Kjærlighet og seksualitet

Aktivitet

Snakk om bildene på dette oppslaget. Spør elevene om hva de ser, og hva bildene forteller om kjærlighet og seksualitet.

En stor kilde til glede, frustrasjon, tårer og latter i ungdomstiden er kjærlighet og forelskelse. Få ting kan få oss til å løftes så høyt opp som forelskelsens rus, og få ting kan få oss til å falle så hardt i bakken som når vi føler oss avvist eller oversett, og sliter med kjærlighetssorg.

Mens dette pågår, er det vanskelig å tro at man noen gang skal komme seg ut av det. Og i løpet av de neste årene er sjansen stor for at du selv kommer til å elske og bli elsket – men også såre og bli såret.

Så fint å være forelsket! Så godt det kan gjøre å bety så mye for et annet menneske!

Vi har ulike behov for nærhet

En del av det store prosjektet som er å finne sin identitet, blir for mange å finne ut hvem de elsker, om de elsker, og i hvilken grad de har behov for å ha andre tett på seg.

Noen går gjennom livet og trenger bekreftelse fra andre for å kunne føle at de er noe. Andre går gjennom livet uten å ha noen livspartner eller kjæreste, og uten noe ønske om å få det.

Så langt, men ikke lenger? Vi mennesker har ulike intimsoner, og derfor må vi si ifra om noen går lenger enn vi liker.

Aseksuell = person som ikke har seksuelle følelser eller interesse for seksuelle handlinger

Intimsone = den psykiske eller fysiske sonen du har rundt deg selv, der du kan føle ubehag om andre befinner seg Noen finner i ungdomstiden ut at de er glade i fysisk kontakt, noen liker ikke å bli tatt på av andre mennesker i det hele tatt. Det er store forskjeller på hvor fysiske mennesker er. Noen kjenner på en sterk seksualdrift allerede fra de er veldig små, mens andre mennesker er aseksuelle og har ingen interesse for seksuelle følelser eller handlinger.

I løpet av et liv kan man føle på mange ulike punkter langs denne skalaen. Vi mennesker er forskjellige, og våre nærhetsbehov kan variere sterkt.

Aktivitet

Be elevene tegne en «intimsone»- sirkel som består av flere sirkler inni hverandre. I den innerste sirkelen skriver de ned hva de synes er greit og med hvem – for eksempel kysse på munnen / kjæreste. I den neste sirkelen skriver de videre hvor neste grense går, for eksempel klemme / venner og familie. Fortelle hemmeligheter / bestevenn / mamma osv.

La øvelsen være helt privat, elevene skal ikke snakke med hverandre eller dele det de skriver. Øvelsen er en bevisstgjøring på egne grenser.

Diskusjon

Spør: • Opplever dere at dere har flere intimsoner? • Hvordan vil du passe på sonene dine slik at du opplever at de blir overholdt av andre? Pass på at ikke elevene utleverer seg selv.

Ha respekt for hverandres intimsoner

Du er nå i en livsfase med økt bevissthet på kropp og seksualitet. Dette er kanskje noe du helst ikke vil snakke om. Også kroppen din, fra naturens side, vil begynne å gjøre seg klar til å treffe en partner, eller en annens kropp.

Vi mennesker har ulike intimsoner. Det betyr at noen liker å bli tatt på av andre, mens andre ikke liker det. I tillegg handler det om hvordan man liker å bli tatt på. Slik noen mennesker strør om seg med klemmer konstant – og andre ikke er «klemmere» – kan noen

Diskusjon

Diskuter refleksjonsspørsmålet.

Aktivitet

Be elevene lage en liste over forbilder de hadde da de var små, og hvilke forbilder de eventuelt har nå. Be dem kort begrunne hvorfor disse var forbilder.

Gi elevene et eksempel fra din egen barndom og som voksen, med en kort begrunnelse. mennesker elske å kjenne andres kropp mot sin, mens andre helst vil unngå det. Derfor er det viktig å respektere hverandres intimsoner.

? Hvorfor er det viktig å respektere andres intimsone?

Små barn, store forbilder

Som barn begynner omgivelsene veldig tidlig å definere måter å være gutt eller jente på. Uten at vi velger det selv, blir vi ofte presentert for leker, farger og forbilder som bidrar til å skape forestillinger om hvem vi skal bli.

Når vi er små, leker vi oss inn i en slags framtidsfortelling der vi hermer etter ting vi er kjent med: mor og far, eller mor og mor, eller far og far, eller alenemor, eller alenefar … Det er naturlig for barn å etterligne det mønsteret de allerede kjenner.

Kanskje blir ikke barnet bevisst på at dette handler om kjønn før noen påpeker det. Spørsmål av typen «Har du to mammaer, du?» kan få et barn til å reflektere over at noen ser på dem som annerledes for første gang i livet sitt.

Da vi var små, så vi gjerne opp til de som var voksne. Hvilke forbilder har du nå?

Frihet til å elske den du vil

Kjønn og legning eller seksuell orientering er en del av alle menneskers identitet, men hvor sterkt vi som enkeltpersoner identifiserer oss med det, kan variere. Noen vet allerede fra de er veldig små at de er lesbiske, homofile eller bifile, og vokser opp i et miljø der det å stå fram med sin seksuelle orientering ikke byr på de store problemene.

Andre kan trenge lang tid på å finne ut hvem de er – og fortelle dette åpent. Dersom de har en seksuell orientering som ikke er innenfor andres tydelige normer og forventninger, risikerer de å møte mye motstand, både hjemme og i samfunnet.

Ekstra utfordrende kan ungdomstiden bli om man har en religion og tilhører en kultur som er negativ til homofili.

Mange opplever at deres legning forteller noe viktig om hvem de er. Men legningen din sier ingenting om hvor du står politisk, hva du liker å lese, hva du gjør på fritiden, eller hvem du faktisk er. Du skal være fri til å elske akkurat den du vil, uten å bli definert av det!

De siste tiårene har det gradvis blitt mye lettere å være homofil eller lesbisk i Norge. Etter ekteskapsloven som trådte i kraft i 2009, har homofile samme rett som heterofile til å gifte seg. Norge var også det første landet i verden som lagde lover mot nedsettende omtale eller diskriminering av homofile. Det bryter altså mot norsk lov å snakke stygt om noen på grunn av deres legning. Men i land ganske nær oss blir fortsatt mennesker forfulgt og trakassert på grunn av sin seksuelle orientering.

? Hvorfor tror du homofili fremdeles vekker negative følelser hos noen mennesker? Hva tror du skal til for å endre dette?

? Hva tror du er årsaken til at et av de vanligste skjells ordene blant ungdom er «gay» eller «homo»? Hva tror du skal til for å endre dette?

Er jeg gutt eller jente?

Hva er det som får oss mennesker til å oppleve at vi egentlig er gutt eller jente, kvinne eller mann? Dette spørsmålet er viktig, for noen mennesker vokser opp med en opplevelse av å være født i feil kjønn eller feil kropp.

Diskusjon

Diskuter refleksjonsspørsmålene.

Bakgrunn

DEMBRA har gjennomført en frivillig undersøkelse på 50 norske ungdomsskoler og videregående skoler. «Homo»/«homse» og «hore» er de mest brukte skjellsordene etterfulgt av «faen» og «fitte». Videre på lista finner man skjellsordene «jøde», «bitch», «neger», «helvete», «fuck», «jævel», «gay», «potet», «pakkis», «mongo» og «polakk».

Det er viktig å understreke at dette ikke er en forskningsrapport, siden utvalget ikke var representativt, men det viser likevel en tendens blant norske ungdommer.

Aktivitet

La elevene utarbeide en spørreundersøkelse blant medelever knyttet til refleksjonsspørsmålene. La de være med på å velge hvilken vinkling de vil ha inn i problemstillingen, og hva de ønsker å finne ut av. La elevene presentere hva de har funnet ut av ved hjelp av diagrammer.

Tips

Snakk med elevene om begrepet stereotyper. Dette begrepet vil elevene også møte litt seinere i teksten, på s. 40.

Aktivitet

Les tekstutdraget sammen med elevene.

Diskusjon

Spør: • Hva handler dette tekstutdraget om? • Hvordan kan dere knytte det til temaet dere jobber med?

Bakgrunn

Ungdomsboka Hør her’a! utkom i 2020 til strålende mottakelse fra lesere og anmeldere. Forfatteren, Gulraiz Sharif, har norsk-pakistansk bakgrunn, bor i Oslo og jobber som lærer. Han ble nominert til flere priser for denne boka som skildrer et minoritetsmiljø i Oslo.

Sharif skriver med stort overskudd og mye humor. Han spiller på fordommer og kommer med sleivspark til alle deler av det norske samfunnet, også inn vandrermiljøene. Leseren får dermed innsikt i ulike kulturer. Boka er original og har en helt særegen stil. Sharif tøyer språkbruken helt til grensen for det akseptable når det kommer til syntaks og normer. Han forsterker eller mildner dette ved hjelp av humor.

Hør med klassens norsklærer om det er mulighet for at elevene leser boka som et tverrfaglig samarbeid. Jeg åpner google, skriver «født i feil kropp». Det kommer opp såååå masse, jeg vet ikke hvor jeg skal starte. Noen vil ta sånn hormonbehandling, da man kan få småboobs. Også man må ta medisin, så man ikke får guttestemme. Og viktig, man må også ta medisin for ikke å få skjegg og hår på brystet og sånt, som mange gutter får. Også jeg tenker Ali er bare i starten av livet sitt, alt det der kan jeg google etterpå.

Jeg begynner å se på tegn jeg ikke har tenkt på før. Ali liker ikke mumble rap og rockesanger, han liker bare romantiske sanger fra Disney-filmer. «Let it goooo», «Into the unknown » fra Frozen 2 og en eller annen sang fra Moana, pluss den derre sangen Sjasmin synger i Aladdin-filmen. Så jeg forstår plutselig. Han vil ikke være Aladdin, han ville ikke ta på puppa til Sjasmin. Han vil være Sjasmin. Jeg trodde han likte Barbie og Elsa fordi de er tæte, schmøe, fine jenter. Og Moana er brun prinsesse, skikkelig pen, liksom. Så jeg tenkte siden han er brun, kanskje han er forelska i henne. Og når han likte de derre tinga jeg tenkte han skal sikkert imponere en jente i klassen, derfor han ser på det der. Så de kan ha noe å snakke om. Kanskje jenta han liker hadde sagt sånn: «Ali, du vet så mye om Elsa og Moana, jeg er heeelt imponert! » Og så hun hadde plutselig sagt: «Ali, bli med hjem til meg, jeg skal vise deg My Little Pony-samlinga mi, og alle Disney-prinsessene mine!» Ålllø, så romantisk, de hadde sett på samlinga, også kyssa sånn som man gjør på barnetrinnet. Men nei da, det går opp for meg nå! Han har lyst til å bli de prinsessene.

Utdrag fra HØR HER’A! av Gulraiz Sharif

Biologisk kjønn = kjønnet (gutt/jente) som du er født med Transperson = en person med et utseende eller en identitet som uttrykker et annet kjønn enn kjønnet de ble født som

Les mer om dette på nettsteder som for eksempel www.ung.no. Kjønnsidentiteten din er det du føler at du er. Og føler du ingen tilhørighet til det biologiske kjønnet du er født inn i, men heller til det motsatte kjønnet, kan du beskrives som en transperson.

Når kjønnsidentiteten din, altså det du føler du er, er ulikt det biologiske kjønnet du er født inn i, vil det sannsynligvis være en stor og viktig sak i livet ditt. Vi er forskjellige, det gjelder å akseptere både egne og andres egenskaper. Det er så viktig å anerkjenne andre for dem de føler de er.

? Hvilke utfordringer tror du transpersoner må stå i hver dag, både praktiske og følelsesmessige? Hva tenker du skal til for at disse utfordringene kan bli mindre?

Ingen skal oppleve sexpress

Igjen er nøkkelordet identitet. Vi skal alle ha frihet til å utvikle identiteten vår – også når det gjelder kjønn, seksuell orientering og seksuelle ønsker – og vi må alle akseptere hverandres egenskaper. Da har vi samtidig en plikt til å akseptere andres grenser.

Mange opplever allerede i ungdomstiden å bli utsatt for seksuelt press. Folk debuterer tidligere nå enn for noen tiår siden. Selv om den seksuelle lavalderen er 16 år i Norge, føler mange seg presset til å ha sex når de er yngre enn dette. Det er ikke greit. Sex skal bare skje dersom begge parter er enige og ønsker det.

Det er så viktig at du kjenner på dine egne grenser! Bare du kan bestemme hvor disse grensene går. Prøver noen å utfordre dem, må du tørre å si ifra. Det er jo din kropp. Den er det vakreste og tryggeste redskapet du har, men også det mest sårbare.

Dessverre opplever noen at andre tråkker over denne grensa. Dette er ulovlig. Det er for eksempel ikke lov til å ha seksuell omgang med noen som er bevisstløse eller av andre grunner ikke kan motsette seg handlingen. Det er heller ikke lov til å true noen til å utføre seksuelle handlinger. Dersom du opplever dette, kan du med loven i hånd si NEI! Ekstra skadelig og skamfullt er det om en voksenperson misbruker tilliten til et barn. Også voksne mennesker kan oppleve situasjoner der de ikke føler seg komfortable.

Lese- og læringsstrategier

Aktiviser forkunnskapene til elevene ved å spørre om hva de vet om #MeToo.

Stillas

Forklar hva #MeToo er dersom elevene ikke kjenner til det, se nedenfor.

Aktivitet

La elevene jobbe med oppgave 7, s. 45.

Elevmedvirkning

Ta med elevene dine inn i arbeidet med å utarbeide kjennetegnene for en besvarelse som viser høy måloppnåelse.

Diskusjon

Spør: • Trenger vi kampanjer som #MeToo? • Er seksuell trakassering bare noe de voksne opplever? • Hvor går grensen mellom seksuell trakassering og komplimenter og positiv oppmerksomhet?

Bakgrunn

#MeToo er en internasjonal bevegelse i sosiale medier som kjemper mot seksuelle overgrep og trakassering. Brukere av sosiale medier setter emneknaggen «Metoo» for å markere at de har opplevd uønsket seksuell oppmerksomhet og/eller at de støtter andre som har opplevd det samme.