Finn din plass

Forklar for elevene hva som ligger i uttrykket å finne sin plass.

Diskusjon

Spør: • Hva vil det si «å være seg selv» og

«å finne sin plass»?

La elevene lage definisjonsplakater av viktige begreper, som for eksempel tilhørighet og utenforskap og heng dem opp i klasserommet som en ordbank.

Hjelp elevene med å forstå hva som ligger i de tre begrepene selvtillit, selvfølelse og selvbilde. Spør: Hva er forskjellen på disse begrepene?

Virkelig frihet er å tørre å velge hvem du selv vil være, og hva du vil gjøre. Men i ungdomstiden kan det føles hardt å stå imot press. Hva om du risikerer å bli skjøvet ut av vennegruppa? Av og til orker du kanskje ikke å si ifra, selv om du vet at noe er feil, fordi konsekvensene kan være tunge å bære.

Å ikke bli akseptert er manges største frykt. Derfor bør kanskje dere som har venner og føler tilhørighet med andre, snu dere litt ekstra rundt og se etter om noen står alene. Ofte skal det ikke mer til enn å inkludere et menneske, før hele livet til han eller henne er positivt forandret.

Du er bra nok!

Det er ikke så lett å oppfylle de kravene det moderne samfunnet setter. Noen kan nærmest bli motløse av redsel for at de aldri blir bra nok eller for at de aldri klarer å finne sin egen vei. Kanskje har de mer enn nok med bare å komme seg gjennom dagen uten å gå for mye på trynet.

I ungdomstiden er selvtillit, selvfølelse og selvbilde viktige begreper. Vi trenger alle å ha tillit til at vi selv er bra nok. Det skal så lite til for å ødelegge disse fine ordene – Jeg er bra nok! – og rive ned et menneskes syn på seg selv. Særlig i ungdomstiden kan vi ha lett for å oppleve ting andre sier, som kritikk. Eller motsatt: Vi risikerer alle å såre andre mennesker med ting vi sier, helt uten å skjønne det selv.

Tilhørighet – eller utenforskap

For mange mennesker er det veldig viktig å føle at de tilhører en gruppe. Derfor kan det være ekstra sårt å ikke bli inkludert eller akseptert for den du er. Mange vil i perioder av livet sitt oppleve utenforskap, i større eller mindre grad. Noen kan til og med føle på dette gjennom hele livet.

Man kan føle seg utenfor på så mange forskjellige måter. Noen føler det fordi de fleste andre i klassen har en annen hudfarge enn dem. Andre fordi de har helt andre fritidsinteresser. Noen føler rett og slett at de ikke passer inn noe sted. De kan føle at den kulturen de tilhører hjemme, ikke passer med den de tilhører på skolen og blant vennene sine.

Selvtillit = hvor sikker du er på deg selv i en gitt situasjon Selvfølelse = følelsene du har om din egen verdi Selvbilde = det du mener om deg selv, og det du tror andre mener om deg

Å kunne ha det gøy sammen betyr mye for selvtilliten, selvfølelsen og selvbildet – og vi kan være gode venner uten å spille for det samme laget. Hvordan vi takler følelsen av utenforskap, kan også variere. For mange kan utenfor-følelsen føre med seg mye fortvilelse, sinne eller frustrasjon. I så fall er det lurt å prøve å få brukt denne energien til et eller annet positivt. Kanskje har du en indre kampsak som er skikkelig viktig for deg?

? Hva tenker du kan gjøres for å begrense utenforskap i klassen din?

? Hvilket ansvar mener du at du har for å sikre at medelever opplever seg ivaretatt og sett?

Diskusjon

Diskuter refleksjonsspørsmålene.

Aktivitet

Lag et sett med klasseregler på bakgrunn av det elevene diskuterte. Be dem om å være konkrete. For eksempel erstatt «være snille med hverandre» til konkrete handlinger av typen «smile og si hei til alle».

Lese- og læringsstrategier

Les gjerne sammen med elevene og stopp opp underveis og diskuter det dere leser. Vis elevene hvordan de kan holde fokus på begreper de møter underveis, og hvordan de sjekker leseforståelsen sin.

Bakgrunn

Greta Thunberg er en svensk klimaaktivist og skoleelev som ble kjent da hun streiket utenfor Riksdagen. Hun gjorde dette for å rette søkelyset mot klimakrisen. Hun startet streiken 18. august 2018, og streiket hver dag fram til valget 9. september. Deretter streiket hun hver fredag.

22. mars 2019 gikk 40 000 skoleelever i hele Norge til streik, inspirert av Greta Thunberg. De krevde av politikerne å innføre tiltak mot global oppvarming.

Samme år holdt Greta Thunberg en tale under FNs klimatoppmøte i New York. For å ikke bidra til CO2-utslipp ved å fly, kom hun seg til toppmøtet ved å seile over Atlanterhavet. Hun ble kåret til årets kvinne av den svenske avisen Expressen, og har i tillegg mottatt en rekke priser og utmerkelser for arbeidet sitt. Hun er også blitt nominert til Nobels fredspris.

Hent fram det du er god på!

Klimaaktivisten Greta Thunberg hadde heldigvis en indre kampsak. Hun var fortvilet og frustrert over at de voksne brydde seg altfor lite om klimakampen, derfor satte hun seg ned utenfor Riks dagshuset i Stockholm, med en plakat hvor hun hadde skrevet «Skolstrejk för klimatet». Hver eneste fredag satt hun der og demonstrerte. Helt alene.

Greta Thunberg har Aspergers syndrom. På noen måter er dette en styrke, mener hun – blant annet fordi hun ikke bryr seg særlig om hva andre sier og mener om henne.

Les mer om Greta Thunbergs engasjement på side 52, 160 og 312.

Aspergers syndrom = tilstand som blant annet gjør at man kan ha problemer med samspill med andre

Global = det som angår hele verden Det hendte at noen gjorde narr av henne. Men selv om Greta den gang bare var 15 år, var hun overbevist om at kampen for klimaet er viktigere enn noe annet i verden. Og et par år seinere hadde Greta Thunbergs engasjement spredt seg til hele 150 land. Hundre tusener av ungdommer gikk ut i gatene og ropte ut sine krav om kraftigere klimatiltak.

Greta Thunberg har diagnosen Aspergers syndrom. Det har hun vært helt åpen om, og hun mener at Asperger fungerer som en styrke for henne. Hva andre mennesker måtte tenke, bryr hun seg ikke så mye om. Heller ikke om hvordan hun kler seg. Det eneste viktige for henne har vært å kanalisere energien sin mot en sak hun virkelig tror på. For dette har hun mottatt noen av verdens største priser – og fått mulighet til å reise jorda rundt for å snakke om klima. Greta Thunbergs frustrasjon ble til handling.

Verden har blitt mindre

Det har blitt viktigere å forstå verdenshistorien enn noen gang. Men kanskje også vanskeligere. Det har skjedd store end ringer i maktforhold rundt om på kloden. Hvorfor endte vi der vi er i dag? er et spørsmål mange har stilt seg.

«Verden har blitt mindre», sier man gjerne. Med det mener man at ting som skjer ett sted, kan få store konsekvenser andre steder også. Det fikk hele verden erfare tidlig i 2020: Den globale virusspredningen ga oss alle en felles fiende, og verdens fremste forskere gikk sammen om å utvikle vaksiner som kunne bremse smitten av viruset.

Også klimakrisen – og konsekvensene av de menneskeskapte klima endringene – har bidratt til at store deler av menneskeheten nå er opptatt av å finne globale løsninger. Denne typen samarbeid har aldri skjedd før.

Samarbeid er nøkkelordet for å sikre jordas framtid. For å sørge for at noe så enkelt og livsviktig at alle mennesker har tilgang til vann, må ledere fra hele verden klare å jobbe sammen mot ett felles mål. Sånn sett er ledernes egenskaper og identitet med på å avgjøre skjebnen til mange mennesker i verden.

Stillas

Snakk med elevene om hva som ligger i begrepet global.

Aktivitet

La elevene jobbe med oppgave 4, s. 44.

Elevmedvirkning

Ta med elevene dine inn i arbeidet med å utarbeide kjennetegnene for en besvarelse som viser høy måloppnåelse.