Samfunnsfag 5 Elevbok (utdrag)

SAMFUNNSFAG 5 fra CAPPELEN DAMM

Elevbok

Frøya Elisabeth Astrup

Tina Tofte

Bokmål

© Cappelen Damm AS, Oslo 2023

Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarframstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk.

Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.

Samfunnsfag 5 fra Cappelen Damm er lagd til LK20, fagfornyelsen, i faget samfunnsfag og er til bruk på grunnskolens barnetrinn.

Illustrasjoner: Marthe Strand Mourier

Design og sats: Bøk Oslo AS

Omslagsillustrasjon: Marthe Strand Mourier

Omslagsdesign: Tank Design AS / Cappelen Damm AS

Forlagsredaktører: Frøya Elisabeth Astrup og Tina Tofte

Bilderedaktører: Frøya Elisabeth Astrup og Tina Tofte

Repro: Narayana Press

Trykk og innbinding: Livonia Print SIA, Latvia, 2023

ISBN 978-82-02-79585-6

Utgave 1

Opplag 1

www.cdu.no

www.laerer.cdu.no

www.skolen.cdu.no

1 Hva er samfunnsfag?

Samfunnsfag handler om samfunn som har vært, samfunn som er nå, og hvordan vi tror ulike samfunn blir i framtiden. I samfunnsfag får du lære om hvordan geografi og historie henger sammen og påvirker det som skjer i samfunnet nå og i framtiden.

Slik samfunnet vårt er nå, henger sammen med hendelser i fortiden. Og det som skjer i samfunnet i dag, vil påvirke det som skjer i framtiden.

Å finne ut noe om fortiden er nesten som å være en etterforsker som samler spor. Sporene kan vi bruke til å pusle sammen et bilde av det som har skjedd før vår tid. Sporene fra fortiden kaller vi kilder. Kildene gir oss kunnskap om ulike samfunn og om hvordan samfunnene har forandret seg gjennom tusenvis av år.

LÆR OM

G samfunn før og nå

G hva en kilde kan fortelle samfunnsendringer

Løs kryssordet

Vannrett

2 en som har levd lenge, er ...

4 noe vi får av å lære

6 tiden vi lever i

7 tiden før oss

Loddrett

1 vi lever i et …

3 tiden som kommer

4 et annet ord for spor

5 et annet ord for kilde

Sett sammen bokstavene i de oransje rutene. Hvilket ord får du?

Hva er et samfunn?

Et samfunn er en gruppe mennesker som lever sammen over lengre tid. Menneskene i et samfunn deler ofte kultur, tradisjoner og interesser. Vi mennesker trenger hverandre for å overleve og for å ha det bra. Derfor har mennesker levd sammen i ulike samfunn i tusenvis av år.

Det er vi mennesker som endrer samfunnet. Noen ganger skjer endringene sakte og over lang tid. Andre ganger skjer endringene veldig raskt.

Det norske samfunnet har endret seg fra å være et jeger- og sankersamfunn til å bli et avansert industri- og teknologisamfunn.

Skriv

Hva er et samfunn?

Hvorfor danner mennesker samfunn?

Hva er kultur?

kultur – måten vi er, tenker og snakker sammen på

Samfunn før oss

Jeger- og sankersamfunnet

I steinalderen var menneskene jegere og sankere. For å skaffe seg

Industrisamfunnet

Jordbrukssamfunnet

© Cappelen Damm. All kopiering forbudt.

En del av samfunnet

Du er en del av små og store samfunn. Familien din, klassen din og skolen din er eksempler på små samfunn som du er en del av. Kanskje er du

Hva slags samfunn kan disse barna være en del av?

Det aller største samfunnet du er en del av, er verdenssamfunnet.

Vi trenger ikke gjøre alt arbeidet selv når vi er en del av et samfunn. Viktige oppgaver kan fordeles slik at alle har ansvar for noe, men ingen har ansvar for alt.

Skriv

Hvilke samfunn er du en del av?

Hvorfor er det viktig å være en del av et samfunn?

Regler

Alle samfunn trenger regler for å fungere og for at de som er med i samfunnet, skal ha det bra. Reglene forteller hva som forventes av medlemmene i samfunnet.

Noen regler er skrevet ned, slik som Norges lover. Det er en samling regler som gjelder for alle i det norske samfunnet.

Det å si «takk for hjelpen» eller holde døra åpen for noen er eksempler på normer.

Norges lover er samlet i en stor, rød bok.

Letekryss

Norge familie skole bygd by klubb land sted lag forening tettsted klasse samfunn kommune

Fant du flere ord? Skriv dem her.

© Cappelen Damm. All kopiering forbudt.

Samisk og norsk, samtidig

samer. De er en del av både det norske og det samiske samfunnet.

De som hører til i det samiske samfunnet, har den samiske kulturen til felles. Men det samiske samfunnet er like mangfoldig

snakker ulike språk og bor spredt i hele landet vårt.

Både samer og andre trenger å være en del av ulike samfunn. I samfunnene vi er en del av, kan vi lære av hverandre, og vi kan samarbeide.

Samene som bor i Norge, er både samiske og norske.

Sett kryss

Det bor samer i Norge, Sverige og Tyskland.

Samene er et urfolk.

Samene i Norge er norske.

Samisk er egentlig flere ulike språk.

Det bor samer i hele Norge.

Bare samer trenger å være en del av et samfunn.

De som er med i et samfunn, kan samarbeide.

urfolk – folkegruppe som bosatte seg i et område før landegrenser ble fastlagt

En fot i flere samfunn

samfunn fordi forventningene i de ulike samfunnene ikke passer med hverandre.

for både barn og voksne. Da må man bli kjent med man kommer til. For noen er det enkelt å tilpasse

trøblete fordi det tar tid å forstå og bli kjent med forskjellige språk, kulturer og tradisjoner.

å ikke høre ordentlig til noen steder. Hvorfor kan det være sånn, tror du?

Skriv

Hvilke språk kan du? Skriv i snakkeboblene.

© Cappelen Damm. All kopiering forbudt.

Norge før oss

For 25000 år siden var hele Norge dekket av en diger isbre. Først da isen smeltet for omtrent 11500 år siden, kunne de første menneskene bosette seg her.

9200f.Kr.til

Menneskene i steinalderen lagde redskaper av stein, bein og tre. Menneskene bodde ikke noe fast sted, men levde som nomader. De gikk på jakt, fisket og sanket mat i naturen.

1814til2000

Norge ble en egen stat som delte konge med Sverige. Først i 1905 ble Norge et helt eget land, med en egen konge. Jordbruket ble modernisert med maskiner som hjalp bøndene. Mange mennesker flyttet inn til byene. Der arbeidet en del av dem på fabrikker.

1536til

Perioden tidlig moderne tid blir også kalt dansketiden fordi Norge ble styrt av Danmark. Utvinning av metall var fortsatt en viktig inntekt for mange, men Norge solgte også mye tømmer til utlandet. Kongsberg ble en av de største og rikeste byene i Norge da det ble funnet sølv i fjellet der.

f.Kr. – før Kristus. Det betyr før år 0. e.Kr. –etter Kristus. Det betyr etter år 0.

2000til?

Vi som lever nå, lever i nåtiden. De fleste som bor i Norge i dag, bor i byer eller på tettsteder. Noen er fortsatt bønder, men de aller fleste har andre yrker. Hva tror du mennesker som lever om 50 eller 500 år, vil kalle perioden vi lever i?

1750f.Kr.til500f.Kr.

I bronsealderen lærte menneskene å lage metallet bronse. Bronse ble brukt til å lage redskaper, våpen og smykker. Menneskene begynte å dyrke jorda. Mange ble bofaste bønder, men de fleste samene levde fortsatt som nomader.

til1050e.Kr.

I jernalderen lærte menneskene seg å utvinne metallet jern fra jorda. Smeden lagde redskaper, verktøy og våpen av jern. Jern tålte mer enn bronse, og det var lettere å få tak i. Gårdene ble større og jordbruket mer avansert.

til1536

I middelalderen ble Norge et kristent land. De fleste menneskene var fortsatt bønder og bodde på bygda. De første byene vokste fram der hvor folk møttes for å kjøpe og selge varer. Svartedauden tok livet av omtrent halvparten av dem som bodde i landet vårt.

Skriv

Skriv inn årstallene som mangler.

Skriv nummer

800til1050

I vikingtiden bodde ofte flere familier sammen på store gårder. Selv om de fleste var bønder, var noen vikinger. Vikingene seilte med store skip til andre land. De handlet, røvet og plyndret. Med seg hjem hadde de både skatter og slaver.

Skriv nummer foran de ulike periodene, slik at de kommer i riktig rekkefølge.

© Cappelen Damm. All kopiering forbudt.

Middelalder Vikingtid

Hvordan kan vi vite?

er kilder som kan fortelle oss hvordan det var før i tiden.

Arkeologiske kilder

eller jernalderen kan fortelle oss om hvordan menneskene arbeidet, hvordan de skaffet og lagde mat, eller hvordan de gikk kledd. Tingene er arkeologiske kilder som kan gi oss kunnskap om fortiden.

Arkeologiske funn fra tiden før menneskene kunne lese og skrive, er spesielt viktige.

Skriftlige kilder

En skriftlig kilde er noe som er skrevet ned. En skriftlig kilde kan for eksempel være en bok, et brev eller en avis.

Runer er de eldste skrifttegnene vi kjenner til i Norge. Men runene egnet seg ikke for å skrive lange tekster. Derfor har vi få skriftlige kilder fra før middelalderen her i landet. Først da lærte folk å lese og skrive med de bokstavene som vi bruker i dag.

En av de viktigste skriftlige kildene fra middelalderen er boka Heimskringla. Den handler om kongene i Norge i vikingtiden og middelalderen.

Dette sverdet ble funnet i Luster på Vestlandet. Sverdet er fra jernalderen.

Snorre Sturlason samlet fortellinger om norske konger i boka Heimskringla Denne utgaven er fra 1871.

arkeolog – en som leter etter gamle ting og spor som kan fortelle oss noe om fortiden

Muntlige kilder

En muntlig kilde blir til ved en samtale mellom

snakker med en som har levd lenger enn deg, kan vedkommende fortelle deg om en fortid som du ikke kjenner til. Da blir det mennesket du har snakket med, en kilde.

for eksempel mange muntlige kilder da han skrev boka Heimskringla

Tenk at det du sier og mener, kan være en kilde for mennesker som lever lenge etter deg.

Skriv

Skriv ord som passer i teksten.

Tiden som har vært før oss, kaller vi . Du lever

i . Det finnes ulike

fortiden

som kan gi oss kunnskap om hvordan levde

før. funn kan fortelle oss om livet før

middelalderen. er en viktig skriftlig kilde

fra . Den handler om i Norge.

En dagbok eller et brev er også en kilde.

Sett kryss

Heimskringla er en matrett fra bronsealderen.

Fortiden ligger foran oss.

En gammel mynt kan være en kilde.

Kildene kan fortelle sannheten om fortiden.

Runer er de yngste skrifttegnene vi kjenner til i Norge.

kilder

nåtiden

menneskene

arkeologiske

skriftlig

fortiden

Heimskringla

middelalderen

kongene

santusant

© Cappelen Damm. All kopiering forbudt.

Kildene forteller

Når du lærer noe om fortiden, kan du sammenlikne med hvordan det er i dag. Du kan si noe om hva som er

endret seg. Kilder til kunnskap om fortiden kan være

Steinalderen

Pilspisser, økser og kniver av stein forteller oss at menneskene jaktet på dyr i steinalderen.

Disse pilspissene ble funnet ved Farsund sør i Norge. Arkeologer tror pilspissene ble lagd i steinalderen. Hvor kan det ha blitt av skaftene, tror du?

Siste istid

Isen som dekket landet vårt, lagde spor i fjellet da den smeltet. Jettegrytene ble til da store steiner snurret rundt i smeltevannet under isen og slipte seg ned i fjellet. Ordet jette betyr troll. Noen mente kanskje at sporene i fjellet liknet trollgryter?

Himmelen speiler seg i vannet i denne jettegryten på Hvaler.

Tidlig moderne tid Norge fikk sitt første trykkeri på 1600-tallet. Samtidig lærte flere nordmenn seg å lese og skrive. Derfor har vi mange skriftlige kilder fra og med denne perioden.

I denne boka står Norges lover. Boka ble trykket i 1687.

Moderne tid

Det finnes mange ulike kilder fra moderne tid. De første norske avisene kom på 1700-tallet. Gamle aviser kan fortelle oss hva folk som levde da avisen ble gitt ut var opptatt av, og hva som hendte i verden. Både fotoapparatet, radioen og tv-en ble funnet opp i moderne tid.

Norges første radio ble lagd i 1920. De første ordene som ble sagt i radioen, var: Hallo, hallo!

Nåtid Internett kan gi oss informasjon om omtrent alt mulig. Vi som bruker internett, etterlater spor som folk i framtiden kanskje vil utforske. Men vi bruker fortsatt redskaper, verktøy, smykker og våpen også, akkurat som de første menneskene i Norge gjorde. Derfor kan arkeologer om tusen år finne rester av redskaper eller smykker og datere dem til vår tid.

Bronsealderen

Smykker av bronse kan fortelle oss at menneskene likte å pynte seg i bronsealderen. Kanskje forteller våpenfunnene fra perioden at menneskene kriget med hverandre også?

Denne armringen av bronse ble funnet i Niløse i Danmark. Arkeologer mener det ble lagd i bronsealderen.

Jernalderen

Menneskene lærte seg å utvinne jern fra jorda. Av jern kunne smeden lage redskaper, verktøy og våpen. Jern tålte mer enn bronse, og det var lettere å få tak i. I løpet av jernalderen ble runene, de eldste skrifttegnene vi kjenner til i Norge, tatt i bruk.

Disse runene er funnet i en kirke i Istanbul. Arkeologer tror noen reiste helt fra Norge og risset inn teksten: Halvdan risset disse runer.

Middelalderen

Både arkeologiske funn og skriftlige kilder kan fortelle oss om middelalderen i Norge.

Dette møllespillet ble funnet i Oslo. Arkeologer mener det ble lagd i middelalderen. Spillebrettet er mindre enn andre liknende funn. Kanskje akkurat dette spillebrettet var lagd for å ta med seg på reise?

Vikingtiden

Vikingene var sjøfarere og handelsmenn, men også krigere og oppdagelsesreisende. Vikingene blir ofte avbildet med rustning, sverd og hjelm med horn. Men hva i all verden skulle de bruke hornene til? Arkeologer har funnet rester etter tre hjelmer fra vikingtiden i hele Skandinavia. Ingen av dem har horn.

Dette er verdens best bevarte vikinghjelm. Den ble funnet ved Hønefoss.

Sett strek

Sett strek mellom det som hører sammen.

spor i naturen Heimskringla

skriftlig kilde runer

mølle sted i Danmark

Niløse kilde vi kan lese i

kilde vi kan lytte til jettegryte viking spill

tidligste skrifttegn radio avis sjøfarer

© Cappelen Damm. All kopiering forbudt.

Svingerudsteinen

De fant seks gamle graver. I en av gravene lå det en stein

Arkeologer tror at runene på Svingerudsteinen ble risset for omtrent 2000 år siden.

– Kanskje er det noen som har øvd seg litt på å skrive runer på akkurat denne steinen, for det er mange kruseduller og rune-liknende tegn der også. Men ett

Skriv

Hva er spesielt med Svingerudsteinen?

Hvilken tidsperiode er Svingerudsteinen fra?

Regn ut

Hvis runene på Svingerudsteinen ble risset i år 250, hvor lenge er det siden nå?

Tangram

Klipp ut brikkene langs linjene. Legg tangrammet ved å sette sidene som hører sammen, inntil hverandre. Det er to ulike puslespill som gir deg to ulike figurer, en oransje og en blå.

© Cappelen Damm. All kopiering forbudt.

Svingerudsteinen Sted i Norge

JernalderenVerdens eldste runestein

Mange sannheter?

Én kilde kan ikke fortelle hele sannheten om fortiden. Jobben til en arkeolog eller historiker er å samle informasjon fra ulike kilder. Det blir som å sette sammen små deler som blir til en stor fortelling om fortiden.

om alle slags temaer. Men selv om internett er en lett der er sann eller til å stole på.

vi alltid undersøke og sammenlikne informasjon fra

•Hvem sier det?

•Hvem har skrevet det?

•Hvorfor sier eller skriver de det?

•Er kilden til å stole på?

•Presenterer kilden bevis?

•Kommer kilden med meningene sine, eller presenterer kilden fakta?

Skriv

Hva er mening, og hva er fakta? Skriv M for mening og F for fakta.

Påstand Meningellerfakta?

Skilpadder er søte.

Norge er et land i Europa.

Arkeolog er et yrke.

Svingerudsteinen er verdens fineste runestein.

En skriftlig kilde er noe som er skrevet ned.

Heimskringla er den beste kilden for å lære om norske konger.

Alle mennesker er en del av verdenssamfunnet.

© Cappelen Damm. All kopiering forbudt.

Da én fjær ble til fem høns

Hva er sant, egentlig?

Sett ring

Hvor mange fjær mistet høna? femalleén

Hvor mange høner døde? ingentofem

Hvem gjenfortalte akkurat det de hadde hørt? alleuglaingen

Hvor mange høner frøs i hjel? tretoingen

Skriv

Hva tror du er grunnen til at historien om hønene endret seg for hver gang den ble fortalt?

Gjenfortell historien om da én fjær ble til fem høns.

© Cappelen Damm. All kopiering forbudt.

Samfunnet i framtiden

For hundre år siden var det norske samfunnet ganske

samfunnet ganske sikkert veldig annerledes igjen.

det menneskene har i dag. Kanskje lever, spiser og bor de på helt andre måter enn oss også.

Ingen vet helt sikkert hva som vil skje i framtiden.

både spennende og skummelt på én gang.

av det som vi mennesker gjør i dag?

hverdagen vår bedre. Andre mener det motsatte. Hva mener du?

Skriv

Skriv minst tre ting du tror kommer til å skje i samfunnet i framtiden.

Framtidsspill

Én eller flere spillere.

Du eller dere trenger: to terninger og noe å skrive med. Ett spillebrett til hver spiller.

Spillet i korte trekk

Målet med spillet er å få ett kryss i hver kolonne.

Spilleregler

Trill terningene etter tur hvis dere er flere spillere. Terningene bestemmer hvor du skal sette kryss. Hvis du får 3 og 5 på terningene, kan du velge mellom

å krysse i ruta 3, 5 eller i ruta 5, 3 på spillebrettet.

Hvis du får samme tall neste gang du triller terningene, må du velge ruta du ikke krysset ut i forrige runde. Dersom du får de samme tallene en tredje gang, må du melde pass og vente til det blir din tur igjen.

BostedMatKlærJobbFerieTransport

1 Du bor på en annen planet. Du spiser gress.

2 Du bor i en hule. Du spiser insekter.

3 Du bor på en øde øy. Du spiser bare bananer.

4 Du bor i en ubåt. Du spiser alt du ser.

5

Du bor i et telt i en ørken.

6

Skriv

Du spiser bare saltstenger.

Du bor i et svevende hus. Mat er blitt unødvendig.

Klærne dine er lagd av bjørnepels.

Du er alltid kledd i rustning.

Det er så varmt. Ingen bruker klær.

Klærne dine er lagd av blader og bark.

Du er kledd i klær lagd av plast.

Klærne dine er lagd av månestøv.

Du jobber som insektbonde.

Du driver humleoppdrett.

Du jobber på en ubåt.

Du er kokk på et romskip.

Du jobber på skipet mellom jorda og månen.

Du jobber i flyskobutikk.

Du reiser på ferie til jordas indre.

Du reiser på ferie til månen.

Du reiser aldri på ferie.

Du reiser på badeferie til Nordpolen.

Du drar på ubåtferie.

Du drar dit pepper’n grodde.

Du tar svevebussen.

Teleportering er noe alle gjør.

Alle går eller løper dit de skal.

Du svømmer alltid dit du skal.

Du bruker flysko for å komme deg fram.

Du har kunstige vinger.

Hva forteller framtidsspillet deg?

Hvor skal du bo?

Hva spiser du?

© Cappelen Damm. All kopiering forbudt.

Hva? Hvor?

Skriv

Bruk kartet på neste side til å svare på spørsmålene.

• Finn (5, 7) på kartet. Her er det funnet helleristninger som kanskje er 7000 år gamle. I hvilken periode ble disse lagd?

• I 2017 ble det gjort et stort bronsefunn i Hegra ved Trondheim. Det ble blant annet funnet over 30 økser. Hvilke kartkoordinater har funnet?

• Koordinatene (1, 3) lander omtrent i en by som lenge var viktig for eksport av klippfisk. Hva heter byen?

• Ved Halden, som har kartkoordinatene (2, 1), ble det funnet rester av et vikingskip. Hva kalles skipet?

• Finn (2, 2) på kartet. Her ble det funnet mange små gullfigurer. Noen av figurene viser de norrøne gudene. Hvilken periode er figurene fra?

• Koordinatene (3, 6) viser en avisside fra mai 1945. I hvilken by ble denne avisen gitt ut?

• Koordinatene (1, 2) viser en bygning det bare er 28 igjen av i Norge. Hva slags bygning er det?

• Visste du at redskaper kan lages av bein? Skriv koordinatene til funnet som er lagd av bein fra reinsdyr.

• Finn (2, 4) på kartet. Hva ble funnet her?

Alta: helleristninger fra steinalderen

Tromsø

Hasvik: skjeer av bein fra middelalderen Brønnøysund: spillebrikker fra jernalderen

Kristiansund: klippfiskboks fra tidlig moderne tid

Hegra: økser fra bronsealderen

Narvik: avis fra moderne tid

Borgund: stavkirke fra middelalderen

Hov: gullfigurer fra jernalderen

Halden: Gjellestadskipet fra vikingtiden

© Cappelen Damm. All kopiering forbudt.

12345

Oslo

Kristiansand

Stavanger

Bergen

Trondheim