Er kilden pålitelig – og relevant? Når du skal løse oppgaver på skolen, ber læreren din deg ofte om å lese en tekst. Der kan du finne den informasjonen du trenger. Læreren din sørger altså for å gi deg trening i kildebruk. Men når du ikke er på skolen, må du klare deg uten en lærer som deler ut tekster. Da må du skaffe deg informasjonen selv. Dersom sykkelen din har punktert, trenger du å finne ut hvordan man lapper et dekk eller en slange. På YouTube kan du nok finne gode kilder, men ikke alle videoene på YouTube forklarer ting like godt. Du må velge en video – altså en kilde – som viser deg dette så tydelig og så enkelt at du klarer å lappe dekket eller slangen selv. Andre ganger kan du erfare at forklaringen rett og slett er feil. Kanskje den som skal forklare deg det, egentlig bare tuller – eller ikke egentlig vet svaret. Derfor må du alltid vurdere kildene dine. Dersom du finner informasjon fra en kilde du har tillit til, kalles det en troverdig eller pålitelig kilde. Og hvis kilden kan gi svar på akkurat det du lurer på, kalles kilden relevant. Det samme gjelder når du søker etter informasjon på nettet. Hvis du skal finne antall innbyggere i Norge, kan du få opp et treff på dette i en artikkel som er flere år gammel. Da kan kilden være pålitelig, fordi du stoler på avsenderen, men den er ikke relevant, fordi informasjonen er utdatert. Hvordan kan du vite at en kilde er pålitelig? For å kunne ta stilling til det, er det nyttig å ha lært seg forskjellen på primærkilder og sekundærkilder. Men først et eksempel.
16
SAMFUNNSFAG 8 FRA CAPPELEN DAMM
Relevant = dekkende, passende