
Therese Saltkjel, Chris RĂžnningstad og Mette SĂžnderskov (red.)
Therese Saltkjel, Chris RĂžnningstad og Mette SĂžnderskov (red.)
© CAPPELEN DAMM AS, Oslo, 2022
ISBN 978-82-02-74052-8
1. utgave, 1. opplag 2022
Materialet i denne publikasjonen er omfattet av Ă„ndsverk lovens bestemmelser. Uten sĂŠrskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengelig gjĂžring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til Ă„ndsverk.
Omslagsdesign: Kristin Berg Johnsen Sats: BĂžk Oslo AS Trykk og innbinding: AIT Grafisk AS www.cda.no akademisk@cappelendamm.no
Samhandling som forutsetning: sammensatte utfordringer, fragmenterte velferdstjenester og inkludering i arbeidslivet
Chris RĂžnningstad, Mette SĂžnderskov og Therese Saltkjel
17
20 Hva innebĂŠrer samhandling?
Arbeidsinkludering og den politiske konteksten
Bokens analytiske ramme â og de ulike bidragene 26 TilnĂŠrminger til inkludering i arbeidslivet og samhandling i politikk og forskning 27 Brukere med sammensatte behov
Samhandling â mellom ulike aktĂžrer og pĂ„ tvers av tjenester og nivĂ„er
Referanser
Inkludering, antidiskriminering eller aktivering: Hvordan politikk for Ăžkt arbeidslivsdeltakelse studeres fra ulike forskningstradisjoner
Tone Alm Andreassen, Eric Breit og Therese Saltkjel
Metodisk tilnĂŠrming
Inkludering: Innsats og intervensjoner for at mennesker med helseproblemer og funksjonsnedsettelser kan delta i arbeidslivet
Antidiskriminering: fra likestilling og like muligheter til mangfoldsledelse og inkluderende arbeidsplasser
Aktivering: politikkstudier, implementeringsforskning og forvaltningsforskning
Diskusjon
Implikasjoner
Referanser
LivslĂžpsperspektiv som teoretisk og metodologisk tilnĂŠrming
Espen Dahl og Ă smund Hermansen
Innledning
Generelt om livslĂžpsperspektivet
LivslĂžpsperspektivet i sosiologisk tapning: akkumulasjon av fordeler og ulemper
LivslĂžpstilnĂŠrmingen i sosialepidemiologi
LivslĂžpsperspektivet: hva slags teori?
LivslĂžp i sosialpolitisk perspektiv
Ă analysere livslĂžp empirisk: transisjonsanalyse og sekvensanalyse
Ă rsaksanalyse i livslĂžpstilnĂŠrmingen
Et empirisk eksempel: senkarrierer blant eldre yrkesaktive
Transisjonsanalyse
Sekvensanalyse
Oppsummering og diskusjon
Referanser
Unge pÄ arbeidsavklaringspenger: «tung bagasje», sen avklaring og lite arbeid
Ă smund Hermansen og Espen Dahl
Innledning
Bakgrunn og problemstilling
Arbeidslinjens institusjonalisering: opprettelsen av Nav og innfĂžringen av AAP
Tidligere forskning
Data og metode
Statushierarki: innmeldt, utmeldt og pÄmeldt
â statuser og mĂ„l pĂ„ utdanning, helse og arbeidsmarkedserfaring
Trinn 1: Unge pĂ„ AAP â hva har de med seg i bagasjen?
Trinn 2: Fire Ă„r etter AAP â innmeldt, utmeldt eller pĂ„meldt?
Trinn 3: De innmeldte og pĂ„meldte â hvor er de nĂ„?
Oppsummering og diskusjon
Referanser
Arbeidstilknytning blant unge etter tiltak: I hvilken grad har den geografiske konteksten betydning?
Brita Aasprang
Introduksjon
Bakgrunn og tidligere forskning
Unge voksnes ansettbarhet
Data og metode
Data og populasjon
Beskrivelse av variablene
Beskrivelse av analysemetode â flernivĂ„analyse
Resultater
Deskriptive analyser
FlernivÄanalyse
Diskusjon og konklusjon
Referanser
Samhandling pÄ ulike premisser? Brukermedvirkning i introduksjonsprogrammet for nyankomne flyktninger
Ariana Guilherme Fernandes og Monica KjĂžrstad
Innledning
Introduksjonsprogrammet
Tidligere studier
Brukermedvirkning
Datagrunnlag og metode
Presentasjon og diskusjon av funn
Hvordan forstÄs og praktiseres brukermedvirkning?
Hva hemmer og fremmer brukermedvirkning?
Samhandling pÄ ulike premisser? Diskusjon av funnene
Konklusjon og implikasjoner
Referanser
Unge voksnes mĂžte med hjelpeapparatet: Er samskaping mulig?
Marie RĂžnshaugen
Introduksjon
Ulike tilnĂŠrminger til samskaping
Data og metode
Hvordan unge i sÄrbare livssituasjoner opplever mÞter med hjelpeapparatet
Skjulte tjenester og uklar informasjon
Mange og utfordrende hjemmeoppgaver
Redsel for hjelpeapparatet
Muligheter for samskaping i mÞter mellom unge i sÄrbare livssituasjoner og hjelpeapparatet
Grunnleggende maktskjevhet og passive brukere
Ris bak speilet
Sluttbetraktninger
Referanser
OG PĂ TVERS AV TJENESTER OG NIVĂ ER
Koordinering og samarbeid ved helhetlig oppfÞlging av sÄrbare familier
Ira Malmberg-Heimonen og Tone Maia Liodden
Introduksjon 183 Tiltak for sÄrbare familier
HOLF â helhetlig oppfĂžlging av lavinntektsfamilier
SpĂžrreundersĂžkelse og intervjuer
Resultater
Internt og eksternt samarbeid ved Nav-kontorene
HOLF-modellen og lokale praksiser for familiearbeid â en sammenlikning
Betydning av lederforankring og aksjonsnettverk for eksternt samarbeid
Lederforankring
Aksjonsnettverket
Utfordringer med koordinering og samarbeid internt ved Nav-kontorene
Diskusjon
Referanser
Utvikling av inkluderingskompetanse i Nav og pÄ arbeidsplass 203
Heidi Enehaug og Ăystein Spjelkavik
Introduksjon
203
Perspektiv og sentrale begreper 204
Individ og kontekst
Inkluderingskompetanse i Nav (NIK) og pÄ arbeidsplassen (AIK)
204
Metodisk tilnĂŠrming 206
Forsknings- og utviklingsprosjekt
206
Datagrunnlag 207
Dataanalyse
207
Inkluderingskompetanse i Nav og bedrift 208
Arbeidsplassens inkluderingskompetanse (AIK)
Navs inkluderingskompetanse (NIK)
208
210
Diskusjon: i retning av samskaping? 214
Naturlig bistand
214
Gjensidig lĂŠring gjennom samskaping 216
Utfordringer for NIK og AIK ved samskaping
Konklusjon
Referanser
OmrÄdeledelse og samhandling
Chris RĂžnningstad
Innledning
NĂžkkelbegreper
Metode og litteratursĂžk
Funn
Konkluderende diskusjon
Referanser
219
Hvordan lykkes med Ă„ implementere en praksis som krever samhandling mellom sektorer? Erfaringer fra individuell jobbstĂžtte (IPS) i Norge
Line Fossum Skogstad
Introduksjon
Teoretisk perspektiv: oversettelse av organisasjonsideer og -praksiser
Samhandling i IPS og kjennetegn ved den norske arbeids- og helsekonteksten
Metodisk tilnĂŠrming
Et translasjonsteoretisk blikk pÄ implementeringen av IPS i Norge
Oversettbarhet og lokale oversettelser
TranslatĂžrkompetanse i oversettelse mellom kontekster
Implementering av tiltak som bygger pÄ tverrsektoriell samhandling
Implikasjoner for praksis og politikkutforming
Referanser
Integrerte tjenester med sosiale entreprenĂžrer?
Erfaringer fra samarbeid mellom sosiale entreprenĂžrer og Nav
Siri Yde Aksnes og Eric Breit
Introduksjon
Sosialt entreprenĂžrskap i arbeidsinkluderingsfeltet
Metode
Organisatoriske betingelser
Lokalt engasjement og ildsjeler
Forankring av samarbeidet pÄ leder- og kontornivÄ
Epistemiske betingelser
Kompetanse pÄ prosjektutvikling og samskaping
EntreprenĂžrenes kunnskap om Nav
Institusjonelle betingelser
Partnerskapet i Nav
Finansieringsordninger
Diskusjon
Implikasjoner for praksis
Referanser
Kommunen vil, men det er ikke lett Ä fÄ til
Mette SĂžnderskov og Rolf RĂžnning
Introduksjon 289 Teoretiske tilnĂŠrminger
Casestudien: FROG
Hovedprinsipper i FROG
Barrierer og samhandlingsutfordringer
Diskusjon og konklusjon
Referanser
Antologiens bidrag: kunnskapsutvikling om inkludering i arbeidslivet gjennom samhandling 308 Mette SĂžnderskov, Therese Saltkjel og Chris RĂžnningstad
Introduksjon
308
Tidligere forskning pÄ samordning av arbeidsrettede tjenester 310 Analytisk verktÞy: regnbuemodellen
311
Hemmende og fremmende faktorer langs flere dimensjoner og pÄ ulike nivÄer 313 Systematisk tverrfaglig kunnskapsutvikling, kunnskapsutveksling og konstruktiv hÄndtering av forskjeller
322 Sluttbetraktninger
Referanser
Forfatterbiografi
Stikkord
Denne antologien har sprunget ut av kjerneforskningsmiljÞet INTEGRATE. INTEGRATE er etablert for Ä utvikle forskning og forskningskapasitet om hva som skal til for Ä understÞtte inkludering i arbeidslivet for mennesker med komplekse utfordringer som krysser administrative og faglige grenser. Tradi sjonelle arbeidsmarkedstiltak, Þkonomiske insentiver, plikter og krav er i liten grad virksomme overfor slike utfordringer. Derfor er det behov for nytenkning, ny kunnskap og nye tilnÊrminger. Dette behovet stÄr ikke bare norske forskere og politiske miljÞer overfor; det er utfordringer for landene i Europa og enda videre. Det er heller ikke utfordringer som lÞser seg selv, selv ikke i perioder der den ordinÊre arbeidsledigheten er lav.
NÄr ordinÊrt arbeidsliv i Þkende grad blir mÄl og middel i inkluderings prosessen, ligger nÞkkelen til arbeidslivsdeltakelse ofte hos arbeidsgiverne og pÄ arbeidsplassene. Helhetlige, sammenhengende, og effektive brukerforlÞp pÄ veien mot arbeidslivdeltakelse betinger derfor koordinert innsats mellom hjelpesystemet og arbeidslivet. Mange som er marginalisert i arbeidslivet, sli ter med helseutfordringer og mangelfull skole- og utdanning og det fordrer samhandling mellom skole, helsetjeneste og arbeids- og velferdstjenester. Sist, men ikke minst er det nÞdvendig med samhandling mellom tjenestene og den enkelte som mÄ finne sin vei til arbeidslivet og finne motivasjon og krefter til Ä gÄ den veien selv om den ikke alltid er verken rettlinjet eller kort. Det er alle disse typene samhandling som har vÊrt gjenstand for forskning i INTEGRATE.
INTEGRATE er et samarbeid mellom OsloMet â storbyuniversitetet og OsloMets Kompetansesenter for arbeidsinkludering og HĂžgskolen i Innlandet og HINNs Kompetansesenter for offentlig innovasjon. Med egenfinansiering og stĂžtte fra ForskningsrĂ„det har INTEGRATE rekruttert PhD- og postdokstipendiater, utviklet nye forskningsprosjekter, og publisert en rekke analyser, bĂ„de i norske og internasjonale tidsskrifter og bĂžker. Denne antologien er et
viktig produkt av forskernes og stipendiatenes analyser. Som det mangslungne problemfeltet selv, favner boka vidt nÄr det gjelder faglige perspektiver, teore tiske orienteringer og metodiske tilnÊrminger. Vi mener boka er viktig fordi bidragene tar opp sentrale og vanskelige spÞrsmÄl, og den er viktig fordi den retter seg mot et bredt norsk publikum. Et kjerneforskningsmiljÞ kan ikke bare vÊre i dialog med den internasjonale forskningen, men bÞr ogsÄ sÞrge for at forskningen kommer ut til den norske faglige og politiske offentligheten.
Vi som har ledet kjerneforskningsmiljÞet, vil takke forskningsrÄdet for stÞt ten til INTEGRATE (prosjektnummer 269298). Vi vil takke alle som har bidratt med sine analyser inn i kapitlene. Ikke minst vil vi takke redaktÞrene, som har vÊrt henholdsvis postdoktorer og arbeidspakkeleder i INTEGRATE. RedaktÞ rene har ikke bare med stÞ og hjelpsom hÄnd sÞrget for Ä bringe kapitlene vel i havn, de har ogsÄ tatt den viktige oppgaven med Ä introdusere forskningsfeltet i et introduksjonskapittel og Ä syntetisere kunnskapen fra de enkelte kapitlene til et mer helhetlig overblikk over kunnskapsstatus og fortsatt udekkede fors kningsbehov.
Vi hÄper at de som leser denne antologien vil dra nytte av lÊrdommene fra den forskningen som er gjort, og bli inspirert til Ä reise nye spÞrsmÄl og videre utvikle kunnskapen. Verken samfunnet eller dem som stÄr utenfor arbeidslivet, er tjent med at det ikke finnes hjelpsomme tilnÊrminger til Ä mÞte de komplekse utfordringene denne boka tar tak i. Oslo, 28. juni 2022
Tone Alm Andreassen og Espen DahlChris RĂžnningstad fĂžrsteamanuensis ved Fakultet for teologi, diakoni og ledelsesfag, VID vitenskapelige hĂžgskole
Mette SĂžnderskov postdoktor ved Institutt for organisasjon, ledelse og styring, HĂžgskolen i Innlandet
Therese Saltkjel fĂžrsteamanuensis ved Institutt for sosialfag, OsloMet âstorbyuniversitetet1
Vi trenger kunnskap om hvordan samhandlende tjenester kan hjelpe mennesker med sammensatte utfordringer i arbeid. Behovet for slik kunnskap kan knyt tes til en internasjonal trend de siste to tiĂ„rene, hvor det har vĂŠrt Ăžkt politisk oppmerksomhet pĂ„ at flere mennesker med sammensatte behov skal bistĂ„s inn i arbeidsmarkedet. For Ă„ fĂ„ til dette forutsettes koordinert samhandling mellom ulike fagfolk og tjenester â og med brukere og arbeidslivet (European Commis
1 Alle forfatterne har bidratt likt til dette kapitlet. Vi vil gjerne takke Helle Cathrine Hansen, Marianne GrĂžndahl Pedersen, Ingjerd Thon Hagaseth, i tillegg til Tone Alm Andreassen og Espen Dahl for nyt tige kommentarer og innspill til tidligere versjoner av dette kapittelet.
sion [EC], 2015; Organisation for Economic Co-Operation and Development [OECD], 2015; Heidenreich & Rice, 2016). I Norge er tjenesteapparatet med ansvaret for de ulike problemene organisert i ulike sektorer og pÄ ulike orga nisatoriske nivÄer og involverer flere ulike aktÞrer. Alt dette bidrar til Ä gjÞre norsk arbeidsinkluderingspolitikk til et typisk eksempel pÄ et politikkfelt som krever samhandling (Andreassen & FossestÞl, 2014, s. 179).
Til tross for dette vet vi lite om hvordan samhandling kan vÊre en forutsetning for Þkt inkludering, og hva som kan vÊre hemmende og fremmende faktorer. Derfor har vi skrevet denne boken om samhandling i det norske arbeidsinklude ringsfeltet. «Vi» henviser til redaktÞrer og bidragsytere, som alle er tilknyttet det tverrfaglige kjerneforskningsmiljÞet INTEGRATE2 og miljÞets omland. Bokens tema springer pÄ mange mÄter ut av formÄlet med INTEGRATE, som har vÊrt Ä utvikle et nasjonalt kjernemiljÞ for forskning pÄ hvordan samhandling kan bidra til bedre arbeidsinkludering for grupper i sÄrbare livssituasjoner.
Manglende kunnskap om samhandling og arbeidslivsdeltagelse for mennes ker med sammensatte utfordringer kan forklares med at arbeidsinkludering er et «uregjerlig» samfunnsproblem. Med dette mener vi at en person kan ha flere sammenfallende utfordringer som ikke lar seg redusere til enkle hÄndterbare kategorier i mÞte med velferdstjenestene. Problemer pÄ ett omrÄde kan vÊre vanskelig Ä isolere fra utfordringer pÄ andre omrÄder i livet (Weber & Khade mian, 2008). De er ikke bare kompliserte Ä lÞse; det kan tidvis vÊre vanskelig i det hele tatt Ä vite om de er lÞst (Rittel & Webber, 1973).
Samlebetegnelsen «samhandling» viser til bÄde 1) samhandling i og mellom offentlige tjenester og 2) samhandling mellom offentlige tjenester og ikke-offent lige aktÞrer, som brukere av tjenestene, arbeidsgivere og arbeidsplasser, tiltaksle verandÞrer, frivillig sektor og sosiale entreprenÞrer. Ved hjelp av en litteraturgjen nomgang vektlegger vi at samhandling kjennetegnes ved at det handler om Ä koble ulike adskilte deler (det vil si tjenester, sektorer og aktÞrer) sammen til tjenester som er mindre fragmentert og dermed mer helhetlige. Videre gjelder prinsippet om at samhandling mellom tjenester er et middel og ikke et mÄl i seg selv: MÄlet med samhandlingen er Ä oppnÄ bedre resultater enn aktÞrene klarer alene med Ä hÄndtere kompliserte utfordringer som krysser tjenester og sektorer. Om aktÞrene kan klare Ä levere tjenester like bra alene, er det ikke noe poeng med samhandling.
2 Satsingen er et samarbeid mellom OsloMet og HĂžgskolen i Innlandet og er knyttet til Kompetanse senter for arbeidsinkludering (KAI), som OsloMet har etablert sammen med Nav.
Boken er relevant for bĂ„de studenter, praktikere og forskere. Som redaktĂžrer har vi to ambisjoner med boken: Den fĂžrste er Ă„ gi leseren empiriske innblikk i ulike former for samhandling i det norske arbeidsinkluderingsfeltet. Det finnes omfattende litteratur som belyser kjennetegn ved nettverk, tverrprofesjonelt samarbeid og samstyring, spesielt med sĂžkelys pĂ„ muligheter, utfordringer og forutsetninger for at samhandling skal fungere (se f.eks. BjĂžrkquist & Fineide, 2019; VabĂž & Vabo, 2014). Forskningen pĂ„ samhandling og integrerte tjenester har imidlertid frem til nylig i stor grad dreid seg om helse- og omsorgstjenester og langt mindre om tjenester knyttet til arbeidslivsdeltagelse eller arbeidsin kludering (Andreassen et al., 2020). Dette til tross for at mer koordinert sam handling mellom ulike fagfolk og tjenester â og med brukere og arbeidslivet â er en forutsetning for Ă„ sikre gode forlĂžp for mennesker med sammensatte utfordringer. Denne boken er den fĂžrste som ser pĂ„ samhandling i arbeidsin kluderingsfeltet som et overordnet tema.
VÄr andre ambisjon med boken er Ä bidra til en nÞdvendig tverrfaglig kunn skapsutveksling og -utvikling nÄr det gjelder hvordan samhandling kan vÊre en forutsetning for Þkt inkludering i arbeidslivet for mennesker med sammensatte behov. Vi mener dette er nÞdvendig ettersom forskningen er fragmentert og preget av ulike tradisjoner og fagfelter som ikke nÞdvendigvis snakker sammen (Aksnes, 2019; Andreassen et al., 2020). For eksempel har den sosialpolitiske lit teraturen (om reformendringer, organisasjonsformer og sÄ videre) i liten grad henvist til arbeidsrehabiliteringsfeltet, som er mer arbeidsplassorientert (Aks nes, 2019). I tillegg er disse forskjellige tradisjonene i liten grad koblet sammen med nyere litteratur om innovasjon og samskaping i offentlig sektor. Antologien formidler kunnskap og forskning om samhandling i og mellom tjenester, pÄ tvers av tradisjoner og fagfelt, med mÄl om Ä fremme deltagelse i arbeidslivet for mennesker med sammensatte behov.
I dette kapitlet starter vi med Ä redegjÞre for den politiske konteksten og bokens to sentrale begreper: samhandling og arbeidsinkludering. Deretter pre senterer vi den overordnede analytiske rammen for og oppbygningen av boken, som bestÄr av tre hoveddeler:
1) tilnĂŠrminger til inkludering i arbeidslivet og samhandling i politikk og fors kning
2) brukere med sammensatte behov
3) samhandling â mellom ulike aktĂžrer og pĂ„ tvers av tjenester og nivĂ„er
I kapittel 14 gjĂžr vi en sammenstilling (syntetisering) av bokens ulike bidrag, og lĂžfter frem det vi anser som viktige bidrag til kunnskapsutvikling.
Vi har ikke som ambisjon Ă„ belyse den historiske utviklingen i den norske arbeids- og velferdspolitikken eller Ă„ gĂ„ nĂŠrmere inn pĂ„ Nav-reformen. Det har andre gjort fĂžr oss â og med langt bedre forutsetninger (se f.eks. Andreassen & Aars 2015; Bay et al., 2019; Hernes et al., 2010; StjernĂž & Ăverbye, 2012). Vi gĂ„r dermed heller ikke inn pĂ„ diskusjonen om sentrale samfunnsutfordrin ger som globalisering, avindustrialisering, demografiske utviklingstrekk eller velferdsstatens fremtidige bĂŠrekraft. Det ligger utenfor rekkevidden av dette kapitlet, selv om det er viktige temaer som klart berĂžrer temaet i boken, sĂŠrlig med tanke pĂ„ strukturelle faktorer som er medvirkende til at enkelte befinner seg utenfor arbeidslivet. VĂ„r fremstilling har snarere som ambisjon Ă„ ringe inn mĂ„lgruppene, Ă„ kaste et raskt blikk pĂ„ noen forstĂ„elser av arbeidsinkludering og Ă„ se pĂ„ (et utsnitt av) det politiske bakteppet som aktualiserer ulike former for samhandling som virkemiddel.
I Norge har den moderne arbeidslinjen ligget fast siden den ble formulert i AttfĂžringsmeldingen i 1992 (St.meld. nr. 39 (1991â1992)) og Velferdsmeldingen i 1995 (St.meld. nr. 35 (1994â1995)). Arbeidslinjen skulle stimulere til aktivi tet fremfor passivitet og bringe folk fra stĂžnadsavhengighet til selvforsĂžrgelse (Halvorsen et al., 2019, s. 46). Et viktig utgangspunkt var normaliserings- og integreringstanken som lĂ„ til grunn for stadig flere samfunnsomrĂ„der (Hernes, 2010, s. 43). Med arbeidslinjen ble det politiske sĂžkelyset rettet mot brukere som har stĂžrst bistandsbehov i arbeidsmarkedet. Det ble satt Ăžkt sĂžkelys pĂ„ forhol det mellom arbeidsmarkedsetaten (Aetat) og sosialtjenesten pĂ„ den ene siden og arbeidsmarkedspolitikk og velferdspolitikk pĂ„ den andre. I lys av dette mĂ„ Nav-reformen ses som et forsĂžk pĂ„ Ă„ overskride og lĂžse samhandlingsproble mer (Hernes, 2010, s. 39; Andreassen & Aars, 2015). En tankegang som kan ses i rundskriv til lov om sosiale tjenester i Nav: «Mer fleksibel og bedre samordnet bruk av statlige og kommunale virkemidler skal gi bedre tjenester til brukere med sammensatte behov.» (Nav â Arbeids- og velferdsetaten, 2012).
Termen arbeidsinkludering er i dag en del av det offentlige ordskiftet og benyttes av bÄde politikere, praktikere og forskere. Termen viser til et politikk omrÄde og et praksisfelt (Hernes et al., 2010) og, som denne boken indikerer,
et forskningsfelt i fremvekst. Det finnes ikke en entydig bruk eller definisjon av «arbeidsinkludering», men det er tidligere definert som inkludering av men nesker med helsebelastninger, sosiale utfordringer eller funksjonsnedsettelser i det ordinĂŠre arbeidslivet (FrĂžyland & Spjelkavik, 2014). Andre snakker om det som en metode i sosialt arbeid (Glemmestad & Kleppe, 2019), mens stortings meldingen Nav i en ny tid beskriver arbeidsinkludering noe mer diffust, som noe som i bred forstand omfatter «[âŠ] all innsats i arbeids- og velferdsforvalt ningen for Ă„ hjelpe mennesker over i jobb i det ordinĂŠre arbeidslivet» (Meld. St. 33 (2015â2016), s. 77).
Termen arbeidsinkludering bestĂ„r av to sammenkoblede termer: arbeid og inkludering. Mens de fleste har en forstĂ„else av hva som menes med arbeid, er det ikke like entydig hva som ligger i termen inkludering. Ordets antonym, ekskludering, er et omstridt begrep med ulike politiske og ideologiske rĂžtter og forskjellige definisjoner og forklaringer. Der fattigdom i bred forstand ses pĂ„ som mangel pĂ„ materielle ressurser for Ă„ imĂžtekomme behov, er begrepet sosial ekskludering knyttet til prosesser der enkeltmennesker blir marginalisert (Mil lar, 2007, s. 2). I den sosialpolitiske litteraturen vektlegges gjerne en flerdimen sjonal, kumulativ og dynamisk forstĂ„else av sosial ekskludering. Ăn definisjon av begrepet er at «et individ er sosialt ekskludert hvis han eller hun ikke deltar i viktige aktiviteter i det samfunnet der han eller hun bor» (Burchardt et al., 2002, s. 3, vĂ„r oversettelse). Millar (2007) peker ogsĂ„ pĂ„ manglende mulighet til Ă„ delta i samfunnet som det som begrepsmessig er felles for ulike definisjoner. Det motsatte av sosial ekskludering, det vil si sosial inkludering, er dermed at alle skal ha mulighet til Ă„ delta pĂ„ samfunnets ulike arenaer, der arbeidslivet er Ă©n slik arena. Sett pĂ„ denne mĂ„ten handler inkludering i arbeid â eller arbeids inkludering â om at alle skal ha mulighet til Ă„ delta i arbeidslivet. Ettersom begrepene sosial inkludering og ekskludering er flerdimensjonale begreper, er imidlertid ikke deltagelse i arbeid alene tilstrekkelig for Ă„ vĂŠre sosialt inkludert. Andre omrĂ„der som sosial, politisk og Ăžkonomisk deltagelse er ogsĂ„ viktige arenaer for deltagelse (Burchardt et al., 2002).
I stortingsmeldingen Arbeid, velferd og inkludering (St.meld. nr. 9 (2006â2007), s. 14) heter det at «[k]ampen mot fattigdom og for inkludering gĂ„r fĂžrst og fremst gjennom deltakelse i arbeidsmarkedet». I en nyere melding, Ingen utenfor â En helhetlig politikk for Ă„ inkludere flere i arbeids- og samfunnsliv (Meld. St. 32 (2020â2021), s. 20) fremgĂ„r det at «[d]eltakelse i arbeidslivet er avgjĂžrende for Ă„ redusere ulikhet og bekjempe fattigdom». Inkludering i
arbeidslivet fremheves som viktig for Ă„ motvirke utenforskap, og samhand ling mellom ulike sektorer fremheves som et sentralt virkemiddel for Ă„ bistĂ„ mennesker med omfattende og sammensatte utfordringer (Meld. St. 32 (2020â2021), s. 110).
Selv om velferdspolitikken er et nasjonalt anliggende, har EU sÞkt Ä styrke det frivillige mellomstatlige samarbeidet pÄ feltet (forankret i Amsterdam traktaten i 1997). I Är 2000 ble EU-landene enige om Ä koordinere politikken for Ä bekjempe fattigdom og sosial ekskludering gjennom den sÄkalte Äpne samordningen («open method of coordination»). Her ble arbeid sett pÄ som en nÞkkelfaktor for sosial inkludering (Nissen, 2006), og utvidelsen av mÄl gruppene for aktivering ble forsvart med at det er en «nÞdvendig» investering («social investment») som reduserer risikoen for sosial ekskludering (Jenson & Saint-Martin, 2003, s. 88). Den Äpne samordningen har lagt grunnlag for Þkende samarbeid knyttet til omrÄder som sysselsetting, modernisering av velferdsordningene, fattigdom og sosial ekskludering, ogsÄ i Norge (NOU 2012: 2, s. 478). Internasjonalt kjennetegnes nyere reformer pÄ aktiveringsfeltet av Þkt oppmerksomhet pÄ Ä forbedre aktiveringstjenestene, inkludert reformer som har som mÄl Ä styrke samordning eller integrasjon mellom de ulike tjenestene (Champion & Bonoli, 2011; Heidenreich & Rice, 2016; Minas, 2014; Moreira & LÞdemel, 2014).
Samhandling og samordning av tjenester er blant annet adressert i EUs sosiale investeringspakke (SIP), og Organisasjonen for Þkonomisk samarbeid og utvikling (OECD) fremhever slike virkemidler som sÊrlig viktig overfor sÄrbare grupper med sammensatte behov (OECD, 2012; 2015). Samordning av tjenester antas Ä fremme tilgangen til og bruken av tjenester, og Ä bidra til at man settes i bedre stand til Ä hÄndtere nye typer risikoer («new social risks») og behov for koordinering mellom stadig mer komplekse velferdstjenester (EC, 2015, s. 10). I EUs strategi for bekjempelse av fattigdom og sosial ekskludering, kalt «The Active Inclusion Strategy», knyttes aktivering til tjenestesamordning, og den bestÄr av tre elementer (EC, 2017):
1) tilstrekkelig inntektssikring
2) inkluderende arbeidsmarked, det vil si persontilpasset stĂžtte til anstendig og bĂŠrekraftig arbeid
3) tilgang til gode tjenester som bolig, utdanning, helse og sosiale tjenester
Aktiv inkludering handler dermed ikke kun om arbeid og aktivering: For Ă„ bekjempe fattigdom og sosial ekskludering legges til grunn en samordnet, fler dimensjonal og helhetlig tilnĂŠrming overfor dem som ikke kan arbeide, eller som ikke har adgang til arbeid.
Den internasjonale politikken har ogsĂ„ hatt innflytelse pĂ„ den norske vel ferdspolitikken. Blant annet peker Meld. St. 32 (2020â2021) pĂ„ at prosessen med Ă„ inkludere mennesker med sammensatte utfordringer i arbeid ikke innebĂŠrer oppmerksomhet pĂ„ aktivering og arbeid alene. Den «helhetlige» politikken kan dermed kun iverksettes i samhandling med andre sektorer, tjenester og aktĂžrer. Her er Nav i seg selv som nevnt et eksempel pĂ„ samordning og samhandling pĂ„ tvers av stat, kommune og tidligere adskilte tjenester. Nav som organisa sjon og veilederne i fĂžrstelinjen mĂ„ samhandle med andre offentlige aktĂžrer og tjenester utenfor Nav, som helse, skole og utdanning og barnevern, i tillegg til Ă„ samhandle med brukerne. I dag er det samtidig Ăžkt oppmerksomhet pĂ„ innovasjon i offentlig sektor, der politiske myndigheter fremhever betydningen av tverrsektorielt samarbeid med frivillige og private aktĂžrer, ideelle organisa sjoner og sosiale entreprenĂžrer som viktig for Ă„ styrke innovasjonsinnsatsen i velferdssamfunnet (Meld. St. 30 (2019â2020)) og for Ă„ lĂžse komplekse sosiale utfordringer, som det Ă„ fĂ„ flere inn i arbeidslivet (Regjeringen, 2019, s. 6).
Ulike termer og begreper om samhandling benyttes om hverandre i litteraturen og kan ha forskjellige betydninger i ulike sammenhenger eller kontekster (Wil liams, 2012). Ofte blir ikke begrepene definert, men benyttes i stedet pÄ en hver dagslig mÄte. Temaet i denne boken kan knyttes til flere fagfelter og forsknings tradisjoner. Det er dermed en fare for at termer som samarbeid, samordning, samhandling og integrerte tjenester fÄr uklart innhold og blir «buzz words» eller honnÞrord (Thomson et al., 2009) sÄ vel i forskningen som i det offentlige og politiske ordskiftet. Uklar begrepsbruk kan vÊre et hinder for systematisk kunnskaps- og teoriutvikling over tid (Kodner & Spreeuwenberg, 2002).
I den sammenhengen kan det vÊre nyttig Ä se pÄ ulike forstÄelser av sam handling i ulike fag og forskningstradisjoner for Ä forstÄ hva som defineres innunder «samhandling» i de ulike tradisjonene. I en nylig publisert litteratur gjennomgang diskuterer Castañer og Oliveira (2019) betydningen av de engelske begrepene «collaboration», «coordination» og «cooperation» innenfor organi
sasjonsforskning; begreper som alle berĂžrer det vi pĂ„ norsk kaller «samhand ling». Ut fra bruken av begrepet «collaboration» (ofte oversatt til «samarbeid») i tidligere forskning foreslĂ„r de at det handler om «holdninger, handlinger og utfall knyttet til frivillig Ă„ hjelpe andre partnere til Ă„ oppnĂ„ et mĂ„l», det vĂŠre seg felles mĂ„l eller et privat organisatorisk mĂ„l. Samarbeid skiller seg fra «coor dination» («koordinering»), som refererer til «holdninger, handlinger og utfall knyttet til overveielse, forhandling og overensstemmelse om et felles mĂ„l», mens begrepet «cooperation» («samvirke») refererer til «holdninger, handlinger og utfall knyttet til implementering av et felles mĂ„l» (Castañer & Oliveira, 2019, s. 984â986, vĂ„r utheving)3.
Forskning pÄ offentlig forvaltning definerer for eksempel tverrsektorielt samarbeid («collaboration») innen offentlig administrasjon og forvaltning som «kobling eller deling av informasjon, ressurser, aktiviteter og organisa sjoners prestasjoner i to eller flere sektorer for Ä oppnÄ et utfall i fellesskap som ikke kan oppnÄs av organisasjonene i en sektor hver for seg» (Bryson et al., 2015, s. 648).
Innen helse- og omsorgsfeltet er «integrasjon» et vanlig begrep Ă„ benytte, mens «samhandling», «partnerskap», «team», «teamarbeid» og «flerfaglig» ogsĂ„ brukes (Winters et al., 2016, s. 10). Tverrsektoriell tjenesteyting kan defi neres bredt som «uavhengige, men sammenkoblede sektorer som arbeider sammen for Ă„ bedre mĂžte behovene til forbrukeren og for Ă„ forbedre kvaliteten og effektiviteten pĂ„ tjenesteytingen» (Winters et al., 2016, s. 2). Innen integrert omsorg («integrated care») innebĂŠrer begrepet«Ä knytte sammen nĂžkkel aspekter i utformingen og leveringen av fragmenterte omsorgssystemer» og Ă„ kombinere deler til en helhet med mĂ„l om Ă„ levere omsorg (Goodwin, 2016, s. 1). Leutz (1999, s. 77â78) definerer integrasjon som «forsĂžk pĂ„ Ă„ koble sys temer for helsetjenester (akutt-, primĂŠr- og spesialisthelse) sammen med andre velferdstjenester (for eksempel langtidsomsorg, utdanning, yrkesrettede tjenester og boligtjenester) for Ă„ forbedre utfall (kliniske, brukertilfredshet og effektivitet)».
Til sist, pÄ det sosialpolitiske omrÄdet, definerer Munday (2007, s. 11) integra sjon av sosiale tjenester som «et kontinuum eller en stige av integrasjon, med valgte metoder som er tilpasset bestemte behov, omstendigheter og mulighe ter». I en internasjonal litteraturgjennomgang om hvordan sosiale tjenester kan
3 Sitatene som presenteres, er gjennomgÄende vÄre oversettelser.
integreres med andre offentlige tjenester (for eksempel utdanning, arbeid og helse), kalles dette for «en rekke aktiviteter implementert for Ä oppnÄ effektiv koordinering mellom tjenester og forbedret utfall for brukerne av tjenestene» (Montero et al., 2016, s. 9).
Tabell 1.1 under sammenfatter noen av disse ulike begrepene og definisjo nene pÄ tvers av fagfelter og forskningstradisjoner.
Tabell 1.1 Eksempler pÄ begreper og definisjoner pÄ tvers av fagfelter og forskningstradisjoner.
«Holdninger, handlinger og utfall knyttet til overveielse, for handling og overensstemmelse om et felles mÄl.»
«Holdninger, handlinger og utfall knyttet til implementering av et felles mÄl.»
«Holdninger, handlinger og utfall knyttet til Ä frivillig Ä hjelpe andre partnere til Ä oppnÄ et mÄl», det vÊre seg felles mÄl eller et privat organisatorisk mÄl.
(Castañer & og Oliveira, 2019, s. 984â986, vĂ„r utheving)
Tverrsektorielt samarbeid
«Kobling eller deling av informasjon, ressurser, aktiviteter og organisasjoners prestasjoner i to eller flere sektorer for Ä oppnÄ et utfall i fellesskap som ikke kan oppnÄs av organisasjonene i en sektor hver for seg.»
(Bryson et al., 2015, s. 648)
Tverrsektoriell tjenesteyting
«Uavhengige, men sammenkoblede sektorer som arbeider sammen for Ä bedre mÞte behovene til forbrukeren og for Ä forbedre kvaliteten og effektiviteten pÄ tjenesteytingen.»
(Winters et al., 2016, s, 2)
Integrert omsorg
«ForsÞk pÄ Ä koble systemer for helsetjenester (akutt-, primÊrog spesialisthelse) sammen med andre velferdstjenester (for eksempel langtidsomsorg, utdanning, yrkesrettede tjenester og boligtjenester) for Ä forbedre utfall (kliniske, brukertilfredshet og effektivitet).»
(Leutz, 1999, s. 77â78)
Integrerte tjenester
«En rekke aktiviteter implementert for Ä oppnÄ effektiv koor dinering mellom tjenester og forbedret utfall for brukerne av tjenestene»
(Montero et al., 2016, s. 9)
GjennomgÄende viser litteraturen at samhandling er et virkemiddel for Ä forbe dre effektivitet, for eksempel gjennom reduserte kostnader, gjennom eliminering av dobbeltarbeid eller gjennom Ä gi brukerne mer helhetlige tjenester (Amelung et al., 2017). De ulike forskningstradisjonene ser derfor ut til Ä enes om at sam handling er en forutsetning for Ä kunne yte mindre fragmenterte tjenester til brukere med sammensatte behov. I den faglige diskusjonen om samhandling ser man ogsÄ et tydelig individperspektiv ved at det tas hensyn til brukernes livssi tuasjon og livskvalitet i bred forstand. Dette kommer for eksempel til uttrykk ved at resultatet av samhandling antas Ä kunne mÄles gjennom brukernes tilfredshet og graden av involvering i samproduksjon av tjenestene (Nies et al., 2017, s. 376).
Ettersom litteraturen fremhever samhandling som et flerdimensjonalt feno men pÄ tvers av forskningstradisjoner, vil vi ikke lande pÄ én definisjon. Snarere vil de ulike bidragene behandle samhandling som noe som i ulik grad:
⹠er et virkemiddel (eller en forutsetning) for Ä fÄ forbedringer i utfall som hver sektor og tjeneste ikke kan oppnÄ pÄ egen hÄnd
⹠involverer utfall bÄde pÄ systemnivÄ (for eksempel samordning av politikk), pÄ organisasjons- eller tjenestenivÄ (for eksempel Þkt effektivitet i tjenestene, Þkt kostnadseffektivitet, bedre kvalitet pÄ tjenestene og Þkt benyttelse av tjenestene for de brukerne som har behov) og pÄ individnivÄ (for eksempel brukermedvirkning, samproduksjon, samskaping, brukertilfredshet samt Þkt livskvalitet, herunder inkludering i arbeidslivet)
Boken tar utgangspunkt i et overordnet analytisk rammeverk. Rammeverket danner bakteppet for de ulike kapitlene, som alle har det til felles at de â enten direkte eller indirekte â handler om samhandling som forutsetning for inklu dering i arbeidslivet. Et felles rammeverk lar de ulike kapitlene undersĂžke sam handling mellom ulike nivĂ„er, tjenester og aktĂžrer. Videre viser rammeverket, illustrert i figur 1.1, at denne samhandlingen skjer langs tre ulike dimensjoner med mĂ„lgruppen «brukere med sammensatte behov» i sentrum. Rundt mĂ„lgruppen foregĂ„r samhandling a) i og mellom offentlige tje nester og b) mellom offentlige tjenester og ikke-offentlige aktĂžrer, for eksempel brukere av tjenestene, arbeidsgivere og arbeidsplasser, tiltaksleverandĂžrer, frivil lig sektor og sosiale entreprenĂžrer. Disse dimensjonene er reflektert i bokens tre
deler. Som illustrert av pilene i figur 1.1, er de tre dimensjonene relatert til hveran dre. Samhandling rundt brukere med sammensatte behov pĂ„virkes eller avhenger av samhandlingen mellom brukere og offentlige tjenester â pĂ„ tvers av sektorer, aktĂžrer, tjenester og nivĂ„er (system, organisasjon, profesjon og bakkenivĂ„).
Brukere med sammensatte behov
Samhandling i og mellom o entlige tjenester
Samhandling mellom o entlige, private og frivillige aktĂžrer
Ikoner: thenounproject.com
Figur 1.1 Analytisk ramme â tre sentrale dimensjoner i samhandlingsprosessen.
Del 1 ser nÊrmere pÄ ulike tilnÊrminger til inkludering i arbeidslivet og sam handling i politikk og forskning. Forskerne i INTEGRATE har gjennomfÞrt en systematisk litteraturstudie av den engelsksprÄklige forskningen om samhand ling og samarbeid rundt politikken for Ä Þke arbeidslivsdeltakelsen for brukere med sammensatte behov (Andreassen et al., 2020). Studien viste en betydelig Þkt oppmerksomhet pÄ denne tematikken i forskningen, med fÄ publikasjoner i 1990Ärene og en jevn Þkning frem til 2018 (som markerte slutten pÄ litteratursÞket). Forskningen er publisert i tidsskrifter innenfor en rekke ulike fagfelter, som yrkes rettet rehabilitering, helsevitenskap, sosialpolitikk, offentlig administrasjon, utdan ning, sosialt arbeid, organisasjon og ledelse samt arbeidslivsstudier (Andreassen et
al., 2020, s. 6â7). Et kjennetegn er at Ă©n del av forskningen knyttet til samhandling og arbeidslivsdeltagelse er praksisnĂŠr, men ofte teorisvak, mens en annen del er teoristerk, men langt unna den praktiske virkeligheten der samhandling og samar beid foregĂ„r (Andreassen et al., 2020). Et annet kjennetegn er at mye av forsknin gen setter sĂžkelys pĂ„ prosesser og i mindre grad pĂ„ utfall (Dowling et al., 2004).
Ettersom man innenfor en rekke ulike fagfelter og forskningstilnÊrminger er opptatt av tematikken knyttet til samhandling og Þkt arbeidslivsdeltagelse, benyttes ogsÄ ulike teoretiske og metodologiske tilnÊrminger i forskningen. Dette viser de ulike bidragene i bokens del 2 og 3, der vi finner eksempler pÄ kva litative studier som benytter teori om brukermedvirkning, samskaping, sosial innovasjon, sosialt entreprenÞrskap, translasjonsteori, en litteraturstudie som studerer omrÄdeledelse, og en kvantitativ studie som benytter et perspektiv om «ansettbarhet» («employability»). De teoretiske perspektivene og metodiske tilnÊrmingene tilfÞrer dette mangedimensjonale feltet ulike former for kunn skap som belyser forskjellige aspekter ved samhandling og arbeidsinkludering av brukere med sammensatte behov.
Bidragene i bokens del 1 belyser at forskningen pÄ Þkt arbeidslivsdeltagelse er perspektivavhengig og forbundet med ofte uuttalte antagelser, eller sannhe ter som tas for gitt, samt at ulike metodologiske tilnÊrminger kan frembringe forskjellige «virkelighetsbilder» av ett og samme fenomen.
I kapittel 2 presenterer Tone Alm Andreassen, Eric Breit og Therese Saltkjel en stilisert beskrivelse av kjennetegn, herunder sÊrtrekk og forskjeller ved hvor dan politikk for Þkt arbeidslivsdeltagelse studeres, uttrykt gjennom begrepene inkludering, antidiskriminering og aktivering. Studien er i hovedsak basert pÄ en tidligere litteraturstudie. Der inkluderingsforskningen handler om innsats og intervensjoner for at mennesker med helseproblemer og funksjonsnedsettelser kan delta i arbeidslivet pÄ lik linje med andre, knytter antidiskrimineringsfors kningen seg til lovgivning mot diskriminering av funksjonshemmede og er orientert mot arbeidsmarkedet og arbeidsgiverne. Til sist signaliserer aktivering en forskning som utgÄr fra en orientering mot sosialpolitikken og koblingen til den aktive arbeidsmarkedspolitikken, nÊrt knyttet til myndighetenes politikk. Espen Dahl og à smund Hermansen gir en grundig innfÞring i og diskusjon av livslÞpsteori og livslÞpsanalyse i kapittel 3. Forfatterne tar utgangspunkt i hvordan teorien er utviklet med utgangspunkt i sosiologi og sosialepidemiologi, begrunnet med at spenningsfeltet mellom sosiale og helsemessige utfordringer krever samhandling for Ä lÞse problemer. Forfatterne diskuterer videre hvordan
livslĂžpsteori kan studeres empirisk ved Ă„ ta utgangspunkt i begrepene «over ganger» versus «lĂžpebaner». Avslutningsvis demonstrerer forfatterne, med et empirisk eksempel basert pĂ„ analyse av norske registerdata, hvordan to analyse metoder â transisjonsanalyse og sekvensanalyse â gir to ulike bilder av senkar rieren til eldre arbeidstagere.
Del 2 setter brukerne i sentrum. Begrepet sÄrbare livssituasjoner brukes i boken i den hensikt Ä unngÄ enkle merkelapper og stigmatisering (Virokannas et al., 2020) og for Ä unngÄ forenklede fremstillinger av enkeltindivider og grupper som «ute av stand» eller med «manglende vilje eller evne» til Ä skaffe eller beholde arbeid. Samtidig anerkjenner begrepet den enkeltes handlingskompetanse («agency»), og at det er strukturelle faktorer og prosesser som er medvirkende til Ä skape de sÄrbare livssituasjonene. SÄrbare livssituasjoner ses pÄ som noe som er avhengig av tid og situasjon4, og som er relasjonelt betinget (Virokannas et al., 2020, s. 336). SÞkelyset pÄ sÄrbare livssituasjoner henleder oppmerksom heten mot de sosiale prosessene som frembringer sÄrbarhet, inkludert forhold i samfunnet og samfunnsinstitusjonene. Her er det en utfordring at institusjonene like gjerne kan bidra til Ä produsere sÄrbarheter som Ä redusere dem. Forskningen er opptatt av forskjellige aspekter eller «sÄrbarheter». I en inter nasjonal litteraturstudie om samordnede tjenester og Þkt arbeidslivsdeltagelse for ungdommer, gjennomfÞrt av forskere i INTEGRATE (Saltkjel et al., 2021), skiller forskerne mellom fire (overlappende) kjennetegn pÄ sÄrbare livssituasjoner:
1) Ungdommer med alvorlig sykdommer eller lidelser eller funksjonsnedset telser.
2) Ungdommer som forlater barnevernet.
3) «NEETs», en benevnelse som i viser til ungdommer som er i en situasjon der de ikke er i jobb, utdanning eller tiltak.
4) En mer heterogen kategori omtalt som utsatte ungdommer («at-risk youth»), det vil si ungdommer som med utgangpunkt i ulike sosiale eller helsemessige omstendigheter regnes som utsatt eller sÄrbare med tanke pÄ deltagelse bÄde i arbeidslivet og pÄ andre livsomrÄder.
4 For eksempel Þkonomi, levekÄr og helse i motsetning til iboende egenskaper (Virokannas et al., 2020, s. 330).
Eksempler i den siste kategorien inkluderer ungdommer som mangler utdan ning og muligheter i arbeidsmarkedet, ungdommer med dobbeltdiagnoser, som psykisk sykdom og rusavhengighet, eller hjemlÞse ungdommer med psykiske helseproblemer. Mange av disse ungdommene vil teoretisk kunne tilhÞre flere av kategoriene. Hovedpoenget er at mÄten forskningen nÊrmer seg de ulike sÄrbarhetene pÄ, signaliserer forskningens oppmerksomhetsomrÄder (Saltkjel et al., 2021). Dette tematiseres nÊrmere i kapittel 2.
Kapitlene i del 2 er sĂŠrlig rettet mot mĂ„lgruppene for arbeidsinkludering: enkeltindivider og grupper med sammensatte utfordringer, deres forlĂžp, kontek stens betydning og samhandlingsrelasjoner med hjelpeapparatet. Del 2 starter med en utforsking av hvordan sammensatte behov kan se ut, og av hvilke forlĂžp slike grupper har i det norske arbeids- og velferdssystemet. Basert pĂ„ register data studerer Ă smund Hermansen og Espen Dahl (kapittel 4) unge voksne med nedsatt arbeidsevne som mottar arbeidsavklaringspenger. Studien tydelig gjĂžr hvor sammensatte utfordringer denne gruppen har, noe som underbygger behovet for samordnede tjenester. Gjennom bruk av sekvensanalyse viser forfat terne de sammensatte forlĂžpene â eller utsnitt av livslĂžpene â til unge voksne mottagere av arbeidsavklaringspenger i velferdssystemet og i arbeidsmarkedet. Langt ifra de fleste unge voksne i studien inkluderes i arbeid etter en periode pĂ„ arbeidsavklaringsstĂžnad, og mange blir ufĂžre.
Brita Aasprang (kapittel 5) anvender registerdata for empirisk Ä studere betydningen av bÄde lokale og regionale forhold for arbeidsinkludering og brukernes individuelle «ansettbarhet». SÊrlig er hun interessert i unge som har mottatt arbeidsmarkedstiltaket «arbeidstrening» i Nav. De deskriptive analysene viser i likhet med kapittel 4 at disse ungdommene har lav utdanning, de fleste pÄ grunnskolenivÄ, og at en hÞy andel av ungdommene har nedsatt arbeidsevne, noe som indikerer helseproblemer. Resultatene av en flernivÄanalyse viser at det er de individuelle kjennetegnene som har stÞrst betydning for denne gruppen ungdommer sin arbeidstilknytning etter tiltaket.
Arbeidsinkludering handler ikke bare om tjenestene og om samhandling mellom tjenestene og involverte aktÞrer, men forutsetter ogsÄ samhandling med brukerne, det vil si at brukerne er aktivt involvert i prosessen. Brukernes aktive involvering dreier seg imidlertid ikke bare om deres indre motivasjon og holdninger, men skapes sammen med ansatte i fÞrstelinjen (Danneris & Caswell, 2019, s. 623). Det er flere barrierer eller hindringer for Ä kunne reali sere idealet om aktiv brukerinvolvering. I en kvalitativ studie, basert pÄ data
samlet inn over en lengre tidsperiode, ser Ariana Fernandes og Monica KjÞr stad (kapittel 6) pÄ hvordan brukermedvirkning kan ha betydning for nyan komne flyktninger og innvandrere som deltar i introduksjonsprogrammet. Selv om de finner eksempler pÄ at deltagerne opplever brukermedvirkning i samarbeidet med sine programrÄdgivere, peker resultatene fra studien pÄ bÄde strukturelle, organisatoriske og individuelle faktorer som vanskeliggjÞr brukermedvirkning. Kapitlet viser at innvandringspolitikken kan ha konse kvenser for integreringspolitikken.
Begrepet samskaping har ogsÄ fÄtt Þkt oppmerksomhet i den politiske og vitenskapelige debatten og er knyttet til det engelske begrepet «co-creation». Samskaping dreier seg om Ä bruke ulike ressurser sammen for Ä utvikle lÞsnin ger i fellesskap, noe som kan finne sted bÄde pÄ individnivÄ (mellom brukere og tjenesteytere) og pÄ organisasjons- eller samfunnsnivÄ (mellom offentlige, pri vate og frivillige aktÞrer og tjenester) (Nabatchi et al., 2017). Denne tilnÊrmin gen til Ä studere brukernes aktive involvering i inkluderingsarbeidet anvendes av Marie RÞnshaugen i kapittel 7. Hun benytter samskaping som teoretisk ramme, forstÄtt som det Ä samhandle om Ä produsere tjenestene, og presenterer en kva litativ studie av samhandling mellom fÞrstelinjemedarbeidere i Nav, kommunal psykisk helse- og rustjeneste og unge voksne med sammensatte utfordringer. Basert pÄ et rikt datamateriale bestÄende av deltagende observasjon, lydopptak og individuelle dybdeintervjuer studerer RÞnshaugen hvordan de unge voksne opplever mÞtene med hjelpeapparatet, og hva disse opplevelsene forteller om muligheter for samskaping. Resultatene viser flere barrierer for samskaping, herunder uklar informasjon og mange og utfordrende hjemmeoppgaver som de unge blir satt til Ä utfÞre. Disse barrierene handler i hovedsak om maktskjevhet i relasjonen mellom de unge voksne og ansatte i fÞrstelinjen.
I del 3 legger vi til grunn en analytisk forstÄelsesramme av arbeidsinkluderings konteksten som bestÄende av flere aktÞrer, tjenester og nivÄer. Dette er i trÄd med internasjonal forskning pÄ «aktiv inkludering» (Heidenreich & Rice, 2016), og det tar utgangspunkt i at individenes sammensatte utfordringer og behov krysser tjenester og sektorgrenser. Dette bygger pÄ en antagelse om at sam mensatte behov fordrer flerdimensjonal koordinering og samhandling mellom
aktĂžrer som skole, helse-, sosial- eller arbeidsrettede tjenester og ytelsessyste mer. Arbeidsinkluderingskonteksten bestĂ„r av mange ulike aktĂžrer, herunder offentlige (Nav, skole, helse), private (arbeidsgivere, tiltaksarrangĂžrer) samt fri villige og ideelle (sosiale entreprenĂžrer, frivillige organisasjoner) som er dre vet av ulike institusjonelle handlingslogikker (byrĂ„krati/administrative regler, marked, ideologisk, verdibasert) (Heidenreich & Rice, 2016, s. 27). Samhand ling mellom disse aktĂžrene gjĂžres gjerne i ikke-hierarkiske strukturer, ofte via tillitsbasert samhandling som inkluderer individer og ikke-offentlige aktĂžrer i roller som innovatĂžrer, problemlĂžsere og samskapere (Bryson et al., 2014), og gjerne med et mĂ„l om Ă„ fĂ„ aktĂžrene til Ă„ inngĂ„ i et konstruktivt samarbeid der de deler kunnskap og ressurser med hverandre i en felles bestrebelse for Ă„ utvikle nye, innovative og mer treffsikre lĂžsninger (SĂžrensen & Torfing, 2012). I tillegg kjennetegnes arbeidsinkluderingskonteksten av flere nivĂ„er, der nasjonal politikk (gjerne pĂ„virket av overnasjonale organer som EU og OECD) iverkset tes regionalt og lokalt i hver enkelt kommune og ved hvert enkelt Nav-kontor. Her har komparativ forskning fremhevet betydningen av det lokale nivĂ„et for iverksettelsen av aktiv inkluderingspolitikk (KĂŒnzel, 2012; Heidenreich & Rice, 2016; Zimmermann et al., 2016), der samhandlingen avhenger av lokale styringsformer. En tidligere europeisk studie viste for eksempel at distinkte lokale forhold pĂ„virket hvordan aktiv inkludering ble samordnet i praksis (Zimmermann et al., 2016). Faktorer som geografisk nĂŠrhet, etablerte samord ningsstrukturer og -politikk, regionale styringsstrukturer, politiske strategier og konflikter, uformelle relasjoner samt enkeltpersoners dedikasjon forklarte forskjeller i samordning av politiske omrĂ„der, nivĂ„er og aktĂžrer innad i ulike europeiske land (Zimmermann et al., 2016, s. 259). I tillegg kan ogsĂ„ ulike lokale sosiale og Ăžkonomiske forhold som kommuneĂžkonomi, tilgang til arbeid (Han sen, 2020) og kjennetegn ved lokalt nĂŠringsliv vĂŠre kontekstuelle betingelser for arbeidsinkluderingsarbeidet.
Et sentralt premiss for bidragene i denne delen er at dreiningen mot «aktiv inkludering» krever involvering av aktĂžrer, ogsĂ„ utenfor den tradisjonelle sfĂŠren av offentlige tjenester. SĂŠrlig ser vi en tydelig trend mot at arbeidsgivernes rolle blir stadig mer sentral. Ăkt involvering av arbeidsgivere kan forklares med at man i praksis har bevegd seg fra sĂ„kalte tilbudstilnĂŠrminger («supply-side») som vektlegger investering i kompetanse og opplĂŠring (human kapital), mot mer etterspĂžrselorienterte tilnĂŠrminger («demand-side»), som i stĂžrre grad involverer bedrifter, foretak og arbeidsgivere i arbeidsinkluderingsarbeidet
(Bredgaard, 2018; Ingold, 2018; van der Aa & van Berkel, 2014; van Gestel et al., 2019). Det har videre skjedd en dreining fra en vektlegging av opplĂŠring fĂžrst («trainâplace») til Ă„ plassere brukerne direkte ute i arbeidslivet med pĂ„fĂžl gende opplĂŠring i kombinasjon med rehabilitering («placeâtrain») (FrĂžyland et al., 2019). PopulĂŠre modeller som individuell jobbstĂžtte (IPS) og «Supported Employment» (SE) involverer ogsĂ„ samhandling med arbeidsgivere aktivt i inkluderingsarbeidet.
Kapitlet til Ira Malmberg-Heimonen og Tone Maia Liodden (kapittel 8) handler om et helhetlig familietiltak med hĂžy grad av tjenesteorientering, der koordinering av tjenestene er en sentral del. «Helhetlig oppfĂžlging av lavinn tektsfamilier» (HOLF) ble implementert ved 29 Nav-kontorer i perioden 2016â2019. Halvparten av kontorene implementerte en manualbasert intervensjon, HOLF-modellen, mens den andre halvparten utviklet lokale praksiser. Basert pĂ„ et «mixed method design» studerer forfatterne familiekoordinatorenes vur deringer av internt og eksternt samarbeid ved bruk av spĂžrreskjemaer og kva litative intervjuer med familiekoordinatorene. De fleste familiekoordinatorene rapporterte at det eksterne samarbeidet fungerte godt, og at hadde vĂŠrt betyde lig enklere enn samarbeidet internt ved Nav-kontoret. SĂŠrlig lederforankring hos andre kommunale ledere pekes pĂ„ som forklaring pĂ„ dette.
I kapittel 9 utforsker Heidi Enehaug og Ăystein Spjelkavik utviklingen av inkluderingskompetanse i Nav og pĂ„ arbeidsplassen. Funnene deres er basert pĂ„ et tidligere flerĂ„rig forsknings- og utviklingsprosjekt der mĂ„let var Ă„ utvikle bedriftsintern inkluderingskompetanse ved hjelp av en mentor (stĂžttet av Nav). MĂ„lgruppen for prosjektet var brukere med komplekse bistandsbehov. Nav-vei lederne i prosjektet jobbet parallelt med to tilnĂŠrminger, der de i enkelte saker benyttet en «placeâtrain»-tilnĂŠrming som innebar Ă„ utvikle et tett samarbeid med en mentor pĂ„ arbeidsplassen. I Ăžvrige saker benyttet de en standardisert brukeroppfĂžlging basert pĂ„ gjeldende praksis. Forfatternes analyser viser at mentorrollen pĂ„ arbeidsplassen utviklet «naturlig bistand». Studien viser orga nisatorisk lĂŠring og utvikling av ny praksis, bĂ„de i Nav og i bedrift.
I kapitlet til Chris RÞnningstad (kapittel 10) presenteres en litteraturgjen nomgang av omrÄdeledelse og det sÊregne ved Ä lede samhandlende tjenester i et geografisk omrÄde sett opp mot Ä lede en enkeltorganisasjon. Som vi har vÊrt inne pÄ tidligere i dette kapitlet, er den lokale dimensjonen av betydning for hvilke inkluderingsstrategier som iverksettes. RÞnningstad viser imidlertid at omrÄdeledelse ikke bare handler om fysisk omrÄde, men ogsÄ om konstruerte
sosiale relasjoner og fÞlelsen av tilhÞrighet. En Nav-leder kan delta innenfor flere uavhengige omrÄder samtidig. RÞnningstad viser at sÊrlig relevant for arbeidsinkludering er det at omrÄdeledelse er avhengig av flere enn én person og konteksten omrÄdeledelsen foregÄr i, samtidig som noen bÞr ha det formelle ansvaret for den viktige jobben med utarbeidelse av mÄl, rekruttering og gjen nomfÞring av samhandling.
Samhandling mellom aktÞrer som ikke er en del av det offentlige hjelpe apparatet, utfordrer eksisterende handlingslogikker og mÄter Ä arbeide og tenke pÄ. Dette belyses i de fire neste kapitlene. Line Fossum Skogstad (kapittel 11) studerer hvordan arbeidsrehabiliteringsmetoden individuell jobbstÞtte (Indi vidual Placement and Support, IPS), som innebÊrer nye samhandlingsmÄter mellom arbeids- og helsesektorene, implementeres. Kapitlet belyser hvordan en metode som IPS, utviklet i en annen velferdskontekst (basert pÄ en stan dardisert kvalitetsskala), er gjenstand for en oversettelse i ulike organisatoriske kontekster, samt hva som oppleves som betydningsfullt for Ä lykkes. Resultatene fra denne kvalitative studien tyder pÄ at kvalitetsskalaen ikke gir svar pÄ alle de praktiske problemstillingene som fÞlger samhandling pÄ tvers av sektorene. Der kvalitetsskalaen ikke gir svar, tilpasses metoden lokalt. Funnene viser at tid, opplevde fordeler med samhandlingen, stÞtte i etableringsfasen og tydeligere felles styringssignaler samt personer med translatÞrkompetanse ser ut til Ä vÊre av betydning for Ä lykkes med iverksettelsen av IPS.
Kapitlet til Siri Yde Aksnes og Eric Breit (kapittel 12) handler om sosiale entreprenÞrer som en ny aktÞr innen arbeidsinkluderingsfeltet. Kapitlet belyser hva som er sentrale betingelser for og utfordringer med samhandlingen mel lom entreprenÞrene og Nav. Basert pÄ kvalitative casestudier av erfaringer med samhandlingen viser resultatene at det er et mulighetsrom for ulike typer sam handling, der sosiale entreprenÞrer har muligheter og evner som de tradisjonelle arbeidsmarkedstiltakene ikke har, og der de kan fungere som endringsagenter. Samhandlingen utfordrer imidlertid institusjonaliserte arbeidsmÄter i Nav og kan vÊre avhengig av kompetanse samt stÞtte fra bÄde ledere og ansatte. Forfat terne argumenterer for at disse barrierene blant annet handler om at det man gler en omforent forstÄelse av hva sosialt entreprenÞrskap er, og at den hybride karakteren til sosiale entreprenÞrer kan fÞre til skepsis i Nav.
I likhet med det foregÄende kapitlet er temaet i kapittel 13 ogsÄ sosiale entre prenÞrer og sosial innovasjon. Basert pÄ kvalitative intervjuer med ungdom mer og involverte aktÞrer i hjelpeapparatet studerer Mette SÞnderskov og Rolf
RÞnning samhandling mellom en sosial entreprenÞr og kommunale tjenester, der de utforsker institusjonelle barrierer for bruk av sosiale entreprenÞrer i arbeidet med Ä redusere ungt utenforskap. Resultatene tyder pÄ flere ulike typer opplevde barrierer knyttet til implementering av en sosial innovasjon, der de fleste av barrierene er knyttet til kultur, normer og holdninger og i mindre grad til organisatoriske eller ressursmessige rammebetingelser.
I bokens siste kapittel (kapittel 14) sammenstiller vi bokens ulike bidrag. Kapitlet tar utgangspunkt i en konseptuell modell hentet fra helseforskning for Ä vise at samhandling avhenger av flere typer faktorer som kan ordnes langs fire dimensjoner. Dette resulterer i en analyse som trekker frem faktorer som hemmer eller fremmer samhandling, basert pÄ enkeltbidragene i boken. Vi argu menterer for at boken bidrar til Ä underbygge behovet for systematisk tverrfaglig kunnskapsutvikling og -utveksling pÄ arbeidsinkluderingsfeltet. Deretter peker bokens samlede bidrag pÄ at samordning og koordinering av tjenester fordrer helhetlige og prosessorienterte tilnÊrminger til brukere med sammensatte utfordringer og deres livslÞp. Til sist illustrerer kapitlene at samhandling for bedre arbeidsinkludering er et flerdimensjonalt og kontekstavhengig fenomen som innebÊrer (mulige) konflikter, og at det er behov for en konstruktiv tilnÊr ming til hÄndteringen av forskjeller mellom ulike aktÞrer, tjenester og sektorer.
Aksnes, S. Y. (2019). Arbeidsgiverrettet arbeidsinkludering: Ny politikk, ny praksis (Doktorgradsavhandling). OsloMet â storbyuniversitetet. https://skriftserien.oslomet. no/index.php/skriftserien/article/view/655/170
Amelung, V., Stein, V., Goodwin, N., Balicer, R., Nolte, E. & Suter, E. (red.). (2017). Handbook integrated care. Springer.
Andreassen, T. A., & Aars, J. (red.). (2015). Den store reformen: da NAV ble til. Oslo: Universitetsforlaget.
Andreassen, T. A. & FossestĂžl, K. (2014). Utfordrende inkluderingspolitikk â Samstyring for omforming av institusjonell logikk i arbeidslivet, helsetjenesten og NAV. Tidsskrift for samfunnsforskning, 55(2), 174â202. https://doi.org/10.18261/ISSN1504291X-2014-02-02
Andreassen, T. A., Breit, E. & Saltkjel, T. (2020). Research approaches to networked employment services: A systematic review. Social Policy & Administration, 54(7), 1179â1197. https://doi.org/10.1111/spol.12597
Askim, J., Fimreite, A. L., Moseley, A. & Pedersen, L. H. (2011). One-stop shops for social welfare: The adaption of an organizational form in three countries. Public Administration, 89(4), 1451. https://doi.org/10.1111/j.1467-9299.2011.01933.x
Bay, A.-H., Hatland, A., Hellevik, T. & Terum, L. I. (2019). Trygd i aktiveringens tid (3. utg.). Gyldendal. BjĂžrkquist, C. & Fineide, M. J. (2019). Organisasjonsperspektiv pĂ„ samordning av helseog velferdstjenester. Cappelen Damm Akademisk. Bredgaard, T. (2018). Employers and active labour market policies: Typologies and evidence. Social Policy and Society, 17(3), 365â377. https://doi.org/10.1017/ S147474641700015X
Bryson, J. M., Crosby, B. C. & Bloomberg, L. (2014). Public value governance: Moving beyond traditional public administration and the new public management. Public Administration Review, 74(4), 445â456. https://doi.org/10.1111/puar.12238
Bryson, J. M., Crosby, B. C. & Stone, M. M. (2015). Designing and implementing crosssector collaborations: Needed and challenging. Public Administration Review, 75(5), 647â663. https://doi.org/10.1111/puar.12432
Burchardt, T., Le Grand, J. & Piachaud, D. (2002). Introduction. I Hills, J., Le Grand, J. & Piachaud, D. (red.), Understanding social exclusion (s. 1â12). Oxford University Press.
Castañer, X. & Oliveira, N. (2020). Collaboration, coordination, and cooperation among organizations: Establishing the distinctive meanings of these terms through a systematic literature review. Journal of Management, 46(6), 965â1001. https://doi. org/10.1177/0149206320901565
Champion, C. & Bonoli, G. (2011). Institutional fragmentation and coordination initiatives in western European welfare states. Journal of European Social Policy, 21(4), 323â334. https://doi.org/10.1177/0958928711412220
Danneris, S. & Caswell, D. (2019). Exploring the ingredients of success: Studying trajectories of the vulnerable unemployed who have entered work or education in Denmark. Social Policy and Society, 18(4), 615â629. https://doi.org/10.1017/ S1474746419000198
Dowling, B., Powell, M., & Glendinning, C. (2004). Conceptualising successful partnerships. Health and Social Care in the Community, 12(4), 309-317. doi:10.1111/ j.1365-2524.2004.00500.x
European Commission, Directorate-General for Employment, Social Affairs and Inclusion. (2015). Literature review and identification of best practices on integrated social service delivery: part 1. Publications Office. https://data.europa.eu/ doi/10.2767/35529
European Commission. (2017). Commission staff working document on the implementation of the 2008 Commission Recommendation on the active inclusion of people excluded from the labour market. EU. https://ec.europa.eu/social/main. jsp?catId=1059&langId=en
FrĂžyland, K., Andreassen, T. A. & InnvĂŠr, S. (2019). Contrasting supply-side, demand-side and combined approaches to labour market integration. Journal of Social Policy, 48(2), 311â328. https://doi.org/10.1017/S0047279418000491
FrĂžyland, K. & Spjelkavik, Ă. (red.). (2014). Inkluderingskompetanse: ordinĂŠrt arbeid som mĂ„l og middel. Gyldendal Akademisk. Glemmestad, H. & Kleppe, L. C. (red.). (2019). Arbeidsinkludering i sosialt arbeid. Fagbokforlaget.
Goodwin, N., Stein, V. & Amelung, V. (2017). What is integrated care? I V. Amelung, V. Stein, N. Goodwin, R. Balicer, E. Nolte & E. Suter (red.), Handbook integrated care (s. 3â23). Springer.
Goodwin, N. (2016). Understanding integrated care. International Journal of Integrated Care, 16(4), 6. https://doi.org/http://doi.org/10.5334/ijic.2530
Halvorsen, K., StjernĂž, S., & Ăverbye, E. (2019). InnfĂžring i helse- og sosialpolitikk (7. utgave. red.). Oslo: Universitetsforlaget.
Hansen, H. C. (2020). From problems to barriers: A bottom-up perspective on the institutional framing of a labour activation programme. Social Policy and Society, 19(1), 75â87. https://doi.org/10.1017/S1474746419000241
Heidenreich, M. & Rice, D. (2016). Integrating social and employment policies in Europe: Active inclusion and challenges for local welfare governance. Edward Elgar.
Hernes, T. (2010). Om arbeidslinja In T. Hernes, I. Heum, & P. Haavorsen (red.), Arbeidsinkludering : om det nye politikk- og praksisfeltet i velferds-Norge (s. 42â55). Oslo: Gyldendal Akademisk. Hernes, T., Heum, I., & Haavorsen, P. (red.). (2010). Arbeidsinkludering: om det nye politikk- og praksisfeltet i velferds-Norge. Oslo: Gyldendal Akademisk. Ingold, J. (2018). Employer engagement in active labour market programmes: The role of boundary spanners. Public Administration, 96(4), 707â720. https://doi.org/10.1111/ padm.12545
Jenson, J. & Saint-Martin, D. (2003). New routes to social cohesion? Citizenship and the social investment state. Canadian Journal of Sociology, 28(1), 77â99. https://doi. org/10.2307/3341876
Kodner, D. L. & Spreeuwenberg, C. (2002). Integrated care: meaning, logic, applications, and implications â a discussion paper. International Journal of Integrated Care, 2(4). https://doi.org/10.5334/ijic.67
KĂŒnzel, S. (2012). The local dimension of active inclusion policy. Journal of European Social Policy, 22(1), 3â16. https://doi.org/10.1177/0958928711425270
Leutz, W. N. (1999). Five laws for integrating medical and social services: Lessons from the United States and the United Kingdom. Milbank Q, 77(1), 77â110. https://doi. org/10.1111/1468-0009.00125
Lindsay, C., McQuaid, R. W. & Dutton, M. (2008). Inter-agency cooperation and new approaches to employability. Social Policy and Administration, 42(7), 715â732. https:// doi.org/10.1111/j.1467-9515.2008.00634.x
McQuaid, R. (2010). Theory of organizational partnerships: partnership advantages, disadvantages and successfactors. I S. P. Osborne (red.), Emerging Perspectives on the Theory and Practice of Public Governance (s. 127â148). Routledge. Meld. St. 30 (2019â2020). En innovativ offentlig sektor â Kultur, ledelse og kompetanse. Kommunal- og moderniseringsdepartementet. https://www.regjeringen.no/no/ dokumenter/meld.-st.-30-20192020/id2715113/
Meld. St. 32 (2020â2021). Ingen utenfor â En helhetlig politikk for Ă„ inkludere flere i arbeids- og samfunnsliv. Arbeids- og sosialdepartementet. https://www.regjeringen.no/ no/dokumenter/meld.-st.-32-20202021/id2856870/
Meld. St. 33 (2015â2016). Nav i en ny tid â for arbeid og aktivitet. Arbeidsog sosialdepartementet. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/ meld.-st.-33-20152016/id2501017/sec5?q=kanalstrategi
Millar, J. (2007). Social exclusion and social policy research: Defining exclusion. I D. Abrams, J. Christian & D. Gordon (red.), Multidiciplinary handbook of social exclusion research (s. 1â16). Wiley.
Minas, R. (2014). One-stop shops: Increasing employability and overcoming welfare state fragmentation?. International Journal of Social Welfare, 23(S1): S40âS53. https://doi. org/10.1111/ijsw.12090
Montero, A. L., van Duijn, S., Zonneveld, N., Minkman, M. & Nies, H. (2016). Integrated social services in Europe. European Social Network. https://www.esn-eu.org/sites/ default/files/publications/IntegratedServicesReport_FINAL.pdf
Moreira, A. & LĂždemel, I. (2014). Introduction. I I. LĂždemel & A. Moreira (red.), Activation or workfare? Governance and the neo-liberal convergence : Governance and neo-liberal convergence. Oxford University Press. Munday, B. (2007). Integrated social services in Europe (Rapport). Council of Europe Publishing.
Nabatchi, T., Sancino, A. & Sicilia, M. (2017). Varieties of participation in public services: The who, when, and what of coproduction. Public Administration Review, 77(5), 766â776. https://doi.org/10.1111/puar.12765
Nav â Arbeids- og velferdsetaten. (2012). Rundskriv til lov om sosiale tjenester i NAV (R3500) [Rundskriv]. https://lovdata.no/nav/rundskriv/r35-00
Nies, H., Minkman, M. & van Maar, C. (2017). Integrated Care for Frail Older People Suffering from Dementia and Multi-morbidity. I V. Amelung, V. Stein, N. Goodwin, R. Balicer, E. Nolte & E. Suter (red.), Handbook integrated care (s. 369â382). Springer. Nilssen, E. (2006). The EU fight against poverty and social exclusion. Activation, targeting and the sustainability of the welfare state (Working-paper 8â2006). Stein Rokkan Centre for Social Studies; Unifob.
NOU 2012: 2. (2012). Utenfor og innenfor â Norges avtaler med EU. Utenriksdepartementet. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2012-2/ id669368/
OECD. (2012). Integrating service delivery: why, for who, and how? Paper presentert ved OECD Conference Center 8.â9. november 2012. http://www.oecd.org/els/soc/ Richardson_Patana%20INTEGRATING%20SERVICE%20DELIVERY%20WHY%20 FOR%20WHO%20AND%20HOW.pdf
OECD. (2015). Integrating Social Services for Vulnerable Groups: Bridging Sectors for Better Service Delivery. OECD Publishing. https://doi.org/10.1787/9789264233775-en Regjeringen. (2019). Politisk plattform for en regjering utgÄtt fra HÞyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti (Granavolden-plattformen). Statsministerens kontor. https://www.regjeringen.no/contentassets/7b0b7f0fcf0f4d93bb6705838248749b/ plattform.pdf
Rittel, H. W. J. & Webber, M. M. (1973). Dilemmas in a general theory of planning. Policy Sciences, 4(2), 155â169. https://doi.org/10.1007/BF01405730
RÞiseland, A. & Vabo, S. I. (2012). Styring og samstyring: governance pÄ norsk. Fagbokforlaget.
Saltkjel, T., Andreassen, T. A., Helseth, S. & Minas, R. (2021). A scoping review of research on coordinated pathways towards employment for youth in vulnerable life situations. European Journal of Social Work, 1â13. https://doi.org/10.1080/13691457.2021.1977249 St.meld. nr. 9 (2006â2007). Arbeid, velferd og inkludering. Arbeids- og inkluderingsdepartementet. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/ stmeld-nr-9-2006-2007-/id432894/
St.meld. nr. 35 (1994â1995). Velferdsmeldingen. Sosial- og helsedepartementet. https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/ Lesevisning/?p=1994-95&paid=3&wid=c&psid=DIVL443
St.meld. nr. 39 (1991â1992). AttfĂžring og arbeid for yrkeshemmede. Sykepenger og ufĂžrepensjon (AttfĂžringsmeldingen). Sosial- og helsedepartementet. https://www. stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=4487
SĂžrensen, E. & Torfing, J. (2012). Introduction: Collaborative innovation in the public sector. Innovation Journal, 17(1), 1â14.
Thomson, A. M., Perry, J. L. & Miller, T. K. (2009). Conceptualizing and measuring collaboration. Journal of Public Administration Research and Theory, 19(1), 23â56. https://doi.org/10.1093/jopart/mum036
VabĂž, M. & Vabo, S. I. (2014.), Velferdens organisering. Universitetsforlaget. Valentijn, P. P., Schepman, S. M., Opheij, W. & Bruijnzeels, M. A. (2013). Understanding integrated care: A comprehensive conceptual framework based on the integrative functions of primary care. International Journal of Integrated Care, 13(1). https://doi. org/10.5334/ijic.886
van der Aa, P. & van Berkel, R. (2014). Innovating job activation by involving employers. International Social Security Review, 67(2), 11â27. https://doi.org/10.1111/issr.12036
van Gestel, N., Oomens, S. & Buwalda, E. (2019). From quasi-markets to publicâprivate networks: Employers' engagement in public employment services. Social Policy & Administration, 53(3), 434â448. https://doi.org/10.1111/spol.12469
Virokannas, E., Liuski, S. & Kuronen, M. (2020). The contested concept of vulnerability â a literature review. European Journal of Social Work, 23(2), 327â339. https://doi.org/10.10 80/13691457.2018.1508001
Weber, E. P. & Khademian, A. M. (2008). Wicked problems, knowledge challenges, and collaborative capacity builders in network settings. Public Administration Review, 68(2), 334â349. https://doi.org/10.1111/j.1540-6210.2007.00866.x
Williams, P. (2012). Policy context: intra- and intersectoral collaboration. In P. Williams (red.), Collaboration in Public Policy and Practice: Perspectives on Boundary Spanners (1 utg., s. 9): Policy Press.
Winters, S., Magalhaes, L., Kinsella, E. A. & Kothari, A. (2016). Cross-sector service provision in health and social care: An umbrella review. International Journal of Integrated Care, 16(1). https://doi.org/10.5334/ijic.2460
World Health Organization. (2016). Integrated care models: an overview (Arbeidsdokument). http://www.euro.who.int/__data/assets/pdf_file/0005/322475/ Integrated-care-models-overview.pdf.
Zimmermann, K., Fuertes, V. & Aurich-Beerheide, P. (2016). Local worlds of coordinated activation policy. I M. Heidenreich & D. Rice (red.), Integrating social and employment policies in Europe: Active inclusion and challenges for local welfare governance (s. 235â264). Edward Elgar.
Ăverbye, E., & StjernĂž, S. (2012). Arbeidslinja: arbeidsmotivasjonen og velferdsstaten. Oslo: Universitetsforlaget.