Svar saklig

Aftenpostens Si ;D-redaksjon har fått utarbeidet en Svar saklig-plakat med kommentarfeltets ti bud, i samarbeid med ti unge samfunnsdebattanter. Disse budene bør du følge hver gang du ytrer deg, enten i diskusjoner, for eksempel i klasserommet eller blant venner, eller i sosiale medier.

1 Ikke bruk alderen min mot meg. Om du skal komme med motargumenter, gjør det på grunn av det jeg sier, ikke på grunn av min «manglende livserfaring».

2 Les hele teksten før du skriver. Dersom du bare leser overskriften, er du ikke like godt i stand til å debattere konstruktivt.

3 Jeg hører gjerne hva du mener om saken, men bryr meg lite om hva du mener om meg som privatperson. De saklige poengene dine mister sin slagkraft dersom du blander dem med negative og irrelevante personkarakteristikker.

4 Velg ordene dine med omhu. Husk at det er mennesker bak innleggene.

Kommenter som om du står foran meg og snakker.

5 Husk at Norges lover også gjelder på nett. Unngå trusler og hatefulle ytringer.

6 Unngå generalisering. Vi unge er like forskjellige som befolkningen ellers.

7 Ikke legg meninger i munnen på andre. Dersom jeg er medlem av et parti eller en organisasjon, følger jeg programmet vi har vedtatt. Men andre medlemmers enkelt-utspill er ikke mine utspill.

8 Hold hodet kaldt. Hvis det går en kule varmt etter at du har lest teksten min, gå vekk fra tastaturet en stund før du kommenterer.

9 Det er ingen skam å snu! Dersom du kommenterer noe du angrer på, er det helt innenfor å slette, beklage eller omformulere.

10 Husk at ytringsfrihet gjelder alle, også oss unge. Selv om du er uenig, trenger du ikke bruke hersketeknikker eller trekke inn utseende, kjønn eller funksjonsevne. Hold deg til saken! Alltid.

Gjengitt med tillatelse fra Si ;D-redaksjonen, Aftenposten.

Generaliseringer

Hvis du ønsker å framstå som saklig i en debatt, er det smart å unngå generaliseringer. Å generalisere betyr å beskrive en hel gruppe mennesker på én bestemt måte, selv om beskrivelsen ikke passer på alle. En slik forenkling av virkeligheten er usann – og ofte fordomsfull.

Kanskje har du hørt noen snakke om ungdommen som om alle ungdommer var like? Ganske irriterende, ikke sant? Det er jo heller ikke riktig. En trener som kaller spillerne sine useriøse – selv om et klart flertall møter opp på trening – generaliserer. Men selv om generaliseringer verken er rettferdige eller sanne, er det ikke uvanlig å bruke dem innimellom.

Dessverre hender det at generaliseringer får triste og alvorlige konsekvenser. Dersom et menneske begår en forbrytelse og en hel gruppe mennesker får skylden, kan det føre til hat og fordommer. Selv om muslimer generelt ikke har noe ansvar for terror utført i religionens navn, skjer det stadig at noen retter slike anklager mot muslimer som gruppe.

Generaliseringer kan også skygge for enkeltmennesket. Du har kanskje hørt noen si at «homofile menn er feminine», selv om mange selvsagt ikke er det – eller at kvinner passer best i omsorgsyrker, selv om menn kan være like flinke sykepleiere eller barnehageansatte.

Generaliseringer kan dessuten føre til svart-hvitt-tenkning, der nødvendige nyanser og «gråtoner» viskes vekk. Slike beskrivelser kan bidra til større avstand mellom mennesker og forsterke polarisering og motsetninger. Hvis befolkningen i et land splittes og i liten grad forstår og tar hensyn til hverandres synspunkter, blir det ekstra utfordrende å håndtere konflikter. Det kan bli vanskeligere å komme fram til felles løsninger, som demokratiske samfunn er avhengige av. I sin ytterste konsekvens kan derfor generaliseringer svekke demokratiet.

● ? Hvorfor tror du mange har lett for å generalisere? ● ? Hvilke former for generalisering kan skade andre?

22. juli 2011

I timene etter terrorangrepet 22. juli 2011 opplevde mange norske muslimer å bli hetset, av personer som antok at terroristen måtte være en muslim. Men ganske raskt ble det klart at han var en høyreekstrem nordmann. Les mer om dette i kapittel 6 / Ekstremisme og terror, side 224.

Å si at alle homofile menn er feminine, er et eksempel på både en generalisering og en fordom. En slik påstand er ikke faktabasert. 

Fakta, meninger og fordommer

Det er nyttig, og helt nødvendig, å lære seg å skille hva som er fakta, meninger og fordommer. Og klarer du å se forskjell på disse tre påstandene, har du allerede kommet langt: • Innvandring ødelegger det norske samfunnet. • Norge har for høy innvandring. • De fleste innvandrere kommer til Norge fra andre europeiske land.

Den første påstanden kan skrotes med en gang: Den er fordomsfull og generaliserende og kan umulig bevises. Den andre kan sorteres som en meningsytring fordi det er mulig å argumentere for eller imot. Bare den siste påstanden tilhører fakta-kategorien fordi vi kan undersøke om den er sann eller usann.

Spørsmål om innvandring har lett for å skape mye debatt og vekke sterke følelser. Derfor kan du med fordel være ekstra oppmerksom på fordommer og usannheter når dette temaet diskuteres.

Se nærmere på disse påstandene om veganere og sorter dem etter fakta, mening og fordom: • Veganere er helsefreaker som vil kontrollere hva folk spiser. • Veganere har et litt annet kosthold enn vegetarianere. • Alle mennesker burde slutte å spise kjøtt.