Identitet i dag – og før

Vis med konkrete eksempler hva som påvirker identiteten vår; skjønnhetsideal i samfunnet, foreldre, venner og lignende.

Aktivitet

Be elevene lage et tankekart over hva de mener er med på å forme identiteten deres. Be dem deretter rangere fra viktigst til minst viktig det de mener påvirker dem og identiteten deres.

Snakk med elevene om kultur og identitet. Har du elever med ulik kulturell bakgrunn kan det være interessant og spennende å sammenligne hva som vektlegges i identitetsutviklingen i de ulike kulturene.

Diskusjon

Diskuter refleksjonsspørsmålene.

Fra gammelt av ligger det i menneskets urinstinkt at vi har behov for å bli likt – eller i det minste akseptert – av flokken vår. Forfedrene våre trengte flokken sin for å overleve i naturen. Men gjennom tusener av år med utvikling har menneskets mulighet for å skille seg ut blitt større og større. Denne muligheten førte med seg nye behov. Vi fikk behov for å definere vår egen identitet.

For å forstå nåtiden må vi også kunne forstå fortiden. Alt som skjer i dag, er et resultat av de lange linjene i verdenshistorien. Alt levende liv har sin forklaring. Alle dyrearter, alle planter. Alt det vi kan se på planeten nå, men også det som ikke er her lenger.

Vi kan ikke snakke om identitet og muligheter uten å se det i lys av den kulturen, den historiske perioden og den delen av verden vi selv lever i. For i vår del av verden, og i vår tid, har vi utrolig mange valg og muligheter som ingen mennesker hadde før.

«Det var en gang …»

I det tradisjonsbundne samfunnet hadde menneskene færre valg. Dersom du var datter i huset, skulle du være med på å bake brød og passe småsøsken. Dersom du var sønn, var sjansen stor for at du overtok din fars arbeid på gården, eller på en fiskebåt.

Du hadde kanskje ett eller to antrekk til hverdags og ett til høytider. Identiteten din var i stor grad det du var født inn i. Både i arbeidslivet og i det sosiale livet ville du mest sannsynlig ha holdt deg til hva og hvor familien din var – hele livet. Tanken på å flytte til en annen verdensdel og utdanne seg til noe helt annet enn det foreldrene drev med, var fryktelig fjern for nesten alle.

I vår kultur er det ikke nødvendigvis slik. I dag er det nesten forventet at unge mennesker velger sin egen vei. Mange begynner å jobbe med det samme som foreldrene sine, men det er stort sett fordi de vil, ikke fordi de ikke har noen andre valg.

? Hvilke tanker har du gjort deg om framtiden, vet du hva du «vil bli» som voksen?

? Kunne du tenke deg å gjøre det samme som foreldrene dine?

Urinstinkt = medfødt reaksjon eller oppførsel som mennesket alltid har hatt

Tradisjonsbunden = det som er knyttet til eller følger tradisjoner

Kritisk tenkning = vurdere og analysere informasjon om noe for å skaffe seg en veloverveid og korrekt oppfatning av det Styrt av sosiale medier

Kritisk tenkning er viktigere enn noen gang. En tekst kan nå mye raskere ut i verden enn i noen annen periode i verdenshistorien. Et bilde kan leve sitt helt eget liv på internett. Det kan være vanskelig å skille mellom hva som er falske og ekte nyheter. Tilgang på stadig nye og større sosiale plattformer har gjort det mulig for alle mennesker å skrive og skape den historien de ønsker, både om sitt eget liv og andres liv.

Sosiale medier er skapt for å være rettet mot det dagsaktuelle, mot øyeblikket og særlig mot det private. Noen mener vi nesten er i ferd med å bli styrt av sosiale medier. At det ikke lenger er vi som bestemmer over dem, men de som bestemmer over oss.

Så lett å la seg påvirke

I sosiale medier er det noen som lever av å påvirke deg. Det er derfor de kalles påvirkere, eller influensere. Mange av influenserne har et helt team i kulissene som jobber for seg. Målet er å få alt til å se perfekt ut.

Det sier seg selv at du ikke kan bruke populære influensere som målestokk i jakten på å få oppfylt drømmene dine. Det er fint å ha forbilder, men det er ikke slik at du skal bli denne personen. Det eneste viktige du kan bli, er den riktige versjonen av deg selv. Ikke hva reklamen vil at du skal bli.

Vi lever i en tid der alle kan skape – og være midtpunktet i – sin egen blogg. Men hvem trenger egentlig det? Det er så viktig å stoppe opp og spørre seg selv: Hvor mye stemmer egentlig det jeg skrev nå, eller leste nå, med virkeligheten? Og kan det være med på å løfte andre mennesker, eller kan det skade dem?

? Hva slags bilde av deg selv ønsker du å legge ut i sosiale medier?

? Er det du legger ut i sosiale medier, alltid det hele og sanne bildet, eller «pynter» du litt på sannheten og framhever det som er positivt?

Aktivitet

Be elevene gå inn på et sosialt medium de bruker og be dem vise hverandre hva de legger ut. Be dem plukke ut et bilde de har postet og begrunne hvorfor de valgte å legge ut akkurat dette bildet. Spør: • Er det viktig med likes når dere poster? • Hvor mange likes trenger du for at du skal føle deg bra? • Hva føler du om du ikke får så mange likes? La elevene dele med hverandre i læringspar.

Diskusjon

Diskuter refleksjonsspørsmålene.

Forklar hva som ligger i begrepene arv og miljø.

Bakgrunn

Arv er knyttet til biologi og gener, og betyr at noe videreføres fra en generasjon til en annen. Det er derfor barn ligner på foreldrene sine. Læren om arv i biologien kalles genetikk.

Miljø er derimot omgivelsene rundt og kan påvirke hvordan egenskapene våre blir. Genet for blodtypen vår er alltid arvet uavhengig av miljøet vårt, mens andre egenskaper kan ligge kun som et anlegg, men bestemmes av miljøet. Muskelmasse kan være et eksempel. Dersom en med anlegg for store muskler trener masse blir musklene store, men barnet vil kun arve anleggene og ikke selv få store muskler uten å trene.

Noen miljøpåvirkninger kan gå i arv – dette kalles epigenetikk. Det er et forskningsfelt som forsøker å finne svar på hvordan miljøet kan påvirke hvilke av våre gener som skal være aktive.

Summen av alle ferdighetene og egenskapene våre utgjør til sammen «hvordan vi er». Egenskapene våre er et produkt av arv og miljø (kalt fenotyp).

Aktivitet

Før elevene diskuterer refleksjonsspørsmålene, be dem lage en liste over familiemedlemmene sine og det som kjennetegner dem. Deretter beskriver de seg selv. Så kan de diskutere refleksjonsspørsmålene i læringspar. Arv og miljø

Skyldes det arv eller miljø at du har blitt den du er? De fleste av oss har ting ved identiteten vår som virker medfødt, som vi har arvet fra våre biologiske foreldre. Samtidig er det sider ved oss som skyldes påvirkning utenfra, altså fra miljøer vi er en del av: Hva slags musikk vi liker. Hvilket fotballag vi heier på. Om vi har lyst til å gå lange fjellturer i ferien eller heller slappe av på en strand i sola.

Ingen velger hvor de er født, eller hvem som er deres biologiske familie. Hvilken hudfarge du har, hvor høy du kommer til å bli, hvilke trekk du utvikler utseendemessig, eller om du har medfødte sykdommer eller funksjonsvariasjoner. Og ingen velger hvilket kjønn de er født i, eller om de føler seg født i feil kjønn. Man velger ikke hvem man elsker, eller hvem man forelsker seg i.

? Hvem er du mest lik i familien din? Eller føler du at du er veldig ulik de andre i familien din?

? Er det viktig for deg å kjenne deg igjen i foreldrene og søsknene dine for å føle en samhørighet med dem?

Kan du se på noen av disse gutta hvilket fotballag de heier på, hva slags filmer de liker å se, om de trives på skolen, om de trives godt med å være seg selv? Hvem vi er og hva vi liker, kan forandre seg mens vi vokser opp og påvirkes av så mye forskjellig.

Traumatisk = psykisk belastende, opprørende Det som gjør deg til akkurat deg

Veien blir til mens man går, har mange påpekt. Det gjelder også formingen av identiteten din. Det er alle de små og store tingene du gjør eller tenker, de typiske måtene dine å reagere eller handle på. Alt det som definerer hva som er akkurat deg, har utviklet seg helt fra du var veldig, veldig liten.

Allerede før du er tenåring, er mye av grunnlaget for din person lige identitet dannet. Du kan ta ansvar, du vet at du kan gjennomføre prosjekter på egen hånd. Du har et indre liv med tanker og drømmer, og du begynner å få en klar oppfatning av hva du tror på og ikke tror på. Du kan fortelle historien om ditt eget liv, og på mange måter vet du hvem du selv er.

Ungdomstiden er en periode av livet ditt der du i løpet av kort tid kanskje både finner deg selv og føler at du mister deg selv litt. Kanskje opplever du, eller leser og ser ting, som gjør at du faktisk ganske drastisk endrer store deler av den sosiale identiteten din. Hele ungdomstiden er en modningsprosess. Sakte, men sikkert føler du kanskje at du blir det mennesket du ønsker å være. Det er slett ikke sikkert at den personen folk oppfatter deg som, er den du egentlig ønsker å være. Kanskje oppdager du dette selv, eller så er det kanskje noen som forteller deg det.

Minnene sitter i kroppen

Et barn som aldri har opplevd nærhet og trygghet, kan bære med seg en lengsel etter dette gjennom hele livet. Et menneske som har opplevd krig som liten, kan skvette av at det smeller i en dør i klasse rommet. Det kan til og med skje, selv om hun eller han ikke har noen konkrete minner fra krigen. En som opplevde mye bråk og kjefting hjemme i barndommen, kan være ekstra følsom for de voksnes ulike toneleier.

Slik kan altså minner du ikke egentlig husker, sitte igjen i kroppen. Følelsen av redsel kan prege identiteten din gjennom et helt liv, selv om du var veldig liten da det traumatiske skjedde. Identiteten din formes helt fra du er spedbarn.

Det kan være mye ved et menneskes identitet som ikke synes på utsiden. Derfor er det ekstra viktig å respektere hverandres ulikheter. Prøv å huske nettopp dét: Noen rundt deg kan bære på noe vondt du ikke vet om.

Aktivitet

La elevene jobbe med oppgave 3, s. 44.

Diskusjon

Spør: • Hvor langt tilbake kan dere huske? • Hva er de tidligste minnene dere har?

Tips

Snakk med naturfaglæreren og norsklæreren om det er rom for et faglig samarbeid.