Innhold Forord.........................................................................................................................
5
Innledning ................................................................................................................. 11 Mentalisering ........................................................................................................... 12 Kapittel 1 Kunnskap om den vi møter ................................................................................... Normale reaksjoner på livsbelastninger .............................................................. Hvordan stress påvirker samspill .......................................................................... Hva er en stressor? .......................................................................................... Hva er en stressreaksjon? ............................................................................... Toleransevinduet .............................................................................................. Psykiske reaksjoner på stress ......................................................................... Komplekse traumer og traumebevisst omsorg .......................................... Hvordan fysisk sykdom og psykiske forhold påvirker samspill ....................... Fysisk sykdom ................................................................................................... Psykiske belastninger ...................................................................................... Depresjon .......................................................................................................... Angst .................................................................................................................. Rus ...................................................................................................................... Demens .............................................................................................................. Søvn .................................................................................................................... Mennesket er mer enn sin diagnose ............................................................. Hvordan livssituasjon og sosiale forhold påvirker samspill ............................. Skam og sykdom ......................................................................................................
14 15 18 19 19 20 22 23 25 25 27 28 29 31 33 36 37 39 41
Kapittel 2 Kunnskap om oss selv ........................................................................................... 43 Arv .............................................................................................................................. 44
7
200616 GRMAT Samarbeid og relasjonskompetanse 220101.indd 7
30/03/2022 11:38
innhold
Temperament .................................................................................................... Personlighet ....................................................................................................... Følelser ............................................................................................................... Oppvekst og levd liv ................................................................................................ Egne erfaringer ................................................................................................. Bronfenbrenners utviklingsøkologiske modell ............................................ Livssituasjon ...................................................................................................... Egne livsbelastninger ....................................................................................... Samspillet mellom arv og miljø i møte med andre ............................................ Et eksempel ....................................................................................................... Er dette mitt eller ditt? ....................................................................................
46 47 50 54 54 55 57 58 59 59 63
Kapittel 3 Kunnskap om systemet du jobber i .................................................................... Helsetjenesten i Norge ........................................................................................... Lovverkets betydning for samspill ........................................................................ Krav til helsepersonell ..................................................................................... Stedet der du jobber ................................................................................................ Organisasjonskultur ......................................................................................... Arbeidsmiljø ...................................................................................................... Rollen din ................................................................................................................... Tverrfaglighet ............................................................................................................ Systemets effekt på dem vi møter ........................................................................
64 64 65 65 68 69 70 74 75 76
Kapittel 4 Kunnskap om samspill .......................................................................................... Relasjonen er viktigst .............................................................................................. Hva vet vi fra terapiforskningen? ................................................................... Hva sier vi? ............................................................................................................... Hva gjør vi? ............................................................................................................... Nonverbale signaler ......................................................................................... Ansiktsuttrykk ................................................................................................... Blikkontakt ......................................................................................................... Utseende, klær og sminke .............................................................................. Fysisk avstand og nærhet ............................................................................... Du kan øve deg på å være empatisk ............................................................. Vær trygg og varm ........................................................................................... Vis forståelse .................................................................................................... Aksepter andres følelser .................................................................................
78 78 79 80 83 83 84 85 85 86 87 88 89 90
8
200616 GRMAT Samarbeid og relasjonskompetanse 220101.indd 8
30/03/2022 11:38
innhold
Det handler om den andre .............................................................................. 90 Vær åpen for tilbakemelding .......................................................................... 92 Menneskers medfødte evne til samspill .............................................................. 93 Skape trygghet og gi oversikt ......................................................................... 94 Følge den andres fokus .................................................................................... 95 Turtaking ............................................................................................................ 95 Snakke om hva som foregår ........................................................................... 96 Hjelp med overganger ..................................................................................... 96 Sette ord på initiativ og reaksjoner ............................................................... 97 Fysisk kontakt .................................................................................................... 97 Når det er vanskelig å få til gode samspill ........................................................... 98 Konflikter ........................................................................................................... 99 Vold og trusler på jobb .................................................................................... 100 Å dele vanskelige samspill med andre ......................................................... 101 Hvordan blir vi bedre i jobben vår? ............................................................... 103 Kapittel 5 Du er ditt aller viktigste verktøy ......................................................................... 105 Samspillskompetanse i møte med den enkelte .................................................. 106 Litteratur .................................................................................................................. 108 Stikkordregister ...................................................................................................... 116
9
200616 GRMAT Samarbeid og relasjonskompetanse 220101.indd 9
30/03/2022 11:38
Kapittel 1
Kunnskap om den vi møter Som hjelpere blir vi vant til å forstå mennesker vi møter i jobben vår, i lys av sykdom og diagnoser. Dette er naturlig. Vi ser verden gjennom de brillene vi blir vant å ta på oss. I tillegg er hjernen vår laget slik at vi ser mønster og gjenkjenner sammenhenger.4 Dette gjør verden forutsigbar og oversiktlig for oss, og lettere å forholde oss til. For eksempel vil en skoselger i en eksklusiv skobutikk raskt legge merke til om kunden som kommer inn i butikken, har dyre sko. Er dette en kunde som har for vane å bruke mange penger på sko? Dersom kunden har billige sko, kan det være større sannsynlighet for at han eller hun bare er inne for å kikke litt på de eksklusive varene. Kundens sko kan gi selgeren informasjon om hva han kan gjøre i situasjonen: Er dette en kunde han bør investere tid og krefter i for å få til et salg, eller vil det være bortkastet? Denne måten å systematisere verden på er i mange tilfeller nyttig og gjør oss mer effektive. Samtidig gjør det at vi kan gå glipp av viktig informasjon. Som hjelpere er vi heldigvis ikke så ofte opptatt av verdien på skotøyet til dem vi møter. Men på samme måte som skoselgeren, er vi opptatt av å få informasjon om personen vi har foran oss. For ikke å gå glipp av viktig informasjon er det viktig å ta inn flere sider ved dem vi møter. Noe informasjon om en person er synlig og lett tilgjengelig, slik som kjønn og alder. Men annen informasjon er mindre tilgjengelig. Har vedkommende noen sykdommer, diagnoser eller handicap som er viktige å vite om? Hvor godt forstår personen norsk? Har han eller hun noen kognitive begrensninger eller en hjerneskade? Indre tilstander er heller ikke alltid lett tilgjengelig. Er personen en litt sjenert type? Eller kanskje han eller hun er mye redd og blir raskt stressa? Hvilke beskyttelsesfaktorer har personen? Er det noen sider ved personen som vil kunne være til hjelp for å håndtere det som har skjedd? Kanskje er vedkommende ofte i godt humør eller har lett for 14
200616 GRMAT Samarbeid og relasjonskompetanse 220101.indd 14
30/03/2022 11:38
kunnskap om den vi møter
å le og har en tendens til å se positivt på livet eller bekymre seg lite. Alle disse tingene kan vi knytte til kunnskap om personen, og det kan påvirke hvordan personen er i samspill med deg. Det betyr ikke at vi alltid trenger å vite alt om en person, men det betyr at det er mange sider ved en person som kan påvirke samspillet med deg. I eksempelet med Lars og Ellen visste Ellen en hel del om Lars fra før. Hun visste at han var mann, 55 år, psykisk utviklingshemmet, og at han hadde bodd 10 år i boligen. Hun hadde informasjon om at han av og til var deprimert og gikk på medikamenter. Hun visste at han kunne bli veldig sint, og dette gjorde henne litt nervøs. All denne informasjonen hjalp henne likevel ikke nok i situasjonen til at hun visste hva hun skulle gjøre når noe uventet oppsto. Så snart hun fikk vite at han trengte litt tid om morgenen, ble situasjonen annerledes, og hun kunne handle på en ny måte. Det er med andre ord viktig å vite noe om individet vi har foran oss, for å forstå hva som skjer mellom oss. Samtidig kan det være nyttig å vite noe om normale reaksjoner på livsbelastninger. Hvordan er det vanlig å reagere dersom man opplever en påkjenning i livet?
Normale reaksjoner på livsbelastninger Men hvem sa at dagene våre skulle være gratis? At de skulle snurre rundt på lykkehjulet i hjertet vårt og hver kveld stoppe på stor gevinst? Hvem sa det? Hvor hadde vi det fra? Hvem sa at livet vårt skulle være lett å bygge ferdig? At mursteinene var firkantede ballonger som føk på plass av seg selv? Hvem sa det? Hvor hadde vi det fra? Det var piller for alt: nerver, vedvarende hoste og anemi.
15
200616 GRMAT Samarbeid og relasjonskompetanse 220101.indd 15
30/03/2022 11:38
kapittel 1
Men hvem sa at snarveiene støtt var kjørbare? At fjellovergangene aldri snødde til? Og at nettopp vi skulle slippe å stå fast i tunnelen? Ja, hvem sa det? Hvor i all verden hadde vi det fra? Kolbein Falkeid, fra diktsamlingen Robinson, 1981. Gjengitt med tillatelse.
Ingen av oss går gjennom livet uten å oppleve opp- og nedturer. Som hjelpere møter vi mennesker som opplever påkjenninger i livet. Hvordan disse påkjenningene oppleves, er ulikt fra person til person. De fleste mennesker tåler påkjenninger godt. Toleransen for påkjenninger varierer fra person til person og henger blant annet sammen med den enkeltes tidligere erfaringer, sårbarhetsfaktorer, beskyttelsesmekanismer, mestringsevner, nettverk og nettverksstøtte.5 Alle opplever vanskelige hendelser og større eller mindre kriser i løpet av livet. De knyttes til vanlige overganger gjennom livet, som kan være vanskelige. Slike overganger eller kriser var psykologen Erik H. Erikson opptatt av i sin utviklingspsykologi. De har ingen diagnose, men utgjør en kritisk situasjon for den som opplever dem, og kan være så belastende at det kan føre til psykiske plager. Eksempler på slike livskriser kan være å flytte hjemmefra, begynne i ny jobb, gifte seg, få barn, gå gjennom en skilsmisse, gå av med pensjon, miste ektefellen eller liknende. Livskrisene vil gjerne gi sorg og tapsfølelse, for eksempel kan et familiemedlem bli alvorlig syk, du kan ha kjærlighetssorg, miste jobben eller liknende.6 Fra forskningen vet vi også at vi har en økt risiko for å bli syk etter en belastende hendelse, og noen studier viser at det å oppleve en livskrise kan predikere sykdom.7 Med traumatiske kriser siktes det til situasjoner der en person opplever eller er vitne til en situasjon hvor man er utsatt for trussel om død eller alvorlig skade, enten for egen del eller for andre. Hvilken som helst hendelse som vi oppfatter som en sterk trussel mot vår egen sikkerhet og trygghet, og som oppleves å være utenfor vår kontroll, kan oppleves som en traumatisk krise. I møte med den som opplever en krise, er det underordnet hvorvidt hendelsen objektivt kan oppfattes som en trussel eller ikke for oss andre.8 Når vi opplever tap og traumer, kan vekst og modning også skje.9 Som hjelpere er det viktig at vi da husker at veksten ikke kommer som følge 16
200616 GRMAT Samarbeid og relasjonskompetanse 220101.indd 16
30/03/2022 11:38
kunnskap om den vi møter
av det som hendte, men som et resultat av det arbeidet de, som opplever hendelsen, gjør i ettertid. Vi er mer utsatte for sterke reaksjoner på en krise dersom vi tidligere har opplevd andre traumer eller har hatt psykiske problemer. Det samme gjelder dersom det vi opplever, er veldig dramatisk og alvorlig, og dersom vi er ensomme og mangler sosial støtte eller anerkjennelse. Hvordan vi mestrer hendelsen, og om vi opplever flere negative livshendelser i etterkant av påkjenningen, påvirker også hvordan vi tåler det vi opplever.10 Å få en alvorlig sykdom eller skade er eksempler på ulike livsbelastninger. Livsbelastninger gjør at stress-systemene våre reagerer. Kroppen settes i beredskap, og dette påvirker oss både psykisk og fysisk og i samspill med andre.11 Det er natt til sankthansaften, og en bil med fire unge voksne farer gjennom skogen. De er alene på veiene. Astrid og Jan skal på hytta med noen venner, Gro og Knut. I en lang, slak sving kommer det plutselig en elg ut i veien. Jan bråbremser, men det er for sent. Astrid ser brun pels komme mot ruta, og så treffer de elgen med bilen. Hele ruta er knust og henger bulende inn i bilen. Panseret og deler av taket er bulket ned på Astrids side. – Er alle ok, er alle ok? spør Jan. Han kjører i lav fart mens han lener seg fremover for å se veibanen gjennom den knuste ruta.. – Ja, svarer Astrid, og det samme gjør vennene som sitter i baksetet. – Burde du ikke stoppe, Jan? spør hun. Jan fortsetter å kjøre. Selv om de er alene i veibanen, er han redd for at noen kan kjøre på dem bakfra. – Burde vi sette på nødblinken? spør Knut i baksetet. Den store knappen for nødblink på dashbordet synes plutselig ikke. Ingen i bilen klarer å finne knappen. – Nå triller du vel snart ut i grøfta, sier Astrid forsiktig til Jan. – Jo, men jeg er så redd for å bli påkjørt bakfra, sier Jan. De nærmer seg grøfta enda mer. – Stopp, roper plutselig Gro fra baksetet, – du kjører av veien! Det er som om de kommer litt til seg selv. Jan stopper bilen, og de ringer etter hjelp.
Med unntak av elgen ble ingen skadet i påkjørselen, men hendelsen var nok til å påvirke de vanlige måtene å reagere på. Jan kjørte videre og ble uvanlig opptatt av å ikke bli påkjørt bakfra. Ingen av dem klarte å få øye på nødblinkknappen. Selv om alle la merke til at de var i ferd med å nærme seg grøfta, klarte de ikke å stanse bilen med det samme. Ikke før Gro klarte å gi en tydelig kommando om å stanse. 17
200616 GRMAT Samarbeid og relasjonskompetanse 220101.indd 17
30/03/2022 11:38
kapittel 1
Noen krisereaksjoner varer kort, som da de unge i bilen som krasjet med elgen, ikke klarte å tenke og handle klart i situasjonen. Andre reaksjoner kan vare lenger. Begge deler er naturlige, og det er viktig å kjenne til at personer kan reagere sterkt på ulike hendelser i livet. Hvordan man reagerer på akutte hendelser og livskriser, varierer fra person til person og påvirkes av flere elementer vi tar for oss i løpet dette kapittelet. En belastning defineres i psykologien ofte som stress eller stressor.12
Hvordan stress påvirker samspill Jenny har jobbet som profesjonell sanger i 20 år. Hun har studert musikk, gitt ut flere plater og lever av å synge. I dag skal hun ha konsert, og hun kjenner seg kvalm. Straks skal hun ut på scenen. Hun står i et siderom og hører lyden av svak musikk, av kjente og ukjente stemmer som snakker, glass som klirrer. Lokalet er dunkelt belyst, og alle venter på henne og bandet. De siste nettene har hun sovet dårlig. Åh, hvorfor utsetter hun seg selv for dette, igjen?! Tvilen bølger opp i magen og i henne: Kan hun egentlig synge? Hva om hun glemmer teksten? Er ikke repertoaret ganske kjedelig, vil ikke publikum mest sannsynlig bli skuffet? Hun trekker pusten, vet at disse tankene og følelsene betyr at nå er hun klar, går ut på scenen med bandet sitt, og tar imot applausen fra publikum.
Akutt stress er et allmennmenneskelig fenomen og som regel helt ufarlig. Stress er viktig når vi skal prestere, og en naturlig del av hvordan vi skjerper oss før en prestasjon, slik sangeren Jenny opplever i eksempelet vårt over. Da er stresset hensiktsmessig. Dersom en person opplever stress over tid, uten mulighet til å regulere stresset ned, kan dette føre til uhelse.13 Stress kan forklares som en tilstand der vi opplever at kravene som stilles til oss, er høyere enn eller nærmer seg nivået for hva vi er i stand til å håndtere.14 Stress fører til biokjemiske endringer i hjernen, kroppslige reaksjoner, det påvirker vår tenkning, og det fører til at vi endrer oppførselen vår. På kort sikt er stressreaksjoner som regel sunne, fordi de skjerper oss og gjør oss i stand til læring, utvikling og trivsel, som hos Jenny i eksempelet over. Men over tid kan stressreaksjoner som ikke reguleres, være skadelige.15 18
200616 GRMAT Samarbeid og relasjonskompetanse 220101.indd 18
30/03/2022 11:38
