Page 1


Per Schultz Jørgensen

Robuste barn

Gi barnet ditt ansvar, livsmot og tiltro til seg selv Oversatt av Arne Solli [start ded]

107274 GRMAT Robuste barn 170101.indd 3

21/09/2017 10:55


Og var det ikke således, hvor kunne så dyd, tapperhed, styrke, højmod og beslutsomhed have vundet så stor anseelse iblandt os? Hvordan skulle de komme til at spille deres rolle, om de ikke havde smerten at trodse? Michel de Montaigne1

107274 GRMAT Robuste barn 170101.indd 5

21/09/2017 10:55


Innhold Forfatterens forord. . ............................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11 Forord til den norske utgaven.................. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13 Innledning: Robusthet – et vanskelig, men viktig begrep.. . . . . . . . . . 19 Robusthet er ikke det samme som prestasjon.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 21 En liten begrepsanalyse........................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 23 Er robusthet både noe fysisk og noe mentalt?.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 25 Robusthet er motsetningsfylt..................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 26 Robust i forhold til sårbar og sensitiv........... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 27 Robusthet dreier seg om frigjøring.............. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 29 Denne boken......................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 29 FØRSTE DEL: BEHOVET FOR ROBUSTHET – FØR OG NÅ.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 31 Robusthet har alltid vært aktuelt. . ............ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 33 Antikken. . . ........................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 34 Er vi på vei mot en dydsetikk?.................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 37 John Locke........................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 41 Herdeteorien......................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 43 I barnets beste interesse. . ........................ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 47 Frihet krever robusthet.. .......................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 49 Det senmoderne samfunnet...................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 51 Friheten i en hyperverden. . ........................ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 55 Selvoppmerksomhet som press.................. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 58 Den fleksible familien. . ............................. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 62 Forhandlingsoppdragelsen........................ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 65

7

107274 GRMAT Robuste barn 170101.indd 7

21/09/2017 10:55


innhold

Barn og unge i dag....................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 71 De velfungerende. . ....................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 73 De som sliter.............................. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 77 ANDRE DEL: HVA ER ROBUSTHET?.................. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 81 Sårbarhet og robusthet................ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 83 Vi er alle sårbare. . ........................ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 84 Sårbarhet og mestring i en risikomodell. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 86 Strategier for robusthet................. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 89 Teoretiske innfallsvinkler til robusthet.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 95 Jeg-styrke.................................. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 96 Motstandskraft............................ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 100 Selvkontroll................................. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 103 Robusthet – en teoretisk oppsummering. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 108 Robusthet utvikles i selvet............. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 110 Selvoppfatningen rommer forskjellige lag. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 111 Robusthet er selvmotivasjon. . ......... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 114 Robusthet har mange ansikter. . ....... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 116 To veier til å styrke barns robusthet... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 118 TREDJE DEL: HVORDAN STYRKER VI BARNS ROBUSTHET?.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 121 En karakterdannende kultur........... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 123 Tillit.......................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 125 Verdier og normer......................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 127 Utfordringer.. ............................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 131 Involvering.................................. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 133 Prosessorientering....................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 136 Den femte provins som refleksivt rom. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 140 Robusthet i oppdragelsen i hjemmet.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 145 Den proaktive familien.................. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 146 Barn har oppgaver. . ....................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 146

8

107274 GRMAT Robuste barn 170101.indd 8

21/09/2017 10:55


innhold

Speiling og jeg-støtte som oppdragelse.. ........ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 149 Familiens fortelling................................. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 153 Robusthet i barnehagen.. ........................ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 156 Pakk ikke barna inn i bomull. . ..................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 158 Grenser for robusthet.. ............................. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 161 Robusthet i lÌring................................. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 165 Building Learning Power.......................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 166 Prosessrobusthet.................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 171 Et godt liv for barn krever robusthet. . ........ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 173 Litteratur.............................................. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 177 Noter.. . . . . ............................................ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 183

9

107274 GRMAT Robuste barn 170101.indd 9

21/09/2017 10:55


forfatterens forord

Forfatterens forord Jeg har skrevet denne boken på bakgrunn av mange samtaler og diskusjoner rundt om i Danmark. Jeg har deltatt på arrangementer i barnehager og på skoler, arrangementer for ungdomsveiledere, på konferanser for politikere og kommunalt ansatte, og for helsepersonale. Ikke minst har jeg deltatt i samtaler med pedagoger og foreldre. Alle har de ønsket å få belyst og diskutert hvordan vi best kan ruste våre barn, og hvordan vi kan hjelpe dem til å bli litt mer robuste. En utfordrende lærings- og prestasjonsorientert hverdag i barnehage og skole er ikke nok som grunnlag for oppdragelse og dannelse, og dette er noe som foreldre, barnehagelærere og lærere forstår i økende grad. Det jeg vil med denne boken, er at barn skal trekkes inn i og utfordres i en karakterdannende kultur. I dette arbeidet må vi støtte barnas utvikling fram til livsmot, ansvar og karakterstyrke. Barn skal lære at de er noe, ikke bare at de kan noe. Barn blir robuste i det komplekse og avgjørende samspillet med kulturen de lever i. Jeg vil takke mange som har bidratt til denne boken gjennom å lese den underveis, og som har kommet med innspill i kraft av sine erfaringer, spørsmål og kritiske kommentarer. Noen har spilt en rolle uten at de vet det selv – med innsikt og engasjement har de påvirket innretningen på arbeidet mitt. Andre har deltatt direkte i prosessen med kritiske kommentarer og konstruktive forslag. Jeg skylder alle en stor takk. Jeg nevner Birte Dahl, Asger Dalgård, Jakob

11

107274 GRMAT Robuste barn 170101.indd 11

21/09/2017 10:55


forfatterens forord

Birk, Annemette Schultz Jørgensen, Jesper Juel Pedersen, Bernhardt Hyhne, John Halse, Rolf Kuschel, Kresten Schultz Jørgensen, Anne Margrethe Jessen, Ellen Schultz Jørgensen, Søren Schultz Jørgensen, Andy Højholt, og Martin Jørgensen. Rasmus Bro Henriksen fra Kristeligt Dagblads Forlag har hele tiden bidratt med støtte. Alle disse har vært av avgjørende betydning for resultatet – som jeg alene bærer ansvaret for. Per Schultz Jørgensen Januar 2017

12

107274 GRMAT Robuste barn 170101.indd 12

21/09/2017 10:55


forord til den norske utgaven

Forord til den norske utgaven Danske Per Schultz Jørgensen, professor (emeritus) i psykologi, har skrevet en bok som vi er overbevist om vil gi norske lesere godt utbytte, særlig dersom de er barnehagelærere, lærere eller studenter som tar sikte på å gå inn i lærerrollen. Selv om Danmark og Norge langt fra er like i ett og alt, står de likevel hverandre nær i mange spørsmål som har med barns og unges oppvekst og levekår å gjøre. Eller som Reidar Hjermann sier: «Vi er av samme ulla.» Undertegnede, oversetteren av Per Schultz Jørgensens tekst, har alliert seg med Hjermann, det tidligere barneombudet, for å kunne vinkle noen av Schultz Jørgensens poenger opp mot norske forhold, om enn aldri så kortfattet. Det er ikke opplagt at «robusthet» er et ord norske psykologer og pedagoger vil bruke, selv om Hjermann liker ordet. Han mener en psykolog heller vil snakke om sensitivitet eller sårbarhet. Samtidig, sier han, blir det mer og mer vanlig i norsk teori å snakke om salu­ togenese, om hvordan helse og toleranse mot stress og sykdom blir til. Begrepet ble skapt av den israelsk-amerikanske sosiologen Aaron Antonovsky (1923-1994), som uttalte at helse ikke er resultatet av hva vi utsettes for, men av vår evne til å takle det som skjer med oss i livet. Salutogenesens motpol er patogenesen: læren om en sykdoms tilblivelse og utvikling.

13

107274 GRMAT Robuste barn 170101.indd 13

21/09/2017 10:55


forord til den norske utgaven

Det å fokusere på det som gjør oss friske, og det som holder oss friske, er nyttig, anser Hjermann, og han mener robusthet må sies å være en faktor som bidrar til god helse. Dessverre er «robust» og «robusthet» litt dubiøse ord på norsk, noe som etter Hjermanns mening skyldes enkelte norske politikeres misbruk av ordet. Det er så mye som skal være «robust», kanskje for å være «bærekraftig». Det er synd, for han ser på «robust» som et egentlig veldig godt ord som beskriver hva vi ønsker av et menneske, nemlig at han eller hun skal være i stand til å aksle sitt eget liv. Han synes Schultz Jørgensens bruk av begrepet er interessant, fordi Schultz Jørgensen understreker at robusthet ikke har med prestasjon å gjøre, men heller med det å kunne håndtere de situasjonene individet måtte komme ut for, på en måte han eller hun i ettertid vil være fornøyd med. «Det betyr at man er motstandsdyktig mot belastninger. Ikke det at man aldri blir rammet av tristhet eller noe slikt, men man går ikke til grunne om noe trist eller uheldig skjer», som Hjermann sier. Han sier at han opplever at det psykiske helsevernet relativt ofte får henvist barn som lider av «ubehag», de «har det ikke bra», og alt som ikke er å «ha det bra», blir sett på som patologi, en feil, eller hva det måtte være. Slikt bekymrer Hjermann, for tross alt består et menneskes liv av ganske mange dager da ikke alt er «bra». Da må man være i stand til å se at det traurige tross alt som regel er noe forbigående, og dessuten finnes det måter å håndtere det traurige på. «Jeg lurer på om man ikke av og til oppsøker hjelp for fort», sier han. «Eller rettere sagt: Barn blir sendt til hjelp.» Tilbake til hvor like Danmark og Norge er når det gjelder barns og unges oppvekstvilkår: Ifølge Hjermann er landene så like at de kniver om førsteplassen på diverse rangeringer i regi av FN og andre internasjonale organisasjoner om hvilket land som er det beste stedet i verden å vokse opp i. Begge ligger helt i verdenstoppen. Men selvfølgelig er de ikke helt like.

14

107274 GRMAT Robuste barn 170101.indd 14

21/09/2017 10:55


forord til den norske utgaven

Schultz Jørgensen er ikke helt fornøyd med hvordan Danmark etterlever FNs barnekonvensjon. Hvordan er Hjermann fornøyd med Norge? Han fastslår at svært få land i denne verden etter­lever barnekonvensjonen like godt som Norge og Danmark. «Likevel har vi selvsagt en del igjen å gjøre», som han sier. Han synes ikke vi helt lykkes med å iaktta barnets beste ved enhver anledning, og han nevner religionen som eksempel: Vi later til å ta mer hensyn til voksnes religionsfrihet enn til barns frihet, inkludert religions­ frihet. Barn blir tvunget inn i trosregimer som det norske samfunnet overhodet ikke har kontroll over, hvilket blant annet innebærer at guttebarn blir omskåret i åttedagersalderen fordi noen gamle dogmer i en religion påstår det er riktig. Slikt er jo brutale brudd på barnekonvensjonen, ifølge Hjermann. Et annet eksempel er den omsorgssvikten barn ofte utsettes for i forbindelse med skilsmisser: Når foreldrene begynner å hate hverandre og gå til krig mot hverandre – da utsetter de barna for så grov omsorgssvikt at Hjermann mener staten via barnevernet burde gripe inn oftere. Han tillegger at det er viktig å huske på at det er statens ansvar å håndheve norsk lov, og barnekonvensjonen er norsk lov – det er dermed statens ansvar å sikre barns rettigheter. Når staten ikke klarer dette – å forhindre et overgrep som er en kriminell handling, er det brudd på barnekonvensjonen. I hvilken grad og på hvilken måte landene etterlever konvensjonen, rapporteres det internasjonalt hvert femte år. Hjermann var i sin tid som barneombud selv med på å forfatte rapporten om norske forhold. Når det gjelder barns rett til medinnflytelse, synes han Norge er på rett vei. Mye har faktisk skjedd, barn har i mange sammenhenger fått en stemme i det offentlige rom. Dette er i tråd med barnekonvensjonen, men Hjermann mener det ser ut til at også myndighetene i økende grad er i ferd med virkelig å forstå at barns medinnflytelse er viktig i saker som angår barn. Når barna får ha innflytelse i saker

15

107274 GRMAT Robuste barn 170101.indd 15

21/09/2017 10:55


forord til den norske utgaven

som angår dem, blir beslutningene gjerne bedre og mer hensiktsmessige. Det begynner også å bli mer vanlig med skikkelige barnekonsekvensanalyser, analyser av hvilke konsekvenser beslutninger vil få for barna, når beslutninger skal fattes. Men vi er fremdeles bare i begynnelsen. Utfordringene hva oppfyllelsen av barnekonvensjonens paragrafer angår, er der fortsatt. «Men trolig har vi kommet lengst i verden», sier Reidar Hjermann. I tredje del av denne boken har Schultz Jørgensen sammen med journalisten Marie Kraul laget en oppstilling over hva de mener fem- og tiåringer bør kunne klare å delta i av oppgaver i hjemmet. Hjermann synes oppstillingen av en dansk middelklassefamilies forventning om hva barn bør klare, ved første øyekast ser litt kultur­ arrogant ut. Han påpeker at i andre typer familier vil kravene være annerledes. Han nevner femåringen i asylmottaket som må kunne passe på sin toårige søster eller bror; dét vil den danske – eller norske – middelklassefemåringen ikke mestre. Men altså: «I en spesiell kulturell kontekst vil jeg vel si det er innafor.» Hjermann lar seg begeistre av fortellingen fra barnehagen Damhuset, også den i tredje del. Her relateres robusthet til barnehagepedagogikk. «Det som gjøres pedagogisk i Damhuset, står i grunnleggende motsetning til den norske veie- og målepolitikken», sier han og er enig i Damhusets måte å gjøre ting på. Han mener norske politikere har latt seg forblinde av tanken på måling, veiing og telling, noe han synes er negativt og har mange negative utslag. «Det er å se barn som en slags valuta som skal brukes til noe politikerne ser seg tjent med, i stedet for å se barn som menneskelig kapital med en egenverdi», sier han. Hjermann er skeptisk til at mennesker kvantifiseres, og han er motstander av at mennesker skal inndeles etter hvor flinke de er til å produsere for hverandre. Han liker Schultz Jørgensens tankegang fordi han forstår den slik at det ikke handler om prestasjoner og karakterer, men i stedet dreier seg om en annen type kompetanse, en

16

107274 GRMAT Robuste barn 170101.indd 16

21/09/2017 10:55


forord til den norske utgaven

livskompetanse. Denne livskompetansen vil som en bieffekt kunne gi gode karakterer i skolen senere, men det er ikke det viktigste. Når barnehagelærerne i Damhuset prioriterer omsorg og respekt for det enkelte barn, synes Hjermann det høres meget bra ut. Schultz Jørgensen berører vold og overgrep mot barn så vidt i bokens andre del, og litt mer utfyllende i noter bakerst i boken. Jeg som oversetter har fylt på med noen få aktuelle norske data i andre del. Hjermann slår fast at vold mot barn er både uakseptabelt og straffbart i Norge, og knapt noen vil finne på å utøve slik vold i det offentlige rom – noe annet er hva som skjer hjemme bak lukkede dører. Det offentlige og allment aksepterte synet på vold mot barn i Norge kaller Hjermann «den norske revolusjonen» – for vi må ikke glemme at det ikke er mange tiårene siden det var akseptert at voksne slo barn, også her i landet. Han nevner Bastøy, som han kaller et barnefengsel, som ble stengt så sent som i 1970. I dag skal vi ikke langt for å se at offentlig vold mot barn forekommer, sier han, for eksempel i land som Storbritannia og Frankrike. I et EU-land som Bulgaria, der Hjermann var konsulent for Unicef, besøkte han i byen Podem en skole for jenter som han ikke nøler med å sammenligne med fortidens Bastøy. Og her hjemme har vi en utfordring når det gjelder familier som har innvandret fra andre kulturer, kulturer der det å slå barn er helt vanlig. Bastøy er «steinalder». Reidar Hjermann lurer på hva som er «steinalder» om 30 år. Han tror for eksempel at dagens veie- og måleregime i barnehagen vil være det. (Reidar Hjermann var barneombud 2004–2012. Han er psykolog og spesialist i klinisk barne- og ungdomspsykologi og ansatt ved Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling, BUPA, ved Sykehuset i Vestfold, Tønsberg.) Arne Solli, oversetteren Juli 2017

17

107274 GRMAT Robuste barn 170101.indd 17

21/09/2017 10:55


Robust Robur (subst., latin), hardt, fast tre, helst eik, også styrke, fasthet, kraft, og robustus (adj., latin), av eiketre, fast, hard, sterk, kraftig, stø. (Johanssen, Nygaard & Schreiner (1965). Latinsk ordbok, tredje reviderte opplag ved Henning Mørland, J. W. Cappelens Forlag, Oslo.) Robust (adj.), kraftig, hardfør. (Wangensteen, B. (2015). Tanums store rettskrivningsordbok, 10. utgave, Kunnskapsforlaget, Oslo.) Robust, kraftig, utholdende, hårdfør. (Dissing, B. & Helles, S. (1988). Dansk-dansk Ordbog, 10. opplag, Gyldendalske Boghandel, Nordisk Forlag A/S, København.)

107274 GRMAT Robuste barn 170101.indd 18

21/09/2017 10:55


innledning: robusthet – et vanskelig, men viktig begrep

Innledning: Robusthet – et vanskelig, men viktig begrep * Robusthet er å kunne holde ut og ikke gi opp, trass i vansker. Alle barn trenger å tilegne seg en viss mental styrke i løpet av barndommen. * Robusthet er ikke det samme som å prestere noe. En prestasjon vektlegger resultatet. Robusthet dreier seg om å kunne mobilisere sine ressurser, og ressurser utvikles i løpet av en prosess. * Robusthet er motsetningsfylt. Vi kan være så robuste at det går ut over trivsel og livskvalitet. Robusthet rommer både sårbarhet og styrke. * Målet for robusthet er barnets frigjøring i glede, trivsel, utholdenhet og fordypning. Skal barn, mer eller mindre fra skolestart, kunne holde ut trass i motstand, og kunne fortsette med det de har begynt på uten å la seg distrahere? Skal de kunne ta ansvar for en oppgave de har påtatt seg? Skal de, i alle fall i en viss grad, kunne takle motgang uten å få panikk? Skal barn på det tidspunktet de begynner i grunnskolen, i en viss grad være robuste? De fleste foreldre og pedagoger ser ut til å mene det. Vi forsøker vel også, hver på vår måte, å gjøre barna selvhjulpne så langt som rimelig er, gjennom måten vi oppdrar og sosialiserer barna våre på. Vi bruker vel ikke så ofte ordet «robusthet», men vi uttaler med

19

107274 GRMAT Robuste barn 170101.indd 19

21/09/2017 10:55

Profile for Cappelen Damm

Robuste barn: Utdrag  

Innholdsfortegnelse og utdrag fra boka

Robuste barn: Utdrag  

Innholdsfortegnelse og utdrag fra boka