Du og fellesskapet

Lese- og læringsstrategier

Leseprosessen kan deles inn i tre ulike faser: før lesing, under lesing og etter lesing. Det er viktig å jobbe bevisst med alle tre fasene, og å gi elevene ulike strategier de kan bruke i de ulike fasene.

Før lesing-fasen

Denne fasen handler om å forberede lesingen gjennom å aktivere tidligere kunnskap, ha et tydelig formål med lesingen og kunne velge passende strategier.

Å foregripe lesingen En tydelig lesebestilling hvor elevene skaffer seg informasjon om hvilke deler teksten er satt sammen av. Hva slags informasjon gir de ulike delene? Hva handler teksten om? Hva vil vi med teksten, og hva vil den med oss?

Å aktivere forkunnskapene Hva kan elevene om temaet fra før? Hva lurer de på, og hva vil de lære? Bruk et VØL-skjema, ev. samtaler med elevene.

Bevisstgjøring om følgende: Skal elevene innhente konkret informasjon, tolke og analysere, hygge seg eller skaffe seg en oversikt over temaet?

Under lesing-fasen

Denne fasen handler om å holde fokuset og oppmerksomheten under lesingen. Elevene må trenes i å foregripe det som kommer ved å gjøre antakelser. Bruk strategier som • tenkestopp, elevene stopper opp underveis og oppsummerer det de har lest • tankekart, med nøkkelbegreper underveis som de kan bruke til etter lesing-fasen

Bruk oppklaringsstrategier om de ikke forstår: Les avsnittet på nytt om det var noe man ikke forsto, les litt videre. Studer vanskelige og ukjente ord, søk støtte hos lærer, medelev og ordbok.

Du er hovedpersonen i ditt eget liv. På godt og vondt skal du leve med deg selv hele livet. Derfor kan det være lurt å bli ordentlig godt kjent med deg selv og skape et jeg som du liker å være sammen med. I ungdomstiden er dette kanskje ekstra vanskelig. Det er ikke så lett å vite hvem du er – og enda vanskeligere å vite hvem du skal bli.

Noen dager synes du kanskje at du selv og livet ditt er helt ok. Andre dager føles det som om hele verden er imot deg. De fleste mennesker har det slik av og til, men i ungdomstiden kan det føles ekstra forvirrende. Akkurat nå er du i en livsfase der du står midt mellom barn og voksen. Det er fortsatt mange ting du ikke har lov til å gjøre, samtidig stilles det større krav til deg som aktiv deltaker, både i ditt eget liv og i samfunnet.

Fint å være sammen, fint å være alene

Mange liker å være en del av et fellesskap, men dette gjelder ikke alle. Som mennesker er vi ulike. Noen trives best midt i en vennegjeng, andre trives best alene og trenger ro og fred innimellom. Noen trenger mye tid alene for å få overskudd. Andre får overskudd av å være sammen med mennesker.

Det å bli voksen handler om å ta ansvar for sitt eget liv. Etter hvert som vi blir eldre, skjønner vi bedre at vi er en del av et større fellesskap – der vi alle er avhengige av hverandre og har forpliktelser overfor hverandre.

Å skape sin egen vei

Noen vet allerede tidlig i tenårene hva de ønsker å drive med når de blir voksne. Andre bruker lang tid på å finne ut hva som skal bli deres plass og deres rolle her i verden. Identitet er ikke noe du bare får, men noe du selv utvikler. Det handler om å skape sin egen vei. Dette kan oppleves som det mest slitsomme – men også det mest fascinerende – med hele ungdomstiden. Vi former oss selv, gjerne med nyttig hjelp fra dem vi har rundt oss.

Etter lesing-fasen

Denne fasen handler om å reflektere over det man har lest, oppsummere det viktigste og finne fram til tilleggsinformasjon fra andre kilder. Bruk strategier som • spørsmål og aktiviteter knyttet til å vurdere eget læringsutbytte og skille viktig informasjon fra mindre viktig informasjon. Hva var nytt, og hva kunne de fra før? Fikk de svar på det de lurte på? Er det fortsatt noe de ikke forstår? Hva er det viktigste i teksten? • skrive sammendrag, lage spørsmål, ordliste med ordforklaringer av nye og vanskelige ord samt gjenfortelle det de har lest.

Aktivitet

La elevene lese sidene på dette oppslaget sammen. Deretter ber du dem skrive en kort tekst med overskriften «Jeg og fellesskapet» der du ber dem om å skrive ned tanker om seg selv, hvem de er og deres plass i fellesskapet.Teksten er privat og behøver ikke deles med medelever eller lærer.

Tips

Elevene kan bruke teksten på dette oppslaget som utgangspunkt for sin egen tekst. Modeller for elevene og gi dem setningsstartere som kan hjelpe dem i gang. Eksempler kan være: • Jeg er hovedpersonen i mitt eget liv. • Jeg synes livet mitt er bra. • Jeg strever med noen ting som jeg synes det er vanskelig å dele med andre. • Jeg er en person som stort sett er glad og fornøyd. • Jeg har heldigvis mange venner, men noen ganger kan jeg føle meg ensom.

Aktivitet

La elevene jobbe med oppgave 1, s. 44.

Elevmedvirkning

Elevmedvirkning handler om å sikre at elevene klarer å delta i aktivitetene som gjøres i klasserommet. Legg til rette for at elevenes tanker er private og ikke behøver å deles med andre.

Lese- og læringsstrategi

Spør: •Hva husker dere om dette temaet fra i fjor? Elevene kan lage et VØL-skjema der de fyller ut Vet allerede-kolonnen. Gi elevene et konkret eksempel slik at de kommer i gang. De kan også diskutere med læringspartner. Underveis i perioden, la elevene fylle inn Ønsker å lære-kolonnen. Bruk fem minutter mot slutten av hver time til å fylle inn Har lært-kolonnen.

Diskusjon

Snakk om bildet. Be elevene beskrive det de ser. Spør: •Føler dere dere mest som barn eller mest som voksne? La elevene diskutere i par før dere oppsummerer sammen.