Lyrikk
Fortellende dikt Råd for uråd Gudmund Thorsen Storebingen han var gjæv i ett og alt, smal om livet, bred om bringen, fast på tå, hvor andre falt, glad og lett, men arm på gods, derfor var han flink til fots, flink, med skreppen på sin nakke både opp og ned ad bakke.
Det gikk hen til ut på høsten, seterhytten stod forlatt; da ble Gudmund reiselysten, og så tog han skreppen fatt. Mens han drog på salg og kjøp, Gudmund fra sin lykke løp. Knut Labeit, hvis fart var liten, passet desto bedre tiden.
Knut Labeit i Viumåsen var en tverr og uglad mann; men han hadde fe i båsen, sølv i skap og fulle spann. Knut var både grim og gram, skakk i vekst og hoftelam: derfor drog den rike styggen helst i vei på hesteryggen.
Så kom Gudmund hjem for silde; ti hans hjertenskjær var brud, tvungen, skjønt hun bar sig ille, solgt for sølv til rike Knut. Gudmund sa’e: «Stans din gråt! Vent, der finnes vel en råd, råd for uråd, om ei førenn du skal inn av kirkedøren.»
Ingeborg i Fagerlien, bedre terne så du ei. Gikk hun først på seterstien, ble den snart en allfarvei. Bygdens unge karleflokk drog til seters flittig nok: men hun så, hun enset ingen uten Gudmund Storebingen.
Det blev vår i alle dale: elven steg, og løvet sprang. Da begynte Knut å prale med den fest han fikk i gang. Der ble brygget, der blev bakt, der var nok av stas og prakt, vidt omkring drog etter gjester spillemann og kjøkemester.
84
OrdForAlt7A-kap3.indd 84
11.01.2008 10:27:37