Issuu

Hvordan lese kvalitativ forskning

Anne Birgite Leseth og Silje Maria Tellmann

Hvordan lese kvalitativ forskning

3. utgave

ISBN 978-82-02-86297-8

3. utgave, 1. opplag 2026

Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplar fremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Enhver bruk av hele eller deler av utgivelsen som input eller som treningskorpus i generative modeller som kan skape tekst, bilder, film, lyd eller annet innhold og uttrykk, er ikke tillatt uten særskilt avtale med rettighetshaverne.

Bruk av utgivelsens materiale i strid med lov eller avtale kan føre til inndragning, erstatningsansvar og straff i form av bøter eller fengsel.

Omslagsdesign: Kristin Berg Johnsen

Design og sats: Bøk Oslo AS Trykk og innbinding: Merkur Grafisk AS, 2026

Papiret i Cappelen Damms bøker er hentet fra bærekraftig skogsvirke. Ingen av forlagets produkter bidrar til avskoging eller forringelse av skog. Cappelen Damm arbeider for å redusere miljøbelastningen fra våre bøker så mye som mulig.

Les mer om Cappelen Damms miljøarbeid ved å scanne QR-koden:

www.cda.no

akademisk@cappelendamm.no

Forord

Hvor for er metodekunnskap viktig når man skal lese forskning? Dette spørsmålet vil vi besvare i denne boka. I løpet av mange års er faring med metodeundervisning for studenter og ansatte, og gjennom egen forskning, har vi blitt opptatt av hvordan vi kan styrke metodekompetanse gjennom å lese forskning, og hvordan vår forståelse av forskning kan styrkes gjennom metodekompetanse. Denne boka er altså ikke en metodebok om hvordan man gjør forskning selv. Formålet er snarere å gjøre leseren i stand til å orientere seg i landskapet av kvalitativ forskning og kunne forholde seg kritisk til resultatene denne forskningen presenterer. Forskingsprosessen bruker vi som et «kart» for en slik lesning.

Kvalitativ forskning kan produsere viktig kunnskap om menneskers tenkning, er faringer, oppfatninger, væremåter og samhandlingsformer. Men hvordan kan en leser vurdere hvordan slik forskning er blitt til, hva som er dens styrker og svakheter og hvordan kvaliteten kan vurderes? Bak enhver kvalitativ - så vel som kvantitativ - undersøkelse ligger en rekke beslutninger og valg tatt av forskeren. Både i oppstarten og i løpet av et forskningsprosjekt gjør forskeren avveininger om hva som skal undersøkes, hvem som skal inngå i undersøkelsen, og hvordan datamaterialet skal fortolkes og analyseres. Kvalitativ metode kjennetegnes av at forskeren bruker seg selv som et instrument i forskningen og er prisgitt sine egne evner til samtale, kontakt, observasjon, utvelgelse og etisk refleksjon. Som leser av forskning er nettopp kunnskap om forskerens fremgangsmåte og valg i løpet av forskningsprosessen avgjørende for å kritisk kunne vurdere forskningens kvalitet.

Boka kom først ut i 2014, og ble revidert i 2018. Dette er en tredje revidert utgave. Vi har forsøkt å i enda større grad løfte frem leseperspektiver, og har byttet ut noen eksempler i tillegg til at vi har utvidet teksten enkelte steder. Vi vil takke Dorte Østreng, forlagsredaktør i Cappelen Damm Akademisk for konstruktive tilbakemeldinger i revisjonsarbeidet. Vi vil også takke manusredaktør Nils Gundersen for stø hånd i bearbeidingen av manuskriptet.

Oslo, 10 november 2025

Silje Maria Tellmann og Anne Birgitte Leseth

Hvilken kunnskap gir intervjuet? 111

Oppsummering ................................................................................................... 113 Refleksjonsoppgaver ......................................................................................... 114

Kapittel 6

Deltakende observasjon 115

Deltakende observasjon, feltarbeid og etnografi – en begrepsavklaring ........................................................................................ 117

Formål og datatilfang 120

Balanse mellom deltakelse og observasjon ............................................. 121 Noen eksempler på deltakerroller 122 Inntrykksteknikker og tilgang .................................................................. 127

Feltnotater som datamateriale fra deltagende observasjon .............. 129

.........................................................................................

Kapittel 7 Analyse av kvalitativt datamateriale ....................................................

Kapittel 8

Dokumentstudier ............................................................................................. 160

Dokumenter som bakgrunnsinformasjon og som støte for andre data 164

Dokumentet som prisme for å studere samfunnet ................................ 167

Én tekst – mange tolkninger 170

Tekst som kilde til kontekst ............................................................................ 172

Bokser

Boks 1: Metode og metodologi ...................................................................... 23

Boks 2: Deduktiv, induktiv eller abduktiv metode 34

Boks 3: Hva er enheter, variabler og verdier i en kvalitativ studie?.... 49

Boks 4: Idiografiske versus nomotetiske vitenskaper 53

Boks 5: Skrivestiler ............................................................................................. 133

Boks 6: Kontekst ................................................................................................. 143

Boks 7: Hva er en teori? 147

Boks 8: Erfaringsnære og erfaringsfjerne begreper ................................. 151

Boks 9: Levning og beretning 163

Boks 10: Triangulering av data og metoder ............................................... 167

1 Hvordan lese kvalitativ forskning

Vi omgir oss hele tiden med kunnskap som har blitt til gjennom forskning. I mediene leser vi om forskning som viser at arbeidsledigheten går ned, klimautfordringene øker, og at kunstig intelligens utfordrer eksperters kunnskap. Vi leser om hva vi bør gjøre for å leve lenge, hvordan vi bør trene, eller om hvordan vi kan jobbe smartere. Undervisning i skole og utdanning er forskningsbasert, og på arbeidsplassen eller i politikken fattes det daglig beslutninger på grunnlag av forskningsbasert kunnskap. Vi forventer at forskningen kan gi oss svar på det meste vi lurer på, og at ny kunnskap vil bidra til å løse de store samfunnsutfordringene vi står over for. Men hvordan kan vi som lesere vurdere om forskningen vi presenteres for, er god eller dårlig, om den er gyldig og pålitelig eller tvilsom? Dette spørsmålet vil denne boka besvare med oppmerksomhet mot lesning av kvalitativ forskning. Lesning er historisk sett en grunnleggende del av all utdanning fra barneskole og til universitet. Det å lese bøker har også tradisjonelt sett vært assosiert med intellektuelle dyder som fokus og dybdeforståelse (Furedi, 2015). I dag er lesning som praksis under press, og det er økende bekymring for hvordan over flod av informasjon gjennom kunstig intelligens og språkmodeller gjør at vi mister evnen til å være konsentrert (Baron & Mangen, 2021; Spjeldnæs & Karlsen, 2022). Ifølge

OECD innebærer «lese-literasitet» (reading literacy) det å forstå, bruke, evaluere, reflektere og engasjere seg i tekster for å oppnå personlige mål, øke sin kunnskap og ferdigheter og bidra til samfunnet (oversatt fra OECD, 2021. I det 21. århundre innebærer lesning komplekse ferdigheter, fordi forskning formidles gjennom en rekke formater og sjangre (forskningsartikler, rapporter og bøker) men også på digitale plattformer. Det å kunne skille mellom god og dårlig forskning, og å vite noe om hvordan kunnskap blir til, er der for viktigere enn noen gang.

Boka er ikke en metodebok om hvordan gjøre kvalitativ forskning, men om hvordan slik forskning kan leses kritisk. Da er det nødvendig med metodekunnskap.

Forskning og metodekunnskap

Når man viser til at kunnskap er forskningsbasert, signaliserer man at kunnskapen ikke er vilkårlig eller basert på alminnelig hverdagskunnskap. Den har tvert imot blitt til gjennom undersøkelser som bygger på bestemte metoder. Forskningsmetoder er de fremgangsmåtene som vitenskapen benytter. De er utviklet av forsker fellesskapene gjennom debatter og kritisk refleksjon over hvordan kunnskap blir til, og hvordan det er mulig å skape kunnskap som viser til noe utenfor ens personlige er faringer. Slik bidrar metodene til å utvikle kunnskap som er gyldig og pålitelig.

Fordi forskning regnes som gyldig og pålitelig kunnskap, bruker noen den som et middel for å gi tyngde til be slutninger eller for å skape enighet der det er usikkerhet. Men forskning brukes også for å så tvil om andres argumenter og for å skape usikkerhet om hvordan ting egentlig henger sammen. Når motpar ter slår i bordet med forskning som støtter hvert deres syn, bidrar dette til å skape forvirring om forskningens gyldighet og pålitelighet. For hvem skal man egentlig tro på, når to forskere som beg ge er eksper ter på sitt felt, er uenige med hverandre? Noen ganger kan uoverensstemmelsen skyldes at forskningen blir feiltolket og vridd på for å passe noens agenda. Andre ganger kan uoverensstemmelsen skyldes at forskningen hviler på ulike premisser, eller forklarer ulike sider ved det som diskuteres.

Atter andre ganger kan uoverensstemmelsen skyldes at forsker ne har tatt i bruk ulike metoder som angir ulike fremgangsmåter for å forklare og forstå verden.

Tillit til forskning og kunnskapsutvikling krever at forskning er av høy kvalitet. Dette stiller krav til forskernes kompetanse og ferdigheter i å gjøre forskning. Men det stiller også krav til at de som leser forskning og skal ta forskning i bruk, er i stand til å kjenne igjen hva som er forskning av høy kvalitet, eller ikke. Det er nettopp lesere av forskning, mer spesifikt kvalitativ forskning, som vi henvender oss til i denne boka. Kvalitativ forskning hviler på kvalitative forskningsmetoder som bygger på egne logikker for hva som kreves av god forskning. Selv om kvalitative metoder deler en del begreper og vitenskapsteoretiske forutsetninger med kvantitativ metode, er det også mye som er spesifikt for kvalitative metoder. La oss gi ett eksempel. Bilgrei mfl. (2021) undersøkte trender i bruk av alkohol og cannabis blant ungdom i perioden 1992 til 2019 basert på selvrapporterte data (spørreskjema). De var opptatt av hva som kjennetegner de som ruser seg på henholdsvis cannabis og/eller alkohol. Hva slags bakgrunn har de, og i hvilken grad skiller de seg ut når det gjelder forhold som psykisk helse eller relasjon til foreldre? Ved å sammenlikne bruken av alkohol og cannabis blant ungdom med ulike bakgrunner og andre kjennetegn kunne de vise frem noen generelle trender og mønstre, slik som at alkoholbruk har sunket mens cannabisbruk har økt, og at cannabisbrukerne har generelt sett dårligere psykisk helse enn andre. Forskerne kan med andre ord peke på ulike sammenhenger i datamaterialet, og trender som gjelder på gruppenivå. Men for å forstå hva slags vurderinger og situasjoner som utløser illegal rusbruk kreves kvalitative data der ungdom selv kan sette ord på sine er faringer. Dette var formålet bak artikkelen «Ruse seg utover, innover eller bort?» (Edland-Gryt mfl., 2025). Basert på 35 dybdeintervjuer med unge voksne viser de hvordan situasjoner og forestillinger om rus veves sammen, og nyanserer hvordan vi kan forstå rusmiddelbruk blant unge. Begge studiene bidrar med viktig og solid informasjon for å forstå illegal rusbruk blant unge, men metodene er forskjellige, og der for er også analysene og hva slags «funn» de presenterer forskjellige. Mens den kvantitative studien peker på gene-

relle trender, kan den kvalitative studien gå i dybden av er faringer og forståelsesmåter.

Kvalitativ forskning kjennetegnes av at forskeren søker å gå i dybden av et fenomen for å forstå menneskelige praksiser, og hvordan folk gir mening til verden. For dette kan de bruke flere metoder, gjerne samtidig, som alle har til felles at de genererer data som i hovedsak består av tekst. De viktigste kvalitative metodene er intervju, observasjon og analyse av dokumenter, som vi også kaller for kvalitative undersøkelser. Kvantitativ forskning baserer seg derimot på statistiske analyser av data som i hovedsak består av tall. Hvordan det som kalles kvantitativ forskning, kan forstås og vurderes, omhandles i boka Hvordan lese kvantitativ forskning av Per Arne Tufte (2025). I denne boka har vi altså oppmerksomhet på hvordan lese og vurdere kvalitativ forskning, som for eksempel studien til Edland-Gryt mfl. 2025.

Det finnes mye litteratur om kvalitativ metode og hvordan man gjør forskning, men det er mindre litteratur om strategier for hvordan lese forskning. For å lese kvalitativ forskning og å kunne vurdere den kritisk, trengs ikke bare evne til konsentrasjon og fordypning, men også metodekunnskap. I boka Qualitative Literacy introduserer Small og Calarco (2022) begrepet «kvalitativ literasitet», det vil si evne til å vurdere kvaliteten på kvalitativ forskning. De er opptatt av hvordan kvalitative forskere kan utvikle denne type ferdighet når de le ser og evaluerer forskning. Det er lite forskning på hvordan studenter og forskere le ser forskning, og hva de vurderer som viktig å vektleg ge. Det er bred enighet om at metode seksjonen er den viktigste delen å lese kritisk i en forskningsar tikkel for å vurdere dens kvalitet (Greenhalgh, 2014; Small & Calarco, 2022). I en ar tikkel om hvordan helseforskere le ser vitenskapelige ar tikler, finner imidler tid Shiely, Gallagher og Millar (2024) at det er stor variasjon i hvordan forskere og studenter, på ulike steder i sin kar riere, le ser forskningsar tikler. Studenter og forskere tidlig i kar rieren synes metodedelen og re sultatdelen i en forskningsar tikkel er vanskelige, og stopper ofte å lese før de kommer til den. For fatter ne av denne ar tikkelen understreker at det er bekymringsfullt at nettopp metode seksjonen oppleves som vanskelig å lese og der med også som den minst viktige delen av et forskningsarbeid (Shiely mfl.,

2024. s. 11). I denne boka er vi nettopp opptatt av hvordan le sere av forskning kan utvikle kritiske le seferdigheter gjennom å styrke sin metodekunnskap, altså kunnskap om hvordan forskning blir til, om forskerens fremgangsmåter og analyser. Både «kvalitativ literasitet» og le seferdigheter er helt sentrale i et demokratisk samfunn, nettopp fordi skal gjøre oss i stand til å vurdere kvaliteten og troverdigheten i kunnskapen man blir pre sentert for. Skal man forstå og kunne gjøre seg opp en mening om den forskningen vi blir pre sentert for, er det nødvendig å ha kjennskap til de ulike metodene som brukes for å gjøre empiriske undersøkelser.

Mange av oss har blitt kjent med kvantitativ forskning gjennom å ha deltatt i spør reundersøkelser, eller gjennom å ha lest om statistiske analyser av registerdata – data samlet inn av myndighetene – om for eksempel sammenhengen mellom inntekt og utdanning. Selv om kvalitativ forskning også blir mye brukt innenfor både samfunnsvitenskapelig, humanistisk og naturvitenskapelig forskning, har mange av oss mindre direkte er faring med kvalitativ forskning, og om hvordan vi egentlig kan vurdere og diskutere forskning som er blitt til gjennom kvalitative metoder. Fordi kvalitative metoder handler om å forstå menneskelige er faringer, for utsetter det at forskeren selv kommer tett på det eller dem han studerer. Dette kan være gjennom langvarige feltobservasjoner der forskeren deltar i hverdagen til de som studeres, eller gjennom nærlesning av dokumenter. Eller det kan være gjennom kvalitative intervjuer, der folk med egne ord for teller om det forskeren er interessert i å høre om. Dette er fremgangsmåter der infor masjonen som forskningen hviler på, blir skapt i møtet mellom forskeren og infor mantene, eller gjennom forskerens lesning av dokumenter. Dette påvirker også hvordan vi vurderer og diskuterer kvalitativ forskning.

En refleksiv lesning av forskning

Som kvalitative forskere tenker vi at all dataproduksjon er situasjonell og posisjonert. Nettopp der for må forskeren og leseren av forskning være refleksiv og åpen om kunnskapsproduksjonen.