disse rom­mene kan bidra til å bygge sterke sam­funns­for­bin­del­ser og fremme sosi­alt samvær. Inte­riør­de­sign har en bety­de­lig inn­virk­ning på men­nes­kers følel­ser og atferd. Farger, lys og romlig orga­ni­se­ring bidrar til å skape mil­jøer som frem­mer posi­tive følel­ser, pro­duk­ti­vi­tet og krea­ti­vi­tet, noe som kan ha en posi­tiv inn­virk­ning på vårt gene­relle vel­være. I utdan­nings­in­sti­tu­sjo­ner kan inte­riør­de­sig­nere skape lærings­mil­jøer som inspi­re­rer og moti­ve­rer stu­den­ter.

Inte­riør­de­sig­nere spil­ler en viktig rolle for å fremme bære­kraf­tige prak­si­ ser ved å velge mil­jø­venn­lige mate­ria­ler og ener­gi­ef­f ek­tive løs­nin­ger. Dette bidrar til å redu­sere karbon­avtryk­ket og fremme en mer bære­kraf­tig livs­ stil. Desig­nere kan videre tyde­lig­g jøre vik­tig­he­ten av bære­kraf­tig design for kunder og sam­fun­net. Inte­riør­de­sign kan spille en rolle for å bevare og fremheve kul­tu­rell arv og iden­ti­tet. Desig­nere kan inte­grere eksis­te­re­nde møbler, lokale mate­ria­ler, tra­di­sjo­nell hånd­verk og kul­tu­relle ele­men­ter i moderne rom, noe som bidrar til å bevare kul­tur­arv og styrke sam­fun­ nets iden­ti­tet. Inte­riør­de­sign kan også bidra til øko­no­misk utvik­ling ved å for­bedre kom­mer­si­elle rom som butik­ker, restau­ran­ter og hotel­ler. Dette kan igjen til­trekke seg kunder og øke inn­tek­tene, noe som igjen kan skape arbeids­plas­ser og støtte lokal øko­nomi.

En inte­riør­de­sig­ner har mange mulig­he­ter hva gjel­der arbeids­ste­der og bran­sjer. Mange inte­riør­de­sig­nere jobber i design­by­råer som spe­sia­li­se­rer seg på inte­riør­de­sign. Disse byrå­ene kan ha et bredt spek­ter av pro­sjek­ter, fra bolig­inn­red­ning til kom­mer­si­elle rom som kon­to­rer, restau­ran­ter og butik­ker. Inte­riør­de­sig­nere kan også være ansatt i arki­tekt­fir­maer, hvor de sam­ar­bei­der med arki­tek­ter for å inte­grere inte­riør­de­sign med byg­nin­ gens over­ord­nede arki­tek­tur. Dette kan inklu­dere alt fra rom­plan­leg­ging til valg av mate­ria­ler og farger. Noen inte­riør­de­sig­nere jobber i møbel- og inte­riør­bu­tik­ker, hvor de hjel­per kunder med å velge møbler og dekor som passer deres hjem eller kontor. De kan også være invol­vert i butik­kens visu­elle merchandising. I eien­doms­ut­vik­ling kan inte­riør­de­sig­nere bidra til å designe inte­riøret i nye boli­ger, lei­lig­he­ter eller kom­mer­si­elle bygg.

De kan også være invol­vert i oppus­sings­pro­sjek­ter for å øke en eien­doms verdi. Hotel­ler og restau­ran­ter krever ofte spe­sia­li­serte inte­riør­de­sig­nere for å skape unike og inn­by­dende mil­jøer som for­bed­rer gjeste­opp­le­vel­

innledning

sen. Desig­nere kan jobbe med alt fra lob­byer og rom til spi­se­ste­der og bar­ områ­der. Museer, gal­le­rier, teatre og andre kul­tur­in­sti­tu­sjo­ner kan ansette inte­riør­de­sig­nere for å designe utstil­lings­rom, foa­jeer og andre offent­lige områ­der. Skoler og uni­ver­si­te­ter kan ha behov for inte­riør­de­sig­nere for å skape funk­sjo­nelle og inspi­re­rende lærings­mil­jøer, når det gjel­der både klas­se­rom, bib­lio­tek og fel­les­om­rå­der. Sykehus, kli­nik­ker og omsorgs­ boliger kan dra nytte av inte­riør­de­sig­nere for å skape mil­jøer som frem­ mer helse og vel­være. Desig­nere kan foku­sere på ergo­nomi, belys­ning og far­ge­valg som påvir­ker pasi­en­te­nes kom­fort og triv­sel. Offent­lige bygg og kon­to­rer kan også ha behov for inte­riør­de­sig­nere for å skape effek­tive og inn­by­dende arbeids­mil­jøer.

Sty­list­arbei­det i inte­riør­bran­sjen er en spe­sia­li­sert rolle som foku­se­ rer på de este­tiske og deko­ra­tive aspek­tene ved inte­riør­de­sign. En interiør­­ stylist jobber ofte med å til­føre et rom det lille ekstra, og deres arbeid kan være en natur­lig utvi­delse av en inte­riør­de­sig­ners opp­ga­ver. Sty­ling av et rom hand­ler om å ha en sterk sans for detal­jer og este­tikk. Sty­lis­ter spil­ler en viktig rolle for å for­be­rede rom for foto­gra­fe­ring, enten det er for maga­si­ ner, kata­lo­ger eller mar­keds­fø­ring. Inte­riør­sty­lis­ter kan også være invol­vert i å skape tema­tiske arran­ge­men­ter for spe­si­elle anled­nin­ger, som høy­tider, fester eller utstil­lin­ger. Sty­ling kan være en kost­nads­ef­fek­tiv måte å opp­ da­tere et rom på uten å gjøre store reno­ve­rin­ger. En inte­riør­de­sig­ner kan også arbeide med sty­ling for å sikre at det ende­lige resul­ta­tet er både funk­ sjo­nelt og estetisk til­freds­stil­lende. Sty­ling­tje­nes­ter kan tilbys som en del av ved­li­ke­hold eller opp­frisk­ning av eksis­te­re­nde inte­riør, noe som kan være attrak­tivt for kunder som ønsker å holde hjem­met sitt moderne og inn­ bydende. Sty­ling kan også være inte­grert i inte­riør­de­sig­ne­rens arbeid for å sikre at et pro­sjekt reflek­te­rer kun­dens unike smak og livs­stil. Ved å inte­ grere sty­list­arbeid i sin prak­sis kan inte­riør­de­sig­ne­ren utvide sine tje­nes­ter og tilby en mer hel­het­lig til­nær­ming til inte­riør­pro­sjek­ter. Dette kan ikke bare for­bedre det visu­elle resul­ta­tet, men også øke kun­de­til­freds­he­ten og skape nye for­ret­nings­mu­lig­he­ter.

Mange inte­riør­de­sig­nere velger å jobbe som fri­lan­sere eller starte sin egen virk­som­het. Dette gir dem fri­he­ten til å velge pro­sjek­ter og kunder, og det gir mulig­het til å spe­sia­li­sere seg i en bestemt nisje.

Samlet sett har inte­riør­de­sig­nere en unik mulig­het til å påvirke sam­fun­ net posi­tivt gjen­nom sitt arbeid. Ved å skape rom som er vakre, funk­sjo­nelle, bære­kraf­tige og inklu­de­rende, kan de bidra til å for­bedre livs­kva­li­te­ten og fremme et mer har­mo­nisk og sammenkoblet sam­funn.

17

1

Fra menneske til menneske

1 Historien og nye samfunnstendenser I dette kapittelet vil du få lære om interiørdesign ut fra et historisk perspektiv. Det vil være en smakebit av faget fra den industrielle revolusjonen og frem til vår tid. Jeg har blant annet brukt boken Stil og interiør, skrevet av Gunnar Hjelde (2004) som inspirasjonskilde.

Hjelde tar for seg urgamle stilformer fra ca. år 500, og han gjør rede for hvordan vi alltid og overalt har hatt et medfødt behov for å dekorere ting, at menneskene alltid har ønsket å forskjønne det de laget med ornamenter, former og farger. Opp gjennom tidene har det vært flere forskjellige stilepoker, men jeg har valgt å starte med bevegelsen The Arts and Crafts Movement.

historien og nye samfunnstendenser

I dette kapittelet vil du lære om • hvor­dan ideo­lo­giske, tek­no­lo­giske, kul­tu­relle og sosi­ale aspek­ter har vært del­ak­tige i å forme for­stå­el­sen av faget inte­riør­de­sign • per­so­ner som har påvir­ket faget gjen­nom for­skjel­lige peri­oder • utdan­nings­in­sti­tu­sjo­ner og for­en­in­ger innen­for faget • hvor­dan nye ten­den­ser i sam­fun­net påvir­ker rom­mene vi er i

Historien The Arts and Crafts Move­ment fikk stor opp­slut­ning blant kunst­nere og hånd­ver­kere i Europa, USA og Japan på midten av 1800-tallet. Beve­gel­sen hadde både este­tiske, sosi­ale og roman­tiske ide­a­ler og løftet frem gamle hånd­verks­tra­di­sjo­ner med inspi­ra­sjon fra mid­del­al­dersk orna­men­tikk og fol­ke­kunst. Målet var å bringe kunst­hånd­ver­ket hjem til folk flest. I mot­set­ ning til mas­se­pro­du­serte stil­ko­pier skulle møbler, tek­sti­ler og bruks­g jen­ stan­der være av god kva­li­tet og ha en per­son­lig stil. Arts and Craft-beve­ gel­sen la grunn­lag for stil­ar­ten art nou­veau, som ble popu­lær på slut­ten av 1800-tallet og begyn­nel­sen av 1900-tallet. De mest inn­fly­tel­ses­rike fore­ gangs­fi­gu­rene for Arts and Craft-beve­gel­sen var for­fat­te­ren og kunst­kri­ti­ke­ ren John Ruskin (1819–1900) og tek­stil­desig­ne­ren, for­fat­te­ren og akti­vis­ten Wil­liam Morris (1834–96) (Hjelde, 2004). Mens Ruskin var mest opp­tatt av sam­men­hen­gen mellom kunst, sam­funn og arbeids­liv, ble Morris inter­na­ sjo­nalt kjent for sine tape­ter og tek­sti­ler, som fort­satt er aktu­elle.

Det var på denne tiden hjem­met fikk en sen­tral betyd­ning gjen­nom nye ideer om este­tikk, om kvin­ners livs­si­tua­sjon og troen på fami­lien.

I Norge flyt­tet kunst­ne­ren Ger­hard Munthe (1849–1929) inn i sitt nye hjem «Villa Leveld» på Lys­aker. Her var inte­riørene preget av lys, luft og enkel­het. ­ unthe mente at få, enkle og sterke farger som fremhevet hver­andre, var et M sær­pre­get norsk far­ge­syn som var basert på det norske lynnet og norske tra­ di­sjo­ner. Han så fargen som det bærende ele­men­tet i den norske fol­ke­kuns­ ten (Klin­gen­berg, 2015). Ger­hard Munthe malte mange male­rier av hjem­met han selv hadde desig­net i såkalt norsk embetsgårdsstil. Disse male­ri­ene gir oss et godt inn­blikk i norsk kultur og his­to­rie. Nesten på samme tid i Sve­rige malte Carl Lars­son (1853–1919) sine omgi­vel­ser med kona og hennes gjø­re­ mål i hjem­met. Kona var kunst­ne­ren Karin Lars­son-Bergöö. Karin og Carl flyt­tet til Sund­born i Dalarna i 1888, til et hus de fikk av Karins far. Huset

21

22

KAPITTEL 1

inn­re­det Karin og Carl på kunst­ne­risk vis, og det er kan­skje ver­dens mest kjente kunst­ner­bo­lig (Skak-Nielsen, 2017). «Rom får sjel når men­nes­kene røper sin egen sjel der», sa de. Hvert rom fikk sin egen karak­ter, og inn­ red­nin­gen tok hensyn til både lys og stem­nin­ger med farger og møbel­valg.

Hjem­met var skapt for samvær med store og små, og regler for bruk av rom­ mene var bann­lyst (Klin­gen­berg, 2015). Carl malte fami­lie­li­vet med kona og de åtte barna i hver­dags­lige situa­sjo­ner. Male­ri­ene ble samlet i verket Ett hem i Dalarne (1897), og bil­dene ble en stor inspi­ra­sjon til både inn­red­ning og hånd­verk i Sve­rige. Huset går i dag under navnet «Carl Lars­son-gården» og er et popu­lært turist­mål.

I USA skrev for­fat­te­rne Edith Wharton (1862–1937) og Ogden Codman Jr. boken The Dec­o­ra­tion of Houses i 1897. Her benyt­tes beteg­nel­sen inte­ riør­de­ko­ra­tør, men senere har form­gi­ver, rom­plan­leg­ger, rom­kunst­ner, inte­riør­de­sig­ner og inte­riør­ar­ki­tekt blitt gjel­dende. Boken var en pro­test mot dårlig smak og vul­ga­ri­tet og ble en bane­bry­tende inte­riør­guide som mange andre bøker om inte­riør­de­sign bygger videre på. I 1899, altså bare

Wil­liam Morris ‘Acant­hus’ tapet fra 1875.