Hvert årstrinn har følgende komponenter:
Språkbok A
• Språkbok A og B • Tekstbok • Cd • Lærerens bok • Nettsted: http://ordforalt.cappelen.no
Ord for alt 5
Ord for alt 5–7 er Cappelens norskverk for 5. til 7. årstrinn. Verket har morsomme og utfordrende oppgaver og tekster som inviterer elevene til å arbeide aktivt med faget. Hvert kapittel innledes med læringsmål og avsluttes med egenvurdering. Det gjør det enkelt å følge med på elevenes faglige utvikling. Verket tilrettelegger for en variert undervisning. Tilleggsstoff i «Lærerens bok» og på verkets eget nettsted bidrar også til dette.
Torunn Eide Torill Wiiger Tørjesen
Ord for alt 5 – 7
Bokmål
ISBN-10: 82-02-25054-4 ISBN-13: 978-82-02-25054-6
www.cappelen.no
BOKMÅL
Torunn Eide Torill Wiiger Tørjesen Språkbok A
Torunn Eide • Torill Wiiger Tørjesen
Ord for alt Språkbok A Bokmål
Ny utgave
5
© J.W. Cappelens Forlag AS, Oslo 2006 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med J.W Cappelens Forlag AS er enhver eksemplarframstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. Ord for alt 5–7 følger læreplanene for Kunnskapsløftet i faget norsk og er laget til bruk på grunnskolens barnetrinn. Omslagsdesign: Tank design Omslagsfoto: Tank design Grafisk formgiving: Capella Media AS, Mia Wang-Norderud Bilderedaktør: Kjersti Laake Forlagsredaktør: Kyrre Hole/Tone Planting Fløisand Hovedillustratører: Linda Holmer og Øyvind Sang-Hansen Illustrasjoner Rune Johan Andersson: s. 92, 97 Quentin Blake: s. 8 Thorbjørn Egner: s. 154 ©Fam Ekman/BONO 2006: s. 90 Linda Holmer: s. 3, 9, 10, 13, 17, 21, 29, 31, 38, 39, 44, 47, 48, 52, 54, 56, 60, 65, 68, 69, 70, 71, 72, 73, 74, 79, 94, 95, 113, 121, 132 Steven Kellogg: s. 66 Jorunn Kopperud: s. 146, 150 Øyvind Sang-Hansen: s. 5, 10, 15, 25, 30, 33, 45, 53, 67, 70, 76, 93, 102, 103, 104, 106, 111, 114, 116, 122, 124, 126, 130, 132, 135, 136, 139, 140, 141, 143, 144, 147, 149 Jakob Martin Strid: s. 112 Fotografier The Bridgeman Art Library, London: Raphael «Aristotle and Plato»: Detail from the School of Athens in the Stanza della Segnatura, Vatican Museums and Galleries, Vatican City, Italy s. 20 Pål Bugge: s. 144, 151 Fellow designers: s. 16 ©fotofil.no: Eli Berge s. 37, 67, Nina Reistad s. 132 Getty Images: Seymour Hawitt/Iconica s. 59, Frans Lemmens/Photographer’s Choice s. 62, Herman Agopian/Stone s. 89 Grev Wedels Plass Auksjoner: ©Lars Tiller/BONO 2006 s. 43 GV-Press: Nancy Sheehan s. 75 Bjørn Harstad: s. 98 Mediagjøglerne AS: s. 64 Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design: Christian Krohg s. 51 ©Elling Reitan: s. 35 Samfoto: Baard Næss/NN s.13, Espen Bratlie s. 42, Svein Grønvold/NN s. 53v, Kerstin Mertens s. 53m, Tom Schandy/NN s. 53h, Øystein Søbye/NN s. 87, Tore Wuttudal/NN s. 93, Helge Sunde s. 134, Jukka Heiskanen/Gorilla s. 153, Steinar Myhr/NN s. 155n Scanpix: Signe Dons s. 54, Heidi B. Nilsen s. 88, Dann Tardif/Corbis s. 100, Heidi B. Nilsen s. 107, Jean-Paul Pelissier/Reuters s. 136, SF Norge: s. 85 Vigeland-museet: Gustav Vigeland ©Vigeland-museet/BONO 2006 s. 32 O. Væring Eftf. AS: Theodor Kittelsen s. 7, Edvard Munch ©Munch-museet/Munch-Ellingsen gruppen/BONO 2006 s. 61, Theodor Kittelsen s. 77, ©Terje Ythjall s. 83, Nicolai Astrup s. 96, Theodor Kittelsen s. 155ø Warner Bros. Entertainment Inc., Burbank, California: s. 46 ©Wenche Øyen: s. 156 Trykking/innbinding: Livonia Print, Latvia 2014 Utgave 1 Opplag 3 ISBN 978-82-02-25054-6 www.cappelendamm.no http://ordforalt.cappelen.no
Velkommen til Ord for alt 5 Boken Den riktige bok er en havegrind til et land du får skjenket som gave. For enhver står den åpen! Enhver kan gå inn og bli gjest i en eventyrhave. De skjønneste planter, hvis blomster er ord, står stille og gror her i haven. Her er det bokstavenes trollmenn bor, og svinger med ord tryllestaven. En bok er en rikdom, en bok er en venn, og kan vel ditt vennskap fortjene, – for han som har lært seg å lese i den, blir aldri på jorden alene. André Bjerke
I diktet over sier André Bjerke at boka er en åpen hagegrind. Når du kommer inn i hagen, er den full av de skjønneste planter. Blomstene på disse plantene er ordene. Ord for alt ønsker deg velkommen i sin hage full av ord! Ord for alt består av tre bøker og en cd til hvert trinn: Språkbok A, Språkbok B og Tekstbok. I tillegg er det en øvingsbok i rettskriving og grammatikk til hvert trinn, Prøv om du kan!
3
Språkbøkene Foran hvert kapittel i Språkbok A og Språkbok B står målene for hva du skal lære. Etter hvert kapittel skal du vurdere deg selv og finne ut om du har lært det som står i målene. Alle kapitlene har en muntlig oppgave som kalles «Filosofisk hjørne». Her finner du et spørsmål som det ikke fins noe bestemt svar på, men som dere i fellesskap skal samtale om. Hvert kapittel avsluttes med «Ordsmie», der du skal bruke det du har lært, i større oppgaver. Her kan du blant annet bruke dramatisering, rollespill, dans, intervju, musikk, bilder, data og film. Bakerst i språkbøkene finner du «Gule sider» som inneholder regler og oppgaver i rettskriving og grammatikk. Det er viktig at du arbeider med disse sidene jevnlig i løpet av skoleåret.
Tekstbok I Tekstbok finner du både skjønnlitterære og faglitterære tekster med oppgaver til. Tekstbok er delt inn i de samme kapitlene som du finner i språkbøkene.
Prøv om du kan! Prøv om du kan! er et hefte der du kan få mer øving i rettskriving og i grammatikk.
4
Hei! Jeg heter Pegasus, og det er jeg som skal hjelpe deg med å finne Ord for alt. Hvis du er nysgjerrig på hvor navnet mitt kommer fra, kan du søke på internett for å finne det ut.
> CF>
Loggbok
Filosofisk hjørne
Her skal du skrive refleksjonstekster og egenvurdering.
Her skal dere ha filosofiske samtaler.
Skrivemappe
Ordsmie
I skrivemappa samler du tekster.
> d
?
8 Y
Dette er en større oppgave der dere skal bruke det dere har lært i kapitlet.
Test deg selv-oppgave I disse oppgavene skal du finne ut hva du har lært.
Fakta Her finner du faktastoff.
Cd-symbol Dette symbolet viser at det fins lydstoff på egen cd.
Lœr ordene Dette er ord du bør lære deg etter hvert underkapittel i Gule sider.
5
Innhold Velkommen til Ord for alt 5 Les og lær! ....................................................................... 7 Høytlesing ............................................................................ Skjønnlitteratur og faglitteratur.......................................... Hvor finner du informasjon? ............................................... Søk i teksten ........................................................................ Husk hva du leser – nøkkelord............................................ Filosofisk samtale ................................................................
8 13 22 26 29 35
Respons ........................................................................... 43 Fortelling ......................................................................... 51 Bruk sansene dine ............................................................... Hvem forteller? .................................................................... Innledning i fortellingen ..................................................... Midtdel i fortellingen .......................................................... Avslutning på fortellingen ..................................................
52 58 62 67 77
La ordene svinge! ............................................................ 83 Lek med ord ......................................................................... 84 Regler og ellinger ................................................................ 94
Gule sider ........................................................................ 101 Alfabetet .............................................................................. 102 Ordbok.................................................................................. 108 Rettskriving .......................................................................... 111 Tegnsetting .......................................................................... 132 Ordklasser ............................................................................ 143
«S
«Soria Moria Slott» av Theodor Kittelsen
Les og lær! >
CF>
Hvordan lærer du deg noe nytt?
Les og lær!
Mål I kapitlet «Les og lær!» skal du lære: • å bli en bedre leser • å skille skjønnlitteratur fra faglitteratur • å bruke ulike informasjonskilder • å velge nøkkelord i en tekst • å huske det du leser • å holde en filosofisk samtale
Høytlesing Bokleseren
”
Da Matilda var blitt tre, hadde hun lært å lese på egen hånd ved å ta for seg avisene og bladene som fløt omkring i huset. Da hun var fire, var hun blitt en riktig hurtigleser og begynte selvfølgelig å lengte etter bøker. Men den eneste boka som fantes i hele huset, het Enkel matlaging og tilhørte moren hennes. Da hun hadde lest denne fra første til siste side og kunne alle oppskriftene utenat, bestemte hun seg for at nå ville hun ha tak i noe mer interessant. «Pappa,» sa hun, «kan du ikke kjøpe en bok til meg?» «En bok!» sa faren. «Hva i all verden trenger du en av disse idiotiske bøkene for?» «Jeg har lyst til å lese, pappa.» «Hva er det for noe galt med TV-en? Her har vi en superflott, tolv tommers TV, og så kommer du og maser om bøker! Jeg akter ikke å skjemme deg bort heller!» Den ettermiddagen faren hennes hadde nektet å kjøpe en eneste bok til henne, drog Matilda av sted på egen hånd. Hun aktet seg til det lille biblioteket de hadde på stedet der hun bodde. Roald Dahl/oversatt av Tor Edvin Dahl
”
Skriftlig 1 a Les tekstutdraget fra boka Matilda av Roald Dahl og svar på spørsmålene på neste side. Bruk hele setninger i svarene dine.
8
Les og lær!
b c
Hva slags tekster leste Matilda da hun var tre år?
d e
Hva syns faren om at Matilda har lyst til å lese bøker?
Hva var tittelen på den eneste boka som familien hennes hadde? Hva gjorde Matilda for å skaffe seg bøker?
Skriftlig 2 a Hvor mye tid bruker du hver dag på å lese bøker? b Hva syns du om å lese bøker? c Hvor pleier du å være når du leser bøker? d Hva slags bøker liker du å lese? e Hvem gir deg tips om gode bøker? f Nevn minst tre kjennetegn på hva som er en god bok for deg.
Leselekse For å bli en bedre leser, sa Mor, må du lese alt du ser. Hvis du går på gaten, bør du lese trafikkskiltene. Hvis du er på restaurant, bør du lese frokostmenyen, selv om du egentlig bare er der for å spise. Verden er en eneste stor bok. Det er ord overalt. De er i skoen din og på vaskelappen i undertøyet ditt. Og når du blir eldre, vil du bli i stand til å lese ansiktsuttrykk. Men la meg med en gang advare deg om at hvis en jente skulle komme til å smile til deg, så betyr ikke det at du skal lese så mye inn i det. Hal Sirowitz/gjendiktet av Erlend Loe
9
Les og lær!
Muntlig 3 a I diktet «Leselekse» av Hal Sirowitz gir mor råd for å bli en bedre leser. Hvilke råd gir hun?
b
Hva skulle jeg ha gjort hvis jeg ikke kunne lese?
«Det er ord overalt» står det i diktet. Finn flere eksempler på steder der vi møter ord.
Skriftlig 4 a Hva syns du om å bli lest for? Begrunn svaret ditt.
b c
Hvem pleier å lese høyt for deg? Når leste noen høyt for deg sist? Hvem leste? Hva ble lest? Beskriv situasjonen og stemningen du opplevde.
Muntlig 5 a De tre tekstutdragene under og på neste side har forskjellig stemninger. Øv deg på å lese de tre tekstutdragene inni deg.
b
Studer leserådene på plakaten. Velg en av tekstene og les den høyt for noen.
Hoppkanten
”
Fredrik ser klarsignalet fra hoppkanten. Stemmebruset fra sletta stilner. Han puster djupt og aker seg ut på bommen. Lufter brillene og sjekker hælstroppene en siste gang. Det er nå det gjelder. Sporet går snorrett ned det stupbratte ovarennet. Til det kappes på hoppkanten. Det er der han skal kaste seg fram og fly ut over kulen. Sveve ned hele unnarennet. Lande fjellstøtt og skrense på sletta. Monica er spent nå. Fredrik glatter skiene i sporet. Løfter seg opp, løsner grepet om bommen og slipper seg ned i sittestilling. Farten øker raskt. Vinden presser mot ansiktet. Skiene slår i sporet.
10
Les og lær! Fredrik finner balansepunktet og samler all kraft i beina. Holder blikket fast på hoppkanten. Trenerens ord dirrer i hodet. – Hold fokus! Treffer du rett, går resten av seg sjøl. Fredrik vet han ikke rekker å tenke. Hoppet skapes idet han skyter ut fra hoppkanten. Svevet er summen av alle treningstimene. Det gjelder å treffe perfekt. Widar Aspeli
”
Umas øyne
”
Det er jeg som er Uma. Jeg er øynene til mamma. Jeg ble født fordi mamma ikke kan se alene. Mamma er blind. Derfor forteller jeg henne alt jeg ser i landsbyen og på toget. Ikke absolutt alt, men nesten. Mamma må ha øynene til noen, og det må være et barn. For bare barn er på plass hele tiden. Det er mormor som sa det for lenge siden. Du må leie mamma og fortelle henne alt, sa mormor. Mormor er død. Plutselig ble det slutt på stemmen hennes og nesten alt. Men det ble ikke slutt på øynene og ordene til mormor inni meg. Mormor forteller tusen ting i hodet mitt hver dag, mest om kvelden. Da ligger jeg der på stråmatta, og det er mørkt som kull i rommet. Mormor kan se mye mer enn alle andre. I mørke, til og med (…) Wera Sæther
Tsatsiki og Fattern
”
”
Tsatsiki forstod ikke et ord av hva alle menneskene sa i Aten, men snakket gjorde de. Hele tiden, overalt. Det gjorde Muttern også. Hun snakket, pekte, forklarte og lo. Trafikken var fæl. Eksosen klødde i nesa. Heten dirret mellom husveggene og asfalten var svidd. Tsatsiki svettet så det rant. Heldigvis hadde han ikke like tung ryggsekk som Muttern, for da hadde han dånt på flekken. Muttern kunne ikke gå forbi en eneste taverna som hadde tzatziki. Den greske yoghurten med agurk og hvitløk var det beste hun visste. Det var derfor han het det, men med s. Og dobbelt: Tsatsiki-Tsatsiki, fordi Muttern elsket ham dobbelt så mye. Moni Nilsson-Brännström/oversatt av Tor Fretheim
”
11
Les og lær!
Muntlig 6 a Øv deg på å lese utdraget fra boka Tause skrik av Arne Svingen som stillelesing.
b
Les teksten høyt for noen og be om tilbakemelding på framføringen din. Den eller de som gir deg tilbakemelding, skal bruke punktene fra plakaten på side 10.
Skriftlig
>>
7
CF
Skriv tilbakemeldingene du mottok etter høytlesingen din.
a b
Hva var bra ved høytlesingen din? Hva må du øve deg mer på for å bli en bedre høytleser?
Tause skrik
”
12
Han hørte en lyd. Den var så vidt hørbar. Klokka var over tre på natten, og han hadde ikke sovet et sekund. Han spisset ørene og knuget dyna oppunder haka. Hva var det? Han torde ikke puste, i redsel for å gå glipp av flere lyder. Kunne det komme fra foreldrene? Men nei, der var lyden igjen, et svakt knepp. Hvor kom den fra? Og så hørte han to tydelige klikk. Var det nå det skulle skje? Var det nå de kom? Håndflatene som klemte dyna var svette og magemusklene skalv. Om de skulle ta ham, ville det skje i natt. Han hadde forutsett såpass. Hele natten hadde han ligget våken og anspent. For han visste for mye om barna som hadde forsvunnet. Han hadde gjort en tabbe, og nå skjønte de at han visste for mye. Der kom kneppet igjen. Så hørte han et svakt smell. Det var den lyden han fryktet mest av alt. Noen låste seg inn i leiligheten! Han hev etter pusten og kjente at svetten piplet. Noen beveget seg ute i gangen. De var inne i leiligheten! Det måtte være dem! Han satte seg brått opp i senga og skrek av full hals: – PAPPA! MAMMA! Men ingen svarte. Hvorfor kom ikke foreldrene hans løpende og beskyttet ham? De lå jo i rommet ved siden av. Han hørte tunge skritt ute i gangen. Men det var ikke skrittene til foreldrene (…) Arne Svingen
”
Les og lær!
Skjønnlitteratur og faglitteratur Troster
”
Underfamilie: Turdinae (omtales ofte som familien Turdinae) 304 arter i 49 slekter. Utbredt over hele verden. Fra tropisk regnskog til ørken. Størrelse: lengde 11–33 cm, vekt 8–220 g. Fjærdrakt: Varierende; mange arter overveiende grå, brune eller hvite, men en del har partier i mange farger bortsett fra gult (…) Fra «Verdens Dyr»
Vi troster
”
Vi troster vi troster. Vi har det fint. Først har vi glade lyder i nebbet. Så har vi reir. Så har vi egg. Så har vi unger. Så har vi moreller. Så har vi rips. Og til høsten: Farvel! Farvel! Inger Hagerup
Muntlig 8 a Les tekstene over. b Hva får du vite om trosten i teksten fra fagboka Verdens Dyr?
c d e
Hva får du vite om trosten i diktet til Inger Hagerup? I hvilken tekst har forfatteren brukt fantasien sin? Begrunn svaret ditt. I hvilken tekst får vi faktaopplysninger om trosten? Begrunn svaret.
13
Les og lær!
Selskapsspillet for 2–6 deltakere
Spillets innhold Spilleplan 6 spillebrikker 2 terninger 32 grønne hus 12 røde hoteller 480 spillepenger i 6 valører 28 skjøtekort 16 «Prøv lykken»-kort 16 sjansekort Spillets formål Monopol går ut på å bli den rikes te spilleren gjennom kjøp og salg av skjøter, utleie av tomter, hus og/el ler hoteller. Spilleforberedelser «Prøv lykken»-kortene og sjansekort ene sorteres i to bunker. Hver bunke blandes og legges på den dertil avmerkede plass på spilleplanen. Kortene legges med baksiden opp. Spillerne velger deretter en bank bestyrer, som gir hver spiller en spillebrikke og 30.000 i spillepeng er som følger: 1 x 10.000 3 x 500 6 x 2.000 10 x 200 4 x 1.000 10 x 50 Alle øvrige penger, skjøtekort (jern banestasjonene, gatene og vann- og lysverket) husene og hotel lene forvaltes av banken. Dersom bankbestyreren også er med i spillet, må han oppbevare sine egne penger o.l. godt adskilt fra bankens midler. Banken kan aldri gå konkurs. Hvis banken slipper opp for penger, kan den utstede nye ved å skrive beløpene på papirlapper. Lappene skal veksles inn i penger så snart dette er mulig.
Monopol
”
Nå var det Alexanders tur til å kaste terningen. Det ble fire. Mathilde sperret øynene opp. Alexander flyttet figuren sin fire plasser framover og havnet på Rådhusplassen. Der var det hotell! Han skjønte at han ville gå konkurs. Mathilde syntes synd på Alexander, men han brydde seg tydeligvis ikke om at han hadde tapt. Alexander smilte og ruslet ut på kjøkkenet for å steke pizzaen mens de andre spilte videre. Mathilde hadde alltid likt Alexander. Hun fulgte alltid med på hva han gjorde i friminuttene. Tenk at de satt på hytta hans og spilte Monopol sammen.
”
Elise 10 år
14
Les og lær!
Muntlig 9 a Les de to tekstene på forrige side som begge handler om Monopol.
b
I hvilken tekst får du faktaopplysninger om spillet Monopol?
c d
I hvilken tekst har forfatteren brukt fantasien sin? Les hva Pegasus sier om forskjellen på skjønnlitteratur og faglitteratur.
e
Hvilken av de to tekstene kaller vi faglitteratur? Begrunn svaret.
f
Hvilken av de to tekstene kaller vi skjønnlitteratur? Begrunn svaret.
Tekster der du får faktaopplysninger om et emne, kaller vi faglitteratur. Tekster der forfatteren har brukt fantasien og diktet, kaller vi skjønnlitteratur.
Skriftlig 10 a Hva går spillet «Monopol» ut på? b Hvilke oppgave har bankbestyreren? c Hva kan man gjøre hvis banken ikke har flere penger igjen?
d
Hvor mange personer kan delta i spillet?
15
Les og lær!
«God dag, mann!» – «Økseskaft!» Det var en gang en ferjemann som var så tunghørt at han verken kunne høre eller samle det noen sa til ham. Han hadde en kjerring og to sønner og en datter, og de brydde seg ikke om mannen, men levde lystig og vel, så lenge det var noe å leve av, og siden tok de på borg hos gjestgiveren og holdt bedt lag og kastut hver dag. Da ingen ville borge dem lenger, skulle lensmannen komme og pante for det de hadde borget og ødt bort; så reiste kjerringa og barna til skyldfolkene hennes og lot den tunghørte mannen bli igjen alene og ta imot lensmannen og lensmannsdrengen.
14.februar er Valentindagen. Dagen for små,søte kjærleikskort til kjærasten din eller andre du er glad i. Her i landet er Valentindagen ein fersk skikk. Men skikken med 14. februar som ein dag for flørting, romantikk og kjærleik er truleg nesten 2000 år gammel.
Skriftlig 11 a Les de forskjellige tekstene over. b Finn ut om tekstene er skjønnlitterære eller faglitterære. Begrunn svaret.
c
16
Skriv kort hva slags informasjon du får i de faglitterære tekstene. Eksempel: Bussbilletten gir informasjon om at det er en barnebillett, hva billetten koster, og hvor den kommer fra.
Les og lær!
Pyramidene
”
Tut-ankh-Amons grav lå i Kongenes dal. Der lå også mange andre faraoer begravd. Men noen av faraoene hadde gravene sine inne i de store pyramidene. De flotte bygningene skulle vise egypterne at faraoene hadde stor makt, og at de var guder. Keopspyramiden er den største. Den er 146 meter høy og er lagd av over to millioner steinblokker som veier mellom to og fem tonn hver. Mange tusen mennesker arbeidet i 20 år for å få Keopspyramiden ferdig. Cappelens «Globus»-serie
”
Reisen til vår tid
”
Siri så opp fra arkene hun holdt i hånden. «Skal vi være med i kong Keops begravelse? Men hvordan? Skal vi liksom komme til kongens slott og banke på døren og si: «Hei, vi er Siri og Bjørn. Vi kommer fra fremtiden. Kan vi ikke få være med i faraos begravelse, for vi vil så gjerne stjele en papyrusrull fra dere?»» Det var som hun begynte å forstå hvor umulig dette ville bli. Tung om hjertet ble hun sittende og se mot pyramiden. Morgengryets varme stråler gav den en glød som av det reneste gull. Hun visste hun hadde sett den før, ikke i en drøm, men på virkelig, eller i hvert fall nesten på virkelig (…) Ragnar Hatlem
n
og
”
Skriftlig 12 a Les de to tekstene over. b I hvilken tekst har forfatteren brukt fantasien sin, og i hvilken tekst får vi faktaopplysninger om Keopspyramiden? Begrunn svarene.
c
Fra den faglitterære teksten «Pyramidene», skal du velge de tre viktigste opplysningene du får om Keopspyramiden. Skriv setningene med egne ord.
d
Skriv hva du får vite om Keopspyramiden i den skjønnlitterære teksten «Reisen til vår tid».
17
Les og lær!
Klaus Hagerup
”
Klaus Hagerup er sønn av den kjente dikteren, Inger Hagerup. Da Klaus vokste opp, ønsket han ikke å skrive bøker. Han ville heller bli skuespiller. Likevel gav han ut sin første diktsamling i 1969, samtidig som han gikk på teaterskole. I årene etter teaterskolen arbeidet han mer som forfatter enn som skuespiller. Han skrev både dikt og teaterstykker. I 1988 skrev han en biografi om moren sin, Inger. Den het Alt er så nær meg. Samtidig som han arbeidet med boka om moren sin, begynte han å skrive sin første roman om barn. I 1989 gav han ut «Landet der tiden var borte», og siden det har han skrevet flere bøker om barn og unge.
”
Omskrevet fra «Forfatterprofil: Klaus Hagerup»
Skummelt
”
– Tatt hva? spurte Ingri. – Den! skrek Mystino og viftet med hatten. – Det er ingen som har tatt hatten din, sa Ingar. – Du har den jo i hånden. – Det er ikke hatten de har tatt, skrek tryllekunstneren. – Det er det som var inne i hatten. – Sett hatten på hodet, sa den ene av klovnene. – Så er det som skal være inne i den, inne i den, sa den andre klovnen, men det var ingen som lo. – Kaninen! ropte Mystino fortvilet. – Da jeg skulle trylle kaninen ut av hatten, var den ikke d der. Hanne Hagerup og Klaus Hagerup
”
Skriftlig 13 a Les tekstene over og finn ut hvilken tekst som er faglitterær. Hvorfor?
18
b
Hvilke faktaopplysninger får du i den faglitterære teksten? Skriv minst fem faktasetninger som du syns er viktige. Bruk egne ord.
c
Forklar hvorfor tekstutdraget fra Skummelt er en skjønnlitterær tekst.
Les og lær!
Død over hundedagene
”
Vi befinner oss i en småby i Østfold midt på sekstitallet. Det er en ettermiddag i august, med tungt og lummert vær. Ikke et blad rører seg på trærne. Maggie åpner døra og kommer ut på trappa til den gule trevillaen midt i byen. Hun er i dårlig humør. Mora hennes har bedt – nei, kommandert – henne til å dra bort til butikken og kjøpe mer sukker, fordi hun sylter bringebær! Enda Maggie nettopp er kommet hjem – halvdød! – fra stranda, der vannet har vært lunkent og fullt av brennmaneter. Maggie – som mange år seinere faktisk skal vise seg å bli den bare delvis vellykte private etterforskeren Margaret Moss – setter underleppa ut. – Det er hundedagene, sier mor hennes, og slår etter en veps, da blir alt sånn. Maneter og veps og tordenvær og sure unger. Kom nå, av sted med deg. To kilo sukker. Ta sykkelen, så går det fortere! Unger! Kjersti Scheen
”
Skriftlig
14 Nå skal du nærlese teksten «Død over hundedagene» og teste deg selv i om du har forstått innholdet. Svar på spørsmålene under:
a b c d e
Hvorfor er Maggie i dårlig humør? Hvor har Maggie vært før hun kommer hjem? Hva slags jobb og navn får Maggie i fremtiden? Hva skjer på hundedagene ifølge moren til Maggie? Skriv setningen i teksten som forteller hvor og når handlingen foregår.
f
Skriv tittelen på tekstutdraget og navnet på forfatteren.
g
Forklar hvorfor tekstutdraget er en skjønnlitterær tekst.
h
Hvilken aldersgruppe tror du boka er skrevet for?
19
Les og lær! «Skolen i Athen» av Rafael
Filosofer
”
Blant grekerne fantes det noen mennesker som likte å stille spørsmål, og som ville undersøke om det var mulig å finne svar på dem. De ble kalt filosofer. Ordet filosof betyr «en som elsker visdom». Filosofene kunne spørre på denne måten: «Hvordan er verden blitt til?» «Hva er meningen med livet?» «Hvorfor blir noen syke?» «Hvordan bør et land styres?» Den mest kjente filosofen i Aten het Sokrates. Han gikk omkring på gater og torg og snakket med folk for å få dem til å tenke selv og ikke slå seg til ro med hva andre mente. Sokrates ville at menneskene skulle kjempe for det han mente var det viktigste i livet: Alle burde være rettferdige, snakke sant og være gode mot andre. Cappelens «Globus»-serie
20
”
Les og lær!
Skriftlig
15 Nå skal du nærlese teksten «Filosofer» og teste deg selv i om du har forstått innholdet. Svar på spørsmålene under:
a b c d
Hva betyr ordet filosof?
e f
Hvordan kom Sokrates i kontakt med mennesker?
g
Hva slags oppgaver hadde filosofene? Hva het den mest kjente filosofen i Aten? Hvorfor var det viktig for mennesket å tenke selv, ifølge Sokrates? Skriv setningen som forteller hva Sokrates mente var det viktigste i livet. Forklar hvorfor tekstutdraget er hentet fra en faglitterær bok.
Fakta • Tekster som er diktet opp og der forfatteren bruker fantasien, kaller vi skjønnlitteratur. • Tekster der vi finner informasjon og fakta om et emne, kaller vi faglitteratur.
21
Les og lær!
Hvor finner du informasjon?
Muntlig 16 a Hva mener vi med informasjonskilder? b Nevn ulike kilder dere kan bruke for å finne informasjon.
22
c
Hvem kan legge ut informasjon på internett?
d
Hvorfor tror du det er viktig å være kritisk til informasjonen man finner på internett?
e f
Hva er et søkeverktøy?
g
Hvorfor tror du lærere ofte bestemmer hvilke lenker elevene på skolen skal bruke?
Undersøk om det er lagt ut lenker fra skolens nettsider til ulike emner i forskjellige fag.
Les og lær!
Muntlig 17 a Hvordan finner vi fram i et leksikon? b Se på utdraget fra leksikonet. Hvorfor er Egypt plassert etter Egner når begge ordene begynner på E?
c
Hva heter ledeordet øverst på siden? Hva kan ledeordene hjelpe oss med?
Skriftlig
18 Skriv ordene under i den rekkefølgen du finner dem i leksikon: – prinsesse
– Stavern
– post
– safran
– palme
– amalgam
– pyramide
– Asbjørnsen, Peter Christen
– Paris
– Amazonas
– Stavanger
– Agra
– same
– agronom
Skriftlig 19 a Bruk leksikon og svar på spørsmålene under. Slå opp på emneordet hvis du skal finne ut noe om et emne, og på etternavn hvis du skal finne ut noe om en person. – Når levde Edvard Munch? – Når begynte vi å dyrke poteter i Norge? – Når ble det første romskipet sendt ut i verdensrommet? – Når fikk Bjørnstjerne Bjørnson nobelprisen i litteratur? – Når er nasjonaldagen i Spania?
b
Lag flere spørsmål og la noen andre finne svarene i et oppslagsverk.
23
Les og lær!
Kritisk til kildene Internett er fullt av bløtt oppspinn, reinspikka ljug, misforståelser og unøyaktigheter. Det er også fullt av verdifull informasjon, interessante synspunkter, viktige opplysninger og god argumentasjon. Hvordan kan vi vite hva som er hva?
Fem råd om kildekritikk 1. Vær skeptisk! Sjekk alltid mer enn én kilde. Selv kilder som ellers er seriøse og troverdige, kan gjøre feil i detaljopplysninger.
2. Google kilden! Hvis du ikke kjenner til den som står bak informasjonen, og du er usikker på om det er en seriøs kilde, bør du søke på navnet på den som har skrevet det og/eller navnet på nettstedet.
3. Bruk nettverket ditt! Tenk etter om du vet om noen som kan kjenne til nettstedet eller personen som står bak informasjonen, eller som kan hjelpe deg til å vurdere om det som står der ser riktig ut.
4. Sjekk at kilden er den som den gir seg ut for å være! Lite eller uklar informasjon om hvem som står bak et nettsted, kan gi god grunn til å være skeptisk.
5. Finn ut hvor ny informasjonen er, eller når kilden sist ble oppdatert! Er kilden gammel, prøv å finne en nyere kilde som du kan sammenlikne med. Å vurdere informasjonen du får, skriftlig eller muntlig, kalles kildekritikk. En kilde er et sted du kan hente noe, som vannkilder, pengekilder eller, i dette tilfellet, informasjonskilder. De fleste av oss får ny informasjon hele tiden, og derfor er det viktig å kunne noe om kildekritikk – for eksempel når du gjør skoleoppgaver.
24
Trykt og utrygt Undersøkelser viser at det er vanlig å stole mer på informasjon som står på trykk, særlig i bøker, enn på informasjon en kan finne på Internett. Og når folk blir spurt hva de liker best ved Internett, svarer mange at det er praktisk fordi så mye informasjon er samlet på ett sted. Men Internett er ikke ett sted, det er et nettverk som knytter sammen maskiner og frakter informasjon fra og til mennesker verden over. Informasjonen du finner på nettet, er lagret på forskjellige steder og lagt ut av forskjellige mennesker. Når du skal være kildekritisk, er det viktig å få fram hvem som står bak informasjonen, og om det er grunn til å stole på dem. Det gjelder ikke bare på Internett, men på nettet kan det ofte være vanskeligere å finne ut hvem som er ansvarlig for informasjonen. Bøker har fått en spesiell stilling og tillit. Det er ikke så rart, siden de vanligvis går gjennom en lang og grundig kontrollprosess, der feil blir luket ut og unøyaktigheter ryddet opp i. Likevel hender det at bøker må trekkes tilbake fordi det blir funnet faktafeil i dem. Også i avisene har du sikkert sett overskrifter som «Dagbladet beklager» eller «Aftenposten korrigerer» dagen etter at de har satt noe galt på trykk. En skikkelig sleip måte å rette opp en feil på, er å si at du «presiserer», for da høres det ut som det du sa bare var litt unøyaktig – og i hvert fall ikke helt feil.
Hvem stoler på du? Kort sagt forekommer det gal og unøyaktig informasjon i alle slags medier, både i trykt, muntlig og elektronisk form, selv om noen har strengere kontroll enn andre. Radio er i seg selv verken mer eller mindre pålitelig enn aviser, tv eller bøker. Men kanskje stoler du mer på noen radiokanaler enn andre, eller fester mer tillit til ett bestemt ukeblad enn et annet? Fra boka «Internett» av Jorunn Danielsen Newth
Les og lær!
Kan du stole på informasjonen som du finner på internett?
Muntlig
20 Studer de fem rådene om kildekritikk fra Jorunn Danielsen Newths bok Internett og snakk sammen om hvert av rådene.
Skriftlig
21
Les resten av teksten «Kritisk til kildene» og svar på spørsmålene under:
a b c d
Hva mener vi med kildekritikk? Nevn ulike kilder. Hvorfor stoler vi mest på informasjon som står på trykk? Hvorfor er det viktig å vite hvem som har skrevet informasjonen på nettet?
Fakta • Leksikon er et oppslagsverk der vi finner faktaopplysninger. Ordene er ordnet i alfabetisk rekkefølge. • Når du skal finne informasjon på internett, må du først velge et søkeverktøy. Alle kan legge ut informasjon på internett. Det betyr at der kan du finne stoff som ikke behøver å være sant eller riktig. Derfor er det viktig å være kritisk til det du leser på nettet. Ofte har skoler lagt ut lenker på nettsidene sine til forskjellige emner som gjør at det er lettere å finne fram til riktig informasjon.
25
Les og lær!
Søk i teksten Muntlig
22 Finn innholdsfortegnelsen i denne boka på side 6. – Hvor mange hovedkapitler fins det i boka? Hva heter hvert kapittel? – Hvilket hovedkapittel må du slå opp i for å lære om fortelling? Hvilken side? – Hva inneholder «Gule sider»? – Hvilken side må du slå opp på for å lære om ordklasser?
26
Les og lær!
Skriftlig 23 a Velg én eller flere andre lærebøker som har innholdsfortegnelse. Skriv titlene på og sidetallene for alle hovedkapitlene.
b
Hvilket kapittel i boka er størst? Hvor mange sider inneholder kapitlet?
Skriftlig
24 Les brosjyren fra Oslo Nye Teater og svar på spørsmålene under:
a b c d e
Hva heter teaterforestillingen? Hvem er forestillingen lagd for? Hva koster billettene? Når blir det satt opp ekstraforestillinger? Når begynner første ekstraforestilling, og når er siste spilledag?
f
Hvor mange lørdager blir forestillingen spilt i mai og juni måned?
g h
Finn nettadressen der du kan besøke Olsenbanden. Hvilke aktiviteter kan du foreta på nettsiden deres?
27
Les og lær!
Arne Svingen debuterte som forfatter våren 1999 med romanen Handlingens mann som fikk gode kritikker. Hans andre voksenroman, Stereo, utkom høsten 2000. Forfatteren dobbeltdebuterte i 1999, da også hans første barnebok om Hubert, Flekken, ble utgitt. Boka ble raskt en stor suksess. Siden har han skrevet ytterligere sju bøker om den svært populære gutten med en egen evne til å havne i trøbbel. Flere av bøkene er oversatt til tysk, italiensk og svensk. Mange av Hubert-bøkene finnes som lydbøker, lest av forfatteren. I tillegg har han skrevet en rekke andre barnebøker, deriblandt thrilleren Tause skrik, som er kommet i mange opplag. I 2003 presenterte forfatteren en ny bokserie, denne gang om Bendik og monsteret. Også Bendik og Tause skrik finnes som lydbøker.
Arne har tidligere jobbet som journalist i bl.a. Arbeiderbladet og NTB, vært redaktør i BEAT og programleder i Canal+. Han har også jobbet med spillefilm i New York. Forfatteren er en flittig gjest på norske skoler, der han snakker om lesing, egne bøker og har skrivekurs. Han har engasjert seg sterkt i debatten om unges lesevaner og jobber særlig med å få gutter til å lese flere skjønnlitterære bøker. Arne er dessuten redaktør av tidsskriftet Forfatteren.
Skriftlig 25 a Hva får du vite om forfatteren Arne Svingen på nettsiden hans? Skriv fem faktasetninger om hans forfatterskap.
b c
Hvilke språk er flere av bøkene hans oversatt til?
d e
Hvilken ny bokserie kom ut i 2003?
f
Når ble den første barneboka hans om Hubert utgitt? Skriv setningen fra nettsiden som forteller at Arne Svingen er opptatt av at gutter leser bøker. Skriv setningen som forteller hva Arne Svingen snakker om når han er på skolebesøk.
Fakta Når du søker etter spesiell informasjon, leser du på en egen måte. Du vet hva du skal lete etter og leser for å finne svaret.
28
Les og lær!
Husk hva du leser – nøkkelord Skriftlig 26 a Hva vet du om greske guder og olympiske leker fra før? Skriv hva du vet.
b
Les raskt gjennom hele teksten under, så du vet hva den handler om.
c
Legg et ark over teksten slik at du bare ser nøkkelordene. Fortell for deg selv eller for en annen hva du husker rundt hvert nøkkelord.
d
Les teksten igjen. Husket du det viktigste?
Greske guder og olympiske leker
”
Grekerne trodde på mange guder. Både byer, elver, skoger og fjell hadde sine egne guder, men det fantes også guder for kjærlighet, jakt, krig og en rekke andre formål. Det var viktig å be til gudene og gi dem gaver for at de skulle hjelpe menneskene. Grekerne trodde at de gudene som hadde størst makt, bodde på et fjell som heter Olympos, men de ofret og bad til dem på flere hellige steder rundt i Hellas. Den viktigste av de olympiske gudene var Zevs, som hersket over alle guder og mennesker og var himmelens og tordenens herre. Solguden het Apollon, Poseidon var havets gud og Afrodite var kjærlighetsgudinnen. Grekerne fikk i stand mange slags konkurranser og leker for å glede gudene. Idrettslekene i byen Olympia var de viktigste, og de ble holdt hvert fjerde år. Deltakerne kom fra byer i Hellas og greske kolonier for å konkurrere etter å ha trent hele året. I de fem dagene lekene varte, måtte alle kriger stoppe, slik at deltakerne kunne reise trygt fram og tilbake til Olympia.
grekerne egne guder
Olympos Zevs
konkurranser for å glede gudene Olympia hvert fjerde år fem dager
29
Les og lær! Kvinner fikk ikke lov til å se på de olympiske lekene, og det var
bare frie menn bare frie menn som konkurrerte. En gang klarte en kvinne som kvinne utkledd var utkledd som mann, å snike seg inn blant tilskuerne for å se arrestert forbudt år 394 moderne sommerleker år 1896
sønnen sin i brytekamp. Da sønnen vant kampen, ble hun så glad at hun ropte høyt, og dermed ble hun avslørt og arrestert. Ifølge loven skulle kvinnen dømmes til døden for det hun hadde gjort, men fordi sønnen hennes var blitt olympisk mester, fikk hun leve! I år 394 etter at Jesus ble født, ble de olympiske lekene forbudt av den romerske keiseren Teodosius. Han var kristen, og han ville ikke at det skulle holdes idrettsfester for de gamle greske gudene. Etter dette gikk det over 1500 år før det ble holdt olympiske leker igjen. De første moderne sommerlekene ble arrangert i Aten i 1896.
”
Cappelens «Globus»-serie
Nøkkelord er de viktigste ordene i teksten.
Muntlig
27 På neste side har vi organisert nøkkelordene i et tankekart eller organiseringskart. Kanskje du syns dette kan være en god måte å lære ny kunnskap på? Studer ordene i rutene. Begynn med hovedordet i midten som er OL. Gjenfortell med egne ord det du husker om ordet i hver rute.
30
Les og lær!
grekerne egne guder Olympos Zevs
forbudt år 394
konkurranser for å glede gudene Olympia hvert fjerde år
bare frie menn
moderne sommerleker år 1896
kvinne utkledd arrestert
fem dager
Skriftlig 28 a Teksten og bildene under er hentet fra www.skolenettet.no. Noter nøkkelord fra teksten. Lag et tankekart i skriveboka di og skriv nøkkelordene inn i rutene.
b c
Skriv en faktatekst med egne ord ut fra tankekartet ditt. Les teksten din for noen og be om respons. Har du fått med deg det viktigste innholdet i faktateksten din?
31
Les og lær!
Skriftlig >
CF>
29 Hvordan syns du nøkkelord, tankekart og bilder hjelper deg til å huske innholdet i en tekst?
Skriftlig 30 a Hva vet du om Gustav Vigeland og Vigelandsparken? b Les raskt gjennom teksten om billedhuggeren Gustav Vigeland.
c
Les teksten en gang til, men denne gangen leser du ett avsnitt om gangen. Skriv de viktigste nøkkelordene i hvert avsnitt.
d e
Sett nøkkelordene inn i et tankekart. Skriv et kort sammendrag med egne ord ut fra tankekartet ditt.
«Kvinne med barn på ryggen» av Gustav Vigeland
32
Les og lær!
Billedhuggeren Gustav Vigeland
”
Gustav Vigeland sa en gang at han var billedhugger før han ble født. Kanskje han mente at han ikke kunne tenke seg noe annet arbeid enn å tegne og forme skulpturer. Nesten alle er samlet i en park som er oppkalt etter han. Vigelandsparken i Oslo er berømt. Hvert år blir den besøkt av omtrent en million mennesker. De kommer fra hele verden. Gustav Vigeland lagde mange flere skulpturer enn dem du ser i parken. De fleste andre står i Vigelandmuseet og enkelte i Nasjonalgalleriet. Bare noen skulpturer fins i fremmede land. Helst ville han at folk skulle komme til Norge for å se kunsten hans. I Vigelandsparken finner du skulpturer av barn, ungdom og voksne mennesker. Gamle er heller ikke glemt. Noen figurer er glade, noen er triste, noen leker og andre slåss. Gutter klatrer i trær, jenter tisker og hvisker. Kjærester flørter. De gamle passer på og trøster hverandre. Skulpturene er støpt i bronse eller hogd i stein. Men først er de formet i leire. De fleste skulpturene i Vigelandsparken er nakne. Det er en tradisjon i kunsten. Det betyr at billedhuggere har modellert nakne skulpturer i lang tid, helt fra den gang det ble satt opp statuer av idrettshelter i Hellas. Når de konkurrerte på stadion for nærmere tre tusen år siden, var de nakne. Mange billedhuggere er blitt inspirert av gamle skulpturer fra Hellas. Det ble også Vigeland. Gerd Hennum
”
Å organisere betyr å rydde. Vi kan rydde på kjøkkenet, og vi kan rydde i en tekst slik at den blir lettere å huske.
33
Les og lær!
Skriftlig
31
Skriv en faktatekst om et land.
a
Begynn med å finne informasjon om landet i faglitterære bøker eller søk på internett.
b c
Skriv nøkkelord. Organiser nøkkelordene i et tankekart slik du ser under. Bruk tankekartet og skriv teksten. Tenk deg at du skriver for elever som ikke har lært om dette landet.
d
Hver gang du begynner å fortelle om et nytt emne fra tankekartet ditt, lager du avsnitt i teksten. Avsnitt markerer du ved at du begynner på ny linje.
e
Til slutt lager du en tittel som passer til innholdet.
Natur
Språk
Landet
Byer
Dyr
Fakta • Det fins mange måter å lese på. En spennende bok eller et tegneserieblad leser du for underholdningens skyld. Når du skal lære noe, leser du på en annen måte. • Begynn med å tenke over hva du kan om emnet fra før. • Les og noter nøkkelord. • Skriv nøkkelordene i et tankekart. • Når du har lært noe nytt, er det viktig å tenke over hva du kan bruke den nye kunnskapen din til.
34
Les og lær!
Filosofisk samtale
«Skolen i Athen» av Elling Reitan
Spørsmål og svar Det er mykje stygt som finst. Men kva er styggast? Det er mykje fint som finst. Men kva er finast?
Du må spørje deg sjølv. For når det gjeld svar, får du dei styggaste, finaste, beste akkurat der. Einar Økland
Det er mykje godt som finst. Men kva er best? Læraren kan ikkje svare deg. Rekordboka kan ikkje svare deg.
35
Les og lær!
Muntlig
32
I diktet «Spørsmål og svar» av Einar Økland finner du tre filosofiske spørsmål: – Hva er stygt? – Hva er fint? – Hva er godt? Et filosofisk spørsmål har ikke noe fasitsvar. Det er sikkert mange spørsmål du undrer deg over, og som du ikke har fått svar på. Ta for dere ett av de tre filosofiske spørsmålene. Ha en filosofisk samtale. Det er viktig at du sier hva du mener og at du begrunner meningen din. Du må være en god lytter slik at du kan stille spørsmål hvis du ikke forstår hva andre sier.
Muntlig
33
Tenk deg at du og vennen din er på vei hjem fra skolen. Du finner en pose med tre dvd-er. Dere finner ikke ut hvem som eier dem. Du har ikke dvd-spiller, men det har vennen din. Vennen din har veldig lyst på dvd-ene, og det har du også. Gjennomfør en filosofisk samtale. Før dere begynner samtalen, skriver du tankene og meningene dine til hjelpespørsmålene under. – Hvem tror du det er som får dvd-ene? – Hvem er det som bør få dvd-ene? – Kan du tenke deg flere løsninger? – Hva er mest rettferdig?
Muntlig 34 a Lag et filosofisk spørsmål som du har lyst til å samtale om i gruppa.
b c 36
Alle framfører sitt filosofiske spørsmål. Bli enige om ett av de filosofiske spørsmålene som er foreslått og gjennomfør en filosofisk samtale.
CF
Les og lær!
>
CF>
35 a Hvordan syns du den filosofiske samtalen var? b c d
Fikk du sagt meningene dine? Noter noe av det du sa. Lyttet du til de andre? Forandret du mening etter å ha hørt på de andre?
Skriftlig 36 a Gå sammen to og to og finn stoff i faktabøker og på internett om filosofen Sokrates. Tenk at en av dere er journalist for et barneblad og den andre er Sokrates. Lag et intervju med Sokrates. Skriv spørsmålene og svarene.
b
Framfør intervjuet.
37
Les og lær!
Professoren og ferjemannen
”
Det var en gang en gammel ferjemann som bodde i en hytte ved elven Ganges. Så lenge noen kunne huske hadde familien hans rodd folk fram og tilbake over elven. Hans far hadde vært ferjemann, og det hadde hans bestefar også vært. Som alle andre i landsbyen, var ferjemannen fattig. Pengene han tjente på å ro folk over elven, rakk så vidt til å forsørge familien hans. Han hadde begynt som ferjemann da han var en ung gutt. Selv om livet var hardt, klaget han aldri, for han var fornøyd med å kunne hjelpe passasjerene sine over elven. Ferjemannen lærte mye om livet ved å snakke med passasjerene. Han hørte om livet i byen, men han kunne ikke forstå hvorfor folk ønsket å bo der. Det så ut som folk brukte all tiden sin på å løpe rundt uten å stoppe opp og tenke. Ferjemannen rodde sakte. Han hadde aldri dårlig tid. Han hadde tid til å snakke og tid til å tenke over ting. En dag klatret en velkledd mann med en reiseveske om bord i båten hans. Han hadde på seg en fin dress og nypussede sko. Han så ut som en virkelig bymann. Sakte begynte ferjemannen å ro passasjeren sin utover elven. Som vanlig hadde han ikke hastverk. Etter en stund sa bymannen: – Min gode mann, har du noen gang studert historie? – Nei, min herre, sa ferjemannen. – Hva! sa bymannen overrasket. – Har du aldri studert historie? Vet du egentlig hvor viktig historie er? Ferjemannen ristet på hodet. – Jeg kan ingenting om historie, herre. Jeg har aldri gått på skole og har aldri lært å lese. Derfor kan jeg ikke noe om historie. – Aldri lært noe? sa bymannen.
38
Les og lær! – Det er ingen unnskyldning å ikke ha lært noe. Det er jo derfor vi lever. Du har sikkert lært litt geografi? – Nei, herre, sa ferjemannen. – Jeg kan ingenting om geografi. Vel, sa bymannen. – Geografi forteller oss om verden. Vet du ingen ting om verden – om land, fjell og elver? Jeg har aldri gått på skole, gjentok ferjemannen. – Jeg kan ingenting om disse tingene du spør meg om. Etter noen få minutter sa bymannen: – Har du noen gang studert vitenskap? – Vi-viten-tenskap? Nei, herre. – Har du aldri hørt om vitenskap? spurte bymannen forbauset. – Om solen, månen og tidevann, om hvordan ting virker? Vitenskapsmenn er de viktigste mennesker i verden. Se på meg. Jeg er en vitenskapsmann. Ser du reisevesken min? Den er full av bøker og papirer. Jeg er professor i naturvitenskap. Hvis du ikke vet noe om vitenskap, vet du heller ingen ting om verden. Du har ikke lært noe! Og hvis du ikke vet noen ting, kan du like gjerne være død! Ferjemannen fikk et trist uttrykk i ansiktet. Han hadde aldri blitt tilsnakket på denne måten før. Han følte at han ikke kunne noe, og han tenkte på hvor mye lærdom det fantes i bøker som han aldri hadde lest. Plutselig dekket mørke skyer himmelen, og det begynte å tordne og lyne. En kraftig vind tok tak i elven, og båten gynget voldsomt i de høye bølgene. – Vi er fanget i stormen! skrek ferjemannen. – Kan du svømme? Professoren så engstelig ut og grep tak i reisevesken sin. – Hjelp! ropte han. – Jeg kan ikke svømme! Jeg har aldri lært det! Den lille robåten ble slengt i alle retninger av den kraftige vinden og de voldsomme bølgene. Plutselig kom en kjempebølge som veltet båten, og begge mennene ble kastet i vannet. Den gamle ferjemannen mistet professoren av syne og svømte sakte og trygt inn mot land. Professoren, som fremdeles klynget seg til reisevesken sin, sank og forsvant i det mørke vannet.
”
Indisk folkeeventyr
39
Les og lær!
Skriftlig 37 a Les det indiske folkeeventyret «Professoren og ferjemannen».
b c d
Hva handler folkeeventyret om? Gjenfortell handlingen.
e
Hvorfor ønsket ikke ferjemannen å bo i byen? Er du enig med ham? Begrunn svaret.
f
Hvem var den velkledde herren? Hvorfor var han med i ferjemannens robåt?
g
Hvorfor mente professoren at det var viktig å lære historie? Er du enig? Begrunn svaret.
h
Hvorfor mente han at det var viktig å lære geografi? Er du enig? Begrunn svaret.
i
Hvorfor tror du han mente at vitenskap var viktig? Er du enig? Begrunn svaret.
j
Tror du at ferjemannen ikke visste noe om historie, geografi og vitenskap? Begrunn svaret.
k
Hva kan du lære av fortellingen?
Hva får vi vite om ferjemannen? Fortellingen sier at ferjemannen aldri klaget. Tror du det er mulig? Kjenner du noen som aldri klager?
Muntlig
38 Velg ett eller flere av de filosofiske spørsmålene under og gjennomfør en filosofisk samtale om hvert av spørsmålene dere valgte. – Hva er viktig å lære? – Hvorfor går vi på skole? – Syns du alle barn og unge skal gå på skole? – Hvilke fag syns du er viktigst å lære? – Hvilke fag syns du ikke det er viktig å lære? – Hvor lærer du mest – på skolen eller utenfor skolen? – Bør vi lære bort det vi selv har lært?
40
Les og lær!
Skriftlig
39 Fortell hvordan du syns den filosofiske samtalen foregikk: – Lyttet du til de andre? – Respekterte du de andres meninger? – Deltok du i samtalen? Skriv minst ett argument som du kom med og hvilke begrunnelser du hadde. – Fikk du noen nye tanker eller meninger etter samtalen? Skriv dem ned.
Fakta • I en filosofisk samtale tar vi opp spørsmål eller problemer som ikke har noe bestemt svar. Under samtalen vil det komme fram mange forskjellige svar og meninger som igjen kan skape nye spørsmål. • I en filosofisk samtale lærer du å tenke, lytte til andres meninger, begrunne egne meninger og være kritisk til det du hører og det du selv mener. • Kanskje du etter en filosofisk samtale vil forandre mening?
Egenvurdering >
CF>
Nå skal du vurdere deg selv. Finn ut om du har nådd målene som står først i dette kapitlet, på side 8. Ta for deg ett mål om gangen og tenk over om du har lært det som står i målet. Skriv en kort refleksjonstekst i loggen din og fortell om du har nådd alle målene for kapitlet, eller om det er noe du må arbeide mer med.
Filosofisk hjørne Går det an å lære alt?
41
Les og lær!
Ordsmie
> d
?
8 Y
Inviter yngre elever med på biblioteket Bruk det dere har lært om bøker og bibliotek til å lære yngre elever om hvordan de kan bruke biblioteket. Her er noen ideer: – Lag en bokutstilling av ulike bøker som passer for yngre elever. – Forklar hvordan bøkene er ordnet på biblioteket. – La eleven velge en bok som du leser høyt. – Snakk sammen om teksten du har lest. – La eleven skrive og tegne til boka. Dersom eleven ikke kan skrive selv, kan du skrive det som eleven sier.
Lær av meg! Velg et emne du er interessert i, og som du ønsker å presentere for gruppa di. Søk informasjon på internett, i fagbøker eller i leksikon. Tenk over hvordan du ønsker å presentere emnet. Du kan for eksempel holde et foredrag, vise en PowerPoint-presentasjon, lage en veggavis eller presentere emnet på andre måter. – Finn informasjon som er nyttig og forståelig for oppgaven din. – Skriv nøkkelord underveis. – Organiser nøkkelordene i et tankekart. – Skriv teksten med egne ord. – Sett inn illustrasjoner i teksten din – enten fra internett, egne tegninger, foto eller utklipp.
42