Samfunnsfag 10 fra Cappelen Damm Grunnbok (kapittel 1)

Page 1

Liv Bredahl, Erik Dehle, Haakon Larsen, Kristina Quintano, Christian Ranheim, Ingerid Salvesen, SolbjÞrg Øvretveit SAMFUNNSFAG 10 fra CAPPELEN DAMM GrunnbokBokmÄl

OgsÄ pÄ andre mÄter deltar du i samfunnet og pÄvirker andre mennesker: pÄ skolen, i vennegjengen, gjennom sosiale medier, i familien og etter hvert pÄ jobben.

Hei, alle elever i 10. klasse!

MÄlet med samfunnsfag er at du skal skaffe deg viktige kunnskaper, forstÄ mer av verden og Þnske Ä vÊre en aktiv medborger. Men hva betyr Statsborgerskapdet?

handler om rettigheter vi har til Ă„ oppholde oss i et land, mens medborgerskap er mye mer. Medborgerskap er fĂžlelse av tilhĂžrighet. Å delta aktivt i samfunnet der du lever, og kunne fĂžle deg som et fullverdig samfunnsmedlem. NĂ„r du bruker ytringsfriheten og stemmeretten din, er du en aktiv medborger og bidrar til at demokratiet fungerer.

Dere som gÄr i 10. klasse har allerede opplevd mye vanskelig: pandemi, krig i Europa, en voksende klimakrise. Da er det lett Ä fÞle at det ikke nytter Ä pÄvirke, lett Ä bli redd, frustrert eller Ä ikke

bry seg. Men framtidens lÞsninger trenger definitivt unge, kreative hoder og bankende, engasjerte hjerter. Dessuten mÄ vi huske:

Jeg rÄder deg til Ä bruke samfunnsfagsboka aktivt. Bruk tekstene, bildene og refleksjonsspÞrsmÄlene. Det aller viktigste er at du leter etter hva du selv mener. At du finner «din stemme».

Ingen kan gjĂžre alt. Alle kan gjĂžre noe. Det handler ogsĂ„ om livsmestring. NĂ„r vi fĂžler oss trygge pĂ„ oss selv og vĂ„re egne valg, er det lettere Ă„ heve stemmen sin. Å fĂžle egenverdi og engasjement, gir mening i livet – og med livet. Derfor er medborgerskap ogsĂ„ viktig for vĂ„r psykiske helse.

For Ä finne ut hva du egentlig mener, er diskusjon viktig. NÄr vi mÞter motstand, mÄ vi tenke smartere. SÄ, kjÞr debatt i klasserommet! Med respekt. Lytt. Og lÊr. Og ta din plass. Jeg Þnsker dere et varmt og godt «uenighetsfellesskap».

Trude Ringheim, SamfunnsfagslĂŠrer og lĂŠrebokas konsulent

KAPITTEL 1 Kritisk tenkning 7 Et spĂžrsmĂ„l om skyld 8 Svart-hvitt-tenkning 10 Hva er kritisk tenkning? 11 Hvordan bli en kritisk tenker? 14 Svar saklig! 23 Hvorfor er kritisk tenkning viktig? 26 Kritisk tenkning og samfunnsendring 33 Kritisk tenkning – Kort fortalt 41 FORDYPNINGSOPPGAVER 42 KAPITTEL 2 Gode livsvalg . . . . . . . . . . . . . . . . . . 45 En verden full av muligheter . . . . . . . . . . . . 46 Hva er et godt liv? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 49 Maslows behovspyramide . . . . . . . . . . . . . 50 God helse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 56 Fellesskap og normer . . . . . . . . . . . . . . . . 60 Rusmidler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 64 Dine verdier, ditt valg! . . . . . . . . . . . . . . . 68 Personlig Ăžkonomi . . . . . . . . . . . . . . . . . . 72 Gode livsvalg – Kort fortalt . . . . . . . . . . . . 77 FORDYPNINGSOPPGAVER . . . . . . . . . . . . 78 KAPITTEL 3 Verdenssamfunnet 81 VĂ„r lille jord 82 Verden i dag 84 Befolkningsveksten i verden 86 Globalisering 90 Oppdagelsesreisene 96 Den nye verden 100 Den transatlantiske slavehandelen 102 Kolonisering av Asia 106 Kampen om Afrika 107 Hva med urbefolkningene? 110 Urbefolkningene i dag 114 Finnes det imperialisme i dag? 116 Afrika i dag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 118 Nord–sĂžr . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 119 Likestilling mellom menn og kvinner . . . . . . . 120 Kampen for kvinners rettigheter . . . . . . . . . 122 Fordeler og ulemper ved globalisering . . . . . . 125 Verdenssamfunnet – Kort fortalt . . . . . . . . . 129 FORDYPNINGSOPPGAVER . . . . . . . . . . . . 130 KAPITTEL 4 Internasjonalt samarbeid . . . . . . . . . 133 En verden i krig? . . . . . . . . . . . . . . . . . . 134 Internasjonalt fellesskap . . . . . . . . . . . . . . 136 Opprettelsen av FN . . . . . . . . . . . . . . . . . 138 Menneskerettigheter . . . . . . . . . . . . . . . . 145 Krig og konflikt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 162 Det internasjonale samarbeidets utfordringer . 171 Internasjonalt samarbeid – Kort fortalt . . . . . 173 FORDYPNINGSOPPGAVER . . . . . . . . . . . . 174 Innhold

KAPITTEL 5 Maktbalansen i verden 177 Kampen om innflytelse og makt 178 Avkoloniseringen 180 Konflikten om Kashmir 182 MidtĂžsten-konflikten 184 Den kalde krigen 186 Folkerepublikken Kina 191 Koreakrigen (1950–1953) 192 Vietnamkrigen (1963–1975) 194 Cubakrisen i 1962 196 Den kalde krigens slutt 197 Maktbalansen etter den kalde krigen 199 Maktbalansen i verden – Kort fortalt 203 FORDYPNINGSOPPGAVER . . . . . . . . . . . . 204 KAPITTEL 6 Ekstremisme og terror . . . . . . . . . . . 207 En mĂžrk sommerdag . . . . . . . . . . . . . . . . 208 Hvordan kunne det skje? . . . . . . . . . . . . . . 210 Ekstremisme . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 211 Radikalisering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 212 Konspirasjonsteorier . . . . . . . . . . . . . . . . 216 22. juli-terroren . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 220 Assasinerne . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 228 11. september 2001 . . . . . . . . . . . . . . . . . 230 Nazistenes «perfekte samfunn» . . . . . . . . . 240 ReligiĂžs ekstremisme . . . . . . . . . . . . . . . . 242 NĂ„r ord blir til handling . . . . . . . . . . . . . . . 244 Ekstremisme og terror – Kort fortalt . . . . . . . 247 FORDYPNINGSOPPGAVER . . . . . . . . . . . . 248 KAPITTEL 7 BĂŠrekraftig utvikling 251 Kode rĂžd 252 To mulige framtider 254 Hva betyr en bĂŠrekraftig utvikling? 257 FNs bĂŠrekraftsmĂ„l 258 Hva kan vi gjĂžre i Norge? 272 Hva mĂ„ verden gjĂžre? 276 Teknologi som velsignelse og forbannelse 282 Hva kan du gjĂžre? 284 Flere enn to mulige framtider 286 BĂŠrekraftig utvikling – Kort fortalt 289 FORDYPNINGSOPPGAVER 290 KAPITTEL 8 Framtidens utfordringer . . . . . . . . . . 293 VĂ„r tur til Ă„ forme historien . . . . . . . . . . . . 294 Det grĂžnne skiftet . . . . . . . . . . . . . . . . . 296 Demokrati og ytringsfrihet . . . . . . . . . . . . 302 Teknologiens lĂžsninger . . . . . . . . . . . . . . . 308 Internasjonalt samarbeid . . . . . . . . . . . . . . 312 Flyktningkrisen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 315 Fordeling av ressursene . . . . . . . . . . . . . . 316 Ny tid, nye lĂžsninger . . . . . . . . . . . . . . . . 318 PROSJEKTOPPGAVER . . . . . . . . . . . . . . . 320 Tidslinje . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 322 Kildeliste . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 324 Bildeliste . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 325 Register . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 326

7 tenkningkritiskdeepfakes KAPITTEL 1 Av SolbjĂžrg Øvretveit konspirasjonsteorierkildekritikkfalskenyhetermanipuleringgeneraliseringeralgoritmerekkokamreblindsoner HER KAN DU LESE OM: ‱ hva kritisk tenkning og VAR-dĂžmming i fotball kan ha til felles ‱ hvorfor noen var redde for Ă„ kysse pĂ„ 1980-tallet ‱ hvordan en hyggelig chatbot ble rasist i lĂžpet av fĂ„ timer ‱ hvordan verdenshistoriens stĂžrste atomkraft-ulykke kunne bli holdt hemmelig i flere dager ‱ hvordan algoritmer har blitt en trussel mot mangfoldet av meninger i samfunnet meningerfakta, fordommerog

Et spÞrsmÄl om skyld

8 SAMFUNNSFAG 10 FRA CAPPELEN DAMM

Hele skolen visste hva som var pĂ„ gang. Ikke lĂŠrerne selvsagt, men alle andre. Noah hadde grudd seg for dette lenge, og nĂ„ var han virkelig redd. Det hadde begynt med noen kommentarer pĂ„ et bilde som Yasmin hadde lagt ut. Det var ikke en «nude» akkurat, men uansett ikke sĂ„ smart Ă„ poste. Yasmin fortjente ikke Ă„ bli «hata pÄ». SĂŠrlig Lea skrev stygt. Rasistisk. Og derfor hadde Noah forsvart Yasmin. Han fikk klar beskjed av Leas venner – sĂŠrlig Jonas – om ikke Ă„ provosere. Det ene tok det andre. Snart var saken helt ute av kontroll. – Er det OK om jeg drar hjem nĂ„? spurte Noah fem minutter fĂžr siste time var over. – Greit, sa lĂŠreren. NĂ„ kunne han kanskje rekke hjem fĂžr de andre? Men sĂ„ snart han var ute av dĂžra, kom de imot ham. Noah forsĂžkte Ă„ dytte Jonas vekk, men Jonas slo – og Noah slo. Hardere og hardere. Og mens de slo, ropte noen Jonas! Jonas! taktfast og aggressivt, mens andre heiet pĂ„ Noah.

9KAPITTEL 1 KRITISK TENKNING

Det er forskjell pĂ„ juridisk skyld (brudd pĂ„ loven) og moralsk skyld (at handlingen er kritikkverdig, men ikke nĂždvendigvis straffbar). Hvem tror du har gjort noe juridisk galt her – Noah, Jonas, Liam, Yasmin og/eller Lea? Hvem har gjort noe moralsk galt? Og hvem er skyldig bĂ„de juridisk og moralsk?

● ?

Gjengen rundt ble stÞrre og stÞrre. Snart kom noen miljÞarbeidere lÞpende og fikk dratt dem fra hverandre. FÞrst da gikk det opp for Noah hvor skadet Jonas var. Noen hadde filmet slÄsskampen, som pÄ et blunk var delt uendelig mange ganger. Til og med Liam hadde gjort det. FÞlte han seg presset, kanskje? Eller truet, til og med?

Noah var uansett skuffet, han og Liam hadde jo vĂŠrt venner helt siden barneskolen. I tillegg kjente han pĂ„ frykt og usikkerhet. Politiet hadde allerede kalt ham inn til oppfĂžlgingssamtale. Det samme skulle Liam og Lea. Og Jonas, selvsagt – han mĂ„tte bare fĂžrst bli frisk nok til Ă„ skrives ut fra sykehuset.

● ? Hvem synes du har mest skyld her – og hvorfor?

pÄ forrige side gir deg en Þvelse i Ä tenke kritisk. Du mÄ vurdere mye informasjon. Hvem er skyldige?

Svart-hvitt-tenkning

Historien og oppfÞlgingsspÞrsmÄlene

‱ Men hva med alle de som sto pĂ„ sidelinja og heiet under slĂ„sskampen, kan de straffes for at de lot vĂŠre Ă„ gripe inn? I denne historien finner du flere dilemmaer som gjĂžr «svart-hvitt-tenkning» umulig. Disse ungdommene tok bĂ„de gode og dĂ„rlige valg, og derfor blir det ekstra utfordrende Ă„ bestemme hva de fortjener av straff. Her lĂŠrer vi hvor viktig det er Ă„ ikke trekke for raske og lettvinte konklusjoner. Kritisk tenkning handler ofte om akkurat dĂ©t: Vi mĂ„ sjekke om en sak kan ha flere sider, og alltid unngĂ„ Ă„ vĂŠre for skrĂ„sikre nĂ„r vi skal ta stilling til kompliserte spĂžrsmĂ„l!

10 SAMFUNNSFAG 10 FRA CAPPELEN DAMM

Har noen gjort noe som er straffbart? Uansett hva du mener, mÄ du begrunne meningen din. Er det kanskje noen av disse ungdommene du fÞler at du liker bedre enn de andre? Tror du i sÄ fall at hvem du liker, kan pÄvirke oppfatningen din av hvem som har mest skyld? Her er det ikke lett Ä peke ut bare én skyldig. Nesten alle i denne historien gjÞr noe galt, men pÄ forskjellige mÄter. SÄ hva er egentlig verst?

‱ Å spre rasistiske kommentarer kan vére straffbart.

‱ Å slĂ„ eller skade andre er straffbart.

● ? Hvorfor er det viktig Ă„ tenke kritisk nĂ„r du skal vurdere om en handling er bra, dĂ„rlig eller noe midt imellom?

‱ Å dele en film eller et bilde uten at den som er avbildet, har godkjent det, er faktisk straffbart.

Hva er kritisk tenkning?

11KAPITTEL 1 KRITISK TENKNING

● ? Hvorfor er det sĂ„ lett Ă„ tro pĂ„ rykter og spre dem videre?

Ti minutter fÞr slutt stÄr det uavgjort, men laget du heier pÄ, har et voldsomt overtak. Det er da dommeren blÄser et tvilsomt straffe spark til det andre laget. For en idiot! Du er skikkelig opprÞrt. Men etter at VAR-dommerne har studert taklingen fra ulike vinkler og du selv har hatt anledning til det samme, mÄ du innrÞmme at VAR-dommerne har rett. Spilleren pÄ laget ditt tok mannen, i stedet for ballen. Det er utrolig surt, ikke minst fordi de andre scorer pÄ straffen og vinner kampen. Likevel er det rettferdig.

Er personer som tenker kritisk, negative? Er de sure mennesker som bare er opptatt av Ä finne feil og kritisere? Slike spÞrsmÄl er viktig Ä fÄ oppklart. La oss derfor begynne med et par eksempler som viser forskjellen pÄ Ä vÊre kritisk og Ä tenke kritisk. Flere perspektiver Tenk deg at du er fotball-supporter og fÞlger en viktig cupkamp.

Ofte er det ikke bare viktig Ä finne fram til flere kilder, men ogsÄ Ä kunne vurdere hvilke av kildene som er pÄlitelige, altsÄ til Ä stole pÄ. Selv om motstanderlagets supportere jublet over dommeravgjÞrelsen, er de akkurat like lite objektive som deg. Enhver supporter som ser laget sitt spille, vil se kampen gjennom sine «supporter-briller» og unngÄ Ä se det han eller hun helst ikke vil se. Vi mennesker har lett for Ä vurdere det som foregÄr foran Þynene vÄre, ut ifra vÄre egne oppfatninger og verdier. Vi har gjerne en tendens til Ä fÄ det vi ser, til Ä passe inn i mÞnstre. Og selv om konsekvensene i fotballeksempelet kanskje ikke er sÄ store, kan de bli det i en del andre situasjoner. Tenk pÄ hvor lett det kan vÊre Ä la seg rive med av lÞse rykter og forhÄndsdÞmme andre, selv om vi innerst inne skjÞnner at ryktene kan vÊre usanne.

NÄr svart-hvitt blir rÞdt Hvis man tenker at alt er enten svart eller hvitt, er det fort gjort Ä se rÞdt! Svart-hvitt-tenkning kan vekke sterke fÞlelser. Man kan lett fÞle at mye stÄr pÄ spill. Selv om du blir sint eller lei deg, er det en stor fordel Ä tenke seg litt om. Da er det mulig du oppdager at ting er langt mer nyanserte enn det du oppfattet med en gang. Dette gjelder oss alle. Vi har en tendens til Ä forenkle. Det gjÞr pÄ en mÄte livet lettere. Men gÄr vi rundt og tenker svart-hvitt om alt og alle, kan vi fort fÄ et polarisert samfunn: enten er vi for noe, eller sÄ er vi imot.

● ? Har du opplevd en situasjon hvor du ble nĂždt til Ă„ se en hendelse fra flere sider?

Det du fÞrst tenkte med her, var fÞlelsene dine. Men ny informasjon koblet inn hjernen din, og da fikk du en ganske annen oppfatning av situasjonen. Det er dette kritisk tenkning handler om: Ä vÊre best mulig informert nÄr vi skal gjÞre oss opp en mening.

Objektiv = upartisk, basert pÄ fakta og ikke fÞlelser eller meninger

Eksempelet fra fotballbanen sier noe om forskjellen pĂ„ Ă„ vĂŠre kritisk og Ă„ tenke kritisk. Her er du riktignok kritisk til dommeren, men du tenker ikke kritisk. Det gjĂžr du fĂžrst nĂ„r du vurderer situasjonen fra flere perspektiver. Still spĂžrsmĂ„l! Tenk deg at du har utrolig lyst til Ă„ gĂ„ pĂ„ en fest, men foreldrene dine nekter. Dere diskuterer heftig. De sier naboen har fortalt dem at han som arrangerer festen, «ikke er til Ă„ stole pÄ», mens du kritiserer foreldrene dine for Ă„ vĂŠre «strengere enn alle andre», og for at de blindt tror pĂ„ naboens versjon. I denne situasjonen er du kritisk, og det samme er foreldrene dine. Men ingen av dere tenker kritisk. I sĂ„ fall ville dere ha prĂžvd Ă„ vurdere det folk fortalte dere, mer nĂžkternt og vĂŠrt mer interessert i hverandres synspunkter. Foreldrene dine har kjĂžpt naboens beskrivelse, mens du foretrekker Ă„ lukke Ăžrene for det de forteller deg – fordi du er sĂ„ opptatt av Ă„ fĂ„ dra pĂ„ den festen. Kritisk tenkning handler om Ă„ stille spĂžrsmĂ„l – til det du leser, blir fortalt, ser og hĂžrer. Det handler ogsĂ„ om Ă„ spĂžrre deg selv om hva du egentlig tenker og mener. NĂ„r du tenker kritisk, er du verken sur eller negativ. Du er bare nysgjerrig og undersĂžkende, pĂ„ en positiv mĂ„te. SĂžk sannheten! Hva er den egentlige kjernen i det som blir sagt? Noen ganger kan jakten pĂ„ det rette svaret ta ganske lang tid, sĂ„ vĂŠr tĂ„lmodig og ikke gi opp! 

12 SAMFUNNSFAG 10

Praktiske tips

14 SAMFUNNSFAG 10 FRA CAPPELEN DAMM

‱ GjĂžr et omvendt bildesĂžk pĂ„ bildene. Kanskje finner du ut at bildene er hentet fra en helt annen sak?

Hvordan bli en kritisk tenker?

‱ Hva sier andre kilder om informasjonen du har fĂ„tt?

Kanskje det heller ikke er noen motsetning mellom det lÊreren og legene sier? Legene kan ha ment at nikotinavhengige heller bÞr snuse fordi det er mindre skadelig enn Ä rÞyke, men det betyr selvfÞlgelig ikke at leger anbefaler snus. NaturfaglÊreren kan ha tenkt pÄ all slags tobakk og risikoen for avhengighet. Disse to eksemplene er derfor ikke sammenliknbare.

Det er viktig Ă„ kjenne originalkilden, for Ă„ kunne sjekke om informa sjonen faktisk stammer derfra.

‱ Hvis du fĂ„r informasjon som er overraskende, kan det vĂŠre lurt Ă„ spĂžrre: «Hvor har du dette fra?»

Det er noe som skurrer i selve spĂžrsmĂ„let, ikke sant? For her finnes det ingen oppskrift. Ingen steg-for-steg-guide. Kritisk tenkning krever innsats og Ăžvelse. Du mĂ„ se vitsen med Ă„ tenke kritisk. ForstĂ„ hvorfor det er viktig. For Ă„ kunne bli en kritisk tenker er det mye du bĂžr vĂŠre obs pĂ„: Hvem sier hva – og hvorfor? Stemmer budskapet med virkeligheten?

‱ Kanskje organisasjoner som driver med faktasjekk, har skrevet om det du kommer over? Faktisk.no er et godt sted Ă„ begynne. PĂ„ engelsk kan snopes.com og truthorfiction.com vĂŠre nyttige.

Kommer alle nyanser i saken fram, eller er det du hÞrer, ser eller leser, sterkt forenklet? Hva slags ord eller bilder blir brukt? Ikke minst mÄ du Þve deg pÄ Ä skille fakta fra fordommer og meninger.

Tenk kritisk – les kritisk Du har kanskje sett overskrifter om at lettbrus er farlig den ene dagen og ufarlig den neste? Eller hĂžrt lĂŠreren din advare mot tobakk, samtidig som du har lest om leger som er positive til snus? Kan noe vĂŠre skadelig og uskadelig pĂ„ Ă©n gang, og kan bĂ„de lĂŠreren din og legene ha rett? Det hĂžres litt merkelig ut, men for Ă„ «lĂžse mysteriet» mĂ„ du tenke kritisk. Kildene er et godt sted Ă„ begynne. Hvem har sagt hva, og hvilke motiver kan de ha for Ă„ si det de sier? Kanskje viser det seg at kildene som er brukt, ikke er pĂ„litelige? Da har du allerede funnet svaret. Men hvis du faktisk konkluderer med at kildene er gode, mĂ„ forklaringen ligge et annet sted. Let «bak overskriftene» Det kan vĂŠre lett Ă„ glemme at overskrifter forenkler. Det ene lettbrus-eksempelet kan vise seg Ă„ handle om at brus er skadelig for tennene, mens det andre tar for seg sĂžtningsstoffet aspartam. Overskriftene ser ut som om de motsier hverandre, mens de i virkeligheten handler om to forskjellige forskningsprosjekter.

15KAPITTEL 1 KRITISK TENKNING 

● ? I hvilke sammenhenger er det viktig Ă„ tenke kritisk? Begrunn svaret ditt. FĂžr du blir sĂ„ sint eller gira at du deler denne her i sosiale medier, sjekk hva som stĂ„r med liten skrift Ăžverst til venstre!

Falske nyheter og kildekritikk Kildekritikk er en viktig del av kritisk tenkning. Sjekk for eksempel bildet ovenfor, og still hvem-, hva- og hvorfor-spĂžrsmĂ„l. Kjenner du til kilden, og kan du stole pĂ„ den? Hvis ikke – forsĂžk Ă„ finne ut hvem som stĂ„r bak. Deretter ser du nĂŠrmere pĂ„ innholdet: Finnes det pĂ„stander eller budskap her som spiller pĂ„ fĂžlelser, eller virker alt saklig? Hvilke motiver kan folk ha for Ă„ publisere dette? Å kunne pĂ„virke noe politisk? Tjene penger? Spre et rykte? Skaffe seg oppmerksomhet?

16 SAMFUNNSFAG 10 FRA CAPPELEN DAMM

Samtidig har mulighetene for deling av bilder blitt mye stĂžrre. Det kan fĂ„ store konsekvenser. De tekniske mulighetene for Ă„ skape falske sannheter er enorme – og ganske skremmende.

I det som snart ble den «offisielle» versjonen av bildet, var Trotskij manipulert bort av Josef Stalin – som Ăžnsket Ă„ slette alle spor av kontakt mellom Lenin og Trotskij. Stalins mĂ„l var Ă„ framstĂ„ som den beste arvtakeren etter Lenin.

Tenk for eksempel pÄ reklamer og motefotografier du har sett. I slike framstillinger blir virkeligheten manipulert hele tiden. 1920: Sovjetunionens leder Vladimir Lenin holder tale. Men det er én stor forskjell mellom disse to bildene: Lev Trotskij er fjernet fra ett av dem. Klarer du Ä fÄ Þye pÄ hvor?

 Stalin og Trotskij Josef Stalin (1878−1953) og Lev Trotskij (1879−1940) var to ledende kommunister i Sovjetunionen. Etter at landets mektige leder Lenin dĂžde i 1924, havnet Stalin og Trotskij i en hard maktkamp som Stalin vant. Trotskij tapte ikke bare lederkampen mot Stalin, han ble ogsĂ„ utestengt fra kommunistpartiet og utvist fra Sovjetunionen. I 1940 ble Trotskij myrdet av en av Stalins agenter i Mexico. SĂ„ brutalt var Stalins styre. Alle som kritiserte ham, ble forfulgt.

Manipulering av bilder Det finnes mange historiske eksempler pÄ manipulering av bilder. Et av de aller mest kjente er av Lenin, Sovjetunionens fÞrste leder, som taler til folket i 1920. Dette fotografiet finnes i to versjoner, men bare én av dem viser partikollega Trotskij ved Lenins talerstol.

Fotomanipulering er altsĂ„ ikke noe nytt fenomen. Men teknisk sett kan vĂ„r tids retusjeringer vĂŠre mye, mye bedre – og derfor vanskelige Ă„ avslĂžre.

17KAPITTEL 1 KRITISK TENKNING

Alt skal se mest mulig perfekt ut. Og mange som til stadighet ser slike bilder, kan fĂ„ urealistiske ideer om hud, hĂ„r og Forskerekroppsfasong.advarer om en utvikling der mange ungdommer har fĂ„tt et dĂ„rligere selvbilde, og dĂ„rligere mental helse, av hele tiden Ă„ se slike «perfekte» juksebilder. Og pĂ„ sett og vis er vi «alle» med pĂ„ dette: Hver gang noen tar en selfie og legger pĂ„ et filter fĂžr bildet publiseres pĂ„ Instagram, er det retusjerte utgaver av seg selv de viser fram. PrĂžv Ă„ minne deg selv pĂ„ dette, om du fĂžler at alle er penere eller mer muskulĂžse enn deg selv! ? Har du selv blitt lurt av manipulerte bilder? ? Hvilke konsekvenser kan manipulering av bilder fĂ„ – bĂ„de modellbilder i reklame og bilder som er ment Ă„ pĂ„virke politisk?

●

Les mer om psykisk helse og selvbilde i kapittel 2 / Gode livsvalg, side 56.  2019: Manipulering av bilder har blitt sÄ enkelt at vi mÄ se pÄ dem med et kritisk blikk. Hva tror du hensikten var med Ä koble et bilde av Greta Thunberg med sultende barn fra Afrika?

●

De trenger instruksjoner for Ă„ kunne lĂžse bestemte oppgaver.

Algoritmer, filterbobler og ekkokamre NÄr du skal bake boller eller lÞse matematiske likninger, fÞlger du en oppskrift eller en bestemt utregning for at bollene skal smake og likningene skal gÄ opp. SÄnn er det ogsÄ med datamaskiner.

Hvis du er motstander av ulvejakt og liker og deler innlegg om dette, vil algoritmene sÞrge for at du etter hvert bare fÄr opp ulve-innlegg som stÞtter ditt syn. Da vil du snart befinne deg i et ekkokammer, hvor alle andre tenker som deg og bekrefter dine synspunkter.

Algoritmer analyserer alt du gjÞr pÄ internett, og leter etter mÞnstre i hvem vennene dine er, hva du kommenterer, hva du sÞker etter, og hva du selv legger ut. De har som oppgave Ä bestemme hva som vises i nyhetsstrÞmmen din. Til og med rekkefÞlgen det vises i, bestemmes av algoritmene. Det er bare sÄ lett Ä glemme at de finnes. At de styrer oss, uten at vi tenker over det. Kan algoritmer fÞre til at vi tenker mindre fritt? Mye tyder pÄ det. Tankene vÄre blir jo pÄvirket av det vi ser og leser, og det vi ser og leser pÄ nettet, er styrt av algoritmer. De velger ikke bare hva vi fÄr se, de velger ogsÄ bort alt annet. Dersom du sÞker pÄ et ord pÄ Google, fÄr du mest sannsynlig opp andre eksempler enn foreldrene dine ville ha fÄtt. Algoritmene gir deg treff som er basert pÄ hva du tidligere har likt og kommentert. Men er dette noe problem, da? Kanskje ikke nÄr du Þnsker Ä fÄ anbefalt en sÞt kattevideo eller et bra nettsted. Men om klassen din har fÄtt i oppgave Ä skrive om klimatrusselen, ulvejakt eller noe annet som bÄde politikere og vanlige folk kan vÊre sterkt uenige i, kan algoritmene sÞrge for at du bare fÄr treff pÄ saker som stÞtter én bestemt oppfatning av disse konfliktene.

Og jo mer vi oppsĂžker nettsider og sosiale medier hvor alle liker de samme sakene og meningsytringene, desto mer risikerer vi Ă„ havne i filterbobler og ekkokamre

18 SAMFUNNSFAG 10 FRA CAPPELEN DAMM

Det kan kjennes godt Ä vÊre i et slikt ekkokammer, siden alle deler oppfatningene dine og du kanskje fÄr ekstra mange likes og delinger pÄ det du legger ut. Du fÄr stadige bekreftelser pÄ at det

Filterboble = nÄr algoritmene gir deg bare én type informasjon

Dette gjelder ogsÄ motsatt: Er du tilhenger av ulvejakt, vil du raskt havne i et ekkokammer sammen med andre tilhengere av ulvejakt.

Polarisering = nÄr mennesker deler seg i to motstridende grupper pÄ grunn av politisk oppfatning og beveger seg mer og mer fra hverandre Sannheten er bare et sÞkeord unna, men det er ogsÄ lÞgnen. Hvordan vet du om det som dukker opp pÄ skjermen din, er sant eller usant, nÄr algoritmene bestemmer hva du skal fÄ se?

19KAPITTEL 1 KRITISK TENKNING

NÄr du aldri mÞter noen motforestillinger eller motargumenter, vil du fort miste nyansene i saken. Da gÄr du glipp av verdifull trening i Ä diskutere med personer som har andre meninger enn deg. Og nettopp meningsmangfold er veldig viktig i et demokrati.

● ? Ser du noen sammenhenger mellom ekkokamre, netthets og polarisering?



du mener og skriver, har hÞy verdi. Det kan gjÞre godt for alle Ä fÄ slike bekreftelser. Men er det egentlig sunt?

● ? Hvorfor er meningsutveksling og dialog sĂ„ viktig i et demokrati?

20 SAMFUNNSFAG 10 FRA CAPPELEN DAMM 

Blindsoner

Se for deg en bilfÞrer som fÞlger konsentrert med pÄ trafikken.

Selv om bilfĂžreren er oppmerksom, vil visse omrĂ„der langs sidene av bilen vĂŠre usynlige fra fĂžrersetet. Slike omrĂ„der kalles blindsoner Uttrykket brukes ogsĂ„ i overfĂžrt betydning. Da beskriver det noe vi burde ha merket oss, men som vi ikke var oppmerksomme pĂ„. I journalisters blindsone er det mennesker som sjeldnere enn andre samfunnsgrupper dukker opp i mediene, for eksempel personer med innvandrerbakgrunn, unge eller folk i distriktene. ● ? Hvor viktig synes du det er at mennesker med ulik bakgrunn fĂ„r si hva de tenker og mener i mediene?

Fattige mennesker kan vÊre i blindsonen til dem som er rike. Kanskje de rike ikke ser hvor tÞft livet kan vÊre for folk med lite penger? For oss som bor i Vest-Europa, kan andre verdensdeler tilhÞre blindsonen. PÄ samme mÄte kan det vÊre vanskelig Ä oppdage diskriminering, om du aldri har opplevd det selv.

VE RDEN SETT FRA EUROPA I eller utenfor fokuset vÄrt Vi mennesker har lett for Ä engasjere oss i det som er nÊr oss, mens det som virker fjernt, ofte havner i blindsonen vÄr, utenfor fokuset vÄrt. Katastrofer, ulykker eller kriger fÄr gjerne mindre oppmerksomhet om de skjer i Afrika eller Asia, enn i Europa. Verden er full av tragedier, men det er ikke alle vi hÞrer noe om.

PĂ„ dette kartet er Europa verdens midtpunkt 


OgsÄ i et samfunnsperspektiv er det viktig Ä vÊre opptatt av dette: Finnes det mennesker rundt meg som jeg aldri ser?

Tror du at du selv har noen blindsoner? I sĂ„ fall – hvilke?

NĂ„r du er i noens blindsone, er du utenfor deres synsfelt. For dem er du usynlig.

●

21KAPITTEL 1 KRITISK TENKNING

Det er viktig at de som styrer samfunnet, er oppmerksomme pÄ at deler av befolkningen, for eksempel minoriteter, kan vÊre i blindsonen deres. Dette fordi de styrende oftest representerer majoriteten. Det er de som sitter i fÞrersetet og tar beslutninger. ? Kan du gi noen eksempler pÄ blindsoner i samfunnet?

VERDEN SETT FRA KINA  
 men snurrer vi globusen, er det Kina som stÄr i sentrum.

● ?

I gode debatter mÄ du forklare hvorfor du mener det du mener. Du kan ikke bare «fÞle» at noe er rett. Det som teller, er argumenter og begrunnelser. I tillegg er det viktig Ä lytte til andres meninger.

Det er ogsĂ„ viktig at du og alle du diskuterer med, behandler hverandre med respekt – uten Ă„ gĂ„ til personangrep eller bruke andre hersketeknikker.

SprÄk og argumentasjon

● ? Hvordan oppfĂžrer du deg nĂ„r du diskuterer med venner, lĂŠrere eller noen du ikke kjenner sĂ„ godt?

Holdbar = her: som er sann eller sannsynlig, og som vil stÄ seg (mot for eksempel kritikk) Hersketeknikker NÄr man er rykende uenig om en sak og blir veldig engasjert, er det fort gjort Ä ty til hersketeknikker.

Relevant = som angÄr saken, som er av betydning for saken

‱ forvrenge det motparten sier, ved Ă„ blĂ„se budskapet deres opp eller forenkle det ‱ overse motparten, ved Ă„ la vĂŠre Ă„ gi respons pĂ„ hva hun eller han sier

Eksempler pÄ slike er Ä

● ? Hvordan synes du diskusjoner fungerer i sosiale medier?

‱ latterliggjĂžre motparten ved Ă„ komme med nedsettende kommentarer ‱ oppfĂžre seg nedlatende overfor motparten, gjerne gjennom kroppssprĂ„k ‱ avbryte motparten

22 SAMFUNNSFAG 10 FRA CAPPELEN DAMM

Hvordan du bruker sprĂ„ket – hvilke ord du velger – kan ogsĂ„ bety mye nĂ„r du skal Ăžve deg pĂ„ Ă„ tenke kritisk. Hvordan uttrykker du deg i diskusjoner med andre? Er du saklig, eller gĂ„r du lett til personangrep og bruker fĂžlelsesladede ord?

Argumentene mÄ ogsÄ vÊre holdbare, det vil si sannsynlige. Dersom du pÄstÄr at engelsk ungdom gjÞr det dÄrligere pÄ skolen enn norske elever fordi de gÄr med uniform, er argumentasjonen din ikke holdbar.

Dersom de virker overbevisende, har du kanskje grunn til Ä forandre mening selv? Dette er en Þvelse vi mennesker bÞr gjÞre hele livet Argumenteneigjennom.mÄvÊre relevante. Det betyr at du mÄ holde deg til den saken som diskuteres. Dersom temaet er om norsk skole bÞr innfÞre skoleuniform, er det et dÄrlig argument at «gutta blir kjekkere med slips». Kanskje er det noen som synes det, og litt morsomt er det jo, men det har ingen relevans for diskusjonen.

9 Det er ingen skam Ä snu! Dersom du kommenterer noe du angrer pÄ, er det helt innenfor Ä slette, beklage eller omformulere.

23KAPITTEL 1 KRITISK TENKNING

Svar saklig!

Ikke bruk alderen min mot meg. Om du skal komme med motargumenter, gjÞr det pÄ grunn av det jeg sier, ikke pÄ grunn av min «manglende livserfaring».

4

2

Velg ordene dine med omhu. Husk at det er mennesker bak innleggene. Kommenter som om du stÄr foran meg og snakker.

Disse budene bĂžr du fĂžlge hver gang du ytrer deg, enten i diskusjoner, for eksempel i klasserommet eller blant venner, eller i sosiale medier.

1

5 Husk at Norges lover ogsÄ gjelder pÄ nett. UnngÄ trusler og hatefulle ytringer.

Les hele teksten fĂžr du skriver. Dersom du bare leser overskriften, er du ikke like godt i stand til Ă„ debattere konstruktivt.

10 Husk at ytringsfrihet gjelder alle, ogsÄ oss unge. Selv om du er uenig, trenger du ikke bruke hersketeknikker eller trekke inn utseende, kjÞnn eller funksjonsevne. Hold deg til saken! Alltid. Gjengitt med tillatelse fra Si ;D-redaksjonen, Aftenposten.

UnngÄ generalisering. Vi unge er like forskjellige som befolkningen ellers.

Aftenpostens Si ;D-redaksjon har fÄtt utarbeidet en Svar saklig-plakat med kommentarfeltets ti bud, i samarbeid med ti unge samfunnsdebattanter.

Jeg hĂžrer gjerne hva du mener om saken, men bryr meg lite om hva du mener om meg som privatperson. De saklige poengene dine mister sin slagkraft dersom du blander dem med negative og irrelevante personkarakteristikker.

6

8 Hold hodet kaldt. Hvis det gÄr en kule varmt etter at du har lest teksten min, gÄ vekk fra tastaturet en stund fÞr du kommenterer.

7 Ikke legg meninger i munnen pÄ andre. Dersom jeg er medlem av et parti eller en organisasjon, fÞlger jeg programmet vi har vedtatt. Men andre medlemmers enkelt-utspill er ikke mine utspill.

3

● ? Hvilke former for generalisering kan skade andre?

Generaliseringer

24 SAMFUNNSFAG 10 FRA CAPPELEN DAMM

● ? Hvorfor tror du mange har lett for Ă„ generalisere?

22. juli 2011 I timene etter terrorangrepet 22. juli 2011 opplevde mange norske muslimer Ä bli hetset, av personer som antok at terroristen mÄtte vÊre en muslim. Men ganske raskt ble det klart at han var en hÞyreekstrem nordmann. Les mer om dette i kapittel 6 / Ekstremisme og terror, side 224.

Hvis du Ăžnsker Ă„ framstĂ„ som saklig i en debatt, er det smart Ă„ unngĂ„ generaliseringer. Å generalisere betyr Ă„ beskrive en hel gruppe mennesker pĂ„ Ă©n bestemt mĂ„te, selv om beskrivelsen ikke passer pĂ„ alle. En slik forenkling av virkeligheten er usann – og ofte fordomsfull. Kanskje har du hĂžrt noen snakke om ungdommen som om alle ungdommer var like? Ganske irriterende, ikke sant? Det er jo heller ikke riktig. En trener som kaller spillerne sine useriĂžse – selv om et klart flertall mĂžter opp pĂ„ trening – generaliserer. Men selv om generaliseringer verken er rettferdige eller sanne, er det ikke uvanlig Ă„ bruke dem innimellom. Dessverre hender det at generaliseringer fĂ„r triste og alvorlige konsekvenser.

Dersom et menneske begĂ„r en forbrytelse og en hel gruppe mennesker fĂ„r skylden, kan det fĂžre til hat og fordommer. Selv om muslimer generelt ikke har noe ansvar for terror utfĂžrt i religionens navn, skjer det stadig at noen retter slike anklager mot muslimer som Generaliseringergruppe.kanogsĂ„ skygge for enkeltmennesket. Du har kanskje hĂžrt noen si at «homofile menn er feminine», selv om mange selvsagt ikke er det – eller at kvinner passer best i omsorgs yrker, selv om menn kan vĂŠre like flinke sykepleiere eller barne Generaliseringerhageansatte. kan dessuten fĂžre til svart-hvitt-tenkning, der nĂždvendige nyanser og «grĂ„toner» viskes vekk. Slike beskrivelser kan bidra til stĂžrre avstand mellom mennesker og forsterke polarisering og motsetninger. Hvis befolkningen i et land splittes og i liten grad forstĂ„r og tar hensyn til hverandres synspunkter, blir det ekstra utfordrende Ă„ hĂ„ndtere konflikter. Det kan bli vanskeligere Ă„ komme fram til felles lĂžsninger, som demokratiske samfunn er avhengige av. I sin ytterste konsekvens kan derfor generaliseringer svekke demokratiet.

‱ De fleste innvandrere kommer til Norge fra andre europeiske land.

Den fÞrste pÄstanden kan skrotes med en gang: Den er fordomsfull og generaliserende og kan umulig bevises. Den andre kan sorteres som en meningsytring fordi det er mulig Ä argumentere for eller imot. Bare den siste pÄstanden tilhÞrer fakta-kategorien fordi vi kan undersÞke om den er sann eller usann. SpÞrsmÄl om innvandring har lett for Ä skape mye debatt og vekke sterke fÞlelser. Derfor kan du med fordel vÊre ekstra oppmerksom pÄ fordommer og usannheter nÄr dette temaet diskuteres.

Det er nyttig, og helt nÞdvendig, Ä lÊre seg Ä skille hva som er fakta, meninger og fordommer. Og klarer du Ä se forskjell pÄ disse tre pÄstandene, har du allerede kommet langt:

‱ Veganere er helsefreaker som vil kontrollere hva folk spiser.

‱ Veganere har et litt annet kosthold enn vegetarianere.

‱ Alle mennesker burde slutte Ă„ spise kjĂžtt.

Å si at alle homofile menn er feminine, er et eksempel pĂ„ bĂ„de en generalisering og en fordom. En slik pĂ„stand er ikke faktabasert.

Fakta, meninger og fordommer

‱ Norge har for hþy innvandring.

Se nÊrmere pÄ disse pÄstandene om veganere og sorter dem etter fakta, mening og fordom:

‱ Innvandring þdelegger det norske samfunnet.



Hvorfor er kritisk tenkning viktig? Forestill deg at du bor i et land hvor alt du sier og skriver, kan bli brukt mot deg av dem som styrer. Det er nesten en umulig tanke, ikke sant? Ytringsfriheten er en selvfÞlgelig rettighet i Norge, men i land uten demokrati kan dette hÞres ut som en uoppnÄelig drÞm.

26 SAMFUNNSFAG 10 FRA CAPPELEN DAMM

Befolkningen blir sensurert og overvĂ„ket, sĂŠrlig minoriteter, journalister og menneskerettighetsaktivister som vĂ„ger Ă„ mene noe annet enn de som styrer. Sensurert = her: undertrykt eller forbudt, gjerne brukt om politiske ytringer  De modige journalistene Maria Ressa (fra Filippinene) og Dmitrij Muratov (fra Russland) ble tildelt Nobels fredspris i 2021. Begge har kjempet for ytringsfrihet i landet sitt. De har i Ă„revis kritisert myndighetene, selv om de vet at de risikerer Ă„ straffes med fengsel.

I Norge har ikke myndighetene lov til Ä overvÄke noen, med unntak

I den lille landsbyen My Lai i SÞr-Vietnam vÄkner innbyggerne til en ny dag, uvitende om hva de har i vente. Amerikanske soldater er pÄ jakt etter kommunistiske geriljakrigere og gÄr brutalt fram for Ä finne dem. Flere hundre av landsbyens innbyggere blir drept, tortu rert eller voldtatt. Blant dem er det barn, kvinner og eldre personer. Massakren i My Lai blir fÞrst holdt hemmelig av den amerikanske hÊren, som pÄstÄr at de har nedkjempet vÊpnede soldater. Men snart begynner vitner Ä fortelle om det de har opplevd. SÄ hva har egentlig skjedd? Politikere og journalister gjÞr sine undersÞkelser, og etter hvert dukker bilder fra massakren opp i avisene. Da fÄr en hel verden kjennskap til den brutale sannheten.

av personer som er mistenkt for Ă„ ha forbrutt seg mot norsk lov.

Disse rettighetene tenker vi kanskje ikke sÄ mye over i hverdagen.

Kritisk tenkning og styreform

FĂžrst et lite historisk bakteppe: Etter andre verdenskrig ble Vietnam delt i to: I nord styrte kommunistene, stĂžttet av Sovjetunionen, mens i sĂžr kom stĂžtten fra USA. Den kalde krigen var i gang. Amerikanerne fryktet at kommunismen skulle spre seg over hele SĂžrĂžst-Asia, derfor sendte USA militĂŠre styrker til Vietnam i 1957. Krigen varte i hele 18 Ă„r – og kommunistene vant. Vietnamkrigen har blitt stĂ„ende som et stort traume i amerikansk historie.

Les mer om den kalde krigen i kapittel 5 / Maktbalansen i verden, side 186. Les mer om Vietnamkrigen i kapittel 5 / Maktbalansen i verden, side 194.

Retten til et privatliv stÄr sterkt i landet vÄrt, og alle samfunns grupper skal kunne fÞle seg trygge. SÄ lenge vi ikke krenker andres friheter, skal alle kunne leve som de Þnsker, og kunne vÊre seg selv.

27KAPITTEL 1 KRITISK TENKNING

Likevel bĂžr vi aldri ta dem for gitt.

I demokratier Ăžnsker myndighetene at befolkningen tenker kritisk og tar stilling til hvordan landene styres, blant annet gjennom valg og offentlig debatt. I ikke-demokratiske land er det annerledes.

Der er det fÞrst og fremst viktig for dem som styrer, Ä beholde makten sin. Derfor Þnsker de en lojal befolkning som ikke stiller kritiske spÞrsmÄl.

La oss se nÊrmere pÄ et par historiske eksempler som viser at det er en tett forbindelse mellom kritisk tenkning og styreform.

Vietnam, 16. mars 1968

 1986: 1. mai-feiring i Kyiv, mindre enn ti mil unna Tsjernobyl. Atom-katastrofen, som fortsatt var hemmelig, skjedde bare fem dager tidligere.

28 SAMFUNNSFAG 10 FRA CAPPELEN DAMM

Sovjetunionen, natt til 26. april 1986 Ti mil nord for den sovjet-russiske byen Kyiv, som i dag er Ukrainas hovedstad, eksploderer Reaktor 4 i Tsjernobyl kjernekraftverk. Flere tonn kjernebrensel sprer radioaktivitet og giftige gasser. Nedfallet er sÊrlig stort nÊr kraftverket, men ogsÄ i andre deler av Ukraina, og i nabolandene faller det ned betydelige mengder radioaktivt materiale.

Utfordringen vi stÄr overfor, er derfor litt annerledes: Hvordan skal vi klare Ä skille mellom god og dÄrlig informasjon og tenke kritisk om bÄde sant og usant, fordeler og ulemper?

Rundt 4000 sovjetiske innbyggere dÞr etter hvert av strÄleskadene. Dette skjedde bare noen Är fÞr den kalde krigen tok slutt. Sovjetiske myndigheter ville ikke innrÞmme hva som hadde skjedd, fÞr forskere i Sverige rapporterte om unormalt hÞye strÄlingsverdier. SÄ massivt var «jernteppet» mellom Øst- og Vest-Europa den gangen. Makten og Êren var viktigere enn sannheten.

Begge disse tragiske hendelsene sier noe om verdien av frie medier. Uten ytringsfrihet ville ikke verden ha fÄtt vite hva som egentlig skjedde. I det demokratiske USA skulle det vise seg umulig Ä skjule sannheten sÊrlig lenge. I Sovjetunionen, som var et diktatur, hadde ingen journalister lov til Ä fortelle sannheter som myndighetene Þnsket Ä legge lokk over. FÞrst etter press fra utlandet mÄtte myndighetene innrÞmme hva som hadde skjedd.

29KAPITTEL 1 KRITISK TENKNING

De sovjetiske myndighetene prÞver fÞrst Ä skjule hva som har skjedd, de vil for all del ikke la Vesten fÄ hÞre om katastrofen. SÄ mens den livsfarlige strÄlingen er pÄ sitt aller verste, gÄr livet sin vante gang. 1. mai blir som alltid feiret med store parader.

Ny teknologi har hjulpet oss uendelig mye, men kan ogsÄ vÊre problematisk. Dynamitt kan for eksempel brukes for Ä lage veier og tunneler, men den kan ogsÄ benyttes i bombeproduksjon. Det er altsÄ ikke kunnskapen eller teknologien som er skadelig, men hvordan vi bruker den.

● ?

Hvis det fantes sosiale medier den gangen My Lai og Tsjernobyl skjedde, tror du historiene derfra ville ha vĂŠrt annerledes?

Kritisk tenkning og teknologi Udemokratiske land er opptatt av Ä begrense og styre informasjonen som innbyggerne fÄr tilgang til. I demokratier er det som regel ikke mangelen pÄ informasjon som er problemet, men heller at vi som innbyggerne mÄ forholde oss til enorme mengder data.

● ? Om Tay hadde fungert som den skulle, hva synes du om Ă„ snakke med en chatbot i stedet for et ekte menneske om det som plager deg? Ser du noen fordeler og/eller ulemper? Kunstig intelligens brukes mest i sin engelske form, Artificial Intelligence (AI) Chatbot (ord sammensatt av «chat», som i nettprat − og «bot», som forkortelse for robot) = dataprogram det gĂ„r an Ă„ kommunisere med. «Siri» fra Apple og «Alexa» fra Amazon er ogsĂ„ chatboter Chatboten Tay fikk bare eksistere i 16 timer fordi den raskt begynte Ă„ komme med rasistiske kommentarer og usannheter. Hvordan var det mulig? Trolling Trolling er Ă„ legge ut provoserende innlegg eller kommentarer pĂ„ internett. Noen ganger brukes trolling mest for Ă„ irritere, men i andre sammenhenger er mĂ„let Ă„ manipulere bevisst og skape forvirring. Trollingen kan utfĂžres av enkeltpersoner alene eller vĂŠre organisert (kilde: snl.no). 

Kritisk tenkning om kunstig intelligens (KI) Kunstig intelligens handler om Ä utvikle datasystemer som etter likner menneskelig intelligens. MÄlet er at disse systemene skal bli sÄ gode etter hvert at de ikke bare lÞser forhÄndsprogrammerte oppgaver, men ogsÄ kan ta egne beslutninger. En selvkjÞrende bil kan for eksempel forhÄndsprogrammeres for kjÞring fra A til B, og for Ä stoppe pÄ rÞdt lys og foran fotgjengerfelt. Men hva om noe uventet skjer? I 2016 kom chatboten Tay til verden. En «chatbot» er enkelt forklart et dataprogram det gÄr an Ä kommunisere med, skriftlig eller muntlig. Tay var i utgangspunktet lansert for Ä snakke med unge som trengte stÞtte, men dessverre skulle samtalene vise seg Ä bli alt annet enn gode. Tay begynte etter hvert Ä komme med rasistiske meldinger, og til slutt mÄtte Microsoft fjerne Tay. Hvordan kunne noe sÄnt Forklaringenskje?lÄ i at Tays algoritme kopierte brukernes sprÄk. Nesten som en papegÞye. Og siden kommunikasjonen var sÄ hatefull, plukket chatboten opp formuleringene og gjentok dem. Trollingen pÄvirket altsÄ sprÄkbruken.

30 SAMFUNNSFAG 10 FRA CAPPELEN DAMM

Se for deg at alle overvÄkningskameraene pÄ bussen, i butikken, pÄ flyplassen og andre steder blir utstyrt med denne teknologien.

Er du blant dem som skanner ansiktet nÄr du gÄr inn pÄ telefonen eller en bestemt app? Dersom du gjÞr det, kjenner du til fenomenet ansiktsgjenkjenning. Men kanskje du ikke har tenkt sÄ mye over at verktÞyet ogsÄ kan brukes pÄ andre omrÄder. Eller misbrukes

Ansiktsgjenkjenning

● ? Hvordan tror du kinesiske myndigheter þnsker at landets innbyggere skal oppfþre seg?

For Ä starte med det positive: Politiet kan ha stor nytte av ansikts gjenkjenning under en etterforskning, det kan bidra til at de fÄr identifisert en mistenkt. Men verktÞyet kan ogsÄ utnyttes negativt, for eksempel til kontroll og overvÄkning. Akkurat som med dynamitt er det ikke teknologien i seg selv som er «problemet», men hvordan folk velger Ä bruke den.

Hva tenker du, trenger overvĂ„kning Ă„ vĂŠre sĂ„ farlig? Har folk som holder seg til loven og ikke begĂ„r kriminelle handlinger, egentlig noe Ă„ frykte? Det er nok lettere Ă„ tenke slik her i Norge enn i et ikke-demokratisk land fordi vi stoler pĂ„ at myndighetene vĂ„re fĂžlger strenge regler for personvern og datalagring. Likevel bĂžr vi vĂŠre bevisste. Teknologien utvikler seg veldig raskt, og det er sjelden lover og regler kommer pĂ„ plass like fort. Dessuten kan selv det solide norske demokratiet utfordres og svekkes hvis ikke innbyggerne fĂžlger med. Kina har for eksempel tatt i bruk ansiktsgjenkjenning for Ă„ bekjempe kriminalitet – og for Ă„ kontrollere borgerne sine. PĂ„ bakgrunn av ansiktsgjenkjenningen har de ogsĂ„ utviklet et belĂžnningssystem: Myndighetene registrerer hvordan befolkningen oppfĂžrer seg. De som bryter reglene, risikerer Ă„ ikke fĂ„ lĂ„n i banken, en attraktiv skoleplass eller tilgang pĂ„ flybilletter.

● ? Synes du det ogsĂ„ kan vĂŠre noen positive sider ved dette systemet?

31KAPITTEL 1 KRITISK TENKNING

Det vil i sÄ fall bety at bevegelsene dine registreres fra du stÄr opp til du legger deg. Ingenting du gjÞr, vil lenger vÊre privat. Du risikerer at all denne kunnskapen om deg misbrukes. Opptakene kan for eksempel bli lagret og spredt til noen som Þnsker Ä henge deg ut, eller solgt videre til nettsvindlere.

32 SAMFUNNSFAG 10 FRA CAPPELEN DAMM

Deepfakes

Men skyggesidene er ogsÄ til stede: Forestill deg reaksjonene pÄ en manipulert video av en politiker som ser ut til Ä komme med hets eller trusler. Da kan veien vÊre kort til misforstÄelser og farlige situasjoner.

Deepfakes = videoer, bilder og lydklipp som har blitt manipulert digitalt ved hjelp av kunstig intelligens 

● ? Nevn noen fordeler og ulemper ved Ă„ ta i bruk kunstig intelligens (KI)!

Dette er en skjermdump av videoen der den ukrainske presidenten, Volodymyr Zelenskyj, talte til folket sitt under den russiske invasjonen i 2022. Noen lagde en deepfake av videoen der Zelenskyj ber ukrainere om Ă„ overgi seg, det motsatte av det han faktisk sa.

Kunstig intelligens kan ogsĂ„ benyttes til Ă„ lage film- og lydklipp som virker sĂ„ ekte at det blir vanskelig Ă„ avslĂžre at de egentlig er falske (ogsĂ„ kalt deepfakes). Dette er avansert og kostbar teknologi som ikke hvem som helst kan benytte seg av – i hvert fall ikke ennĂ„, men i framtiden blir nok forfalskningene bedre og mer tilgjengelige. Det er bĂ„de fordeler og ulemper ved deepfakes. Mennesker som har mistet stemmen sin pĂ„ grunn av sykdom, kan fĂ„ stemmen tilbake, og i film- og underholdningsbransjen Ă„pner det seg muligheter for fantastiske produksjoner.

● ? Hva mener du om deepfakes? Hvilke ulemper ser du? Hvilke fordeler?

33KAPITTEL 1 KRITISK TENKNING

og

Du ville nok ha lagt merke til at klÊrne og frisyrene var inspirert av Elvis Presley og Marilyn Monroe. Noen fÄ jenter gikk i bukser, de fleste i skjÞrt. PÄ spisestedene var det ikke spor av pizza, og ingen hadde hÞrt om smoothie eller sushi.

Etter hvert som du snakket med folk, ville du ha skjĂžnt litt mer om hvordan det var Ă„ leve i dette samfunnet. PĂ„ skolen gikk guttene i rene gutteklasser og jentene i jenteklasser. Og de fleste unge pĂ„ din egen alder hadde allerede sluttet pĂ„ skolen. Nesten alle hadde mĂždre som var hjemmevĂŠrende og passet barn og hus. Fedrene var i jobb, gjerne i industrien. Hverdagen kunne vĂŠre tĂžff for mange, selv om velstanden gradvis ble bedre. I 1958 hadde amerikansk ungdomsmusikk blitt veldig populĂŠr. SĂŠrlig rock, men ogsĂ„ jazz. Mange voksne mente begge deler inspirerte til ungdomsopprĂžr, ville fester og usikker sex. Å bli gravid uten Ă„ vĂŠre gift var ikke akseptert. Mange «mĂ„tte» derfor gifte seg fĂžr barnet deres ble fĂždt, ellers ville folk kalle det «uekte». P-pillen var ennĂ„ ikke oppfunnet. Et lite mindretall kjempet for Ă„ la ungdommene fĂ„ kunnskap om prevensjon, men mange var imot og mente sex var syndig. Homofili var forbundet med sĂ„ dyp skam at man hadde lover som forbĂžd sex mellom menn. Glem internett, Netflix og sosiale medier: Den gangen gikk det i aviser, kino og ikke minst radio. Etter fem Ă„r med nazi-okkupasjon og radioforbud under krigen hadde radioapparatene fĂ„tt en helt spesiell betydning for folk i Norge. Familier og venner samlet seg rundt radioen i stua for Ă„ fĂ„ servert siste nytt, musikk og sport. Det fantes bare Ă©n radiokanal i hele landet. SĂ„ om du sto i skole gĂ„rden og snakket om et program du hadde hĂžrt dagen fĂžr, var sjansen stor for at de fleste rundt deg hadde hĂžrt det samme.

«Tidsreisen»samfunnsendring

Se for deg at du legger ut pÄ en reise tilbake i tid, til Norge slik det en gang var. «Tidsmaskinen» stopper i 1958, og du gÄr ut. Hvilket samfunn ville du ha kommet til, tror du?

Kritisk tenkning

Hvorfor tror du nazistene forbĂžd befolkningen Ă„ lytte til radio?

34 SAMFUNNSFAG 10 FRA CAPPELEN DAMM ● ?

● ?

Tror du det finnes noen i dag som deler 1950-tallets syn pÄ rusmidler, kjÞnn og seksualitet? I sÄ fall, hvorfor tror du de har dette synet?

Hva ville du ha fortalt vennene dine etter Ă„ ha vĂŠrt pĂ„ en slik tidsreise? Hadde du klagd over kjedelig mat og dĂ„rlig fritidstilbud? Ledd overbĂŠrende av folks gammeldagse holdninger? I sĂ„ fall hadde du bare vĂŠrt kritisk. Men om du heller forsĂžkte Ă„ forstĂ„ hvordan og hvorfor Norge var slik, ville du ha tenkt kritisk. 1950-tallets nordmenn ble formet av det samfunnet de vokste opp i. Samtidig var de selv med pĂ„ Ă„ forme samfunnet – og framtiden. Slik er det i dag ogsĂ„. Dagens samfunn former deg, og du gjĂžr ditt for Ă„ forme samfunnet. Det er kanskje en litt overveldende tanke, men den kan gi deg en pĂ„minnelse om at deltakelse og engasjement faktisk betyr noe.  Selv om sĂžrafrikanske myndigheter holdt Nelson Mandela (til hĂžyre) fengslet i 27 Ă„r, Ăžnsket han ikke hevn, bare forsoning med de hvite som styrte landet rasistisk. De fleste ble overrasket da presidenten Frederik Willem de Klerk ogsĂ„ sa det var pĂ„ tide Ă„ fjerne raseskillet i landet. Det fĂžrte til at Mandela og de Klerk sammen fikk Nobels fredspris i 1993.

● ? PĂ„ hvilken mĂ„te kan Rosa Parks fremdeles vĂŠre relevant i dagens USA? OgsĂ„ i vĂ„r egen tid finnes det mennesker og organisasjoner som har skapt betydelig forandring. Se for eksempel for deg Greta Thunberg i 2018, en stund fĂžr hun ble kjent, der hun sitter alene utenfor Riksdagen i Stockholm med plakaten «Skolstrejk för klimatet» – og se henne for deg Ă„ret etter som inspirasjonskilde for streikende skoleelever verden over.  Da Rosa Parks nektet Ă„ gi fra seg buss-setet hun satt pĂ„, til en hvit mann, ble hun arrestert, dĂžmt og fengslet. Afroamerikanere i byen Montgomery protesterte. De boikottet byens busser i mange mĂ„neder, helt til USAs hĂžyesterett fant ut at landets raseskillelover var ulovlige. Tenk hva Ă©n modig kvinne kunne fĂ„ til!

35KAPITTEL 1 KRITISK TENKNING

● ? Hvordan var Rosa Parks med pĂ„ Ă„ endre det amerikanske samfunnet? Hva har dette med kritisk tenkning Ă„ gjĂžre?

Apartheid Apartheid var et politisk system som skilte borgerne i SĂžr-Afrika fra hverandre. Landets befolkning ble delt inn etter rase. Svarte og hvite levde atskilt. Det hvite mindretallet bestemte over det svarte flertallet. I 1994 ble det fĂžrste demokratiske valget i SĂžr-Afrika avholdt. Endelig kunne alle borgere stemme, og apartheid ble avskaffet. Mennesker skaper forandring Samfunnet trenger innbyggere som tenker kritisk og slik kan bidra til Ă„ forandre verden. Tenk pĂ„ Rosa Parks, den afroamerikanske kvinnen som i 1950-Ă„rene nektet Ă„ gi fra seg buss-setet sitt til en hvit mann. Eller Frederik Willem de Klerk og Nelson Mandela, som brĂžt med apartheid-systemet og gikk inn for forsoning i SĂžr-Afrika. NĂ„r noen protesterer, for eksempel mot rasisme, vĂ„ger Ă„ stille vanskelige spĂžrsmĂ„l og utfordrer det mange tar for gitt, kan det ha fantastisk stor betydning. BĂ„de Rosa Parks, Nei! og de Klerk og Mandelas Ja! fikk store ringvirkninger – og fĂžrte til positiv forandring.

Vitenskap eller konspirasjonsteori? Vitenskapen forandrer ogsĂ„ verden, gjennom forskere som er verdensmestere i Ă„ tenke kritisk. Forestill deg en forsker som jobber dag og natt for Ă„ utvikle en livsviktig medisin. Verden har nettopp oppdaget et farlig virus, og det haster Ă„ utvikle en kur. Mens forskerne tester hypoteser om mulige smitteveier, er det useriĂžse aviser som publiserer tvilsomme teorier. Enkelte hevder at virussykdommen spres via spytt, og at kyssing derfor er livsfarlig. Andre kaller det en «homo-pest». KGB – den sovjetiske etterretningstjenesten – pĂ„stĂ„r til og med at viruset er et biologisk vĂ„pen, skapt av USA i et laboratorium. Slike lĂžgner ble spredt pĂ„ 1980-tallet etter at hiv-viruset var oppdaget og aids-epidemien tok millioner av menneskeliv. Heldigvis klarte forskerne etter hvert Ă„ fĂ„ folk til Ă„ forstĂ„ hva som virkelig var sant.

36 SAMFUNNSFAG 10 FRA CAPPELEN DAMM

Hypotese = noe man tror er riktig ut ifra hva man vet, og som man prĂžver Ă„ finne ut av om stemmer eller ikke  Albert Einstein (1879–1955) fikk nobelprisen i fysikk i 1921. Mange mener han var et av de stĂžrste geniene i verdenshistorien. Einsteins forskning har lagt en del av grunnlaget for vĂ„r tids teknologi, blant annet algoritmer.

Myndighetene i Norge og andre land presenterte hiv-kampanjer som ga befolkningen ekte kunnskap, basert pÄ forskningsresultater i stedet for rykter. NÄ er det lenge siden hiv var som en dÞdsdom. De som smittes i dag, har tilgang pÄ medisiner som gjÞr det fullt mulig Ä leve med viruset. Forskningen gjorde det ogsÄ tidlig klart at dette viruset ikke bare rammer homofile.

Alle forskere – enten de jobber med naturvitenskap, samfunnsfag eller noe annet – har noe viktig til felles: De er nysgjerrige og Ăžnsker Ă„ vite mer. Men for Ă„ kunne forstĂ„ mĂ„ de tenke kritisk. Alt de kommer fram til, mĂ„ kunne kontrolleres av andre fagpersoner. Dette gjelder ikke bare forskningsresultatene, men ogsĂ„ metodene og kildene de har Omvalgt.ikke

● ?

Hvilken betydning tror du det hadde at sykdommen i starten rammet en minoritet?

SÄ hvordan kan det ha seg at ganske mange i vÄr tid ikke tror pÄ vitenskapelig forskning? I en tid der all verdens klimaforskere advarer oss om hvor viktig det er Ä fÄ redusert utslippene av klimagasser, finnes det mennesker som avviser bÄde fakta og fagfolk. I stedet for Ä innse at planeten vÄr faktisk kan bli ubeboelig, foretrekker de Ä tro pÄ konspirasjons teorier, som at alle klimaforskere finner pÄ bevis for Ä fÄ penger til forskningen sin. De er sÄ drevet av frykt og feilinformasjon at de gjerne nekter for det vitenskapen kan bevise.

alt dette er pÄ plass, kan ingen stole pÄ at resultatene er pÄlitelige. Her har den medisinske forskningen noen veldig strenge regler: Resultatene de har kommet fram til, mÄ sjekkes mange ganger av andre fagpersoner fÞr de kan publiseres. Dette kalles Ville«fagfellevurdering».duhagÄtttilen tannlege som mangler utdanning? Det er vel tvilsomt. Og selv om personen hevdet at det er jeg som kan noe om tannhelse, de andre vil bare lure deg, hadde du nok tenkt at det var tryggest Ä fÄ behandling av en tannlege med innsikt i vitenskapen.

Nazistenes propaganda lever fortsatt En konspirasjonsteori gÄr ut pÄ at verden blir kontrollert av en jÞdisk elite. Denne konspirasjonen bygger videre pÄ Hitler-Tysklands nazistiske propaganda under andre verdenskrig.

37KAPITTEL 1 KRITISK TENKNING Hiv Hiv-viruset kan fÞre til sykdommen aids. Hiv ble fÞrst oppdaget blant homofile menn og sprÞytenarko mane i USA. Viruset smitter ved at blod, sÊd eller skjedesekret kommer i kontakt med slimhinner hos en annen person. Smitten kan overfÞres ved seksuell kontakt eller blodoverfÞring. Det finnes forelÞpig ingen vaksine, men etter hvert har det kommet medi siner som er sÄ gode at smittede kan leve ganske normale liv.

Jeg var i lĂžpet av tiden i barnevernet og oppholdet i Pakistan blitt en talefĂžr fyr som hadde lĂŠrt Ă„ forsvare meg verbalt. Det var som om snakketĂžyet mitt plutselig hadde begynt Ă„ virke. Som om hormonene og den sene puberteten ga meg bĂ„de hĂžyde, skjeggvekst og selvtillit. Her visste ingen om min bakgrunn i barnevernet. Jeg vĂ„get Ă„ ta de store diskusjonene, ta plass i elevrĂ„det – og opplevde et etterlengtet kick av Ă„ fĂ„ taletid og kunne smelle tilbake pĂ„ det jeg var uenig i. Guttene fra PersbrĂ„ten fikk navn og personligheter jeg lĂŠrte Ă„ respektere og diskutere med – selv om de var vidt forskjellige fra meg. Å gĂ„ pĂ„ Foss var vĂ„r felles identitet. LĂŠreren min i sosialĂžkonomi var utfordrende og direkte: «Hva vil du gjĂžre nĂ„r du blir stor? Hva skal du gjĂžre med livet ditt?» spurte hun oss. Hun forlangte svar, refleksjoner og argumenter, nektet Ă„ godta likegyldighet. Å gi opp – og ikke ta stilling – var verre enn noe. Skolen ga meg helt grunnleggende kompetanse og selvfĂžlelse, men utfordret meg ogsĂ„. De satte i gang refleksjonene som kanskje skulle startet hjemme rundt middagsbordet mange Ă„r tidligere.

Utdrag fra Min skyld (2021) skrevet av Abid Raja

38 SAMFUNNSFAG 10 FRA CAPPELEN DAMM

Abid Raja, politiker og tidligere kulturminister, forteller om ungdomstiden sin i boka Min skyld. Stereotypisk svart/hvitt-tenkning slapp jeg i mitt skolemiljĂž. Foss var en skole som tiltrakk seg vĂ„ken, radikal, politisk tenkende ungdom. De kom fra TĂ„sen, PersbrĂ„ten og Nordstrand, noen fra GrĂŒnerlĂžkka og fra Groruddalen. Flere var med i AUF og Sosialistisk Ungdom. Ei jente i klassen min var RV-er og slukte Klassekampen i friminuttene.

Sokrates var en gresk filosof som levde fra Är 469 til Är 399 fÞr vÄr tidsregning. Han mente at vi mennesker blir klokere nÄr vi hele tiden stiller nye spÞrsmÄl. Noen mennesker ville ikke ta korona-vaksine fordi det spredte seg en idé om at vaksinerte kvinner kunne bli sterile. Noen pÄsto til og med at pandemien var en blÞff, og at vaksinen inneholdt en mikro-chip designet for Ä spore og overvÄke folk.

Dersom ryktet ikke passerte testen, var konklusjonen til Sokrates krystallklar: Hvorfor skal jeg da hĂžre etter?

● ? Kan du finne et eksempel fra ditt eget liv, der «trippelfiltertesten» kunne kommet til nytte?

● ? Hvorfor avviser enkelte mennesker vitenskap?

Sokrates

‱ Er det som er fortalt, nyttig?

Den som tenker kritisk, klarer i stÞrre grad Ä skille positive erfaringer fra negative, for eksempel netthets eller et sterkt forventningspress. Still deg selv kritiske spÞrsmÄl om hvem eller hva du bÞr gi din tid og oppmerksomhet. Det kan gjÞre godt for din mentale helse!

‱ Er det som er fortalt, sant?

● ? Hva kan dette uttrykket ha Ă„ gjĂžre med livsmestring og kritisk tenkning?

‱ Er det som er fortalt, godt?

● ? Hva tror du menes med uttrykket «Hvis du ikke stĂ„r for noe, faller du for alt»?

● ? Hvorfor fĂ„r konspirasjonsteorier gjennomslag, tror du?

39KAPITTEL 1 KRITISK TENKNING

Kritisk tenkning og gode livsvalg Den greske filosofen Sokrates skal ha funnet opp «trippelfiltertesten» en gang han ble spurt om han ville hÞre et rykte. Sokrates stilte tre kontrollspÞrsmÄl:

Kritisk tenkning fungerer litt som filteret til Sokrates: Du klarer lettere Ă„ skille god informasjon fra dĂ„rlig, fakta fra pĂ„stander og lĂžgn fra sannhet. Det blir enklere Ă„ vurdere den informasjonen du mĂžter i sosiale medier, politiske debatter og reklame. Du unngĂ„r Ă„ la deg lure av nettsvindel – og av falske nyheter.

40 SAMFUNNSFAG 10 FRA CAPPELEN DAMM

‱ Tenk kritisk, og tenk selvstendig.

‱ Finn fram til gode kilder, still spĂžrsmĂ„l og vurder bĂ„de pluss og Ingenminus.kanidag vite sikkert hvilke yrker samfunnet vil ha mest behov for i framtiden. Det er derfor viktig Ă„ velge noe du kan trives med, noe som gir deg motivasjon og mestring i hverdagen.

● ? Hvilke kilder stĂžtter du deg til nĂ„r du skal finne informasjon om videregĂ„ende utdanning?

● ? Hvorfor tror du det er sĂ„ viktig Ă„ tenke kritisk ved valget av videregĂ„ende utdanning?  Folk som er fulle av fordommer og hat, ser ofte bare det de vil se. Effekten her er bĂ„de tragisk og komisk.

‱ Vér aktiv og sþk informasjon.

Kritisk tenkning er ogsÄ nÞdvendig nÄr du skal lÞse ukjente oppgaver. Det er derfor en stor fordel om du har lÊrt deg Ä tenke kritisk nÄr du mÞter utfordringer pÄ skolen og seinere i livet. I lÞpet av dette skoleÄret vil du fÄ mulighet til Ä sÞke videregÄende utdanning. Det er sikkert mye du lurer pÄ og gode rÄdgivere du kan oppsÞke for Ä fÄ hjelp.

Kritisk tenkning krever innsats og Þvelse, og det er mye Ä vÊre obs pÄ: forenklinger, manipulerte bilder og videoer, algoritmer, ekkokamre og sprÄkbruk. Det er ogsÄ viktig Ä Þve seg pÄ Ä skille fakta fra fordommer og meninger.

41KAPITTEL 1 KRITISK TENKNING KAPITTEL 1 KOR T FORTALT

Kritisk tenkning

Kildekritikk er en viktig del av kritisk tenkning. Hver gang du skal bruke en kilde, enten det er tekst, bilder eller video-klipp, bĂžr du stille hvem-, hva- og hvorforspĂžrsmĂ„l. Kjenner du til kilden, og kan du stole pĂ„ den? Hvis ikke – forsĂžk Ă„ finne ut hvem som stĂ„r bak. Finnes det pĂ„stander eller budskap som spiller pĂ„ fĂžlelser, eller virker alt saklig? Hvilke motiver kan folk ha for Ă„ publisere? I demokratier Ăžnsker myndighetene at befolkningen tenker kritisk og tar stilling til hvordan landene styres, blant annet gjennom valg og offentlig debatt. Det er viktig Ă„ stole pĂ„ fakta og vitenskap, og kritisk tenkning er den beste medisinen mot falsk informasjon og konspirasjonsteorier. Gjennom ny teknologi fĂ„r vi veldig mye informasjon som vi mĂ„ lĂŠre oss Ă„ sortere og kvalitetssikre. Samfunnsutvikling skjer ikke uten innbyggere som tenker kritisk. Ytringsfrihet, frie medier og kritiske journalister er helt avgjĂžrende for Ă„ endre samfunnet. I ditt eget liv kan kritisk tenkning gjĂžre det lettere Ă„ skille god informasjon fra dĂ„rlig, fakta fra pĂ„stander og lĂžgn fra sannhet. Det blir enklere Ă„ vurdere den informasjonen du mĂžter i sosiale medier, politiske debatter og reklame. Kritisk tenkning er ogsĂ„ nĂždvendig nĂ„r du skal lĂžse ukjente oppgaver. Det er derfor en stor fordel om du har lĂŠrt deg Ă„ tenke kritisk nĂ„r du mĂžter utfordringer pĂ„ skolen og ellers i livet.

Kritisk tenkning handler om Ä stille spÞrsmÄl til det du blir fortalt, ser og hÞrer.

Det handler ogsÄ om at du er kritisk til dine egne vurderinger. Du trenger Ä tenke kritisk nÄr du tar til deg ny kunnskap. Ikke trekk for raske konklusjoner, men sjekk om en sak kan ha flere sider fÞr du gjÞr deg opp en mening.

2 Hva tror dere politiet vil gjĂžre med disse ungdommene?

OPPGAVE 2 Hva er kritisk tenkning? (s. 11–13) og Hvordan bli en kritisk tenker (s. 14–25) Jobb sammen med lĂŠringspartneren din og velg en av pĂ„standene under. Hvordan vil dere gĂ„ fram for Ă„ finne ut hva dere skal tro pĂ„? Pass ogsĂ„ pĂ„ Ă„ fĂ„ med hva som gjĂžr en kilde god eller dĂ„rlig, og hvordan dere har vurdert dette nĂ„r dere undersĂžker pĂ„standen dere velger. Velg en mĂ„te Ă„ presentere besvarelsen deres pĂ„ til de andre.

Jobb sammen med lĂŠringspartneren din og lag en podkast der den ene tar rollen som ekspert og den andre som intervjuer. VĂŠr kreative slik at dere ikke bare ramser opp svar. Bruk konkrete eksempler og skap engasjement hos lytteren. Tema for podkasten er algoritmer, filterbobler og ekkokamre. Diskuter fĂžlgende:

1 Hva er algoritmer, filterbobler og ekkokamre?

3 Hva er farene knyttet opp til algoritmer, filterbobler og ekkokamre?

Manipulering av bilder (s. 16–17)

6 Hvordan kan vi tenke for Ä vÊre tryggere pÄ Huskinternett?Äbegrunne alle pÄstander, vis med eksempler og bruk et aktivt og presist fagsprÄk.

1 Hvem har mest skyld her? Hva er begrunnelsen deres?

OPPGAVE 4 Algoritmer, filterbobler og ekkokamre (s. 18–19)

6 Hva har denne historien med kritisk tenkning Ă„ DelgjĂžre?detdere har diskutert, med de andre i klassen.

2 Cannabis er ikke farligere enn Ä drikke alkohol. 3 Økologisk mat er sunnere enn mat dyrket pÄ vanlig mÄte.

Jobb sammen med lĂŠringspartneren din, og skriv en drĂžftingsartikkel der dere diskuterer/drĂžfter hvilke konsekvenser bildemanipulering kan ha ‱ for samfunnet ‱ for enkeltmennesket ‱ for tenĂ„ringer ‱ for lovgivningen i et samfunn – bĂžr det ha en effekt pĂ„ hva slags lover vi lager?

5 Hvilke oppgaver er det greit at algoritmer lÞser uten menneskelig pÄvirkning? (at de velger YouTube-videoer, plukker ut kandidater til jobbintervjuer, retter matteprÞver og setter karakter, tilpasser reklamer i sosiale medier)

4 Kan det vĂŠre noen fordeler knyttet til algoritmer og filterbobler?

1 Et spĂžrsmĂ„l om skyld (s. 8–9) og Svart-hvitttenkning (s. 10) Les innledningen til kapittelet nĂžye. Diskuter fĂžlgende spĂžrsmĂ„l med lĂŠringspartneren din:

4 Hvem har gjort noe galt etter loven her – Noah, Jonas, Liam, Yasmin og/eller Lea? Begrunn.

2 Hvilke funksjoner har algoritmer og filterbobler, og hva er sammenhengen mellom disse to og ekkokamre?

3 Hva er forskjellen mellom Ă„ gjĂžre noe juridisk galt (bryte loven) og Ă„ gjĂžre noe moralsk galt?

5 Hvem har gjort noe moralsk galt – Noah, Jonas, Liam, Yasmin og eller Lea? Begrunn.

OPPGAVE

4 Genmodifisert mat (GMO) er skadelig Ă„ spise.

OPPGAVE 3

1 Det er sunnere Ă„ drikke vanlig brus med sukker enn lettbrus.

42 SAMFUNNSFAG 10 FRA CAPPELEN DAMM KAPITTEL 1

✔

‱ Hvordan ble informasjon spredt i samfunnet, og hva slags tilgang hadde menneskene til informasjonen?

Jobb sammen med lĂŠringspartneren din. Dere velger selv formen pĂ„ besvarelsen. Finn en konspirasjonsteori – for eksempel om vaksiner eller klimaendringer.

2 Hva sier vitenskapen om temaet?

2 Hva ser dere av fordeler og ulemper i de ulike

OPPGAVE 6

‱ bakgrunn ‱ endringer ‱ konsekvenser av endringene Forslag til personer kan vére: Kim Friele, Rosa Parks, Nelson Mandela, Gandhi, Nadia Murat.

Kritisk tenkning og samfunnsendring (s. 33–39)

4 Drþft konsekvensene konspirasjonsteorier har for menneskene og for samfunnet som helhet. Velg en av konspirasjonsteoriene under. Hvilke konspirasjonsteorier er farlige/ufarlige? Begrunn svaret deres. Elvis lever. ‱ Jorda er flat. Holocaust er oppdiktet. Verden styres av en hemmelig elite. 8 Egenrefleksjon

FĂ„ med fĂžlgende:

1 Tenk dere at dere er pÄ en tidsreise tilbake til 1950-tallet. NÄr dere kommer tilbake til nÄtiden, forteller dere om alt dere har sett og sammenlikner det med dagens samfunn.

OPPGAVE 5

✔

3 DrÞft hvorfor noen mennesker ikke stoler pÄ vitenskapen, men tror fullt og fast pÄ konspirasjonsteorien.

Jobb sammen med lĂŠringspartneren din.

‱

✔

Vitenskap eller konspirasjonsteori? (s. 36–39)

‱

FORDYPNINGS OPPGAVER

✔

Kritisk tenkning og samfunnsendring (s. 33–39) Jobb sammen med lĂŠringspartneren din. Velg en person som har skapt en positiv endring i samfunnet gjennom Ă„ tenke kritisk. Dere bestemmer selv formen pĂ„ besvarelsen.

1 Hva gÄr konspirasjonsteorien ut pÄ?

43KAPITTEL 1 KRITISK TENKNING

OPPGAVE 7

Velgtidsepokene?formpÄbesvarelsen selv, velg ogsÄ innhold selv, men husk Ä holde dere innenfor temaet kritisk tenkning. Forslag til spÞrsmÄl som kan besvares:

‱ Hvordan ble menneskene pĂ„ 1950-tallet pĂ„virket til Ă„ kjĂžpe bestemte produkter?

OPPGAVE

5

‱

Tenk etter hva du har lÊrt i dette kapittelet, og reflekter over fÞlgende spÞrsmÄl: Har du brukt lÊringsmÄlene aktivt i lÊringsprosessen? I hvilken grad opplever du at du nÄdd til de ulike lÊringsmÄlene? Hvilke strategier har du brukt for Ä kunne lykkes med de ulike lÊringsmÄlene? Hvilke strategier har du brukt for Ä komme deg videre hvis du har stÄtt fast?

Turn static files into dynamic content formats.

Create a flipbook

Articles inside

FORDYPNINGSOPPGAVER

3min
pages 44-46

Kritisk tenkning og samfunnsendring

11min
pages 35-42

Svart-hvitt-tenkning

1min
page 12

Hvordan bli en kritisk tenker?

11min
pages 16-24

Hvorfor er kritisk tenkning viktig?

9min
pages 28-34

Svar saklig

4min
pages 25-27

Et spÞrsmÄl om skyld

1min
pages 10-11

Hva er kritisk tenkning?

3min
pages 13-15

Kritisk tenkning – Kort fortalt

1min
page 43
Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.