Hvem er du – egentlig?

Ganske voksen, men fortsatt litt barn. Noen dager mest det ene –eller det andre.

Allerede før du er tenåring, har mye av grunnlaget for identiteten din blitt dannet. Du kan ta ansvar, du vet at du kan planlegge og gjennomføre ganske mange ting på egen hånd. Du har et indre liv med tanker og drømmer, og du begynner å få en klar oppfatning av hva du tror på –og ikke tror på. Du kan fortelle historien om ditt eget liv, og på mange måter vet du hvem du selv er.

Da du var 8–9 år, var mye av identiteten din allerede formet. Men i dag vil du kunne sette ord på de tingene som har vært med på å prege deg. Det er for eksempel lettere for deg å vite hvorfor du blir redd for noe.

Ikke helt voksen, men heller ikke barn

Vi mennesker begynner altså å formes for alvor i puberteten. Og for mange er dette en sammensatt livsfase: Det er så mye nytt og spennende, men også en god del press og forventninger fra de voksne. Følelsen av å ikke være helt voksen, men heller ikke barn, kan i en del sammenhenger være frustrerende.

Nå som du er i midten av tenårene, har du kanskje blitt enda mer opptatt av spørsmål som Hvem er jeg egentlig? Hvem er det mennesket jeg ønsker å være? ER jeg det mennesket jeg ønsker å være? Liker jeg å være sammen med meg selv? Liker jeg den jeg er når jeg er sammen med andre?

Slike spørsmål kan være vanskelige å svare på. Men uansett er det viktig at du tenker over dem.

Å bli eldre handler om å velge

Etter hvert som du blir eldre, kan du lettere velge hvem du vil omgås, og hvem du ser på som familie. Det sies gjerne at «venner er den familien du velger selv». Særlig i ungdomstiden føles det ofte slik.

Du velger kanskje også andre forbilder enn dem du hadde før. Spør man småbarn, har de gjerne omsorgspersonene sine som de største forbildene. Men det vil endre seg: I ungdomstiden opplever du kanskje at de hjemme bare er dumme, eller i hvert fall altfor strenge, og at de ikke skjønner noen verdens ting!

Lese- og læringsstrategi

Parlesing: La læringspartnerne lese for hverandre annethvert avsnitt. Den som ikke leser høyt, følger med i teksten og oppsummerer med egne ord hva læringspartneren nettopp har lest før han/hun leser videre neste avsnitt. Sjekk følgende: •Er det viktigste med? •Blir for mye av originalteksten brukt? •Blir begreper forstått og forklart? Modeller for elevene ved at du leser første avsnitt, oppsummerer det og stopper ved begreper som er utfordrende og som trenger en forklaring. Bestem hvor langt du vil elevene skal lese, før dere oppsummerer sammen.

Elevmedvirkning

Be elevene skrive logg underveis i læringsprosessen med fokus på spørsmål som: •Hva kan jeg allerede? •Hva ønsker jeg å få ut av dette temaet/ kapittelet? Hva ønsker jeg å lære? •Hvordan ønsker jeg å lære dette? •Hva har jeg lært? •Hva får jeg til? •Hva synes jeg er vanskelig? •Hva trenger jeg av støtte fra lærer og medelever?

Aktivitet

Be elevene lage et rollekart. Eksempler: sønn, storebror, barnebarn, nevø, elev, venn, gamer, fotballspiller. Spør: • Er det slik at dere oppfører dere dere likt i alle de ulike rollene? • Hva er likt/ulikt? Hvorfor er det sånn? Samtidig: Én del av deg kan kanskje ha lyst til å krype opp i fanget og kjenne tryggheten deres, mens den andre delen helst vil slenge med dører og skrike. Humøret ditt endrer seg raskere enn du selv klarer å henge med på, og følelsene svinger. Nå er det kanskje noen helt andre som er forbildene dine – og som du heller vil tro på og høre på – enn de der hjemme.

Vi mennesker veksler gjerne mellom ulike identiteter og tester ut ulike roller. Freidig, frigjort, frekk, fryktsom? Det kommer an på situasjonen – og hvem du er sammen med.

Modeller et rollekart for elevene, før de lager sitt eget. Bruk gjerne deg selv som eksempel. Flere identiteter

De fleste mennesker lever på sett og vis med det vi kan kalle to identiteter: Én der du er helt alene med deg selv – når ingen ser deg og du ikke trenger å bevise noe eller må tilfredsstille andres krav og forventninger – og en helt annen i de fellesskapene du har med andre mennesker.

Eller er det ofte snakk om mer enn to identiteter? Viser du andre sider av deg selv når du står i skolegården sammen med andre, enn når du besøker besteforeldrene dine eller er hjemme og sitter

Identitet = personlighet, den du er, eller den du oppfatter at du er

Rolle = summen av forventningene som stilles til oppførselen din i en gitt situasjon rundt middagsbordet? Det handler gjerne om at vi spiller ulike roller, avhengig av hvem vi er sammen med.

Forskjellen på å gjøre og å være

Det er viktig å tenke på at vi ikke er våre handlinger. Dersom du gjør noe som er dumt, betyr ikke det at du er dum. Det er stor forskjell på å gjøre og å være.

Ofte er vi altfor harde mot oss selv, for eksempel hvis vi har gjort noe vi vet ikke er så klokt. Noen ganger prøver vi å gjøre en god handling, men så blir det bare kluss – og så opplever vi kanskje å bli misforstått i stedet. For noen skjer dette ofte. Man prøver så godt man kan. Likevel ender du kanskje stadig opp med følelsen av at tingene gikk litt skeis. Hva skjedde?

Alle hadde den samme oppfatningen av Martin: Han var en sånn som ikke gadd å gjøre lekser, og som aldri var forberedt til timen.

Diskusjon

Be elevene gå sammen i læringspar/ små grupper. Spør: • Kjenner dere dere igjen i det som står i teksten? • Hvilke roller har dere, og kommer de noen gang i konflikt med hverandre? • På hvilken måte opplever dere konflikter?

Stillas

Forklar begrepene rollekonflikt og krysspress.

Diskusjon

Be elevene diskutere refleksjonsspørsmålet «Hvorfor er det ofte vanskelig å rose seg selv?» og følgende oppfølgingsspørsmål «Hvorfor er det lettere å være kritisk til seg selv enn positiv?».

Aktivitet

La elevene jobbe med oppgave 2, s. 44.

Elevmedvirkning

Ta med elevene dine inn i arbeidet med å utarbeide kjennetegnene for en besvarelse som viser høy måloppnåelse. Nå gikk han i niende klasse. Han hadde for lengst begynt å miste motet. Aldri om han kom til å gjøre det bra på skolen, nei. Martin virket så skolelei og lat at dette framsto som selve identiteten hans.

Men hadde det noen gang hendt at noen spurte Martin: «HVORFOR er du så ofte uforberedt?» Heldigvis skjedde det til slutt at en av lærerne tok seg tid til å snakke med ham. Da fikk hun vite noe veldig interessant: Martin delte soverom med to mindre søsken, og ikke noe sted i den lille leiligheten hadde han mulighet til å få sitte i ro alene og gjøre lekser.

Læreren fikk avtalt med det lokale biblioteket at Martin kunne få sitte der tre dager i uka og gjøre lekser etter skoletid. Kort tid seinere merket lærerne stor forskjell på gutten. Plutselig var han aktiv i timene, gjorde alltid leksene og leverte bra på prøver.

Tenk at løsningen kunne være så enkel! Så hvorfor hadde ikke noen funnet på dette før?

? Hvorfor tror du det kan være vanskelig å sette ord på det man strever med?

Når identiteten din ikke er deg

Noen ganger trenger vi litt hjelp til å se tingene utenfra. Det var ikke mer som skulle til for å få endret Martins identitet – fra å oppleve seg selv som en skoletaper, til plutselig å trives på skolen. Kanskje hadde den egentlige identiteten hans alltid vært dette: en gutt som liker å lese og lære. At Martin dessverre ble oppfattet stikk motsatt, skyldtes forhold som var utenfor hans kontroll.

Det er så viktig å ikke være for hard mot seg selv. Å kunne tilgi seg selv er kanskje noe av det vanskeligste som finnes, men likevel noe av det viktigste. Kunsten å ta med seg lærdom av egne feil videre i livet må vi aldri glemme.

Absolutt ingen mennesker handler alltid rett eller er perfekte hele tiden, selv om mange får det til å virke slik i sosiale medier. Vi er ikke våre dårlige valg, vi gjør dem. Og har vi gjort dem, kan vi aktivt velge om vi vil prøve å gjøre tingene annerledes neste gang.

? Hvorfor er det ofte vanskelig å rose seg selv?

Når er vi den mest naturlige utgaven av oss selv? Mens vi tøyser eller er alvorlige? Når vi er sammen med venner på vår egen alder, eller med folk i familien? Kunsten å unne andre det de har

Mange føler på misunnelse og sjalusi i løpet av livet sitt. Det er menneskelig å ønske seg det samme som andre har. Men det er langt ifra like greit å se at andre har dette, uten å unne dem det. Kanskje du selv har noe som de faktisk ønsker seg? Kanskje har du ditt eget rom, men ingen søsken? Eller så har du kanskje søsken, men ikke eget rom? Barn av skilte foreldre har kanskje begge deler: det ene ett sted, og det andre i hjem nummer to.

Noen mener at identitet handler om å finne ut hvordan vi kan gjøre en innsats for noe som er større enn oss selv. Dét er sikkert lett å si for en som er voksen, men midt i tenårene har man gjerne mer enn nok med å være en best mulig utgave av seg selv. Å skulle løfte blikket og bli noe som har verdi utover dette, kan vel føles uoverkommelig?

? Tenker du at tenåringstiden er en periode der du har nok med å være opptatt av deg selv?

Aktivitet

Be elevene tenkeskrive etter at de har lest teksten på dette oppslaget. Hjelp dem gjerne i gang ved å gi ideer til hva de kan ta tak i. Forslag kan være: • Er du alltid deg selv? • Oppfører du deg ulikt med ulike mennesker? Hvorfor? • Har du kjent på misunnelse noen gang?

I hvilke situasjoner? Hvordan håndterte du denne følelsen? • Er sosiale medier med på å føle deg bra eller dårlig? Hvorfor?

Diskusjon

Diskuter refleksjonsspørsmålet.